-
Ukene bare går
Selv om uka som ligger foran alltid virker lang på mandag morgen, synes jeg stort sett alltid at uka har vært kort da fredagen kommer.
Denne helgen har det ikke skjedd stort, så jeg tar med litt fra uka vi legger bak oss også. Som f.eks. at jeg etter 7-8 år endelig fikk pottet om en plante jeg har på jobb:
Nå gjenstår det å se om den overlever…men hvis jeg ser det er i ferd med å gå dritt, sager jeg av toppen og setter den i vann.
Vinteren kom tilbake denne uka, med både minusgrader og snø:
Og fredag morgen fikk jeg knipset dette elendige bildet av måneformørkelsen:
I går trengte jeg 9 cachefunn, hvor minst ett måtte være en tradisjonell for min egen statistikk, og minst ett måtte være en mystery for å få helgens Pi-suvenir. Det ble alenetur igjen, denne gang til områder nærmere Sarpsborg sentrum, og jeg tok nesten ikke bilder i det hele tatt, men selve cachingen gikk fint. Det var en cache jeg ikke kom frem til parkeringen til på grunn av anleggsarbeide, så den kan få ligge til en annen gang. Så var det en cache her på Hafslund hovedgård som jeg bare tittet etter i ett minutt eller to, så ble det altfor kleint å lete mer så jeg knipset et bilde og dro derfra:
Men cachen her ved Tjernsparken var lett:
Da alle 9 cachene var funnet (5 mysteryer og 4 tradisjonelle), unnet jeg meg en is før jeg kjørte hjem:
Dette er den nye oreo-isen, og den var god! Ikke like god som oreo-milkshaken på BurgerKing, men god smak allikevel. Trekket på utsiden kunne godt vært et par millimeter tykkere.
Middagen i går var en av mine favorittmiddager, nemlig baconsurret kylling med ris, bernaise og asparges, og da ser jeg sånn ut etterpå:
Og så ble kvelden avsluttet med sesongpremieren av Stjernekamp. Og jeg må si at jeg ikke liker det nye konseptet…og så savner jeg Kåre Magnus Bergh. Ikke at Staysman ikke gjorde en god jobb, for det gjorde han til tross for nerver. Og han må få lov til å bli varm i trøya. Men uten et tema for sangene i går, følte jeg at programmet var litt uten mål og mening. Og å vente til tre har sunget før de får tilbakemelding fra dommerne var også dumt, for da har man glemt litt hvordan de sang. Men jeg skal gi programmet flere sjanser før jeg eventuelt avskriver det, og hvis jeg skal komme med en spådom om hvem som vinner kun basert på gårsdagens opptredner, så holder jeg en knapp på Kim Wigaard og Freddy Kalas. Sistnevnte har jeg aldri hørt på, for hans sjanger er liksom ikke min sjanger, men han imponerte med Lose Control.
I dag har vært den sedvanlige sløve søndagen som startet like tidlig som alle andre dager. Nairo måtte ut, og det var en strålende og stille morgenstund:
Bare avbrutt av svaner og kanadagjess som fløy over hodene våre og laget et spetakkel ut av en annen verden. Men det er stas å få de tilbake, det betyr at våren er her!
Del dette på:
-
Alenecaching i Greåkerområdet
Jeg trengte 8 funn i går, og de vanlige cachekompisene mine hadde ikke mulighet til å bli med. I et håp om å rekke hjem i tide til å se herrenes 5 mil i VM i Trondheim, valgte jeg å dra ut alene på formiddagen for å gjøre det så fort og gæli som mulig, og jeg hadde sett meg ut noen cacher i Greåkerområdet.
Den første cachen gjorde jeg så utrolig vanskelig for meg selv at det er rent flaut, jeg leta på alle mulige knotete steder før jeg oppdaget den rett foran øynene mine. Tullball! Men artig utsikt, da:
Så ble det en gåtur på Tindlund. Hadde også der tenkt å ta et par flere cacher enn det ble, for den ene lå altså så privat til at jeg ikke turte å lete, og den andre var på toppen av en grusomt bratt bakke, som jeg ikke hadde det minste lyst til å gå opp. Derfor gikk jeg tilbake til bilen, kjørte noen få hundre meter og gikk til denne brua:
Denne cachen har jeg tittet etter for mange år siden, nå gikk jeg rett på. Hurra!
Det ble bomtur på en annen cache, den tror jeg ganske sikkert er borte. Men det ble treff på neste stopp, og her er det tydeligvis noen som liker å sitte og tenne stearinlys:
Nå manglet jeg bare en cache, og jeg kjørte inn på en vei hvor det er en sykkeltrail med cacher. Jeg var ikke veldig gira på å parkere bilen på noen av gårdstunene der cachene lå, så det ble også skivebom. Stoppet på en liten grusplass og tittet på cachekartet, og fikk se at det skulle være en cache ca 150 meter inn på en traktorvei. Forrige som var der hadde ikke funnet cachen, men jeg tok en råsjanse og gikk inn dit. Og joda, cachen fant jeg, men den var i sørgelig dårlig skikk:
Nå er ikke dette uvanlig etter vinteren, spesielt på områder hvor det er veldig vått, og dette var absolutt et sånt område da det er en ile der som folk henter vann ved:
Vannet smakte godt, det!
Og så fikk jeg se årets første hestehov:
Litt pjusk, men fin allikevel!
Det ble 1 DNF og 8 funn: 5 tradisjonelle, 2 multier, 1 mystery. Brukte altfor lang tid, men rakk hjem i tide for å få sett de siste 25 minuttene av 5 mila, hurra for Klæbo som tok alle 6 gullmedaljene det var mulig å ta i VM! Synes litt synd på Therese Johaug som “bare” klarte bronse i dag, men hun har tross alt vært borte fra sirkuset i et par år, og de svenske damene var rett og slett for bra i dette VM’et.
Del dette på:
-
Hit og dit i Våler
Jeg trengte 9 funn i går, hvor minst ett måtte være en tradisjonell. Raymond ville være med på tur, og han hadde sett seg ut et område i Våler. Så da dro vi dit, da:
Skilt er alltid kjekt:
Det var Bernstøtta vi skulle til, og det var lett å følge blåmerking og en skiltstolpe til:
Selfie må også tas, som vanlig:
Det var helt grei temperatur i går, og vi slapp regnet. Men det er ganske så bløtt i terrenget nå som det er sjeldnere minusgrader. Får trøste oss med at det forhåpentligvis snart er helt tørt!
Like før minnestedet lå denne fine bålplassen:
Det var benker bak ryggen min også.
Og så var vi fremme ved minnestedet og infotavla:
Minnestøtta:
Synes det er så fint at sånne steder blir tatt vare på og informert om, for det er viktig å ikke glemme!
Tåke over hogstfelt:
Det ble litt mer kjøring og gåing hit og dit for å få tatt de cachene jeg trengte. På vei ut fra en av de fikk vi øye på denne:
Veldig stas å se en hare i vinterdress!
Et av de siste stoppene var ved Middagsåsen:
Heisene gikk og det var folk i bakkene som sikkert ville utnytte siste rest av kunstsnø. Jeg er ikke en av de!
9 funn fordelt på 5 tradisjonelle og 4 mysteryer hvorav en challenge. I tillegg var 1 av de tradisjonelle og 1 av mysteryene ensomme, det synes jeg er ekstra moro!
Del dette på:
-
Gjørme og is
Etter noen dager med en god del minusgrader har vi nå fått mildvær, og det gir utslag på kvaliteten på skogsveier og stier. Det merket vi godt da vi tok turen til en skog sånn omtrent mellom Tanum og Fjällbacka i går:
Målet for dagen var en rekke mysteryer vi hadde løst, ulempen med disse var at det ikke var en runde å gå, men litt hit og dit og opp og ned og frem og tilbake. Ikke min favorittmåte å ta cacher på, men det var bare å traske i vei. Og ta bilder av hverandre samtidig:
🤣
Som nevnt i overskriften har det blitt mildvær, og dermed ser mye av underlaget slik ut:
Ikke festlig i det hele tatt, og jeg må huske å legge både turbuksa og jakka til vask!
En av cachene lå på et utkikkspunkt, og da må man som regel oppover. Ikke fant vi noen sti heller, så det var klatring i steinur:
Og ikke var det noen utsikt å skryte av heller, den var borte i tåka:
Men vi tok oss tid til en selfie:
Og så fant vi stien på vei ned. Alt som normalt, med andre ord 😂
Det ble en gåtur til for resten av cachene i denne serien, og da var vi litt for nærme en elg. Men det gikk bra, det også. Og så tok vi en avstikker til en cache som ikke var en del av serien:
Cachen ligger på en liten øy utpå der, og selv om det ikke ser sånn ut, så var det is der, men altfor mye overvann til at Raymond ville gå ut. Så da får vi vente på varmere tider og en svømmetur eller vassing.
Det ble 1 DNF og 15 funn, alle mysteryer. En helt grei cachedag med mye pust- og pes-bakker og verdens beste cacheselskap!
Del dette på:
-
Lommeland i kulda
Det er vinterferie på skolene denne uka, noe som på ingen måte innebærer automatisk ferie for meg. Men jeg har tatt meg en feriedag i dag, og dermed åpnet gårsdagen seg som en mulig cachedag. Raymond var ikke vond å be, og vi dro til Lommeland, ikke veldig langt over grensa fra meg. Der skulle vi finne en liten utvalgt haug med cacher i tilknytning til og rundt Lommelanda kulle:
Det var isende kaldt i går, -14 grader da jeg dro hjemmefra! Men fordelen med så kalde netter på vinteren er at det gjerne blir fine dager, og i går var ikke noe unntak. Sola tittet opp over åsen like etter at vi satt igang gåturen:
Vi var bortom Lommeland gamle kirke:
Det er bare klokketårnet som står igjen der, etter at ny kirke ble bygget:
Enda mer sol og skyfri himmel:
Det var ikke alle cachene det var en logisk vei eller sti til, men av og til kan det være positivt (selv om det er slitsomt å bushe). I går kom vi tilfeldigvis over en liten grotte med noen fantastiske istapper:
Denne bilen har gjort sitt:
Det tok sin tid, men vi ble til slutt ferdig med alle cachene på dette området, så det ble 12 funn: 9 tradisjonelle (hvorav 2 arkiverte), 2 mystery og 1 multi.
Raymond kjørte før meg fra der vi hadde parkert, og da jeg kjørte tok det ikke lang tid før jeg fant han og bilen midt i veien. Han hadde møtt på Undrum med familie, en cacher jeg har vært litt på tur med før og han er også CO på et par av cachene vi tok i går. Han har stort sett gitt seg med caching dessverre, så det er ikke stort vi ser til han for tiden. Men jeg stoppet så klart bilen for å skravle litt, og ikke minst for å kose med denne skjønne lille jenta, som ikke fikk nok kos:
Utrolig koselig å få skravlet med de, og så håper jeg vi ser mer til han i cachemiljøet fremover.
Det var ordentlig godt å komme hjem til fyr i peisen og en stor kopp te, for jeg var skikkelig gjennomfrossen. Etterhvert som jeg fikk tilbake varmen, fikk jeg den følelsen jeg husker fra barndommen, når man hadde vært ute i kulda hele dagen. Røde kinn som brenner litt, fingre som blir mer og mer medgjørlige. Nydelig! Og det var en superfin dag ute i frisk luft, og det var vel verdt å bruke en feriedag i dag for å lande litt før 4 arbeidsdager.
Del dette på:
-
Hafslundskogen igjen
Lisa, Saga, Raymond og jeg dro i dag tilbake til Hafslundskogen. Det har kommet noen flere cacher der etter at vi var der for rundt 10 måneder siden, og cacher er jo til for å logges 😄
Det var fint vær men kaldt i dag, så det var bare å røre på seg:
Jeg fikk æren av å fiske ned en av de høythengende cachene:
Jeg er ikke noe glad i fiskecacher, men jeg hadde på meg brillene i dag, og da gikk det mye lettere å se hva jeg holdt på med.
Raymond måtte så klart teste isen:
Nå var dette bare en liten bekk som jeg antar ikke var særlig dyp, men han gikk ikke gjennom.
Lisa og Saga logger cache:
Imens Raymond og jeg tar selfie:
Vi fikk utsikt til et frossent vann:
Sol!
Jeg er SÅ klar for våren nå, men enn så lenge får man sette pris på at vinteren også kan være vakker. Som for eksempel en liten bekk som slynger seg gjennom skogbunnen når den ikke er frossen:
Jeg trengte 8 funn i dag, det ble 10: 9 tradisjonelle og 1 mystery. Turen tok også så kort tid at det nå på ettermiddagen føles som om jeg ikke har vært på tur. Hadde jeg ikke handlet litt på vei hjem, hadde jeg vært hjemme før klokka 12!
Og jaggu bærer det ut på tur igjen i morgen! 🤩
Del dette på:
-
DNF’er i bøtter og spann
Cachetur sammen med Raymond i går, turen gikk til Elvestad ikke langt fra Askim, og været var meldt til noen minus og strålende sol. Vi skulle ut på en gåtur for å finne en haug med mysteryer jeg hadde løst helt selv:
Det er mange cacher i denne serien (51, tror jeg), og jeg har tatt noen av de som ligger langs bilveien før, men nå var det gåing som sto på planen. Vi hadde ikke helt tatt med i betraktning at det kanskje var snø der, for det var det jaggu:
Snø, skare og is, men noen steder var det helt bart. De små områdene ble en kjærkommen pause fra å ellers jobbe for å holde seg på beina 🤣
Sola skinte, og det var deilig å være på tur:
Men cachene ble en skuffelse, og da tenker jeg ikke på de vi ikke fikk tak i på grunn av snøen, for det er ingen sin feil. Men da vi endte med ikke mindre enn 9 DNF’er og 14 funn, da sier det seg selv at det er en jobb som må gjøres. Så gleden over å ha løst alle disse mysteryene helt selv ble litt borte i skuffelsen, og jeg måtte bare skifte fokus til to helt andre ting: jeg trengte bare 6 funn i går, og det klarte jeg, og fokus på at det var deilig å være ute på tur selv om det var vanskelig å gå.
Nyte sola selv om den ikke varmet stort, og ta en kjapp spisepause et par ganger underveis:
Nyte de snøfrie områdene:
Titte på litt andre ting når man først står inne i et grantre:
Og se litt ekstra på en luftballong, en liten rød prikk litt over midten av bildet:
Runden vi gikk er på alle måter lettgått når det ikke er snø, så hvis CO tar vedlikehold og det passer seg sånn i sommerhalvåret, kommer jeg antagelig til å dra tilbake.
Del dette på:
-
15 år som geocacher
I dag er det 15 år siden jeg fant min aller første geocache! Eileif og jeg surret lenge for å finne det som antagelig er den enkleste cachen i mils omkrets, men vi ante jo ikke hva vi så etter 🤣 Til slutt ble det funn få meter fra denne bautaen:
Cachen har jeg senere adoptert, og nå volder den meg hodebry til tusen og tilbake, for gjemmestedet er endret, så cachen er altfor synlig. Siden jeg har adoptert den etter en cachekompis som gikk bort så altfor tidlig, og siden cachen ble lagt ut i oktober 2009, har jeg ikke det minste lyst til å arkivere den, så jeg må bruke litt tid på å finne på noe lurt.
I løpet av disse 15 årene har det blitt 7387 funn på meg, et snitt på ca 500 cacher i året. Det er ikke egentlig så mye, men med tanke på at det tok 7 år før jeg hadde et år med over 500 funn på et kalender år, så er det mange år før det som drar ned statistikken. Pluss at 2022 var et dårlig år med bare 401 funn. Jeg vet om mange cachere som begynte etter meg og som har veldig mange flere funn enn meg, men dette er jo ingen konkurranse. Er bare jeg som ønsker meg masse funn 😂
Den foreløpig siste cachen jeg tok var om lørdag på Hvaler:
Og jeg gleder meg til hver eneste tur, uansett hvor mange eller få funn det blir. Det er ingenting som lader batteriene mine på samme måte som det en cachetur gjør, så jeg håper jeg får lov til å holde på med dette i minst 15 år til ❤️
Del dette på:
-
Caching på Kirkøy og kino i Halden
Kirkøy på Hvaler var gårsdagens destinasjon for caching, og vi var 4 som la i vei:
Saga sitter bak meg, så ja, vi var 4 😄
Cachedagen skulle avsluttes med event, så vi parkerte like godt på eventplassen og tok gåturen derifra. Vi hadde egentlig ikke noen plan, men fant en fin runde vi kunne gå. Og den startet med det vakreste lyset:
Sola ble ikke med oss hele dagen, men jeg visste at jeg skulle få være ved havet, og da er det helt greit 😉
En av cachene skulle ligge på et utkikkspunkt, men der hadde jaggu skogen tatt overhånd:
Ved å stå på tå og zoome litt, ble det ihvertfall et glimt av hav.
På ett område var det tydeligvis gode vekstvilkår for mose/lav:
Masse spennende å undersøke for en liten kropp:
Den lille kroppen imponerte stort i går, for det var mange glatte steiner og svaberg vi måtte over, og hun klarte seg så bra!
For 6 1/2 år siden gikk Lisa, Raymond og jeg på samme sted, da sammen med Undrum etter først å ha gått tur sammen med den nå nedlagte foreningen Geocaching Østfold. Sommeren 2018 var fryktelig varm, og da klarte Lisa å lure meg uti vannet akkurat her:
Det fristet ikke mye å bade i går, men har du lyst til å mimre litt, kan du se bevis for at jeg var uti den gangen her.
Saga ga klart uttrykk for at hun var sulten, så da var det bare å finne seg et sted å sitte for å spise litt. Raymond måtte så klart opp i høyden:
Vi tre andre holdt oss på bakken:
(hvis jeg noen gang finner en lue som ser ok ut på meg, skal jeg si ifra!)
Etappen mellom de to siste cachene var av det utfordrende slaget. Vi skulle over en liten vik, og der var det bare store steiner som var sleipe etter tåka og saltvann. Det gjaldt å holde seg fast så godt man kunne:
Vi fant regnbuebobler:
Og vi fant det som helt sikkert burde vært en Earthcache:
Jeg følte meg litt snytt egentlig, for havet var borte i tåke og dis. Men ruskeværet og lukta gjorte at jeg følte at jeg var ved havet ihvertfall!
Så var det bare ren transportetappe tilbake til bilen, dit kom vi akkurat idet eventet startet. Det ble et kort besøk for vår del, før vi kjørte hjemover. Det ble totalt 8 funn: 7 tradisjonelle og 1 community celebration event.
Jeg hadde parkert på Svinesundparken, for jeg skulle innom dyrebutikken der for å kjøpe noe til Nairo. Eileif og jeg hadde avtalt å gå på kino på kvelden, og jeg kunne ha rukket hjemom, men det virket så unødvendig å kjøre hjem for en halvtimes tid, så jeg stakk innom McDonalds for litt middag, og så dro jeg til mamma en tur. Fikk da skiftet ut av turklær og inn i noe bittelitt penere, så møtte jeg Eileif ved kinoen. Vi er ikke ivrige kinogjengere, dette var faktisk bare andre gangen vi har vært på kino sammen på rundt 17 år. Men vi fikk kinogavekort til jul, og da jeg så at De rettsløse, dokumentar om tyskerjentene under og etter andre verdenskrig, skulle komme, var valget enkelt. Jeg liker ting fra virkeligheten, Eileif liker ting fra og om andre verdenskrig. Så da steg vi inn i Halden kinos “nye” lokaler (har ikke vært på kino siden de flyttet), og vi hadde sal 2 nesten helt for oss selv, det var kun én annen person der. Men vi koste oss, vi:
Joda, det var verdt turen. Jeg synes det ble litt for dumt å lage en dokumentar om at man ikke får innsyn i dokumentene fra det som skjedde, så de kunne heller laget en halvtimes reportasje med intervjuer av tidsvitnene og de overlevende. Men det er klart at det er en sterk historie, og jeg lærte mye nytt, blant annet at rundt 300 jenter/damer satt i leir på festningen her i byen.
Godt å komme hjem ved 2030-tiden etter en veldig innholdsrik dag!
Del dette på:
-
Topp geocachingopplevelser i 2024
Her er de opplevelsene jeg husker best og/eller satt mest pris på og/eller var mest stolt over i 2024 ❤️
Det årlige nyttårseventet mitt:
Vi er aldri mange, og jeg har ikke funnet den ideelle plassen å ha det etter at veien til Trestikkehuken ble bommet, men det er utrolig koselig uansett. Og så er det jo stas å se at snickerskaka mi blir satt så stor pris på 🤪
I april dro vi mannssterke til Bjørnehula i Mørvika/Røsneskilen. Jeg hadde tatt cachen der for mange år siden, men aldri vært inne i hula. Som vanlig var jeg skeptisk, men fytte rakkern for en opplevelse!
Anbefales på det sterkeste!
I mai dro vi en tur til Moss for litt bycaching. Ikke det jeg liker best, men det er veldig mye lettere å lete på steder med mye folk når vi er flere som leter. Cachen jeg velger å linke til er der bildet er tatt:
Litt senere i mai dro Raymond og jeg en tur til Asker, blant annet for å ta cachen ved denne cellen fra andre verdenskrig:
Sånne steder er alltid stas å se, og jeg skjønner jo hvorfor de skulle være utilgjengelige 😂
To dager etter det var Anita og jeg en tur i Oslo. Hovedsaklig for et besøk i Reptilparken:
Men vi fikk også cachet litt, blant annet på Vår Frelsers gravlund, og det var stort å få sett gravplassene til så mange av våre store, uansett sjanger.
I juni dro jeg tilbake til Horten for å ta en haug med lab-cacher igjen:
Jeg hadde nemlig en plan hvor jeg trengte å komme opp i flere funn, og da er lab-cacher genialt. Jeg klarte det jeg hadde planlagt, men husker veldig godt at jeg holdt på å bli spist opp av mygg/knott den dagen. Fysj!
I midten av juli dro Lisa, Raymond og jeg til en schwær kløft i Fjällbacka-området. Nei, ikke Kungsklyftan i selve Fjällbacka, som er kjent fra Ronja Røverdatter-filmen, men en annen, mye større. Det ble en minnerik dag hvor jeg klatret både under fastkilte kampesteiner og opp og ned i steinura som er inne i kløften:
Og så kom det jeg tok alle lab-cachene i Horten for, nemlig for å kunne ta mitt funn nummer 7000 på en Earthcache på The Royal Mile i Edinburgh:
Det var stort å klare å få det til!
I tillegg vil jeg anbefale denne multien hvis du noen gang skal til Edinburgh. Jeg løste den hjemmefra med god hjelp av Raymond, men selve finalen måtte jeg finne ut av der borte, og den er superbra! I tillegg anbefales den på grunn av alder, lagt ut i juni 2002.
I slutten av juli dro Cecilie og jeg til Blaafarveværket. Ikke for å cache i hovedsak, men det ble jo litt av det også. Og da velger jeg å dra frem denne virtuelle. Ikke bare fordi den er enkel, men fordi du får sett en god del av de utendørs gruvene ved å ta den:
I begynnelsen av oktober, dagen etter bursdagen min faktisk, fikk jeg oppfylt en drøm ved at Lisa, Raymond og jeg dro til Oslo for å ta alt vi klarte av cacher i Vigelandsparken. Og lokalpatriot som jeg jo er, så viser jeg til Earthcachen om monolitten, som er laget av Iddefjordsgranitt (for de som ikke er lokalkjente, så ligger Halden ved Iddefjorden, så granitten til monolitten er tatt ut her):
Samme dag tok vi t-banen inn til sentrum for blant annet å ta en cache på Aker brygge med uhorvelig mange favorittpoeng (1806 i skrivende stund):
Tok sin tid å finne den, og vi var vel ikke så langt unna å gi opp, men Raymond hadde øynene med seg, og cachen er vel verdt alle favorittpoengene!
I desember holdt jeg mitt årlige adventsevent:
Jeg liker å holde event når vi kan være ute rundt et bål ❤️
Noen dager etter det tok jeg meg en tur alene til Kjøkøy og Skams klove. Kort og fin tur i et spennende område:
Og noen dager etter det igjen fikk jeg med meg Eileif på en utvidet shoppingtur som så klart inneholdt litt caching. Denne gangen blant annet til en lab-runde i Strömstad som tok oss til en haug med vakre veggmalerier jeg ikke var klar over eksisterte:
Det ble to cachedager i romjula, begge sammen med Raymond og Lisa. Da vi planla den første dagen, spurte jeg pent om jeg kunne få velge sted, for jeg ville til en mysteryrunde i Ed i Sverige, hvor ikke mindre enn to cacher hadde den rette D/T-kombinasjonen for at jeg skulle få fylt matrisen for første gang. Og sånn ble det!
Dagen etter dro vil til Saltö, og selv om det var skikkelig guffent vær, var det helt nydelig å avslutte cacheåret 2024 med litt tid ved havet, og alle ablegøyene en Earthcache kan forårsake:
Så selv om antallet funn i 2024 ikke satt noen rekorder, så er det et år med veldig mange fine cacher og gode opplevelser som har gitt minner for livet. Takk til dere som legger ut og vedlikeholder cacher, sånn at det er noe der ute å finne. Uten dere; ingen hobby! ❤️ Og takk til Lisa og Raymond for å fortsatt ville dra på tur med meg, jeg håper vi lager haugevis av nye, gode og morsomme minner i 2025 ❤️
Del dette på:
