-
Helgens hendelser
Siden Eileif skulle jobbe natt til i dag, ville jeg ta med meg Nairo ut av huset i går, så Eileif kunne få sove lengst mulig. Som tenkt, så gjort, Nairo og jeg satt kursen mot Tvetervann igjen for å se om vi kunne finne de siste cachene jeg ikke har tatt i det området. Parkerte på anvist plass, gikk og fant den første cachen, og gikk tilbake til bilen for å ta med meg Nairo. Skulle samtidig gjøre klar GPS’en for neste cache, men nei, den var ikke der. Og det var heller ingen av de andre i dette området som jeg er 100 % sikker på at jeg overførte på morgenen. Grrr!
Da var det bare å iverksette plan B, nemlig en mye kortere tur ikke så langt unna. Jeg hadde overført disse i tilfelle vi hadde ork til å ta de etter den lange turen, og heldigvis hadde de faktisk blitt med over. Skjønner ikke hvorfor noen ble overført og ikke andre, jeg gjorde jo nøyaktig det samme på alle!
Vel, vel. Jeg parkerte, og vi begynte turen på rene autostradaen:
Så gikk det over til delvis gjengrodd traktorvei, og den siste biten var det delvis gjengrodd sti. Men takket være cachene fant vi frem til gruvene:
Dette var ikke lange turen, men jeg hadde mat til både Nairo og meg selv i sekken, så da tok vi en matpause før vi gikk tilbake. Veldig fornøyd gutt som fikk våtfôr:
Jeg er som kjent ikke glad i å cache med mobilen, men jeg ville ha noen flere funn, og da måtte mobilen til pers. Så jeg fant ut hvor jeg ville kjøre, lastet ned og lagret de aktuelle cachene, og stolte på offlinemodus resten av dagen. Dette var i all hovedsak park&grab-cacher, og da går det stort sett greit med mobilen. Så jeg endte opp med 15 funn, og er veldig fornøyd med det. Suveniren for september ble også sikret, men jeg har ikke tenkt å ikke cache resten av måneden av den grunn 😉
På vei hjem stoppet jeg ved min favorittrestaurant og kjøpte med meg mat som skulle bli middag et par timer senere:
Det største problemet med god mat, er at den tar slutt! Men åh, som jeg koste meg!
Kvelden ble tilbragt foran tv’en og Stjernekamp. For første gang i historien prioriterer jeg Stjernekamp foran Skal vi danse, ene og alene fordi jeg ikke aner hvem flesteparten av deltakerne i Skal vi danse er. Nå er det flere i Stjernekamp jeg heller ikke vet hvem er, men allikevel prioriterer jeg sånn i år. Uvant!
Da Eileif kom hjem i morges gikk han rett og la seg, han skulle tilbake på jobb i ettermiddag. Igjen ville jeg få Nairo ut så Eileif kunne få sove, men værvarselet i dag fristet ikke til noen langtur i skogen, så det ble noen kilometer langs hovedveien. Og når det regner, så kler man seg deretter; nemlig i regndress og gummistøvler. Dummeste jeg har gjort på lenge, nå har jeg to schwære og nesten blødende gnagsår bak på hver hæl. Fytti svarteste granskauen, så vondt det gjør! 🙁
Ellers har jeg hatt en skikkelig sløv søndag, som ble toppet med gårsdagens Skal vi danse og en stor bolle popcorn:
Jeg visste jo hvem som røk ut, men jeg synes det er moro å se på uansett. Og så fikk jeg strikket litt samtidig, på neste pinne skal jeg starte felling. Skummelt!
Hva har dere gjort i helgen?
Del dette på:
-
Tilbake på Torsø i går
Jeg nekter å bruke fine høstdager på noe som helst annet enn å være ute i naturen (så langt det lar seg gjøre), så i går dro Nairo og jeg tilbake til Torsø og nesten samme område som vi var forrige helg. I går var det en frem-og-tilbake-tur med 14 cacher som sto på planen, og etter en delvis vellykket parkering nesten helt utenfor veien, som også gjorde at førerdøra på bilen ikke ville stå oppe av seg selv, la vi i vei på lettgått grusvei:
Ikke stort å si om turen utover mot havet, cachene var stort sett greie å finne, været var helt fantastisk og etter noe over 3 kilometer var vi fremme ved havet og den siste cachen:
Det var ikke noe naturlig sted å sette seg ned, så vi satt oss på gresset ved vannkanten:
Helt stille, bare lyden fra en og annen båt. Terapi!
Selfietime med Nairo er jo alltid en utfordring:
Litt lettere å ta bilde av bare han:
Så tuslet vi tilbake samme vei, og endte opp på rundt 7 km tur. Helt nydelig!
Del dette på:
-
En runde i skog og ved hav
Skal jeg få med meg Eileif på cachetur, må det ikke være altfor mange cacher, det bør ikke inneholde bushing, og turen bør helst gå langs mange vann eller ved havet. I dag fikk jeg til den nesten perfekte utgaven av en sånn cachetur, nemlig på Torsø i Fredrikstad. 20 cacher langs svaberg og på sti, og stort sett greit å gå hele veien. Deilig! Det er nå “min” sommer starter, og jeg håper hele høsten blir full av klare dager med oppholdsvær, så vi kan få gått masse turer.
Et lovende glimt av hav:
Og så kom den vakre utsikten:
Vakre mannen min <3
Og en obligatorisk selfie:
Vi er gode på å ta pauser underveis. Ikke nødvendigvis fordi vi trenger pause, men fordi det er godt å sette seg ned og nyte inntrykkene og utsikten.
Det regnet da vi dro hjemmefra, og vi hadde noen dramatiske skyer over oss da vi gikk tur også:
Men ikke en eneste regndråpe kom på hele turen, det var bare nydelig hele veien!
Jeg er ikke spesielt romantisk av meg, men av og til slår jeg på stortromma:
Awww :p
Den ene klatrecachen på turen kunne jeg fint tatt selv, men Eileif tok jobben. Bildet kaller jeg “klatrer i motlys” 😉
Nå nærmet vi oss den siste cachen ved vannet, og jeg ville gjerne spise før vi forlot den fine utsikten. Det blåste litt surt, men allikevel var det helt nydelig å bare sitte:
Nairo fikk litt våtfôr, og så ville han selvsagt ha purke, han også:
“Hva er det du sier, mamma? Påstår du at jeg tigger???”:
Selvsagt fikk han purke 😉
Han likte seg ikke ved havet i dag. Normalt er havet noe som ikke bryr han, men i dag var han stressa og søkte hele tiden innover mot skogen. Jeg aner ikke hvorfor, og det var ikke mulig å få han til å slappe helt av. Men han skal ha stjerne i boka for å forsøke helt selv imens vi lunsjet:
Ikke mye å fortelle om fra turen vekk fra havet og tilbake mot bilen. Men undersiden av trær kan så absolutt være vakre, og dette minnet meg om Aragog (Harry Potter-fans, er dere med?):
En virkelig deilig dag på tur i nydelig vær, herlig terreng og de skjønneste gutta mine som turselskap. Kan ikke bli bedre! <3
Del dette på:
-
Event og gult område
I går var det den internasjonale geocachingdagen, og i den anledning hadde Lisa fått publisert et event i Strömstad. Så i god tid før det dro jeg ned til henne, så vi kjørte sammen inn til eventstedet. På veien møtte vi denne staselige karen:
Jeg synes egentlig ikke at elg er noe pent dyr, men de er jaggu majestetiske!
Vel fremme i Strömstad hadde vi litt tid før eventet skulle starte, så vi rakk å ta en cache først. Og Lisa er veldig glad i denne “skulpturen”:
Så var det eventtid. Værmeldingen var ikke av de beste, men det kom ikke regn så lenge eventet varte, og mye folk kom det også. Og det var stor stas med den aller yngste og nyeste geocacheren i området, bare 5 dager gammel og med eget nick og premiumkonto fra fødselsdagen:
Hun sov godt gjennom eventet, og selv om hun ikke gjorde noe som helst annet enn å sove, var det vanskelig å rive blikket vekk fra henne. Så liten og så vakker! <3
En annen geocacher hadde lagt ut en ny cache som ble publisert ved eventslutt, og vi fikk alle lov til å logge event-FTF på den. Stas!
Så dro Lisa og jeg inn til Ullerøy. Målet var å bli ferdig med alle cachene der inne, vi hadde ikke så mange igjen, men det var en alene som vi måtte gå til, og så det som gjensto av en WT, pluss 3 vi kunne kjøre til. Den første hadde en fin utsikt:
Så parkerte vi for å gå det vi manglet av trailen. Vi valgte å ta de i synkende rekkefølge, og det var vel det dummeste vi gjorde i hele går, for starten ble en bratt og lang bakke som for meg ble så tung at jeg holdt på å se mannen med ljåen! “Se, en krakk!” sa jeg til Lisa:
Men neida, her skulle det ikke stoppes ved noen krakk, nei :p
Cachene ble funnet, og jeg kom meg oppover. Etter en stund havnet vi også ved en gapahuk:
Eller…gapahuken lå vel 30 meter bort fra der vi skulle gå, men jeg SKULLE se på gapahuken. Og legge meg ned!
Akkurat der og da gadd jeg ikke bry meg det minste om hverken papir eller møkkete puter, jeg bare måtte ned i horisontalen et lite øyeblikk 😀
Vi var også innom det jeg regner med er rester etter krigen, og Lisa beseirer som vanlig det meste:
(da Eileif så dette bildet, så han bare den lyse overdelen og var overbevist om at det var meg. Ikke første gang noen tar feil av Lisa og meg, men at mannen min ikke skulle se at det ikke var meg, hadde jeg ikke trodd :p )
Vi fikk regn på turen i går. Skikkelig pøsregn. Men blide er vi allikevel:
Ja, jeg logger cache. Nei, jeg tisser ikke:
Så ble vi ferdige med gåturen og satt kursen mot de tre siste cachene. De lå i tilknytning til hytteområder og uten egnede parkeringsplasser, så på alle tre ble Lisa i bilen for å flytte seg hvis nødvendig, og jeg stakk ut og fant cacher. Fint var det, selv i ruskeværet:
Nå visste vi at Ullerøy var gult og fint på kartet, så da var det bare å dra hjemover. Men først måtte vi stille sulten, og da passet det bra at McDonalds nettopp har åpnet nytt på Svinesundparken. Maten smakte nøyaktig som på alle andre McDonaldser jeg har vært på, men det fancye der ute er selvbetjeningsbestilling.
Jeg hadde sms’et litt med Eileif på ettermiddagen, og jeg var derfor klar over at vi hadde vært uten strøm hjemme på grunn av problemer i en trafo nedi gata. Jeg hadde håpet at det skulle vært rettet innen jeg kom hjem, men nei. Og siden jeg var tørst på te, var det bare å sette igang stormkjøkkenet:
Vannet hadde ikke engang begynt å småboble før strømmen kom tilbake :p
Del dette på:
-
Overraskelser og en kjempefin tur
Egentlig skulle dagens innlegg bare handle om dagens tur. Men for å forklare alt om i dag, må jeg også ta med gårsdagen. Gårsdagen fortjener egentlig et eget innlegg, men siden jeg ikke hadde nett i går, og siden det ikke ble tatt noe særlig med bilder, får jeg heller bare slå dagene sammen. Sorry for det!
Det var jo en sabla vind i går, og på vei hjem fra jobb tenkte jeg at det ikke skulle forundre meg om vi ble nettløse i løpet av kvelden. Vel, så lenge trengte jeg ikke vente, nettet var borte allerede da jeg kom hjem 🙁
Overraskelser trenger nemlig ikke bare være positive, de kan også være negative. Og selv om det kanskje egentlig ikke var noen overraskelse at vi var uten nett, så kaller jeg det det allikevel.
Så satt vi der da, og tittet på halvbra tv-program og spilte spill som ikke trenger nett på nettbrettene. Så setter Nairo igang med et svare leven, og vi rakk å høre mellom bjeffene at det banket på døra. Eileif gikk og lukket opp, og der kom dagens desidert største overraskelse. Vår gode venn Stein Vegard, som vi ikke har sett på så fryktelig mange år, tok turen innom etter å ha vært og harryhandlet. Utrolig koselig å se han igjen og å få skravlet noen timer!
Nettet var fremdeles ikke tilbake da jeg våknet i dag tidlig. Ingen av oss bruker noe særlig mobilnett, så vi har ikke mye å gå på der. Men jeg fikk logget meg på Facebook og så at nettleverandøren vår hadde lagt ut melding om at det var en fellesfeil som kunne ta tid å rette. Da ble gode råd dyre, for jeg hadde ikke overført cachene for dagens planlagte tur! Og ja, jeg cacher ikke med mobilen mer enn jeg må. Løsningen ble å stikke en kjapp tur innom jobb, og så kom vi oss i retning Skjeberg/Sarpsborg og en runde rundt et vann.
Det var utrolig deilig å komme seg på tur med Nairo igjen, det har ikke blitt mye av det i sommer siden det har vært så varmt. Og dette var en nydelig tur på grusvei og sti, vakker natur og mye å se på. Ikke var det varmt i dag, og at vi fikk regn de siste par kilometerne av runden på totalt 6,5 km, gjorde ingenting.
Nairo dyppet potene i vannet:
Dessverre så jeg ikke noe til ruinene som denne infotavla forteller om:
Men jeg synes det er kjempefint at det blir informert om at det har vært bosetting i området!
Eileif venter tålmodig, Nairo vil bare videre:
Så kom vi til dagens første demning:
Nairo gir totalt blaffen i at Eileif og jeg leter etter cache 😉
Dagens selfie:
Mesteparten av turen gikk helt inntil vannet, noe jeg er veldig glad for. Det gir litt mer å se på enn bare trær:
Dagens andre demning:
Det var ikke mye dyreliv vi så i dag, men ved denne demningen så vi plutselig mange på en gang:
Særlig spennende var jo ikke disse vannymfene, eller hva de nå var 😉
Det var flere gammer og bålplasser underveis, dette var en av de virkelig forseggjorte:
En virkelig herlig tur! 13 nye funn, deilig sliten i kroppen, en fornøyd mann og en fornøyd hund. Kan ikke be om mer på en lørdag, spesielt ikke når nettet var tilbake da vi kom hjem 😀
Del dette på:
-
HPK og en sur DNF
Jeg hadde ikke lyst til å sitte hjemme i dag, den nest siste dagen av ferie. Tidligere i uka tittet jeg på cachekartet mitt og kom igjen tilbake til de cachene av Halden på kartet (HPK) som jeg ikke har tatt. Men de ligger i villsvinland, og der nekter jeg å gå alene. En kjapp titt avslørte at Raymond ikke har tatt disse, og vi avtalte raskt både sted og tid for å møtes.
De jeg manglet lå i to områder, og hovedmålet for dagen var den største bolken med cacher. Her begynte det med bilcaching, men til slutt måtte vi ta beina i bruk, og store deler av turen gikk i nydelig terreng:
Det skal godt la seg gjøre å være kjappere enn Raymond ut i terrenget, så stort sett var han fremme ved cachene før jeg rakk å finne ut hvor jeg skulle sette beina 😉
Nå kan jeg jo ikke egentlig si hvor vi var, siden HPK er en rekke mysteryer. Men jeg hadde ingen anelse om at det faktisk var tilrettelagt turterreng her, med både bålplasser og en rasteplassbenk:
Men at vi er i området rundt Femsjøen er jo ikke noen hemmelighet, og etter å ha tatt en kort spurt gjennom lyng og blåbærris, rakk jeg å ta bilde av turistbåten på vei fra Tistedal til Strømsfoss via slusene:
Cachene gikk fint å finne, måtte ikke lete nevneverdig etter noen av de sånn egentlig. Men ett sted fant vi ut at vi skulle bushe mellom to cacher. Det vi ikke hadde tatt med i betraktning, var fjellveggen vi ikke så. Og siden det å gå rundt bare er kjedelig, går man rett opp. Sånn nesten:
Det var et par steder underveis oppover hvor jeg egentlig bare hadde lyst til å gå ned igjen, men nei, opp skulle jeg. Og titter du nøye på mitt høyre kne, ser du at jeg ble skadet også. Stort og fælt og stygt, var såret 😉
Satser på at det blir et fin arr til minne om en trivelig dag 🙂
Den siste biten tilbake til bilen viste meg hvorfor jeg ikke går her alene:
Villsvinspor i bøtter og spann 🙁
Vi hadde begge mer ork igjen i oss da vi kom tilbake til bilen, så vi gikk for de siste cachene jeg manglet også. Der var det en vi fikk store problemer med, og vi ble enige om å la den ligge til tilbakeveien. Like etter den var det en bom vi ikke var klar over, så da ble det litt mer gåing. Og til vår store overraskelse fikk vi oss en dusj også, det regnet ganske bra i sånn cirka 4 minutter:
Så var det den siste cachen igjen da. Men nei, det ville seg ikke. Så da ble dagen avsluttet med en utrolig sur DNF, og det er relativt irriterende å nå se på cachekartet mitt og se at jeg mangler en eneste en på å være ferdig med HPK! Men! Når det først skulle skje, er jeg ekstremt takknemlig for at det var på en såpass lett tilgjengelig cache. Og en vakker dag skal jeg finne den også 😀
Del dette på:
-
Kjøretur i kjøligere vær
Hadde noen sagt til meg for 4 måneder siden at jeg skulle synes 24-25 grader var kjølig, hadde jeg ledd høyt! Men i dag har det vært rundt den temperaturen, og ja, det er varmt, men det føles som en befrielse etter 3 måneder med 30 grader!
Jeg har ingen planer om å sitte inne hver eneste dag de få dagene som er igjen av ferien min, og siden det var meldt litt kjøligere pluss litt vind i dag, ville jeg ha med Nairo. Så jeg fant en kjøretur jeg kunne ta utifra cachekartet mitt, og der var det også to ytterst små turer Nairo kunne være med og gå. Så da dro vi mot Ed i formiddag, og første stopp var Eds kyrka:
En relativt stor kirke til å være i en liten by/tettsted, veldig fin!
Neste stopp var en mystery. Jupp, en mystery 😉 Rett og slett en rekke med puslespill som måtte legges for å få sluttkoordinatene.
Så var det dagens første tur for Nairo, en runde rundt et lite tjern som heter Timmertjärn. Synes det var litt vanskelig å finne parkering til tross for parkeringskoordinater, rett og slett fordi de lå på parkeringsplassene til et boligfelt. Men jeg fant meg et hjørne og tok Nairo ut av bilen. Han hoppet rett ut i et buskas og fikk frødd seg:
Og jeg er sikker på at han fremdeles har frø her og der på kroppen 😉
Runden var ikke på mange hundre meterne, og ser vi bort ifra alle maurene, var det en veldig fin runde:
Cachen slet jeg litt med å finne, fikk GZ på feil side av stien. Og det var, som sagt, maur over alt, så det gjaldt å ikke stå stille for lenge ad gangen.
Neste var en tradisjonell med høy D-rating. Jeg hadde ikke tenkt å stoppe ved den, synes det er greit å være flere når de tilsynelatende er vanskelige, men jeg fant løsningen veldig kjapt, og er strålende fornøyd med det 🙂
Et lite TB-hotell var neste stopp, og denne trodde jeg skulle være et sånt 2-minutters stopp. Men nei, jeg fant ikke noe cache. Fulgte hintet og jobbet meg utover fra der jeg fikk GZ, og var i ferd med å gi opp da jeg tittet et sted jeg ikke hadde sett før. Og joda, der var boksen, jeg fikk 15 meter off. Men fint var det her!
Det var nok et kjapt stopp på neste cache, og denne varianten av et fuglehus var så søt at jeg bare måtte gi bort et favorittpoeng 🙂
Riksrøyser er alltid moro å få med seg, og her var det ikke lange gåturen, så Nairo ble med. Cachen ble funnet uten de minste problemer, og riksrøys #5 ble beundret:
Vegetasjonen bak røysa skjuler et lite vann.
Siste stopp for i dag var en kjapp cache på et skilt, som jeg nesten ikke rakk opp til. Men det er jo ikke noe unormalt når det gjelder meg og skilt :p
Tror det blir hjemmedag i morgen, kanskje få vasket noen av Nairos tepper og pledd? Usj, det er snart slutt på ferie 🙁
Del dette på:
-
Cachetur på Hvaler
Jeg har aldri cachet på Hvaler, rett og slett fordi det i alle helger og ferier er så mye folk der ute, og jeg hater å snike meg rundt og lete blant mye folk. Derfor passet det bra at foreningen Geocaching Østfold arrangerte månedens tur der i går, jeg føler meg ikke det minste dum når vi er mange som leter i flokk!
Lisa, Bjørn og jeg skulle dra innover sammen, og på vei til Lisa oppdaget jeg to snodige fugler ute på et jorde. Jeg var nødt til å snu for å få tatt bilde av de, og jeg var veldig nysgjerrig når jeg kom hjem, jeg ville selvsagt prøve å finne ut hva dette var! Skuffelsen var egentlig stor når jeg oppdaget at det jo er knoppsvaner:
Men det sier også litt om hvor vant vi er til å se sangsvaner og tenke på den arten som “den ordentlige svanen”.
Vi fikk hentet Bjørn, og selvsagt var det satt av tid til litt caching før eventet og selve hovedturen. Den første cachen er der Hvaler åpenbarer seg fra veien:
Det ble vel 10 funn før vi var fremme ved eventet, og jaggu rakk vi to cacher til før hele følget på over 20 personer begynte å gå. En av cachene vi rakk var Hvaler kirke:
Ikke den mest spennende kirken jeg har sett, men det er alltid fint med en ny kirkecache i samlingen 🙂
Det tar ikke lang tid å finne cacher når man er så mange i følget som leter, så det gikk radig unna på turen. Underveis fikk vi tatt oss flere småpauser:
Jupp, Raymond hadde også funnet veien til fellestur 🙂
Etter et stykke gjennom skog og bebyggelse kom vi ut til havet. Åh, så deilig!
Det var varmt i går, men heldigvis ikke like stekvarmt som de siste par dagene, så det gikk greit å gå. Men jeg var glad jeg hadde med såpass mye vann som jeg hadde!
Er det noe mer idyllisk enn skjærgården om sommeren?
Så kom vi frem til bystranda på Skjærhalden, og fellesturen var over:
Raymond, Bjørn, Lisa og jeg fortsatte gåturen, en is innabords ga oss nye krefter. Og vi fikk sett mye vakker natur:
Ut på tur, aldri sur som vanlig:
Det var veldig deilig å komme seg bort fra folkemassene langs bebyggelsen og i noen få øyeblikk nyte stillheten og havet:
Varme og glattpolerte svaberg:
Skjønner jo at folk vil være på sjøen om sommeren når man har sånne dager!
Vi kom til en liten vik, og Lisa hadde lyst til å bade, men ikke alene. Jeg har ikke badet på sikkert 15 år. Vasset, ja, men ikke badet. Jeg har blitt litt pingle med årene… Men jeg tenkte shit la gå, og ble med henne utover på langgrunna:
Temperaturen i vannet var slettes ikke ille, men når vannet kom opp til…toppen av lårene, ja da måtte jeg tenke meg om litt:
Men jeg la meg ned og var virkelig stolt av meg selv! I tillegg var det veldig enkelt å bade her, nydelig bunn og så og si ikke noe tang eller tare på bunnen. Og Lisa var veldig fornøyd med å ha fått badet 🙂
Storesand viste seg fra sin vakreste side, og her ble det nok en is på oss:
Tilbake til bilen, og en kjørerunde ga oss enda noen flere funn, før vi avsluttet dagen med en burger:
Da var vi rimelig slitne, alle fire, og det var helt greit å dra hjem. 43 nye funn på statistikken, mye nydelig natur og frisk luft. Og et godt minne med gode cachevenner rikere 🙂
Del dette på:
-
To dagers besøk i varmen
Endelig kom Heidi, Tore og Jen på besøk igjen! Det er mer eller mindre nøyaktig et år siden de var her sist, og jeg har gledet meg til besøket hele året! 😀
Torsdag formiddag sto de på gårdsplassen vår. Jeg hadde jo lyst til å ta de med på gåturer både her og der, men værmeldingen satt en effektiv stopper for det, så vi måtte konsentrere oss om kjøreturer både hit og dit. Så vi begynte med et besøk hos Gårdsbutiken, da vi ikke rakk å dra dit i fjor. Så dro vi hjem og fortsatte skravlingen her, og etter litt middag, la vi ut på veien igjen. Jeg hadde sett meg ut en runde opp mot Bjørkebekk og Aremark, der er det jo noen fine og litt mer forseggjorte cacher. Men selvsagt ble det en del park & graps underveis også 😉
Og så hadde jeg lyst til å vise de noe som er spesielt for Halden, og da måtte det bli Brekke sluser. Og det går ikke an å ha mer flaks, for vi kom dit midt i slusing! Eileif og jeg hadde heller ikke sett slusing før, så det var moro!
Båtene var på vei ned mot Halden:
Og her åpnes kammeret:
Jeg fikk vist de til noen cacher til, men tiden løp (som vanlig, på cachetur) litt for fort fra oss, så vi avbrøt og dro hjem. Litt mer skravling på verandaen i litt mer levelig temperatur, så var det natta.
I går startet vi dagen med frokost, og så var det tid for harryhandling. Gutta og Jen ble igjen i bobilen imens Heidi og jeg inntok butikkene. Det ble en het affære, selv inni butikkene var det nesten for varmt. Men vi var rimelig raske og effektive, og kom oss hjem i skapelig tid også.
Middagen ble inntatt på Nellies place:
Og vi var 5 ved bordet:
Etter middag tok vi en liten kjøretur for å få ned temperaturen i bobilen og for å finne en cache (selvsagt), og så dro vi hjem for litt avslapping.
På kvelden i går ble det holdt et event i forbindelse med måneformørkelsen. Jeg hadde sagt ifra på forhånd til Heidi at vi ikke trengte å dra dit hvis de ikke ville, men jeg er glad for at de hadde lyst, de også. Så da dro vil til by’n og sørget for at de fikk logget et par cacher til på festningen før eventet:
Eventet var på klokketårnet, og vi kom pustende og pesende opp dit. Det er bratt opp dit, og varmen gjør det enda verre å gå opp de hersens trappene!
Imens vi ventet på månen, ble vi belønnet med en fantastisk solnedgang:
Og Jen taklet alt av nye inntrykk på en fabelaktig måte!
Mer solnedgang, har du sett noe så vakkert?
Men månen var og ble borte. Ikke på en måneformørkelsesmåte, men den var bare ikke synlig i disen/tåka/skyene. Så da ble en kompis kreativ, og dette var bildet jeg fikk av månen:
Jaja 😉
Litt før klokka 23 tuslet vi ned fra klokketårnet for å få med oss lysspillet på festningsveggene:
Forrige gang jeg forsøkte å se dette fungerte bare en av projektorene, så jeg fikk bare sett halvparten (det vises bilder/film på to vegger samtidig). I går fikk jeg sett alt, og jeg synes det er veldig godt laget!
Idet vi går fra indre festning tilbake mot parkeringsplassen, blir vi plutselig oppmerksomme på månen! Hurra, vi fikk sett den allikevel! Legg merke til at de kommende tre bildene er tatt med håndholdt kamera (gadd ikke å ta med stativet mitt), så de er ikke bra. Men man ser ihvertfall månen 🙂
Månen og allsangkulisser:
Og slik så det ut fra gårdsplassen hjemme, en halvtime senere:
Det ble rett i seng, og i dag tidlig fikk vi spist frokost sammen og skravlet enda litt mer før besøket satt seg i bobilen og kjørte nordover. Trist å se de dra, men veldig takknemlig for at de har vært her igjen! Tusen takk for noen utrolig hyggelige (om en altfor varme) dager! Dere er hjertelig velkomne tilbake når som helst <3
Del dette på:
-
Ullerøy fikk skilpadda på plass
I forrige uke begynte Lisa og jeg å legge planer for en cachetur i dag. Da vi oppdaget flere cachevenner som heller ikke hadde klart å logge 100 cacher i løpet av challenge-perioden, endret vi på planene, så vi var fire som dro på tur i dag, og vi dro til en trail på 30 cacher på Ullerøy.
Det var vel egentlig i overkant varmt i dag for en gåtur på 3 timer, men heldigvis gikk mye av turen i skyggepartier, så det gikk overraskende greit. Men den første halvdelen gikk mye langs havet, og det var fint, det!
Det tok ikke lang tid før vi kom enda nærmere vannet:
Helt nede på strand var vi ihvertfall to ganger, og hverken Frode, Lisa, Jon Atle eller jeg var spesielt sure for det 🙂
Hadde vi hatt mer tid på oss, tror jeg at jeg vet om ei som hadde badet 😉
Dette var i all hovedsak en lettgått runde, men det var noen kneiker der som prøvde å ta knekken på meg:
Som jeg har sagt i mange år: jeg er i dritgod form på flatmark!
Men vi gikk videre og kom oss helt rundt:
30 cacher på runden pluss 4 andre kjappe funn. Og så tok Lisa og jeg en avstikker etter at Frode og Jon Atle hadde kommet tilbake til sin bil. Og da den cachen, takket være Lisa, ble funnet ut av på mye kortere tid enn fryktet, så var vi strålende fornøyde, begge to:
35 funn i dag gjorde at den siste suveniren i årets Hidden Creatures-challenge kom i boks for mitt vedkommende. I tillegg har jeg så langt i år logget 600 cacher, og resten av juli setter jeg ny personlig rekord i antall funn på en måned for hver cache jeg tar. Forrige gang jeg brøt den rekorden, var i juni :p
Nå venter et par dager med husmorferie (les: jeg har ferie og skal gjøre husmorarbeid), før det venter 4 dager i strekk med bare koselige ting! 😀
Del dette på:
