-
Vigelandsparken og nogo attåt
I går var planen å gjøre Oslo utrygg! Neida, ikke fullt så ille, men Lisa, Raymond og jeg dro til Vigelandsparken for å tømme den mest mulig for cacher. Vi var oppe grytidlig og møttes i Sarpsborg kl. 0715, og så var det nesten strake kursen rett til Vigelandsparken:
Vi hadde bare én cachestopp før vi parkerte i Oslo, og så startet gåingen. Det gikk både hit og dit, og vi passerte såklart Frognerbadet, jeg husker vi var der og badet da jeg var jentunge og bodde i Oslo:
Og så porten inn til Vigelandsparken da:
Jeg vet det eksisterer et bilde av meg foran denne porten, jeg har ingen anelse om hvor gammel jeg kan ha vært, men jeg har med meg dukkevogna mi, og jeg har på meg en brun og beige heklet poncho 😄
En av mange gruppeselfier:
Det gikk i ett med lab’er, fysiske cacher, earthcacher og virtuelle, og det var statuer over alt. Noen gjemte seg også bak statuer:
Jeg fant stjernetegnet mitt:
Og noen obligatoriske utsikts- og oversiktsbilder ble tatt:
En av cachene vi tok fylte et hull i Jasmer for meg, og så hadde vi også event der inne, av to årsaker. Den ene var at det var siste dag i en suvenirperiode som krevde deltakelse på event, og den andre var at både Raymond og jeg manglet datoen for å ha deltatt på event alle dager fra 1. til 31., altså ikke alle dager i et år, men alle datoer. If that makes sense 🤪
Nok en selfie ble tatt, og som vanlig ser jeg ut som en pygmé:
Sinnataggen måtte besøkes:
Og Lisa og jeg gjorde et forsøk på å gjenskape en av skulpturene:
Vi var heldige med været, lettskyet med glimt av sol og rundt 15 grader. Det er helt greit vær å være ute i og gå langt i!
Da Vigelandsparken nesten var tømt for cacher, tok vi T-banen inn til sentrum:
Der ble det også litt hit og dit, blant annet utom Aker brygge:
Rådhuset, Spikersuppa og Slottet sto også for tur. Ser dere noe spesielt med Slottet?
De holder tydeligvis på med noe renovasjon, så hele veggen fra balkongen og mot meg er dekket av en duk som har bilde av veggen trykket på seg. Ganske genial måte å gjøre det på!
Rundt klokka 15 var vi tilbake ved bilen, og da var det enighet i at vi hadde gått nok. Ca 6 timer på beina, ca 21500 skritt/14,3 km var nok for oss, og jeg kunne ikke vært mer fornøyd! 54 funn: 29 lab, 9 tradisjonelle, 6 mystery, 4 virtuelle, 3 multi, 2 earth og 1 event. For en deilig dag! Er så glad for at jeg har så gode venner som liker dette like godt som meg! Og som også blir trøtte etter en lang dag i friluft:
😂🥰
Del dette på:
-
September 2024
Månedens høydepunkt:
Cacheturen om lørdag:
I dag var jeg på min første mammografi, og jeg synes det hører hjemme som et høydepunkt:
Ikke fordi det var så rasende festlig, men jeg er så takknemlig for at vi har mammografiprogrammet i Norge, og at det kun koster en liten egenandel. I tillegg var jeg ferdig på 5 minutter, og siden jeg kom inn før jeg hadde time, var jeg faktisk også ferdig før jeg egentlig skulle inn.
Månedens bok:
Den siste dagen av John Grisham:
Å lese Grisham er som å komme hjem hver eneste gang, han er en av mine absolutte favorittforfattere, og stort sett vet jeg på en måte hva som venter meg når jeg tar opp en av hans bøker.
Sånn var det også med denne boka, ihvertfall den første delen. Advokater, rettssak, forbrytelse; helt typisk Grisham. Del to overrasket på en veldig positiv måte. Ikke typisk Grisham på noen som helst måte, men veldig interessant og velskrevet, og jeg lærte masse nytt om krigen. Godt beskrevet og man får også et godt innblikk inn i hovedpersonens bakgrunn. Del tre ble litt mer avslappet, men holdt meg nok på pinebenken til at jeg aldri var sikker på om vi fikk greie på hovedpersonens motiv eller ikke. Samtidig synes jeg at del tre vippet mer til skrivestilen til en forfatter som prøver seg frem og ikke helt har funnet sin stil, og som måtte skynde seg med å avslutte boka.
Det kunne vært et terningkast 5, men slutten dro den ned til en sterk 4.Månedens Nairo:
Når han legger seg helt inntil stolbeina for å få med seg om jeg beveger på meg:
Nairo legger seg alltid samtidig med Eileif, noe som betyr at Nairo kommer opp på mitt soverom etter at jeg har sovnet. Så var det en kveld for litt siden hvor Eileif la seg før meg, og da ble Nairo med meg opp når jeg skulle legge meg. Da husket han sin gamle rutine og ville opp i senga mi for litt kos, men han klarte ikke hoppe opp 💙 Så jeg løftet han så klart opp, og selv om han ikke ble i mer enn noen minutter (sånn har det vært siden han var liten), så var det vanvittig deilig å ha han der litt igjen:
Og så har du oss på tur på kveldene, spøkelseskladden og gresskaret:
Månedens geocaching:
Turen til Årjäng sammen med Raymond:
Turen til Uddevalla sammen med Lisa, Saga og Raymond:
Turen til Hamburgö sammen med Raymond, Lisa og Saga:
Og så cachet jeg meg hjem fra mammografien i dag (veien hjem ble ekstra lang 😂). Det ble 5 funn: 3 tradisjonelle og 2 mystery challenger. Den ene mysteryen fylte et hull i D/T-matrisen min (så nå mangler jeg bare 1 på første runde!), og den ene tradisjonelle fylte et hull i Jasmer (utlagt måned), så jeg er strålende fornøyd med dagens funn! Fikk meg litt hav i dag også, da to av cachene lå ved Mærrapanna i Fredrikstad:
Dermed ble det 52 funn i september, mye mer enn jeg håpet på!
Månedens naturbilde:
Har hatt noen utrolig fine solnedganger her hjemme i september, dette er bare en av de:
Ønsker meg mange fine lørdager i oktober også 🍂
Del dette på:
-
Hamburgö i høstsol
Tidligere i uka diskuterte Raymond, Lisa og jeg hvor vi skulle dra på cachetur i går. Alternativene som dukket opp var skogstur i Moss eller litt hit og dit på Hamburgö. Jeg la så klart inn en stemme på Hamburgö (hav, jo!) og med tanke på at hjortelusflua har gjort sitt inntog i skogen, som Lisa minnet oss på, ble valget enkelt. Hamburgö, here we come:
Forøvrig vår første tur sammen i Lisas nye bil ❤️
Vi stoppet ved Kville kyrka på vei ned:
Og vel fremme i Hamburgsund, parkerte vi bilen og tok starten på en labrunde og et par cacher. Ferja som skulle frakte oss over til Hamburgö sto på vår side da vi ankom:
Titter dere nøye etter på bildet over, ser dere kaia hvor ferja legger til på øya, helt til høyre i bildet. Ferjeturen er ca 130 meter 🤣 Ingen risiko for å bli sjøsyk!
Det er fortsatt noen blomster:
Og da Saga fant en lekebåt, måtte jo Raymond bli med:
Saga står og titter i kikkerten, hun fant meg 😄
Tok så ferja over, og fikk oss en fin gåtur i skogen:
Vi hadde litt regn på vei ned, men resten av dagen var helt nydelig med sol og rundt 14 grader. Perfekt høstvær!
Hav:
Og utsikt:
På vei til en av cachene måtte vi opp en fryktelig bratt trapp:
Men det var et nydelig område:
Med fantastisk utsikt:
En bro måtte forseres for å komme til en av de andre cachene:
Og det er lite som gjør meg så lykkelig som å være på cachetur sammen disse tre menneskene og samtidig få være ved havet:
Det ble 13 funn: 6 tradisjonelle, 5 lab’er, 1 virtuell og 1 mystery, og det er ingen tvil om at vi skal tilbake til Hamburgö på ett eller annet tidspunkt, for her var det vakkert!
Del dette på:
-
Caching i Uddevalla etter litt forsinkelse
Uddevalla sto for tur i går, og vi møttes hos Lisa og dro av sted. Men vi kom ikke særlig langt på E6 før bilen til Lisa begynte å oppføre seg ikke helt ønskelig, så da var det bare å snu, få bilsetet til lille over i Raymonds bil, og så forsøke på nytt. Bare 45 minutter forsinkelse:
Lapper er godt! 😂
Første stopp var skalbankarna, et sted der det ligger skjell etter muslinger:
Veldig spesielt å se:
Og ingen var enige i hvilken vei vi skulle gå:
Jeg bøyde meg ned for å titte nærmere på skjellene, og ble overrasket av noe jeg ikke er spesielt glad i. Ser du hva?
Raymond og Lisa løp om kapp opp til den ene toppen:
Skulle tro av neste bilde at Lisa vant kappløpet, men det gjorde hun ikke 🤣
Det var noen cacher videre innover på stier, og disse stiene var gjødslet med kuruker. Da vi var nesten ferdige med de cachene vi ville ta, møtte vi flokken:
Det ble en liten utfordring siden vi skulle gå på den stien dere ser i bildet, så Raymond gikk først for å teste hvordan kyrne reagerte, og siden de bare fortsatte å spise, dristet Lisa, lille og jeg oss forbi også. Det var kun en av kalvene som tittet nysgjerrig på oss:
Veien tilbake til bilen ble lengre enn vi hadde trodd, for den veien vi trodde vi kunne følge gjennom et industriområde var sperret med port. Snille Raymond foreslo at han kunne sette opp tempoet og hente bilen, og dermed slapp lille å gå seg helt utslitt ❤️
Dagens andre og siste stopp for dagen var Gustafsberg, Sveriges eldste badort (finner ikke en god oversettelse til norsk, badeby er det nærmeste jeg kommer). Dagens gruppeselfie ble tatt i vannkanten:
Som dere ser, ble det varmt nok til at jeg måtte kaste fleecen nok en gang, selv om det ikke var mer enn 3 grader på morgenen.
En veldig vakker plass med spennende arkitektur og masse historie:
Lille var klar for å bli båret litt, men allikevel full av spillopper:
Det var en fin liten lab-runde her, som tok oss til de fleste bygningene, sånn som denne:
Og vi gikk også innom et lite hus for å prøve kildevannet:
Vann smaker jo egentlig ingenting, men allikevel smaker det jo noe. Dette vannet var det mest smakløse vannet jeg noen gang har drukket, men artig å ha prøvd. Og så må man jo ha det litt moro også:
Nok et fint hus:
Og så fikk vi litt utsikt mot hav/fjord:
Det største huset var en gang en gutteskole:
Det ble en veldig fin dag, selv om det ikke ble mange funn. 11 totalt, 5 lab’er, 3 tradisjonelle, 1 Earth, 1 virtuell og 1 mystery. Men jeg tror vi ble enige i at vi må tilbake til Uddevalla opptil flere ganger.
Del dette på:
-
Litt av hvert i Årjäng
Cacheturen i går gikk til Årjäng, da det var en cache der som Raymond hadde veldig lyst til å ta. Vi møttes i Tistedal, der er det også ganske fint:
Da jeg tittet litt på Årjäng og omegn, fant jeg en cache som ville tette et hull i D/T-matrisen min. Spurte Raymond om vi kunne gjøre et forsøk, så det ble første stopp. Lett å få ned, vanskeligere å replassere, men vi klarte det:
Dermed mangler jeg bare to kombinasjoner for å være ferdig med første runde av D/T-matrisen! Jada, jeg vet jeg har holdt på med caching i 14 1/2 år, men det er mange kombinasjoner jeg er helt avhengig av å få hjelp til, så det tar sin tid.
Så kjørte vi til grusveien flesteparten av dagens cacher lå ved. Likte veldig godt navnet på dette naturreservatet:
Høsten har meldt sin ankomst, noen trær begynner allerede å bli røde:
Heldigvis var det ikke stekvarmt i går, men varmt nok allikevel.
Kom så frem til multien Raymond ville ta, den var på området til et gammelt forsvarsverk. Masse skyteskår/ganger, og flere steder man kunne gå inn:
Jeg gikk ikke inn mer enn jeg måtte, men kunne tydelig se senger her:
Dagens selfie:
En veldig kul og annerledes cache!
Kom oss videre, og stoppet innom en cache ved en badeplass. Måtte over en litt ustødig “bro” for å komme dit cachen var, utsikten var fin fra “broen”:
Og jeg turte å stå stille lenge nok til at Raymond fikk tatt et bilde:
Dette var en vanvittig fin plass!
Fin gapahuk med bålplass:
Raymond ville se om det var mulig å gå ut på den lille øya, og til min store overraskelse vasset han over:
Han prøvde å gå i land på motsatt side, men ga opp og gikk tilbake samme vei:
En av de andre cachene vi stoppet ved var også ved vannet:
Og en annen var ved et sted tilrettelagt for å legge ut kano:
Da cachene tok slutt langs veien, kjørte vi tilbake til Årjäng og tok noen få cacher der også. Blant annet en ved Årjängtrollet, som Raymond veldig riktig synes så ut som Dundersalttrollet. Men det var hestene som tok det meste av vår oppmerksomhet:
Jeg kom meg jaggu opp, jeg også:
23 funn: 22 tradisjonelle og 1 multi. To spennede cacher med fine D/T-kombinasjoner, og en cache på et veldig fint sted. Nydelig vær som bare var bittelitt for varmt. Herlig selskap og gode samtaler. En is på slutten av dagen. Super lørdag!
Del dette på:
-
Kosetur på Spjærøy
Nydelig vær og godt selskap på cachetur på Spjærøy i dag:
En runde på 12 cacher pluss en litt utenfor var planen, og planen ble gjennomført. Lille var også med:
Og dette må da være den beste selfien noen sinne 😂
Heldigvis fikk jeg et bedre bilde kort tid etter:
Det ble klatring på både Raymond og Lisa i dag, her er Lisa in action:
Store deler av dagens tur gikk langs dekorert sti, noe lille visste å sette pris på:
Det var malte steiner og googly eyes nesten over alt, kjempeartig!
Og så var det hav:
Og mer hav:
Sånt blir jeg lykkelig av 💙
Og lille plukket “blomster” til sin mamma:
En veldig fin tur i lett og fint terreng, og cachene var enkle å finne. 12 tradisjonelle og 1 multi. Perfekt lørdag! 🩷
Del dette på:
-
4 cacher med havutsikt i Strömstad
Ut på tur med Raymond i går, han hadde ønske om en T5 og jeg er ikke vanskelig å be når jeg får mulighet til å logge en sånn. Det er nemlig sjelden jeg klarer det alene.
Det var en brutal start på dagen da nettopp den cachen begynte rett på noe som føltes som en evigvarende oppoverbakke. Dette er fra slutten, og det eneste positive var at lyngen begynner å bli fin:
Vi ble veldig usikre på hva dette tårnet har blitt brukt til, men Raymond måtte jo opp uansett. Ser dere han?
Veggene på tårnet var såpass høye at det var ulogisk at det var et jakttårn, men hvem vet.
Så var vi fremme ved cachen. Jeg gjorde et forsøk på å klatre, men det tok ikke mange greinene før jeg skjønte at høydeskrekken kom til å ta overhånd, så Raymond gjorde jobben:
Ja, jeg vet at det ikke var høyt…
Her fikk vi dagens første havutsikt:
Og dagens selfie måtte tas:
Vi hadde egentlig ingen plan for resten av dagen, men vi fant et område med 3 cacher, og ved en av de fant vi bjørnebær:
Finnes ingen bedre bær enn bjørnebær!
Mer havutsikt:
Vi parkerte ved Hällestrand resort, der var bassenget stengt for sesongen:
Men vi fant sopp:
Og passopp:
Stranda var fin, men jeg droppet å bade denne gangen også:
Et lite øyeblikk lurte jeg på om Raymond hadde tenkt til å bade:
Men det viste seg at han skulle sjekke badetemperaturen. Dessverre manglet selve termometeret, så vi konkluderer bare med at vannet var kaldt.
Så var det tid for den siste cachen, og da fulgte vi denne fine steinstien som var bygget opp inntil fjellet:
Kom over nok en fin strand, og vannet var så klart:
Alltid fint når det er så klart vann at man kan se bunnen, ihvertfall hvis man skal bade.
Opp på en høyde for å finne cachen, og der tok vi oss en pustepause. Eller jeg ba om pustepause, og Raymond satt seg for en gangs skyld ned, han også. Ned fra høyden og tilbake på stranda, og så fortsatte vi turen rundt fjellet, der vi fikk utsikt til denne bukta:
Det ligger en hytte bak og til venstre for trærne midt i bildet, dere kan skimte flaggstanga. Slettes ikke noe dumt sted å ha hytte!
Og så var cachedagen over. 4 funn: 3 tradisjonelle og 1 multi. Deilig å være tidlig hjemme, og fornøyd med en T5 og en T4.
Del dette på:
-
Caching i Moss uten bading
Jeg hadde på planen for sommeren at jeg skulle bade i havet i år, men så langt kom jeg ikke. Da Raymond, Lisa og jeg bestemte oss for å cache i Moss i går, var de kjappe med å foreslå at jeg kunne bade. Så jeg tok med meg hurtigtørkende shorts, men lovet ingenting. Klokt valg 😂
Tok utgangspunkt i Jeløy radio, der lille var nysgjerrig på det rosa kunstverket, men hun ble smått jaget av en robotgressklipper:
Vi andre benyttet muligheten til å ta en selfie:
Så kom vi oss ned til havet, og det blåste ganske bra i går. Det er helt fint så lenge man ikke trenger å gå uti havet:
Utrolig deilig å gå tur langs havet igjen!
Lisa og lille passer på at Raymond ikke ramler ned fra et tre:
Raymond hadde godt nok feste oppe i treet til å ta bilde:
Vi tuslet tilbake samme vei for å gå videre til en annen cache. Stranda besto stort sett bare av stein, og det ble mye plukking, spesielt lille skulle ha med seg nesten alle hun så. Denne steinen fant Raymond, og den var spesiell:
Bryggene måtte testes ut:
Og Lisa fant hjertestein:
Jeg var, som vanlig, mest opptatt av å knipse bilder av havet:
Og av de som dristet seg ut i havet, men ikke bokstavelig talt:
På vei til en cachen fikk jeg helt tilfeldig øye på en humle på stien, den så veldig sløv og treg ut, så jeg fikk den opp på et blad og ut i vegetasjonen så den ikke skulle bli tråkket på:
Så kjørte vi inn til bystranda for dagens event. Der hadde jeg så klart også mulighet til å bade, men nei. Altfor mye vind og kaldt:
Teit av meg å ikke sette opp håret 🤣
Lille ble trøtt og kosete og klengete:
Så vi valgte å ta noen lab’er, der vi fikk denne utsikten utover innseglingen til Moss:
Og så dro vi hjemover. 15 funn: 10 lab, 2 tradisjonelle, 2 mystery, 1 event, nydelig vær selv om det var vind og litt kaldt, og strålende selskap. Kunne ikke bedt om bedre batterilading etter en hektisk uke på jobb ❤️
Del dette på:
-
Østmarka i varmen
Raymond og jeg tok turen til Østmarka, sånn ca øst for Ski, i går, for å ta noen cacher. Den som fristet mest var en cache utlagt i desember 2003, en måned vi begge manglet i Jasmer-matrisen.
Fant en fin parkering med skilter i alle himmelretninger:
Den første delen gikk over myr, men det var klopper og steiner over alt:
Det var varmt i går. Ikke sånn jeg er i ferd med å smelte-varmt, men varmt nok til at det ble veldig varmt å drive med kraftanstrengelser, som å gå tur. Men det var godt å være på skikkelig tur igjen, og en veldig fin måte å avslutte ferien på.
Deler av veien vi gikk, gikk gjennom gammel skog og vill natur:
Og stein, til tider veldig mye stein:
Vi gikk også forbi et fint vann, der det lå flere hytter, og vi så folk som hadde overnattet og folk som var ute på vannet både i båt og på SUP:
Det var på sin plass med en pause når vi hadde kommet til den innerste cachen, den som var målet for dagen:
Ja, jeg satt meg rett ned på skogsveien 🤣
Gikk samme vei tilbake, og det var en cache til i området som vi måtte gå en omvei til. På kartet så det ut som mye oppover i 700 meter (luftlinje), så jeg valgte å gå direkte til bilen imens Raymond tok turen opp til den siste cachen. Jeg gikk ikke spesielt fort, og kjenner jeg Raymond rett gikk han ganske så fort, så det endte med at jeg bare ventet i rundt 15 minutter fra jeg kom til bilen til han var der også. Og turen opp hadde visstnok ikke vært så ille som det så ut som på kartet, men jeg angret uansett ikke på at jeg droppet cachen.
Min alene-tur tilbake til bilen besto i å grue seg litt til å gå ned denne veldig steinete stien:
Og i å ikke hyle høyt da jeg holdt på å tråkke på denne krabaten:
Så cachet vi oss tilbake mot sivilisasjonen, og var blant annet innom denne demningen:
Og noen cacher til, før vi avsluttet med en cache og noen lab ved Ski kirke:
For meg ble det 14 funn: 9 tradisjonelle, 4 lab, 1 mystery challenge, en fin start på caching i august og en fin avslutning på ferien.
Del dette på:
-
Blaafarveverket, Koboltgruvene og Th. Kittelsen-museet
Jeg har fortsatt ferie, og da Cecilie og jeg fant ut at 29. juli var en god dato for min overraskelsestur til henne (julegave 2023), hadde jeg lyst til å finne på noe som kunne fortsette å gi meg feriefølelse. Derfor ville jeg ett eller annet sted som ikke var i det umiddelbare nærområdet, og siden vi blant annet snakket om Blaafarveverket tidligere i år, var valget enkelt.
Jeg hadde en følelse av at jeg har vært der før, men det var først nå i dag, da jeg gikk gjennom alle bildene fra i går, at jeg kom på at jeg var der da jeg gikk på Tegning-Form-Farge i ’91-’92. Godt at hukommelsen ikke har sviktet helt 🤪
Jeg hentet Cecilie kl. 8, og etter en strekke på beina-pause like etter Oslofjordtunnelen, hvor det tilfeldigvis ble et cachefunn, parkerte vi på Blaafarveverket akkurat idet de åpnet kl. 11. Startet med en runde i ett av rommene hvor de forteller historien til fabrikken, og den blåfargen som er helt bakerst i midten og til høyre er altså så fantastisk vakker at jeg ikke helt har ord:
Vi gikk forbi arsenikkbygningen:
Og etter en tur inn i butikken, tok vi turen opp til Haugfossen:
Store krefter i sving, selv i stryket på nedsiden av fossen:
Det ble også et cachefunn der.
Vi gadd ikke å betale oss inn i noen av utstillingene som var der, så vi stakk innom turistinformasjonen og så avsluttet vi med en cache (etter å ha fullført en lab-runde), før vi dro opp til Koboltgruvene etter nok et cachestopp:
Tok en liten runde blant bygningene før det var tid for omvisning i gruvene:
Jeg tok mye bilder der inne, men ikke mange av de ble brukbare på grunn av det dårlige lyset. Men i en av sidegangene hadde de denne utstillingen:
Vi kom forbi et basseng hvor vannstanden forblir uforandret uansett hvor mye eller lite det regner på utsiden:
Stokkene i bassenget er de originale stokkene, som er ca 200 år gamle. I tillegg lever det ingenting i vannet, logisk med tanke på at de antar at vannet inneholder arsenikk 😯
I turistinformasjonen tidligere på dagen kjøpte jeg kjøleskapsmagneter til Cecilie og meg hvor det sto noe sånt som “Jeg har gått på glassgulvet”, så da måtte jeg jo gå på glassgulvet. Fytte grisen så vemmelig!
20 meter rett ned under beina dine! Men jeg smilte så godt jeg kunne imens jeg holdt meg fast:
Cecilie kom seg også utpå, så da hadde vi fortjent magnetene våre:
Men som om dette ikke var nok, så skulle vi også over en 32 meter lang hengebro:
Hadde jeg kunnet gå over alene, i mitt eget tempo, tror jeg det hadde vært bittelitt enklere. Men jeg kunne ikke sinke de som gikk foran meg, og jeg kunne ikke holde igjen de som kom bak meg, så det var bare å gå. Og det var så klart noen som ikke klarte å la være å gynge litt ekstra på brua… Så jeg konsentrerte meg om å holde meg fast med en hånd og ta bilder og filme med den andre hånda:
Og Cecilie rakk å ta et kjapt bilde av meg da hun hadde kommet seg over:
Jeg skal ikke påstå at det var skrekkblandet fryd, for jeg fant ingen fryd i det hele tatt. Men jeg klarte å gjennomføre!
Her er hengebrua fra motsatt side, med utsikten ned:
Turen fortsatte, og det var utallige sideganger og sjakter å se på, både sideveis og oppover og nedover. Masse lys så det gikk an å se ordentlig, men ikke så mye lys at man ikke fikk følelsen av å gå inne i fjellet. For det gjorde man virkelig. Men når man ser dette lyset:
Og får beskjed om at disse oljelampene var den eneste lyskilden hver enkelt arbeider hadde inni der, da setter man stor pris på det mer moderne lyset som er der nå.
Dette var virkelig en morsom, utfordrende og interessant tur, og guiden vi hadde var kunnskapsrik og artig.
Ett bilde til, denne gangen til en sjakt høyere opp på veggen:
Da vi kom ut, tok Cecilie og jeg oss en tur på egen hånd, litt oppover i terrenget, der vi fikk sett mer av dagbruddene, som var den første gruvedriften på området:
Det er en virtuell cache der, som tok oss til denne plassen:
Og jeg fikk unnagjort loggkravet for cachen:
Fyttegrisen, så langt ned:
Siste stopp for dagen var Th. Kittelsen-museet. Jeg er ikke noen stor fan av museer og kunst, men Th. Kittelsens verk har man sett og hørt om hele livet, og det viste seg å være helt storartet å få sett noen av originalverkene hans. Skal ikke ta med alle, men Kvitebjørn Kong Valemon må være med:
Og Soria Moria:
I kjelleren i museet var det utstilling av en kunstner som lager dioramaer, og det var også en opplevelse:
Alle scenene spilte på noe vi kjente fra historien eller fra bøker, bildet over er fra Sigmund Freuds konsultasjonsværelse. Helt fantastisk håndverk! Det er kanskje noen av dere som har hørt om eller sett “book nook“s (linken går til bildesøk på Google), det fungerer på samme måte, men nå får man kjøpt byggesett som man skal sette sammen. Denne kunstneren lager alt fra bunnen selv. Jeg har kjempelyst til å prøve meg på en book nook fra Diagon Alley eller noe annet typisk Harry Potter, men jeg finner ingen norske butikker som selger. Men nå surrer jeg meg bort fra gårsdagen.
Besøket i Th. Kittelsen-museet var vel verdt turen, virkelig spennende å få se så mye man har sett bilder av før!
Måtte også bortom utsiktspunktet en tur, strålende utsikt blant annet rett mot Vikersundbakkene:
Så var det bare å kjøre hjemover igjen, og det ble en stopp i Hokksund for litt enkel middag på en Deli De Luka, og så en stopp på Storebaug for en is. Jeg var hjemme kl. 21, 13 1/2 time etter at jeg dro. Rimelig sliten, men storfornøyd etter en fantastisk dag med masse inntrykk!
Det ble 14 funn: 9 laber, 3 tradisjonelle, 1 letterbox og 1 virtuell, noe jeg også er veldig fornøyd med.
Takk for en deilig dag, Cecilie! ❤️
Del dette på:
