-
Langs Bohusleden – fra Håvedalen til Sandvatten
I september i fjor ble cachen Sandvatten publisert, og jeg fattet umiddelbar interesse for den siden den ligger ved en gapahuk, og gapahuker betyr ofte fint turterreng. Men jeg var veldig usikker på hva som var beste vei frem til cachen. I april i år la FB-siden Turer i Halden og omegn ut et fotoalbum fra en tur som går innom denne gapahuken, og siden utgangspunktet var i nærheten av oss, var det enkelt å konkludere med at jeg ville gå denne ruta til cachen.
Sist søndag parkerte vi på en sidevei i Håvedalen og startet turen langs Bohusleden. Hele ruta ser sånn ut, hvor du ser Strömstad i vest, mer Sverige i øst og Halden ligger utenfor kartet i nord:
Været var helt fantastisk med sol, litt vind og helt perfekt til å gå tur.Ikke lenge etter starten ble vi møtt av porter uten gjerde. Jeg antar de er der for å forhindre kjøring på veien, selv om veien stoppet like etterpå:
Terrenget var veldig fint. En del grusveier og en del skogsstier i åpen skog og over lave fjellknauser. Litt opp og ned gikk det, men ikke så mye at det ble et problem. Gutta mine ventet selvsagt på meg når jeg hadde stoppet opp for å ta noen bilder 🙂
Langs store deler av turen ligger det rester etter gamle steinbrudd. Her har noen satt opp et steingjerde midt ute i ingenmannsland. Kanskje det var noenmannsland den gangen?
På et tidspunkt underveis skremte vi opp 3-4 av det vi tror var orrfugl. Rakk aldri å ta noe bilde, men store var de, og de hørtes godt der de slo vingene mot trærne. Men jeg rakk å ta bilde av en annen villmarkens sønn, han her satt helt stille så lenge jeg så han:
Noen våte partier var det her og der, så turstøvler anbefales. Det er så vakkert å komme over sånne små vannkilder inne i skogen, uansett om det er ei myr, et lite vann eller en liten bekk, sånn som her:
Mer rester etter steinbrudd-tiden. Her har det tydeligvis stått en ørliten hytte av noe slag:
Kanskje et sted for steinhuggerne å spise matpakka si eller å ta seg 5 minutter under tak på dager med dårlig vær?Det ligger også igjen mye stein som ser ferdigkappet ut for mine ukvalifiserte øyne:
Bohusleden er godt merket, og selv om den ikke i utgangspunktet går forbi gapahuken ved Sandvatten, er det allikevel godt skiltet mot gapahuken:
Sandvatten er stort, og utsikten vi fikk over vannet var formidabel, selv om jeg ikke fikk med en brøkdel av vannet på kun ett bilde:
Og ofte gir det mer stemning å se bare litt av noe i forhold til å se mye. Lyngen er nydelig nå!
Nå glemte jeg helt å ta bilde av selve gapahuken, men det er en fin laftet huk som egner seg godt til overnatting. Og på siden av huken sto også hjemmelaget fiskeutstyr som man kunne benytte seg av:
Såååå stor er gjensynsgleden når gutta mine har vært borte fra hverandre i to minutter 🙂
Utsikten fra gapahuken ble kun forstyrret av furua dere ser på bildet:
Grillmuligheter er det både i grilldunken dere ser og som bål. I tillegg var det også satt opp en utedo der. Cachen ble også funnet lett, og vi fikk kludret ned et par ord i gjesteboka til gapahuken.Nairo storkoste seg på tur:
Totalt ble turen på såvidt over 10 km, og vi brukte 2 1/2 time på å gå. En helt fantastisk tur som jeg absolutt anbefaler til alle, uansett om dere bor her i traktene eller om dere kommer på besøk!
Del dette på:
-
Lapphundspesialen i Aurskog 17. august
I går var det altså lapphundspesial i Aurskog, og jeg bestemte meg utpå dagen på lørdag at jeg skulle ta turen. Sto opp klokka 6 i går tidlig og satt i bilen omtrent på slaget 7. Veibeskrivelsestjenesten på gulesider.no hadde fortalt meg at jeg hadde ca 2 timers kjøring, men siden jeg ville ta noen cacher på veien beregnet jeg god tid sånn at jeg skulle være på plass da de Finske Lapphundene gikk i ringen klokka 10.
Været var ikke på vår side, jeg hadde øs pøs hele veien oppover. Så jeg visste at jeg ikke kom til å gidde å lete lenge etter cachene, men allikevel fikk jeg en litt lengre stopp en planlagt ved den første cachen, en kirkecache. For idet jeg gikk ut av bilen ble jeg nærmest overfalt av en ung, rødspraglete guttepus som var så kjælen og kosete at jeg knapt fikk flyttet beina. Han gned seg på skoene mine, gikk slalåm mellom beina mine og prøvde ved et par anledninger å klatre oppover beina mine også. Og jeg klarte jo ikke å la være å kose litt med han 😉 Han ville ikke vise meg hvor cachen var, og siden det bøttet ned med vann, ga jeg fort opp letinga. Men når jeg gikk tilbake til bilen, prøvde pus å klatre opp på det ene fremhjulet og inn i motorrommet. Fikk avverget dette, bar katten bort til en gressplen og fortalte han at han ikke kunne være med. Når jeg så kom tilbake til bilen og lukket opp førerdøra hadde han allerede tatt meg igjen og kom seg nesten opp i setet før jeg fikk tatt tak i han igjen og bar han bort til en annen gressplen. Da skjønte han tegninga og klatret opp i et tre istedenfor.
Ved neste cachestopp ga jeg også opp. GPS’en svirret rundt som ei ør høne, og selv om jeg hadde regnjakke på meg følte jeg meg bløt til skinnet, så bushingen ble snart avsluttet. Den tredje cachen fant jeg fort og greit, og på den fjerde jeg hadde planlagt var innkjørselen til denne kirken så kronglete og kom så brått på at jeg ikke gadd. Dessuten skjønte jeg at jeg begynte å få knapt med tid. Men, jeg parkerte ved utstillingsplassen 10 minutter før start og fikk dratt på meg hele regndressen før regnet ga seg…for en stund. For nok og mer enn nok vann kom ned i løpet av de 5 timene jeg var der.
Som vanlig var det mengder med kjente der, utrolig koselig å snakke med dere jeg stort sett bare ser på spesialer! Og selv om jeg aldri har med meg Nairo på sånt lengre, så er jeg aldri uten hund å kose med, uansett om det er lapphund eller annen hund. Og det gjør meg glad 🙂
Jeg har laget et offentlig album på min personlige FB-side, men noen bilder må jeg jo ha med her også. Her er de skjønne valpene B Is For Brilliant og Woodshine’s Aquata som viser seg frem for dommeren:
Molly ba Nalle og Tassen (Lundehund) opp til lek, og hvem kan vel motstå Molly? 🙂
Verdens vakreste Modji har blitt øyeoperert og er nå erklært frisk på det opererte øyet. Jippi!
Etter leken med gutta fant Molly ut at det var like greit å sove litt før hun skulle i ringen, skjønne jenta 🙂
B Is For Brilliant fulgte nøye med da de voksne hundene var i ringen, hun lærte sikkert et triks eller fem 😉
Men det er begrenset hvor lenge en valp klarer å holde seg unna lek og ugang, her ligger hun underst:
Og her har vi BIS-finalen:
Fra venstre: BIS3 Svensk Lapphund Lillmusties Liam, BIS2 Lapsk Vallhund Arctic Soul Lapponian Kiehka og dagens vinner BIS1 Finsk Lapphund Ukkonen Av Vintervidda. Hvilket minner meg om spesialen på Lygna for et år siden, der rekkefølgen på rasene ble akkurat den samme, og BIS1 og BIS3 var akkurat samme hund, men BIS2 for et år siden var ikke på utstillingen i går.Parkerte hjemme klokka 17, og fikk dermed god tid på å roe ned, slappe av og drikke te før det var kvelden og opp like tidlig i dag for jobb.
Del dette på:
-
Litt nytt fra denne kanten
Jeg har en blogg! Og jeg har ikke glemt den! Men som jeg skrev i forrige innlegg, så har ikke denne sommeren vært av de beste for meg, derfor har det ikke vært stort å blogge om. Nå tenkte jeg derfor å ta dere med på en liten oppdatering på hva som har skjedd i det siste.
Om mandag var jeg tilbake på jobb på skolen. Har jo fått 50 % ut året, og jeg var ikke klar over hvor mye jeg hadde savnet sjefene og kollegaene mine før jeg kom på jobb om mandag, det var en herlig følelse å være tilbake igjen! Nå begynte ikke alle lærerne før om onsdag, og jeg var hjemme tirsdag, onsdag og torsdag, så i dag fikk jeg møtt de fleste etter sommeren, og jeg gleder meg til alt spennende som kommer til å skje på jobb frem til jul. Det er litt ergerlig å ha funnet drømmearbeidsplassen uten mulighet for å få en fast 100 %, men sånn er det nå engang i denne kommunen, som har et underskudd på jeg vet ikke hvor mange millioner. Men ikke misforstå: jeg er superduperglad for å ha fått 50 % for en periode!
Så en gladnyhet: Eileif hadde siste dagen sin på sommerjobben i dag, og i dag fikk han også beskjed om at han har fått en midlertidig 100 % stilling på samme stedet ut september! Nå er ikke det veldig lenge, men for hver måned vi har jobb, så kjøper vi oss litt ekstra tid når det gjelder de økonomiske utfordringene vi står ovenfor. Så jippi og hurra for litt jobb, for det er bedre enn ingen jobb! 😀
Dere som har fulgt meg en stund husker sikkert den heller slitsomme augustchallengen jeg tok i fjor, ja jeg snakker geocaching 🙂 Det er også en augustchallenge i år, heldigvis ikke like utfordrende som i fjor. Årets challenge går ut på å finne 6 forskjellige cachetyper etter noen gitte regler, og jeg startet allerede 1. august. Da var jeg sikker på at jeg hadde god nok tid til å finne andre tilsvarende cacher hvis jeg ikke skulle finne en eller flere av de planlagte. Jeg startet med en Wherigo, nemlig Halden By. En fin rundtur i Halden sentrum, men det å få tak i selve cachen ga meg mer hodebry enn jeg satt pris på. Høyden min kom til kort, og jeg var få sekunder unna en telefon til cacheeier (en tidligere kollega), men jeg fikk til slutt en god idé som heldigvis gjorde at jeg fikk logget uten hjelp. Dét var en seier, det! Samme dag tok jeg også en Multi, som lever opp til navnet sitt: En kort og enkel multicache. Jeg har ikke tatt mange multier, men denne var absolutt av det enkle slaget, noe som passet meg godt. Og jeg avsluttet dagen med en Mystery. Jeg finnes ikke glad i Mystery’er, jeg føler meg stokk dum når jeg ikke klarer å engang skjønne hvordan jeg skal starte å løse oppgaven. Men denne, QR 001, var veldig lett å løse, det var det å finne selve cachen som ga meg mest utfordring. Hadde jeg ikke vært på et veldig offentlig sted, hadde jeg jublet høyt og tydelig når jeg endelig fant den 😉
6. august skulle vi til Strömstad for å feire D’s 16-årsdag med en tur på Buktens Pizzeria, og siden det var kommet en ny tradisjonell cache på akkurat den veien vi skulle kjøre, stoppet vi og prøvde oss på den. Vi fryktet at den kunne være veldig godt gjemt, men vi hadde flaksen på vår side og kunne kjapt logge Grönehög Mound.
Dagen etter hadde jeg noen ærender i by’n, og da tok jeg med meg Nairo for å gå tur i Ertemarka og samtidig logge en Earthcache. Vi har ikke kjempemange Earth’er i Halden, men Jettegrytene i Ertemarka var en fin og relativt enkel Earth, og dermed var jeg ferdig med 5 av 6 cachetyper. Her poserer Nairo ved siden av den største av jettegrytene:
Nå gjensto altså bare et event, og i går ble eventet 14.08.1814 – 2014.08.14 avholdt på Svinesund. Det ble jeg med på, og dermed kunne jeg logge den 6. cachetypen og i gevinst fikk jeg 7 souvenirer, en for hver cachetype og en for å være The Achiever. Stas! 🙂 Eventet i går bød på mye mer enn å bare møte kjente og ukjente cachere, det endte også med veldig mye bushing på svensk side, mye gåing av typen “holde seg fast i småbjørk og blåbærlyng for ikke å skli ned skrenter”, og ekstremt mye latter. Vi var en gjeng på 7 som dro ut for å finne 3 av cachene som ble publisert i forbindelse med eventet, og det er utrolig moro å cache sammen med andre! Etter mye slit fant vi alle tre, og noe av utsikten underveis var den gamle Svinesundsbrua med utsikt både videre utover fjorden og også inn mot Halden:
Da vi kom tilbake til eventplassen en times tid etter at eventet var ferdig ble det publisert nok en cache, og den fikk jeg også logget. Så da ble det jaggu 5 forskjellige cachetyper i går også 🙂I morgen er det den årlige internasjonale geocachingdagen, noe som innebærer at hvis man logger en cache i morgen, så får man en souvenir på cachesiden sin. Har ingen betydning hva slags type cache man logger. Så da må jeg jo ut en tur i morgen også. Nå skal det foregå et sykkelritt rett forbi husveggene våre i morgen, men heldigvis er ikke det før på ettermiddagen, så jeg skal passe på å få logget en boks i morgen formiddag.
Til søndag har Norsk Lapphundklubb rasespesial i Aurskog, kun et par timers kjøring for meg. Men jeg er veldig usikker på om jeg skal dra… Jeg vet jeg antagelig kommer til å angre hvis jeg ikke drar, men samtidig vet jeg hvor slitsom en sånn dag er, og jeg skal på jobb på mandag. Så jeg får bruke morgendagen på å bestemme meg.
Sånn, det var litt oppdatering om hva som har skjedd hos oss i det siste, hva har skjedd hos dere i det siste da?
Del dette på:
-
Dagstur til Skien
I går passet det endelig for både Annikken og meg at jeg skulle ta meg en tur til hennes del av landet, nemlig Skien. Siden jeg i all hovedsak gjør det jeg kan for å holde meg unna båter, droppet jeg både Strömstad-Sandefjord og Moss-Horten. Starten gikk hjemmefra ved 7-tiden på morgenen og jeg valgte Oslofjordtunnelen, fulgte så E18 et lite stykke før jeg tok av mot Siljan og så nedover mot Skien. 4 cacher ble funnet og logget underveis, slettes ikke dårlig siden jeg da nesten doblet antall funn i år. Nei, jeg har ikke akkurat cachet mye i 2014!
Bil-GPS’en tok meg trygt frem til Annikkens hus ved 1130-tiden, og som vanlig satt vi igang skravlingen fra første sekund og jeg tror ikke vi stoppet å skravle før jeg satt meg i bilen ved 19-tiden. Superduperkoselig!
Vi tok en tur til Brekkeparken sentralt i Skien, og her var det absolutt mye å titte på og lese om! Selvsagt var kameraet med også, og jeg må si det var deilig å kunne gå rundt og knipse bilder uten å ha en utålmodig hund på slep 🙂
Her er hovedhuset til Søndre Brekke gård:
Som dere kan lese i linken til museet, så står det en mengde gamle hus i Brekkeparken. Og en av de tingene jeg er mest imponert over (i tillegg til det faktum at husene fremdeles står etter flere hundre år!) er utskjæringer og utsmykningen på husene. Se bare her, på hver side av et lite vindu over en inngangsdør:
I ett av husene var det skikkelig luksus med “innendørs utedo” i 2. etasje. Det ser ut som om Annikken var litt skeptisk til om det kanskje satt noen der oppe? 😉
Museet har også tatt vare på gamle gravsteiner og minnestøtter, og akkurat denne skilte seg litt ut med sine engler øverst og hodeskalle nederst:
I hagen rett foran hovedhuset var det anlagt en søt liten labyrint:
Man går seg vel ikke akkurat vill i denne labyrinten, men jeg synes det var en artig måte å ha blomsterbed på, selv om jeg ser at det krever mye vedlikehold.Over hovedinngangen til hovedhuset fant vi denne festlige varianten som avslutning på takrenna:
Og dette nydelige vinduet satt i et av de gamle laftede husene:
Jeg hadde aldri forventet at jeg skulle se hjerter i hjørneutsmykningen på et gammelt hus!
Etter vandringen hit og dit i parken satt vi oss på Brekkeparken kafé og inntok en nydelig sommertallerken med forfriskende isvann, noe som virkelig trengtes i varmen:
Vi valgte å ikke sitte så vi så utover byen, rett og slett fordi det ble altfor varmt, men jeg fikk tittet utover før vi gikk, og selv om Skien er en litt større by enn Halden, så så jeg likheter i utformingen av bysentrum.Like ved inngangen til parken ligger det også en cache, og den ble tatt ved hjelp av min elendige mobil-app. Heldigvis var cachen ikke altfor vanskelig plassert, og dermed fikk også Annikken sett en cache 🙂 5 nye funn på meg totalt, pluss at jeg tok med meg en TB som skulle til Danmark, nå ligger den her i Halden, litt nærmere målet sitt.
Vi kjørte så hjem til Annikken igjen for mer skravling. Og selvfølgelig for masse hundekos! Vakre Storm:
Og skjønneste Nova, som synes det var helt greit å ligge i skyggen under bordet:
På vei hjemover klarte jeg å kjøre bittelitt feil et par ganger (bil-GPS’en ville nemlig at jeg skulle ta Horten-Moss), men jeg parkerte hjemme ved 23-tiden, og hadde da lagt ca 54 mil bak meg. Det er altså ikke avskrekkende langt mellom Halden og Skien, og jeg har så absolutt lyst til å gjenta dette flere ganger! Tusen takk for en herlig dag, vennen!Del dette på:
-
To drømmecacheturer
Det finnes mange enkeltstående cacher jeg har lyst til å ta, men siden Tove spurte etter hva drømmecacheferien min ville vært, er det to turer jeg vil fortelle om.
Den første er forholdsvis nære, men også den mest krevende. Det er en WoodTrail (WT) som ligger i Skrim-Sauheradfjella naturreservat sør for Kongsberg, i grensetraktene mellom Telemark og Buskerud, og den er på hele 292 cacher fordelt på 85 km (pluss noen til som ikke er en del av trailen, men som ligger i samme område):
Her snakker vi om teltovernattinger (eller hytteovernattinger for de som foretrekker det) og lange dagsmarsjer i både skogsterreng og opp på noen topper, hvor den høyeste er 871 moh. Selv uten sykdom i kroppen er ingen av oss godt nok trent til å ta denne trailen i en fei, så jeg tror nok det hadde vært mest hensiktsmessig for oss å dele trailen i to ukesturer, for ikke bare er det langt å gå i variert terreng, men det tar også mye tid å finne og logge cacher underveis. Og poenget for meg er at jeg skal kose meg og nyte turen, ikke stresse for å finne flest mulig cacher på kortest mulig tid. Spesielt interesserte kan gå inn på den første cachen i trailen, 001 # WT 85 km – 50 timer # 3 GC4AWWD.Min andre drømmecachetur befinner seg nesten i den andre enden av vårt langstrakte land, og selv om de fleste cachene der er lett tilgjengelig, så er det altså å komme seg dit som er utfordringen. Stedet jeg snakker om er Vannøya i Troms, nord-nordøst for Tromsø, øya min bedre halvdel kommer fra:
Det er ikke flere enn 13 cacher på øya i skrivende stund, og selv om det ikke var en eneste cache der har jeg vanvittig lyst til å se øya. Men når jeg en eller annen gang kommer meg nordover skal jeg så absolutt gjøre mitt beste for å finne alle boksene. For når man går inn og titter på de enkelte cachene og ser på bildene som er lagt ut, så må man jo bare få lyst til å se dette utrolig fine landskapet med hav og fjell. Gå f.eks. inn på cachen Torsvåg GCVEB2 og titt på utsikt og høyde.Det er jo etter hvert mange av dere faste lesere som har begynt med caching, hva er deres drømmecacheturer?
Del dette på:
-
Siden sist
Siden sist føles det som om det eneste jeg har gjort er å jobbe, spise, bære ved, sysselsette Nairo og sove. Det er nettopp derfor det blir så lite blogging, for hvem gidder å lese om det, liksom? Det er egentlig et under om noen fremdeles stikker innom her, så nå kommer jeg til å juble for hvert besøk her og hver kommentar. Yay! \o/
Siden sist har jeg:
– tatt en selfie av Nairo og meg. Nairo ser vettaskremt ut, men han ble liggende på fanget mitt for å kose ganske lenge etterpå, så jeg tror ikke han hadde det så ille:
– måkt snø i innkjørselen:
– måkt snø av hyttetaket:
-og måkt snø på gårdsplassen:
Nå er all snøen borte, det er plussgrader og regn, og selv om noen påstår det ser ut som vårvær, mener jeg at det er mer høstvær. Hvor ble det av vinteren???– hengt opp familiebilder på veggen. Bildene av mamma og meg hang der fra før, resten er nyopphengte:
Øverst: pappa, pappa og hans bror, og min farfars mor.
I midten: meg, mamma, bryllupsbildet til farmor og farfar, og min farmors mor.
Nederst: pappa.
Fun fact: jeg har farfars giftering på meg, så bryllupsbildet er tatt 4. september 1926.– gått tur for å legge ut nye cacher:
Men jeg fikk ikke lagt ut en eneste cache, for jeg hadde ikke med meg noe å henge opp cachene med, og de må opp i høyden i disse traktene.– ved hjelp av en snill nabo reddet en katt som virkelig satt fast i treet ved verandaen:
Var ute og luftet Nairo i går kveld, og så at det satt en katt i treet og tittet på oss. Gikk ut på verandaen en halvtime senere og så da at bakbeina bare hang og dinglet nedover stammen, slik dere ser på bildet, ca 3 meter over bakken. Fikk satt opp stigen og klatret opp til en illsint og rimelig stor hannkatt som gjorde det han kunne for å skremme meg bort, både ved hjelp av klør, tenner og stemme. Jeg prøvde å dytte stumpen hans oppover, men han satt dønn fast, og jeg skjønte fort at jeg ikke klarte dette alene, jeg var nok nesten like redd som det han var. Fikk heldigvis hjelp fra en god nabo, og etter en halvtimes tid med lirking, forsøk på å pakke inn den sinte delen av katten i et håndkle for å få bedre tak og vurderinger om å sage ned den minste greina ville være et godt alternativ, så klarte vi i fellesskap å få dyttet katten såpass høyt opp at han kom seg løs. Gudene vet hvordan han hadde klart å sette seg fast der, men han måtte opp ca 30 cm før spriket mellom greinene ble stort nok. Takk og pris for at jeg gikk ut igjen og tittet etter han!God helg til dere alle, jeg lover å blogge igjen så snart jeg har noe jeg synes er verdt å dele. Savner å kommunisere med dere! 🙂
Del dette på:
-
Topp 5 geocachingopplevelser i 2013
I fjor hadde jeg jo favorittcachekalender her på bloggen. Til min store overraskelse fikk jeg for en liten stund tilbake en kommentar på FB om at noe tilsvarende var savnet i år, utrolig koselig! Siden jeg nesten ikke har cachet i år (kun 127 funn), har det ikke vært noe grunnlag for å lage en ny kalender. Men jeg har allikevel hatt mange gode geocachingopplevelser, og tenkte jeg skulle dele 5 av de med dere i kronologisk rekkefølge.
19. og 26. januar forsøkte Eileif, Nairo og jeg å gå inn til Fridtjof Nansens hotell. Det ligger en lang cachetrail som følger stien inn til “hotellet”, og godt er det ellers hadde vi ikke funnet frem da merkingen av stien er elendig. Den første lørdagen kom vi oss til Sandsjø. Kaldt var det, så det var utrolig godt å tenne bål, grille pølser og drikke kakao.
Den andre lørdagen kom vi oss litt lenger, men stien ble borte for oss og vi valgte derfor å snu. Det var mildere denne dagen, men også mer grått.
Starten på geocachingtrailen finner du på GC39M9C.
24. mars tok vi turen nordover i Østfold for å gå opp til Linnekleppen. En utfordrende tur fordi det var is på stien, men en veldig fin tur og jeg skjønner godt hvorfor denne høyden er et populært turmål. Det var utrolig deilig med noen stråler fra vårsola:
Cachen på Linnekleppen finner du på GCPNG5.19. mai ble for meg to milepæler når det gjelder geocaching. Jeg deltok for første gang på et event, og jeg fant også min første wherigocache. Masse folk på festningen i nydelig vårvær gjorde dette til en stor opplevelse for meg.
Det ligger hauger av andre cacher også på festningen, men wherigo’en finner du på GC4A59F.I slutten av juli dro Nairo og jeg på en liten ferie. Vi hadde flere stopp underveis, blant annet hilste vi på Marte i Lillehammer og det ble selvsagt en del cachestopp også. Hovedmålet for turen var å besøke Heidi i Skjåk. Jeg har ikke tall på hvor mange timer jeg har tittet på hennes innlegg fra turer i deres område og også studert turkart, så jeg følte det nesten som om jeg hadde vært der før da jeg kom dit. Det var flere fine cacher i nydelige omgivelser der, men skal jeg trekke fram kun én cache, må det være det som også ble Heidis første funn:
Cachen finner du på GC1WZA9.Den siste opplevelsen var en hel måned med caching. Utfordringen fra geocachingmiljøet lød: finn minst en cache hver dag i august. Jeg startet med godt mot, men jo lengre ut i august vi kom, jo mer slitsomt og stressende synes jeg hele opplevelsen var. Allikevel er jeg storfornøyd med at jeg klarte å gjennomføre alle 31 dagene, og kjenner jeg meg selv rett er det nok ikke umulig at jeg tar på meg en sånn utfordring nok en gang. Men da tror jeg at en av forutsetningene må være at jeg er i jobb og naturlig skal til mer cacherike områder hver dag. Det ble tatt fler fine cacher denne perioden, blant annet på Saltö.
Men den jeg vil fremheve er GC40ATP.
Det hadde vært veldig moro å høre om deres cacheopplevelser i år! Kanskje du har rundet et magisk antall funn? Kanskje du startet med caching i år og synes alle er spennende? Kanskje du har stått frustrert og ønsket at alle mugglere bare kunne stikke av? Kanskje du har funnet en veldig forseggjort boks? Hva skal til for at du synes et funn har gitt deg noe utenom det vanlige? Og så ønsker jeg dere alle selvsagt et godt 2014-cacheår 🙂
Samtidig vil jeg benytte anledningen til å takke for det gamle året. Tusen takk for at dere fortsetter å stikke innom her, for alle kommentarer og tilbakemeldinger. Hadde det ikke vært for dere, hadde det blitt utrolig ensomt og kjedelig å blogge! <3
Del dette på:
-
Rundtur ved Isesjøen
I dag hadde vi et ærend i Sarpsborg (mer om det kommer ved en senere anledning), og da benyttet vi muligheten til å både gå tur og å finne cacher igjen. De 31 dagene med caching hver dag i august tok litt knekken på meg, så jeg har faktisk ikke vært ute og cachet etter det. Men nå var lysten tilbake, og heldigvis er det noen som er flinke til å legge ut trailer i Sarpsborg, så vi dro i retning Isesjøen for å ta halvparten av en trail der.
Været var overskyet i dag, men så lenge det er opphold er jeg fornøyd:
Deler av løypa gikk både gjennom og forbi en golfbane, og selv om været ikke var det beste, så var det faktisk folk ute og spilte i dag. Så vi tittet oss nøye for før vi gikk over banene:
Nairo har blitt mer og mer tålmodig når vi er på cachetur. Stort sett setter han seg uoppfordret ned når vi stopper opp, noe jeg synes er veldig deilig når jeg går alene med han. Siden Eileif var med i dag, tok han seg av letingen mens jeg holdt styr på kamera, GPS, skriveblokk og Endomondo. Og Nairo satt pen gutt:
Deler av trailen går langs Isesjøen:
Hele trailen er på 36 cacher, planen i dag var å ta de første 18 av de. Men da vi hadde logget nummer 15 var vi rimelig slitne, så vi hoppet over nummer 16 og 17, gikk direkte til nummer 18 og fikk logget den, og så rett tilbake til bilen. En god runde på litt over 7 km, og det var en grei temperatur selv om det var gråvær.Man finner gjerne andre ting i tillegg til cacher. Eileif var ordentlig romantisk etter at han hadde logget en cache. Han ber meg lukke øynene mine og så legger han noe i hånden min og sier “se hva jeg fant til deg”. Og da jeg åpnet øynene, så jeg dette:
Søte mannen min!I tillegg fant vi gammelt jordbruksredskap i skogen:
Det er moro å komme over sånne ting, men jeg synes jo de burde stå som pynt på et tun eller ved en låve, jeg da, ikke inne blant trær hvor ytterst få får sett de.Det var ordentlig deilig å være på cachetur igjen, og jeg er strålende fornøyd med fangsten på 16 cacher. I tillegg hadde en av cachene en ganske så utypisk utforming, og da blir man jo alltid glad 🙂
Del dette på:
-
Geocachingmaraton i august
I geocachingverdnen er det noe som heter souvenirer. Souvenirene er små bilder du får på profilen din på geocaching.com hvis du logger et funn av en cache eller en attended på et event på en spesiell dag som Groundspeak (de som står bak geocacing.com) har bestemt. For eksempel så får man en souvenir når det hvert år avholdes den internasjonale geocachingdagen, som er den tredje lørdagen i august, og så kan man få souvenir når man har logget en cache i et land (tror de fleste land har fått hver sin souvenir nå).
Tidligere i sommer annonserte Groundspeak at august skulle bli en “maraton”-måned, det vil si at for hver dag man logget en cache i august skulle man få en souvenir. Dette er på ingen måte noe man må gjøre, som alt annet med geocaching er også dette frivillig. Men det er klart at jeg ville prøve å gjennomføre hele måneden, selv om jeg visste at det kom til å bli mye kjøring. Heldigvis hadde jeg tilgang til bil hele måneden, ellers hadde det vært umulig.
1. august startet på verst tenkelige måte med en DNF (Did Not Find) på Velkommen til Fredriksten festning. Surret rundt blant busker og kratt i noe som virket som en evighet mens det kjørte biler med sykler på taket forbi konstant (Grenserittet skulle gå denne helgen). Heldigvis hadde jeg vært forutseende nok til å sørge for å ha en cache i bakhånd, så dagens funn ble Halden Golfklubb – Fredriksten Golfpark.
2. august tok Nairo og jeg turen ut i skogen og gikk en liten tur på en grusvei der det dagen etter skulle gå sykkelritt. Da ble ØRNEMOSEN funnet og en ny smiley dukket opp på kartet.
3. august skulle jeg i bursdagsselskap i by’n, så da var det logisk å lete etter en cache i nærheten av dit jeg skulle. Jugærn ble et naturlig mål, og det var også en finurlig og oppfinnsom cache, alltid et pluss 🙂
4. august dro vi til Strömstad for å feire bursdagen til D, som var to dager senere. Da stoppet vi ved Öde Hus på vei til Strömstad, men her måtte vi logge en DNF. Et ekkelt og farlig sted, vi var hele tiden redde for å gå gjennom gulvet eller å få taket i hodet. Etter at vi hadde spist i Strömstad tok vi turen oppom Nordby for å handle litt. Der lå det en cache jeg ikke hadde overført til GPS’en, så ved hjelp av den elendige geocachingapp’en jeg har på mobilen fikk vi funnet og logget Gutta på tur #5.
5. august var det tid for en skogstur med Nairo. Jeg har blitt veldig glad i alle de forskjellige løypene man kan velge mellom på Erte, og derfor tok vi turen dit og fant Kjelda ved vegen.
På kvelden 5. august ble det publisert en cache på Kornsjø, ca 20 minutters kjøring fra oss. Det er alltid litt stas å få en FTF (First To Find) på en cache, men det var mer viktig for meg å fylle opp de 31 dagene i august, så jeg dro ikke ut den kvelden.
6. august tok jeg derfor turen til den nye cachen, og heldigvis var jeg allikevel den første der, og fikk derfor FTF på KORNSJØ TB-HOTEL.
7. august hadde vi alle tenkt å dra til en bunker fra 2. verdenskrig for å se etter en cache. Men da det et par minutter før middag ble publisert en ny cache her i vårt nærområde ble planene fort endret og jeg fikk nok en gang FTF, denne gangen på cachen Skottet | Grenserittet.
8. august hadde jeg time hos tannlegen, og da var det logisk å ta en bycache. Denne gangen ble det Velkommen til Fredriksten festning #2, og heldigvis var den lettere enn sin “bror” ved den andre innkjørselen til festningen.
9. august dro jeg til Lygna for en helg med hundeforedrag, hundeutstilling og MH. Dagens funn ble derfor Lygna 1. Jeg hadde på forhånd sett meg ut noen cacher for hele helgen, og overnattet derfor i nærheten av en.
10. august startet med cacheleting tidlig på morgenen. Jeg hadde overnattet like ved cachen skrukklisjøen demming:
Men uansett hvor mye jeg trasket i busker og på steiner, så måtte jeg logge en DNF på denne. Dagens funn ble derfor Skrukkelia kapell. Dessverre så jeg ikke stort til kirken fra der cachen var. På kvelden parkerte jeg nok en gang i nærheten av en ny cache.
11. august startet også med cacheleting på morgenen, og denne dagen gikk det heldigvis lett. Inngang Helgedalen var et greit funn, og jeg kunne godt tenke meg å gå tur i dette området en eller annen gang. I tillegg tok jeg også Lygna Skisenter denne dagen.
12. august dro vi for å finne Bunker #12, bunkeren vi egentlig hadde tenkt å lete etter 7. august. Da vi kom dit var det altfor mørkt til å finne den, så vi dro hjem og hentet lommelykt. Eileif fant den ikke, og jeg gikk motvillig inn blant edderkopper for å se etter boksen, men nei, vi måtte logge en DNF. Løsningen denne dagen ble derfor at jeg holdt meg våken mye lengre enn hva som er normalt for meg, og så dro jeg til by’n sent på kvelden og fant Lensmann J. Knudsens vei lekeplass i god tid før midnatt. Så gikk Nairo og jeg en liten tur i påvente av at klokka skulle tikke over midnatt.
13. august ble derfor logget ett minutt etter midnatt, og cachen var Lensmann J. Knudsens vei. Så var det rett hjem og i seng 🙂
14. august tok jeg meg en kjøretur i forbindelse med litt shopping på Nordby, og dagens cache ble derfor Exit Rossö – Summer 2011 #1. En genial liten installasjon som jeg har sett mange ganger nå, men som alltid er like moro å finne.
15. august stakk Nairo og jeg på skogstur igjen. Samme området som 2. august, denne gangen var det GJEDDELUND vi fant.Nå var vi altså kommet halvveis i august, og jeg begynte ærlig talt å bli litt lei. Gleden over å finne en boks var erstattet av lettelse over å faktisk finne en boks, og dermed å slippe presset for å finne en boks før midnatt. Men nå er jeg engang skrudd sammen sånn at jeg stort sett fullfører det jeg har startet på, og jeg hadde heller ikke lyst til å kjenne følelsen av å mislykkes i å gjennomføre de 31 dagene. Så jeg fortsatte med den daglige letingen, selv om det stort sett var langt å kjøre uansett hvor jeg skulle finne en cache.
16. august var jeg en tur på Svinesundparken for å handle litt, og da var det naturlig å ta Kyststien på vei tilbake til by’n. Umulig å logge uten å bli observert, og på ingen måte laget for lave mennesker. Men jeg klarte det! 🙂
17. august var det agilitystevne på Torsnes i Fredrikstad. Tradisjon tro dro jeg innover for å se på Tove og Barfi:
Men før jeg kom til stevneområdet fant jeg først War Cemetery og så Hitlersvingen. Godt å finne noen cacher litt langt unna igjen, det betyr jo at man har fler av de nærmeste til gode.
18. august dro vi for å hente D i by’n, og da var det Wood You som ble funnet. En fin og anderledes installasjon, sånne liker jeg 🙂
19. august fikk Nairo og jeg besøk av Unni og Ayja. Målet for dagen var å gå tur ett eller annet sted, og selvsagt la jeg turen til et område hvor det var en cache jeg kunne logge, det ble på Erte og cachen var Trollskogen. Og det var faktisk Ayja som snuste seg frem til riktig gjemmested 🙂 En ordentlig trivelig dag, både for mennesker og flørtende hunder:
20. august var bursdagen til min bedre halvdel, og nok en gang tok vi turen til Strömstad for å feire dagen med en kebabtallerken hver på Buktens. På vei hjemover kjørte vi en omvei og fikk derfor logget Grönlandsval (Balaena mysticetus). Og nok en gang slår det meg at svenskene er utrolig mye flinkere til å lage fine rasteplasser enn hva nordmennene er!
21. august bestemte jeg meg for å benytte meg av et tilbud på dyne, pute og sengesett på Princess, og derfor ble det en bycache denne dagen, nemlig Sophie Poisonmurder #3. Et stykke stygg Halden-historie med en cache man ikke klarer å logge usett.
22. august dro Eileif, Nairo og jeg på tur til Saltö. Det virker som om vi aldri går tom for cacher å logge på denne øya, men det gjør ikke noe siden det er så utrolig vakkert her:Vi startet med å finne TÅNGEN, og så gikk vi videre og fant SaltöSteep. Og enda har vi fler bokser igjen å logge på dette nydelige stedet.
23. august tok Nairo og jeg oss en skogstur igjen. Torget | Grenserittet var lagt ut ikke så langt fra oss, men her var folk kjapt ute med å skaffe seg FTF, så dette ble en fin liten tur i villsvinland istedenfor noe race for å komme først.
24. august skulle vi på hytta for å jobbe litt mer der ute. Derfor ble det logisk å ta en cache på vei ditover, og valget falt på Welcome to Halden. Er veldig glad for slike lette cacher når man har andre planer for dagen enn å lete 🙂
25. august kom, og det gjensto bare 7 dager av utfordringen. Energien var på bunn, og det fristet ikke å dra ut og finne noe som helst som inneholdt en loggbok. Derfor ble løsningen nok en gang å ta en kveldstur, slik at to dager kunne logges på samme tur. Denne dagen ble følgende cacher logget: Kongeveien (Iddechausséen) #1, Kongeveien (Iddechausséen) #2, Kongeveien (Iddechausséen) #3 og Kongeveien (Iddechausséen) #4.
26. august logget vi Kongeveien (Iddechausséen) #5 like etter midnatt, og jeg var glad jeg ikke trengte å tenke mer på cacher da jeg våknet den dagen.
27. august fant jeg ut at det eneste stedet jeg kunne kjøre var i retning av en bensinstasjon. Dermed kjørte jeg til by’n, fylte bensin og dro så videre til Erte for å logge Lille Erte serpentin | Grenserittet. Hadde planer om en lengre kløvtur med Nairo i Ertemarka, men kløven til Nairo oppførte seg vinglete selv med litt vekt i, så vi dro hjem igjen etter loggingen.
28. august og motivasjonen var ikke tilstedeværende igjen. Løsningen ble igjen en kveldstur, og vi fant en av de mer geniale installasjonene jeg har sett, nemlig Spenning i Busterud.
29. august ble cachen Sophie Poisonmurderer #2 logget like etter midnatt. Denne ligger like ved den videregående skolen jeg gikk fler år på, og det var rart å være tilbake på “gamle tomter”, selv om det nå ser helt anderledes ut der enn det gjorde da jeg gikk der.
30. august måtte jeg til veterinæren for at Nairo skulle få “Sverige-tabletten” sin. Samtidig skulle jeg møte Unni og Ayja for å gå en skogstur. Siden jeg ikke fant noe egnet område å gå tur i hvor det var en ulogget cache, valgte jeg å dra litt tidligere til by’n for å logge en bycache, og da ble det Kallendærn#01, Herregårdsjul. Skogsturen la vi fra Aspedammen til Skårefjell, og selv om vi hadde regn store deler av turen inn til Skårefjell, var det en superfin tur, og både tobeinte og firbeinte storkoste seg:
31. august er i år dagen for den årlige Grillkløverkvelden, så egentlig burde jeg holdt meg hjemme og holdt på med forberedelser. Men siden det er siste dag av denne 31-dagers streaken, var det bare å ta turen nedom by’n for å få logget den siste cachen i august. Måtte gjøre det så lett som mulig, og valgte derfor Batteriveien, som var så lett som jeg håpet.Jeg klarte det!!!! Alle 31 dagene har jeg logget minst en cache, og selv om det ble veldig frustrerende og mer slitsomt enn moro de siste ukene, så er jeg superstolt over å ha klart det! Om jeg ville gjort det igjen? Fornuften sier nei, hjertet sier ja :p
Del dette på:
-
Sol og sjø på Saltö
Siden Eileif nå bare har jobb 2 dager i uka, er det veldig koselig å benytte muligheten til å gå tur sammen igjen. Det har ikke blitt så mye av det de seneste månedene. I dag tok vi turen tilbake til Saltö, en øy like sør for Strömstad hvor vi har vært fler ganger før. Men så lenge det finnes uloggede cacher der drar vi alltids tilbake, og det er så vakkert der at det er vel verdt flere turer.
Vi fant to cacher i dag. Den siste lå ved en vakker sandstrand, og både Nairo og jeg måtte uti vannet. Jeg vasset faktisk såpass at jeg hadde vann til over knærne, og hvis jeg ikke tar helt feil var dette mitt første (og antagelig eneste) møte med saltvann i år. For ei badepingle jeg har blitt! Nairo har vært uti sjøen mange ganger før, men her ser det ut som om han smaker på saltvann for første gang, og det ser ikke spesielt godt ut 😉
Men det gikk heldigvis fort over, og han hadde tid til å stå og være pen også:
At vi har en gravelapp er det ingen tvil om, han klarte å kombinere gravingen med et raptusanfall i dag og det er egentlig veldig dumt at jeg ikke har noe video av det:
Og når man er våt og full i sand, da rister man seg sånn at bakbeina letter fra bakken 😉
Nok en gang har jeg i dag ordentlig fått kjenne på savnet etter sjø, sandstrand, måkeskrik og bølgeskvulp:
Og det er også noe eget med blomstene som vokser helt i nærheten av havet:
Turen tilbake til parkeringsplassen la vi gjennom skogen på øya. Nå er ikke jeg spesielt begeistret for edderkopper, men denne måtte jeg bare ta bilde av. Synd at dere ikke kan se størrelsen på den, for det var ingen smågutt:
Turen i dag ble ikke så lang som forventet, men det er fremdeles et par cacher vi ikke har logget på denne øya, og forhåpentligvis kan både august og høsten by på mange fine dager, så det blir nok fler turer ut hit.Del dette på:
