-
Ukene bare går
Selv om uka som ligger foran alltid virker lang på mandag morgen, synes jeg stort sett alltid at uka har vært kort da fredagen kommer.
Denne helgen har det ikke skjedd stort, så jeg tar med litt fra uka vi legger bak oss også. Som f.eks. at jeg etter 7-8 år endelig fikk pottet om en plante jeg har på jobb:
Nå gjenstår det å se om den overlever…men hvis jeg ser det er i ferd med å gå dritt, sager jeg av toppen og setter den i vann.
Vinteren kom tilbake denne uka, med både minusgrader og snø:
Og fredag morgen fikk jeg knipset dette elendige bildet av måneformørkelsen:
I går trengte jeg 9 cachefunn, hvor minst ett måtte være en tradisjonell for min egen statistikk, og minst ett måtte være en mystery for å få helgens Pi-suvenir. Det ble alenetur igjen, denne gang til områder nærmere Sarpsborg sentrum, og jeg tok nesten ikke bilder i det hele tatt, men selve cachingen gikk fint. Det var en cache jeg ikke kom frem til parkeringen til på grunn av anleggsarbeide, så den kan få ligge til en annen gang. Så var det en cache her på Hafslund hovedgård som jeg bare tittet etter i ett minutt eller to, så ble det altfor kleint å lete mer så jeg knipset et bilde og dro derfra:
Men cachen her ved Tjernsparken var lett:
Da alle 9 cachene var funnet (5 mysteryer og 4 tradisjonelle), unnet jeg meg en is før jeg kjørte hjem:
Dette er den nye oreo-isen, og den var god! Ikke like god som oreo-milkshaken på BurgerKing, men god smak allikevel. Trekket på utsiden kunne godt vært et par millimeter tykkere.
Middagen i går var en av mine favorittmiddager, nemlig baconsurret kylling med ris, bernaise og asparges, og da ser jeg sånn ut etterpå:
Og så ble kvelden avsluttet med sesongpremieren av Stjernekamp. Og jeg må si at jeg ikke liker det nye konseptet…og så savner jeg Kåre Magnus Bergh. Ikke at Staysman ikke gjorde en god jobb, for det gjorde han til tross for nerver. Og han må få lov til å bli varm i trøya. Men uten et tema for sangene i går, følte jeg at programmet var litt uten mål og mening. Og å vente til tre har sunget før de får tilbakemelding fra dommerne var også dumt, for da har man glemt litt hvordan de sang. Men jeg skal gi programmet flere sjanser før jeg eventuelt avskriver det, og hvis jeg skal komme med en spådom om hvem som vinner kun basert på gårsdagens opptredner, så holder jeg en knapp på Kim Wigaard og Freddy Kalas. Sistnevnte har jeg aldri hørt på, for hans sjanger er liksom ikke min sjanger, men han imponerte med Lose Control.
I dag har vært den sedvanlige sløve søndagen som startet like tidlig som alle andre dager. Nairo måtte ut, og det var en strålende og stille morgenstund:
Bare avbrutt av svaner og kanadagjess som fløy over hodene våre og laget et spetakkel ut av en annen verden. Men det er stas å få de tilbake, det betyr at våren er her!
Del dette på:
-
Støvletter og to cacher på glatta
Den tidligere skobyen Halden har nå ikke engang så mye som en eneste skomaker, og når nå begge vinterstøvlettene mine var begynt å ta inn vann, hadde jeg ikke noe annet valg enn å dra til senteret i Sarpsborg for å få levert de til skomakeren der. Det gjorde jeg i går, og så drar jeg inn og henter de igjen til lørdag.
Når jeg først var i Sarp og trengte to cachefunn, så var det like greit å ta funnene der inne. Mildværet og alt regnet vi har hatt i det siste har gjort at snøen i stor grad har forsvunnet, men det ligger igjen is på stort sett alt av gangveier, fortau og stier. Så jeg måtte gjøre det enkelt for meg selv, og heldigvis var det to cacher i Glengshølen som ventet på meg:
Den første var en veldig enkel tradisjonell, og det gikk greit å gå fra parkeringen og bort til den. Men jeg måtte holde meg på gresset, det vil si, de flekkene med gress som var bare. Så var det en multi, og det ble en aldri så liten utfordring å få tak i årstallet jeg trengte på denne statuen, da det var is rundt hele:
Akkurat da angret jeg på at jeg ikke kjøpte broddene skomakeren hadde (for mine ordentlige turbrodder lå jo igjen hjemme), men jeg klarte å finne det jeg trengte.
Den neste informasjonen jeg trengte gikk mye lettere, og så var det bare å skli videre mot GZ. Jeg holdt meg helt ute i kanten på plenen, der var det minst is. Så det gikk jo bra, det tok bare mye lengre tid enn jeg hadde tenkt. Heldigvis var det nydelig vær, og da det var folk i nærheten av GZ, tok jeg en liten omvei for å nyte sola:
Litt kald vind, men allikevel et deilig løfte om vår! Men badesesongen er det nok en stund til ennå:
Etter å ha beundret en stor og staselig Rottweiler og en komisk søt liten Schäfervalp en liten stund, kom jeg meg til GZ og fikk signert multien også. Og da var det bare å komme seg hjem, med en aldri så liten stopp for ukeshandling på veien.
Del dette på:
-
Første helg etter ferieslutt
Den første uka med jobbing etter ferien er unnagjort, og selv om det har gått smertefritt, så er det ikke til å stikke under en stol at jeg gjerne skulle hatt ferie hele året, hvis økonomien hadde tillatt det. Men, jeg får nok pent vente til jeg er pensjonist.
Stakk innom butikken på vei fra jobb om fredag, og var veldig flink jente. Kom ut med en grapefrukt, to kiwier, to bananer og en bitteliten eventyrmelkesjokolade. Jeg har gått opp i sommer og befinner meg nå på et sted jeg ikke vil være, så nå må jeg bare kutte litt ned på godteriinntaket. I tillegg er jeg ikke kjempeflink til å få i meg frukt og grønt, derfor kjøpte jeg litt av det istedenfor å ikke dra innom butikken i det hele tatt.
Så på fredag kveld ble det en grapefrukt til kos:
Jada, jeg vet at melisen ikke er sunn, men det går da ikke an å spise grapefrukt uten melis?
I går formiddag skulle jeg gå en liten tur med Nairo langs veien her. Hadde ikke kommet mange meterne forbi huset før jeg ser noe som ikke så normalt ut. Joda, det var en av naboens kalver som sto på utsiden av strømgjerdet, men på innsiden av autovernet. Jeg gikk hjem med Nairo, og innen jeg hadde fått snudd, hadde kalven kommet seg over (under?) autovernet og var oppe på veien. Fikk på meg refleksjakka, og da jeg kom meg bort dit, hadde kalven gått ned til “porten” i strømgjerdet, sånn at han sto helt nært flokken sin:
(nei, kalven er ikke hodeløs, han bare snudde på hodet idet jeg tok bildet).
Fikk tak i eieren, og heldigvis var det “porter” oppe ved veien, der jeg sto, så jeg fikk lukket kalven inne. Gikk hjem, og så tilbake en halvtimes tid senere. Da kom også pappaen til eieren, men kalven var ikke å finne. Men pappaen gikk en runde ned på åkeren, for der hadde kalven tilgang, og fant han liggende i kornet. Ikke helt sikker på hva jeg skulle gjort med en løs kalv på veien, heldigvis slapp jeg å finne ut av det 😊
For en god del måneder siden kjøpte jeg billett til Robert Wells på festningen. Det var unummererte plasser, så det hadde vært enkelt hvis noen bestemte seg for å bli med. I sommer ble konserten flyttet fra festningen til Brygga kultursal, men fremdeles med unummererte plasser.
Frem til en time før jeg skulle dra på konserten i går, trodde jeg at jeg skulle dra alene. Og det hadde ikke gjort meg noe, jeg dro alene på Maria Mena-konserten i høst også. Men så fikk jeg melding om at to venninner skulle være med, og da ble jeg så glad!
Dro hjemmefra og stoppet på Grotten på torvet for en kule mangosorbet:
Namnamnam!
Møtte jentene der, og så var det bare å tusle inn og finne oss plasser:
Jeg var på konsert med Robert Wells på festningen for, tja, kan det ha vært rundt 20 år siden? Mannen har ikke forandret seg en tøddel siden den gang, selv ikke med tanke på at han fylte 60 tidligere i år (ble en aldri så liten smule sjokkert da vi googlet oss frem til det i går, 60 lissom!!!???), men han har jo bare blitt mer dyktig med årene.
Han hadde to gjesteartister, Haldens lokale Tor Brynildsen, og hele Norges Reidun Sæther:
Den dama har en stemme nesten helt ute av denne verden!
Konserten var helt strålende, og jeg koste meg fra ende til annen. Han spilte selvsagt mye gammelt, men også et relativt nyskrevet stykke som heter A misty morning. Denne versjonen, som er med orkester, er den han spilte i går (orkester på playback), og den er enda mer mektig enn bare piano. Anbefaler å lene deg tilbake, lukke øynene, og lytte.
Om ikke en konsertopplevelse sammen to gode venninner var nok, så fikk vi også oppleve en nydelig regnbue over Halden:
Det var umulig for meg å få med hele, men den dukket ned bak festningen og bak Eskeviken. Nydelig!
I formiddag var jeg flink igjen, og fikk i meg en kiwi:
Eileif har jobbet formiddag i dag, og hvis jeg får det til, pleier jeg å gå ut med Nairo like før vi venter Eileif hjem, sånn at Nairo og jeg kan ta en treningsøkt, og så venter Nairo og jeg på toppen av innkjørselen imens Eileif parkerer, og så får Nairo springe ned til Eileif. I dag fant jeg ut at jeg skulle prøve noe jeg aldri har prøvd før med Nairo, nemlig godistre. Nairo venter spent:
Sola i øynene! 🙈
Jeg har vært blogg- og Facebook-venn med hundetrener Carina Josefine i mange år, og det er også mange år siden jeg leste at hun gjorde om trær til godistrær, men jeg har aldri prøvd det selv, før i dag. Så jeg festet en godbit til barken på en bjørk, og så var det opp til Nairo å gjøre jobben. Lukter det noe her, tro?
Der var den!
Han måtte slite litt for å få løs godbiten, men det synes jeg bare er en del av utfordringen. Det virket ihvertfall som om han synes det var moro, så dette skal jeg gjøre flere ganger!
Og så har jeg vært enda litt mer sunn i dag, det ble en smoothie til dessert etter middag:
Jeg bruker stort sett bare frosne smoothieblandinger, og blander med eple- eller appelsinjuice og en liten banan.
Ny arbeidsuke venter, og det er 8 av de før jeg tar meg en feriedag eller to i høstferien. I tillegg er det 5 uker til en lørdag jeg ikke er opptatt, eller rettere sagt: 5 uker til en lørdag jeg enn så lenge ikke har planlagt noe. Kan ikke huske sist jeg hadde så mye i kalenderen, men det er bare koselig!
Del dette på:
-
Hurra for første ferieuke!
Hele forrige uke var jeg kun på den ene jobben. Denne uka var jeg de tre første dagene på den ene jobben, og i går og i dag har jeg vært på den andre jobben:
Jeg var stort sett alene de tre første dagene denne uka, disse to siste har vi vært fire på jobb pluss en håndfull deltakere. Og det var ingen tvil om at hodet mitt begynte på feriemodus tidlig i dag, for da jeg kom på jobb var jeg uthvilt og klar for dagen, men etter første pause klarte jeg ikke å slutte å gjespe. I tillegg hadde jeg store problemer med å utføre en oppgave jeg normalt ville brukt null niks tid på, det ble bare latterlig 😉
Etter endt arbeidsdag dro vi fire på Rice&Chopsticks, dagens middag for meg var da selvsagt sushi:
Inari’en til høyre er en klar favoritt, men jeg liker den enda bedre med den store fiskerognen.
Så beveget vi oss til Grotten, og heldigvis har de fremdeles masse gode is å velge mellom! Jeg endte med dette:
Salt karamell øverst og appelsin med sjokoladebiter nederst. Sistnevnte var himmelsk!
Nå venter en uke med ferie før jeg skal jobbe litt igjen. Planen for årets ferie var egentlig å male hytta, men det er umulig å henge på en stige i denne solsteiken, det tåler hverken jeg eller malinga. Så det får jeg heller ta på sparket hvis varmen gir seg for en periode. Utover det har jeg egentlig ikke mange planer, bortsett fra det vanlige: husarbeid, turer med Nairo når været tillater det, og caching. Selvsagt 😀
Del dette på:
-
En lørdag midt i februar
Formen her i huset er bedre. Ikke bra, men bedre. Så jeg tok en rolig morgen, som jeg forsåvidt alltid gjør på helgene, og avsluttet den rolige stunden med kvinnenes langrennsstafett. For det var ikke rolig og avslappende i det hele tatt!
Himmel og hav, så spennende 3. og 4. etappe ble!
Så var det bare å komme seg ut og måke litt snø:
Det er ikke store mengder med snø, men langtidsvarselet sier et par dager med rundt null grader før vi så får en ukes tid med minusgrader igjen, og jeg hater å ha innkjørselen og gårdsplassen full av dype, frosne spor, så jeg ville få jevnet alt ut litt ihvertfall.
Nairo sto i løpestrengen, ser dere han akkurat til høyre for garasjen?
Jeg skiftet til den store snømåka, og Nairo måtte inspisere:
Jeg klarer aldri helt finne ut om Nairo koser seg i løpestrengen eller ikke. Hvis vi herjer med han, kaster litt ball eller lekesloss litt, er alt bra. Men med en gang han må sysselsette seg selv, ser han bare molefonken ut. Eller kanskje han bare nyter det å være ute og lukte og høre? Ikke godt å si.
Det var ikke spesielt kaldt, og måkingen gjorde at jeg helt klart fikk varmen i kroppen, så litt is var helt på sin plass da jeg kom inn:
Dette må være en absolutt favoritt, himmel og hav så god!!!
Etter litt mer sløving, var det på tide å ta en liten tur med Nairo. Det virker som om villsvinene er tilbake på jordet her ute, de trekker kanskje ut i mer åpent terreng når det ligger snø i skogen. Så jeg holdt meg langs veien, og det var helt greit i dag:
Eileif disket opp med wraps til middag i dag:
Nairo er også glad når vi har wraps, for da blir det alltid noen tomater på han, pluss at han alltid får en bit av en lefse 🙂
Rundt klokka 19 hver kveld er det tid for te til meg:
Og middag til Nairo:
Og siden det for tiden ikke er noe interessant på tv på lørdagskvelden, blir det pc resten av kvelden for meg.
En helt gjennomsnittlig lørdag i midten av februar, så får vi se om morgendagen blir en helt gjennomsnittlig søndag i midten av februar 🙂
Del dette på:
