• 480 cacher og nesten 19 km gåtur

    Jeg har lenge hatt lyst til å ta mange cacher på én dag, og hadde jeg ikke blitt syk for noen år siden, hadde drømmen gått i oppfyllelse da. Siden den turen gikk i vasken for min del, har jeg ikke helt sett hvordan jeg skal få det til, da en lengre kjøretrail krever minst to personer. Det finnes en sånn trail i Vestfold, det var den jeg skulle tatt den gangen jeg ble syk, men de fleste jeg kjenner har tatt hele eller deler av trailen.

    Labcacher har jo blitt stort de senere årene, og i Horten-traktene har det blitt publisert en labcachetrail på (i skrivende stund) over 600. Noen av disse kan tas med bil, men de fleste må man gå til. I hele sommer har jeg hatt den turen i bakhodet, fulgt med på værvarselet, og lurt på om jeg skulle utsette meg selv for det eller ikke. Samtidig har jeg hatt en drøm om å finne minst 400 cacher på én dag og minst 500 cacher på én måned, og da værvarselet for i går ikke så aller verst ut, bestemte jeg meg for å dra. Alene. Potensielt drit kjedelig, men jeg kjørte hjemmefra ved 07-tiden, og fikk kun et par minutters ventetid på båten Moss-Horten:

    Heldigvis var det stille på fjorden:

    Jeg parkerte ved Borre kirke, begynner å bli lokalkjent der nå:

    Og klokka 0915 startet jeg å gå. Alle spørsmålene har svaralternativer, så vet du ikke svaret er det bare å trykke til du får rett. Og alle labpunktene ligger med få meters mellomrom, så det går radig unna å komme opp i store antall.

    Jeg fikk fin utsikt til fjorden en stund:

    Og jeg var inne i fin skog:

    Og på funn nummer 58 for dagen kunne jeg jubilere:

    Mitt funn nummer 6000! Ikke noe stor stas å la en labcache bli jubileumscache, men samtidig ble gårsdagen såpass minneverdig at jeg fint kommer til å huske det uansett.

    Husket å gå innom statistikken og ta denne screenshot’en før jeg fortsatte turen:

    Forrige milepæl var 8. august 2021, så det var på tide med rundt tall igjen nå 😉

    Jeg gikk videre i et fornuftig tempo, og tok pauser for å spise både blåbær og bringebær:

    Og mat så klart, blant annet her:

    Rundt funn nummer 150 var jeg så dritt lei at jeg vurderte å avslutte og dra hjem. Men så synes jeg det var for ille å ha dratt hele den veien og begynt så bra, at jeg tvang meg selv til å fortsette. Heldigvis forsvant den negative tankegangen, og sånn bortsett fra en eviglang slakk oppoverbakke som jeg slet veldig i, var det lite som tok fra meg motet resten av dagen.

    Jeg liker helst å ta ting i rekkefølge, men det ville gitt meg en mye lengre vei å gå. Derfor valgte jeg å hoppe litt hit og dit, og jeg befant meg plutselig først i et boligområde, og så i en nydelig skog der jeg gikk rundt Adalstjern:

    Jeg snakket kun med to mennesker på hele turen, den første var på vei inn i denne skogen. Det var en mann med to finske lapphunder, jeg kunne jo ikke bare la de gå fra meg 😀 Den andre var ei dame jeg møtte ved tjernet over, og vi hadde en like hyggelig prat.

    På vei ut av dette området gikk jeg forbi noen hestehager, og ved den ene sto denne stubben:

    På beina hadde jeg de relativt nye joggeskoene mine. Selv om jeg også hadde på meg gnagsårsokker, måtte jeg to ganger sette meg ned og få på gnagsårplaster på to steder sokkene ikke beskyttet meg. I tillegg hadde jeg nå gått såpass langt at det begynte å gjøre vondt under føttene, og av en eller annen merkelig grunn fikk jeg fryktelig vondt i venstre lilletå. Heldigvis gikk det midlertidig over etter en pause hvor føttene fikk lufte seg litt, men jeg merket jo at over 10 kilometer begynte å gjøre seg gjeldende. Underlaget var alt fra grus, sti og traktorvei til asfalt:

    Jeg visste at jeg ikke kom til å ta hele runden, men jeg måtte følge med så jeg ikke ga meg før målene mine om minst 400 på én dag og minst 500 på én måned var nådd. Siden jeg ikke gikk lab’ene i rekkefølge, visste jeg hvor mange jeg hadde igjen på den siden som ville ta meg tilbake til bilen, så det var bare om å gjøre å få tatt nok i det området jeg var, sånn at de som sto igjen mot bilen var nok til å få meg i mål.

    Da jeg skjønte at jeg hadde tatt nok, gikk jeg tilbake til der jeg forlot starten, og fortsatte der. Da satt denne lilletåa igang igjen, og da var det så ille at jeg ikke klarte å gå. Fant meg en stein som jeg satt meg ned på og tok av både sko og sokker, og tok frem det jeg hadde igjen av mat. Oppdaget at steinen var oppholdssted for en haug med maur, så det var bare å flytte meg ned i gresset noen meter unna. Samtidig begynte det å regne…noe jeg var klar over utifra værmeldinga, men da var jeg motløs en liten stund igjen. Men jeg visste at jeg ikke hadde langt igjen, så med en gang tåa føltes bra, var det bare å komme meg videre. Og så var jeg plutselig tilbake ved bilen, og hadde denne utsikten igjen:

    Klokka var 1535, jeg hadde altså brukt 5 timer og 20 minutter inklusive pauser. 480 funn på én dag, 519 cacher på én måned (så langt):

    18,7 km gåing, det må være det lengste jeg har gått noen sinne, og her er løypa:

    De jeg har igjen ligger i området rundt universitetet, så det må da gå an å finne en parkeringsplass der neste gang det blir tur dit.

    Jeg var så stolt av meg selv og fornøyd med dagen at jeg bare måtte ha en is på båten hjem:

    Jeg er fullstendig klar over at noen mener det er “feil” å sette dagsrekorder med labcacher, og jeg er helt enig i at det er lettere å nå et sånt mål med lab’er enn ordinære cacher. Hvis jeg noen gang får mulighet til å ta f.eks. 500 ordinære cacher på én dag, er jeg absolutt med på forsøket, men så lenge lab’er er en del av spillet, mener jeg at det er like legitimt som ordinære cacher. Så må man også ta med i beregningen at 500 ordinære cacher blir tatt fra bil, imens flesteparten av lab’ene jeg tok i går måtte man gå til uansett. Jeg sier ikke at det ikke er fysisk anstrengende å hoppe ut og inn av en bil i mange timer, det er det så absolutt, men det er jaggu fysisk anstrengende å gå 18,7 km også.

    Og apropos fysisk anstrengende. Det ble 3 vannblemmer. Lilletåa plager meg ikke i dag. Men jeg er så støl som jeg ikke har vært på mange år, spesielt venstre side fra hofta og ned. Det kommer ufrivillige umph-lyder ut av meg hver gang jeg reiser meg og setter meg ned, og jeg må bruke noen steg på å rette meg opp når jeg beveger på meg. Men jeg gikk en km med Nairo i formiddag, og det gikk helt fint.

    480 funn. 519 så langt i juli. Rundet 6000 funn. Gått 18,7 km. Stolt, jeg! 😎

  • Vikingevent 2023 – Megaevent i Horten

    I 2020 skulle årets Vikingevent være i Borreparken i Horten. Som vi alle vet ble landet stengt og alle sammenkomster avlyst, så også eventet. Men i år skulle det arrangeres i Horten og ikke 10 ville hester skulle kunne holde meg unna! Enda bedre ble det da det ble klart at både Lisa og Raymond skulle dit, så planer har vært lagt en liten stund.

    Gårsdagen begynte med forberedelser allerede fredag kveld, for vi skulle dra tidlig i går, og da måtte jeg legge meg tidlig om fredag:

    Vekkerklokka var altså stilt til 0430, men jeg våknet kl. 0410…så da var det bare å stå opp, få en så myk start på dagen som mulig og pakke siste rest, før jeg satt meg i bilen litt før kl. 0630 for å hente Lisa. Vi kjørte så til avtalt sted for å sette igjen min bil da Raymond skulle være dagens sjåfør. Han var litt sent ute, så vi hadde mer enn nok tid til at Lisa skulle få logget dagens første cache:

    Og så var vi klare for tur:

    Den enkleste måten å komme seg til Horten på fra Østfold, er Moss-Horten-ferja. Nå er ikke jeg spesielt glad i ferjer, men heller det enn tunnelen (som hadde tatt mye ekstra tid), så det var bare å bite tennene sammen og håpe på minst mulig vind over:

    Og det gikk fint!

    Vi startet med Karljohansvern, der ble det både labrunde og 7 cacher. Det var koselige gater med fine hager:

    Det var latter:

    Det var nydelig utsikt:

    Og det var enda mer nydelig utsikt:

    Horten kirke ligger på området. Rimelig spesielt å ha en kanon pekende mot kirken:

    Men det var en veldig fin kirke!

    De hadde en gigantisk ubåt der:

    Vel, jeg skal være ærlig og si at jeg har ingen peiling på hvor store eller små ubåter pleier å være, men det var imponerende å se den på land.

    Raymond fant cachen, Lisa drev med ablegøyer:

    Jaja, man får det ikke mer moro enn man lager selv 🤪

    Det var flere cacher på Karljohansvern, men vi valgte å droppe de for å kjøre mot eventet. Vi skulle passere en Rema, og da ble det en kjapp stopp for proviant, noe som ga oss et uventet cachefunn. Og en tur opp i en av disse store stolene som står over alt i alle byer jeg er innom (virker det som):

    Vi fikk parkert i nærheten av eventplassen, og cachet oss nedover. 4 cacher ble det på veien, blant annet 2 som hadde med Borre kirke å gjøre:

    En Earthcache knyttet til et mausoleum:

    Det var en imponerende bygning! Ikke så stor, men med en verdighet som er vanskelig å slå. Vakkert inni også:

    Veien ned hadde vakker utsikt (alt med utsikt til hav er jo vakkert for meg 😂 ) :

    Var utom en steinbrygge, og der var det enda mer utsikt:

    Så var det megaevent! Ikke bare holdt en av arrangørene velkomsttale, men de hadde også fått byens varaordfører til å si noen velvalgte ord:

    Loggboka ble signert:

    Jeg fikk shoppet litt (eventcoin og noen små loggbøker), og jeg fikk gitt Signal en klem:

    Møtte mengder med kjentfolk, både folk vi ser jevnlig på vanlige eventer, men også folk vi ikke møter så ofte. Utrolig koselig!

    Etter å ha tatt labcachene som ble sluppet like etter eventstart, valgte vi å tusle en runde og ta en del av cachene på området. Da hadde vi også fått med oss TDiezel, og av ukjent grunn fant hun ut at vi skulle se hvor mange mennesker som måtte til for å klemme et tre. Heldigvis greide det seg med 3 mennesker, for da kunne jeg dokumentere bragden:

    Igjen: man får det ikke mer moro enn man lager selv 😂

    Rusleturen ga oss mer fin utsikt:

    Og så satt vi oss i bilen og kjørte ned til Åsgårdstrand, der det ventet flere cacher og 2 labrunder på oss. Åsgårdstrand kirke var av den nyere sorten:

    Ikke min favoritt, men denne varianten er bedre enn de ordentlig moderne kirkene som ikke ser ut som kirker.

    Åsgårdstrand var et hyggelig bekjentskap med små og koselige gater:

    Vi ville tilbake til eventslutt for å høre hvor neste års Vikingevent skal holdes, men vi hadde mer enn nok tid til å ta noen cacher til på veien, så det ble litt kjøring hit og dit. Ikke stort å fortelle om noen av de, og jeg tok heller ikke noe bilder fra noen av disse, men på vei til parkeringskoordinatene til en av cachene møtte vi to cachevenner gående. I en lettere oppgitt tone sier en av de at joda, vi var på rett vei, de hadde ikke fått med seg oppgitte koordinater og dermed angrepet cachen fra feil side, noe som gjorde at de måtte ned en veldig bratt skråning fylt av trær, stein og mose, og det var da vi oppdaget at hun hadde tatt med seg en del av den mosen på klærne 🤣 Hun hadde mer eller mindre måttet ake på stumpen ned skråningen, og da vi kom frem til cachen, så vi jo hvor utfordrende det må ha vært. Stakkar!

    Enda flere kjappe og greie cacher ble funnet, og rundt kl. 17 var vi tilbake på eventplassen. Da var det bare én cache til som sto på planen, og der tok Lisa ansvar og fikk både fisket den ned og hengt den opp igjen:

    Neste års Vikingevent skal være på Stiklestad, så det er lite trolig at jeg kommer meg dit. Det er litt for langt å kjøre selv for en helg, synes jeg, 9 timers kjøring én vei etter jobb på fredag, og så ikke hjemme før sent på søndag og jobb igjen på mandag blir litt vel heftig.

    Gårsdagen ble avsluttet som den startet, med båttur. En god del mer vind på vei hjem, så vi satt inne, og heldigvis satt jeg akkurat sånn at jeg ikke så land, så jeg ble ikke så kvalm som jeg kunne ha blitt. Klarte ihvertfall å smile på vei ned til bilen:

    Bilen min sto der vi hadde forlatt den, jeg kjørte Lisa hjem, og var selv hjemme ved 2030-tiden, 14 timer etter at jeg dro hjemmefra. Status for dagen ble 30000 skritt (ca 21,5 km, det er da totalt fra jeg sto opp til jeg la meg), en vannblemme, en veldig vond stortå uten vannblemme, nok mat men ikke nok væske, litt farge på armene men ingenting på beina selv om jeg gikk i shorts. Lisa og Raymond tok en del labcacher jeg ville spare til senere i sommer, så de fikk flere funn enn meg. Men jeg endte på 55 funn, fordelt på 25 lab’er, 19 tradisjonelle, 4 multier, 3 mysteryer, 1 virtuell, 1 earth, 1 mega og 1 wherigo. Hadde håpet på litt mer, men jeg tror ikke jeg hadde orket å bruke mer tid, og jeg ville ikke gått glipp av tiden vi brukte på skravling på eventet heller.

    Dette var mitt tredje megaevent, og det som utgjorde den store forskjellen for meg, var at de to forrige har vært helgeturer for oss. Det første var i Arendal sammen med Eileif og Nairo, det andre var i Lidköping sammen med Raymond og Lisa. Gårsdagen føltes dermed litt mer avstumpet og kort i forhold, men det var allikevel en super opplevelse som jeg på ingen måte ville vært foruten. Vi tre fungerer så bra sammen på tur, og det ble en positiv bonus å ha med TDiezel på deler av dagen! Masse latter fra start til slutt, enighet i hvilke cacher som skal tas, alle bidrar på sine måter så godt vi kan (er vel gjerne jeg som blir sliten først), og jeg har ennå ikke opplevd noen sure miner. Så tusen takk til mine gode turkamerater, jeg gleder meg alltid til neste tur sammen med dere 🤩