-
Roland bastion
Det blir logisk nok ikke så mye turer i skog og mark nå som Eileif har fått seg jobb. Så da må vi benytte de mulighetene vi har, og i dag skulle vi uansett til by’n for noen ærender og ukeshandling. Og da var det veldig logisk å legge turen til noe av det jeg mener er det flotteste Halden by har å by på, nemlig Fredriksten festning.
Jeg bodde ved foten av festningen i noen år, og da gikk mine turer med Arkas selvsagt i festningsområdet. Men jeg har alltid vært veldig glad i festningen, og derfor er det litt dumt at jeg ikke er der oftere. Og når det i tillegg befinner seg cacher der vi ikke har tittet etter, var valget veldig lett i dag.
Roland bastion er et område av festningen som ikke blir mye brukt, de fleste som besøker festningen holder seg til indre festning og til området rundt støtta til Karl XII. Jeg må innrømme at jeg heller ikke hadde vært på Roland bastion, før i dag.
Cachen var et lett funn, det er alltid utsikten som fascinerer meg når jeg befinner meg på festningen.
På bildet over ser dere de to mest besøkte stedene på festningen, nemlig klokketårnet (den hvite firkanten helt til høyre i bildet) og Dronningens bastion (der flaggstangen står, midt i røyken). I tillegg ser dere den nordøstlige delen av de bynære områdene, og røyken som har lagt seg rundt flaggstangen kommer fra Norske Skog Saugbrugs, Haldens største (?) arbeidsplass. Legg også merke til broen dere såvidt skimter helt til venstre i bildet.
På bildet under her finner dere igjen broen midt i bildet. Helt til høyre ser dere Halden havn, bittelitt til venstre for midten av bildet, helt bakerst, finner dere et lys gult firkantet bygg, det er Halden sykehus (som knapt er et sykehus lenger siden alt blir flyttet til Fredrikstad). Og sånn nesten midt gjennom bysentrum renner elven Tista.
Jeg er glad i byen min, jeg. Selv om jeg opprinnelig ikke er herfra, så har jeg nå bodd her så lenge (nesten 2/3 av livet) at jeg anser meg selv for å være haldenser. Og at vi er stolte av festningen vår er det ingen tvil om. Vi er, som eneste by, nevnt i nasjonalsangen, og se bare på publikumsmengden på Allsang på grensen. Annenhvert år blir det satt opp en stor operaforestilling på festningen, og i juni kommer Andrea Bocelli til festningen for å holde konsert. Ikke mange byer med et innbyggertall på under 30.000 som kan skryte på seg det!
Så går dine veier til disse trakter, er en tur i historiske omgivelser på Fredriksten festning et must! Si gjerne ifra, jeg blir med jeg 🙂
{minsignatur}
-
Jettegryte
Så lenge det er opphold, er det godt å komme seg ut litt, og i dag dro vi avgårde med 3 cacher på planen. To av de ved Ertehytta, den tredje litt i ingenmannsland. På grunn av oppkjørte skispor på Erte, ble det bare til at vi tok én cache der, og den tredje droppet vi da vi synes vi hadde gått nok.
Jettegryte var navnet på cachen vi skulle finne, og jeg husker fra et besøk på Erte tidligere at jeg har hatt lyst til å gå hit. Vi var tidlig ute, men jaggu var det allerede folk i skiløypa, så vi var glade for at vi kunne gå på grusveien først, og så inn på små skogsstier. Midt i blinken både for Nairo og for meg! Og selv om naturen nå stort sett er i hvitt, sort og gråtoner, er det da vakkert utover Lille Erte.
Dette må da være brudesløret trollbruden har hengt fra seg?
Til sist kom vi frem til grytene. To mindre og en så stor at man kan gå ned i den. Nå var det selvsagt mye vann oppi den store, så jeg turte ikke gå ned, men jeg skal tilbake til sommeren og ta en titt. Noen har til og med bygget tak over og et lite gjerde rundt gryta, forhåpentligvis forhindrer det at både folk og dyr ramler nedi der.
Cachen ble funnet etter litt leting, man må gjerne se både 3 og 4 ganger på samme sted før man faktisk finner cachen 😉
Snøen ligger godt inne i skogen, og rett over hodene våre kunne vi til stadighet se slike ting:
3-4 km før vi var hjemme, møtte vi på disse tre på et jorde:
Like ved veien sto de, og de var ikke spesielt interesserte i oss. De stoppet opp og tittet litt, men de viste ikke noe tegn til stress i det hele tatt.
Nå er det bare å finne ut hvor vi skal dra neste gang 🙂 God lørdag!
{minsignatur}
-
I grenseland
D skulle som vanlig kjøres på skolen i dag tidlig, og siden Eileif og jeg begge trengte røyk, bestemte vi oss for å kombinere turen i grenseland (eller rettere sagt: turen over grensa) med litt cacheleting. Blinket oss ut tre cacher og la i vei.
Første stopp var Nordby shoppingsenter. Cachen der heter Harryland, og ligger på en høyde bak senteret. Med snø på bakken fikk vi oppleve soloppgangen over Nordby samtidig som vi logget cachen. Soloppganger er normalt veldig pene, men tusenvis med tonn av betong og stål ødela liksom stemningen litt.
Så dro vi videre for å finne to cacher i et turområde på utsiden av Strömstad sentrum. Fant til slutt parkeringsplassen og tuslet i vei på smale skogsstier, min favoritt! Og som vanlig koste Nairo seg glugg ihjel av å få springe i snø, lyng, mose og granbar:
Den første cachen, “Kollen” och “Kämpen” krevde litt klatring av undertegnede. Ikke at det var så himla vanskelig, men det gir det et ekstra spenningsmoment å klatre i snø, for man aner jo ikke hva man setter beina på. Men cachen ble funnet og logget:
Så tuslet vi videre mot siste cache for dagen, The Fighter. Her ble vi møtt av en flott og stor gapahuk med denne utsikten:
Gutta mine tok seg en velfortjent pust i bakken:
Men noe cache fant vi ikke. Like ved nullpunktet ligger det nå en haug med kvister og greiner, mistenker at cachen ligger pent og gjemmer seg under der. Jaja, bedre lykke neste gang. Heldigvis var det ikke så langt å gå. Men en deilig tur var det, og selv om det blåste litt ute på utkikkspunktene, så var det godt med sol og ikke aller verst temperatur. Og en DNF tåler vi i blant 🙂
Vel hjemme igjen inntok Nairo sin sedvanlige sovestilling. Slik ligger han så og si alltid når både Eileif og jeg sitter ved pc’ene våre:
Ja, han ligger i kroken mellom to stolbein, med hodet oppe på stolbeinene. Vi har heldigvis blitt veldig vant til at han ligger sånn, så vi sjekker alltid før vi ruller på stolene 🙂
En stund etterpå flyttet jeg meg til sofaen for litt tv-glaning. Det hadde ikke blitt varmt her ennå, så jeg pakket pleddet rundt meg, og dit kom jaggu Nairo også:
Jeg hadde aldri i verden trodd han skulle orke å bli liggende under der og sove, han har tross alt en ganske så tykk pels, men han ble liggende ganske så lenge. Helt til han våknet, åpnet munnen, begynte å pese og hoppet ned 🙂
Må bare få sagt at jeg nyter vinterdagene for tiden! Vi er jo så heldige med at når snøen først kom, så har vi fått noen kalde dager med sol, og det er få ting som kan måle seg med å gå tur en vinterdag med sola i ansiktet og snøen knakende under beina. Lykke!
{minsignatur}
-
Snøtur
At det er tungt å gå tur i snøen, er det ikke noe tvil om. Men med det utrolig nydelige været vi har i dag, sol fra nesten skyfri himmel, noen få minusgrader og 20 cm snø, måtte vi liksom bare ut og gå en tur. Ikke minst fortjener Nairo å få være så mye som mulig ute i snøen når vi først har den. Alle mine hunder har vært glade i snø, men Nairo troner på toppen der altså, har ikke sett maken til lykke!
Det er en cache som heter Torgalsbøen, og den har vi forsøkt å finne to ganger tidligere. Snøen gjør det selvsagt ikke noe lettere for oss, men vi kjørte ihvertfall i den retningen, parkerte, og startet å gå på det som egentlig er en grusvei, men som nå er omgjort til skøytebane med snø oppå. Noen har gått på ski der også, og selv om vi slet i det som heldigvis var lett snø, er det ikke til å komme unna at det er idyllisk der:
Vel fremme der cachen skulle være, og jeg satt igang med å grave i snøen omtrent over alt rundt nullpunktet. Tidligere har det stått at koordinatene var dårlige, men den siste som fant cachen synes ikke de var dårlige, så jeg konsentrerte søket rundt “ground zero”. Og etter mye om og men fant jeg den! Utrolig deilig å finne en cache man har tittet etter fler ganger før!
Nairo snuste veldig mot en plass like bakenfor cachen, så jeg klatret opp, og fant der det jeg antar er liggeplass etter et par elg:
Jeg er fryktelig dårlig på spor, men jeg klarer ikke se for meg at dette kan være etter noe annet enn elg, en stor plass til høyre og en mindre til venstre.
På vei tilbake til bilen stoppet jeg for å ta noen bilder. Eileif satt igang Nairo, han er rimelig enkel å få igang når det gjelder leking i snø. Grave er han også veldig glad i, og her ser det jaggu ut som han fant noe overraskende i snøen:
Og til sist; et bevis på en lykkelig hund. Se, han smiler jo nesten 🙂
Egentlig ser han bare spinnvill ut, men jeg vet han er lykkelig 🙂
På vei hjemover møtte vi Camilla fra Osstrepaalandet. Jeg klarte ikke la være å stoppe bilen og gå ut og presentere meg når jeg først så ei jeg trodde var henne, og selv om det kanskje kom litt brått på, var det kjempekoselig å treffe henne! Første gangen jeg treffer noen jeg har blitt kjent med gjennom bloggingen, moro!
God mandag til dere alle!
{minsignatur}
-
Turlykke
I morges satt vi oss i bilen og dro ut på tur. Ufattelig deilig å komme seg ut litt igjen!
Vi satt kursen sørover mot Hällevadsholm og så vestover mot Hamburgsund. 9 cacher var på lista, hvorav ihvertfall én vi visste på forhånd at det ville ta en stund å gå til.
Første stopp var cachen Stenehed, og så videre til Alnässjön. Begge disse var greie funn. Så dro vi til Rabbalshede Marknadsplats. Her har vi vært og tittet etter cachen tidligere uten å finne den, så det var veldig deilig å endelig finne den i dag. GPS’en vår var litt på en snurr i hele dag, men koordinatene til denne cachen var ca 10 meter off, og sånt er bare irriterende.
Så kom vi til Öneskymtan, Kville, og det var denne cachen vi visste det tok litt tid å gå til. Ikke tenkte vi på at det bar oppover og oppover og oppover, så vi la i vei med godt mot. Eileif med Nairo i beltet, jeg med ryggsekken full av kaffe, kakao, vann og matpakke, og selvsagt godis til Nairo.
At jeg ikke er i god form, er ingen hemmelighet. Men at beina mine skulle protestere så høylydt på å gå oppover med sekk på ryggen, nei det trodde jeg ikke. Så det ble hyppige pauser 😉
Været i dag var helt fantastisk. Selvsagt kaldt i lufta, men knallblå himmel og sol fra skyfri himmel. Tungt var det å gå oppover, men utsikten hadde vi nesten hele veien. Helt til havet så vi, og da var det bare en bagatell at det blåste godt på toppen.
Vi fikk testet ut de nye turbuksene i dag, og varmemessig er vi absolutt fornøyde. Lengdemessig er de for lange, men vi hadde på oss fjellgamasjene vi fikk til jul, og da merket vi ikke noe til de litt lange buksebeina.
Vel oppe ble cachen lokalisert etter litt leting i busk og kratt, og så var vi oppom utsiktstårnet en tur, før vi satt oss til en velfortjent pause. Nairo blir litt utålmodig når vi ikke beveger på oss, men så lenge han finner en kongle eller en pinne, sysselsetter han seg selv for en stund ihvertfall. Og så tar han seg jo såvidt det er tid til å kose bittelitt av og til 🙂 Det skal innrømmes at jeg måtte holde han litt fast akkurat på dette bildet, for han hadde ikke lyst til å sitte på krakken sammen med meg 🙂
Det var en del is her og der på fjellet, så det var litt utrygt å gå. Og når vi gikk nedover igjen og så hvor langt ned det faktisk var, tittet vi ekstra nøye etter hvor vi satt beina. Bilen står gjemt bak trærne nesten midt i bildet, det er langt ned!
Men ned kom vi, takk og pris for at det ikke er like tungt å gå nedover som å gå oppover! Denne cachen anbefales til alle som er i området. Det er tungt å gå, men det er så verdt det!
Neste stopp var Jore Bro, og her måtte min kjære til pers. Ikke tale om at jeg kryper inn på slike steder! Men han fant cachen, han 🙂
Alle bildene på dagens tur er forresten tatt med kompaktkameraet. Dessverre velger jeg det mer og mer når vi skal på tur, for jeg synes speilrefleksen blir for tung å drasse på. Heldigvis fungerer fremdeles kompaktkameraet, og det blir jo greie bilder med det.
Er det noe vi får sett mye av når vi leter etter cacher, så er det helleristninger. Jeg tror nesten alle steder med helleristninger har en cache, og det er ikke alltid like interessant å se disse ristningene, men Hällristningar #3: “Torsbo” var helt fantastisk. Et nydelig område å gå i med masse spor etter gamle bosetninger over alt. Og det hjelper selvsagt på inntrykket at sola skinner og det nesten er vårvær 🙂
Cachen ble funnet etter litt leting, og da like i nærheten av denne helleristningen. På akkurat denne lille fjellbiten var det ristninger av 100 båter, og denne båten (bildet er tatt sidelengs) er 4,5 meter lang! Moro å lese på infotavlene med teorier om hvorfor ditt og datt er risset, hva de forskjellige strekene betyr, og hva slags skikker og vaner de hadde i riktig gamle dager.
Siste stopp for dagen var Cave in the woods. Her trodde vi en stund at vi måtte høyere opp i fjellsiden, men Eileif krøp inn i grotten og fant cachen. Dette bildet klarte jeg å ta i det sekundet han slår ryggen opp i fjellet over seg, så han ser ikke spesielt fornøyd ut stakkars. Heldigvis har ryggvondten gått over, ingen permanent skade.
7 funn ble det i dag, 2 cacher hoppet vi rett og slett over. En deilig dag på tur ble avsluttet med hurtigshopping på Nordby og en tur innom Gårdsbutiken. Nå i kveld sitter vi mette etter middagen og fyrer som besatt i vedovnen, kun 14 grader i stua når vi kom hjem, dere kan jo bare tenke dere hvor kaldt det er oppe på soverommet, hvor vi ikke har noe varme i det hele tatt.
God helg, alle sammen! Ønsker dere godt turvær, eller godt innevær, helt avhengig av hva dere foretrekker 🙂
{minsignatur}
-
2011 i bilder – del 4
Oktober
Jeg feiret 29-årsdagen min for tiende gang, og koste meg derfor med tartar:
Vi klatret stadig høyere på geocachingturene våre, denne gang til Skårefjell:
Vi fant cacher i idylliske Sponvika:
Jeg prøvde meg på scrapping, og ble nogenlunde fornøyd med resultatet:
Og vi ble så og si ferdige med restaureringen av soverommet på hytta:
November
Vi spanderte på oss apotekerdisk på kjøkkenet og fikk mye “god” hjelp av Nairo til monteringen:
Jeg bakte rundstykker, men fant ut etter et par dager at magen min ikke helt tålte de:
Vi dro på boksalg i Skjeberg og kom hjem med denne stabelen:
Vi dro på en tur vi ikke visste hvor lang var, men som viste seg å være 9,5 km:
Nairo lå på ryggen på gulvet og vinket:
Vi klarte målet vi hadde satt for antall geocachingfunn i 2011 da vi var på tur like nord for Moss:
C, S og jeg dro på årets jentejuleshoppingtur, denne gang til Ski:
Og årets nye nisse var denne søte karen:
Desember
Nairo fylte 1 år og fikk hundekake:
Vi gikk tur i Aspedammen lysløype for første gang:
Sesongens første snø falt den 5., og det kom også litt den 6.:
Jeg bakte krumkaker for første gang, og de ble kjempegode!
Vi fikk pyntet årets juletre (og nå i ettertid kan vi konkludere med at Nairo har vært meget interessert i treet, men har ikke dratt det over ende eller spist opp noe pynt):
Vi var 3 voksne, 1 tenåring og 1 firbeint som koste oss med god mat og masse gaver på julaften:
Og Eileif, Nairo og jeg brukte formiddagen på nyttårsaften til å gå tur i Prestebakke lysløype i et vidunderlig vær:
Da var 2011 ferdig oppsummert. Jeg har hatt det veldig moro med å gå gjennom alle bildene jeg har postet tidligere her i bloggen, håper dette var et artig gjensyn for de av dere som har sett det før, og en hurtigoppsummering for nye lesere 🙂 Fortsatt godt nytt år!
{minsignatur}
-
2011 i bilder – del 3
Juli
Vi fortsatte å reparere hytta:
Nairo fylte 7 måneder og han fikk seng i bursdagsgave. Ja, det var han som fikk seng:
Jeg forsøkte å lage samme cupcakes som vi fikk i bryllupet, men ikke med like vellykket resultat:
Vi var på geocachingtur igjen og jeg klatret:
Jeg prøvde å se på roseblomstring som et håp om en bedre fremtid etter terroren mot Oslo og Utøya:
August
Vi testet teltet vi fikk til bryllupet, men har foreløpig ikke fått brukt det:
Jeg lagde nydelig lemonade:
Grillkløveret hadde sin årlige treff:
Vi feiret 2 måneders bryllupsdag på restaurant i Fredrikstad:
Vi kom oss endelig på tur til en gapahuk vi har hørt om i flere år:
September
Vi sto på den gamle Svinesundbroen og tittet utover:
Vi glante etter cacher ved Ormtjernhytta og Nairo var som alltid glad for en tur:
Vi opplevde en praktfull solnedgang:
Vi fikk kjøpt en haug med turklær til vanvittig lav pris på Nordby:
C og jeg var på Josh Groban-konsert i Oslo Spektrum:
Vi måtte fyre i peisen for første gang denne sesongen:
Og den kremfargede potterosen jeg har plantet ut sto fremdeles med blomster, til tross for at vi befant oss helt i slutten av september:
Del 4, som også er siste del, kommer i morgen!
{minsignatur}
-
2011 i bilder – del 2
April
Vi fikk levert 5 favner våt ved, dette er 3 av de:
Våren begynte å gjøre seg gjeldende:
Grillkløveret hadde et ekstraordinært møte:
Gårdshunden hos C ville ha av seg vinterpelsen og brukte hekken som kløpinne:
Vi grillet for første gang for sesongen:
Vi dro på geocachingtur i retning Bengtsfors:
Mai
På geocachingtur møtte vi huggorm:
Heggen sto endelig i blomst og duftet fantastisk:
Nairo fikk sin første vask:
Juni
Forglemmegei’en var i rute til bryllupet:
Vi giftet oss:
Vi var på bryllupsreise i Kragerø:
Og Nairo la frivillig på svøm:
Del 3 kommer i morgen!
{minsignatur}
-
2011 i bilder – del 1
Nå i det nye året, er det på sin plass med et tilbakeblikk på året vi akkurat har lagt bak oss.
Januar
Vinteren var ikke på islyktenes side:
Vi koste oss inne:
Vi gledet oss til å hente dette nurket hjem:
Vi benyttet ventetiden til å kjøpe utstyr:
Jeg forsøkte å ta noen ordentlige bilder av fullmånen, noe som ikke ble helt vellykket:
Vi sendte en geocaching-coin ut på tur:
Vi var i Malung i Sverige og hentet Nairo:
Februar
Nairo koste seg storveis i hagen:
Vi trente på sitt og bli:
Vi tittet på kirken “vår” som badet i vintersol:
Og jeg leste en bok som fikk meg til å gråte og le på én gang:
Mars
Vi fikk sparegris i posten:
Vi gikk masse turer med Nairo, og han viste med hele seg hvor moro det var:
Og vi så hva rennende vann og frost gjorde med omgivelsene rundt Elgåfossen:
Del 2 kommer i morgen!
{minsignatur}
-
Takk for det gamle!
Siden vi ikke har D denne nyttårsaftnen, blir det en stille og rolig kveld på oss. Egentlig en helt vanlig lørdag, bortsett fra at vi venter med å legge oss til klokka har passert midnatt. Det store spenningsmomentet i dag blir jo hvordan Nairo reagerer på å høre og delvis se fyrverkeri, vi hadde jo ikke hentet han ennå sist nyttårsaften. Nå er det ikke så mye fyrverkeri her hos oss, men siden det er åssider på 3 kanter her, høres lyden av de få som er ganske bra. Det skal sies at det smalt et par ganger da vi var i skogen i dag, og Nairo var avventende til lyden, men ikke hverken redd eller nysgjerrig.
Skogen ja. De to siste geocacherne som har vært ute for å finne alle cachene i trailen vi har i Prestebakke lysløype har måttet logge DNF på den første cachen. Så vi tok med oss en erstatningscache i dag, og la i vei. Noen få minusgrader, rim på trærne og sola i ansiktet gjorde dette til en helt magisk tur, og jeg vet ikke om noen bedre måte å “feire” nyttårsaften på. Cachen var borte, vi fant ikke så mye som antydning til rester etter den, så en ny ble lagt ut.
Eileif har fått Baggen-belte med veske til, og det måtte prøves ut i dag. For de uinvidde, er dette et belte man fester kobbelet til hunden i, og så er det elastisitet i beltet slik at rykk og napp fra hunden forplanter seg i “strikken” istedenfor i armen. Veska som er på beltet er ikke spesielt stor, men man får plass til det mest nødvendige på en liten tur, slikt som nøkler, mobil, røyk osv. I tillegg er det en “lomme” ved siden av veska hvor man kan ha drikkeflaske, eller, som Eileif hadde i dag, GPS. Han var strålende fornøyd med beltet, det fungerte veldig bra uansett om han brukte langline eller vanlig kobbel.
Det var vakkert i skogen i dag. Nok kulde til at det var is på de små dammene langs stiene og til at de våte partiene i stiene var frosne. Lett å gå, og sola som kilte oss i ansiktet de stedene den rakk frem til stien. Helt stille, møtte ikke folk før 100 meter før bilen, og pur lykke for både oss og Nairo. Testet også ut en potespray i dag som skal forhindre at is, grus, sand, snø og salt skal sette seg i potene (istedenfor potefett), og den fungerte perfekt. Mye lettere å påføre enn fettet som skal smøres på (selv om Nairo synes det var litt skummelt til å begynne med), og ikke noe kliss når vi skulle inn i bilen igjen.
Nå er vel jeg ganske så partisk, men jeg må si at det er en vakker gutt vi har. Rim i “skjegget” og den krøllete valpepelsen på undersiden av ørene. Vakre farger, og et herlig uttrykk i øynene. Ikke noe rart at et av kallenavnene jeg har på han er “lille vakre” 🙂
Vil benytte sjansen til å takke alle mine lesere for det gamle året. Bloggen har vokst voldsomt i 2011, og det er et knippe av dere som er utrolig flinke til å kommentere. Jeg er uansett veldig takknemlig for alle som stikker innom her, og jeg føler meg ydmyk over tanken på at det jeg skriver er av ihvertfall bittelitt interesse, slik at dere kommer tilbake. Ønsker dere en god feiring på akkurat den måten dere vil ha den, og gir dere alle en god klem!
{minsignatur}