-
1. adventsevent 2019
For fjerde året på rad er jeg med på å arrangere adventsevent i Halden, og i år var det jeg som skulle holde event på 1. advent. Som vanlig la jeg det til bålplassen ved lysløypa på Prestebakke, og heldigvis var været på vår side. Ikke like strålende sol som de to foregående dagene, men lettskyet opphold med nesten ikke vind og et par minusgrader.
Eileif var med og var bålansvarlig:
Dagens selfie ble ikke helt vellykket :p
Jeg forventer aldri noe storinnrykk på eventene mine siden de stort sett alltid er utenfor allfarvei. I tillegg var det bare én som hadde logget Will attend, så overraskelsen var stor når det ramlet inn folk. Hele 10 nick i loggboka, og 3 av nickene er team på 2 personer (inklusive oss), så det var en veldig hyggelig overraskelse!
To skjønne Schäfere var med (Nairo satt i bilen), og de var på alle måter dagens underholdning:
Noen eventdeltakere:
Og noen til:
Og etter at jeg tok disse bildene kom det enda flere folk, men jeg glemte helt å ta flere bilder 🙁
Et vellykket event! Og jeg kan med hånda på hjertet si at det kun var den siste timen før eventet jeg var stressa i dag, mot de første gangene jeg holdt event og var stressa i dagesvis på forhånd :p Nå skal jeg holde 2 eventer til i løpet av den neste halvannen måneden (sånn cirka), så vi får se om jeg blir stressa da, eller om det har gitt seg 😉
Og jeg har planer om å få med meg de tre kommende adventseventene i Halden også, håper vi sees!
Del dette på:
-
På vei til Spydeberg
Ut på tur med Raymond i går. Det var en multi i Spydeberg han hadde veldig lyst til å finne, jeg har et behov for å finne mange cacher (“kravet” var minst 20 i går), og derfor cachet vi oss oppover med utgangspunkt i Quality hotell i Sarp. Mange fine, kjappe stopp, noen vi måtte gå litt til. Mange helt enkle av typen pet i gran eller varianter av det, andre litt mer forseggjorte og litt uspekulerte. Noen totalt intetsigende steder, andre med litt historie bak eller fin natur rundt.
Ei grillhytte på Kjerringåsen:
Og et minnesmerke etter krigen:
Spydeberg kirke:
En virkelig fin kirke der muren ikke var hvitkalket, men steinene i bygningen var synlige.
Multien innebar litt gåing, men det var fine stier i skogen, så det var bare godt å bevege seg litt. Til min store overraskelse kom vi over kantareller:
Kantareller i november! Fine var de også! Riktignok ikke mange, bare en 6-7 totalt, men allikevel.
Multien tok oss til et gravminne:
Jeg har sagt det før, jeg sier det igjen, og jeg kommer garantert til å si det flere ganger: det er utrolig hvor mange spennende steder man får se takket være geocachinga! Se denne graven:
Jeg tenker man må være spesielt interessert eller bo i området for å vite om denne hvis man ikke driver med caching. Takket være jaget etter en boks av ett eller annet slag, har jeg også fått sett denne.
På vei tilbake fikk jeg en sang på hjernen da jeg så dette:
Regner ikke med at dere har noen problemer med å finne ut hvilken sang jeg mener 😉
Det ble 31 funn og 1 DNF på meg i går, det vil si en veldig god cachedag. Og det er mye mer å ta av i indre Østfold, så turen må gå tilbake dit ved anledning.
Del dette på:
-
Caching i går, bursdag i dag
Etter den store fangsten sammen med Vatvedt for 3 uker siden, har jeg egentlig ikke vært ute og cachet noe. Det ble jo noen funn på Earthcachehelgen, men det var liksom mer en nødvendighet enn en cachedag. Derfor begynte jeg å få litt abstinenser, og i går måtte jeg bare ut en tur. Fikk med meg Eileif og Nairo, og kjørte opp gjennom Aremark og inn ved Strømsfoss i retning Linnekleppen. Det ble noen stopp underveis, men målet var de 4 nyeste cachene i Linnekleppenrunden, de kom ikke lenge etter at jeg var der sist og tok selve runden.
Vi var litt skeptiske til å gå der med Nairo, på denne tiden av året er jeg alltid redd for å møte løse jakthunder. Men vi tok sjansen, det var jo ikke lange biten vi skulle gå, og så lenge vi er to er det lettere å avverge bråk. Heldigvis møtte vi ingen løse hunder, kun en hund i bånd og flere familier på tur. Cachene ble funnet uten problemer, og vi fortsatte til en vei like borti gata. Der tok vi det som var av park&grabs til vi kom frem til Kolbjørnsviksjøen. Jeg tror jeg har hørt om denne badeplassen før, men jeg har aldri vært her, og vi fikk oss virkelig en positiv overraskelse:
Det var så stille og fredfullt og vakkert! Nå var det jo folketomt der, badeplasser blir liksom ikke brukt i oktober. Hadde det vært midt på sommeren, hadde jeg nok ikke synes det var like fint. Men det ga sjelero å bare stå der og titte utover vannet, ta inn fargene og høre på absolutt ingenting. Helt stille.
Nairo tok seg et 5 sekunders bad:
Veldig ulikt han å bare tusle uti på den måten, men, som sagt, det varte ikke i mange sekundene.
Mer vakker natur:
Vi kjørte videre og tok noen cacher til, blant annet en jeg ikke har villet se etter alene på grunn av høy D- og T-rating. Nå fant vi den ganske kjapt, men det var nok mest fordi den er ødelagt og dermed veldig enkel.
Etter 16 funn satt vi kursen mot Sparkjøp på Svinesundparken, jeg ville prøve de fine rosa onepiece’ne de har fått der ute. Fant bare i stl S i voksen, den var altfor lang. I barnestørrelse prøvde jeg 170/176, altfor lang. 158/164 var bra på lengden, men den ble for trang oppe. Ser nå at de har i XS i voksen i nettbutikken, det glemte jeg å spørre om i butikken, så jeg aner ikke om den ville passet meg. Samtidig er jeg veldig usikker på om jeg faktisk vil føle meg komfortabel i et plagg hvor stumpen faktisk ikke skal sitte på min stump :p Men fin er den!
I dag har jeg fått lov til å være med og feire den fineste 9åringen jeg kjenner:
Jeg pleier ikke å bli påvirket av det å stille klokka, hverken om våren eller på høsten, men i natt har jeg sovet så himla dårlig at det bare var godt å komme seg ut blant folk (ellers hadde jeg vel sovnet i sofaen hjemme). Storkoste meg i et par timer med pølselunsj, gode kaker og masse skravling, og ellers har søndagen vært som søndager flest.
Er dere klar over at det er november til fredag??? 😮
Del dette på:
-
En innholdsrik lørdag
Jeg hadde ingen cacheplaner i går. Denne helgen er det Earth Cache-helg med suvenir, og det er i utgangspunktet ikke en suvenir jeg absolutt MÅ ha. Samtidig er det alltid litt morsomt med en ny suvenir (statistikk, vet der 😉 ), og jeg måtte utom hytta en tur, derfor formet det seg en plan i hodet mitt.
Jeg tok med meg Nairo og satt kursen mot den eneste Earth Cachen jeg ikke har tatt i Halden, den ligger ute på Remmen som er på vei mot hytta. Det sto noen der da jeg kom kjørende, men innen jeg fikk parkert og gått bort, var de dratt. Altså ingen mulighet for et samarbeid, og jeg som synes Earth Cacher er vanskelige! Men jeg studerte, tok bilder og prøvde å finne ut av spørsmålene, og dro så videre utover mot hytta.
Det ble en stopp på veien for å ta en cache. En enkel og grei sak som jeg brukte mer tid på å gå til og fra bilen enn på å finne. Så ut på hytta, og jeg visste jeg kom til å bruke litt tid der, så jeg tok Nairo ut av bilen for å la han stå ute i hagen. Idet vi kom opp på toppen av trappa, reiste det seg et rådyr foran oss, maks 5 meter unna. Både Nairo og jeg ble så forfjamset at vi egentlig ikke rakk å reagere, men rådyret sprang på baksiden av hytta. Vi gikk mot der rådyret hadde ligget, for det er like ved der kjettingen til Nairo er fast i gjerdet. Samtidig som jeg ser rumpa til rådyret til høyre for meg, braker det til i småbuskene til venstre, og der spratt det nok et rådyr opp, 2 meter unna oss og akkurat der Nairos kjetting er. Utrolig moro! Men jeg valgte da å ta Nairo med inn på hytta. Ikke hans favorittsted, han har aldri blitt helt trygg der ute. Men jeg fikk gjort det jeg skulle, og så låste vi oss ut igjen.
I en skog nord for hytta, mot Røsneskilen, ligger det noen cacher. Jeg har tatt noen av de før, nå ville jeg ta noen til. Så vi parkerte på toppen av Mørvikabakken og gikk rett inn på Kyststien derfra. Jeg gikk noe i disse skogene da jeg hadde Arkas, men det er så mye å utforske her!
Den første cachen vi kom til var en klatrecache. Jeg hadde kanskje klart å klatre opp, men i disse jakttider (vi hadde refleksvester, begge to) ville jeg ikke la Nairo stå alene i tilfelle det kom en jakthund. Derfor fikk den cachen være i fred.
Så kom vi til Kongegrava:
Jeg vet jeg har vært her før, jeg tror jeg har tatt en cache her før. Veldig usikker.
Vi tuslet videre. Fin natur, fine stier:
En del bløte områder også, men det må vi regne(! :p ) med på denne tiden av året.
Jeg hadde planer om en liten avstikker, for så å fortsette på det som hadde blitt en rundtur for oss. Men før jeg kom til den avstikkeren møtte jeg en mann med soppkurv, og vi ble stående og snakke om sopp og kommunepolitikk og skolevesenet og hytteliv og hummer og champagne. Dermed gikk tiden litt fra oss, og jeg bestemte meg derfor for å gå til avstikkeren og fortsette i den retningen. Da fikk vi allikevel en rundtur, men i motsatt retning og ikke flere cachefunn enn to på selve gåturen.
Jeg glemte å sette på Endomondo da vi begynte å gå, men vi var ute i et par timer, og jeg vil tro vi gikk rundt 5 km. Deilig!
Åh, nå holdt jeg på å glemme! Jeg skrev i velværeinnlegget i begynnelsen av måneden at jeg hadde returnert et par plagg, og at jeg skulle ha en annen størrelse i retur på det ene plagget. Den passet perfekt, og jeg brukte den for første gang i går. Ny turjakke!
Jeg får alltid penger av mamma til bursdagen min, og dermed brukte jeg de på denne jakka. Den er i fargen Deep Teal, og som dere ser på bildet mitt, ser den ganske blå ut. Ser dere på produktbildet til RevolutionRace, ser den mer grønn ut. Ergo er den i den petrol-fargen som jeg har blitt så glad i, den mellomtingen mellom blått og grønt.
Jeg vil absolutt være enig i at dette er en skalljakke som er både vind- og vanntett. Det vil si, det regnet ikke i går, så jeg vet ikke hvor vanntett den faktisk er. Men det blåste en del i går, og det merket jeg ikke noe til. Det står at den ventilerer/puster, det vil jeg ikke si meg helt enig i. Det ble knallvarmt å ha den på, selv med bare tynn fleece under. Heldigvis er det store ventilasjonsåpninger under ermene.
Jeg bestilte først i str M da den skulle passe perfekt til meg ifølge størrelsestabellen deres. Det gjorde den forsåvidt, men da hadde jeg ikke hatt plass til tykkere fleece under. Så det er absolutt en kroppsnær passform, og jeg har ikke god nok plass under den til å bruke f.eks. en tykk ullgenser midt på vinteren. Men da har jeg andre jakker som passer bedre.
Etter en kjapp ukeshandling på Kiwi, var vi hjemme igjen. Sendte avgårde svarene på Earth Cachen, og fikk de godkjent. Hurra! Resten av kvelden ble brukt til det sedvanlige: avslapping, se på Stjernekamp og strikke. En deilig og innholdsrik lørdag!
Del dette på:
-
46 år i dag
Egentlig kunne jeg bare postet fjorårets innlegg igjen, for dagens innlegg blir ganske likt det jeg postet på bursdagen min i fjor 🙂 Jeg har ferie, Eileif er delvis sykemeldt og dermed hjemme i dag, og dermed ville jeg på tur. Jeg hadde lagt to planer helt avhengig av hvordan formen til Eileif var, men han mente han skulle klare en gåtur, og da ble det det. Så etter å ha pakket opp gaven fra han, som jeg visste hva var (brystkjede til festdrakten, hurra!), så dro vil til Skjeberg for å gå de to trailene Guslundåsen og Rundløype Trosset.
Været var litt ustabilt i morges, men i all hovedsak hadde vi nydelig vær på turen:
Det var mye bløte partier på stiene vi gikk i dag, men av og til var det nydelige skogsstier, og Nairo storkoste seg:
Den store utfordringen i dag var at det var så mange stier å velge mellom, så det var flere ganger vi tok feil og flere ganger vi ikke fant stien i riktig retning, så de første cachene ble tatt litt hulter til bulter. Men tidlig på turen kom vi forbi denne nydelige grillhytta med tilhørende uteområde:
Nesten litt rart at det ikke var folk her, det er jo høstferie.
Cachene var veldig enkle å finne, og godt vedlikeholdt. Så vi kunne fokusere på turen og naturen, og det setter jeg stor pris på. Det ble også en avstikker til en cache for seg selv, og der var det en gammel husmannsplass:
Hvis det på bildet over har vært døra inn i boenheten, må de som bodde der ha vært veldig små:
Selv jeg hadde ikke kommet inn uten å bøye meg.
Gutta mine var tålmodige, som vanlig. Ventet på meg hver gang jeg måtte ta en avstikker ut fra stien for å finne en cache:
Det må vel sies at han med to bein er mer tålmodig enn han med fire bein, men jeg blir stadig imponert over Nairo også, altså.
20 funn ble det på denne turen, helt perfekt!
På vei hjem stoppet vi på en bensinstasjon, jeg skulle kjøpe boller og jeg hadde lyst på en is. Litt av en kombinasjon, sa damen bak kassa. Jupp, sa jeg, jeg har bursdag i dag, og jeg har lyst på boller og is. Dermed fikk jeg gratulasjoner av både henne og en mann på vei ut 😀
Så skulle vi stoppe på Kiwi for å ukeshandle, og idet jeg rygger inn på parkeringsplassen oppdager Eileif at vi parkerer ved siden av min gode venninne C. Så da ble det en god bursdagsklem på meg og litt skravlings, før vi handlet og kom oss hjem.
Og i år, som i fjor, var årets bursdagsmiddag tartar:
Dette var lørdagskosen til mamma, pappa og meg da jeg var yngre, nå spiser jeg det vel nesten bare én gang i året. Og bra er vel forsåvidt det, for da rekker jeg å savne det mellom hver gang.
Nok en strålende bursdag går mot slutten, og jeg skal bruke resten av kvelden på å gjøre meg klar til morgendagens utflukt, forhåpentligvis kommer det et blogginnlegg om det til søndag 🙂
Del dette på:
-
To versjoner av velvære
Jeg har tatt meg 3 feriedager denne høstferien, og første dag er i dag. Planene for alle dagene har vært klare en stund, og i dag startet jeg med å sette meg i bilen ved halv ni-tiden og kjøre til Fredrikstad, jeg hadde time for ansiktsbehandling hos De-Luxe Spa klokka ti:
Jeg hadde samme behandler og samme behandling som forrige gang i juni, og jeg var like fornøyd i dag som sist. I tillegg må jeg også si at etter å ha brukt Dermalogica-produkter i 4 måneder, ser jeg mer forskjell i huden min enn jeg gjorde etter 3 år med Ole Henriksen-produkter. Så hvis du har lyst og ønsker å bruke noen kroner på hudpleieprodukter, anbefaler jeg en FaceMapping på det sterkeste, det har gjort underverker for meg!
Neste variant av velvære var selvsagt å komme meg ut på cachetur i skogen. Eileif, Nairo og jeg tok jo runden på Sprinkelet i Fredrikstad tidligere i år, men da lot vi det stå igjen 7 cacher på Skåratoppen. Dit dro jeg i dag, og gikk den korte runden alene:
Det var meldt oppholdsvær, men det småregnet nesten hele tiden. Nok til at denne fluesoppen hadde gjort seg om til et fuglebad:
Jeg gikk forbi det perfekte klatretreet, uten en cache i:
Og mot slutten av runden fikk jeg, som sist vi gikk her, utsikt til Fredrikstadbrua, dere kan skimte den akkurat til venstre for høyspentmasta:
Jeg gikk også forbi det som må være den største rasteplassbenken jeg har sett:
Så var de 8 cachene unnagjort, og jeg hadde egentlig en runde på 11 cacher på planen også, men det ga seg ikke med å regne, så jeg droppet det. Men jeg tok en siste stopp ved Kjølberg bro for å finne cachen der. Spennende historie:
På vei hjem stoppet jeg for å sende to plagg i retur, det ene (en bukse) var bomkjøp på grunn av lengden på beina, det andre vil jeg bytte i en størrelse større. Passer den, blir det en favoritt, tror jeg. Lover å vise frem hvis jeg beholder den!
Del dette på:
-
Tilbake i Varteig
På grunn av krav fra grunneiere i Varteig har det den siste uka blitt massearkivert cacher i det området. Men ikke alle har blitt borte og skal heller ikke bort, så i går dro Raymond og jeg dit for å få tatt så mange vi klarte av de vi har igjen. Noen manglet vi begge, noen hadde han tatt og ikke jeg, og omvendt.
Som vanlig var jeg litt tidlig ute på avtalt møtested:
Vi dro først til et område vi har vært i tidligere, men denne gangen fra en ny vinkel. Den første delen av denne gåturen gikk i veldig bløtt terreng. Jeg var ikke klar over hvor bløtt det faktisk var, så jeg hadde valgt helt feil fottøy og startet turen med å bli skikkelig våt i beina. Forsåvidt avsluttet jeg den gåturen med å bli våt i beina også, siden vi gikk samme vei tilbake.
Men når vi først kom til tørt underlag, var det veldig fint der:
Innerst på denne gåturen lå en cache vi måtte DNF’e sist vi var der. Denne gangen ble den funnet uten de minste problemer, og vi kunne heller ta oss noen minutters pause og beundre naturen:
På vei tilbake til bilen ble jeg oppmerksom på et tre som hadde fått leietakere:
Jeg skjønner at dette er passopp, men det var utrolig moro å se så mye sopp samlet på ett sted!
Neste gåtur ble en kilometer langs Inga-leden:
Et veldig fint område med idylliske gårder og fritidsboliger. Cachene var også enkle og greie, og vips så hadde vi gått den samme kilometeren tilbake til bilen.
Avslutningsvis ble det noen park & grabs langs veien tilbake mot Sarpsborg. Totalt ble det 23 funn på meg, og det doblet nesten antallet funn for meg i august. August har vært en bemerkelsesverdig stille cachemåned for meg, og jeg ligger nå langt bak det uuttalte målet jeg har. Nei, jeg har ikke gitt opp, det er fremdeles fullt mulig å klare det, men det hadde vært litt enklere om jeg hadde hatt noen flere funn i august. Jeg får heller prøve å trå til litt mer nå i september 🙂
Del dette på:
-
Endelig på tur igjen!
Det er lenge mellom hver gang Raymond, Lisa og jeg kommer oss på tur for tiden. Vi har hatt sommerferie, og forpliktelser på hver vår kant gjør at det sjeldent blir tid for tur, men i går sto alle planeter på linje og vi kom oss ut!
Elinborgskogen i Fredrikstad var målet. Lisa kjørte egen bil inn, jeg kjørte til parkeringshuset i Fredrikstad hvor Raymond ventet, så kjørte vi sammen inn og møtte Lisa. En liten stopp ved Elingård først, der denne søte bjørnen bodde:
En virkelig staselig gård, her fra hagen:
En liten allé:
Eller; hvis jeg skal sammenligne med alléen på Rød Herregård i Halden, var denne på Elingård ganske stor.
Så var det ut på tur i et nydelig sensommervær:
Lisa og jeg var veldig enige i at om vi hadde hatt litt mer nybarberte legger, så hadde det helt klart vært på sin plass med shorts i går :p
Cachene ble funnet uten store problemer, og med fare for å gjenta meg selv, så er det sånn jeg vil ha det på skogstur. Fokusere på turen og selskapet, ikke på å lete oss ihjel etter cacher.
Tok oss en matpause ved dette lille tjernet:
Vanskelig å se på bildet, men det var ganske mange vannliljer der, vakkert!
Tilbake ved bilene, en liten selfie før vi skiltes:
Lisa dro til andre avtaler, Raymond og jeg fortsatte med litt caching. En av de hadde ingen av oss tatt, de andre hadde Raymond tatt og dermed fikk jeg litt gratishjelp. En av de var Onsøy kirke:
Hadde jeg tatt bilde på vei tilbake til bilen, hadde jeg fått med en vakker brud!
Så kjørte Raymond meg tilbake til min bil, og jeg stoppet og tok en cache på vei hjem. Det var ikke en planlagt stopp, så jeg måtte cache med mobilen. Og jeg hater det like sterkt hver eneste gang, men jeg fant den heldigvis. Cachen altså. Mobilen vet jeg alltid hvor er 😉
Det var skikkelig balsam for sjela og batterilading å komme seg ut på tur med disse to igjen! Jeg vet at disse lørdagsturene kommer til å fortsette å være sjeldne, så jeg får nyte de ekstra godt når de først skjer.
Del dette på:
-
Virtual reward
Da det tidligere i år ble åpnet for å søke om å få tildelt muligheten til å legge ut en virtuell cache i Virtual reward 2.0, la jeg inn en søknad. Jeg hadde ikke trua på å bli valgt ut, men jeg måtte jo prøve. For 12 dager siden fikk jeg en veldig overraskende mail om at jeg var blitt plukket ut!
Siden jeg ikke hadde trua, hadde jeg ikke begynt noen planlegging av hva oppgaven skulle gå ut på, men jeg visste at jeg ville ha den på festningen. Selvsagt skal det være en virtuell på festningen! Så etter litt grubling hadde jeg fått sydd sammen en oppgave med tilhørende “historieleksjon”, og om mandag trykket jeg på publisér med beskjed til reviewer om at hvis det samtidig var andre virtuelle som skulle publiseres på festningen, så ville jeg at min ikke skulle publiseres. For uansett hvor mye festningen fortjener virtuelle, så hadde jeg ikke lyst til å ha min kloss oppe i andres, med kanskje ganske like oppgaver.
Da jeg senere samme dag ser på Facebook at to cachevenner venter på at sine utlegg skal bli publisert, fattet jeg mistanke. Den ene bekreftet umiddelbart at det var en virtuell, den andre var jeg usikker på. Men jeg var ganske sikker på at begge kom til å plassere sine på festningen, så spenningen var til å ta og føle på.
Det drøyde, og ingen av oss hørte fra reviewer. Vi har nok blitt bortskjemte med lynkjappe publiseringer, og først på onsdag kveld, som jo ikke er mer enn 2-3 døgn siden man trykket på publiseringsknappen, ble de to andre publisert. På festningen. Og jeg fikk derfor min i retur, akkurat som jeg hadde bedt om.
Jeg hadde i mellomtiden begynt å tenke på andre mulige steder, og etter litt research fant jeg en plassering og en oppgave jeg likte godt, sammen med historieleksjonen jeg kunne legge ved. Oppgaven var i prinsippet den samme som jeg skulle hatt på festningen, men med en annen løsning for å passe den nye plasseringen.
Om fredag hadde jeg skrevet ferdig ny tekst og tatt nye koordinater, så jeg trykket publisér. I dag fikk jeg den i retur med beskjed om at jeg ikke kunne kreve at finnere skulle ha med seg noe, i mitt tilfelle et papirark. Hvis jeg satt den delen av oppgaven til valgfritt, var alt i orden. Det gjorde jeg, men jeg stilte også spørsmålstegn ved hvorfor man må ha med seg noe på andre virtuelle, og for å gjøre en lang historie kort, ble min publisert med dette kravet som valgfritt og reviewer skulle rydde opp i den andre da det ikke skulle være lov.
Som nevnt, så er begge de to som har fått tildelt virtuelle her i byen det jeg vil anse som cachevenner. Så jeg sendte en melding til han som kom til å få beskjed fra reviewer og beklaget at jeg hadde satt han i en vanskelig posisjon, for det var ALDRI min mening. Jeg ville bare ha klarhet i hvorfor det ene var lov og ikke det andre. Alt dette gjorde at mye av gleden for meg over å ha fått tildelt en virtuell forsvant, og jeg synes det er fryktelig kjedelig at det ble som det ble. Heldigvis tok han det fint, og forhåpentligvis får vi noen svar, for det finnes andre virtuelle ute i den store verden hvor det kreves at man har med seg noe, jeg vet ihvertfall om to som ble publisert ved forrige virtual reward-runde i 2017.
Uansett; min heter Brødrene Colbjørnsen, og du finner cachebeskrivelsen her. FTF’en gikk sabla fort, og jeg anbefaler å både lese loggen og se på bildene. Holdt på å le meg ihjel!
Den første som ble publisert på festningen heter Det flagges på Dronningens Bastion, og den tar deg til ett av de mest populære stedene på festningen. Der anbefaler jeg også lese FTF-loggen (samme cacher som tok FTF’en på min). Den loggen kommer til å stå som en av de aller beste loggene jeg noen sinne har lest.
Den andre på festningen heter Fredriksten festning, og den er lagt ut av han som har FTF på de to andre. Cachen tar deg til to av de andre mest populære stedene på festningen, så jeg synes de to cacherne gjorde dette veldig bra uten å være klar over hverandres utlegg.
Det er en del diskusjoner rundt virtual rewards. Jeg skjønner argumentene på begge sider, men samtidig er jeg kjempestolt over å ha fått muligheten til å legge ut en virtuell, selv om det skapte litt mer hodebry og frustrasjon enn jeg noen gang kunne ha sett for meg. Men jeg håper at besøkende finner både min og de to andre både informative og fine.
Og så må jeg også ta med den “gamle” virtuelle vi har i byen, Svinesundsbroene – The Svinesund Bridges, som jeg logget som mitt funn nummer 2000 for halvannet år siden. Det er en god grunn for at den i skrivende stund har fått 175 favorittpoeng.
Del dette på:
-
Sprinkelet i Fredrikstad
I går var det jo nesten lørdag, selv om det var søndag. Vanlige søndager holder jeg meg stort sett hjemme eller ihvertfall kun i nærområdet, men søndager som later som om de er lørdager kan jeg godt tilbringe ute.
Vi stolte på at værvarselet var riktig da det sto at regnet skulle gi seg ved 10-tiden, og kjørte til Sprinkelet i Fredrikstad. Her er det to trailer, og vi skulle gå for den lengste, som i så fall ville gi meg 27 nye funn (26 i trailen og 1 utenom).
Etter å ha knotet litt for å finne parkeringsplassen jeg hadde sett meg ut, kom vi oss avgårde sånn ca kl. 11. Og det tok ikke lang tid før den ene etter den andre cachen var funnet, logget og plassert tilbake på plassen sin. Her var det tydelig at fokus skulle være på turen og naturen, ikke på å måtte lete seg halvt ihjel etter cacher, og det er akkurat sånn jeg vil ha det på tur i skogen:
Vi hadde det ikke travelt, og pauser er vi glade i, så da ble det en bollepause:
Nairo storkoste seg på tur:
Ikke for varmt og litt vind på toppene gjorde dette perfekt for han. I tillegg var det kjølig og vått der regnet har kommet til i det siste, så han fikk kjølt seg ned nedenfra også.
Noen steder var det lagt ut bruer over små elver, denne var av det finere slaget:
Mot slutten av runden gikk vi forbi Røde kors-hytta, og her var det flere som tok seg en pause:
Derfor tok ikke vi oss pause der, men fortsatte til de siste cachene. Underveis fant vi oss et fint og ensomt sted å sette oss ned litt igjen, og jeg forsøkte på nok et familiebilde:
“Guttungen” vil ikke være med på bilde! :p
Vi startet med cache nummer 14 i trailen, dermed var denne utsikten over Fredrikstad noe av det siste vi så på turen:
Nå blir bildet ganske lite i bloggen, men langt baki der, og nesten på midten av bildet, kan dere se Fredrikstadbrua. Vi hadde heller ikke problemer med å se pipene på Borregaard i Sarpsborg, og hadde vi hatt med oss kikkert, kunne vi sikkert ha sett Høiås-masta i Halden også.
27 funn på ca 9 kilometer med nydelig og variert natur, en kjempefin runde! Og værvarselet holdt det det lovet, vi fikk regn først på vei hjem igjen 😀
Del dette på:
