• Tilbake på Torsø i går

    02/09/2018 /

    Jeg nekter å bruke fine høstdager på noe som helst annet enn å være ute i naturen (så langt det lar seg gjøre), så i går dro Nairo og jeg tilbake til Torsø og nesten samme område som vi var forrige helg. I går var det en frem-og-tilbake-tur med 14 cacher som sto på planen, og etter en delvis vellykket parkering nesten helt utenfor veien, som også gjorde at førerdøra på bilen ikke ville stå oppe av seg selv, la vi i vei på lettgått grusvei:

    Ikke stort å si om turen utover mot havet, cachene var stort sett greie å finne, været var helt fantastisk og etter noe over 3 kilometer var vi fremme ved havet og den siste cachen:

    Det var ikke noe naturlig sted å sette seg ned, så vi satt oss på gresset ved vannkanten:

    Helt stille, bare lyden fra en og annen båt. Terapi!

    Selfietime med Nairo er jo alltid en utfordring:

    Litt lettere å ta bilde av bare han:

    Så tuslet vi tilbake samme vei, og endte opp på rundt 7 km tur. Helt nydelig!

    read more

  • En runde i skog og ved hav

    25/08/2018 /

    Skal jeg få med meg Eileif på cachetur, må det ikke være altfor mange cacher, det bør ikke inneholde bushing, og turen bør helst gå langs mange vann eller ved havet. I dag fikk jeg til den nesten perfekte utgaven av en sånn cachetur, nemlig på Torsø i Fredrikstad. 20 cacher langs svaberg og på sti, og stort sett greit å gå hele veien. Deilig! Det er nå “min” sommer starter, og jeg håper hele høsten blir full av klare dager med oppholdsvær, så vi kan få gått masse turer.

    Et lovende glimt av hav:

    Og så kom den vakre utsikten:

    Vakre mannen min <3

    Og en obligatorisk selfie:

    Vi er gode på å ta pauser underveis. Ikke nødvendigvis fordi vi trenger pause, men fordi det er godt å sette seg ned og nyte inntrykkene og utsikten.

    Det regnet da vi dro hjemmefra, og vi hadde noen dramatiske skyer over oss da vi gikk tur også:

    Men ikke en eneste regndråpe kom på hele turen, det var bare nydelig hele veien!

    Jeg er ikke spesielt romantisk av meg, men av og til slår jeg på stortromma:

    Awww :p

    Den ene klatrecachen på turen kunne jeg fint tatt selv, men Eileif tok jobben. Bildet kaller jeg “klatrer i motlys” 😉

    Nå nærmet vi oss den siste cachen ved vannet, og jeg ville gjerne spise før vi forlot den fine utsikten. Det blåste litt surt, men allikevel var det helt nydelig å bare sitte:

    Nairo fikk litt våtfôr, og så ville han selvsagt ha purke, han også:

    “Hva er det du sier, mamma? Påstår du at jeg tigger???”:

    Selvsagt fikk han purke 😉

    Han likte seg ikke ved havet i dag. Normalt er havet noe som ikke bryr han, men i dag var han stressa og søkte hele tiden innover mot skogen. Jeg aner ikke hvorfor, og det var ikke mulig å få han til å slappe helt av. Men han skal ha stjerne i boka for å forsøke helt selv imens vi lunsjet:

    Ikke mye å fortelle om fra turen vekk fra havet og tilbake mot bilen. Men undersiden av trær kan så absolutt være vakre, og dette minnet meg om Aragog (Harry Potter-fans, er dere med?):

    En virkelig deilig dag på tur i nydelig vær, herlig terreng og de skjønneste gutta mine som turselskap. Kan ikke bli bedre! <3

    read more

  • Event og gult område

    19/08/2018 /

    I går var det den internasjonale geocachingdagen, og i den anledning hadde Lisa fått publisert et event i Strömstad. Så i god tid før det dro jeg ned til henne, så vi kjørte sammen inn til eventstedet. På veien møtte vi denne staselige karen:

    Jeg synes egentlig ikke at elg er noe pent dyr, men de er jaggu majestetiske!

    Vel fremme i Strömstad hadde vi litt tid før eventet skulle starte, så vi rakk å ta en cache først. Og Lisa er veldig glad i denne “skulpturen”:

    Så var det eventtid. Værmeldingen var ikke av de beste, men det kom ikke regn så lenge eventet varte, og mye folk kom det også. Og det var stor stas med den aller yngste og nyeste geocacheren i området, bare 5 dager gammel og med eget nick og premiumkonto fra fødselsdagen:

    Hun sov godt gjennom eventet, og selv om hun ikke gjorde noe som helst annet enn å sove, var det vanskelig å rive blikket vekk fra henne. Så liten og så vakker! <3

    En annen geocacher hadde lagt ut en ny cache som ble publisert ved eventslutt, og vi fikk alle lov til å logge event-FTF på den. Stas!

    Så dro Lisa og jeg inn til Ullerøy. Målet var å bli ferdig med alle cachene der inne, vi hadde ikke så mange igjen, men det var en alene som vi måtte gå til, og så det som gjensto av en WT, pluss 3 vi kunne kjøre til. Den første hadde en fin utsikt:

    Så parkerte vi for å gå det vi manglet av trailen. Vi valgte å ta de i synkende rekkefølge, og det var vel det dummeste vi gjorde i hele går, for starten ble en bratt og lang bakke som for meg ble så tung at jeg holdt på å se mannen med ljåen! “Se, en krakk!” sa jeg til Lisa:

    Men neida, her skulle det ikke stoppes ved noen krakk, nei :p

    Cachene ble funnet, og jeg kom meg oppover. Etter en stund havnet vi også ved en gapahuk:

    Eller…gapahuken lå vel 30 meter bort fra der vi skulle gå, men jeg SKULLE se på gapahuken. Og legge meg ned!

    Akkurat der og da gadd jeg ikke bry meg det minste om hverken papir eller møkkete puter, jeg bare måtte ned i horisontalen et lite øyeblikk 😀

    Vi var også innom det jeg regner med er rester etter krigen, og Lisa beseirer som vanlig det meste:

    (da Eileif så dette bildet, så han bare den lyse overdelen og var overbevist om at det var meg. Ikke første gang noen tar feil av Lisa og meg, men at mannen min ikke skulle se at det ikke var meg, hadde jeg ikke trodd :p )

    Vi fikk regn på turen i går. Skikkelig pøsregn. Men blide er vi allikevel:

    Ja, jeg logger cache. Nei, jeg tisser ikke:

    Så ble vi ferdige med gåturen og satt kursen mot de tre siste cachene. De lå i tilknytning til hytteområder og uten egnede parkeringsplasser, så på alle tre ble Lisa i bilen for å flytte seg hvis nødvendig, og jeg stakk ut og fant cacher. Fint var det, selv i ruskeværet:

    Nå visste vi at Ullerøy var gult og fint på kartet, så da var det bare å dra hjemover. Men først måtte vi stille sulten, og da passet det bra at McDonalds nettopp har åpnet nytt på Svinesundparken. Maten smakte nøyaktig som på alle andre McDonaldser jeg har vært på, men det fancye der ute er selvbetjeningsbestilling.

    Jeg hadde sms’et litt med Eileif på ettermiddagen, og jeg var derfor klar over at vi hadde vært uten strøm hjemme på grunn av problemer i en trafo nedi gata. Jeg hadde håpet at det skulle vært rettet innen jeg kom hjem, men nei. Og siden jeg var tørst på te, var det bare å sette igang stormkjøkkenet:

    Vannet hadde ikke engang begynt å småboble før strømmen kom tilbake :p

    read more

  • Overraskelser og en kjempefin tur

    11/08/2018 /

    Egentlig skulle dagens innlegg bare handle om dagens tur. Men for å forklare alt om i dag, må jeg også ta med gårsdagen. Gårsdagen fortjener egentlig et eget innlegg, men siden jeg ikke hadde nett i går, og siden det ikke ble tatt noe særlig med bilder, får jeg heller bare slå dagene sammen. Sorry for det!

    Det var jo en sabla vind i går, og på vei hjem fra jobb tenkte jeg at det ikke skulle forundre meg om vi ble nettløse i løpet av kvelden. Vel, så lenge trengte jeg ikke vente, nettet var borte allerede da jeg kom hjem 🙁

    Overraskelser trenger nemlig ikke bare være positive, de kan også være negative. Og selv om det kanskje egentlig ikke var noen overraskelse at vi var uten nett, så kaller jeg det det allikevel.

    Så satt vi der da, og tittet på halvbra tv-program og spilte spill som ikke trenger nett på nettbrettene. Så setter Nairo igang med et svare leven, og vi rakk å høre mellom bjeffene at det banket på døra. Eileif gikk og lukket opp, og der kom dagens desidert største overraskelse. Vår gode venn Stein Vegard, som vi ikke har sett på så fryktelig mange år, tok turen innom etter å ha vært og harryhandlet. Utrolig koselig å se han igjen og å få skravlet noen timer!

    Nettet var fremdeles ikke tilbake da jeg våknet i dag tidlig. Ingen av oss bruker noe særlig mobilnett, så vi har ikke mye å gå på der. Men jeg fikk logget meg på Facebook og så at nettleverandøren vår hadde lagt ut melding om at det var en fellesfeil som kunne ta tid å rette. Da ble gode råd dyre, for jeg hadde ikke overført cachene for dagens planlagte tur! Og ja, jeg cacher ikke med mobilen mer enn jeg må. Løsningen ble å stikke en kjapp tur innom jobb, og så kom vi oss i retning Skjeberg/Sarpsborg og en runde rundt et vann.

    Det var utrolig deilig å komme seg på tur med Nairo igjen, det har ikke blitt mye av det i sommer siden det har vært så varmt. Og dette var en nydelig tur på grusvei og sti, vakker natur og mye å se på. Ikke var det varmt i dag, og at vi fikk regn de siste par kilometerne av runden på totalt 6,5 km, gjorde ingenting.

    Nairo dyppet potene i vannet:

    Dessverre så jeg ikke noe til ruinene som denne infotavla forteller om:

    Men jeg synes det er kjempefint at det blir informert om at det har vært bosetting i området!

    Eileif venter tålmodig, Nairo vil bare videre:

    Så kom vi til dagens første demning:

    Nairo gir totalt blaffen i at Eileif og jeg leter etter cache 😉

    Dagens selfie:

    Mesteparten av turen gikk helt inntil vannet, noe jeg er veldig glad for. Det gir litt mer å se på enn bare trær:

    Dagens andre demning:

    Det var ikke mye dyreliv vi så i dag, men ved denne demningen så vi plutselig mange på en gang:

    Særlig spennende var jo ikke disse vannymfene, eller hva de nå var 😉

    Det var flere gammer og bålplasser underveis, dette var en av de virkelig forseggjorte:

    En virkelig herlig tur! 13 nye funn, deilig sliten i kroppen, en fornøyd mann og en fornøyd hund. Kan ikke be om mer på en lørdag, spesielt ikke når nettet var tilbake da vi kom hjem 😀

    read more

  • HPK og en sur DNF

    04/08/2018 /

    Jeg hadde ikke lyst til å sitte hjemme i dag, den nest siste dagen av ferie. Tidligere i uka tittet jeg på cachekartet mitt og kom igjen tilbake til de cachene av Halden på kartet (HPK) som jeg ikke har tatt. Men de ligger i villsvinland, og der nekter jeg å gå alene. En kjapp titt avslørte at Raymond ikke har tatt disse, og vi avtalte raskt både sted og tid for å møtes.

    De jeg manglet lå i to områder, og hovedmålet for dagen var den største bolken med cacher. Her begynte det med bilcaching, men til slutt måtte vi ta beina i bruk, og store deler av turen gikk i nydelig terreng:

    Det skal godt la seg gjøre å være kjappere enn Raymond ut i terrenget, så stort sett var han fremme ved cachene før jeg rakk å finne ut hvor jeg skulle sette beina 😉

    Nå kan jeg jo ikke egentlig si hvor vi var, siden HPK er en rekke mysteryer. Men jeg hadde ingen anelse om at det faktisk var tilrettelagt turterreng her, med både bålplasser og en rasteplassbenk:

    Men at vi er i området rundt Femsjøen er jo ikke noen hemmelighet, og etter å ha tatt en kort spurt gjennom lyng og blåbærris, rakk jeg å ta bilde av turistbåten på vei fra Tistedal til Strømsfoss via slusene:

    Cachene gikk fint å finne, måtte ikke lete nevneverdig etter noen av de sånn egentlig. Men ett sted fant vi ut at vi skulle bushe mellom to cacher. Det vi ikke hadde tatt med i betraktning, var fjellveggen vi ikke så. Og siden det å gå rundt bare er kjedelig, går man rett opp. Sånn nesten:

    Det var et par steder underveis oppover hvor jeg egentlig bare hadde lyst til å gå ned igjen, men nei, opp skulle jeg. Og titter du nøye på mitt høyre kne, ser du at jeg ble skadet også. Stort og fælt og stygt, var såret 😉

    Satser på at det blir et fin arr til minne om en trivelig dag 🙂

    Den siste biten tilbake til bilen viste meg hvorfor jeg ikke går her alene:

    Villsvinspor i bøtter og spann 🙁

    Vi hadde begge mer ork igjen i oss da vi kom tilbake til bilen, så vi gikk for de siste cachene jeg manglet også. Der var det en vi fikk store problemer med, og vi ble enige om å la den ligge til tilbakeveien. Like etter den var det en bom vi ikke var klar over, så da ble det litt mer gåing. Og til vår store overraskelse fikk vi oss en dusj også, det regnet ganske bra i sånn cirka 4 minutter:

    Så var det den siste cachen igjen da. Men nei, det ville seg ikke. Så da ble dagen avsluttet med en utrolig sur DNF, og det er relativt irriterende å nå se på cachekartet mitt og se at jeg mangler en eneste en på å være ferdig med HPK! Men! Når det først skulle skje, er jeg ekstremt takknemlig for at det var på en såpass lett tilgjengelig cache. Og en vakker dag skal jeg finne den også 😀

    read more

  • Cachetur på Hvaler

    30/07/2018 /

    Jeg har aldri cachet på Hvaler, rett og slett fordi det i alle helger og ferier er så mye folk der ute, og jeg hater å snike meg rundt og lete blant mye folk. Derfor passet det bra at foreningen Geocaching Østfold arrangerte månedens tur der i går, jeg føler meg ikke det minste dum når vi er mange som leter i flokk!

    Lisa, Bjørn og jeg skulle dra innover sammen, og på vei til Lisa oppdaget jeg to snodige fugler ute på et jorde. Jeg var nødt til å snu for å få tatt bilde av de, og jeg var veldig nysgjerrig når jeg kom hjem, jeg ville selvsagt prøve å finne ut hva dette var! Skuffelsen var egentlig stor når jeg oppdaget at det jo er knoppsvaner:

    Men det sier også litt om hvor vant vi er til å se sangsvaner og tenke på den arten som “den ordentlige svanen”.

    Vi fikk hentet Bjørn, og selvsagt var det satt av tid til litt caching før eventet og selve hovedturen. Den første cachen er der Hvaler åpenbarer seg fra veien:

    Det ble vel 10 funn før vi var fremme ved eventet, og jaggu rakk vi to cacher til før hele følget på over 20 personer begynte å gå. En av cachene vi rakk var Hvaler kirke:

    Ikke den mest spennende kirken jeg har sett, men det er alltid fint med en ny kirkecache i samlingen 🙂

    Det tar ikke lang tid å finne cacher når man er så mange i følget som leter, så det gikk radig unna på turen. Underveis fikk vi tatt oss flere småpauser:

    Jupp, Raymond hadde også funnet veien til fellestur 🙂

    Etter et stykke gjennom skog og bebyggelse kom vi ut til havet. Åh, så deilig!

    Det var varmt i går, men heldigvis ikke like stekvarmt som de siste par dagene, så det gikk greit å gå. Men jeg var glad jeg hadde med såpass mye vann som jeg hadde!

    Er det noe mer idyllisk enn skjærgården om sommeren?

    Så kom vi frem til bystranda på Skjærhalden, og fellesturen var over:

    Raymond, Bjørn, Lisa og jeg fortsatte gåturen, en is innabords ga oss nye krefter. Og vi fikk sett mye vakker natur:

    Ut på tur, aldri sur som vanlig:

    Det var veldig deilig å komme seg bort fra folkemassene langs bebyggelsen og i noen få øyeblikk nyte stillheten og havet:

    Varme og glattpolerte svaberg:

    Skjønner jo at folk vil være på sjøen om sommeren når man har sånne dager!

    Vi kom til en liten vik, og Lisa hadde lyst til å bade, men ikke alene. Jeg har ikke badet på sikkert 15 år. Vasset, ja, men ikke badet. Jeg har blitt litt pingle med årene… Men jeg tenkte shit la gå, og ble med henne utover på langgrunna:

    Temperaturen i vannet var slettes ikke ille, men når vannet kom opp til…toppen av lårene, ja da måtte jeg tenke meg om litt:

    Men jeg la meg ned og var virkelig stolt av meg selv! I tillegg var det veldig enkelt å bade her, nydelig bunn og så og si ikke noe tang eller tare på bunnen. Og Lisa var veldig fornøyd med å ha fått badet 🙂

    Storesand viste seg fra sin vakreste side, og her ble det nok en is på oss:

    Tilbake til bilen, og en kjørerunde ga oss enda noen flere funn, før vi avsluttet dagen med en burger:

    Da var vi rimelig slitne, alle fire, og det var helt greit å dra hjem. 43 nye funn på statistikken, mye nydelig natur og frisk luft. Og et godt minne med gode cachevenner rikere 🙂

    read more
    Comments Off on Cachetur på Hvaler

  • Ullerøy fikk skilpadda på plass

    23/07/2018 /

    I forrige uke begynte Lisa og jeg å legge planer for en cachetur i dag. Da vi oppdaget flere cachevenner som heller ikke hadde klart å logge 100 cacher i løpet av challenge-perioden, endret vi på planene, så vi var fire som dro på tur i dag, og vi dro til en trail på 30 cacher på Ullerøy.

    Det var vel egentlig i overkant varmt i dag for en gåtur på 3 timer, men heldigvis gikk mye av turen i skyggepartier, så det gikk overraskende greit. Men den første halvdelen gikk mye langs havet, og det var fint, det!

    Det tok ikke lang tid før vi kom enda nærmere vannet:

    Helt nede på strand var vi ihvertfall to ganger, og hverken Frode, Lisa, Jon Atle eller jeg var spesielt sure for det 🙂

    Hadde vi hatt mer tid på oss, tror jeg at jeg vet om ei som hadde badet 😉

    Dette var i all hovedsak en lettgått runde, men det var noen kneiker der som prøvde å ta knekken på meg:

    Som jeg har sagt i mange år: jeg er i dritgod form på flatmark!

    Men vi gikk videre og kom oss helt rundt:

    30 cacher på runden pluss 4 andre kjappe funn. Og så tok Lisa og jeg en avstikker etter at Frode og Jon Atle hadde kommet tilbake til sin bil. Og da den cachen, takket være Lisa, ble funnet ut av på mye kortere tid enn fryktet, så var vi strålende fornøyde, begge to:

    35 funn i dag gjorde at den siste suveniren i årets Hidden Creatures-challenge kom i boks for mitt vedkommende. I tillegg har jeg så langt i år logget 600 cacher, og resten av juli setter jeg ny personlig rekord i antall funn på en måned for hver cache jeg tar. Forrige gang jeg brøt den rekorden, var i juni :p

    Nå venter et par dager med husmorferie (les: jeg har ferie og skal gjøre husmorarbeid), før det venter 4 dager i strekk med bare koselige ting! 😀

    read more

  • Med og uten hjelp

    14/07/2018 /

    Da Lisa og jeg var på tur her om dagen, fikk jo hun opp en av dykkecachene i Klaretjern. Det er nemlig to til der oppe, og hun prøvde seg på en av de andre også, men klarte det ikke. Vi var oppe igjen dagen etter, men hun ga opp da også (men jeg må få legge til at jeg synes hun er beintøff som prøver!).

    Senere den dagen fikk hun hjelp av CO på disse cachene, jeg hadde dessverre ikke mulighet til å bli igjen i by’n. Men om torsdag får jeg en melding fra CO hvor han tilbyr seg å hjelpe meg, og jeg måtte jo bare benytte meg av muligheten, siden jeg vet at jeg ikke klarer det selv. Jeg hadde jo slått meg til ro med at jeg ikke skulle få logget disse cachene, men jeg sier jo ikke nei takk når jeg kan få hjelp!

    Så i går møtte jeg han ved vannet og det tok ikke lang tid før jeg hadde fått signert begge cachene:

    Det er jo Hidden Creatures-periode for tiden, 11 dager igjen på å logge 100 cacher for å få alle suvenirene. Før perioden startet hadde jeg stor tro på at jeg skulle klare det uten problemer, men ettersom tiden har gått, har jeg begynt å forstå at det kan holde hardt. Så da jeg i dag måtte en tur over grensa for å handle, var det innlysende at jeg ikke kunne ta den korteste veien, jeg måtte kjøre en omvei for å få plukket noen cacher.

    Jeg er ikke veldig glad i å ta park&grabs alene. Jeg synes det er vrient å følge med på både trafikk og GPS samtidig, men heldigvis lå så å si alle dagens cacher veldig nært greie parkeringsmuligheter, derfor gikk det relativt smertefritt. Det var et par cacher jeg brukte litt tid på å finne, men 11 funn fikk meg litt nærmere målet, og det er jeg fornøyd med:

    Så nå mangler jeg 44 cacher for å få den siste suveniren. Jeg har sett meg ut en kjørerunde på nærmere 30 cacher som jeg kan få tatt neste uke, og da er det ikke så langt igjen. Samtidig må jeg ta med i betraktning at jeg skal jobbe noen dager, så jeg får se om tiden strekker til. Men jeg har ikke gitt opp ennå!

    read more

  • Høyt og lavt i Aremark

    10/07/2018 /

    Ut på tur med Lisa, og lørdagsfølelse på en tirsdag. Helt strålende! Litt for mye sol, men en bris har gjort dagen levelig. Godt selskap, flere funn på statistikken og varierte og veldig spennende og morsomme cacher gjør dagen alltid levelig.

    Vi startet med en trail i skogen på 12 cacher:

    Lettgått tur med stort sett fine stier på denne turen som heter Over Flatlandsåsen. Jeg bodde i Aremark i 4 år for lenge siden, men var ikke klar over denne turen.

    Lisa fant blåbær:

    Og mot slutten av turen kom vi til denne rasteplassen med den største benken jeg har sett:

    Den var overraskende behagelig å sitte på!

    Etter å ha tatt en omvei innom et TB-hotell, kjørte vi “bakveien” mot Bjørkebekk. Der ble det en kjapp stopp før vi kom til en cache som både fikk frem smilet og frustrasjonen hos oss. Skal ikke røpe noe som helst, men Helt korka anbefales!

    Nabocachen til denne slet vi oss opp til, men ingen av oss turte å gå til toppen, så den turen kunne vi ha spart oss:

    Jeg var jo klar over det på forhånd, men håpet at det ikke var SÅ ille.

    Så stoppet vi kjapt ved Tripperød badeplass:

    Et virkelig fint sted, bildet viser bare en liten del av området.

    En liten stopp i selve Bjørkebekk, og så ble det en kirkecache i dag også, Holmgill kirke:

    En søt rødmalt kirke i idylliske omgivelser.

    Lisa var høyt oppe i dag, denne hadde jeg aldri turt å klatre opp til:

    Og så sto Klaretjern på planen. Dette er et av Norges klareste tjern:

    Og det ligger flere cacher her av forskjellig vanskelighetsgrad:

    Etter å ha omtrent vokst opp under vann, har jeg nå ikke badet på veldig mange år. Men jeg fikk føttene under vann i dag, selv om det nesten ikke ser sånn ut på bildet:

    Lisa er en million ganger tøffere enn meg, så hun prøvde seg på en av cachene:

    Og jaggu fikk hun den opp! Dessverre var den full av vann:

    Som sagt, så er jo dette vannet veldig klart, så antagelig er det mugglere som har sett cachen fra land, hentet den opp og kludret i loggboka, og så lagt den på plass igjen uten å forsegle boksen skikkelig. Jeg tok en telefon til CO og ble enig med han om at vi skulle legge cachen i postkassa hans så han kunne ta vedlikehold på den. Lisa lekte sjøstjerne så lenge:

    På vei hjem stoppet vi ved en cache jeg har sett etter to ganger tidligere, men som vi ikke fant nå heller. Så da tok vi en annen nærliggende cache, sånn at vi skulle komme opp i 20 funn i dag. Og det er slettes ikke dumt på en helt vanlig ferietirsdag med lørdagsfølelse 🙂

    read more

  • Cacheopprydding vest for Høiås

    07/07/2018 /

    I turområdet vest for Høiås ligger det noen cacher jeg enten ikke har sett etter før eller som jeg ikke har funnet på tidligere turer. Det var meldt både lavere temperatur og vind i dag, så Nairo og jeg dro ut klokka 9, for å være sikre på at vi skulle slippe unna eventuell varme som skulle komme utover dagen.

    Det ble to kjappe Park & Grabs (hvorav den ene fikk et favorittpoeng) før jeg parkerte på anvist parkeringsplass og vi tok beina fatt. Den første cachen lå ved en veldig spesiell stein, her lurer jeg på om lynet har vært på ferde. Så kom vi til en “rundkjøring”, og boksen var grei å finne. Så kom jeg til en boks jeg har tittet etter før uten å finne den. I dag holdt jeg på i en halvtimes tid og var i ferd med å gi opp, både sur og gretten, da jeg kom over noe mer som kunne stemme med hintet, og der var jaggu cachen også. Hurra, blått fjes gjort om til gult!

    Den neste cachen gruet jeg meg til. Den har jeg tittet grundig etter to ganger før, uten hell. Humøret hadde steget siden jeg fant den forrige, men etter 10 minutter ga jeg opp og brukte det velkjente hjelpemiddelet “ring en venn”. Og med gode forklaringer klarte han (og hans kjære i bakgrunnen) å lose meg til riktig sted! Jeg fikk alt fra 12-17 meter off, så det er kanskje ikke så rart at jeg ikke har funnet den tidligere?

    Så var det tid for noen jeg ikke har sett etter før, og den første lå ved et idyllisk lite vann:

    Å få både Nairo og meg til å se normale ut på selfier, er virkelig vanskelig!

    Jupp, Eileif har kjøpt råååååsa caps til meg 😀

    Nario fikk slukket tørsten blant vannliljer:

    Cachen her skulle være en klatrecache, men den hang langt nok ned til at jeg kunne bruke hjelpemidler jeg fant for å få den både ned og opp igjen.

    Så gikk jeg videre til nok en klatrecache. Fikk fort øye på den og prøvde også å klatre opp, men skjønte fort at det ble for høyt for meg. Så da får jeg bare leve med at det ligger en ulogget cache blant mange gule smilefjes på kartet mitt.

    Den siste cachen på gåturen var ved en stor stein som Nairo ble løftet opp på før han fikk beskjed om å posere:

    Utrolig nok ble han faktisk sittende 😉

    Vi passerte også myrull uten å se en eneste myr i nærheten:

    Tilbake til bilen, og så ble det 4 relativt kjappe Park & Grabs før vi dro hjem. 12 funn, 3 nye Hidden Creatures-suvenirer, 4 km gåtur hvor det faktisk var nydelig å kjenne at jeg frøs litt innimellom på grunn av skyer og vind, og deilig å se en sliten Nairo nå i ettermiddag. Ikke at 4 km er så mye, men det har blitt få ordentlige turer på han i det siste på grunn av varmen, så 4 km var nok for han i dag.

    read more