-
Regnbue, FTF og potetgull
Og hva har så disse tingene med hverandre å gjøre? Tenker du sikkert når du leser overskriften. Vel, egentlig ingenting, bortsett fra at alle tre tingene kan oppleves i løpet av én dag 🙂
I morges tikket det inn en mail om at en ny cache var publisert. Den var riktignok nesten helt nede i sentrum (men bare nesten), men den var på “vår” side av by’n. Mens vi diskuterte om vi skulle prøve oss på FTF (First To Find for dere uinvidde), om vi skulle ta fler cacher i samme slengen og om vi skulle kjøpe lister til hytta (noe vi ikke fikk gjort i går pga regnværet), dukket regnbuen opp rett på utsiden her. Jeg rakk knapt å hente kameraet og ta bilde av den før den forsvant igjen, så jeg rakk ihvertfall ikke å springe over jordet og lete etter gullkista. Jaja, bedre lykke neste gang.
Men vi bestemte oss for å ta noen cacher, og fikk lagt inn den nye cachen pluss 4 til, og avgårde dro vi. Utifra beskrivelsen på cachesiden, visste jeg at GC33M9T Store Holm Skanse skulle befinne seg inne i skogen fra et hus jeg vet hvor er, så det var bare å kjøre i den retningen, parkere og tusle i vei.Som de fleste andre steder i landet regner det i bøtter og spann her også om dagen, og det merket vi fort. Den lille stunden vi fulgte en “vei”, kunne vi like godt ha fulgt en elv, for vannet rant i strie strømmer, og det ble selvsagt deretter gjørmete. Kunne godt trengt traktoren over her da altså!
Etter å ha tråkket oss gjennom leire, vann, buskas og trær, kom vi da opp til skansen til slutt. Utsikten var det ikke noe å si på, men vi så ikke helt hjem da 😉
For en stund siden leste både E og jeg en bok som handlet om krigen i disse traktene i 1658 (Generalens tapte ære av Tom Aardahl), og jeg kunne godt forestille meg at de satt i denne skansen og passet på.Moro å se at slike ting fremdeles eksisterer, men jeg skal ikke banne på at denne skansen er fra den tidsepoken altså, for jeg har egentlig ikke peiling. Men uansett hvor gammel den er, så blir jeg glad når noen vet om de og vil vise de bort til andre.
På toppen av det hele ble dette en FTF for oss, noe vi ikke hadde ventet i det hele tatt siden det tross alt var noen timer siden cachen ble publisert da vi logget den kl. 1220. Yay! 🙂
Så dro vi videre og logget GC1X7XD Templum apud quinque mare kl. 1250. Denne cachen har vært deaktivert i lengre tid, men har nå fått ny plassering.
Neste stopp var GC2ZXAV Ormtjernhytta – Hytter i Halden #2. Jeg tror ikke jeg har vært her siden et vennepar holdt bryllupsfeiringen sin her, og det er jaggu 10 år siden. Men at det er fint her er det ingen tvil om, og bildet til venstre er utsikten fra cachen, som ble logget kl. 1325.
Nairo var selvsagt med i langline, og han har storkost seg i hele dag. Jeg tror aldri jeg har sett en hund være så glad for å få springe i skogen som han er, og selv om det fremdeles er en utfordring med langline i skogen, er det verdt hvert eneste sekund. Hopp og sprett og tjo og hei og beina til alle kanter mens han springer så fort han bare klarer nesten, det er gøy det!
Her ser dere også selve Ormtjernhytta, og at den ligger idyllisk til er det ingen tvil om.
Jeg har aldri badet her, så jeg vet ikke om det blir noe særlig temperatur på sommerstid, men jeg vil tro det. Problemet er vel bare at det er fullt av øyenstikkere..grøss!
På vei tilbake til bilen følger vi en grusvei, og alt regnet har laget noen små bekker på hver side av veien. Plutselig stopper E opp og går noen skritt tilbake, og forteller meg at her er det u-kantareller. Oversatt til undervannskantareller. Nå var det veldig vanskelig å få tatt et skikkelig bilde som viser at de faktisk står under vann, men ser dere nøye etter, kan dere se vannoverflaten rundt den brune kvisten som stikker opp.På dette tidspunktet sa kroppen min i fra at den ikke orket noe særlig mer gåing, så den siste cachen droppet vi. Men det var en til som det ikke var langt å gå til, og det var GC2WBFH H2O, og den ble logget kl. 1355. Totalt 4 cacher logget, og dermed 4 cacher nærmere målet, som jeg forsåvidt ikke lenger tror at vi kommer til å nå.
E ville innom Rema en tur, for selv om det ikke er lørdag, var han veldig lysten på noe godt. Og jeg sier jo ikke nei til det 😉 Han og D snakket her om dagen om at den gode, gamle potetgullposen var tilbake, og jeg fikk litt ekstra hjertebank og masse gode minner når jeg så denne posen. Snålt at en potetgullpose skal gjøre sånt med en gitt 😉Den, pluss litt andre ting, ble med oss hjem, og nå i kveld har vi kost oss med potetgull og dip. På en tirsdag. Men ikke si det til noen nå da 😉
Og mens høststormen river i utemøblene og regnet pøser ned, skal jeg nå tilbringe den neste timen med å lese dagens innlegg fra bloggene jeg følger mens stearinlyset, som forøvrig er “rest” fra bryllupet, blafrer ved siden av meg. God kveld, alle sammen!
{minsignatur}
Del dette på:
-
Dag 14 – Noe du gleder deg til, og hvorfor
Jeg gleder meg til hytta er ferdig og klar til bruk. Før vannskaden inntraff var jeg veldig klar for å være der ute igjen, men den muligheten ble jo effektivt stoppet. Nå savner jeg å være der ute, uansett om det er varm sommer med hylende barn i vannkanten, skrikende måker i lufta, og lyden av fester, trekkspill og musikkanlegg sent på kvelden, eller om det er vinter med isdekket hav, snø på taket og kalde vinder inn fjorden. Jeg savner det å være lommekjent, å vite hvor lang tid en tur tar, og jeg savner havet.
Jeg gleder meg til hver eneste cachetur. Uansett om det er å plukke noen få mens vi skal andre ting, eller om det er å planlegge en dagstur, så gleder jeg meg. Jeg gleder meg mer til cachene ute i skog og mark enn jeg gleder meg til bynære cacher hvor man hele tiden må følge med på om noen ser oss, men det å finne en boks, se en ny plass, lære noe om et nytt sted, et krigshistorisk område eller andre gamle ting, gjør at jeg alltid gleder meg.
Og så gleder jeg meg til vi får dratt til Nordens Ark igjen. Nå har vi ikke vært der siden april i fjor, og jeg savner det å gå rundt og titte på dyrene, studere ulvene og rett og slett bare slappe av. Det er få steder jeg koser meg like mye som jeg gjør der, og med tanke på det viktige arbeidet de gjør, skulle jeg ønske jeg kunne støtte de med mye mer enn jeg har mulighet til.{minsignatur}
Del dette på:
-
Hyttefremgang og litt geocaching
Om fredag var mamma, E og jeg ute og tittet etter tepper og linoleum til hytta. Vi var innom to butikker og ble egentlig enige om alt vi skulle ha til alle rom bortsett fra til soverommet. Om mandag gikk jeg tilbake til en av butikkene for å bestille, og jaggu hadde de en rest av et teppe som blir bra på hytta.
På tirsdag fikk jeg telefon fra butikken om at alt var kommet. Snakk om rask levering! Jeg fikk ringt en kompis av mamma som har bil med hengerfeste og en henger, og ble enige om å møtes på utsiden av butikken i går. Som tenkt, så gjort, og vi fikk stablet alt ut på hengeren og kjørt ut på hytta.
I tillegg til at mamma møtte oss der ute, så møtte også disse to skapningene oss. Ser dere de? Et rådyr nesten rett over soluret og et like til høyre for flaggstangen. Trykk på bildet for å få en større versjon.Jeg matet fuglene da jeg bodde på hytta, og fikk selvsagt mange andre dyr på besøk også. Mus, ekorn og rådyr. Veldig gøy å se at rådyrene er der ute ennå.
Det var et sabla slit å bære rullene opp fra parkeringsplassen. Hvor mange høydemeter det er aner jeg ikke, men fra parkeringsplassen går det et par trappetrinn til neste nivå, så 5 trappetrinn til et nytt platå, så en haug med trapper opp til kjellernivået, og til sist en bråta med trapper til opp til hyttenivået.
Den tykkeste rullen med teppet til den største delen av stua veier sikkert 800 kg, og det kjenner selvsagt både ryggen og skuldrene mine i dag. Men det er verdt det, for det er en utrolig deilig følelse å vite at alt av belegg er på plass i hytta! Jeg vet at det er mye jobb igjen altså, men nå har vi et tett gulv hvor alt er isolert, vi har tepper og linoleum, og vi ser absolutt enden av tunnellen!
Vi dro ut på hytta igjen i dag for å rulle ut et par ruller, slik at de får rettet seg ut litt. Til høyre her ser dere soveromsteppet nøyaktig der det skal ligge, men det er jo litt stort, så det skal selvsagt kappes til. Teppet er ikke fullt så blått som det ser ut som om det er, det er lys eller mellomgrått.
Og til venstre her ser dere linoleumen som skal ligge på vaskerommet. Det går i beige toner, egentlig ganske anonymt.
Nairo var selvsagt med oss i dag, og han ble nok litt bekymret for at vi skulle dra fra han, så han stilte seg opp på bakbeina og vinket febrilsk for å få oppmerksomhet 🙂Før vi dro ut på hytta hadde vi funnet cachen Velkommen til Isebakke, og når vi dro fra hytta fant vi Solgløtt. Kjørte så over den gamle Svinesundbrua, og når jeg først hadde med meg kameraet, måtte jeg bare ut og knipse litt.
Her ser dere husene på Gamle Svinesund på svensk side, pluss den nye Svinesundbrua i bakgrunnen. I tillegg ser dere et gigantisk containerskip på vei inn mot Halden.
Og til høyre ser dere fjorden inn mot Halden. Klokka var vel litt over 10 på formiddagen, og tåka lå fremdeles tung over fjorden. Det var mer magisk der enn jeg klarer å få frem på bildet!En kjapp tur innom Svinesund shopping for å handle litt, spise frokost og logge cachen I grenseland, før vi dro for å finne cachen Gamla Dynekilsvägen. Ingen av oss har stoppet her noen gang, vi har bare kjørt forbi, og lite visste vi om hva vi har gått glipp av.
Det første vi møtte på turen var denne lille karen (eller jenta, vanskelig å si). Vi så han bare i sammenrullet tilstand, så det er vanskelig å si hvor stor han var, men jeg gjør en halvkvalifisert gjetting på ca 10 cm. Et under at vi ikke tråkket på han!
Dette var veien vi gikk på, og du kan vel egentlig kalle den for den aller første E6. Men forskjellen på denne veien og dagens E6, er stillheten. For det var helt stille! Det eneste vi hørte, var måkeskrik og noen andre fugler. Sola skinte, det var blikkstille på vannet og sola skinte fra skyfri himmel. Ordentlig balsam for sjelen, selv om vi sikkert brukte dobbelt så lang tid på å gå som vi ellers ville gjort, siden min rygg (og dermed mine bein) ikke fungerer helt optimalt etter bæringen.
Se så idyllisk! Håper vi får uendelig av disse vakre høstdagene i år, jeg bryr meg ikke noe om at gradestokken ikke viser mer enn 15 grader midt på dagen så lenge det er sol og vindstille.Cachen ble funnet og logget, og når vi så kom oss tilbake til bilen, satt vi kursen innom Gårdsbutiken en tur. Det som skulle bli en liten tur innom resulterte som vanlig i et par timer med skravling 🙂 Nairo fikk hilse på et par mennesker, og for første gang gikk han rett bort uten noen form for redsel. Det varmet hjertet mitt!
Til mandag blir det forhåpentligvis shopping av gulvlister til ihvertfall et par-tre rom, og planen er å dra rett ut og få ferdig et par rom. Siden det er veldig mange ting der ute ennå, blir det litt logistikk for å finne ut hvilke rom som bør tas først for å slippe å flytte alle disse tingene frem og tilbake. Men jeg kjenner nå at jeg godt kan bære masse frem og tilbake, siden vi snart er i mål 🙂
Ønsker dere alle velkommen inn i høstmånedene, håper dere får mange koselige dager med sol, skyfri himmel, pledd og tente stearinlys!
{minsignatur}
Del dette på:
-
En overflod av tanker
I dag har vært en dag full av tankevirksomhet, og jeg kjenner jeg er dønn sliten. Noen sånne dager blir det bare, satser på en stille helg 🙂
Dagen startet med at vi kjørte D hjem, så han fikk satt fra seg noe småtterier før han skulle på skolen. Han har jo blitt ungdomsskolegutt nå, rart å tenke på at det er 25 år siden jeg var i samme situasjon selv. Hmmm…glem det, jeg er ikke så gammel at det kan være 25 år siden jeg begynte på ungdomsskolen.
Vi hadde avtalt å møte mamma litt senere på formiddagen, så for å slå ihjel litt tid, dro E, Nairo og jeg på cache”tur” i egen by. Det er ikke ofte vi gjør siden det ikke er så fryktelig mange cacher vi ikke har funnet her, men det var veldig deilig å kjøre på kjente trakter. Den første fant vi klokka 0810, og den siste logget vi klokka 1010, og på de to timene fant vi 7 bokser av ymse størrelse og utforming: Birch Road, Brekkerød, Aasekjær, Det tapte symbolet – Augustaborgveien, Berg Bygdetun, Enerhaugen bru og Bondebakken. Vi tittet også etter Sophie Poisonmurder #4 og fant cachen, men fant ikke veien til riktig side av gjerdet, og da var klokka såpass at det var greit å møte mamma.
Sistnevnte cache ligger i tilknytning til Os kirkegård i sentrum av Halden, og da vi gikk fra parkeringsplassen, ble vi oppmerksomme på en ny grav. Våre antagelser i at det var graven til Elisabeth som ble drept på Utøya 22.7. var korrekte, og det var en tårevåt opplevelse å se graven, alle kransene og bukettene og alle de vakre og såre ordene. Terrorangrepene føles fremdeles så meningsløse og jeg blir nummen i kroppen av bare å tenke på tragedien.
Vi dro så og hentet mamma, og målet for dagen var å finne ting å legge på gulvplatene på hytta. E er jo ferdig med å legge plater, så nå er det mammas og min jobb å finne linoleum og vegg til vegg-tepper. Noen vil sikkert argumentere mot å ha vegg til vegg-tepper når vi har hund, men jeg bodde i 5 år på hytta med hund og teppe, og det går fint. Mitt argument for å ha tepper er at det er åpen kjeller under hytta og dermed gulvkaldt til tross for isolasjon.
Vi startet i en butikk og fant der både teppe til stua og linoleum til kjøkkenet og “badet”. Men det er jo ikke noe vits i å kaste seg over det første man finner i tilfelle man finner noe annet som kanskje er like bra eller bedre og kanskje også billigere. Så vi stakk innom en butikk til, og fant der samme teppe til stua til en lavere pris. Da var hodet mitt så overbelastet av farger og mønstre og tykkelser og priser at jeg bare streiket og sa at nok er nok. Så til mandag drar jeg og bestiller teppe fra en butikk og linoleum fra en annen butikk.
Midt oppe i dette husket jeg plutselig at jeg ikke har funnet teppe til soverommet, og da det er det første rommet vi skal legge teppe i, er det vesentlig at jeg finner det til mandag. Lykken blir stor hvis jeg kan finne et resteteppe som passer, for gudene skal vite at dette blir dyrt nok uansett.
Nå i ettermiddag og kveld har jeg fått roet ned hodet, jeg har fått planlagt og skrevet lister (og da er systematikeren Kjersti glad), og jeg må bare nå finne ut hvordan vi skal få fraktet enorme ruller med tepper og linoleum fra by’n og ut til hytta når den dagen kommer. Jeg kan ikke kjøre med tilhenger, så jeg er egentlig bare glad for at vi ikke har hengerfeste, men det gjør oss totalt avhengig av at noen vil hjelpe til eller at vi betaler for frakt. Det puslespillet får jeg ta når jeg har fått en leveringsdato fra butikkene.
Nok skravling uten bilder fra meg for i dag, ha en fin kveld alle sammen!
{minsignatur}
Del dette på:
-
Dag 1 – Profilbildet ditt på Facebook
Flere av bloggene jeg leser fast har nå kastet seg på “bli-kjent-med-meg”-bølgen. En liste med 40 bloggposter som skal publiseres på like mange dager. En morsom greie, og sikkert en fin måte for leserne å bli bedre kjent med bloggeren.
Jeg har vurdert litt frem og tilbake, men har nå bestemt meg for å gjøre det samme, håper dere finner dette litt morsomt ihvertfall 🙂
Dette er profilbildet mitt på Facebook. Det ble tatt 8. mai i år, da E, Nairo og jeg var på geocachingtur til Snarsmon. Egentlig kunne jeg tenke meg å ha et av bryllupsbildene som profilbilde, men så vil jeg også veldig gjerne ha Nairo med på profilbildet, og siden han ikke var med i bryllupet, blir det rimelig vanskelig. Så frem til jeg får bestemt meg, lar jeg dette få være bildet.
{minsignatur}
Del dette på:
-
Feiring på to måter
Min kjære ektemann fyller 40 år i dag, gratulerer med dagen! Han fikk selvsagt sove så lenge han ville, og
han startet dagen med å få bursdagsgratulasjoner fra sin mor. Alltid koselig å få hyggelige telefoner på store dager.
Av meg fikk han allerede om søndag en ny thermos. Ville at han skulle ha den før turen vi var på om mandag. I tillegg gir vi hverandre billetter til Riverdance i Brygga Kultursal i oktober, så de gadd jeg ikke pakke inn.Men et par pakker måtte han jo få i dag, og denne store ble han veldig forbauset over. Helt til han pakket den opp, for da kom han jo på hva det var 🙂
Siden vi fikk en brukt laptop tidligere i år, ville jeg at han skulle ha en veske til den. Oppi den hadde jeg lagt en datamus han også gjerne ville ha til laptop’en, og i tillegg fikk han en fin pepperkvern, noe han også ønsket seg. Virket som om han var ordentlig fornøyd 🙂
Noe å bite i må man jo by på når man har åpent hus i 5 timer. Nå visste jeg at det ikke kom så mange, men E tok allikevel helt av når han var på bakeriet i går for å kjøpe kaker. Det var 4 forskjellige kaker med 3 store kakestykker av hvert, det var kringle, og jeg bakte brownies i formiddag. I tillegg hadde selvfølgelig mamma med seg sin fantastiske sjokoladekake.
Med tanke på at vi bare var 5 personer her i dag, ble det i overkant mye kake på oss. Vi spiste oss vel nesten kvalme alle 5, mamma fikk med seg en stor bit av sjokoladekaka hjem igjen, noe har vi lagt i fryseren, og resten står nå i kjøleskapet og venter på at E skal spise det opp. For jeg skal love at jeg ikke orker mer i dag 😉
Det skal også nevnes at E fikk to andre kjempefine gaver, og han har allerede planene for bruk av begge deler 🙂
I dag er det den første internasjonale geocachingdagen, og i den forbindelse vil alle som logger minst en cache i dag få en virtuell souvenir på profilen sin på geocaching-siden. Jeg hadde ikke lyst til å la den sjansen gå fra oss. I tillegg har det nå blitt lansert noe som kalles challenges på geocaching-siden, dvs at pr i dag kan alle premium members lage, akseptere og utføre utfordringer laget av andre premium members.
Det er ikke så mange cacher igjen i nærområdet vårt som vi ikke har tatt, men det var én ikke så langt unna, så vi satset på at den skulle gå greit, og la avgårde like etter kl. 17. Challenges’n vi fant ut var grei å ta, var å ta et bilde av oss på en tur, og denne turen var jo like god som noen annen.Jeg ble litt forvirret når jeg kom hjem og logget, for utførte challenges regnes som en funnet/utført cache, men på statistikken over cacher blir den ikke tatt med. Det vil si at på oversikten dere ser til høyre her står det at vi har funnet 301, og på vår statistikk på profilen vår på geocaching-siden, står det 301 funn, men på den interne statistikken på geocaching-siden står det 302 funn. Challenges blir altså regnet som funn, men ikke i den offentlige statistikken.
Uansett. Cachen vi gikk etter heter Blötevattnets Skans (Bunker #10) GC30WMT, og det er virkelig moro å se alle disse gamle bunkersene rundt omkring i spesielt svenske skoger. Cachen gikk fint å finne, og den ble logget kl. 1730.
Det var vann på begge sider av veien her, og vi stakk selvsagt nedom for å se om Nairo ville bade litt. Han var ikke spesielt villig til det, men han har nå begynt å utforske muligheten for å dra til seg pinnen i vannet med labben. Problemet er at han da gjerne sender pinnen lengre ut i vannet, og det gjør at han blir superfrustrert. Men uti vannet var han, og vi har nå en trøtt og sliten gutt som har fått masse nye inntrykk både her hjemme med mennesker på besøk og ute på en liten tur.Vi har altså feiret min kjæres dag på to måter: usunt med masse kaker og sunt med en liten rusletur. 50-årsdagen bør kanskje feires med overraskelsesfest? PS! Ikke si det til han 😉
{minsignatur}
Del dette på:
-
Geocaching i Karlstad
Geocaching i Karlstad ble en selsom opplevelse med både totale nedturer og strålende oppturer. Men vi begynner på begynnelsen, det pleier å være et greit sted å starte 🙂
I øs pøs regnvær dro vi hjemme fra klokka 0845 i går. Den første cachen skulle ikke plukkes før i nærheten av Åmål, så det ble ren transport til vi kom dit. GC2BE00 Tollebols kvarn v2 var første stopp, og mens E ble sittende i bilen, dro jeg på meg regntøy og logget cachen kl. 1010. En ordentlig nydelig plass, og det var veldig trist at regnet stoppet meg fra å få sett mer.
Nanoer har aldri vært vår favoritt, men denne, GC2A0NH Rastplats Åmål var enkel og grei. Her stoppet vi også en stund for å lage te og kaffe, klokka var nå blitt 1030.GC2BQ8D Tveta Kyrka var neste stopp. En ordentlig nydelig kirke som jeg dessverre ikke fikk tatt noen bilder av på grunn av det elendige regnværet. Cachen ble uansett kjapt funnet og logget kl. 1055.
Selv om vi egentlig fremdeles var på transportetappe frem til Karlstad, lå cachene jevnt og trutt etter hverandre. GC2079C Welcome to Säffle var neste, og den ble logget kl. 1110. GC26YQ2 Grön Ko ble logget kl. 1125, og her skulle jeg gjerne ha tittet innom butikken en tur, men vi tok oss ikke tid til det. GC30NCK Edsholms borgruin ble logget kl. 1150, og her skulle jeg ikke tatt meg tid til å ta på meg regndressen for n’te gang, for denne var enkel og kjapp.
Midt i ingenmannsland fant vi GC2TC26 Norsälven #9 kl. 1210, og på GC1RRFZ Sandtaget fikk vi endelig tatt Nairo ut av bilen så han fikk rørt litt på seg også. En kjapp liten gåtur fra bilen og inn i skogen, og cachen ble logget kl. 1235.
GC1THDZ Kajsersmossen ga oss også en fin liten gåtur i skogen, og etter å ha funnet hjelpemiddelet, ble cachen logget kl. 1310. GC194CH Skutberget var en enkel en kl. 1335.
Nok en nano ble funnet på GC1B3C6 Välkommen till Karlstad #4, loggen ble undertegnet kl. 1355. Ikke langt unna fant vi også GC1B3ZC Skutberget-Vindsurfing kl. 1410, før vi så dro videre til GC1Y2ZM Coop Bygg og logget kl. 1425.På dette tidspunktet begynte vi å diskutere muligheten for å bli i Karlstad til midt på kvelden og så dra hjem, for det fristet ikke å finne en teltplass i dette elendige regnværet. Jeg skulle jo gjerne ha testet ut teltet, men ikke for enhver pris. Så mens den tanken ble lagt til vurdering i hver vår hjerne, dro vi videre.
Det er et stort shoppingområde like før Karlstad sentrum, og der var blant annet Ikea. Her ble GC1AD8J IKEA funnet klokka 1440 etter litt leting, før min kjære satt i gang med kalibrering av GPS’en. Han ville være på et så folketomt område som mulig når det skulle gjøres, så det kan jo diskuteres hvor smart det var å velge området til Ikea for det, men det skal sies at vi sto på en parkeringsplass på bortsiden for Ikea, så jeg tror ikke det var så mange som så han 🙂
Herifra dro vi videre til GC2T5VZ SVEC-29 og logget den kl. 1450, før turens første DNF kom på GC2V3JZ SVEC-89. Hintet på denne var det latinske fellesnavnet på noe man finner i skogområder, men vi hadde jo selvsagt ikke tenkt på å slå opp navnet før vi dro, så derfor ble det en DNF.DNF’en var en del av en runde rundt Bergviksudden, og på dette tidspunktet hadde vi nogenlunde opphold, så vi fikk oss en koselig gåtur. Neste på den runden ble funn nr. 16 for dagen, nemlig GC2V3JT SVEC-88, som ble funnet lett kl. 1535. Så var det GC19HYD Bergviksudden 2 kl. 1555, og selv om vi fant cachen, aner vi ikke hva hintet skulle være godt for.
Odden dere ser helt til venstre i bildet er den vi gikk rundt.GC19HYC Bergviksudden 1 ble logget lett kl. 1605, før vi avsluttet runden med en DNF på GC2V3FZ SVEC-87. Irriterende!
Vi hadde nå bestemt oss for å dra hjem på kvelden, men mat måtte vi uansett ha i oss, og siden det fremdeles var et problem å finne et tørt sted å sette opp stormkjøkkenet, bestemte vi oss for å koste på oss litt gatekjøkkenmat. Det var en nytelse å sette seg ned på et tørt sted og slappe av en stund!
En enkel drive-in fant vi kl. 1740 på GC2TYM2 SVEC-82, og på GC2TYM0 SVEC-81 ble vi iakttatt av 4 hester mens vi logget kl. 1755. Ja, det står 4 hester der, de står bare litt bak hverandre 🙂GC2TYKR SVEC-79 ble logget kl. 1800, og GC2TYKK SVEC-78 kl. 1805. Nå gikk det virkelig unna! GC1H9HZ Hensta GSM-mast ble logget kl. 1810, og vi var virkelig glade for at vi slapp å klatre opp i masten!
Så stoppet vi ved GC2TGB2 SVEC-12, og her kom det første virkelige irritasjonsmomentet. Cachen har en terreng på 4,5, og hvis ikke jeg tar helt feil, betyr det at den er vanskelig, men at man ikke skal trenge hjelpemiddel. Trenger man hjelpemiddel, skal cachen ha terreng 5 (korriger meg om jeg tar feil!). Men når cachen altså befinner seg 4 meter opp i luften, festet til en lyktestolpe og det ikke ligger noe i nærheten som kan brukes hverken til å få den ned eller opp, hvordan i svarte huleste skal man da få tak i den? Og det er få ting jeg synes er like ille som å stå og se på en cache og ikke få logget den. Grrr! Det var en cache til av samme kaliber som vi også sto og så på, men bare måtte gi opp…
Vi dro uansett videre til GC23XFK Hultsberg V og logget den lett kl. 1830. Kl. 1855 fant vi GC2T4TX SVEC-25, og hadde det ikke vært for at vi har sett tilsvarende installsjon tidligere, hadde vi antagelig aldri funnet den. Artig! Den neste vi tittet etter måtte vi logge DNF på. Dette var en mystery, og jeg tror jeg hadde funnet riktige koordinater, men GPSn nullet midt i veien på GC26CZH Norra porten, og det var altfor mange mulige gjemmesteder i radiusen rundt nullpunktet at vi rett og slett ga opp.
Så ble GC2VEKK SVEC-104 tatt kl. 2040 og GC2VEEY SVEC-100 kl. 2045, to lette like etter hverandre.
Den siste for kvelden var årsaken til at vi ville bli igjen i Karlstad til det begynte å bli mørkt, nemlig GC2T703 Nattfiske. En nattcache hvor koordinatene ledet oss til begynnelsen av en sti, og vi måtte så ved hjelp av lommelykt finne små reflekser festet til trærne som så skulle lede oss til cachen. Det var et par ganger underveis som vi trodde vi ikke kom til å finne neste refleks, men etter en god gåtur innover i skogen, både på og utenfor stien, kom vi til slutt frem til cachen. Og installasjonen der var like genial og morsom som turen inn var, og vi angrer ikke et sekund på at vi ventet til skumringen med å dra, slik at vi fikk tatt med oss denne. Anbefales på det sterkeste til alle som skal til Karlstad, og den fikk et favorittpoeng av oss. Og hodene våre har vel allerede begynt å planlegge en nattcache her i by’n, for dette var moro! På toppen av dette ble denne cachen vårt funn nummer 300, og det var en virkelig verdig milepæl!
Beklageligvis ble det ikke mange bilder fra turen på grunn av regnværet. Men oppsummeringsmessig vil vi si følgende:
– Legg ikke ut over 100 cacher og kall de det samme med bare et nummer bak. Det er greit for en powertrail eller for et område hvor det ikke er noe interessant, men ikke for severdige steder man gjerne skulle huske i etterkant. Selv om vi tok få i SVEC-serien, husker jeg egentlig ikke en eneste en av de.
– Skriv i cachebeskrivelsen at det trengs hjelpemidler når man faktisk gjør det. Har du lagt ut et hjelpemiddel i nærheten, skriv at det ligger der.
– Sjekk og dobbeltsjekk koordinatene før du publiserer en cache. Vi vet at vår første cache hadde dårlige koordinater til å begynne med, men vi har rettet det opp. Det var så mange av cachene vi fant i går hvor GPSn nullet langt fra der det var mulig at cachen kunne være utifra hintet.Alt i alt hadde vi uansett en grei tur. Kjedelig med alt regnet og at vi derfor bare tok én dag istedenfor overnatting, men den siste cachen veide opp for alt. Hjemme et par minutter før midnatt, og tok oss ikke engang tid til å pakke ut av bilen 🙂 Nå gjenstår det bare å finne 100 cacher til før nyttårsaften hvis vi skal holde målet hodet mitt har satt for seg. Skal vel godt la seg gjøre å få til det, men vi prøver sikkert 🙂
{minsignatur}
Del dette på:
-
Forberedelser
Etter en særdeles vellykket Grillkløverkveld i går, våknet jeg til omtrent normal tid og følte meg fyllesyk. Jeg lover på heder og ære at jeg ikke rørte en eneste dråpe alkohol i går bortsett fra å flytte på en tom ølboks, jeg er nemlig ikke noe glad i alkohol. Men allikevel får jeg gjerne den fyllesykefølelsen når jeg har fått altfor få timer søvn (det ble ca 5), når det har blitt altfor mye røyking og altfor mye skravling. Men det er så verdt det! 🙂
Dagen i dag har allikevel gått med til forberedelser av ymse slag. Vi har jo hatt to biler i lengre tid siden min mor har vært bortreist, men nå kommer hun hjem i morgen, så vi kjørte hjem hennes bil i ettermiddag.
I tillegg har vi forberedt oss til tur i morgen. Jeg går nå inn i en ferieuke (har jo vært sykemeldt i 2 1/2 uke), og planen har hele tiden vært å ta oss en geocachingtur kommende uke. På grunn av andre planer både torsdag og lørdag, tar vi oss bare en todagers tur denne gangen, dvs hjem igjen på tirsdag.
Vi lurte en stund på hvor vi skulle dra. S A i Villmarkshjerte har nylig tatt powertrailen i Rendalen og anbefalte den på det varmeste. Vår lokale geocachingvenn F har også nylig tatt den trailen og anbefalte den også. Men siden det tar noen timer å kjøre dit og det også tar noen timer å fullføre trailen, bestemte vi oss for at vi vil ha mer enn to dager på den turen. Så vi tittet derfor etter områder litt nærmere oss hvor det er mye cacher, og valget falt på Karlstad i Sverige.
Vi har cachet såpass mye nå at vi vet sånn nogenlunde hvor mange vi klarer å ta pr dag. Og siden vi selvsagt også tar noen langs veien, så er det ikke mange cacher i selve Karlstad vi har overført. Vi rekker rett og slett ikke! I tillegg har Karlstad uhorvelig mange mystery-cacher, og når jeg begynte å titte gjennom noen av de, var ikke hodet mitt i stand til å tenke logisk for å løse gåter, så vi har endt opp med bare en eller to mysteryer (som jeg håper jeg har løst riktig), pluss noen andre cacher jeg gleder meg til å prøve å finne. Jeg har også gått inn for å finne noen vi må gå litt for å komme til, nettopp med tanke på at Nairo også skal være med og trenger å strekke på beina.
Det store spenningsmomentet med denne turen blir vel det faktum at jeg for første gang siden jeg var jentunge skal ligge i telt. Kan ikke si jeg gleder meg i sånn hoppe-i-taket-og-juble-grad, men når vi først ønsket oss og fikk telt til bryllupet, så skal jeg jaggu gå inn for å like det også 🙂 Bare vi får sovet litt de timene det er mørkt, så er jo det tross alt det viktigste. Så holder vi oss våkne med caching ellers 🙂
Alt om turen kommer når vi er tilbake og vi har fått sortert inntrykk og bilder 🙂
{minsignatur}
Del dette på:
-
Telttesting
Til bryllupet ønsket vi oss og fikk telt. Jeg har vel ikke brukt telt siden jeg var jentunge og pappa dro frem teltet fra kjelleren for å sette det opp i hagen på hytta og jeg nektet å bruke det fordi det var fullt av edderkopper. Hvordan min kjæres telterfaringer er har jeg null greie på, men vi ønsket oss uansett telt fordi vi da har muligheten til å dra på en todagers geocachingtur uten å måtte bruke en formue på campinghytte eller å måtte sove i bilen.
Det første man må gjøre når man skal sette opp telt, er å forankre den som kan gjøre mest skade på teltet. Nairo, altså 😉 Jordskrue er en genial oppfinnelse, langline likeså (når man ikke går i skogen), og vips så koste Nairo seg glugg ihjel.Men han lurer veldig på hva som foregår, spesielt så lenge det blir lagt ut masse rare ting på bakken.
Så kom det som viste seg ble den verste jobben, nemlig å få endene på glassfiberstengene ned i noen ringpinner på hver side. Varmt var det, vanskelig var det, og min kjære mann har ikke alltid like god tålmodighet til sånt i varmen. Men vi klarte det i fellesskap, og vips så hadde vi et telt stående i hagen!
Nairo brydde seg ikke stort om dette, han var veldig mye mer opptatt av å dra fra hverandre nyperosebusken min. Det eneste positive med dette, er at han av fri vilje har valgt å legge seg i skyggen for å leke makuleringsmaskin 🙂Ifølge tegningen er det plass til to personer i hver ende av teltet, og så er det jo da et “oppholdsrom” i midten. Men det går fint å ligge der også, noe en varm E testet ut:
Sånn bortsett fra om vi klarte å få opp teltet, var jeg mest nysgjerrig på hvordan Nairo ville reagere på teltet. Han brydde seg ingenting fra utsiden, men det å komme inn i det, gå på presenning og generelt sett være der inne kunne bli en utfordring for vårt lille engstelige nurk. Og ja, det var fryktelig skummelt å skulle nærme seg teltet og å ta de første skrittene inn. Men plutselig slo bryteren om, og det var helt greit å til og med hoppe inn i det ene “soverommet” til E:
Så da får vi bare håpe at det går like bra den dagen vi faktisk må ligge i det 🙂 Og det var også veldig godt å få testet å sette det opp, nå vet vi hvordan og slipper å slite den dagen det skal brukes 🙂
Nå skal jeg straks gå og lage lemonade, nam!
{minsignatur}
Del dette på:
-
Strömstadtur
Vi la som nevnt kursen mot Strömstad i dag tidlig. 13 cacher på lista, hvorav vi droppet 4, fikk ikke sett etter 1, og 1 vi ikke fikk logget.
Vårt første stopp var GC2DRZT Gnome cave. En enkel og grei cache i litt bratt terreng som ble logget kl. 0945. Så stoppet vi ved GC2VZX8 Strömstad Premium TB & GC Resort + Bonus. Cachen var enkel å finne:
Men det er en kodelås på denne, og selv om koden står på cachesiden, så var det klin umulig å få opp låsen. Så nært, men allikevel så fjernt! Og inni denne ligger det en haug med TB’er som bare skriker etter å bli logget! Gud så surt!!!
Stopp nr. 3 var GC2TJ0W What A Dump! Vi så på GPS’en at vi skulle gå et lite stykke, så da dro vi ut langlina:
Nairo var selvsagt en lykkelig hund umiddelbart 🙂
Det er litt moro å gå sånn på enger og ute i marka, spesielt når noe knall rødt roper etter oppmerksomhet:
Gutta i gresset:
Jeg så et sitat for en stund siden som jeg har adoptert. Jeg aner ikke hvem som sa det først, så jeg får dessverre ikke kreditert noen. Men, sitatet er: “Det finnes alltid en sti – jeg pleier å finne den på vei tilbake”. Dette er altså en totalt perfekt beskrivelse på E og meg når vi er ute og cacher, for i 93 % av tilfellene, finner vi aldri stien på vei inn til cachen. Denne cachen var intet unntak, og vi bante oss vei gjennom tistler på halvannen meter, kratt og tørre trær. Jeg har det som ser ut som kloremerker på leggene siden jeg selvsagt hadde på meg shorts, og vi var ikke spesielt tilfredse med tilværelsen akkurat da. Men cachen fant vi, og klatre måtte jeg også. Ikke mer enn en halvmeter opp i lufta, men det er klatring det også! 😉 Logget kl. 1040.
Denne gangen fant vi ikke stien på vei tilbake, så det var gjennom de samme tistlene igjen. Trenger vi egentlig tistler her i landet?
Neste stopp var GC2PKE0 Friluftsmuseet, som ble logget kl. 1110. En idyllisk plass som sikkert har masse historie vi ikke gadd å lese oss frem til:
Utsikten var ihvertfall upåklagelig, hvis du ser bort ifra “rugekassene” på andre siden:
Et ordentlig koselig hus sto det også der:
GC2F8FZ Dead-end station ble neste stopp, en multicache som ble logget kl. 1210. Her skulle vi på oppgitte koordinater finne 3 sifre som ble gjentatt 3 ganger. E og Nairo satt seg ned mens jeg virret rundt nullpunktet i stadig større sirkler, før E plutselig sier at han har funnet sifrene, de var rett foran beina hans gitt 😉 Etter litt utregninger gikk vi avgårde mot der cachen skulle være, og der var den også gitt.
Så gikk vi til GC27NZ6 Lugn & Ro, en cache vi har prøvd oss på tidligere uten å finne. Denne gangen fant vi den, og den ble logget kl. 1235, men parken i seg selv er verdt et besøk, cache eller ikke cache:
GC2PK7D R.I.P. ble nest siste stopp, og her står jeg i bushen og logger kl. 1310:
Bushen var forøvrig en einerbusk, ikke spesielt trivelig i det hele tatt. Så jeg spør her også jeg: trenger vi egentlig einerbusker her i landet?
Siste stopp var mysterycachen GC1VHNE The revenge of the troll. Denne utfordringen synes jeg egentlig ikke var noen utfordring, men det var jo absolutt moro å finne den uansett:
Logget kl. 1330. Ved broen fant jeg disse vekstene:
Det så ut som om de var dekket av fjær eller pels, noen som vet hva dette er for noe?
Etter en tur bortom Vassbotten for bensin og røyk, kom vi oss hjem og har tilbragt ettermiddagen med middagsspising og tv-titting. Nå er det full avslapping resten av kvelden før en ny arbeisuke venter.
Minner om at bryllupsbloggen blir oppdatert titt og ofte 🙂
{minsignatur}
Del dette på:
