-
Nettforum
Det er ikke noe hemmelighet at jeg slapper av foran pc’n. Selvsagt har det blitt en del omprioriteringer nå som vi har hund i huset igjen, men jeg får alltid inn litt tid foran tastaturet uansett, det er min måte å koble ut på.
Så hva gjør jeg når jeg sitter her? Jo, jeg blogger, holder meg oppdatert på FB og Twitter, spiller små online spill både på og utenfor FB og jeg leser forum. Forum er genialt på den måten at du bestemmer selv hvor mye eller lite du vil bidra. Du bestemmer selv hvilke du vil lese utifra interesser. Og du bestemmer selv om du vil være deg selv eller anonym.
Jeg har funnet noen forum (det heter vel strengt tatt fora i flertall, eller?) som jeg ikke helt klarer meg uten. Noen av de er jeg innom daglig og leser i, andre stikker jeg kun innom når jeg lurer på noe. Noen er jeg aktiv i selv, andre er jeg bare gjest i. Men de tilfredsstiller forskjellige krav og ønsker, og de er stort sett like verdifulle for meg.
Dette forumet fant jeg en liten stund før vi hentet Nairo, og jeg tror jeg har lest hver eneste tråd i den. I ettertid har jeg også startet noen tråder selv, og det er kunnskapsrike mennesker der inne som er flinke til å hjelpe til. Det som er veldig trist med dette forumet er at det er veldig lite aktivitet der inne. Om det er fordi Lapphundeiere har veldig få problemer med hundene sine eller veldig sjeldent ønsker å skryte av de, det vet jeg ikke, men jeg ønsker meg mer liv der.
Jeg var på jakt etter et seriøst forum hvor ikke halvparten av medlemmene lurer på hvor søt alle andre synes at hunden deres er, eller hvor den andre halvparten ikke hyler “gå inn på bloggen min og legg igjen en kommentar”. Jeg synes jeg fant det i Hundesonen etter å ha lest utallige tråder der inne, men etter at jeg registrerte meg, har jeg egentlig bare blitt skuffet. Men jeg er ikke den som gir så lett opp, så jeg fortsetter å titte etter interessante temaer der.
Dette forumet skal jeg skryte høyt opp i skyene med en eneste gang! Her flommer det over med kunnskapsrike og hjelpsomme mennesker fra ende til annen, og selv om jeg ikke er innom der annet enn når jeg har et hageproblem og leter etter svar, så leter jeg aldri andre steder før jeg har sjekket her. De har hjulpet meg med å navngi planter og busker, de har hjulpet meg med bær- og frukttrær, og de har hjulpet meg med roser.
Bokelskere er vel egentlig ikke et forum, men siden man kan diskutere bøker der inne, så tar jeg den med. For en lesehest og systematiker som meg er dette et vidunderlig nettsted, og selv om jeg ikke får noe utbytte av å følge folk der inne, så er det moro å systematisere bøker, logge lesedatoer, “anmelde” bøker og legge ut minneverdige sitater. Har du mer enn én bok i bokhylla di, så meld deg inn!
Her har jeg ikke registert meg, men forumet her har gitt meg timesvis med underholdning, tips og råd. Det er spesielt kjæledyravdelingen og bryllupsavdelingen jeg er innom. Førstnevnte tar jeg ikke så seriøst, her går det med på å bli underholdt. Sistnevnte har gitt meg uendelige mengder med tips og råd, what to do and what to don’t, skremsespropaganda og tårevåte øyeblikk. Selvsagt er mye av det som blir skrevet der bare bløff og fanteri, men mye er også veldig moro og interessant.
Logoene er klikkbare og tar deg til det enkelte forum.
Har dere noen forum dere sverger til i en nødssituasjon eller for ren underholdning?
{minsignatur}
Del dette på:
-
Vestlandsbesøk
Besøket kom sent men godt i dag. Turen over grensa og til harryland hadde tatt lengre tid for de på grunn av et dekk med lekkasje og tollbetjenter som ikke ble enige om når kuren for revens bendelorm skulle gis til den firbeinte som var med. Men det var utrolig koselig å møte S V og hans datter C igjen, og like koselig å møte A og hennes skjønne datter M H for første gang.
Det ble noen få timers intensiv skravling om hunder og bryllup. Fikk dyttet i besøket litt mat, fikk planlagt S V’s oppgaver som toastmaster om 1 måned og 4 dager (jeg teller fremdeles ikke!), og fikk fullført mitt bryllupsantrekk.
Nairo var som vanlig rimelig skeptisk, men allikevel tøffere enn jeg har sett han på en stund. Han spiste godbiter av fremmede hender, han ble ikke skremt av 4-åringens hopp og sprett, og han var fokusert nok til å gjennomføre både sitt- og dekk-kommando gitt han av en person han aldri hadde møtt før. Til slutt lå han faktisk midt under bordet og slappet av mens vi andre satt rundt. Utrolig stolt av lillegutt i dag!
MGP lar jeg være i år. Det er vel første gang på fler år enn jeg kan telle at jeg ikke ser på finalen, men det er egentlig totalt uinteressant så lenge Norge ikke er med. Jeg har faktisk ikke hørt noe annet bidrag i år enn Norge sitt heller, og det sier jo litt om hvor laber interessen er.
Nå blir det ikke lenge til bysselalle for mitt vedkommende, i morgen må jeg dra meg selv i ørene og gjøre noe bryllupsrelatert.
God lørdagskveld!
{minsignatur}
Del dette på:
-
Nå går det oppover
Når jeg nå leser gjennom mitt forrige innlegg, virker det som om Nairo bare bringer problemer med seg. Beskrivelsene av problemene er korrekte, men det blir så komprimert og virker så intenst når alt kommer i ett innlegg. Så jeg vil bare presisere at livet med Nairo ikke bare er slit og frustrasjon og bekymringer, det er egentlig veldig fint også 🙂
Flått: Ja, vi må nok kapitulere og bruke ExSpot. Så får vi bare håpe han ikke reagerer på det.
Tannfelling: Når jeg skrev innlegget om torsdag, sjekket jeg melketanna der den nye hjørnetanna var på vei ut. Melketanna satt dønn fast, og jeg trodde ærlig talt at den kunne bli et problem. Men nå er både den og den siste hjørnetanna borte vekk (det vil si, de ligger i en liten boks sammen med to av hans andre melketenner vi har vært så heldige å finne), og nå er jeg nesten sikker på at det ikke er fler melketenner igjen inne i munnen hans 🙂
Kulen under haka: Den er der fremdeles, men er nå på størrelse med en bitteliten ert. Fortsetter å følge med.
Manglende matlyst og at han er litt tynn: Her har jeg fått masse gode tips i kommentarfeltet, tusen takk! Skal absolutt prøve ut litt forskjellig og se hva som fungerer for Nairo.
Manglende testikkel: Her får jeg jo ikke gjort noe som helst bortsett fra å håpe at den faller ned, eller forberede meg på operasjon.
Redsel: Fortsetter som vi har gjort så langt. Føler vi at DAP kunne ha en virkning, skal vi selvsagt ikke slå fra oss å prøve det, men vi har sett så gode resultatet så langt at jeg ikke har veldig lyst til å bruke det ennå.
Jeg ble nok litt oppgitt om torsdag. Grublet på alt på en gang, og tilbakemeldingene E fikk fra veterinæren gjorde jo ikke saken noe bedre. Jeg skal ikke skyve ting unna og bagatellisere noe, men jeg tror pessimisten i meg virkelig fikk overtaket og jeg så ikke helt lyset i tunnellen. Nå har jeg fått masse gode råd som sagt, jeg har fått ting litt på avstand og tenker litt mer fornuftig, og føler at ting så absolutt går oppover.
Med den tykke valpepelsen blir stort sett det meste varmt for Nairo, så at han i det hele tatt er interessert i å ligge i sofaen er litt av et mysterium for oss, spesielt når han skal ligge på fanget. Men det gjør han til stadighet, og han og E fikk seg en kosestund i går:
Vakre lille gutten:
Nå vil jeg vise dere et bilde tatt av Nairo på mitt fang i sofaen, dagen etter at vi hentet han. Da var han 8 uker og 3 dager:
Bittelille nurket som fikk plass over alt og bare veide 3 kg.
Nesten 15 uker og 8 kg senere, så ble dette bildet tatt i går:
Ikke snakk om å få plass på lårene mine nå lenger nei! Himmel og hav så fort han har vokst! Han er jo fremdeles ikke stor, har noen cm igjen å vokse i høyden og en del kg igjen å legge på seg, men jeg klarer ikke helt å forstå at han har vært så liten som han var.
God lørdag til dere alle! Her venter vi storinnrykk fra vestlandet, gleder meg!
3 av bildene kan dere også se i denne mappen.
{minsignatur}
Del dette på:
-
Mammabekymringer
Okay, så er jeg ikke mamma i ordets rette forstand. Men jeg har ansvar for et liv som ikke er i stand til å ta vare på seg selv, og da anser jeg meg selv for å være mamma 🙂
Bekymringer følger alltid med disse små. At man oppdrar de ordentlig, at de får i seg nok og riktig mat, at de er beskyttet mot ting som er farlige og at de er friske.
Flått er et stort problem sommerstid. På mine tidligere hunder har jeg brukt ExSpot, men dette er tross alt kjemikalier, eller på godt norsk: gift. Ja, det har fungert bra og hundene har hatt minimalt med flått, men jeg kjenner jeg er mer og mer motvillig til å gi dette til min hund. Kom derfor over et mer naturlig produkt, Petwise, som skal sprayes inn mot huden hver tredje dag. Nå kan det være at vi har sprayet for lite, men så langt har det ikke fungert særlig bra. Jeg har dog ikke lyst til å gi opp riktig ennå, så vi fortsetter å spraye hver tredje dag og øker mengden betraktelig, og så ser vi om vi kan få slippe å fjerne mer flått av han. For han er ikke spesielt villig til å ligge stille i mer enn 5 sekunder gitt 😉
Tannfelling er ikke nødvendigvis noe problem. Alt har gått smertefritt så langt, og hvis jeg ikke har oversett noe, er det nå kun to valpetenner igjen, nemlig to hjørnetenner, en oppe og en nede. Den oppe kan gi oss litt hodebry, for der har den varige tannen begynt å komme, men valpetannen sitter fremdeles. Vi leker med draleker og han får tyggebein og lignende, men enn så lenge vil ikke valpetanna slippe taket. Så vi får bare følge med og gjøre det vi kan, og håpe at tanna forsvinner før den varige tannen får feilstilling.
I går oppdaget jeg en kul under haka hans. Selvsagt var det en flått der, men når den var fjernet, var det fremdeles en ganske stor kul der, større enn hva en normal flått blir. Nairo ga ikke uttrykk for at det var vondt når vi tok på denne kulen, og den var klart avgrenset til å sitte i eller rett under huden. Pessimist som jeg er, tenker jeg jo de verste tingene med en gang, men klarte å pense over til andre mulige diagnoser før jeg freaket helt ut. E hentet bilen vår i morges og tok en tur innom dyrlegen med det samme, og de mente at dette antagelig bare var hårsekken til et av værhårene under der, og at vi derfor bare skal følge med på den, men at det ikke er noe farlig pr i dag. Det skal også sies at kulen har minsket i omfang siden i går, og det er jo bra.
Dyrlegen mente også at han er for tynn. Nå gir vi han mat to ganger om dagen, og han er like lite interessert i mat nå som han var når han fikk mat tre ganger om dagen. Han ender med å spise totalt omtrent halvparten av det han burde spise i løpet av en dag, og jeg er jo totalt enig i at det er for lite og at han er for tynn. Spørsmålet nå er om vi skal håndfôre han (da spiser han som regel litt mer), eller om vi skal prøve oss frem til andre typer fôr. Skal vi gå over til å gi mat fler ganger om dagen igjen, eller skal vi la maten stå nede hele tiden. Her hyler jeg høyt etter tips og erfaringer da jeg bare har hatt småspiste hunder før også og ikke klart å finne noen god løsning. Jeg er klar over at det finnes like mange løsninger som det finnes hunder, men jeg er så åpen for forslag og tips som det går an å være.
En annen bekymring jeg har for tiden er testiklene hans, eller rettere sagt en manglende testikkel. Jeg har lest side opp og side ned om dette, og noen steder står det at hvis en testikkel ikke har ramlet ned allerede ved 8 ukers alder, så vil den ikke komme. Andre steder står det at testikler har ramlet ned så sent som ved ett års alder. E hørte om dette hos veterinæren i dag, og de sa at hvis den ikke har ramlet ned ved 6 måneder, så vil den ikke ramle ned. Nå er det uvesentlig for meg hvor mange testikler han har. Men hvis det viser seg at han lider av kryptorchisme, vil det si at han ikke kan brukes til avl og han kan heller ikke stilles ut. Nå var ikke det derfor vi kjøpte hund, men det er trist å miste muligheten, ihvertfall så lenge jeg har hatt lyst til å prøve på å stille ut. I tillegg anbefales det at testikkelen opereres ut i slike tilfeller da sjansen for å utvikle kreft er høyere hvis den får ligge i bukhulen.
Og så er det denne redselen hans da. Veterninæren hadde reagert på det i dag, og sagt at så mye redsel på en valp ikke er normalt. Vi visste jo fra begynnelsen av at han er engstelig. Men i løpet av de 3 og noe månedene vi har hatt han, har vi sett enorm bedring. Ja, han trenger litt ekstra tid når det er snakk om nye steder og nye mennesker, og selvsagt er ikke dette optimalt. Men jeg føler meg uansett som en elendig hundeeier. Dyrlegen snakket om å bruke DAP-halsbånd på han, og da spør jeg igjen: er det noen av dere som har erfaring med dette? Jeg vet at det hjelper for noen hunder og er nyttesløst på andre, men jeg er ute etter erfaringer og synspunkter allikevel.
Jaja, sånn er det å være mor. Men det er veldig koselig også da, og det bringer så utrolig mye glede og latter inn i huset.
{minsignatur}
Del dette på:
-
Deilig dag
Noen dager vil man at aldri skal ta slutt. Som regel innebærer det for meg en hjemmedag, men i dag har det vært stikk motsatt. Var på veien fra kl. 0940 til kl. 1700, og timene har gått så altfor fort.
Startet med tipspromenad i regi av Gårdsbutiken. Dette har de hatt flere ganger tidligere, men selvsagt på lørdager vi ikke har hatt mulighet til å være med. Men i dag var dagen! Kjøpte hver vår svarslipp i butikken, skravlet litt og fikk instruksjoner om hvor vi skulle gå. Og i nydelig vær var det en fornøyelse å utforske nytt landskap (selv om de svenske skogene er ganske like de norske altså). Alle spørsmålene var selvsagt på svensk, så noen spørsmål måtte vi gjette på (det var heldigvis svaralternativer), mens andre spørsmål var like lette for oss nordmenn.
Så fort vi kom bort fra veien, tok vi langlina på Nairo. Og jeg skal love dere at det var en lykkelig hund som sprang rundt i skogen og på jordene!
10 meter langline virket altfor lite for han, og innkallingen hans er altfor dårlig til at vi kan slippe han. Men han utnyttet enhver meter og sprang sikkert tre ganger lengre enn hva vi gikk 🙂
Nairo har også en tendens til å leke gjemsel med oss når han går i langlina, og i dag var ikke noe unntak:
Det er også godt å se at han skjønner poenget med å finne vann når vi er ute på tur, men når han fant en grøft med gjørme var ikke jeg like fornøyd. Heldigvis har han ikke begynt å rulle seg i gjørme ennå 😉
Vel tilbake på Gårdsbutiken leverte vi svarslippene og satt oss og skravlet litt. Litt shopping ble det også, noen litt store tyggeruller av hud og et margbein fylt med godis. Anbefaler alle som bor i nærheten å ta turen til Gårdsbutiken, uansett om det er tipspromenad eller ikke. De har et stort utvalg av det meste til hund (og litt til katt også) til fantastiske priser, og har du en forkjærlighet for å innrede hjemmet ditt i en landlig stil, ja da har hun noe for deg også.
Så dro vi videre til Halden sentrum for å hente bilen til mamma. Vi skal ha Peugeot’en på verksted til mandag, og da var det lettest å parkere den der i dag istedenfor å dra en ekstra tur til by’n i morgen eller stresse med det grytidlig på mandag morgen. Så snart vår bil er ferdig på verkstedet (og vi har råd til å hente den ut), så skal mammas bil på verksted, så dette blir hektiske dager med mye bilbytting. Det positive med det er at når begge bilene er ferdige, har vi begge tilgjengelig ut måneden.
Om tirsdag hadde ei god venninne bursdag, så vi dro videre opp til henne for å overlevere bursdagsgave og skravle litt samtidig. Hele familien var hjemme, både H, M, E, Missy og Timi. Forventet en stor grad av nervøsitet og redsel fra Nairo, men det gikk over all forventning. Skal ikke påstå at han var overentusiastisk, men han skalv ihvertfall ikke som han tidligere har gjort, og han godtok klapping fra de to voksne og var nysgjerrig på lille snuppa.
Missy var ikke spesielt fornøyd med å få en fremmed hund opp på terrassen:
Det er stygt å le, men de lydene hun kom med mens hun gjemte (?) seg bak blomsterpotta var rett og slett festlige 🙂
E holdt på rundt oss hele tiden. Først skulle hun leke butikk, så holdt hun på med sparkesykkelen, og så var det over til trehjulssykkelen:
Nairo synes det var litt skummelt med alle lydene denne 4-åringen laget, men han var borte og tok kontakt med henne ved fler anledninger.
Missy slapp ned forsvaret etter en stund, og ble faktisk riktig så avslappet:
Og et par ganger hadde faktisk Missy og Nairo snutekontakt uten noe utfall fra noen av de! Utrolig moro å se på, Nairo har jo ikke vært i nærheten av en katt siden vi hentet han.
Timi har jeg jo skrevet om her tidligere, blant annet i dette innlegget. Han er en herlig gammel herremann med mye på hjertet, og som aldri sier nei til litt kos. Han gikk ikke overens med Arkas, men det hadde nok mye med å si at både Timi og Arkas anså Ici (H og M’s forrige hund) for å være “sin” jente, og Arkas var jo heller ikke kjent for å gå sammen særlig mange hunder. Men vi testet Timi og Nairo i dag, og det gikk som en drøm!
Nairo begynner å bli flink til å hilse på korrekt måte istedenfor bare å hoppe på, og han er rimelig tydelig i kroppsspråket så langt. Timi valgte å avslutte med å snakke litt med oss, mens Nairo gjorde det han kunne for å invitere til lek 🙂
Jeg droppet ukeshandlingen i går siden vi uansett skulle til by’n i dag. Det var uaktuelt å la Nairo sitte i den stekvarme bilen mens både E og jeg handlet, så gutta ble igjen ute mens jeg foretok shoppingen i en nesten folketom butikk.
Kvelden har gått med til middag og tv så langt, og det blir mer tv med Farmen om en liten stund. En deilig dag som egentlig kunne vært dobbelt så lang. Nairo har vært utslitt og har vekslet mellom å sove og å tygge på en pinne på verandaen.
Har dere hatt en fin lørdag også?
Bildene kan dere se i denne mappen.
{minsignatur}
Del dette på:
-
Kongloman
Jeg må si jeg har en forkjærlighet for hunder med personlighet. Ikke misforstå meg, jeg sier aldri nei til litt kos med en litt anonym hund heller, og de har like mye verdi alle sammen. Men det er ekstra moro når man har en hund som har noen snåle ting for seg, så lenge det er ufarlige ting.
Santo var en graver og en skravlebøtte. Akkurat det sistnevnte var vel ikke det mest positive trekket ved han, for han hadde mye å si og han følte han måtte si det høyt. Men gravingen hans var helt greit så lenge han gravde på tillatte steder. Området rundt hundehuset hans var fullt av hull, og han gravde også et fint og stort hull ved gjerdet på hytta som Arkas flere år senere fikk slite med. Lekene hans forsvant nemlig nedi der 😉
Arkas hadde personlighet til tusen og tilbake. Veldig mange ting ved han gikk dessverre på stress og uforløst energi, så det var ikke så mange av hans “diller” som jeg så på som positive. Men én ting som jeg kommer til å ha i hjertet mitt for evig og alltid, var at han til stadighet ville ha forlabbene sine oppe på mine skuldre, så bøyde han hodet ned og la det inntil brystet mitt, og så skulle han ha kos på ryggen mens vi sto sånn. Dette skjedde enten hvis jeg sto på huk, eller hvis han sto over meg i en trapp.
Nairo fyller 5 måneder i morgen, og vi merker mer og mer av hans personlighet. Han synes alt er en lek, bortsett fra når noe er skummelt. Han er glad i å boffe hvis han tror han hører noe (merk: det er ikke alltid han hører noe, men han boffer for sikkerhets skyld). Han har blitt vanvittig flink til å si ifra når han må ut, men har selvsagt lagt sammen to og to og skjønt at hvis han sier ifra at han må ut, selv om han ikke må ut, så kommer han seg ut en tur. Og når han kommer seg ut, er det viktig å sjekke og å føye til nye objekter til samlingen hans. For Nairo er nemlig kongloman! Han synes det er fryktelig dårlig gjort at han ikke får lov til å ta med konglene inn, men han slipper de når vi ber han om det, og alle ligger rett på utsiden av døra:
Det jeg synes er mest moro med akkurat dette, er at han gjerne finner seg kongler mens vi er ute og går, og så bærer han på de. Og du ser at hele han er kjempefornøyd og så utrolig stolt! Kanskje det er kongler jeg skal bruke som belønning ved kontakttrening? 😉
Bildet kan dere også se her.
{minsignatur}
Del dette på:
-
Etterskuddsbursdag med ekstraopplevelser og litt pusling hjemme
I går fylte minstesnuppa til C 3 år. Dessverre var ikke jeg hjemme før etter hun hadde lagt seg, så da tok jeg meg en tur opp i dag for å gratulerer med dagen og gi henne bursdagsgaven. Ble møtt av denne vakre karen:
Snipp Snapp er litt selektiv når det gjelder hvem som får kose han og når. Helst vil han at C skal kose han, og er hun i nærheten duger egentlig ingen andre. Men er jeg alene med han, er han kosete som bare det 🙂
Lille snuppa fikk en pakke å pakke opp i dag også, og hun var storfornøyd med stol til “babyen” 🙂
Lasse fikk springe løs mens jeg var der, og det er tydelig at han vil ha av seg vinterpelsen. Han brukte nemlig hekken til å klø seg 🙂
En liten tue med nydelig blåveis lyser opp:
I fjøset kommer det stadig nye tilskudd. Her en kalv født i går (hvis jeg ikke husker feil) og storoksen selv:
Vel hjemme igjen satt E igang med å skifte til sommerhjul i nydelig vårvær:
Nairo storkoser seg når han står ute i langlina. Han har hatt en forkjærlighet for tørre løv helt siden vi fikk han, og han fillerister de skikkelig. Det er derfor han ser splitter pine gal ut på neste bilde 🙂
Men han kan se ordentlig vakker ut også, se bare her:
Jeg har laget meg en to-do-liste over ting som helst bør gjøres i løpet av ferien. Jeg er bare redd for at presset på meg blir for stort hvis jeg forteller den til mange, så jeg velger å holde den for meg selv og heller avsløre når jeg har gjort noe på lista 🙂 Men jeg lover på tro og ære at jeg skal kose meg i påska også!
Bildene kan også sees i denne mappen.
Edit: Ja, jeg ser at overskriften legger seg over infoen på toppen, men jeg aner ikke hvordan jeg kan gjøre noe med det (uten å ha kortere overskrifter). Noen tips anyone?
{minsignatur}
Del dette på:
-
Vi ombestemte oss
Som vanlig tok vi turen til Vassbotten for å fylle bensin i dag. Planen var å samtidig ta en rusletur ved Elgåfossen så Nairo kunne få ut litt energi. Men når vi parkerte på rasteplassen så vi at det var fryktelig mye vann i elva, og etter at E hadde vært borte ved brua en tur og tittet, måtte vi bare skrinlegge planene da det var helt umulig å komme seg frem fra den siden.
Økonomien er ikke den beste om dagen, så det gjelder å kjøre minst mulig ekstra, så vi slo sammen våre to hjerner for å prøve å tenke ut et annet sted å gå tur på vei hjem. Første forslag fra E var å gå tur opp det vi kaller akebakken, ene og alene fordi E og D var der for et par år siden for å se om det var mulig å ake der, noe det da ikke var. Bakken er forferdelig lang og forferdelig bratt, så jeg sa nei umiddelbart. Men etter litt mer grubling (er virkelig to hjerner bedre enn én?), kom vi ikke på noe annet alternativ, så jeg ombestemte meg, trakk tilbake mitt umiddelbare nei og kjørte i retning bakken.
Rett ovenfor denne bakken er det en gård (det ligger kun en gård mellom denne og vårt hus), og der bor det en elghund. Den begynte å “prate” med en gang vi parkerte, men utrolig nok kom det bare et par boff fra Nairo, og så var hunden glemt. Jeg har aldri vært noe flink til å gå sakte på tur, men denne bakken må bare forseres i rolig tempo, ellers pådrar jeg meg melkesyre umiddelbart:
Det er altså så bratt og så langt at det er en gru! Men Nairo spratt opp bakken, akkurat som en valp skal.
På vei opp så vi årets første hestehov:
Vel oppe etter den tøffeste bakken fant jeg et fint sted å sitte. Nairo sprang for det meste rundt og rundt og rundt og rundt, men tok seg tid til å gi meg en liten nuss:
Og jaggu hadde han tid til å sitte pent og få en godbit også:
På vei tilbake, og her får dere et bedre bilde av hvor bratt bakken er. Langt borti der ser dere også bilen:
Nå er jeg fryktelig dårlig på å identifisere både dyrespor og dyrerester, men dette må da være fra en elg?
Så selv om vi ombestemte oss og valgte bort Elgåfossen, så fikk vi allikevel en fin tur. Ikke like varmt i dag, og en del mer skyet, men absolutt en god rusletur.
Nå har fjeset fått ansiktsmaske og håret får kur, E fyrer opp i ovnen og Nairo er dønn sliten og slapper totalt av. Er ikke den verste søndagen nei! 🙂
Bildene kan dere også se i denne mappen.
{minsignatur}
Del dette på:
-
Valpekurs – dag 5
Til dere av mine trofaste lesere som ikke har den store hundeinteressen: beklager! Det blir fryktelig mye hund for tiden, men sånn er det når man har valp i huset og enhver ledig tid går med til trening, kurs, sosialisering, miljøtrening og alt annet som hører med. Jeg lover at det kommer til å bedre seg med tiden!
Har lyst til å starte med gårsdagen, selv om det ikke var valpekurs da. Tok med meg Nairo opp til C en tur for at han skulle møte et helt nytt miljø med nye inntrykk. De første 10 minuttene var alt veldig skummelt. Fremmede mennesker, to små mennesker med helt annet bevegelsesmønster enn store mennesker, en hund som bjeffet noe veldig, en katt som bare stakk av og massevis av kyr som rautet og bråkte i metallgrindene. Men plutselig snudde det om i hodet hans, og ting ble morsomt! Småjentene kastet både pinne og ball til han, de fremmede menneskene var helt ok å være i nærheten av, og den bjeffende hunden var kjempeinteressant helt til Nairo forsto at han ikke ville leke med han. Katten gjemte seg under bilen min, og var dermed ute av Nairos hukommelse, og det siste han gjorde før jeg satt han i bilen igjen var å gå helt bort til inngangen til fjøset for å titte på kyrne. Utrolig gøy!
I dag var det valpekurs igjen. Nok en gang unngikk vi å la han hilse på noen av de andre før kursstart, og om det har noe med saken å gjøre, om det er pølsegodbitene som er motivasjonen, eller om han rett og slett begynner å få bedre fokus på meg skal være usagt, men fremover går det så absolutt! Startet dagen med litt sitt og sitt og bli, og selv om jeg synes vi ikke har kommet så langt på sitt og bli-delen, så går det forholdsvis bra. Jeg må ta meg selv i nakken og ikke gå for fort frem, for venter jeg for lenge, er han kjapp med å lette på stumpen. Men her har vi ihvertfall veldig bra kontakt:
Nytt av dagen var å gå fot, eller “på plass” som jeg kaller det. Egentlig bruker jeg “på plass” både på at han skal komme inn på plass og sette seg og også når vi skal gå på plass, det har ihvertfall funket for meg tidligere. Dette gikk overraskende bra, jeg må bare lære meg å ikke holde godbithånda for langt frem. Og så har han en tendens til å trekke litt ut fra beinet mitt, men det retter vi opp underveis.
Den andre nye tingen for dagen var slalom. Dette var noe jeg trente mye med Arkas, men det er én ting å gjøre det hjemme uten bånd og noe helt annet å gjøre det med bånd hengende etter hunden og uten at jeg tråkker på det. Men dette gikk også veldig bra!
Jobben jeg må gjøre her er å la han komme lengre frem på den ene siden før jeg løfter det bakerste beinet fremover, slik at jeg unngår å skremme han og å sparke til han:
Vi avsluttet dagen med innkalling, og for første gang skulle vi springe rundt et hushjørne før vi ropte inn hunden. Jeg var 99 % sikker på at Nairo kom til å velge de andre hundene eller E fremfor å komme til meg, men plutselig kom det en ulldott springende i full fart rundt hjørnet, og det var så moro! Stolt av lille gutten jeg!
Alt i alt en veldig god økt i dag, og som vanlig ble den avsluttet med litt hundelek. Her er Nairo, Pia og Leo:
Bildene kan du også se i denne mappen.
{minsignatur}
Del dette på:
-
Sterkt lys i fjeset
Når E hadde stått opp i morges, spurte jeg om han hadde lyst til å bli med til Elgåfossen en tur når han hadde fått i seg kaffe og litt frokost, og det var han klar for. For en gangs skyld skulle han ta med seg sitt kamera, så da lot jeg mitt være igjen hjemme og konsentrerte meg heller om Nairo. Sistnevnte har ikke vært kjempehappy der nede tidligere, så alfa og omega i dag var at han skulle få en så positiv opplevelse som mulig. Og jeg ville se om jeg kunne plukke ut et par steder der nede som jeg absolutt vil ta bryllupsbilder på, noe som faktisk ikke var vanskelig i det hele tatt 😉
Vel nede, og lot langline være langline og beholdt det korte kobbelet på. Over den første broa, og Nairo og jeg kunne ikke bli helt enige om hvor vi skulle gå:
Fossen har begynt å smelte, så det var mye lyd der i dag.
Trening prøver jeg å legge inn hvorsomhelst og nårsomhelst, og turen i dag var ikke noe unntak. Her har han strålende kontakt:
Og her er han dritt lei og ser ut som han ber alt han kan om at E må komme og redde han 🙂
Men bare han får tenkt seg om, husker han at godbiter er ordentlig godt, og da kan han faktisk legge seg også 🙂
Vannspruten står fra fossen nå. Dette vannet legger seg på en del av trærne like ved, og siden det fremdeles er frost om natta, fryser dette på trærne:
Litt høyere opp i bakken fant vi fler isformasjoner:
Og her ser dere tydelig vannet i lufta før det legger seg på trærne og bakken:
Vi gikk også helt opp til toppen av fossen og også til den mindre fossen et like stykke bak den store. Nairo var i toppslag og sprang sikksakk foran meg på stien. Utrolig gøy å se han når han er så trygg og at han koser seg så veldig!
Trappa opp til det øverste platået var ikke noe moro i det hele tatt, men på vei ned skulle man tro at Nairo aldri har gjort noe annet enn å springe i trapper. Og da blir man så glad, så glad 🙂
Like på bortsiden av fossen står det en gammel bygning av noe slag. Det var litt skummelt, men når E gikk inn i det, var det ikke det minste skummelt lenger:
Så fant vi oss det som i utgangspunktet er en ganske åpen plass, men det er en del bringebærkvister der. Og bringebærkvister smaker jo, som alle hunder vet, veldig godt. Ingen skal få ta fra han kvisten her nei!
Vi ble oppmerksomme på ei dame og hennes to Border Collier, og var selvsagt påpasselige med dette. Man vet jo aldri hvordan ukjente hunder er. Men hun satt kobbel på begge hundene og kom bort til oss. Jeg holdt Nairo på avstand, men det kunne jeg egentlig spart meg da ingen av BC’ene var interesserte i å hilse på han, noe jeg synes var glimrende trening for knøttet vårt.
Mitt hjerte banker jo litt ekstra for BC’er, og jeg så umiddelbart at den ene av hennes hunder var ganske gammel. Yngstemann ser dere i forgrunnen på bildet under, han var 6 år:
Eldstemann står i bakgrunnen, og han var ikke mindre enn 14 1/2! Selvsagt stiv til beins, og eieren sa at hørselen sviktet han, men for en staselig gutt! Og så stor og kraftig! Vanvittig vakker og begge to var veldig godmodige og rolige. Totalt forskjellige fra min Arkas altså.
Vel, damen gikk, og vi ville fortsette litt leking på plassen. Men leking med langline ender gjerne opp i dette:
Ene enden av langlina sittende fast i hunden ett sted. Andre enden av langlina holdt fast av eier et annet sted. Og alle meterne med langline sittende fast litt her og der. Men at Nairo koste seg i dag er det ingen tvil om, og han har vært slått ut omtrent resten av dagen. Snart på tide å vekke han og få gitt han kveldsmat før han slukner for natta 🙂
Alle bildene kan dere også se i denne mappen.
{minsignatur}
Del dette på:
