-
Forandring fryder, eller?
En eller annen gang i fjor skrev jeg at vi var på jakt etter ny sofa, men at det ikke ble noe av. Da romjulssalget 2016 satt igang, fulgte jeg nøye med i både reklame i postkassa og på nett, og kom over en sofa jeg synes så helt grei ut, og som fylte de kriteriene jeg hadde satt (ihvertfall nesten alle). Eileif og jeg prøvesatt sofaen og slo til, og selvsagt var det 8 ukers leveringstid, er det ikke alltid sånn når det er noe man virkelig ønsker seg?
Husker dere dette innlegget, der jeg hemmelighetsfullt fortalte om ukens shopping? To av dere trodde dere visste hva jeg hadde handlet, og selv om dere var inne på riktig tankegang, så tok dere feil. Jeg hadde kjøpt nytt gulvteppe! Men sofaen er ikke så ulik i hverken farge eller tekstil.
Men først, den minst spennende delen av stua, der det tidligere så sånn ut:
Reclineren var ødelagt og ble brukt som lagringsplass for turklær.
Nå ser det sånn ut der:
Treseteren og det store stuebordet har blitt flyttet hit, teppet som ligger sammenrullet skal kastes, og sofaen kommer helt sikkert til å hovedsaklig bli brukt som lagringsplass for turklær (vedovnen står like utenfor høyre bildekant, og den gjør at det blir veldig varmt å oppholde seg i den delen av stua).
Så til den spennende delen av stua, som så sånn ut før:
Eileif beslagla reclineren, Nairo sov til tider i treseteren (den som nå har blitt flyttet), og toseteren var min.
Det var to grunner for at jeg ville ha ny sofa: 1: jeg fikk ikke noe støtte i ryggen når jeg satt “feil vei” i toseteren for å se på tv, og 2: det ene setet i toseteren var ødelagt, noe som bidro enda mer til at jeg satt vondt.
Nå ser det sånn ut der:
Litt vanskelig å se på bildet, men sofaen er en “u-sofa” hvor sjeselongen på venstre side stikker lengre ut enn på høyre side. Den er mellomgrå, gulvteppet, putene og de tre pleddene er mørkegrå. To av pleddene har jeg lagt utover sofaen med en gang for å spare sofaen litt, tross alt får Nairo lov til å være oppe i den.
Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg skjøv sofaen frem og tilbake i dag, for å finne ut hva som var best plassering. Enn så lenge har jeg endt opp med at den bare står inntil veggen i bakkant, på høyre side har vi plassert bordet som tidligere sto der treseteren står nå, og så bruker vi de to hjørnebordene som stuebord. Planen min er å få tak i en hylle jeg kan henge opp på veggen til venstre, slik at jeg har lett tilgang til de tingene jeg trenger tilgang til. I tillegg er det nå litt mer kronglete å komme ut verandadøra, men det er viktigere at Eileif får ha reclineren sin.
Om jeg er fornøyd med forandringen? Joda, jeg er glad for å sitte ordentlig, men jeg er ikke spesielt glad i forandring, så jeg kjenner at det vil ta tid før jeg venner meg til dette. Det blir nok bra til slutt!
PS! Nairo er IKKE fornøyd, han klarer ikke å finne ut hvor eller hvordan han skal sove. Hadde det ikke vært for varmt der treseteren står nå, hadde han garantert lagt seg der 😉
-
Marerittet har blitt virkelighet
For 11 år siden i går satt jeg gråtende på avsatsen til peisen med en nøkkel i hånda. Gledestårer over å endelig være huseier for første gang! Langt ute på landet, med stillhet og natur. I går fikk jeg bekreftet det jeg de siste månedene har vært redd for, nemlig at det bor en villsvinflokk her. Dette dyret ble i går skutt 700 meter unna huset vårt:
Flokken skal være på ca 25 dyr totalt. Og i dag fikk jeg høre at det ihvertfall har vært en flokk villsvin i et av områdene vi går oftest tur.
Min umiddelbare reaksjon er at jeg faktisk ikke har lyst til å bo her lenger. Jeg har ikke lyst til å være redd hver gang jeg skal ut på gårdsplassen, og jeg synes det er fryktelig trist å bo på landet men å måtte kjøre til byen for å gå tur.
Greit, jeg tror ikke at grisene går til umotivert angrep. Og jeg vet at de i utgangspunktet er sky dyr. Men når jeg i tillegg vet at de befinner seg i hagen til naboer, så føler jeg meg ikke spesielt trygg. Og det å ikke føle seg trygg i sitt eget nabolag er jeg sikker på de fleste kan være enig i at ikke er noe festlig.
Jeg vil presisere at dette innlegget ikke skal være en innfallsvinkel for å diskutere hvilke dyr som bør og ikke bør finnes i norsk fauna.
-
Uønsket invasjon
I sommer har vi hatt to vepsebol oppunder taket på utsiden av badet og soverommet. De har egentlig ikke plaget oss så lenge vi har holdt vinduene lukket, så jeg har ikke brydd meg noe om de, selv om jeg misliker veps sterkt.
Nå i høst, og spesielt den siste perioden hvor det har blitt merkbart kaldere, har det oftere og oftere kommet veps inn på soverommet. De liker tydeligvis heller ikke kulda så godt.
Den siste uka har Eileif tatt 5-10 veps hver dag på soverommet, og det var også det siste han gjorde i går kveld før han la seg (her bør jeg kanskje nevne at Eileif har fått noen dager jobb igjen, så han legger seg før meg. I tillegg sover han på gjesterommet for tiden, da han snorker så ille at jeg ikke får sove). Når jeg så gikk og la meg, oppdaget jeg en veps som kom krypende ut fra puta jeg lå på. Vekke Eileif, Eileif drepe veps, jeg legge meg igjen. Men nei, jeg fikk ikke engang lagt hodet på puta før jeg oppdaget enda en veps på puta. Eileif drepe igjen, og da sjekket han også hele puta, hele dyna, og mellom madrassen og veggen. Tomt for veps.
Ved 03:30-tiden i natt bråvåknet jeg av at det summet like ved ansiktet mitt, og da ga jeg opp. Jeg rev med meg mobilen og klærne mine, og la meg på sofaen med et pledd både under og over meg. Fysj!
Når vi beveget oss opp på soverommet i ettermiddag, var det vel en 10-15 veps der inne, og jeg kommer ikke til å sove der mer før problemet er løst.
Vi aner ikke hvordan eller hvor de kommer seg inn, men vi bor tross alt i et gammelt og skjevt hus, så det finnes helt sikkert massevis med små åpninger de kommer seg gjennom. Så nå legger jeg meg på gjesterommet og Eileif tar sofaen, og så satser vi på at vi får sove godt begge to.
Spørsmålet er jo om vi bare skal vente til det blir jevnt minusgrader og vepseproblemet løser seg selv, eller om vi skal ringe skadedyrkontrollen og ta den utgiften det eventuelt blir (hvis ikke forsikringen dekker noe av det).
Følg gjerne Facebook-siden til bloggen.
-
Shopping i sommer
De som kjenner meg, vet at jeg er veldig fornuftig med penger. Et par tiår med dårlig råd har lært meg å ikke bruke penger på ting jeg strengt tatt ikke behøver, selv om jeg alltid har tillatt meg å “sløse” litt et par ganger i året, bare for å holde meg motivert til å spare ellers. Og med “sløsing” mener jeg å kjøpe f.eks. en genser jeg har lyst på, selv om jeg strengt tatt ikke trenger en genser til.
Nå har jo Eileif hatt vikariat siden før jul og nå har han jo sommerjobb på samme sted, så økonomien har vært litt mindre trang. Det har resultert i at vi har kunnet unne oss noen ting vi normalt ikke ville ha kjøpt, pluss at vi har fått overført en god sum til sparekonto for de større kostnadene vi vet kommer før eller senere.
Så hva har jeg shoppet? Nå skal jeg ikke vise alt, men her er noen utvalgte godbiter:
Fjällräven Vidda Pro Turbukse
Når en turbukse er så rød og fin som denne, er det klart at den roper etter å bli kjøpt:Det skal sies at den er litt blassere i rødfargene enn det ser ut som på bildet, men jeg elsker den! Og når den i tillegg var på tilbud, slo jeg til. For jeg hadde ikke kjøpt den til prisen den har nå.
I tillegg har jeg kjøpt to topper fra Stormberg, her og her. Rosa! Passer ikke så godt til den fine røde turbuksa, men man har da andre bukser man kan bruke toppene til 😉
Cubus er en butikk jeg sjelden er innom, da jeg synes mye av klærne deres har en merkelig passform som ikke passer på min kropp. Men da jeg var på jakt etter tynne kosebukser til bruk nå på sommeren og kom over denne, da slo jeg til. Og jeg har ikke angret et sekund!
Jeg har faktisk kjøpt 3 av denne, lys grå, mørk grå og sort. Elsk! Myk, tynn, behagelig, komfortabel.
Tidligere i år fylte butikkjeden Vita 35 år, og de hadde en konkurranse på Instagram hvor 5 vinnere ville vinne gavekort på kr. 3.500,- hver. Jeg ble med for moro skyld, selv om jeg egentlig tenkte at jeg ikke ville fortjene å vinne, jeg som bryr meg så lite om make-up og slikt. Men jaggu vant jeg!
Vi har to Vita-butikker i Halden, og hun som driver butikken på Halden Storsenter er et unikum av ei jente. Superkoselig, ekstremt kunnskapsrik og serviceminded til tusen og tilbake. Så med et gavekort på den størrelsen fant jeg ut at jeg skulle prøve meg frem i hudpleie-verdenen, og hun har penset meg inn på produkter fra Ole Henriksen. Ekstremt dyre produkter i min mening, men jeg ser jo at de gjør en forskjell, og når de i tillegg er utrolig drøye i bruk, blir ikke den reelle kostnaden så høy i lengden.
Jeg har noen kroner igjen på gavekortet og et par produkter til jeg ønsker å prøve, jeg må bare få brukt opp det jeg har fra før. Og hvis de siste produktene er like bra som de andre jeg bruker, tror jeg at jeg har fått satt sammen en serie som fungerer bra for meg, og jeg har fått laget en rutine som jeg faktisk orker og gidder å følge. Tommel opp for dét, og trenger du noe som helst innen skjønnhet og velvære, er Vita på Halden Storsenter stedet å gå!Husker dere innlegget om ny sofa? Etter mye om og men, etter å ha dratt ned og sett på sofaen en gang til, bestemte vi oss i forrige uke for å bestille den øverste sofaen i innlegget jeg linker til. Men da viste det seg at stoffet var gått ut av produksjon, og tilsvarende stoff også var gått ut av produksjon, så den eneste modellen de kunne selge meg var utstillingsmodellen. Den passer ikke inn her hos oss, så da ble det ingen sofa i denne omgang. Helt greit sånn egentlig, selv om jeg var klar for ny sofa.
Det siste jeg vil ta med i dette innlegget, er også noe jeg ikke har kjøpt (i likhet med sofaen), men jeg grubler veldig. Mitt trofaste Nikon D80 begynner å dra på årene, og jeg synes ikke bildene blir like bra som tidligere. Det er mer vanskelig å få fokus på bildene, jeg kan ikke lenger velge hvor jeg vil ha fokus (f.eks. ved bruk av macroprogrammet), og det er noe som er løst inni der, for det skrangler litt. Jeg husker ikke når jeg kjøpte det, men det må være rundt 10 år gammelt om ikke mer, og det har vært med på mye.
Så nå sikler jeg på dette, et Nikon D7100:Det er fryktelig mye penger, og man kan argumentere med at jeg har både mobil med kamera og et kompaktkamera, men for meg blir det forskjellig bruksområde på disse tre typer kameraer. I tillegg kan ikke fargegjengivelsen på kompaktkameraet måle seg med det i et speilrefleks, spesielt på bilder tatt innendørs.
Jeg har nesten hele summen på sparebøssa mi, penger jeg sparer til nettopp slike ting som dette. Eileif har tilbudt seg å gi meg restbeløpet som forskudd på bursdagsgave, men jeg synes restbeløpet er altfor høyt som bursdagsgave. Jeg kan også ønske meg penger til bursdagen min, kjøpe kameraet nå og legge pengene jeg får i gave inn i det vanlige husholdningsbudsjettet for å veie opp for det jeg har brukt. Samtidig har jeg bestemt meg for å ønske meg penger til nytt kjøkkenservise. Så nå går dagene med på å argumentere frem og tilbake for meg selv. Kjenner jeg meg selv rett, kommer jeg til å bruke så lang tid på denne stille argumenteringen at tilbudet jeg linker til er over, og avgjørelsen dermed har blitt tatt av seg selv. Har dere noen gode argumenter for eller imot, kom med de!Jupp, dette var altså litt av min shopping, litt av min ikke-shopping og litt av min kanskje-shopping i sommer. Har dere shoppet noe dere er ekstra fornøyd med i det siste?
-
Ny sofa?
Vi har i dag løsningen 1+2+3 i stuekroken, en løsning som innredningsmessig er veldig bra. Eileif koser seg i reclineren, jeg sitter/ligger sidelengs i 2-seteren, og 3-seteren blir stort sett bare brukt når vi har besøk eller når Nairo får for seg at han skal ligge der (han ligger ellers på gulvet eller sammen med meg i 2-seteren). Sofagruppen er i falskt skinn, og jeg kjøpte det billig like etter at jeg kjøpte huset for over 10 år siden. Hverken Arkas eller Nairo har fått lov til å herje oppi der, men begge to har/har hatt fri tilgang til sofaene, så noe slitasje er det helt klart, selv om de har holdt seg bemerkelsesverdig bra.
I høst var det ett eller annet som tok kvelden i den delen av 2-seteren jeg sitter (sikkert sofaens måte å si at jeg skal slanke meg på :p ). I tillegg begynner jeg å bli lei av å ikke ha noe ryggstø når jeg ser på tv, da må jeg i så fall legge meg helt ned.
Så jeg har begynt så smått å se etter ny sofa, og med tanke på at jeg ikke hverken vil eller har råd til å bruke en haug med penger på sofa, må jeg se på billige varianter nå også. Og her om dagen kom jeg over disse, begge hos Møbelringen:
Bildet er lånt herfra.
Bildet er lånt herfra.
Forskjellen på disse to er at seteputene er vendbare på den nederste. Nakkestøtte må uansett kjøpes separat.
Den første tingen som gjør meg skeptisk til begge disse er at de er i stoff, noe som selvsagt ikke er like slitesterkt som skinn eller falskt skinn. Den andre tingen er ryggputene, som jeg er redd blir fort deformerte.
En annen ting som gjør at det blir en liten utfordring, er plasseringen. Her er stua:
Først må dere se for dere at sjeselongdelene på de to potensielle sofaene bytter plass, da vi helt til høyre i bildet har en verandadør, så den lengste “utstikkeren” må være til venstre i stua.
På hver side av 3-seteren bakerst i bildet har vi hjørnebord. Jeg er ganske enkelt avhengig av hjørnebordet “mitt” (det til venstre), og kan ikke belage meg på å ikke ha tilgang til det. Men det er ikke nok plass til et hjørnebord på hver side av ny sofa, så da må jeg i så fall sette begge bordene mellom venstre vegg og sofaen, da vil det være 5 cm å gå på mellom sofaen og ytterveggen til høyre. En slik plassering vil også utseendemessig være best, for da kommer sofaen nogenlunde midt på bakveggen, under lampene og det store bryllupsbildet. Ulempen med det er at jeg må strekke meg over ryggstøet for å komme til det innerste hjørnebordet, det som vil bli nærmest der jeg sitter (husk å speilvende sofaene i tankene deres).
En annen ulempe er at Eileif mest sannsynlig ikke kan beholde reclineren sin, siden vi må snu stuebordet, og både det og sofaen da stikker såpass langt ut at stolen bare vil stå i veien og ikke ha en bra plassering i forhold til tv’en (som dere ser fremst til venstre i bildet). Men han sier han er klar for å sitte i sofaen også, så det er kanskje ikke et så stort problem allikevel?
En annen mulighet ville vært å ikke speilvende sofaen, men plassere den med ryggen mot venstre vegg. Plassmessig går det fint (og Eileif ville mest sannsynlig kunnet beholde reclineren), men da ville sjeselongdelene ikke hatt noen funksjon, og det ville blitt langt bort fra “mitt” hjørne til hjørnebordene, som da hadde måttet stå ved siden av hverandre bak til høyre i bildet.
Det jeg ser på som den aller største fordelen, og som veier opp for mer enn bare én ulempe, er at jeg får sitte mye bedre enn jeg gjør i dag. Når det gjelder hund i stoffsofa, så ser jeg for meg at jeg legger ut pledd på det/de stedet/stedene Nairo ønsker å ligge, for på den måten beskytte sofaen fra både klør, fukt og sand.
Selv om begge disse sofaene er rimelige, så er det allikevel mye penger for oss. Og jeg er så usikker på om det er lurt å investere i en av disse, eller om det blir et totalt bomkjøp. Når jeg er usikker på andre ting jeg vurderer å kjøpe, så pleier jeg å la det gå noen uker. Hvis jeg ikke klarer å få varen ut av hodet, vet jeg at jeg ikke kommer til å angre på kjøpet. Men nå trenger jeg innspill fra dere. Er det noe jeg ikke har tenkt på, uansett om det gjelder plassering eller hvor praktisk en slik sofa er? Har dere erfaring med tilsvarende sofa og det å ha dyr i den? Alle tilbakemeldinger er velkomne!
-
Fra gammel til ny
For en stund siden fikk vi beskjed om at vi skulle ha branntilsyn her hjemme, noe som skulle innebære sjekk av pipe fra topp til bunn pluss sjekk av ildsted. Vi visste at vi kom til å få tilsnakk på vedovnen, jeg var ganske sikker på at vi kom til å få fyringsforbud. Så vi måtte bare gjøre noe med det, og bestilte ny ovn.
I tillegg var jeg sikker på at vårt alltid tilstedeværende fravær av flaks (les: mangel på flaks) ville gjøre seg gjeldende i denne situasjonen også, og at vi ville bli nødt til å rive hele pipa eller noe sånt.
Om mandag var tilsynet her, og Eileif kunne med glede sende meg en sms og si at vi hadde ikke fått fyringsforbud, “bare” beskjed om å bytte ovn. Ikke måtte vi rive pipa heller, men vi må forlenge takstigen litt (nye forskrifter tilsier lengre stige enn hva som har vært obligatorisk tidligere, hvis jeg ikke har forstått feil).
Mandag kveld fikk jeg tatt avskjed med den gamle ovnen:
Ja, jeg vet at muren ser helt forferdelig ut… Men ovnen har vært god, veldig god! Den rommet omtrent et helt tre om gangen, den har varmet utrolig bra, og det har aldri vært problematisk å fyre opp i den.
Den hadde også en rist man kunne sette i åpningen, slik at man fikk litt peis-følelse:
Men jeg kan ikke huske at jeg noen sinne har sittet foran ovnen og tittet inn i flammene, så den risten ble nok aldri brukt.
Om tirsdag kom de med den nye ovnen. Dessverre måtte de bytte røret som går inn i muren, og dermed fikk vi ikke lov til å fyre på to døgn. Antar det har med noe herding eller noe sånt å gjøre. Så det har vært to kalde dager. Heldigvis har utetemperaturen stort sett vært over 0 disse to dagene, så innetemperaturen har holdt seg over 12 grader. Ikke spesielt koselig, men bedre enn hvis det hadde vært -15 ute.
I dag fikk jeg æren av å fyre opp i den nye ovnen for første gang:
Milevis forskjell fra den gamle, men jeg skal nok venne meg til denne også.
(“Autisten” Nairo fikk forresten omtrent hjerteinfarkt da vi kom hjem om tirsdag (han var med meg på jobb) og han fikk øye på den nye ovnen. Måtte bruke litt tid på å lokke han bort dit for å vise at det ikke var noe farlig. Trodde han ville reagere på å se flammene også, men det har gått fint. Og det er ikke meningen å misbruke diagnosen autisme, det er kun for å forklare hvor lite han liker og takler forandringer)
Og selv om den er slankere og mer elegant enn den gamle “bamse”ovnen, så synes jeg jo at den passer inn også.
Jeg har måttet lufte en del i dag, men det er ifølge bruksanvisningen helt riktig at det skal komme noen lukter fra ovnen de første gangene den er i bruk. Så jeg får nok ikke helt trivselstemperatur her før jeg legger meg. Men det jeg allerede kan si at jeg savner, er lyden av knitrende ved. Hører ikke i det hele tatt at det er fyr i ovnen så lenge døren er lukket. På den positive siden trenger vi nå ikke å gå bort og lukke opp døra for å se om vi må legge i ovnen, nå rekker det å ta en titt på ovnen istedenfor i ovnen 🙂
-
Sakte men sikkert
Det tar sin tid med dette garderoberommet, men når jeg har ventet i 9 år, så har noen uker fra eller til ikke noe å si.
Siden forrige innlegg om garderoberommet har vi fått gjort en hel del. Vi la gulv i romjula, og det ble ikke helt som jeg tenkte meg da noe av gulvet jeg hadde var transportskadet og dermed umulig å bruke. Derfor ble det litt mer av det vanlige gulvet og litt mindre av skipsgulvet, men med tanke på at det kommer til å stå ting på gulvet under hyllene, så blir det nok ikke så galt når alt blir ferdig.
Stanga på veggen til høyre er til å henge støvletter på, i tillegg er det en stang under hver av hyllene til høyre også, de er til korte og lange klær. Krokene kommer til å brukes til slips og vesker og slikt.
Vi har også fått opp alt av gulvlister (den siste i dag), vi har fått opp taklampa (ledningen må kuttes og festes), og for en liten stund siden var en kompis her og fikk listet rundt loftsluka:
Nairo er selvsagt med og sjekker hva jeg gjør 😉
Jupp, døra er helt forferdelig. Men den er så tykk av maling at den vil jeg pusse ned før jeg maler den hvit, og det står ikke på prioriteringslista. Og sånn på sikt så kommer jeg til å ønske meg/spare til 2-3 små kommoder (har allerede funnet en kjempefin og passende variant på Ikea), et helfigurspeil som kan stå på gulvet (veggen bak Nairo er mur, og den har jeg ikke lyst til å bore i) og en liten stol/krakk/puff. Så det som gjenstår nå før jeg kan flytte inn klær er som sagt siste finish på taklampa, bittelitt flekkmaling, kjøpe og montere stikkontakt (se ved gulvet på det øverste bildet), bytte lysbryter, og så en skikkelig vask av hele rommet. Åh, som jeg gleder meg til å flytte inn! 🙂
-
Garderoberom in the making
Da jeg kjøpte huset for 9 år siden bestemte jeg umiddelbart at et av soverommene skulle bli garderoberom. Oppussingen startet så smått med maling og innsetting av en sammenleggbar loftstrapp pluss litt andre småtterier. Da vannlekkasjen på hytta var et faktum, måtte vi lagre mye av hyttetingene inne på garderoberommet, så de siste 5 årene har det ikke blitt gjort noe mer oppussing der.
Selv om det er litt igjen å gjøre på hytta, har vi i år fått flyttet alt fra garderoberommet ut på hytta, og i dag har vi fått tatt et overblikk der inne og startet planleggingen av det siste som må gjøres. Noe trenger vi hjelp til, noe vet vi at vi klarer selv, og noe skal vi prøve oss på for første gang. Som å legge gulv, det har vi aldri gjort før.
Jeg fikk i sin tid 3 pakker skipsgulv, men det er ikke nok. Samtidig fikk jeg 3 pakker vanlig gulv i samme farge som skipsgulvet. I dag har vi “prøve-lagt-ut” 2 av pakkene med skipsgulv for å se hvordan vi skal løse dette, og vi tror vi har planen klar:
Det blir to bredder med vanlig gulv helt til venstre, så skipsgulvet i midten, og så vanlig gulv til høyre igjen. Tror det kan bli veldig fint! Og ja, vi skal ha sånn matte under når vi faktisk legger gulvet 🙂
Så må det listes, det skal fuges ganske mange steder, det skal males litt mer, og det skal en lampe opp i taket. Og når alt det er ferdig, blir det opprydding i eksisterende klesskap og -kott, og SÅ kan vi endelig flytte inn dit. Lurer på om vi klarer det før jeg har eid huset i 10 år? 😉
Og hvis det er noen som har gulvleggingstips til oss, så hyl ut! Vi tar imot med glede 🙂
-
Vann er ukult
Jeg synes vi har fått vår dose av vann der vann ikke skal være og manglende vann der vann skal være. For litt over 4 år siden hadde vi en massiv vannlekkasje på hytta som resulterte i at alt av gulv måtte rives og byttes. Restaureringa pågår enda siden vi gjør jobben selv, men nå er det virkelig ikke mye igjen. Samtidig mistet vi vannet her hjemme da pumpa i brønnen sa takk for seg, og vi levde da uten brukbart vann i springen i ca 3 uker. Og samtidig fikk vi en liten taklekkasje pga mye snø, så vi hadde “dusj” på kontoret. I den perioden hatet jeg vann som pesten.
I dag var jeg flink husmor og vasket på badet i 2. etasje. Jeg var akkurat ferdig, og skrudde av dusjhodet etter å ha skylt over badekaret. Så hører jeg at det suser i vannrørene på en måte det normalt aldri suser her i huset. Jeg blir stående og lytte, og blir så oppmerksom på at det siger litt vann fra under badekaret og mot meg. Be meg aldri om å fjerne fronten på et badekar, for jeg vet ikke hvordan. Men på en eller annen merkelig måte klarte jeg å få det av, og får så tatt tak i de nærmeste håndklærne for å starte med opptørking. Jeg ringer Eileif på jobb for å spørre hvor stoppekrana er, og får forklaring på det. Krana er selvsagt i råkjelleren, et rom jeg normalt aldri går inn i, men nå måtte jeg jo bare. Springer opp på badet igjen, og vannet fortsetter å piple, og jeg blir da oppmerksom på at det er varmtvann som renner. Så jeg fortsetter å pakke rundt med håndklær samtidig som jeg skrur på vasken på badet for å lette trykket.
Neste stopp var å ringe forsikringsselskapet. De hadde ingen foretrukne rørleggere, så jeg valgte enkelt og greit å ringe den rørleggeren jeg husket navnet på. De skulle sende opp en rørlegger og tipset meg samtidig om å dra ut sikringene til varmtvannsberederen, noe jeg gjorde. Samtidig satt jeg på krana på kjøkkenet og slo av krana på badet. Da tok det ikke lang tid før det sluttet å piple vann, men jeg rakk å ta et bilde av skaden først:
Ja, det er møkkete under der, jeg vasker ikke ofte nok under badekaret…
Rørleggeren kom, og han fant fort ut at det var brudd i en kobling (jeg gjettet på en gåen pakning). Så etter 30-40 minutter var problemet fikset, og vi har nå vann igjen, kun på de stedene det skal være vann. Vannet er riktignok litt grumsete, men det er helt normalt når man har brønnvann og det skjer noe utenom det vanlige. Heldigvis har jeg gode naboer, så jeg har fått hentet et par 10 liters kanner sånn at vi har til Nairo, til matlaging og til tannpuss.
Dagens huskestue gjorde meg oppmerksom på tre ting, ting jeg egentlig var klar over, men som jeg av og til glemmer:
Jeg blir ekstremt lett stressa. Ikke sånn at jeg springer rundt meg selv og ikke helt vet hva jeg skal gjøre, men mer sånn at jeg springer og tenker og handler. Jeg tror at jeg legger steg for steg-planer mens jeg tenker, men det skjer så ubevisst at jeg ikke er sikker.
Jeg klarer faktisk å ta kontroll og fikse det som må fikses. Det tror jeg kommer av disse planene jeg antar at jeg legger, og at jeg på en eller annen måte klarer å tenke logisk, fornuftig og praktisk. Så det å skrive nettopp dette her håper jeg skal gjøre at jeg husker det i fremtiden og dermed har mer tro på meg selv at jeg faktisk kan, jeg også!
Jeg bruker lang tid på å roe meg ned etter å ha stressa og vært full av adrenalin. Først da vi spiste middag og jeg tittet på ettermiddagens reprise av en gammel Grey’s Anatomy-episode følte jeg at jeg var rolig igjen, at skuldrene senket seg, at pusten ble normal, at pulsen gikk ned og at hodet sluttet å gå på høygir.Og dere: NÅ vil vi ikke ha noe mer trøbbel med vann!
-
Planleggingshjelp til hundegård
Jeg har planer om å bygge hundegård til Nairo, og i den forbindelse trenger jeg litt hjelp av dere. Jeg har nemlig den siste tiden blitt veldig usikker på hvor jeg skal plassere hundegården, og begge de to stedene jeg vurderer har både fordeler og ulemper. Så jeg blir veldig takknemlig for all hjelp og alle tanker og ideer, uansett om dere har hundegård selv eller ikke.
Her ser dere et flyfoto av huset og tomta vår. Tegneegenskaper har jeg ikke, men de to røde firkantene er de to stedene (ca) jeg har tenkt på som potensielle steder for en hundegård:
Som en liten sidekommentar må jeg påpeke at bildet er gammelt, så alt av busker og trær er noe større nå. Bildet er i riktig himmelretning, dvs at nord er ca rett oppover.
Hundegården kommer til å være på ca 17 kvadratmeter, og det viktigste for meg er at Nairo har et sted å stå ute litt på vinterstid uten at jeg skal være redd for at han stikker av eller at dyr eller mennesker kan komme bort til han. Han kommer aldri til å stå ute hvis vi ikke er hjemme.
Hundegård til venstre i bildet.
Fordeler: langt fra hovedveien (til høyre for huset) så det blir mindre støy fra trafikken pluss mindre sjanse for at han stresser seg opp når noen går/sykler forbi. Tomta er flatere der, så det blir mindre jobb å planere ut ved bygging av hundegården. Vi har utsikt til hundegården både fra et vindu og fra verandaen.
Ulemper: det er lengre å gå fra huset og ned. Det er ikke noe som skygger for sola, så det bør bygges levegger både på sør- og vestsiden pluss et lite tak over deler av gården (nå kommer Nairo antagelig ikke til å stå mye i gården på sommerstid uansett).Hundegård til høyre i bildet.
Fordeler: nærmere huset. Kun sol på kvelden på sommerstid.
Ulemper: nærmere hovedveien, dvs mer støy og større sannsynlighet at han stresser når det går/sykler folk forbi, derfor må jeg i så fall bygge levegger på nord- og østsiden av gården. Tomta skråner litt, så vi må ha en minigraver for å planere ut. Kun utsikt til gården fra ett vindu.Hvilke tanker gjør dere rundt dette? Fler fordeler og/eller ulemper med disse to plasseringene? Har jeg sett meg blind på plasseringer av hundegården, finnes det et bedre sted å ha den?