-
En innholdsrik og deilig dag!
I dag hadde jeg flere planer på tapetet, og alt av det koselige slaget! Dét er deilig det, å våkne på morgenen og vite at man bare skal gjøre koselige ting!
Jeg startet med å dra en tur til Gårdsbutiken. Innehaveren, som også har oppdrettet Belger du Nord, har to Finsk Støver-valper for øyeblikket, og de måtte jeg jo hilse på. Man sier jo aldri nei til å hilse på valper, faktisk så spør man alltid om man kan få hilse på valper! 😉
Det er kun to valper i dette kullet, en gutt og ei jente. Her er gutten:
En veldig rolig og koselig gutt, men med pirayatennene så absolutt på plass. Det hadde også den noe mer viltre søsteren hans, her er et lite flatterende bilde av henne:
Herlighet, som jeg lo! 😀
Så dro jeg videre i retning Strömstad. Canada feirer i disse dager 150 år, og Geocaching HQ annonserte for en tid tilbake at de som deltar på et event 1. eller 2. juli får en suvenir. Heldigvis var det en barmhjertig cachevenn som bestemte seg for å arrangere event, og dit ville jeg. Jeg parkerte med vilje et stykke fra eventstedet for så å gå dit og prøve å ta noen cacher på veien. Nå er det ikke lett å finne cacher midt i Strömstad sentrum på en sommerdag, det er jo folk absolutt over alt! Men jeg fikk tatt én, og det var til og med en challenge jeg kvalifiserte for.
Så var det tid for event, og noen hadde tatt både med seg og på seg rekvisitter for å feire Canada:
Det ble et godt oppmøte på rundt 20 personer, slettes ikke verst.
På vei tilbake til bilen fikk jeg tatt to cacher til, så da endte det opp med 4 funn: 1 event, 1 mysterychallenge og 2 tradisjonelle. Gåturen ble på ca 3 km på asfalt i de nye turskoene, og ikke det minste antydning til gnagsår! Måtte det fortsette sånn!
Det har vært fryktelig varmt i dag, og det er ikke lett å mosjonere Nairo i denne varmen. Vi kan jo ikke gå tur midt på dagen, og det er ærlig talt ikke mye energi i han uansett. Jeg tror også han savner armlenet på den gamle sofaen, for han ligger ikke så mye oppe i den nye sofaen, som jo ikke har noe særlig med armlener. Men når jeg tidligere i kveld flyttet på et pledd, så han sitt snitt til å bruke det som hodepute imens Eileif og jeg tittet på tv:
Nå har vi akkurat kommet tilbake fra en liten kveldstur. Temperaturen er i ferd med å gå ned og det er levelig å bevege seg ute både for tobeint og firbeint. Og så er det noe magisk med å være ute når sola fremdeles skinner og månen er oppe:
God natt, alle sammen!
Del dette på:
-
Geocaching på Ramberget
Litt bortgjemt et sted sånn cirka mellom Näsinge og Krokstrand på svensk side ligger Ramberget. Et lite utkikkspunkt som jeg antagelig aldri hadde fått greie på eksisterer hvis det ikke hadde vært for geocachingen. I dag måtte vi bedrive litt harryhandling, og da er det aldri feil å finne en tur å gå samtidig, så Nairo får det han trenger og jeg får noen flere smil på kartet mitt.
Istedenfor å kjøre inn til parkeringen, forlot vi bilen ute ved den første cachen og gikk hele veien. Ikke at det ble så langt, totalt gikk vi såvidt over 4 km, men det var nettopp derfor det var greit å ikke kjøre helt inn, da hadde turen blitt stusselig.
Hele veien inn mot der vi kunne ha parkert, var det grusvei og 5 cacher:
Det er to forskjellige CO’er på de 7 cachene opp til toppen. Av de 5 på veien inn, var det en vi ikke fant. Ser at flere har hatt problemer med akkurat denne, så selv om jeg misliker å ha en ufunnet cache midt i en rekke, så bryr det meg ikke så veldig mye på akkurat denne.
Når vi så svinger inn på stien, er dette det første som møter oss:
Spor etter villsvin! Fysj!
Så kom vi til et par stigninger, hvorav den ene besto av en naturskapt steintrapp, opprinnelig laget for kjemper og troll. Men vi kom oss opp! Og ikke så langt fra sluttpunktet ligger det et lite tjern fullt av vannliljer:
Nairo var glad for muligheten til å drikke:
Og han prøvde å få tak i et vannliljeblad, men det var litt for brådypt til at han turte å strekke seg helt ut 🙂
Så kom vi oss helt opp, og selv om det ikke er mer å se enn hus og skog, så ser man ganske langt der oppe fra:
Obligatorisk familieselfie:
En kjempefin tur som absolutt anbefales, hvis man ser bort ifra villsvinsporene. 7 cacher totalt, hvorav 6 funn på oss. Klager ikke på det 🙂
Del dette på:
-
CITO og caching på Lindholmen
I dag bar det tilbake til Strömstads skjærgård for CITO og caching. Jeg hadde som vanlig sett meg ut en rekke cacher jeg ville prøve på, og dro avgårde i god tid for å ta noen før eventet. Endte opp med at jeg bare logget én cache før parkeringsplassen til eventet, og den cachen var enda en cache i mystery geoarten Påskeharen (se her for nummer 1 i serien).
Jeg surret litt angående parkering, men møtte så en gjeng på 4 cachere som pekte meg i korrekt retning, og ganske snart hadde jeg tatt de igjen, så vi cachet sammen frem til eventstedet:
Så er det meg og hav og strand og sånt da, jeg blir jo aldri lei. Kameraet ble flittig brukt i dag, men jeg skal begrense meg med antall bilder 😉
Det var ikke mye rydding vi trengte å gjøre på eventplassen, og glad er jeg egentlig for det. For selv om kroppen fungerte bra i dag, så fungerer det dårlig å bøye meg altfor mye. Men ett bilde på huk måtte tas, for å få med noen bølger:
En cacher til slang seg på da vi skulle plukke cacher fra eventet og tilbake til bilene. Vi kom oss litt opp i høyden, og da blir det om mulig enda vakrere:
Vel tilbake ved bilene var det to av cacherne som ville ta tre cacher til. To av de sto på min plan, så jeg ble gladelig med, det er uten tvil mer koselig å cache sammen med folk enn alene.
Den tredje cachen hadde jeg avskrevet på grunn av D/T-ratingen, men damene ville prøve seg, og jeg hang på. Og oppover bar det!
Vi kom oss opp, vi fant cachen, og damene var veldig fornøyde!
Og jeg var like fornøyd! 🙂 Det ble i dag 1 CITO, 5 mysteryer og 13 tradisjonelle, altså 19 funn totalt, og et par nye D/T-ratinger på min matrise. Nå er jeg ikke opptatt av å fylle den matrisen, men det er alltid moro å få fjernet noen hull der.
Det aller viktigste er at jeg har kost meg fra ende til annen i dag. At smertene kommer som kastet på meg etter 3 minutter i bilen på vei hjem, og som gjør at jeg bruker lang tid på å gå de 20 meterne fra garasjen til inngangsdøra, får jeg bare ta med på kjøpet. Det er uansett bedre å ha vært masse i bevegelse i dag, enn å bare ha sittet på stumpen hjemme og hatt vondt hele tiden 🙂
Del dette på:
-
Til Strömstad på skjærtorsdag???
Det er ren galskap å dra til Strömstad på skjærtorsdag hvis man ikke har planer om å feste. Derfor tenkte jeg at det var trygg bane når geocachingeventet ikke begynte før klokka 17. Men der tok jeg skammelig feil, gitt.
Jeg hadde overtalt Eileif til å bli med, og vi skulle få i oss middag i Strömstad før eventet begynte. Vi trodde vi var smarte når vi ikke valgte hovedveien inn til Strömstad, men politiet hadde satt opp sperringer stort sett over alt, så derfor havnet vi midt i streeten allikevel.
Etter det som da ble obligatorisk køkjøring gjennom sentrum, fant vi oss parkeringsplass like ved eventplassen, sånn cirka her:
Så gikk vi ned til Buktens for å spise, og vi hadde faktisk flaks nok til å få oss bord inne. I tillegg kom maten såpass fort at vi rakk å bli ferdige før eventstart, men selvsagt hadde det allerede kommet mange når vi kom:
Det gikk rykter om et stort cacheslipp ved eventslutt, noe vi ikke gadd å henge oss på. Så når vi kom hjem og jeg sjekket mailen, hadde det blitt publisert over 80 mysteryer fra én CO, og like etterpå kom det et par tradisjonelle og en rekke whereigo’er fra en annen CO. De to tradisjonelle ligger ikke langt unna meg i luftlinje, men de ligger så utilgjengelig til i villsvinland at de skal få være for min del, ihvertfall sånn foreløpig.Del dette på:
-
Himmel og hav
Jeg har slitt med lav energi og at alt er tungt i det siste, noe som også gir utslag i fysiske vondter. Det finnes helt sikkert mange ting man kan, og kanskje også bør, gjøre for å komme seg ovenpå igjen, men for meg var det viktig å finne ut av hva som gir meg energi. Og selv om det er mye jeg er glad i å gjøre, så var det én ting som sto klart ut fra begynnelsen når det gjelder å gi meg energi og overskudd, og det er å gå tur. For selv om det kan være fysisk krevende å gå tur, så sitter jeg alltid igjen med en god, sliten følelse.
Hvis vi legger til Eileif og Nairo i turen, slenger inn noen cacher og legger turen til vakker og lettgått skog som ender i havet, da blir det ikke noe annet enn perfekt for meg, og det var nettopp det vi gjorde i går, vi dro til Öddö rett sørvest for Strömstad.
Vi plukket den ene cachen etter den andre, lettfunnede og godt vedlikeholdte cacher. Men sommerfuglene i magen tok skikkelig til vingene da jeg ved den nest siste cachen vi tok hørte brølet fra bølgene. Og der på den lille stranda ble vi værende en stund. Nydelige farger, lukten av hav, sjelefred fra ende til annen.
Nairo venner seg aldri helt til havet, men luktene og smakene er spennende:
Vinden er litt brysom når han får den rett i ansiktet:
Men titter han etter lyder innover på land, kan han stå sånn i evigheter:
Jeg hadde egentlig ikke lyst til å dra derfra. Ville bare se på bølgene, prøve å fange sjøsprøyten på bilde, få det der perfekte bildet hvor dråpene fyker i alle retninger, men som samtidig skaper en form for symmetri, et system i kaoset. Jeg vil ikke si jeg klarte å få det til, men jeg tok et langt sted i riktig retning.
Og en sånn mestringsfølelse er også med på å gi energi og opptur.Å ta gode bilder av Nairo er også noe jeg drømmer om. Dette bildet skriver seg ikke på noen måte inn i historiebøkene som godt, men morsomt er det så absolutt.
Hav og himmel. En følelse av uendelighet.
Gyldent lys, hvitt hav, våt sand, brun tang. Jeg må bare uttrykke takknemlighet for at vi var akkurat der akkurat da:
Nairo avsluttet sin stund på stranden med å flytte litt på den:
En deilig dag som absolutt ga påfyll på energikontoen. Det er ingen tvil om at jeg må bli flinkere til å ha sånne plussdager, spesielt i perioder hvor jeg er mye sliten. Selvsagt må det fylles opp med hvile også, det gjelder å finne den gyldne middelveien som gjør at alle rom i sjela får det de trenger.Del dette på:
