Ravnsjø rundt

Egentlig er det total galskap å dra ut på en lengre gåtur i den varmen som har vært i det siste. Egentlig burde jeg la antall være antall og holde meg innendørs, helst nede i kjelleren, som er det eneste stedet i huset hvor det for tiden er levelig. Men…jeg hadde bare 16 funn så langt i juni, og det klarte jeg ikke slå meg til ro med. Derfor bestemte jeg meg for å dra til grensa mellom Våler og Sarpsborg for å gå Ravnsjø rundt. Ikke bare at det er galskap å legge ut på skogstur i varmen, men denne runden visste jeg var litt mer krevende enn det jeg burde vurdert på en varm dag. Men jeg visste også at de fleste av mine cachevenner har gått denne runden før, og dermed visste jeg også at ved å gå den alene, ville jeg ikke få dårlig samvittighet over å sinke et eventuelt turfølge. Derfor satt jeg meg i bilen litt over klokka halv ni i går og kjørte innover.

Ikke noe problem å finne en av de to oppgitte parkeringsplassene, og med magebeltet fylt opp med halvannen liter vann, la jeg i vei. Det tok ikke lang tid før jeg kom til det første skiltet om en tidligere husmannsplass:

Det er ikke alltid jeg gidder å lese disse skiltene, men i går gjorde jeg det.

Det var satt ut en benk ved dette skiltet:

Men det var altfor tidlig for meg å ta den første pausen, så jeg ruslet videre. Og ikke lenge etterpå ble jeg skremt av en rovfugl som flakset opp fra et tre like ved meg. Nå er jeg ikke noe god på å identifisere rovfulger, men jeg så den ikke godt nok til å se hva det var uansett.

Etter en liten stund fikk jeg det første møtet med vannet jeg skulle gå rundt:

Denne første delen med cacher var lagt til en liten ekstrasløyfe vekk fra vannet, og der møtte jeg en hel haug med 1 cm store frosk:

Jeg gadd ikke telle de, men jeg tror ikke jeg tar i for mye hvis jeg sier at jeg passerte minst 100. Så det var et godt stykke jeg gikk hvor jeg gikk i sneglefart og så meg for hver gang jeg skulle sette ned en fot. I tillegg hadde jeg en kort samtale med et ekorn.

Så gjorde runden en sving, og jeg gikk igjen mot vannet. La merke til en bitteliten sti som gikk bort fra stien jeg gikk på, nysgjerrigheten tok overhånd, og jeg tuslet bort de 20-30 meterne. Det angret jeg ikke på, her hadde jeg panoramautsikt til vannet og til en leirplass jeg skulle innom senere på turen.

(leirplassen ligger helt til venstre i bildet, på andre siden av vannet)

Men jeg kom meg ikke videre hvis jeg skulle bli sittende der. Nok en husmannsplass ble lest om:

Her hadde det foregått hogst, og det var et veldig lite trivelig område å gå over:

Ikke bare ser det stygt ut, men det var også veldig vanskelig å følge stien, for blåmerkinga var borte flere steder. Men så fort hogstfeltet var unnagjort, ble jeg belønnet med fine stier igjen:

Cachene gikk stort sett greit å finne. Noen brukte jeg litt tid på, andre gikk jeg rett på.

Som nevnt først i innlegget, så var jeg klar over at denne runden var litt mer krevende med en del opp og ned. Jeg var ikke 100 % klar over hvor bratt opp og ned skulle være, men du skjønner det er bratt når det er hengt ut tau:

Da jeg kom ned i bunnen her, måtte jeg lese dette skiltet:

Og ja, jeg stoppet opp og tenkte på henne <3

Så måtte jeg opp fra dette dalsøkket også:

Pust og pes! Jeg hadde for lengst tømt halvliterflaska med vann, og så håpet jeg at literflaska skulle holde til jeg kom til DNT-hytta helt mot slutten av turen, for jeg hadde lest at man kunne få fylt på vann der.

Like ved en cache fikk jeg øye på et rådyr, og siden det forsvant i samme retning som jeg skulle, stoppet jeg opp for å gi dyret litt forsprang og for å ikke stresse det. Da ble jeg oppmerksom på en mann som kom ut av skogen fra den retningen jeg skulle. Jeg hadde sett han ved et par anledninger før på turen, og måtte derfor bare spørre om vi var ute i samme ærend. Det var vi ikke, han var på noen form for stolpejakt/turorientering, men vi ble allikevel stående og skravle i nesten en time, før vi gikk hver til vårt.

Etter litt mer gåing var det tid for leirplassen, som befinner seg på en øy/halvøy. Og jaggu måtte jeg nedover for å komme til den:

Veldig fint med bro ut til leirstedet:

Og vel fremme fant jeg både et hus og en lavvo:

Og to fine gapahuker med bålplasser:

“Ramma” på utsiden av gapahukene/rundt bålplassene var fryktelig høy, så den likte jeg ikke. Men jeg skal ikke oppholde meg der, så det var egentlig ikke så nøye 🙂

Jeg kom meg opp den bratte bakken igjen (det skal sies at deler av bakken hadde en fin trapp i treverk), og så var det ikke lange veien til DNT-hytta:

Der måtte jeg vente ut noen mugglere, for jeg hadde kjapt fått øye på cachen (som ikke er en del av trailen rundt vannet), men den var altfor høyt oppe på veggen for meg. En liten stund vurderte jeg å droppe den, men jeg synes det er lite moro å ha en ulogget cache imellom mange loggede. En liten stund vurderte jeg å spørre de to mugglerne som var der om hjelp, mannen så mer enn høy nok ut for å rekke opp. Men siden kleggen hadde overtatt området, pakket de sammen og gikk. Så da måtte jeg bli kreativ, og etter å ha tittet meg litt rundt, fant jeg en pall jeg kunne sette oppover inntil veggen, og dermed rakk jeg opp.

Og ikke trengte jeg å fylle på vann fra den fine pumpa her, men jeg angrer litt på at jeg ikke prøvde 🙂

Klokka var mye da jeg kom tilbake til bilen, jeg hadde brukt lang tid på hele runden, og dermed gadd jeg ikke kjøre til de andre cachene jeg hadde tenkt til på vei hjem. Jeg valgte heller korteste vei hjem, stoppet på Clas Ohlson og kjøpte ei bordvifte til å ha på jobb (for det blir helt sikkert varmt igjen), stoppet på Sakura Sushi og kjøpte meg middag, og parkerte hjemme 6 1/2 time etter at jeg dro. Effektiv gåtid ble derfor litt over 3 timer på de ca 10 km runden er på (det er ihvertfall det jeg fikk opp på app’en min), og 24 nye smilefjes. Dermed ble det totalt 40 cacher i juni, den dårligste måneden min siden januar 2019. Får ta det igjen i juli 🙂

4 Comments

  • boerboelheidi

    Bortsett fra alle de varmegradene så ser det ut til å være en veldig fin tur.
    Vi har endelig fått gått tur igjen i dag også, i regnvær, men det er mye bedre enn denne varmen 😁
    Usj, jeg har ikke noe imot frosk, men tanken på å trakke på de er litt ekkel. Ekorn er søte, men en kort samtale? Du burde nå tatt deg litt bedre tid når det var et ekorn 🐿😊

    • Kjersti

      Heidi: Absolutt en fin tur, men bakkene var litt brattere enn hva jeg liker. Men, jeg var til en viss grad forberedt.
      Jeg fikk nesten gått tur med Nairo uten å bli bløt i dag, regnet kom tilbake 300 meter før vi var hjemme. Takk og pris begynner gradene å krype godt nedover i 1. etasje, men oppe på soverommet mitt er det fremdeles litt for varmt.
      Det var nettopp derfor jeg gikk veldig forsiktig og så meg for, tror ikke jeg drepte en eneste frosk! Jeg er ikke det minste glad i frosk, men disse var så små at jeg ikke tok helt av 😉 Nja, det ekornet så litt skeptisk ut, så jeg ville la det være i fred. Får jo være litt hyggelig mot disse ville dyra, liksom 😉

  • Tove

    Så ut som en fin tur. Men ja det er galskap å gå tur i 30 varmegrader 🙂 Men det hjelper godt hvis du gikk inne i skauen der det er skygge. Men jeg vet ikke om det heller hjelper i 30 grader… Nå ser jeg fram til kjøligere dager, selv om jeg ønsker meg en mellomting.

    • Kjersti

      Tove: Det var både åpne partier og skog, men som du sier, så hjelper ikke skogen så mye når det er 30 grader.
      Helt enig! Jeg er veldig glad for regnet som kommer nå, og at temperaturen skal være betraktelig lavere, men det kan godt legge seg på 20-22 resten av sommeren 🙂

Det er så koselig å få kommentarer, så legg gjerne igjen noen ord :)

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.