-
Caching med utfordringer i Fjällbacka-traktene
Lisa, Raymond og jeg ut på tur i går:
Det er lenge siden datoen ble avtalt, og området ble vel også bestemt ganske tidlig. Men vi stoppet et stykke sør for Fjällbacka først, for der var det en lab-runde:
Og en rimelig utfordrende cache inne i denne underjordiske kanalen:
Lisa fulgte lyset til Raymond, og det ble funn!
Neste stopp var Jätteklyftan i Korslid, Bottna:
Det gikk jevnt og trutt oppover fra parkeringsplassen vi fant, og plutselig ropte Raymond at han sto i klova:
Så da måtte det jo tas en selfie (eller 20 🤣 ):
Og Raymond beviste at han er sterk:
Jeg trodde at dett var dett, bare å finne svarene til spørsmålene i Earthcachen, men neida, vi skulle gjennom klova:
Så det ble både klatring og kryping og åling for å komme oss frem:
Og litt tittei:
Lisa klarer alltid å ta bilder som gjør at jeg ser ut som en pygmé:
Men på akkurat dette bildet er det også lett å se at det var en utfordring å komme seg frem.
Over og under:
Og så klatre ned den siste biten:
Da hadde vi klatret gjennom hele klova, og det var en utfordrende og veldig spennende opplevelse!
Oppdaget at det gikk en sti rundt på utsiden av fjellet, så vi valgte å følge den tilbake. Ble belønnet med litt utsikt:
Vi kom over en liten plass hvor det var bygget opp boder for underholdning:
Kom oss så inn til Fjällbacka, og startet med cachen ved kirken:
Det er rundt 14 år siden jeg var i Fjällbacka sist, og det hadde så klart kommet nye cacher på toppen av Kungsklyftan, så vi måtte opp igjen:
Ser dere Lisa på bildet over? 😂
Denne klova har alltid vært imponerende, men etter besøket i Jätteklyftan tidligere på dagen, var det liksom ikke like spennende her:
Det er forøvrig her litt av Ronja Røverdatter-filmen ble spilt inn, for de som ikke vet det 😊
Men vi kom oss opp, fant det vi skulle finne, og fikk enda finere utsikt:
Trappa ned utfordrer høydeskrekken min, og det tok i tillegg ekstra med tid siden vi hele tiden måtte gå til siden for å slippe frem de som skulle opp, men jeg kom meg ned på skjelvende bein, og vi gikk ned til havna for to cacher der:
Båten ved den siste av de to cachene var massiv:
Og Lisa måtte kjøle seg ned:
For selv om det var skyet i går, så var det varmt sammenlignet med hvordan temperaturen har vært i det siste.
På vei mot den siste cachen måtte det bare bli en stopp for is:
14 funn ble det på meg: 5 lab’er, 4 tradisjonelle, 2 Earth, 1 mystery, 1 letterbox og 1 multi. Helt perfekt med tanke på målet jeg har satt meg! Raymond og Lisa tok også lab’en i Fjällbacka, den lot jeg være.
Jeg var dønn sliten da jeg kom hjem, og kjenner det litt i diverse muskler i dag, men det var batterilading på høyt nivå, og jeg gleder meg allerede til neste tur med disse to, uansett når det blir ❤️
Del dette på:
-
Noen få i Ski
Jeg møtte Raymond på vanlig sted i morges:
Planen var en tur til Ski for blant annet et par klatrecacher. Jeg skal jo ikke opp i noen trær, men Raymond ville gjøre et forsøk selv om det blåste. Han kom et stykke opp, men måtte kaste inn håndkleet før han kom opp til der cachen er, og det forstår jeg godt:
Fatter ikke at han turte!
Vi kjørte videre, og en av de andre cachene tok oss til denne fine plassen, der Raymond absolutt skulle huske:
Jeg husket på en annen huske, men det ble ikke tatt bilde av.
Det var en fin gapahuk der:
Mange fine tegninger i en trestamme:
Og en heller provisorisk gapahuk:
Den andre klatrecachen var mer en stige-cache, og vi tok med oss en for kort stige inn. Så da var det tilbake til bilen for å hente en lengre og tyngre stige, og da gikk vi forbi denne vakre installasjonen for andre gang:
To må til når stigen er tung:
Men det var verdt det for å få logget:
Det ble to cacher til i dette området, før vi satt oss i bilen og kjørte noen få meter til dagens siste funn. 4 tradisjonelle og 1 multi ble det, og det var helt passe i dag. Avsluttet med en is:
Nå nærmer det seg ferie, og det skal bli så godt!
Del dette på:
-
Kjørecachetur i Askimtraktene
Ut på tur sammen med Raymond, Lisa og hennes datter igjen i går, turen gikk til Askimtraktene og målet var en serie med mysteryer som Raymond så klart hadde løst på forhånd 🤣 Jeg var tidlig ute og ventet på Lisa på Svinesundparken:
Det var meldt regn hele dagen, nettopp derfor vi valgte en kjøretur fremfor en gåtur, men vi var veldig heldige med været! Noen skurer kom så absolutt, men det var for det meste opphold.
Toåringen ble med ut de gangene det var fornuftig og forsvarlig:
Jeg satt i baksetet og prøvde å underholde henne imens vi kjørte, men å starte med å lese bøker imens vi kjørte på svingete veier var ikke noe sjakktrekk, så jeg var kvalm mer eller mindre hele dagen. Det la jo en demper på turen for min del, men med mest mulig lufteturer ut hver gang vi stoppet, gikk det sånn noenlunde bra.
Ut i bushen:
Så klart hun skulle bane seg vei helt frem til meg:
Cachene gikk stort sett greit å finne. Det ble noen DNF, og noen vi måtte lete en stund etter. Noen steder fikk vi også sett litt av de lokale kunstverkene:
Raymond og Lisa diskuterer taktikk og rekkefølge på cachene:
Mot slutten av kjøringa stoppet vi ved en barnehage, da ble det en lengre pause:
Og jeg prøvde faktisk en sklie for første gang på gudene vet hvor mange år, det var både moro og skummelt i 2 sekunder 🤣
Raymond fikk vist sine klatreegenskaper mot slutten av dagen:
Og jeg var hjemme igjen rundt halv fire. Det ble 3 DNF og 34 funn fordelt på 31 mystery og 3 tradisjonelle, altså en dag med stor fangst. Legger vi til funnene i Horten for en uke siden, der jeg tok veldig mange lab’er, så er jeg allerede oppe i 200 funn i juni, det vil si min nest beste måned på de 14 årene jeg har holdt på, og vi er bare 9 dager inn i juni. Men det kommer ikke til å bli så mye mer caching denne måneden. Jeg nevnte jo i Horten-innlegget at jeg har satt meg et mål senere i sommer, og det gjør at jeg nå må bremse cachingen så målet blir nådd når jeg har planlagt det. Det betyr ikke at jeg ikke skal cache, jeg må bare begrense antall funn 😊
Del dette på:
-
Nesten ferdig med Horten lab-trail
Vel, tittelen er en sannhet med modifikasjoner, for Horten lab-trail blir til stadighet utvidet. Men la meg begynne med begynnelsen. I juli i fjor dro jeg over til Horten alene for å finne minst 400 cacher i Horten lab-trail. Jeg fant 480 og gikk nesten 19 km. Nå har jeg satt meg et mål jeg vil nå litt senere i sommer, men for å klare det må jeg ha en del funn før den tid, og derfor var det greit å ta turen over til Horten igjen i går. Målet var rundt 150-160 funn, og jeg dro hjemmefra litt før klokka 8.
Venter på båt:
Eller ferje, som jeg fikk klar beskjed om på Snap 😉
Parkerte på Campus Vestfold, Universitetet i Sørøst-Norge, akkurat som jeg tenkte i fjor, men jeg er usikker på om det egentlig var lov. Jeg fikk ikke noe bot, men det kan like godt være flaks.
Den første delen av turen gikk i skog:
Følte meg ganske liten da jeg tittet opp på hvor høye disse trærne var:
Absolutt fint og lettgått terreng, men dæven døtte så mye mygg!
Jeg ble så oppspist, og har så mange kløende stikk i dag at jeg holder på å bli koko!
Satt meg ned ca halvveis og fikk i meg litt mat:
Og samtidig som jeg spiste ble jeg spist på, så det var ikke lenge jeg satt stille.
Den siste delen av turen gikk forbi universitetet:
Og jeg likte de fargerike studentboligene:
Tilbake i bilen, og det ble 165 labcacher, perfekt! Tittet kjapt på cachekartet og så at det var en cache 40 meter fra meg, så da måtte den logges også 😉 166 funn er slettes ikke dårlig, det ble 5,5 km og i underkant av halvannen time. Nesten så jeg synes det gikk for raskt!
Av det som har blitt publisert pr i dag, har jeg kun 4 lab-runder, altså 20 funn, igjen i Horten lab-trail, men som sagt så publiseres det nye der med ujevne mellomrom.
Så var det å komme seg til kaia, og jeg fikk utsikt til båten jeg ventet på:
Utifra kartet skal det også være en cache i den retningen, men jeg turte ikke springe bort. Den får ligge til en annen gang.
Overfarten var fin både til og fra:
Og jeg rakk både en tur innom Mosseporten og et apotek hjemme i Halden, før jeg var hjemme igjen ca 1530. Storfornøyd med dagen, blir enda mer fornøyd når myggstikkene slutter å klø 😂
Del dette på:
-
Vitlycke og omegn
Ut på tur sammen med Lisa, hennes datter og Raymond igjen i går. Turen gikk til Vitlycke og omegn, som er et verdensarvområde med helleristninger, gravplasser og bosteder. Jeg har vært der en del ganger før og tatt det meste av cacher, Lisa og Raymond hadde ikke vært der og cachet så mye før.
Det ble en stopp på veien dit sånn at jeg fikk tatt en cache de hadde tatt, og som jeg ikke ville ha klart å få tak i alene. Veldig takknemlig for hjelpen! Så kom vi frem til Vitlycke, og det første området vi gikk i hadde jeg ikke vært før:
Inni huset så det sånn ut:
Det var mange detaljer både ute og inne som var verdt å få med seg, sånn som denne:
Og denne låsen på en port:
Det ble en del gåing, men siden lille var med, gikk det i et veldig behagelig tempo:
Opp den bratteste stigningen for dagen, og da ble utsikten sånn:
Tror jeg tok omtrent det samme bildet sist jeg var der oppe 😂
Vi måtte kjøre litt hit og dit for å finne alle punkter til en lab-runde jeg allerede hadde tatt, men også til en omfattende multi som jeg aldri har giddet å ta, nettopp fordi den er så omfattende. Men alt blir lettere når man er flere, selv om jeg ikke på noen måte skal påstå at jeg var til så veldig mye hjelp med selve multien.
Lisa puttet på et filter som gjorde at vi så like unge ut som vi følte oss:
Den som leter skal finne:
Joda, vi fant 🤪
Til sist ble det en liten gåtur i dette området:
Det var vel ikke mer enn et par-trehundre meter til dette:
Og så fikk jeg blomst av lille:
Hun kaller meg forøvrig for Kæchi, noe som jo høres ut som en kombinasjon av navnet mitt og caching/cache. Et helt perfekt kallenavn 🥰
Det ble 4 funn på meg i går: 2 tradisjonelle, 1 mystery og 1 multi. Varmt og klamt var det, men det ble allikevel en perfekt batterilading og relativt tidlig hjemme.
Del dette på:
-
Reptilparken og caching i Oslo
Da jeg i vinter begynte å tenke på hva slags opplevelse jeg skulle gi til Anita for julen 2023, tenkte jeg på reptilparken i Oslo. Vi er ikke gode med hverken edderkopper eller slanger noen av oss, så jeg tenkte det kunne være en fin utfordring og kanskje litt mestringsfølelse. Overraskelsen var derfor stor da jeg etter å ha fått to hint av Anita om hva hun skulle ta meg med på i går fant ut at hun tok meg med til nettopp reptilparken! Snakk om to sjeler samme tanke! 🤣
Et bilde av slottet er obligatorisk på alle Osloturer:
Og etter en kort gåtur var vi fremme:
Vi fikk beskjed om at de tok ut slanger som vi kunne ta på og holde hver hele og halve time, så vi startet med å titte rundt i første etasje (det kommer ikke bilder av alle dyrene de har, bare noen utvalgte):
Kaiman:
En veldig grønn slange (tresnok av noe slag, kanskje?):
Neshornkameleon:
Gulbåndet pilfrosk (de hadde også rød og blå pilgiftfrosk):
En veldig kul skilpadde:
En type kameleon:
Pytonslange:
Så var det å samle alt vi hadde av mot for å prøve å ta på en pyton og kanskje også holde. Anita først, lettere vettaskremt:
Hun turte å prøve seg på å holde!
Ikke helt fornøyd:
Litt mer avslappet her, men hele tiden oppmerksom på hvor hodet til slangen var:
Tøffe Anita!
Så var det min tur, og bare det å strekke ut hånda for å ta på et dyr man i utgangspunktet er redd for, er kjempeskummelt:
Men jeg måtte jo prøve å holde, og var ikke like heldig på hvor dette hodet befant seg:
Men når han/hun først snudde hodet andre veien, gikk det litt bedre:
Skrekkblandet fryd, men jeg er så stolt!
Med skjelvende bein gikk vi så opp i andre etasje, og der var det hovedsaklig edderkopper. Flere varianter av tarantellaer:
Denne edderkoppen er noe av det verste jeg har sett i hele mitt liv, den var så lang og ekkel og jeg vet ikke hva:
De har også den sorte enke, men den var så godt sikret innenfor to montre at det var umulig å ta bilde av den lille saken.
Dette er vel to skjeggagamer:
Har ikke peiling på hva slags slange dette er, men den hadde fint mønster:
Vi gikk så ned igjen, og fikk sett ordentlig på disse nydelige dvergsilkeapene:
Så ble det tatt ut en ny pytonslange, og etter at alle ungene hadde fått tatt på og holdt og spurt alskens artige spørsmål, dristet vi oss til å prøve igjen:
Anita ble ikke helt venn med denne slangen, men jeg hadde bestemt meg for å gjøre alt jeg kunne for å være litt mer avslappet denne gangen. Det skar seg nesten da han/hun fant ut at å kose armen min var en fin ting:
Men jeg klarte å holde ut en stund:
Og selv om jeg på ingen måte var komfortabel, så klarte jeg å slappe av litt og til og med komme med et lite smil:
Herlighet så stolt jeg er av oss! Holde slanger ikke bare én gang, men to!
Det var veldig godt å komme seg ut og puste normalt igjen, og siden vi hadde god tid før lunsj, fant vi ut at litt caching kunne vi få tid til. Da hadde vi allerede tatt en nede ved Oslo S med en gang vi kom til Oslo, men vi fortsatte videre vekk fra Karl Johan og fikk tatt en virtuell og en tradisjonell før vi satt igang med en lab-runde på Vår Frelsers gravlund. Da fikk vi “sett” mange kjente navn, blant annet Wergeland:
og Prøysen:
Lab-runden ble fullført, bonusen ble funnet og så gikk vi for en tradisjonell i en park, men der var det så mye folk at jeg rett og slett ikke klarte å lete. Anita ville lete mer 😂 Så da tok vi en annen tradisjonell, og dermed ble fangsten 10 cacher på en dag jeg ikke hadde sett for meg noen caching i det hele tatt: 5 lab’er, 2 tradisjonelle, 1 virtuell, 1 wherigo og 1 mystery.
Lunsjen ble på Sumo i Karl Johansgate, og vi bestilte en delingsmeny som besto av 2 valgfrie Bao Buns, 2 vårruller, 8 biter Ebi Ringo Maki og 8 biter Sakura Maki. Helt nydelig mat, anbefales på det sterkeste:
En helt strålende dag med masse mestringsfølelse og skravling fra start til slutt. Herlighet, for noen minner vi lager! ❤️
Del dette på:
-
Under sjøen for litt caching
Raymond og jeg tok turen under sjøen og opp på andre siden i går (les: gjennom Oslofjordtunnelen) for litt caching i Asker/Sætre/Hurum. Der var det en challengetrail pluss noen andre cacher som skulle logges (jeg var kvalifisert for alle challengene):
Raymond hadde funnet en fin parkeringsplass, og så var det bare å starte gåingen. Været var som det har vært de siste par ukene, skyfritt og litt for varmt. Men været gjør at det ser sånn ut:
Cachene var stort sett greie å finne selv om noen av de lå et stykke utenfor stien/veien. Men jeg fikk tid til å se meg litt rundt, og det var stupbratt her:
Vi skulle heldigvis ikke opp dit, men jeg visste at vi skulle opp noen andre bratte bakker, så jeg gledet meg ikke.
En liten avstikker på 100 meter ble tatt for å titte på denne innsjøen med tilhørende demning:
Siden Lisa ikke kunne være med, hadde Raymond fått instruksjoner om å dokumentere at jeg slet i bakkene:
Festlige venner jeg har 🤣
Og det jeg stort sett alltid ser når jeg er på tur med Raymond, er dette:
Da vi hadde logget den siste av challengene, var det på tide med en liten matpause:
Vi så på kartet at det skulle gå en sti mot den veien som skulle ta oss opp til en cache på et sted som er bevart fra 2. verdenskrig, men det viste seg fort at den stien var restene av en traktorvei som helt tydelig ikke er i bruk til hverken traktor eller bein, for den var nesten gjengrodd. I tillegg var det en del bløte partier/myr, så det var litt krevende å ta seg frem. Men vi møtte denne krabaten:
Til slutt kom vi oss til grusveien og fikk fulgt den en stund før vi gikk inn på noe som faktisk var en fin skogssti. Og da kom vi frem ganske raskt:
Ovenfra så den ene hytta sånn ut:
Fra forsiden:
Og inni:
Synd at taket hadde rast, men det er lett å se to senger, et bord (en stubbe) og en vedovn. Absolutt et spennende sted, og jeg angrer ikke på turen bortom selv om det var slitsomt.
Og slitsomt ble det å komme seg derfra også, for dette ventet oss 20 meter fra hytta:
Se hvor liten Raymond ser ut der oppe, så skjønner dere hvor bratt det var. Han filmet for å sende til Lisa, jeg klarte å la være å puste tungt til han hadde sluttet å filme 😂
Det ble to stopp etter at vi kom tilbake til bilen. Den første stoppen ble et kjapt funn, den andre stoppen ble mye leting som resulterte i en DNF. Totalt ble det 18 funn på meg: 16 mystery challenger og 2 tradisjonelle. Ca 11 km gåing og mye svetting 🤪
Jeg rakk akkurat innom Tistasenteret før de stengte for å handle noe jeg trengte, og så måtte jeg stoppe på bensinstasjonen for å hente en pakke (HeltHjem er på ingen måte HeltHjem til oss) og da ble det en is samtidig:
Det synes jeg at jeg fortjente!
I morgen skal jeg noe som jeg egentlig ikke har lyst til (men som jeg er veldig spent på) og som jeg egentlig har planlagt selv, men som jeg blir overrasket med. Forklaring kommer i blogginnlegg til tirsdag 😀
Del dette på:
-
17. mai 2024
Dagen har vært helt som tradisjonen tilsier at den skal være. Etter en sløv formiddag, startet vi byturen med å finne en cache:
Så var det til mamma for lunsj:
Og i år var vi tilbake til faktisk lunsj, etter et opphold i fjor hvor vi fikk middag. Nå var det den sedvanlige og veldig gode maten, som var laks og eggerøre, spekemat og potetsalat, asparges og melon:
Ikke misforstå, middagen i fjor var også god, men jeg er glad lunsjen er tilbake ❤️
Til dessert ble det pavlova med en haug av bær:
Og en liten kransekake:
Etter noen koselige timer hos mamma avsluttet vi byturen med en stopp på kirkegården, mamma hadde kjøpt roser som hun ville ha dit:
Jeg legger jo stort sett bare ut bilder fra pappas side av graven, men her er hele familiegraven. Til venstre min grandonkel og hans kone, i midten mine besteforeldre på mammas side (Arne var min mormors bror, mormors navn er bak rosene), til høyre min mormors foreldre, og helt til høyre er pappa.
Så dro vi hjem, og Eileif gikk rett ut med en veldig leken Nairo:
Som også hadde tid til litt kos:
Før han skulle overfalle meg:
🤣🥰
Jeg håper alle har hatt en skikkelig fin feiring i det fantastiske været, uansett hvordan dere har feiret. Det er like mye 17. mai om dere har vært midt i begivenhetenes sentrum eller kost dere i fred og ro hjemme eller på hytta. Eller et helt annet sted.
Gratulerer med dagen!
Del dette på:
-
Bycaching i Moss
Ut på tur i går, og turen gikk til Moss. Lisa ønsket bycaching, og siden både hun, Raymond og jeg har en del ulogget der inne, gikk det greit å finne et område hvor vi alle ville få funn.
Vi staret i Nesparken:
Det er ikke første gang jeg er i Nesparken, faktisk ble mitt funn nummer 5000 logget her for 2 1/2 år siden. Men det er så fint her at det er ikke noe problem å dra hit flere ganger:
Natt og dag lyste mot oss:
Og jeg fikk lekt litt:
I tillegg fikk jeg bevist at det ikke alltid er dumt å være liten, for jeg fant en cache på et trangt sted:
Det er helt tullete fint når sola skinner, himmelen er blå og trærne står i blomst:
Her poserer vi for en earthcache:
Og utsikten derfra var heller ikke dum:
Vi fortsatte innover mot sentrum, og av ukjent grunn er Mossefossen alltid tørr når jeg er på besøk:
Vi måtte bortom elefanten:
Og Raymond fant en cache i et “fengsel”:
Ser ut som jeg er i fengsel også 🤣
Det ble en lengre stopp ved Moss kirke, da den yngste av oss fant en lekepark:
Og litt senere kastet Lisa alle hemninger for å finne en cache:
Ser ut som om datteren hennes lurer på om Lisa trenger hjelp 🥰
Den siste stoppen for dagen var en cache jeg har tatt tidligere, og så var det å komme seg de få meterne ned til bilen:
Etter å ha sagt hadet til Raymond, måtte Lisa og jeg kjøre ned i sentrum, for solbrillene til lille var borte, og vi visste at vi hadde hatt de der Lisa henger over benken. Og der fant jeg de igjen!
Jeg endte med 22 funn: 10 lab’er, 5 mystery hvorav 1 arkivert, 4 tradisjonelle, 1 wherigo, 1 earth, 1 multi. Kan ikke huske siste jeg hadde såpass mange funn på én dag, så det var stas! I tillegg fikk jeg litt farge i det fine vårværet, og selskapet var som vanlig upåklagelig, så dette ble nok en perfekt lørdag ❤️
Del dette på:
-
Event og caching i Ed
I går var det event i Ed, og jeg bestemte meg for å dra. Tar ikke mer enn en halvtimes tid å kjøre, men det ble jo noen stopp på veien 😉
Første stopp var en multi ved en minnestøtte:
Finalekoordinatene var på et sånt sted at det ikke var hensiktsmessig for meg å ta den med en gang, så jeg dro videre til Elgparken og cachen der:
Kjapt og greit funn, og så videre til nok et kjapt og greit funn like ved en bensinstasjon.
Siste stopp før eventet var Dals-Ed kirke:
Var litt usikker på om det kom til å bli funn her da D-ratingen var overraskende høy til en kirkecache å være. Men den var lett som en plett, og jeg er litt usikker på om den var der den faktisk skulle være, eller om CO bare tror den skal være vanskelig.
Så var det event i parken i Ed:
Vi var to som hadde sagt at vi antagelig skulle komme, og det var bare vi to som kom. Tror 3 personer er det minste jeg har vært på event noen gang, men det var veldig trivelig, og skravla gikk i mer enn den halvtimen eventet skulle vare.
Den andre deltakeren og jeg hadde tenkt oss videre til de samme cachene, så vi bestemte oss for å ta de sammen, og det var veldig hyggelig! 3 multier og 1 mystery på området der Domarringen er:
Fin liten runde, og alt gikk smertefritt. Vi bestemte oss også for å prøve på en multi med høy T-grad da han hadde stang, jeg måtte bare stoppe og finne finalen på den første multien. Da det var gjort, og vi hadde forflyttet oss til stang-cachen, fant vi dessverre ut at fiskestanga hans var for kort, men nå vet jeg hvor den er og kan få tatt den når jeg har med meg noen med lengre stang.
En koselig dag i nydelig vårvær (trenger ikke bli varmere enn 20-22 grader i år), og 9 funn: 4 multi, 3 tradisjonelle, 1 event og 1 mystery.
Del dette på:
