-
Ravnsjø rundt
Egentlig er det total galskap å dra ut på en lengre gåtur i den varmen som har vært i det siste. Egentlig burde jeg la antall være antall og holde meg innendørs, helst nede i kjelleren, som er det eneste stedet i huset hvor det for tiden er levelig. Men…jeg hadde bare 16 funn så langt i juni, og det klarte jeg ikke slå meg til ro med. Derfor bestemte jeg meg for å dra til grensa mellom Våler og Sarpsborg for å gå Ravnsjø rundt. Ikke bare at det er galskap å legge ut på skogstur i varmen, men denne runden visste jeg var litt mer krevende enn det jeg burde vurdert på en varm dag. Men jeg visste også at de fleste av mine cachevenner har gått denne runden før, og dermed visste jeg også at ved å gå den alene, ville jeg ikke få dårlig samvittighet over å sinke et eventuelt turfølge. Derfor satt jeg meg i bilen litt over klokka halv ni i går og kjørte innover.
Ikke noe problem å finne en av de to oppgitte parkeringsplassene, og med magebeltet fylt opp med halvannen liter vann, la jeg i vei. Det tok ikke lang tid før jeg kom til det første skiltet om en tidligere husmannsplass:
Det er ikke alltid jeg gidder å lese disse skiltene, men i går gjorde jeg det.
Det var satt ut en benk ved dette skiltet:
Men det var altfor tidlig for meg å ta den første pausen, så jeg ruslet videre. Og ikke lenge etterpå ble jeg skremt av en rovfugl som flakset opp fra et tre like ved meg. Nå er jeg ikke noe god på å identifisere rovfulger, men jeg så den ikke godt nok til å se hva det var uansett.
Etter en liten stund fikk jeg det første møtet med vannet jeg skulle gå rundt:
Denne første delen med cacher var lagt til en liten ekstrasløyfe vekk fra vannet, og der møtte jeg en hel haug med 1 cm store frosk:
Jeg gadd ikke telle de, men jeg tror ikke jeg tar i for mye hvis jeg sier at jeg passerte minst 100. Så det var et godt stykke jeg gikk hvor jeg gikk i sneglefart og så meg for hver gang jeg skulle sette ned en fot. I tillegg hadde jeg en kort samtale med et ekorn.
Så gjorde runden en sving, og jeg gikk igjen mot vannet. La merke til en bitteliten sti som gikk bort fra stien jeg gikk på, nysgjerrigheten tok overhånd, og jeg tuslet bort de 20-30 meterne. Det angret jeg ikke på, her hadde jeg panoramautsikt til vannet og til en leirplass jeg skulle innom senere på turen.
(leirplassen ligger helt til venstre i bildet, på andre siden av vannet)
Men jeg kom meg ikke videre hvis jeg skulle bli sittende der. Nok en husmannsplass ble lest om:
Her hadde det foregått hogst, og det var et veldig lite trivelig område å gå over:
Ikke bare ser det stygt ut, men det var også veldig vanskelig å følge stien, for blåmerkinga var borte flere steder. Men så fort hogstfeltet var unnagjort, ble jeg belønnet med fine stier igjen:
Cachene gikk stort sett greit å finne. Noen brukte jeg litt tid på, andre gikk jeg rett på.
Som nevnt først i innlegget, så var jeg klar over at denne runden var litt mer krevende med en del opp og ned. Jeg var ikke 100 % klar over hvor bratt opp og ned skulle være, men du skjønner det er bratt når det er hengt ut tau:
Da jeg kom ned i bunnen her, måtte jeg lese dette skiltet:
Og ja, jeg stoppet opp og tenkte på henne <3
Så måtte jeg opp fra dette dalsøkket også:
Pust og pes! Jeg hadde for lengst tømt halvliterflaska med vann, og så håpet jeg at literflaska skulle holde til jeg kom til DNT-hytta helt mot slutten av turen, for jeg hadde lest at man kunne få fylt på vann der.
Like ved en cache fikk jeg øye på et rådyr, og siden det forsvant i samme retning som jeg skulle, stoppet jeg opp for å gi dyret litt forsprang og for å ikke stresse det. Da ble jeg oppmerksom på en mann som kom ut av skogen fra den retningen jeg skulle. Jeg hadde sett han ved et par anledninger før på turen, og måtte derfor bare spørre om vi var ute i samme ærend. Det var vi ikke, han var på noen form for stolpejakt/turorientering, men vi ble allikevel stående og skravle i nesten en time, før vi gikk hver til vårt.
Etter litt mer gåing var det tid for leirplassen, som befinner seg på en øy/halvøy. Og jaggu måtte jeg nedover for å komme til den:
Veldig fint med bro ut til leirstedet:
Og vel fremme fant jeg både et hus og en lavvo:
Og to fine gapahuker med bålplasser:
“Ramma” på utsiden av gapahukene/rundt bålplassene var fryktelig høy, så den likte jeg ikke. Men jeg skal ikke oppholde meg der, så det var egentlig ikke så nøye 🙂
Jeg kom meg opp den bratte bakken igjen (det skal sies at deler av bakken hadde en fin trapp i treverk), og så var det ikke lange veien til DNT-hytta:
Der måtte jeg vente ut noen mugglere, for jeg hadde kjapt fått øye på cachen (som ikke er en del av trailen rundt vannet), men den var altfor høyt oppe på veggen for meg. En liten stund vurderte jeg å droppe den, men jeg synes det er lite moro å ha en ulogget cache imellom mange loggede. En liten stund vurderte jeg å spørre de to mugglerne som var der om hjelp, mannen så mer enn høy nok ut for å rekke opp. Men siden kleggen hadde overtatt området, pakket de sammen og gikk. Så da måtte jeg bli kreativ, og etter å ha tittet meg litt rundt, fant jeg en pall jeg kunne sette oppover inntil veggen, og dermed rakk jeg opp.
Og ikke trengte jeg å fylle på vann fra den fine pumpa her, men jeg angrer litt på at jeg ikke prøvde 🙂
Klokka var mye da jeg kom tilbake til bilen, jeg hadde brukt lang tid på hele runden, og dermed gadd jeg ikke kjøre til de andre cachene jeg hadde tenkt til på vei hjem. Jeg valgte heller korteste vei hjem, stoppet på Clas Ohlson og kjøpte ei bordvifte til å ha på jobb (for det blir helt sikkert varmt igjen), stoppet på Sakura Sushi og kjøpte meg middag, og parkerte hjemme 6 1/2 time etter at jeg dro. Effektiv gåtid ble derfor litt over 3 timer på de ca 10 km runden er på (det er ihvertfall det jeg fikk opp på app’en min), og 24 nye smilefjes. Dermed ble det totalt 40 cacher i juni, den dårligste måneden min siden januar 2019. Får ta det igjen i juli 🙂
Del dette på:
-
Caching i Kalnesskogen
Juni har vært en laber cachemåned for meg, og i går ville jeg gjøre noe med det. Jeg tok utgangspunkt i en liten gåtur i Kalnesskogen med 10 cacher, og så lastet jeg ned noen cacher til i et større område rundt der. Det var meldt varmt og lettskyet, så jeg ville ha minst mulig gåing, men samtidig ville jeg finne så mange cacher som mulig for å få opp antall funn.
Fant lett frem til en parkering og noe av det første jeg møtte var disse nydelige blomstene:
Jeg har vært i området før, men var ikke klar over at det var et stort nettverk av nydelige stier i denne skogen:
Cachene var lette å finne, så det var bare å nyte turen. Møtte en orm like ved en av cachene, men den forsvant før jeg rakk å se hva slags orm den var. Var 3-4 meter unna et rådyr ved en annen cache, hun viste meg faktisk veien inn til cachen da hun rolig gikk bort fra meg. Og så gikk jeg forbi denne minirasteplassen:
To stoler skåret ut i trestubber som står der de alltid har stått. Et par-tre kubber fungerer også som stoler, og noen delte stokker til bord. Nydelig!
