-
Spydeberg varde
I dag var det tid for tur med Raymond igjen! Veldig lenge siden sist, veldig hyggelig å være på tur sammen igjen. Turen skulle gå til Spydeberg varde, og jeg rakk å ta to andre cacher før jeg parkerte på anvist parkeringsplass et kvarter før avtalt tid, og jeg rakk ikke engang å gå ut av bilen før Raymond var på plass.
Hele turen gikk vi på behørig avstand:
Den første delen av trailen går langs grusvei. Ikke det mest spennende, men koselig med litt hvitveis underveis:
Og også noen søte, små bekker:
Og så kom vi over på stier. Først brede stier, så vanlige skogsstier:
Mye mer behagelig å gå på.
Mot toppen måtte vi virkelig oppover, det var så bratt at det var lagt ut tau som hjelp for å dra seg opp:
Jeg er kraftløs i beina for tiden, så dette var virkelig et slit! Men vi kom oss opp, og på toppen ventet denne bygningen:
Vi tok oss en god pause her, dessverre ikke noe utsikt men koselig med bålplass.
Så var vi ferdige med trailen (den på toppen tilhører ikke trailen), og vi skulle videre til nabotoppen for å ta en cache der også. Vi fant først en sti som gikk ned like bratt som vi hadde kommet opp:
Og så fulgte vi sti/tråkk videre til den andre toppen. Litt bushing ble det også, og vi gikk forbi et tre som nesten ikke var stående lenger:
Vel fremme fant Raymond cachen kjapt, og jeg kan skryte av at jeg har vært i et utkikkstårn i dag:
Jupp, tårnet er liggende, men jeg var allikevel i det :p
På vei til den siste cachen i trailen (en bonus-mystery) fikk vi dagens beste og lengste utsikt:
Den cachen ble også funnet, og så kjørte vi hver for oss. Jeg stoppet ved 3 cacher på vei hjem, de to første var enkle og greie, men den siste ble det en DNF på (forrige besøkende hadde heller ikke funnet den). Dermed ble det 20 nye smilefjes i dag 🙂
Del dette på:
-
Skogland i Fredrikstad
Eileif sa tidligere i uka ja til å bli med på tur på lørdag, og min oppgave ble da å finne noen cacher i et fint skogsområde hvor det var liten sjanse for å møte masse folk. Derfor spurte jeg i Geocaching Østfold-gruppa på Facebook om noen hadde noe tips til meg, og da dukket Skogland rundt opp. En runde jeg ikke hadde fått med meg, da jeg ikke har publiseringsvarsler så langt hjemmefra. Det ligger to cacher til der, en tradisjonell som ikke er en del av trailen, og en mystery. Hadde planer om å prøve meg på mysteryen også, men det var en del folk på parkeringsplassen (hundetrening) både da vi kom og da vi skulle dra, så den droppet jeg.
Men tur ble det, 16 cacher totalt, og da kom jeg meg opp i over 100 funn i april. Hurra!
Infoskilt ved starten av turen:
Det var flere rasteplasser underveis, blant annet denne med veldig stilige krakker:
Veldig fin natur å gå i. Fine stier, lett terreng, åpen skog:
Cachene var lette å finne, så vi nøt sola og den fine dagen.
Nok en rasteplass:
Jeg vet ikke om buene/hyttene var åpne for alle, de så litt lukket ut. Og ikke prøvde vi å gå inn heller.
Vi kom til en veibom:
Veldig glade for at vi ikke skulle den veien, for den bommen så vanskelig ut å komme seg forbi… :p
En bitteliten og veldig grønn sommerfugl tok følge med oss en stund:
Aner ikke hva den heter, men jeg trenger ikke nødvendigvis vite navnet på alle jeg prater med 🙂
Merkede stolper var det også godt om hele tiden:
Nettverket av stier var stort i dette området, så jeg antar det er et populært turområde. Men det var veldig greit å ha skogen for oss selv!
Del dette på:
-
Gevinst fra cachetur.no
Like før påske kjørte cachetur.no igang en konkurranse på sin brukerforum-gruppe på Facebook, og jeg slang meg med. Alltid moro med konkurranser, forventer aldri å vinne. Men det gjorde jeg! 😀 I går fikk jeg hentelapp i postkassa, og selv det var en overraskelse i seg selv, for jeg hadde ikke forventet at pakka skulle være for stor til å passe i postkassa. Men det var den, det så jeg fort da jeg hentet den i dag. Rene julaften å pakke opp, og her er innholdet:
Kopp, buff, 4 kulepenner, 4 pins, to forskjellige pathtags, 4 reklamekorker, målebånd-nøkkelring, nøkkelring, solbriller, to visittkort som er sporbare mot cachetur hos geocaching, og 6 forskjellige klistremerker. Virkelig ikke dårlig for å “kun” delta med noen ord om hva jeg liker best med cachetur.no.
Og det jeg liker aller best med cachetur.no, er muligheten til å se hvilke kommuner cachene du har lagt inn i en tur tilhører. Det føler jeg er vanskelig både på geocaching.com og project-gc.com, og jakter man etter å fylle alle kommunene på kartet, må man jo med sikkerhet vite at man stopper i alle kommunene man kjører forbi.
Jeg bruker cachetur.no aller helst på lange turer. Sånn som turen rundt Hardangervidda i fjor, eller den turen til Tromsø som vi nå har prøvd å få til et par år (vet ennå ikke om vi kommer oss oppover i år). Jeg jager ikke kommuner aktivt, men skal jeg til et område jeg sjelden er i, vil jeg gjerne ha med så mange som mulig. Og der er cachetur.no gull verdt. Da sørger jeg gjerne for å få med et par-tre cacher i hver kommune på planen min, og så velger jeg hvem jeg skal gå for når vi er der. Kanskje passer det best å stoppe ved den første, kanskje er den siste en cache med mye favorittpoeng.
Jeg har tatt de tingene jeg ønsker å ha selv fra denne gevinsten, resten kommer til å bli lagt ut i cacher for å reklamere litt for cachetur.no. Og jeg oppfordrer gjerne dere som bruker cachetur.no til å bidra med noen kroner, de gjør dette på frivillig basis og sørger for at verktøyet er gratis å bruke for alle, uansett om de donerer noen kroner eller ikke. Og siden er også reklamefri. Her finner du ut hvordan du kan bidra.
Tusen takk for super premie, dette var veldig stas!
Ikke sponset innlegg
Del dette på:
-
Til Askim og tilbake
Ingen lørdag uten caching, og i går var intet unntak. I mars satt organisasjonen Geocaching Østfold igang et Østfoldmesterskap i geocaching. Det skulle egentlig foregå i 2 deler, med første del i mars og andre del i april, men april-delen har blitt utsatt til over sommeren på grunn av korona-situasjonen. Allikevel teller besøk i april på de cachene som ble publisert i mars, og det var målet mitt i går; å kjøre til Askim og tilbake, og få tatt hovedsaklig cacher publisert i mars, men også noen andre.
Jeg startet med Rakkestad kirke:
Forrige gang jeg var der, ble jeg hindret i letinga av et fryktelig regnvær og en kosete pusekatt. Brukte litt tid i går også, men jeg fant den.
En kjapp stopp i Rakkestad sentrum, så sto dagens gåtur på planen; Trømborg lysløype. Og “kamuflasjen” på de fleste cachene gjorde at jeg gliste hele veien:
Det var veldig brede stier her:
Og endelig var jeg så heldig og komme over en vakker stein:
Jeg tror de fleste legger ut slike steiner i mer populære turområder, hvor jeg sjeldent går. Så jeg hadde ikke forventet å komme over noe sånt, så det gjorde meg veldig glad 🙂
Masse hvitveis i skogen nå:
Og det var ingen fare for å bli smittet av noe som helst på rasteplassen underveis:
Tror jeg møtte 6 mennesker og 2 hunder på hele turen.
Dessverre ble det en DNF på slutten av turen.
Neste stopp var en Letterbox i Askim sentrum, men finalen på den lå i en annen retning enn jeg skulle, så den fikk ligge i fred. Men jeg stoppet ved en annen Letterbox, som jeg fant uten problemer.
Så var det en mystery jeg faktisk har løst helt selv, og selv om jeg visste at koordinatene var riktige, var det allikevel stas å stå med cachen i hendene 🙂
Tre kjappe park&grab tradisjonelle, så en tradisjonell ved ei bru hvor jeg virkelig måtte lete en stund og lese logger før jeg skjønte hvor den var. En tradisjonell til, så til Kalnes-området i Sarpsborg for den siste for dagen, en multi med field puzzle. Ikke noe jeg normalt gyver løs på alene, men jeg klarte den! Morsom oppgave!
Jeg håper og tror at jeg skal komme meg ut på tur igjen til lørdag, og da håper jeg at jeg finner minst 11 cacher. Det vil i så fall gjøre at jeg kommer opp i minst 100 funn i april, og det vil igjen gjøre at det blir min åttende måned med 100 eller flere funn. Ikke den åttende på rad, men den åttende totalt i løpet av 10 år og 3 måneder. Og det vil jeg i så fall kalle en god cachemåned, ikke minst med tanke på de restriksjonene vi står oppe i 🙂
Del dette på:
-
En heldag i skogen
I går var det meldt bra vær, jeg ville ut i skogen og finne cacher og heldigvis ville Eileif og Nairo være med. Så da tok vi turen til Sarpsborg og en runde der på 30 cacher pluss en multi som på en måte hører til på runden.
Mesteparten av turen gikk på grusvei som dette:
Vi er flinke til å ta pauser underveis:
Her kommer det til å komme massevis av frosk snart!
Den øverste og midtre delen av runden gikk på stier og våte traktorveier. Veldig fint enkelte steder!
Er dette et nærbilde av mose eller hadde jeg med drone og tok bilde av tretoppene?
Dekorativt er det ihvertfall!
Vi møtte andre cachere på turen også, både ved parkeringsplassen og underveis. Midtveis var det et tjern hvor alle tok seg matpause, og vi både hørte folk og ble gått forbi av folk. Vi fikk pratet med alle, og det var utrolig deilig å være litt sosial ansikt til ansikt igjen, både med kjente og ukjente. Men selvsagt på behørig avstand.
Nairo koste seg i sola:
Og selv om høyspentlinjene tar vekk litt idyll, så var det veldig fint der:
Videre bar det, og cachene ble funnet uten problemer. Bare noen få vi måtte bruke noen ekstra sekunder på å lete etter. Runden går på ett tidspunkt tett inntil Ravnsjørunden:
Der ligger det også cacher og venter på meg 🙂
I noen meter fikk vi en litt mer “dramatisk” natur, veldig overraskende med denne fjellsiden:
Jeg har ikke tatt nok Earthcacher til å kunne noe om geologi, men vakkert var det:
Vi tok oss en liten rast til, jeg trengte litt påfyll av energi. Og det mente Nairo at han gjorde også, om enn med litt skjev leppe (Elvis-leppe?):
Han rettet seg opp og var så vakker, så:
Og møkkete 😉 <3
Det lyste gult i gult både her og der, så fascinerende å se at de vokser opp rett gjennom grusen:
Siste cache ble tatt, og etter 1 km på grusvei tilbake til bilen hadde vi tilbakelagt nesten 10 km totalt. Nydelig!
Klokka var da såpass mye at vi fort ble enige om å ta middagen på Kokkekollektivet:
Eileif spise kalv, jeg spiste fish&chips. Nydelig!
En skikkelig deilig skjærtorsdag, og jeg skal absolutt ut mer i løpet av påska!
Del dette på:
-
Blåkollen i går
Sånn cirka på grensa mellom Skjeberg (Sarpsborg) og Fredrikstad ligger Blåkollen, et sted jeg aldri ville ha hørt om hvis det ikke var for geocaching. For ikke lenge siden kom det en trail med cacher der, eller egentlig to trailer (en hovedrunde og en ekstratur), og i går dro jeg dit, mutters alene. Jeg er ikke hverken i isolasjon eller karantene, og selv om jeg sitter inne på kontor hele arbeidsdagen når verden er normalt, så merker jeg jo nå hvor viktig det å sette seg i bilen og kjøre på jobb er for sinnsstemningen. For det å forflytte seg fra vårt private kontorhjørne i stua til hjemmekontoret på kjøkkenet gir ikke mye sceneskifte. Så jeg må ut ved hver anledning, uansett om det er alene eller ikke.
Jeg hadde lastet ned alle 15 cachene i hovedrunden, de 8 cachene i ekstraturen og 2 enkeltstående cacher i nærheten, og den eneste planen jeg hadde var å ta hovedrunden. Så etter å ha gått gjennom steinbruddet der, begynte jeg på gresskledde stier:
Ikke lenge etter kom jeg til det som kunne vært en “stor” utfordring, men som noen heldigvis hadde tatt seg av:
Er så godt når det ikke er hindringer i veien! :p
Jeg tuslet videre i lettskyet vær med litt vind, storkoste meg, og cachene var veldig enkle å finne. Sånn skal det være! Kom ut på et hogstfelt og ble blant annet opptatt med å ta en selfie:
Går videre og ser forsåvidt at meterne til neste cache går oppover istedenfor nedover, men tenker at veien sikkert gjør en sving. Oppdager at jeg har mistet hansken min, så jeg går tilbake 100 meter før jeg får øye på den på avstand:
Går så tilbake igjen, meterne går igjen oppover, og så slår det meg…så jeg ikke antydning til en sti like ved der jeg mistet hansken? Tilbake nok en gang, og joda, det går en sti til venstre i bildet over. Jaja, da ble det rundt 400 meter ekstra gåing…
Jeg gledet meg litt for tidlig når det gjaldt at noen hadde tatt seg av hindringer i veien, for plutselig fikk jeg en hindring:
Puh, jeg kom meg forbi :p
Hestehoven lyste mot meg flere steder underveis:
Etter en fryktelig bratt stigning kom jeg opp på selve Blåkollen:
Fantastisk utsikt som ikke er mulig å gjengi på bilde.
Tror dere ikke jeg møtte på nok en hindring!
Bildet er tatt i øyehøyde, så jeg måtte faktisk bøye meg. Pust og pes, altså! :p
På slutten av runden mistet jeg stien og det ble en del bushing. Jeg hadde ikke noen stier på GPS’en, men jeg hadde en grusvei jeg visste var i riktig retning pluss lyden fra E6 å gå etter, så det gikk fint. Og bushingen gjorde at jeg kom over et gammelt steingjerde:
Da jeg hadde tatt de 15 på hovedrunden, bestemte jeg meg for å la ekstrarunden ligge, gå for de to enkeltcachene og så dra hjemover. Den første av de to cachene var en gammel adventscache som helt sikkert hadde vært bedre på kvelden (en vakker variant av refleksløype), den andre var en helt vanlig boks under en helt vanlig stein.
17 funn i går, og selv om det nå venter meg 3 arbeidsdager, så skal det bli mer caching i påska, uansett om jeg må ut alene eller om jeg får med meg noen på behørig avstand.
Del dette på:
-
Annerledes bursdagsfeiring, og kveldscacher
I går fylte den fine mammaen min 80 år:
Jeg hadde invitert en haug med mennesker til feiring i morgen, men det måtte jeg jo avlyse på grunn av denne hersens koronaen. Men jeg kommer til å invitere de igjen når verden har blitt normal, for en 80-årsdag skal ikke forbigås i stillhet!
Jeg måtte noen ærender på begge jobbene mine i går, og benyttet anledningen til å kjøpe en blomsteroppsats til mamma og stikke oppom henne. Ingen klemmer ble utvekslet, jeg tok ikke på noe som helst hos henne, bare for å være på den sikre siden. Men jeg ville se henne, om så bare for en liten time, på dagen hennes. Det er sikkert noen som reagerer på det og mener jeg burde holdt meg unna, og det er greit, det skal dere få mene.
Bursdagsgaven til henne skulle jo være selskapet i morgen, men jeg hadde en overraskelse på lur også. Egentlig var dette like mye en gave til meg selv som til henne, og den ble ordnet for 3 uker siden, få dager før verden stengte:
(Bildet er tatt da den bare var et par-tre dager gammel, den har grodd fint nå).
Jeg var veldig spent på hvordan hun kom til å reagere, men da jeg sa at nå kom jeg alltid til å ha henne og pappa med meg, så gråt jeg litt og så gråt hun litt, og så var alt bra. Og jeg er SÅ FORNØYD!
Da jeg kom hjem fra byturen var vi strømløse på grunn av en fryktelig vind:
Etter å ha ventet og kjedet oss i noen timer bestemte vi oss for å kjøre en tur. Eileif bestemte hvor vi skulle kjøre, jeg fulgte med på cachekartet for å se om det lå noen cacher underveis. Første stopp ble ved Tista, en cache jeg aldri har giddet å stoppe ved, men i går fant jeg den. På vei tilbake til bilen ble jeg gående i en haglskur:
Så kjørte vi gjennom Tistedal mot Aremark, og svingte inn på Torpedalsveien i Aarbu-krysset. Der ligger BMX-banen, så da stoppet vi for at jeg skulle få tatt en av de to cachene der. Og tror dere ikke at det begynte å snø da jeg gikk tilbake til bilen! Snøværet fulgte oss langs nesten hele Torpedalsveien, vanskelig å se på bildet:
Heldigvis ga det seg, og det var altfor mange varmegrader til at det ble liggende. Og heldigvis var strømmen tilbake da vi kom hjem, men nettet kom ikke tilbake før like før jeg gikk og la meg. Derfor ikke noe blogging i går.
I dag har det også både snødd og haglet, men igjen er det for varmt for at det skal legge seg.
Nå er det helg, og så er det noen arbeidsdager før vi får greie på hva som skjer med skolene etter påske. Kanskje det også blir noe jobbing i påska, det kommer helt an på hvordan viruset utvikler seg og hvordan behovet for tilsyn utvikler seg.
Del dette på:
-
13 km i Rakkestadfjella
For ikke å klikke helt i vinkel av mangel på frisk luft, bevegelse og cachefunn, bare måtte jeg ut i går. Jeg hadde nok dratt ut alene hvis det hadde vært sånn, men jeg fikk med meg Snefrid og hennes kjære, og etter forslag fra meg dro vi til en sykkeltrail i Rakkestadfjella. Men vi skulle gå, ikke sykle 🙂 Og selv om det er en selvfølge, så kjørte vi hver vår bil og vi holdt behørig avstand hele veien.
Vi møttes ved en av Haldens Kiwi-butikker:
Trailen består av 41 cacher fordelt på 30 på en strekning og 11 på en annen. Vi bestemte oss for å ta den lengste først, og så se om vi orket den korteste når vi kom tilbake. Skiltingen er god over alt:
Det har vært cacher i dette området før, og jeg har gått mesteparten av denne strekningen tidligere, like før de forrige cachene ble arkivert. Men det betyr ikke at det ikke er en fin tur å gå en gang til, for det er det. Når man skal gå såpass langt, er det veldig fint at det er lettgått og rimelig flatt, og det er sjelden natur blir kjedelig å se på. Sånn som dette lille tjernet/innsjøen:
Vi gikk forbi en fin liten bro som førte til ei hytte:
Og faktisk kan rust også være fint:
Det var et par områder med myr:
Grusvei hele veien:
Vi tok annenhver cache på vei inn, og de andre på vei tilbake. En av cachene var deaktivert, men jeg snakket med CO på forhånd og fikk tillatelse til å henge ut en ny, så da slapp vi en sur DNF.
Da vi hadde tatt den innerste, gikk vi noen meter tilbake og fant oss en lunsjplass ved veien. Det smakte himmelsk med bagett og kakao!
Jeg hadde også både boller og KvikkLunsj i sekken, men det ble ikke spist opp.
Det var hytter her og der underveis, og veldig mange stabler med ved. På denne kunne man tydelig se forskjellen på gammel og ny ved:
Tilbake ved bilene kunne diverse app’er og klokker fortelle oss at vi hadde gått ca 13 km, og vi var enige om å la de siste 11 cachene ligge til en annen gang. Selv om det bare hadde blitt i overkant av 4 km ekstra, var vi slitne nok for dagen 😉
Det har blitt ekstremt lite caching på meg i mars, og det ser ikke ut som jeg rekker noe mer. Hjemmekontor sørger for at man kjører ekstremt lite (fordel: lave drivstoffkostnader denne måneden), og siden de fleste cachene i mitt nærområde er mine, har jeg lite å ta av. De jeg ikke har tatt vil jeg spare til krisetilfeller, sånn som for å få en suvenir. Så da får jeg heller håpe på bedre cachetider i april. Men gårsdagens tur gjorde ihvertfall at jeg fikk tilfredsstilt noen abstinenser, det var godt!
Del dette på:
-
Spjærøy i går
I går skulle Lisa, Raymond, Snefrid og jeg ut på tur for å fortsette å gjøre Hvaler-øyene om til gule smilefjes. Men først meldte Lisa forfall og så meldte Snefrid forfall, så det ble Raymond og jeg som dro på tur, selv etter å ha sett på værmeldinga at det skulle bli regn ved 14-tiden. Men, det var skuddårsdagen i går, og dårlig vær skulle ikke hindre meg i å utnytte muligheten når skuddårsdagen først falt på en lørdag, gudene vet når det skjer neste gang (okay, det er bare å sjekke en kalender, men det gidder jeg ikke).
Vi skulle møtes ved en Kiwi-butikk, og jeg var klar som et egg:
Vi hadde ikke lagt noen plan i det hele tatt. Jeg hadde overført alt jeg ikke hadde tatt fra før, Raymond gikk med telefonen og hadde full kontroll med den. Men vi endte opp på Spjærøy og første stopp var en adventscache som Raymond hadde funnet fra før.
Så kjørte vi videre og fikk oss en gåtur til Tredalen – Kirken:
Hvor det ikke var noen tradisjonell kirke, men dette er et leirområde og hvis jeg ikke husker feil, leste Raymond på informasjonsskiltet at det er en type utendørskirke der.
Så lå det tre cacher på rad hvor vi kjørte til de to første. Så parkerte vi bilen og gikk til den siste, og da gikk vi forbi en virkelig fin liten badeplass:
Hvaler viste seg vel ikke fra sin beste side med det været vi hadde i går, men samtidig er jeg ikke spesielt interessert i å cache der ute midt i høysesongen, for da er det folk over alt.
Vi kjørte videre og tok med oss en kjapp park&grab før vi stoppet ved Spjærøy kirke. Først en tradisjonell der:
Så løste vi multien der og gikk og fant den i fin natur på gode stier.
Så var det nesten en park&grab før vi kjørte til dagens siste cache på Spjærøy, som også gjorde at vi faktisk fikk gulet ut hele øya. Her måtte vi gå et stykke, men det var det verdt:
Fantastisk utsikt i nesten alle himmelretninger:
Boksen ble funnet, og da kom regnet, en time før værvarselet annonserte. Så vi ble enige om å ta tidlig kvelden og kjøre tilbake til Fredrikstad og min bil.
Det jeg ikke var klar over før jeg tittet på kartet fredag kveld, var at Norgesboksen i Fredrikstad ligger greit tilgjengelig utenfor sentrum. Raymond logget den før oppgaven ble endret, men han ble med meg for å løse oppgaven (multi) og logge allikevel. Og med det tenkte jeg at cachedagen var over.
Jeg skulle innom Tistasenteret en tur på vei hjem, og da kom jeg på at jeg hadde løsningskoordinatene på en multi ikke langt unna, og dermed stoppet jeg og tok den også. Det var en multi jeg prøvde meg på en eller annen gang i fjor da jeg skulle fylle datomatrisen, men da var det fullt opp med gravemaskiner og lastebiler der. Nå var det lett som en plett 🙂
12 funn ble det i går, og det avsluttet cachingen i februar. Jeg er usikker på hvor mye caching jeg får til i mars, men jeg håper det blir mye. Og så satser jeg på strålende påskevær om en måneds tid, med enda mer caching 😀
Del dette på:
-
Sarpsborg-traktene med Eileif og Nairo
Skal jeg ha med meg Eileif på caching, må det enten være kortere gåturer uten for mange cacher eller kjørecachetur. Derfor bestemte vi oss for å ta en tur til Mellerud-traktene i går, for å kjørecache pluss en eller to kortere gåturer for Nairo sin del. Men klokka 7 i går morges mistet vi strømmen på grunn av en vind utav en annen verden, og jeg hadde ikke rukket å overføre cacher til GPS’en. Siden jeg er kjent for å være den minst spontane personen, burde det ha ført til en aldri så liten krise. Men jeg hadde heldigvis plan B i hodet! Vi skulle sette kursen mot Sarpsborg-traktene istedenfor, for da kunne jeg dra innom jobb og overføre cacher der (joda, vi kunne ha dratt på jobb og overført cacher og så dratt til Mellerud, men det hadde blitt over en times omvei).
Vi fikk overført cacher og tatt med oss en 10-liter med vann fra jobb, for siden vannpumpa i brønnen hjemme går på strøm, har vi ikke vann i det hele tatt når strømmen er borte. Så kjørte vi til Stopp på Tune og shoppet litt (blogginnlegg om det kommer om en dag eller to), og så begynte cachingen. Første stopp var Sarpefossen:
Så hadde vi en kjapp stopp innom en adventscache før vi dro til Tveter lysløype. Dette er en liten runde på 10 cacher som jeg har tenkt så mange ganger at jeg skal ta, men jeg har aldri kommet så langt. Og det passet veldig bra i går, for da hadde vi en runde å gå.
Vi startet med å møte en liten skeptiker:
Jeg prøvde å få Nairo interessert ved å sparke ballen, men Nairo var mer gira på å gå tur, og jeg fikk dårlig samvittighet av å sparke denne stakkaren…
Ikke lenge etter kom vi til denne reinrådyrelghjorten:
Og som dere ser, sto han og passet på en fin gapahuk:
Det ligger en barnehage ved der vi parkerte, og jeg skjønner godt at de bruker mye tid her. Nydelig!
Jeg fikk lurt Nairo opp på en stein, og der ble han kongen av alt:
Siden denne vinteren har vært veldig mild og våt, var det logisk nok veldig vått og mye leire i skogen. Men runden i seg selv var veldig fin, og det var mye å se på underveis. Sånn som denne, der det sto “Rasfare” på et skilt på toppen:
Nei, vi gikk ikke ned der.
Det blåste bra, men sola dukket frem mellom trærne og da er det lett å gi seg selv en glorie:
Alle tre samlet i ett bilde:
Stien gjorde en sving, og da fikk jeg sola mot meg istedenfor. Og når trærne er plassert rett, får man sånne fine bilder:
Mot slutten av turen møtte vi også en bever:
:p
Alle cachene ble funnet uten problemer, og runden anbefales så absolutt!
Det ble en kjapp stopp ved en park&grab, før vi dro til Løkkestien. Jeg så på kartet at det skulle være ca 170 meter å gå fra parkeringen, så Eileif og Nairo ble igjen i bilen, jeg skulle bare bruke 5 minutter. Men neida, det tok litt mer tid enn som så, for det gikk nedover mesteparten av veien før jeg måtte litt opp for å finne cachen, og dermed fikk jeg massevis av oppover på vei tilbake. Men det var veldig fint og tilrettelagt, og med ei fin bru over elva nede i bunnen:
Vi dro videre til en multi ved Jellhaugen, og selv om vi holdt på å blåse bort (det kom noen vindkast som slo pusten ut av meg), ble oppgaven løst rimelig fort og cachen funnet enda fortere.
Så avsluttet vi ved en mystery som jeg har vært og tittet etter flere ganger, uten hell. To par øyne leter bedre enn ett par, så jeg tok med meg Eileif mot GZ, sa hvor mange meter jeg hadde igjen, og innen jeg kom meg til GZ, hadde han funnet den. Da fikk jeg en sånn blandet følelse av hurra for funnet, og irritasjon over at jeg ikke har funnet den selv tidligere.
Klokka var ikke mer enn 14, det vil si litt for tidlig for middag. Men siden vi ikke visste om vi kom til å ha strøm for å lage middag (strømselskapet mitt sender sms når strømmen går og når den kommer tilbake, men jeg har flere ganger opplevd å få “strøm tilbake”-sms flere timer etter at den faktisk er tilbake), så kjørte vi innom Rema og kjøpte oss salater. Utenfor Rema var det noen som ikke ville henge med de andre:
Skjønner du? To av flaggene ville ikke henge med/være sammen med de andre flaggene. Bah, det var nok et sånt “du måtte være der”-moment :p 😀
Heldigvis hadde vi strøm da vi kom hjem, men salatene ble spist opp og kvelden ble brukt til å sløve mest mulig. Nok en perfekt lørdag!
Del dette på:
