-
Vårtegn
Nå er vi halvveis i årets siste vårmåned! Helt utrolig å tenke på at det straks er sommer, og hvor i alle dager ble det av våren?
At det er vårtegn i hagen er det ingen tvil om. Det er grønt på trærne, fuglene kvitrer nesten dag og natt, humler, veps og fluer kræsjer inn i oss når vi beveger oss ute, og blomster popper opp både her og der. Formen min er ikke bra i dag, så jeg dro hjem etter få timer på jobb. Beveget meg allikevel ut en liten tur i ettermiddag, det var godt å få litt frisk luft.
Jeg har vel til det kjedsommelige fortalt hvor glad jeg er i forglemmegei, og jeg har ikke tenkt å gi med med å fortelle det riktig ennå:
Det er vel ikke stor sjanse for at den står i en måned til slik at jeg får brukt den i bryllupet, så jeg får nyte den der den er.
Målet hvert år er å få tatt den første plenklippen før 17. mai. Det så dårlig ut i år siden det har regnet som bare det et par dager, men min kjære satt i gang i ettermiddag:
Som dere ser trengtes det virkelig en klipp nå. Og at han ikke rakk å ta hele plenen er helt i orden, han hadde jo stablet en halv favn ved før han satt igang med gresset. Den dagen vi blir rike, blir en traktorklipper helt klart prioritert!
Rabarbraen viste jeg dere for en stund siden. Nå har den vokst litt til, men at den står på feil plass kan det ikke være noen tvil om:
Den brer seg ikke ut fra år til år, og mens andre høster rabarbra gjerne et par ganger i løpet av sommeren, er jeg heldig hvis det er vits å høste én gang. Får prøve å gruble litt på om det er et mer passende sted noe annet sted i hagen.
Jordbær blir det i år igjen!
Dette er jordbær vi sådde for noen år siden, moro å se at de har etablert seg så godt! Og de gir gjerne bær til langt utover høsten, jeg mener å huske at frosten tok de siste bærene i fjor.
Hvordan er fremdriften i deres hager?
Bildene kan dere også se her.
{minsignatur}
-
Mot normalt, men ikke i hagen
Jeg har alltid hørt at det å bevege på seg skal gjøre godt for kroppen. Selv med min elendige rygg, skal bevegelse, og da gjerne i skog og mark, være mirakelmedisin. For 7 år siden, da min andre prolaps var på sitt verste, klarte jeg så og si ikke å gå rundt i hytta (hvor jeg da bodde), men tok jeg med meg Arkas ut i skogen, merket jeg ingenting til plagene. 5 minutter etter at jeg kom hjem, kunne jeg knapt gå igjen.
Det ble vel en times gåing i går, og nesten 2 timer i dag. Begge dager på grusveier eller i skogen, noe som aldri har gitt meg problemer før. Mot normalt er jeg nå elendig i ryggen, og jeg aner ikke hvorfor. Kan det rett og slett være at jeg er støl? Er min tredje prolaps underveis? Eller er bevegelse bare dumt? Enten spretter jeg ut av senga i morgen tidlig som om ingenting har skjedd, eller så må jeg ha kran. Skal bli interessant 🙂
I hagen er ingenting mot normalt. Det spirer og gror, og hvis jeg overser at 3 av mine 5 roser antagelig er døde, at villvinen er død, at over halvparten av bringebærkrattet er dødt og at brudespireaen er i ferd med å spise opp en solbærbusk, så er det ganske så vakkert i hagen nå.
Min kjære forglemmegei er på plass!
Siden jeg har planer for denne til bryllupet, synes jeg den har kommet litt vel tidlig. Jeg fulgte med den i fjor og så at den da sto til over bryllupsdatoen (da selvsagt et år for tidlig), så jeg håper at den holder seg i år også.
Vi fikk jo et par påskeliljer i påska, nå har resten sprunget ut også:
Marianøkleblom er en annen av mine favoritter. Jeg flyttet den for et par år siden, og nå ser det ut som den stortrives og sprer seg:
Perleblomster har vi ikke mange av. Til å begynne med sto den i grusen rett ved terrassen, men der druknet den i noe jeg tror er en kaprifol-variant. Så jeg flyttet perleblomstene også for et par år siden, og håper at de blir mange fler enn de er nå:
Markkryperen som dekker overgangen mellom bed og gårdsplass er nå i full blomst, og det lyser blått-i-blått:
Og så har vi treet over alle trær da: hegg. Trodde aldri i livet at jeg skulle bli glad i et tre, ihvertfall så lenge det er snakk om et tre som ikke produserer hverken frukt eller bær. Men blomstene er så vakre og dufter så fantastisk at jeg blir glad langt inn i sjela når den står i blomst:
Og så har brura kommet til gards!
At brudespireaen er brud før meg får jeg bare leve med, hun er jo vakker der hun står 🙂
Ta en titt i denne mappen, eller klikk på bildene for større versjoner.
{minsignatur}
-
Liv i hagen
Såvidt jeg husker, kjenner jeg ingen som heter Liv. Så jeg skal ikke påstå at jeg har hatt Liv i hagen. Men at det er liv i hagen, er det ingen tvil om. Og siden jeg bare har fått sett noen få glimt av bryllupet på engelsk jord i dag, velger jeg å ikke komme med noen kommentarer om det (tror jeg), og heller vise dere liv i hagen. Det er vår! 🙂
Klaserosene på hver side av inngangsdøra har fått gjennomgå av vinden i vinter, men det kommer faktisk skudd på den ene av de:
Så får vi bare håpe at den andre kommer seg også.
Smågullkorgen er også godt i gang, og nå venter jeg bare på det gule teppet som fyller et hjørne ikke langt fra inngangsdøra:
I overgangen mellom gårdsplassen og det ene bedet har denne saken etablert seg:
Aner ikke hva den heter, så hvis noen har noen tips, tar jeg gjerne imot!
I det ene hjørnet i hagen har vi en hegg, og nå er den snart full i løv. Gleder meg sykt til den blomstrer, det lukter så godt!
Noe av det vakreste jeg ser på denne tiden av året er gullbusker i full blomst på nakne greiner. Jeg kjøpte meg en gullbusk for et par år siden, men den sliter med å etablere seg, og i tillegg knekker greinene i løpet av vinteren. Men det er fremdeles liv i den, takk og pris:
Vi har tre ripsbusker. To med røde rips og en med hvit rips. Og holder buskene det de lover så langt, får vi rakkerns så mye rips i år, bare se her:
Rabarbraen trives ikke så godt her. Den kommer med noen stengler hvert år, men den brer seg ikke ut noe særlig. I skrivende stund er bladene to-tre cm store, så får vi se hvor langt den kommer utover forsommeren:
Og så skal jeg faktisk nevne dagens royale bryllup, for Kate hadde liljekonvall i buketten sin, og jeg får snart liljekonvallblomster i hagen min:
Sånn! Ikke noe mer snakk om bryllupet før jeg har fått sett reprisen i morgen.
Nå venter jeg spent på hvor lenge forglemmegeien drøyer før den kommer i blomst. Helst vil jeg at den skal vente en måneds tid til, slik at jeg kan få brukt den, men kommer den før, så får jeg jo bare nyte den der den står. Går helt fint det også 🙂
God helg!
Bildene kan dere se i denne mappen.
{minsignatur}
-
Akkurat i tide
Med tanke på at jeg viste dere det hvite teppet av hvitveis fra geocachingturen før i dag, må jeg jo bare vise dere at vi har hvitveis på tomta også:
Det var mye mer her når jeg kjøpte huset, vet ikke helt hvorfor de forsvinner.
Akkurat i tide til påsken, slo to påskeliljer ut i blomst i dag:
Som regel kommer jo påsken mye tidligere og påskeliljene altfor sent, men i år klaffet det perfekt!
Markkryperen som dekker steinmuren fra bedet og ned til gårsplassen har såvidt begynt å blomstre også:
Og til min store overraskelse har klematisen begynt å komme med skudd:
I dag har jeg fått strøket to nye ting av påskens to-do-liste: dra på cachetur og vaske badet. Nå er det kun 4 ting igjen på lista, men dessverre er tre av tingene store jobber som jeg ikke rekker på bare én dag. Får rett og slett bare se hva jeg rekker i morgen, men jeg kommer ikke til å bli ferdig, såpass er jeg sikker på.
Håper dere alle har og har hatt en nydelig påske! Kan ikke huske sist været var så perfekt gjennom hele påsken, og skulle det bli dårlig i morgen, så gjør det faktisk ingenting.
Bildene kan også sees her.
{minsignatur}
-
Grillpremiere og dramatikk
Av en eller annen grunn har vi ventet spesielt lenge med å starte årets grillsesong, men i dag var premieren! Kokkeleringssjef E nyter været og holder samtidig et øye med grillen:
Vi har satt opp grinder ved begge utgangene fra verandaen, så Nairo kan springe løs der sammen med oss. Han storkoser seg ute, men har allikevel tid til å kose litt med E også:
Vi er fryktelig glade i grillmat her i huset, og dette frister så absolutt!
Og her er resultatet:
Smørdampede poteter og sopp, marinert svinefilet og plommetomater med balsamicodressing. Herlighet så godt! Og herlighet så mette vi ble!
En stund etter middag gikk E, Nairo og jeg en liten tur. Nesten hjemme igjen, bare rett over veien fra inngangsdøra vår, ble vi oppmerksomme på noe rasling i det gamle løvet, og der så vi dette:
Hvis ikke bildesøket til Google tuller med meg, så er dette en huggorm som tar livet av en stålorm. Jeg har ikke sett så mange huggorm før, og stålorm tror jeg ikke jeg har sett før i det hele tatt, så det var jo absolutt spennende, men også rimelig skummelt å stå bare en meter i fra. Og ikke minst er det litt ekkelt å vite at vi har de så nært hjemme, men vi bor jo på landet og må jo bare regne med å ha sånne dyr her også, ikke bare de søte rådyrene, harene og revene.
Lurer på om huggormen klarte å knyte seg opp igjen?
Avslutter med noe mye mer koselig, nemlig nydelige små schillaer som lyser opp i skråningen mellom huset og hagen:
Skal så absolutt få raket her også, men det er da ingen hast, ikke sant? 🙂
Bildene kan dere også se her, der er det nok litt lettere å få øye på ormene.
{minsignatur}
-
Etterskuddsbursdag med ekstraopplevelser og litt pusling hjemme
I går fylte minstesnuppa til C 3 år. Dessverre var ikke jeg hjemme før etter hun hadde lagt seg, så da tok jeg meg en tur opp i dag for å gratulerer med dagen og gi henne bursdagsgaven. Ble møtt av denne vakre karen:
Snipp Snapp er litt selektiv når det gjelder hvem som får kose han og når. Helst vil han at C skal kose han, og er hun i nærheten duger egentlig ingen andre. Men er jeg alene med han, er han kosete som bare det 🙂
Lille snuppa fikk en pakke å pakke opp i dag også, og hun var storfornøyd med stol til “babyen” 🙂
Lasse fikk springe løs mens jeg var der, og det er tydelig at han vil ha av seg vinterpelsen. Han brukte nemlig hekken til å klø seg 🙂
En liten tue med nydelig blåveis lyser opp:
I fjøset kommer det stadig nye tilskudd. Her en kalv født i går (hvis jeg ikke husker feil) og storoksen selv:
Vel hjemme igjen satt E igang med å skifte til sommerhjul i nydelig vårvær:
Nairo storkoser seg når han står ute i langlina. Han har hatt en forkjærlighet for tørre løv helt siden vi fikk han, og han fillerister de skikkelig. Det er derfor han ser splitter pine gal ut på neste bilde 🙂
Men han kan se ordentlig vakker ut også, se bare her:
Jeg har laget meg en to-do-liste over ting som helst bør gjøres i løpet av ferien. Jeg er bare redd for at presset på meg blir for stort hvis jeg forteller den til mange, så jeg velger å holde den for meg selv og heller avsløre når jeg har gjort noe på lista 🙂 Men jeg lover på tro og ære at jeg skal kose meg i påska også!
Bildene kan også sees i denne mappen.
Edit: Ja, jeg ser at overskriften legger seg over infoen på toppen, men jeg aner ikke hvordan jeg kan gjøre noe med det (uten å ha kortere overskrifter). Noen tips anyone?
{minsignatur}
-
Uinnholdsrik dag
Det er ikke så ofte jeg kan si at jeg ikke har gjort noe som helst i løpet av en dag. Og jeg kan egentlig ikke si det i dag heller, for jeg har faktisk sittet på stumpen. Men om det kan karakteriseres som å “gjøre noe”, er jeg heller usikker på. Men noe har jeg faktisk gjort, jeg har vært ute og tatt noen bilder! Nei, det er ikke stort å skryte av, jeg skal innrømme det, men da slipper ihvertfall dette innlegget å være bildeløst, og det er jo alltid positivt 😉
Ett eller annet er på vei opp i blomsterbedet, jeg tror det er påskeliljer.
Og så var jeg jo i tillegg så redd for at krokusen min hadde avgått ved døden, men det kommer faktisk opp en etter en her. De hvite var først ute, nå er det de lilla som har kommet.
Og så har vi faktisk vært ute og gått “tur” i dag. Nairo trenger jo ikke turer, han trenger nye inntrykk og opplevelser. Og da bestemte vi oss for å gå en runde jeg aldri har gått før, til tross for at jeg har bodd her i over 5 år. Noen få titalls meter nord for huset går en traktorvei mellom to jorder og ned mot en gård. Så fulgte vi bekken østover og ned til den private grusveien som leder til en annen gård. Fulgte så denne veien vestover og tilbake til hovedveien, før vi tuslet hjem igjen. Jeg glemte selvsagt å ta med meg kameraet, teite meg tenkte bare ikke over det. Men det var uansett interessant å se huset vårt fra et helt nytt perspektiv, og Nairo koste seg dønn ihjel i langline. Tok et bilde når vi kom hjem, slik at dere ser hvor vi gikk. Vi kom altså fra høyre og gikk mot venstre:
Og nei, jeg forventer ikke at noen skal bli imponerte over mine tegne-på-bilder-ferdigheter 😉
På den gården dere skimter bak heggen bor et par som også er venner med min forlover C. Jeg har på de årene jeg har bodd her såvidt snakket med mannen i huset, men har bare hilst på madammen i huset. Pussig nok kom hun i ettermiddag gående forbi her med sin hund, og vi fikk oss en koselig prat mens hundene fikk hilset. Det vil si…Nairo gjorde sitt for å overfalle og å gjøre obskøne bevegelser en valp egentlig ikke skal kunne, mens naboens Beagle-jente gjorde det hun kunne for å overse han.
Jaja, da skal jeg fortsette med min uinnholdsrike dag (og ja, jeg vet at det heter innholdsløs), før jeg skal back to work og på dag 9 av valpekurset i morgen.
Håper dere har hatt en fin helg!
Bildene kan også sees i denne mappen.
{minsignatur}
-
Ryddedag
Selv om det blåser litt i dag, er det et nydelig vårvær. Egentlig burde man sette seg i bilen, dra ut og få en slutt på geocachingabstinensene, men økonomien tillater ikke unødvendige kjøreturer. Så da får man heller gjøre andre nødvendige ting her hjemme.
4 maskiner med klesvask er straks ferdig. Nei, jeg vasker ikke klær oftere enn nødvendig, så da blir det gjerne 4 maskiner annenhver eller hver tredje uke.
E stakk ut for å gjøre litt, og tok med seg Nairo for at han skal få litt trening på å stå bindt fast uten å ha selskap hele tiden. Selvsagt er E helt i nærheten, og muligheten for litt lek byr seg med jevne mellomrom. Kose derimot, det skal vi ikke ha noe av:
Men så ble pinnen, eller rettere sagt vedkubben, funnet frem, og da ble det skikkelig liv i leieren:
Nok et bevis på at det er en kengurukloning vi har:
Men det er en vakker kengurukloning da 🙂
Angrep fungerer best med forlabbene først:
Naboen har en del av plenen sin som en skråning ned mot veien, og der står sola godt på nå på våren. Derfor kommer deres krokus alltid opp før vår. Men jeg fant vår første, og så langt eneste, i dag!
Jeg er faktisk litt bekymret for at dette blir den eneste krokusen vår i år, for Nairo har gjort sitt fornødne stort sett på alle andre steder vi har krokus. Men jeg får smøre meg med litt mer tålmodighet, kanskje det dukker opp en blomst eller to til?
Tidligere denne uken kom R med våt ved til oss. Billigere for oss, og han slipper å bruke plass til å lagre. E har derfor satt igang med stablingen i dag, og han har faktisk kommet kjempelangt! På forsiden av garasjen ligger det 3 favner:
Og på baksiden ligger det to favner:
Veden på denne siden må kastes inn i vedboden via den luken dere såvidt kan skimte på veggen der. Så må den stables der inne, og med godt med gjennomtrekk satser vi på at det blir et like godt sted for den å tørke som det blir for de favnene som skal stå ute.
Ryggen min er dessverre ikke spesielt glad i hagearbeid, men jeg fikk raket bort mesteparten av fjorårets løv ved inngangspartiet:
Det som er igjen av granbar og løv over rosene får ligge en god stund til, det er fremdeles ganske så kaldt om nettene. Men at jeg gleder meg til å tusle rundt i hagen og se løvet spretter på busker og trær og se knuppene komme på blomster er det ingen tvil om. Hagemøblene kan også settes på verandaen nå, selv om vi enn så lenge bør pakke oss inn i pledd hvis vi skal sitte der. Sola er ikke varm nok for noe annet ennå.
Bildene kan du også se her.
{minsignatur}
-
Gutta i hagen
Etter gårsdagens litt halvtraumatiske opplevelser for lille nurk, er i dag dagen for å gjøre ting han ikke skjønner at han ikke har gjort før og ting han har gjort før og synes er veldig moro.
Startet med å klippe ulvekloa hans. Den får jo null og niks slitasje der den henger og dingler, så den må jeg lære meg å passe ekstra godt på. En vanlig klotang er altfor stor, så det ble å bruke neglklipperen vi mennesker bruker, da gikk det smertefritt å fjerne en milimeter av kloa mens E holdt han. For å stå i ro, ligge i ro eller ligge på rygg er ikke noe Nairo driver så mye med 😉
Så gikk E, D og Nairo ut i hagen en tur. Jeg fant jo ut her om dagen at det var veldig populært, så langlina ble tatt frem nok en gang. Og at en liten kropp synes det er godt å springe er det ikke tvil om!
De tobeinte gutta gikk egentlig bare frem og tilbake i hagen med Nairo etter seg. Sistnevnte sørger selvsagt for å dra langlina rundt litt busker, slik at gutta fikk sysselsatt seg litt 😉 Men han er veldig flink til å søke kontakt og vil helst ikke gå i motsatt retning:
Det at jeg plutselig sto på verandaen og snakket med de ble litt forvirrende for Nairo, så de ble ikke ute så lenge. Men at de ble trøtte og slitne av opplevelsen fikk vi fort bevis for 🙂
Bildene kan også sees her.
{minsignatur}
-
2010 i bilder – del 2
Tilbakeblikk på 2. kvartal kommer her:
April
Vi feiret mammas 70-årsdag:Vi var en tur på Nordens Ark og så blant annet ulv:
og gaupe:
Geocachinga ga oss en søt FTF-premie:
Årets første grillings ble avholdt. Ikke spesielt varmt, men veldig godt:
Geocachinga tok oss til steder vi aldri ellers ville sett, som f.eks. her:
Og på en annen tur møtte vi jaggu Darth Vader:
Mai
Vi hadde en uventet leieboer:Den harde vinteren gjorde at jeg måtte klippe ned nesten alt av rosebusker, og jeg trodde alt var dødt, men de rosa klaserosene vokste fort:
Og favorittblomsten forglemmegei sto i full blomst:
Det fine treet i hjørnet av hagen blomstret og duftet nydelig:
Juni
E og A satt igang med riving på hytta:Vi fikk oppleve fantastisk utsikt på nok en geocachingtur:
Vi hadde hund i huset noen dager igjen, når vi passet Timi:
C og jeg hadde en 12 timers maraton foran TV’n mens vi så på bryllupet mellom kronprinsesse Victoria og hennes Daniel:
E og jeg la ut vår første geocache og fikk samtidig sendt avgårde vår første TB:
Vi var på den årlige Mat- og trebåtfestivalen:
Og vi fikk koselig besøk i hagen:
Fortsettelse følger 🙂
{minsignatur}