Mot slutten gikk jeg under denne buen:
Bare for moro skyld, eller har noen giftet seg her?
Det var ille klamt i går, så da jeg var ferdig med gåturen var jeg liksom litt mentalt ferdig med cachingen også. Det ble 2 cacher til, 12 totalt, og så satt jeg kursen tilbake mot Halden. Ikke helt fornøyd med totalen for dagen, men fornøyd med at jeg ikke var ute på tur da himmelen åpnet seg. Mer om det om en dag eller to 🙂
Del dette på:
-
Tyska og Hollenderen
I går var årets Grillkløverkveld (mer om det i et blogginnlegg i morgen), og en av tingene jeg skulle ta med måtte jeg hente kl. 12. Jentekvelden skulle ikke begynne før kl. 16, så jeg hadde litt tid å slå ihjel, og hva er bedre enn å finne noen cacher?
Stoppet først på en multi som var lett som en plett og null problem. Så parkerte jeg på bobilparkeringen/tømmestasjonen i sentrum, jeg skulle gå tur til Tyska og Hollenderen. Jeg har nå bodd i Halden i 32 år, har i alle år hørt om disse to stedene og har visst hvor de er, men jeg har aldri vært der. Og jaggu fikk jeg meg en positiv overraskelse! Vi snakker altså om et område noen få hundre meter fra byens kjøpesenter, langs vannet, så himla idyllisk!
Jeg har ikke fulgt nøye med på kommunens planer for området, men hvis jeg ikke tar helt feil, er det et ønske om boligutbygging her. Det er vel derfor de har anlagt en usannsynlig bred tursti/grusvei her. Nå som jeg har vært der, er jeg ikke helt sikker på om jeg synes det er ok med utbygging her, for det er jo en perle av en naturopplevelse mer eller mindre midt i byen.
Det ligger to cacher her; en tradisjonell og finalekoordinatene til en multi (jeg spoiler ikke noe når jeg sier det, det står i cachebeskrivelsen). Så jeg gikk for multien først, og fant den uten problemer. Jeg så at en vanlig sti gikk videre langs vannet, men jeg snudde og gikk tilbake samme vei.
Fant også den tradisjonelle etter et par minutters leting, og så var det bare den korte veien tilbake til bilen som gjensto.
Jeg møtte flere folk som var på tur, og jeg gikk forbi flere som satt i vannkanten og nøt det fine været som var i går formiddag. Veldig koselig!
Jeg vet forøvrig ikke hvordan Tyska og Hollenderen har fått navnene sine, men jeg vet at områdene har historie langt tilbake i tid, knyttet til blant annet både skipsfart og trelast.
Del dette på:
-
Deler av Pernes PT og litt til
Søndag er hjemmedag for meg, men siden det er fri i dag, dro jeg ut på tur i går. Målet var deler av PT’en Pernes i Fredrikstad, pluss litt til da 😉 Hadde sett meg ut en runde som virket grei i lengde, da fikk jeg tatt en del av PT’en og noen andre som er deler av andre serier.
Fant en fin parkeringsplass, og hadde ikke gått mange meterne før denne dukket opp:
Og det satt egentlig tonen for resten av gåturen i skogen, for det var kjempefine stier og godt tilrettelagt hele veien. I tillegg til veldig mye skilting, her er bare ett av skiltene:
Og når cachene i tillegg stort sett var enkle og greie, kan det ikke bli bedre, spør du meg. Det var to cacher jeg måtte surre litt rundt for å finne, ellers var skogsturen bare koselig.
Nydelig myrull:
Og en benk jeg tok meg en pause ved. Ikke at jeg var sliten, men det var såpass varmt i går at jeg tok det med ro:
Blåmerket og lett å finne frem:
Møtte noen få mennesker, noen med og noen uten hunder, ellers var det bare fuglekvitter og bris i trekronene å høre:
Da jeg var ute ved veien igjen (en kombinasjon av grusvei og asfaltvei), hadde jeg egentlig tenkt å droppe cachene som ligger langs veien, og bare gå rett tilbake til bilen. Cachene her ligger noen titalls meter fra veien, ikke rene park&grabs. Men så klarte jeg ikke helt dy meg, så jeg gikk for noen av cachene, ikke alle 😉 Den første kunne jeg ha spart meg for, der ble det en DNF. Den neste er jeg så glad for at jeg tok meg tid til, en nydelig adventscache. Og den tredje var en kjapp avstikker på bare noen få meter.
Så var jeg tilbake i bilen, 18 funn rikere enn dagen før, og faktisk med skille på skuldrene. Sola tok godt i går, selv under trekronene 🙂
Del dette på:
-
Challenges i Moss og Våler
I april i år tok jeg turen til Askim og fant en cache eller to der. Det tok altså over 10 år med caching før jeg klarte å fullføre det å ta en cache i alle kommunene i Østfold. Det gjorde at jeg ble kvalifisert til å ta en challenge-cache i Moss/Våler-området, en cache jeg var redd for kom til å bli arkivert ved årsskiftet 2019-2020, da Østfold sluttet å eksistere som fylke (ihvertfall på papiret). Men cachen ble ikke arkivert, og høyt på lista mi siden funnet i Askim har det derfor stått en tur til Moss/Våler for å logge den. Så de siste dagene har jeg planlagt litt og laget en liste på project-gc over andre challenges i området som jeg også var kvalifisert til, og selvsagt noen andre cacher samtidig, og i går tok jeg turen.
Da jeg sjekket værvarselet om fredag, var det ikke meldt regn. Overskyet, ja, men ikke regn. Jeg fikk regn store deler av bilturen innover, og litt imens jeg var ute og gikk, men allikevel vil jeg ikke påstå det var noe dårlig vær. Jeg måtte til og med ta av meg jakka, det ble til tider varmt.
Jeg startet turen med en Letterbox, så kjørte jeg og tok den første challengen i en liten gåtur. Den neste challengen fant jeg ikke, men jeg var så nært hus at jeg turte ikke lete ordentlig. Tenkte jeg kunne prøve igjen etterpå, da jeg måtte gå forbi den. Fant så parkering og den neste cachen, og så var det ut på gåtur:
Denne runden befinner seg like bak Mosseporten senter, og jeg hadde ingen anelse om at det fantes et så fint turområde der. Helt tydelig at det var mye å se her, ihvertfall basert på alle skiltene jeg gikk forbi:
Og enda mer skilt:
Gjennom hele dagen var det flere challengecacher jeg gikk forbi, fordi jeg ikke kvalifiserer for de. De fleste ville kanskje “note” de og logge de når de er kvalifisert, men jeg liker ikke å gjøre det. Hvis jeg da logger med den datoen jeg fysisk fant boksen, så blir det surr i rekkefølgen på alle cachene jeg har tatt etterpå. Og hvis jeg logger med den datoen jeg ble kvalifisert, kan det lett bli til at jeg får en ekstremt lang avstand mellom to loggede cacher den dagen (tenk hvis jeg er på ferie i Australia og samme dag logger en challenge i Moss). Derfor velger jeg å ikke “note”, og heller finne de når jeg først er kvalifisert. Hvordan andre velger å gjøre det er meg knekkende likegyldig 🙂
Deler av runden gikk på asfaltert skiløype/sykkelløype, og da gikk jeg også forbi en riktig så koselig rasteplass med gapahuk og grill og alt:
Den jeg ikke fant på første forsøk, fant jeg heller ikke på andre forsøk. Den er helt sikkert der, men det var vemmelig å lete…
Så kjørte jeg et stykke, parkerte på en stor parkeringsplass med mange biler, og gikk et par kilometer til på asfalt:
Så hadde jeg planlagt en runde med kjøring, men som vanlig på cachetur gikk tiden altfor fort fra meg, og jeg ville ikke sent hjem. Derfor ble det noen utvalgte stopp på 3 tradisjonelle og 1 mystery (som jeg har løst helt selv!), før jeg kom frem til Våler kirke. Må liksom innom en kirke når jeg er på cachetur 😉
Det mest imponerende med denne kirken var hverken utseendet eller størrelsen, men alderen. Bygget rundt 1150!:
Så snudde jeg og kjørte tilbake samme vei som jeg kom, hvor jeg da fikk stoppet ved den challengen som gjorde at jeg tok turen hit i første omgang; Østfold rundt:
Det var ikke så lett å finne parkeringsplass hverken ved denne eller de andre jeg var kvalifisert for langs denne veien siden de bygger gang- og sykkelvei her, og det jeg vil tro var naturlige lommer langs veien har blitt fjernet. Så det ble et stykke gåing her også, men det var det verdt!
En stopp til ved en large-cache (er lenge mellom hver gang jeg får logget så store cacher), og så var det rett hjem. Eller, nesten rett hjem. For Eileif jobbet ettermiddag og jeg måtte ha middag, og den frosne fried rice-posen i fryseren fristet ikke. En tur innom Sakrua Sushi fristet veldig 😉
Så det ble altså 24 funn, fordelt på 1 letterboks, 5 tradisjonelle og 18 mystery (17 av disse var challenges), og det er jeg utrolig fornøyd med! Sa til meg selv på forhånd at av de 31 cachene jeg har i GPS’en, så skal jeg være glad hvis jeg kommer opp i 20 funn. Så ble det mer enn det!
Og så litt tanker, avslutningsvis. Helt siden Lisa og jeg begynte å cache sammen, har jeg synes det har vært helt forferdelig kjedelig å cache alene. Etter at koronapandemien kom over oss har jeg til en viss grad vært nødt til å cache alene, og det av helt forståelige grunner. Og på den ene siden savner jeg så inderlig å cache sammen med andre, det er noe i at delt glede er dobbel glede. På den andre siden var gårsdagen helt herlig, helt alene. Jeg kunne gå i mitt eget tempo uten å få dårlig samvittighet av at jeg sinker de andre. Jeg kunne hoppe over cacher, jeg kunne gå dit jeg ville, jeg kunne snu bilen hjemover da jeg hadde lyst. Og den turen jeg hadde i går, med både gåing og kjøring, hadde ikke fungert hvis man samtidig skulle holde minst en meters avstand, for det er fryktelig upraktisk å skulle finne parkeringsplass til flere biler på små avstikkere. Selvfølgelig gleder jeg meg ekstremt til man ikke trenger å holde avstand. Samtidig skjønte jeg i går at det kan være en fordel for meg å av og til ta sånne turer alene.
Del dette på:
-
17. mai 2020
17. mai 2020 ble jo en veldig annerledes grunnlovsdag for veldig mange. For oss ble feiringen nøyaktig slik den har vært de siste årene, og det var ganske deilig.
Dagen startet med en liten tur med Nairo. Helt uten å tenke over det, hadde jeg “pyntet” meg for anledningen:
Vi bor ikke akkurat i noen dramatisk natur, men man blir ganske nasjonalromantisk av å ha det slik rundt seg også:
Om lørdag fikk Nairo sitt årlige bad, og han ble skikkelig fluffy (og jeg fikk strøket ut nok et punkt på to do-lista fra hjemmekontorperioden):
Vel, det er feil å si at det var det årlige badet, for på grunn av hofta hans fikk han ikke noe bad i fjor (noe han garantert ikke var lei seg for). Jeg vil ikke påstå at han hverken luktet vondt eller var ekkel å ta på nå, men det var greit å bruke et kvarter på å få han ren. Nå røyter han så ille at jeg egentlig burde gre han et par-tre ganger hver dag 😉
Husker dere antrekket jeg hadde kjøpt til lillemor, som jeg skrev om i forrige innlegg? Til min store glede valgte de å ta på henne kjolen i går:
Det var så uventet, og jeg ble så glad at jeg gråt! Se på denne vakre lille snuppa, som fylte 5 måneder i forrige uke, og som jeg ikke har sett siden begynnelsen av mars. Jeg lengter sånn etter å ha henne på fanget, snuse på henne og bare kjenne henne inntil meg at jeg holder på å bli koko <3 Er det bare meg som er overforsiktig, som ikke vil ha nærkontakt med henne så lenge denne pandemien er over oss?
Vi skulle som vanlig til mamma, og jeg har de siste par ukene vurdert om jeg skulle ta på meg festdrakten. Hadde dåpen til lillemor gått som planlagt, hadde jeg jo sydd i maljene til brystkjedet for lenge siden, men jeg kom jo aldri så langt. Men om lørdag hev jeg meg rundt, tok noen mål og sydde i maljene (nok et punkt strøket ut på to do-lista!), og dermed ble det festdrakt i går.
Det er noen cacher rundt omkring i byen som jeg ikke rekker opp til. Eileif er riktignok ikke veldig mye høyere enn meg, men jeg spurte pent om vi kunne dra litt tidligere så han kunne hjelpe meg, og snill som han er sa han ja. Den første vi stoppet ved krevde litt “klatring”, og han ville ikke skitne til penklærne, så vi dro videre til nummer to. Den fikk han tak i uten problemer, og så ble det en stopp ved turistkontoret, for funn nummer to:
Teite meg glemte å ta bilde såpass langt ned at brystkjedet ble synlig, men men. Jeg ble ganske så fornøyd, det ble sittende litt lavt nede, men det må det nesten bli hvis det ikke skal ligge over den store sølja.
Tok oss en gåtur langs indre havn, det er nå en vakker by vi bor i:
På vei tilbake mot bilen møtte vi først den ene sjefen min, og så et vennepar og deres to barn. Veldig trivelig!
Så var det opp til mamma, her er litt av hennes utsikt over byen:
Vi var der såpass sent i går at maten mer ble middag enn lunsj, og årets første nykommer på bordet var terteskjell med fiskepudding og reker/scampi:
Dette var en skikkelig trip down memory lane tilbake til ’70- og ’80-tallet, jeg glemte jaggu å ta bilde før jeg begynte å spise 😉
Så var det det sedvanlige:
Det vil si, de hvitløksmarinerte rekene var også nye av året.
Desserten var også en nykommer; vaniljeis og fersken:
Namnamnamnam!
På vei hjemover stoppet vi ved den første cachen igjen, for nå gjorde det ikke noe om Eileifs klær ble møkkete (det var han selv som ville stoppe, og det er jeg som vasker disse klærne 😉 ), og nå var det ikke noe problem å “klatre” for å få tak i den.
Som sagt, en helt normal 17. mai for oss. Og utifra hva jeg har lest og sett og hørt, så var det mange som gjorde litt ekstra ut av dagen i forhold til de retningslinjene vi må forholde oss til, så jeg håper alle fikk en veldig fin feiring uansett.
Del dette på:
-
Spydeberg varde
I dag var det tid for tur med Raymond igjen! Veldig lenge siden sist, veldig hyggelig å være på tur sammen igjen. Turen skulle gå til Spydeberg varde, og jeg rakk å ta to andre cacher før jeg parkerte på anvist parkeringsplass et kvarter før avtalt tid, og jeg rakk ikke engang å gå ut av bilen før Raymond var på plass.
Hele turen gikk vi på behørig avstand:
Den første delen av trailen går langs grusvei. Ikke det mest spennende, men koselig med litt hvitveis underveis:
Og også noen søte, små bekker:
Og så kom vi over på stier. Først brede stier, så vanlige skogsstier:
Mye mer behagelig å gå på.
Mot toppen måtte vi virkelig oppover, det var så bratt at det var lagt ut tau som hjelp for å dra seg opp:
Jeg er kraftløs i beina for tiden, så dette var virkelig et slit! Men vi kom oss opp, og på toppen ventet denne bygningen:
Vi tok oss en god pause her, dessverre ikke noe utsikt men koselig med bålplass.
Så var vi ferdige med trailen (den på toppen tilhører ikke trailen), og vi skulle videre til nabotoppen for å ta en cache der også. Vi fant først en sti som gikk ned like bratt som vi hadde kommet opp:
Og så fulgte vi sti/tråkk videre til den andre toppen. Litt bushing ble det også, og vi gikk forbi et tre som nesten ikke var stående lenger:
Vel fremme fant Raymond cachen kjapt, og jeg kan skryte av at jeg har vært i et utkikkstårn i dag:
Jupp, tårnet er liggende, men jeg var allikevel i det :p
På vei til den siste cachen i trailen (en bonus-mystery) fikk vi dagens beste og lengste utsikt:
Den cachen ble også funnet, og så kjørte vi hver for oss. Jeg stoppet ved 3 cacher på vei hjem, de to første var enkle og greie, men den siste ble det en DNF på (forrige besøkende hadde heller ikke funnet den). Dermed ble det 20 nye smilefjes i dag 🙂
Del dette på:
-
Skogland i Fredrikstad
Eileif sa tidligere i uka ja til å bli med på tur på lørdag, og min oppgave ble da å finne noen cacher i et fint skogsområde hvor det var liten sjanse for å møte masse folk. Derfor spurte jeg i Geocaching Østfold-gruppa på Facebook om noen hadde noe tips til meg, og da dukket Skogland rundt opp. En runde jeg ikke hadde fått med meg, da jeg ikke har publiseringsvarsler så langt hjemmefra. Det ligger to cacher til der, en tradisjonell som ikke er en del av trailen, og en mystery. Hadde planer om å prøve meg på mysteryen også, men det var en del folk på parkeringsplassen (hundetrening) både da vi kom og da vi skulle dra, så den droppet jeg.
Men tur ble det, 16 cacher totalt, og da kom jeg meg opp i over 100 funn i april. Hurra!
Infoskilt ved starten av turen:
Det var flere rasteplasser underveis, blant annet denne med veldig stilige krakker:
Veldig fin natur å gå i. Fine stier, lett terreng, åpen skog:
Cachene var lette å finne, så vi nøt sola og den fine dagen.
Nok en rasteplass:
Jeg vet ikke om buene/hyttene var åpne for alle, de så litt lukket ut. Og ikke prøvde vi å gå inn heller.
Vi kom til en veibom:
Veldig glade for at vi ikke skulle den veien, for den bommen så vanskelig ut å komme seg forbi… :p
En bitteliten og veldig grønn sommerfugl tok følge med oss en stund:
Aner ikke hva den heter, men jeg trenger ikke nødvendigvis vite navnet på alle jeg prater med 🙂
Merkede stolper var det også godt om hele tiden:
Nettverket av stier var stort i dette området, så jeg antar det er et populært turområde. Men det var veldig greit å ha skogen for oss selv!
Del dette på:
-
Til Askim og tilbake
Ingen lørdag uten caching, og i går var intet unntak. I mars satt organisasjonen Geocaching Østfold igang et Østfoldmesterskap i geocaching. Det skulle egentlig foregå i 2 deler, med første del i mars og andre del i april, men april-delen har blitt utsatt til over sommeren på grunn av korona-situasjonen. Allikevel teller besøk i april på de cachene som ble publisert i mars, og det var målet mitt i går; å kjøre til Askim og tilbake, og få tatt hovedsaklig cacher publisert i mars, men også noen andre.
Jeg startet med Rakkestad kirke:
Forrige gang jeg var der, ble jeg hindret i letinga av et fryktelig regnvær og en kosete pusekatt. Brukte litt tid i går også, men jeg fant den.
En kjapp stopp i Rakkestad sentrum, så sto dagens gåtur på planen; Trømborg lysløype. Og “kamuflasjen” på de fleste cachene gjorde at jeg gliste hele veien:
Det var veldig brede stier her:
Og endelig var jeg så heldig og komme over en vakker stein:
Jeg tror de fleste legger ut slike steiner i mer populære turområder, hvor jeg sjeldent går. Så jeg hadde ikke forventet å komme over noe sånt, så det gjorde meg veldig glad 🙂
Masse hvitveis i skogen nå:
Og det var ingen fare for å bli smittet av noe som helst på rasteplassen underveis:
Tror jeg møtte 6 mennesker og 2 hunder på hele turen.
Dessverre ble det en DNF på slutten av turen.
Neste stopp var en Letterbox i Askim sentrum, men finalen på den lå i en annen retning enn jeg skulle, så den fikk ligge i fred. Men jeg stoppet ved en annen Letterbox, som jeg fant uten problemer.
Så var det en mystery jeg faktisk har løst helt selv, og selv om jeg visste at koordinatene var riktige, var det allikevel stas å stå med cachen i hendene 🙂
Tre kjappe park&grab tradisjonelle, så en tradisjonell ved ei bru hvor jeg virkelig måtte lete en stund og lese logger før jeg skjønte hvor den var. En tradisjonell til, så til Kalnes-området i Sarpsborg for den siste for dagen, en multi med field puzzle. Ikke noe jeg normalt gyver løs på alene, men jeg klarte den! Morsom oppgave!
Jeg håper og tror at jeg skal komme meg ut på tur igjen til lørdag, og da håper jeg at jeg finner minst 11 cacher. Det vil i så fall gjøre at jeg kommer opp i minst 100 funn i april, og det vil igjen gjøre at det blir min åttende måned med 100 eller flere funn. Ikke den åttende på rad, men den åttende totalt i løpet av 10 år og 3 måneder. Og det vil jeg i så fall kalle en god cachemåned, ikke minst med tanke på de restriksjonene vi står oppe i 🙂
Del dette på:
-
En heldag i skogen
I går var det meldt bra vær, jeg ville ut i skogen og finne cacher og heldigvis ville Eileif og Nairo være med. Så da tok vi turen til Sarpsborg og en runde der på 30 cacher pluss en multi som på en måte hører til på runden.
Mesteparten av turen gikk på grusvei som dette:
Vi er flinke til å ta pauser underveis:
Her kommer det til å komme massevis av frosk snart!
Den øverste og midtre delen av runden gikk på stier og våte traktorveier. Veldig fint enkelte steder!
Er dette et nærbilde av mose eller hadde jeg med drone og tok bilde av tretoppene?
Dekorativt er det ihvertfall!
Vi møtte andre cachere på turen også, både ved parkeringsplassen og underveis. Midtveis var det et tjern hvor alle tok seg matpause, og vi både hørte folk og ble gått forbi av folk. Vi fikk pratet med alle, og det var utrolig deilig å være litt sosial ansikt til ansikt igjen, både med kjente og ukjente. Men selvsagt på behørig avstand.
Nairo koste seg i sola:
Og selv om høyspentlinjene tar vekk litt idyll, så var det veldig fint der:
Videre bar det, og cachene ble funnet uten problemer. Bare noen få vi måtte bruke noen ekstra sekunder på å lete etter. Runden går på ett tidspunkt tett inntil Ravnsjørunden:
Der ligger det også cacher og venter på meg 🙂
I noen meter fikk vi en litt mer “dramatisk” natur, veldig overraskende med denne fjellsiden:
Jeg har ikke tatt nok Earthcacher til å kunne noe om geologi, men vakkert var det:
Vi tok oss en liten rast til, jeg trengte litt påfyll av energi. Og det mente Nairo at han gjorde også, om enn med litt skjev leppe (Elvis-leppe?):
Han rettet seg opp og var så vakker, så:
Og møkkete 😉 <3
Det lyste gult i gult både her og der, så fascinerende å se at de vokser opp rett gjennom grusen:
Siste cache ble tatt, og etter 1 km på grusvei tilbake til bilen hadde vi tilbakelagt nesten 10 km totalt. Nydelig!
Klokka var da såpass mye at vi fort ble enige om å ta middagen på Kokkekollektivet:
Eileif spise kalv, jeg spiste fish&chips. Nydelig!
En skikkelig deilig skjærtorsdag, og jeg skal absolutt ut mer i løpet av påska!
Del dette på:
