• Tittei

    Jeg er her! Og jeg har ikke glemt at jeg har en blogg heller 🙂 Er ute i praksis for tiden, så det er egentlig ikke mye å skrive om.

    I dag fyller datteren til ei venninne 7 år, så om fredag var jeg en tur hos de og fikk overrakt bursdagsgave. Snuppa hadde ønsket seg dagbok med lås, og jubelen sto høyt i taket da det var det som lå inne i gavepapiret. Hun hadde nesten ikke tid til å spise sjokolade sammen med oss engang, å skrive i den splitter nye dagboken var mye mer viktig 🙂

    I går hentet jeg mamma, og vi satt kursen først til Gårdsbutiken. Lot Nairo springe litt fra seg i innhegningen, før mamma og jeg tuslet rundt i butikken. Mamma har ikke vært der før, så hun storkoste seg i interiøravdelingen, og kom heldigvis med noen tips om ting hun ønsker seg til jul. Gårdsbutiken har nå fått et eget rom med menneskegodis, så nå merker jeg det begynner å bli livsfarlig å dra dit 😉 Bare hjemmelagede produkter, og alt fra syltetøy og saft til sjokolade, knekk og marsipan. Og nesten alt derimellom. Nam!
    Så dro vi hjem hit, slik at jeg fikk hjulpet mamma med å gjøre klar en haug med bilder til fremkalling. Og så tok vi det som antageligvis er årets siste grillings med nakkekoteletter, kyllingfileter, sopp, poteter og tomater. Nam det også!

    I dag dro jeg med meg Nairo til Aspedammen lysløype for å gå tur.

    Vi gikk hovedløypa, men det finnes noen ekstra sløyfer man kan gå. Planen i dag var å ta en av disse ekstra sløyfene, men Nairo og jeg spilte ikke helt på lag i dag, så da holdt jeg meg til denne løypa. 3,57 km som vi unnagjorde på 54 minutter. Hadde det ikke vært for “kranglinga” mellom Nairo og meg, hadde det nok gått fortere.

    Underveis kom jeg over disse “søsken-trærne”, og teksten jeg har skrevet på bildet var det første som slo meg idet jeg så de:

    Håper dere koser dere i det ustabile høstværet, og nyter de dagene hvor sola skinner og himmelen er blå!

  • Gal rose

    Husker dere at jeg i sommer plantet ut en potterose?

    Jeg kan nå med glede si at den har etablert seg vel og bra. Men jeg kan også si at den er spik spenna gal.

    Siden jeg har bursdag neste uke, vet jeg med 100 % sikkerhet at jeg ikke tar feil av dato, årstid eller kalender, og jeg vet derfor at det er 30. september i dag. Jeg vet at jeg ser litt dårlig, men jeg ser ikke så dårlig at jeg fantaserer når jeg ser 2 knupper, 1 fullt utsprunget blomst og 1 nesten utsprunget blomst på rosen. Og for å blomstre på denne tiden av året, må vel en blomst være gal?

    Hukommelsen min er ikke som den engang var, men jeg minnes at jeg skrev et tilsvarende innlegg rundt disse tider i fjor, så kanskje det er normalt for roser å blomstre nå? Eller er det kun i min hage at rosene er gale? Har det noe med eieren å gjøre kanskje?

    God helg! 🙂

    {minsignatur}

  • Langlinelykke

    I formiddag spurte E om jeg hadde noen planer for dagen, noe jeg måtte svare ja på. Men når han foreslo en liten gåtur langs Berbyelva, hadde jeg ikke lyst til å si nei. Det har blitt mye stillesitting i det siste, og med tanke på at vi har en hund som trives best i skog og mark, er det egentlig ikke vanskelig å komme seg ut på tur.

    Det var fryktelig mye vann og stri strøm i elva i dag. Ikke så rart med tanke på hvor mye regn det har kommet i det siste. Og selv om det er veldig fascinerende å se på vannet som topper seg og kastes hit og dit, så er det nesten som jeg blir sjøsyk av det.

    Langlinelykke. Ren og skjær langlinelykke. Han springer så langt lina rekker, og så står han enten og ser på oss eller så snuser han litt rundt, frem til han får lang nok line igjen til å springe litt til.

    Gutta mine vet å kose seg 🙂 Så lenge Nairo får ha en kongle tilgjengelig, er han villig til å springe rundt og passe på at vi ikke får tak i den i en halv evighet 😉

    Berbyelva er full av laks, og AJFF har laget til fiskeplasser her og der langs elva. Selvsagt må man ha fiskekort, men det er jo fullt lovlig å oppholde seg der uten å fiske.

    Den andre cachen vi fant når vi startet med geocaching var nettopp ved et av disse fiskestedene ved denne elva, og plassen vi ser på bildet her har jeg ikke vært på før. Ordentlig fint, og en perfekt teltplass litt til høyre for bildet.

    Selv om det ikke er noen svømmehund vi har, så bryr han seg ikke særlig mye om kaldt vann. Uti for å vasse skal han uansett!

    Stri strøm her også, så det var vanskelig å kaste kongler uti elva uten at de fløt bort før han fikk tak i de. Men jeg er sjeleglad for at han går uti vannet av fri vilje uansett!

    Det er idyllisk med sånne små perler litt bortgjemt i skogen, selv om turveien langs Berbyelva er ganske populær. Men jeg er allikevel ganske sikker på at man lett får en stille stund på denne benken, med bare lyden av elva og fuglekvitter som eneste bakgrunnsstøy. Egentlig helt feil å kalle det støy også, for det er jo bare kos.

    Vi ble en liten stund på denne plassen, og Nairo ga seg ikke med vassingen sin. Dette er så langt han ville gå ut, han gir seg når han kjenner vannet oppunder magen.

    Det var flere skilt rundt der, det sto noe om soner og stasjoner og slikt på de. Fluefiske + Kjersti = skjønner ingenting.

    Som nevnt er Nairo en konglehund, men han går ikke av veien for en pinne i ny og ne. Ihvertfall ikke når det er snakk om stoooore pinner som kan bevise at han er en stor og tøff gutt! 😉

    Vi møtte andre turgåere et par ganger, og da skal han også vise hvor tøff han er ved å knurre og bjeffe. Dette er selvsagt noe vi prøver å plukke av han, men det som er litt moro å se, er at når andre mennesker kommer innenfor rekkevidde, trekker han seg gjerne litt tilbake istedenfor å være så stor og tøff som han vil gi inntrykk av. Lille, tøffe, engstelige gutten, tenker jeg vi heller sier 🙂

    Vi gikk opp igjen på turveien og fortsatte et stykke til. Da kom vi over disse opp-ned-trærne. Vil tro det ikke er så lenge siden det har gått ras her, for trærne var fremdeles grønne.

    Det sto også noen paller med ved på denne plassen, og hadde innerlomma mi vært stor nok, skulle jeg nok tatt med en pall 😉

    Når man er ute og går sånn, prøver man jo å få med seg dyrelivet i skogen. Man hører jo gjerne fulger man ikke ser, og ofte hører man også at kvister knekker i skogen, men det er for mange trær til å se noe som helst.

    Men denne lille karen fikk vi ihvertfall sett. For ja, det er et ekorn midt i bildet der. Jeg rakk ikke å ta bilde mens ekornet satt lengre nede på trestammen, men jeg lover dere at det er et ekorn der altså 😉

    Her har elva blitt bred og kan vel nesten kalles en liten innsjø. Som dere ser har høsten kommet hit i sør, men det går mest i grønntoner og i gult. Det eneste innslaget av rødt jeg kunne se på hele turen, var det treet dere ser litt til høyre for midten på dette bildet.

    Av og til må man kaste blikket opp på himmelen for å få med seg dyrelivet. Nå er jeg nærsynt, så jeg aner ikke hva slags fugler disse to prikkene er, men at det var store fugler er det ikke noe tvil om. Allikevel kan det være noe så kjedelig som kråker, men jeg velger å tro at det var hauk eller noe sånt. Mye mer interessant med hauk enn med kråke 😉

    Nesten tilbake ved bilen etter en times tur. Nok et bevis på at rødtonene er ikkeeksisterende, fargekartet går i grønt og gult.

    Og selv om skyene hang tungt og sola glimtet med sitt fravær, var det utrolig godt å gå. Bare gå, knipse bilder, skravle med mannen min, og se på at pelsdotten koste seg glugg ihjel. Langlinelykke er ikke bare lykke for den firbeinte, men også for de som skal sørge for at han har det bra.

    {minsignatur}

  • Ut på landeveien

    Litt etter klokka 8 i morges la vi i vei, med Hundelivsmessen på Hellerudsletta som mål. Selvsagt skulle vi ta noen cacher underveis, så første stopp ble Rygge TB Hotel – Es-Ja #75. Greit funn like ved Rygge flyplass, og den ble logget kl. 0905.

    Neste stopp var Storebaug TB Hotel, men her fant vi ingen cache, uansett hvor mye vi tittet. Jaja, DNF’er må man regne med. Så stoppet vi på Bug Motel – Østfold, Kjom #17, og det var også et greit funn rett under E6 som ble logget kl. 0945. Dette er ved Mosseporten Shoppingsenter, og siden vi ikke hadde spist før vi dro, var det greit å gå innom her og kjøpe et par baguetter og litt smøreost.

    Kjørte så strake veien nordover, og stoppet ikke før Olavsgård hotell og cachen Driving home for Christmas, som også var et greit funn. Logget denne kl. 1105, og kjørte så bort til messen.

    Sist vi var her, var for ca 3 år siden, da det var Dogs4All her. Denne gangen må vi innrømme at vi ble litt skuffet, for det var lite folk og ikke mange kjempeinteressante boder. Og veldig lite messetilbud kombinert med at de som solgte skoene jeg har lyst på ikke hadde tatt med seg sommerskoene, gjorde at veldig lite ble shoppet. Faktisk var en nøkkelring med Finsk Lapphund på det eneste vi shoppet, men vi kom hjem med en del prøvemateriale på fôr og godbiter, en liten godbit-/fôr-dunk i blikk, reflekser og godbitpose. I tillegg hørte vi på et 30 minutters foredrag av en dyretolk fra Sigra, noe jeg synes er litt interessant, mens E ikke har tro på slikt i det hele tatt.

    Var utom og luftet Nairo med jevne mellomrom, og den ene gangen tok vi han med ned mot inngangsdøra. Han klarte seg rimelig bra, men det var noen nervøse perioder som jeg prøvde å få han til å avreagere på ved å bare stå stille. Og det hjalp!

    Tror uansett at vi dropper Hundelivsmessen heretter, og heller drar på Dogs4All når vi har mulighet. Føler det gir mer utbytte og at man kanskje kan finne noe på tilbud.

    Litt etter kl. 14 dro vi derfra, og la kursen om noen cacher til. Barley Oslo ble lett funnet og logget kl. 1425, og den siste, Bølereika, ble funnet kl. 1435. En stor eik som antas å være ca 900 år gammel, den er hul, og en absolutt severdighet!

    Vel hjemme har ettermiddagen blitt brukt på å oppdatere seg på de vanlige nettstedene, og straks overtar sofaen og Skal vi danse. Vi har også vært nødt til å innse at det begynner å bli kaldt, så vi fyrer i ovnen for første gang denne sesongen…

    God lørdagskveld til dere alle!

    {minsignatur}

  • Kald på totten

    Nå må jeg bare innse det… Med dårlig blodomløp i føttene og en gulvkald førsteetasje, er det bare å finne frem strikkasokkene…

    Hver natt ligger akkurat på frostgrensen, og da er det kjølig også inne frem til sola har stått opp. Men! Vi har ennå ikke skrudd på varmeovnene noe sted (bortsett fra der vi tørker klesvaska), og har heller ikke fyrt opp i vedovnen ennå! Og vi tviholder på sensommerfølelsen og tar grillmat til middag i dag. Det blir nok den siste for året.

    God lørdag!

    {minsignatur}

  • Regnbue, FTF og potetgull

    Og hva har så disse tingene med hverandre å gjøre? Tenker du sikkert når du leser overskriften. Vel, egentlig ingenting, bortsett fra at alle tre tingene kan oppleves i løpet av én dag 🙂

    I morges tikket det inn en mail om at en ny cache var publisert. Den var riktignok nesten helt nede i sentrum (men bare nesten), men den var på “vår” side av by’n. Mens vi diskuterte om vi skulle prøve oss på FTF (First To Find for dere uinvidde), om vi skulle ta fler cacher i samme slengen og om vi skulle kjøpe lister til hytta (noe vi ikke fikk gjort i går pga regnværet), dukket regnbuen opp rett på utsiden her. Jeg rakk knapt å hente kameraet og ta bilde av den før den forsvant igjen, så jeg rakk ihvertfall ikke å springe over jordet og lete etter gullkista. Jaja, bedre lykke neste gang.

    Men vi bestemte oss for å ta noen cacher, og fikk lagt inn den nye cachen pluss 4 til, og avgårde dro vi. Utifra beskrivelsen på cachesiden, visste jeg at GC33M9T Store Holm Skanse skulle befinne seg inne i skogen fra et hus jeg vet hvor er, så det var bare å kjøre i den retningen, parkere og tusle i vei.

    Som de fleste andre steder i landet regner det i bøtter og spann her også om dagen, og det merket vi fort. Den lille stunden vi fulgte en “vei”, kunne vi like godt ha fulgt en elv, for vannet rant i strie strømmer, og det ble selvsagt deretter gjørmete. Kunne godt trengt traktoren over her da altså!

    Etter å ha tråkket oss gjennom leire, vann, buskas og trær, kom vi da opp til skansen til slutt. Utsikten var det ikke noe å si på, men vi så ikke helt hjem da 😉

    For en stund siden leste både E og jeg en bok som handlet om krigen i disse traktene i 1658 (Generalens tapte ære av Tom Aardahl), og jeg kunne godt forestille meg at de satt i denne skansen og passet på.

    Moro å se at slike ting fremdeles eksisterer, men jeg skal ikke banne på at denne skansen er fra den tidsepoken altså, for jeg har egentlig ikke peiling. Men uansett hvor gammel den er, så blir jeg glad når noen vet om de og vil vise de bort til andre.

    På toppen av det hele ble dette en FTF for oss, noe vi ikke hadde ventet i det hele tatt siden det tross alt var noen timer siden cachen ble publisert da vi logget den kl. 1220. Yay! 🙂

    Så dro vi videre og logget GC1X7XD Templum apud quinque mare kl. 1250. Denne cachen har vært deaktivert i lengre tid, men har nå fått ny plassering.

    Neste stopp var GC2ZXAV Ormtjernhytta – Hytter i Halden #2. Jeg tror ikke jeg har vært her siden et vennepar holdt bryllupsfeiringen sin her, og det er jaggu 10 år siden. Men at det er fint her er det ingen tvil om, og bildet til venstre er utsikten fra cachen, som ble logget kl. 1325.

    Nairo var selvsagt med i langline, og han har storkost seg i hele dag. Jeg tror aldri jeg har sett en hund være så glad for å få springe i skogen som han er, og selv om det fremdeles er en utfordring med langline i skogen, er det verdt hvert eneste sekund. Hopp og sprett og tjo og hei og beina til alle kanter mens han springer så fort han bare klarer nesten, det er gøy det!

    Her ser dere også selve Ormtjernhytta, og at den ligger idyllisk til er det ingen tvil om.

    Jeg har aldri badet her, så jeg vet ikke om det blir noe særlig temperatur på sommerstid, men jeg vil tro det. Problemet er vel bare at det er fullt av øyenstikkere..grøss!

    På vei tilbake til bilen følger vi en grusvei, og alt regnet har laget noen små bekker på hver side av veien. Plutselig stopper E opp og går noen skritt tilbake, og forteller meg at her er det u-kantareller. Oversatt til undervannskantareller. Nå var det veldig vanskelig å få tatt et skikkelig bilde som viser at de faktisk står under vann, men ser dere nøye etter, kan dere se vannoverflaten rundt den brune kvisten som stikker opp.

    På dette tidspunktet sa kroppen min i fra at den ikke orket noe særlig mer gåing, så den siste cachen droppet vi. Men det var en til som det ikke var langt å gå til, og det var GC2WBFH H2O, og den ble logget kl. 1355. Totalt 4 cacher logget, og dermed 4 cacher nærmere målet, som jeg forsåvidt ikke lenger tror at vi kommer til å nå.

    E ville innom Rema en tur, for selv om det ikke er lørdag, var han veldig lysten på noe godt. Og jeg sier jo ikke nei til det 😉 Han og D snakket her om dagen om at den gode, gamle potetgullposen var tilbake, og jeg fikk litt ekstra hjertebank og masse gode minner når jeg så denne posen. Snålt at en potetgullpose skal gjøre sånt med en gitt 😉

    Den, pluss litt andre ting, ble med oss hjem, og nå i kveld har vi kost oss med potetgull og dip. På en tirsdag. Men ikke si det til noen nå da 😉

    Og mens høststormen river i utemøblene og regnet pøser ned, skal jeg nå tilbringe den neste timen med å lese dagens innlegg fra bloggene jeg følger mens stearinlyset, som forøvrig er “rest” fra bryllupet, blafrer ved siden av meg. God kveld, alle sammen!

    {minsignatur}

  • Hyttefremgang og litt geocaching

    Om fredag var mamma, E og jeg ute og tittet etter tepper og linoleum til hytta. Vi var innom to butikker og ble egentlig enige om alt vi skulle ha til alle rom bortsett fra til soverommet. Om mandag gikk jeg tilbake til en av butikkene for å bestille, og jaggu hadde de en rest av et teppe som blir bra på hytta.

    På tirsdag fikk jeg telefon fra butikken om at alt var kommet. Snakk om rask levering! Jeg fikk ringt en kompis av mamma som har bil med hengerfeste og en henger, og ble enige om å møtes på utsiden av butikken i går. Som tenkt, så gjort, og vi fikk stablet alt ut på hengeren og kjørt ut på hytta.

    I tillegg til at mamma møtte oss der ute, så møtte også disse to skapningene oss. Ser dere de? Et rådyr nesten rett over soluret og et like til høyre for flaggstangen. Trykk på bildet for å få en større versjon.

    Jeg matet fuglene da jeg bodde på hytta, og fikk selvsagt mange andre dyr på besøk også. Mus, ekorn og rådyr. Veldig gøy å se at rådyrene er der ute ennå.

    Det var et sabla slit å bære rullene opp fra parkeringsplassen. Hvor mange høydemeter det er aner jeg ikke, men fra parkeringsplassen går det et par trappetrinn til neste nivå, så 5 trappetrinn til et nytt platå, så en haug med trapper opp til kjellernivået, og til sist en bråta med trapper til opp til hyttenivået.

    Den tykkeste rullen med teppet til den største delen av stua veier sikkert 800 kg, og det kjenner selvsagt både ryggen og skuldrene mine i dag. Men det er verdt det, for det er en utrolig deilig følelse å vite at alt av belegg er på plass i hytta! Jeg vet at det er mye jobb igjen altså, men nå har vi et tett gulv hvor alt er isolert, vi har tepper og linoleum, og vi ser absolutt enden av tunnellen!

    Vi dro ut på hytta igjen i dag for å rulle ut et par ruller, slik at de får rettet seg ut litt. Til høyre her ser dere soveromsteppet nøyaktig der det skal ligge, men det er jo litt stort, så det skal selvsagt kappes til. Teppet er ikke fullt så blått som det ser ut som om det er, det er lys eller mellomgrått.

    Og til venstre her ser dere linoleumen som skal ligge på vaskerommet. Det går i beige toner, egentlig ganske anonymt.

    Nairo var selvsagt med oss i dag, og han ble nok litt bekymret for at vi skulle dra fra han, så han stilte seg opp på bakbeina og vinket febrilsk for å få oppmerksomhet 🙂

    Før vi dro ut på hytta hadde vi funnet cachen Velkommen til Isebakke, og når vi dro fra hytta fant vi Solgløtt. Kjørte så over den gamle Svinesundbrua, og når jeg først hadde med meg kameraet, måtte jeg bare ut og knipse litt.

    Her ser dere husene på Gamle Svinesund på svensk side, pluss den nye Svinesundbrua i bakgrunnen. I tillegg ser dere et gigantisk containerskip på vei inn mot Halden.

    Og til høyre ser dere fjorden inn mot Halden. Klokka var vel litt over 10 på formiddagen, og tåka lå fremdeles tung over fjorden. Det var mer magisk der enn jeg klarer å få frem på bildet!

    En kjapp tur innom Svinesund shopping for å handle litt, spise frokost og logge cachen I grenseland, før vi dro for å finne cachen Gamla Dynekilsvägen. Ingen av oss har stoppet her noen gang, vi har bare kjørt forbi, og lite visste vi om hva vi har gått glipp av.

    Det første vi møtte på turen var denne lille karen (eller jenta, vanskelig å si). Vi så han bare i sammenrullet tilstand, så det er vanskelig å si hvor stor han var, men jeg gjør en halvkvalifisert gjetting på ca 10 cm. Et under at vi ikke tråkket på han!

    Dette var veien vi gikk på, og du kan vel egentlig kalle den for den aller første E6. Men forskjellen på denne veien og dagens E6, er stillheten. For det var helt stille! Det eneste vi hørte, var måkeskrik og noen andre fugler. Sola skinte, det var blikkstille på vannet og sola skinte fra skyfri himmel. Ordentlig balsam for sjelen, selv om vi sikkert brukte dobbelt så lang tid på å gå som vi ellers ville gjort, siden min rygg (og dermed mine bein) ikke fungerer helt optimalt etter bæringen.

    Se så idyllisk! Håper vi får uendelig av disse vakre høstdagene i år, jeg bryr meg ikke noe om at gradestokken ikke viser mer enn 15 grader midt på dagen så lenge det er sol og vindstille.

    Cachen ble funnet og logget, og når vi så kom oss tilbake til bilen, satt vi kursen innom Gårdsbutiken en tur. Det som skulle bli en liten tur innom resulterte som vanlig i et par timer med skravling 🙂 Nairo fikk hilse på et par mennesker, og for første gang gikk han rett bort uten noen form for redsel. Det varmet hjertet mitt!

    Til mandag blir det forhåpentligvis shopping av gulvlister til ihvertfall et par-tre rom, og planen er å dra rett ut og få ferdig et par rom. Siden det er veldig mange ting der ute ennå, blir det litt logistikk for å finne ut hvilke rom som bør tas først for å slippe å flytte alle disse tingene frem og tilbake. Men jeg kjenner nå at jeg godt kan bære masse frem og tilbake, siden vi snart er i mål 🙂

    Ønsker dere alle velkommen inn i høstmånedene, håper dere får mange koselige dager med sol, skyfri himmel, pledd og tente stearinlys!

    {minsignatur}

  • Dagene flyr…

    Hei alle sammen! Har dere glemt meg? Er nesten så jeg har glemt meg selv, så dere er tilgitt hvis dere har glemt meg altså 🙂

    Dagene flyr fra meg for tiden. Mye av grunnen til det er nok at jeg mangler energi til å gjøre noe særlig, og bruker derfor mye tid på å samle energi. For det meste blir det gjort med tanketomme spill på FB, men også litt foran tv’n. For å sitte ute går jo ikke lenger, det har jo blitt høst! Og jeg som trodde at august var en sommermåned da gitt.

    Apropos høst…jeg leser i blogg etter blogg at folk er ute og plukker kantareller og andre typer sopp, og jeg har så lyst til å gå ut selv! Men jeg spiser ikke kantareller, og min mor, som er den jeg normalt plukker til, befinner seg ikke i landet for øyeblikket, så det er bare bortkastet å plukke til henne. I tillegg er jeg ganske sikker på at jeg ikke ville orket å gå så langt, så vi får håpe energien tar seg opp igjen før frosten kommer. Kan jo ikke gå en høst uten å ha plukket sopp!

    De siste dagene har vi også brukt en del tid på å gjøre ferdig takkekortene etter bryllupet. I dag drar jeg på en leveringsrunde og får også sendt de jeg ikke får levert. Skal legge ut bilder av takkekortene i bryllupsbloggen, vil bare vente til jeg er sikker på at alle har fått de.

    Vi feiret D’s 13-årsdag om lørdag. Han fikk valget mellom å dra med sin far på badeland i Sarpsborg eller ta med seg et par kompiser og spise på Peppes. Valget hans var at han, E og jeg skulle dra på Peppes, og sånn ble det. Ikke ofte vi spiser ute, og godt er det med tanke på regninga.

    Til lørdag er det tid for den årlige Grillkløverkvelden med jentene her. Jeg har forvist E og Nairo til hytta for kvelden, så de kommer hjem når det er leggedags. Neste lørdag fyller min kjære 40, så det er nok å finne på om dagen.

    Jeg nekter litt å gi slipp på sommeren ennå, så jeg vil bare ønske dere alle en fortsatt god sommer! Nyt sola de dagene den dukker opp, ser ut som det blir en fin dag her i dag 🙂

    {minsignatur}

  • Tvetydig

    Hvis jeg glemmer hva kalenderen sier og bare titter ut, er jeg jaggu usikker på hva slags årstid det er. Snømessig kan det se ut som det er sent på høsten eller tidlig på våren, for det ligger bare litt flekker her og der. Ismessig ser det mer ut som sen vinter, siden vi har en gigantisk issvull på gårsplassen. Ser vi på gresset, så er det helt klart vår, for det er brunt og tørt og kjedelig. Skyene gir meg både høst- og vinterfølelse, for det er grått og trist, men det kommer ihvertfall ikke noe ned fra de. Vinden har vært sterk i formiddag, og det er typisk høststormtegn for meg, men nå har den roet seg betraktelig.

    Jeg skulle ønske at vinter var vinter, høst var høst og vår var vår. Å hoppe frem og tilbake mellom 3 årstider er egentlig bare slitsomt, frustrerende og ikke minst er det umulig å planlegge hva man skal ha på seg. Men det vi ihvertfall kan være enige om og som er et stor pluss, er at det går mot lysere tider!

    {minsignatur}