• Litt annerledes julaften og 1. juledag

    Jula i år er vel like annerledes for de fleste av oss som jula i fjor var. Begrensninger på hvor mange man kan være, hvor nært hverandre man kan være, og kanskje man til og med ikke kan være i nærheten av noen i det hele tatt.

    Vår julaften ble litt annerledes av helt andre grunner. I begynnelsen av desember ble mamma dårlig. Ikke noe farlig, men da hun ikke responderte bra nok på medisinene, ble hun innlagt på sykehuset i 5 dager for å få sterkere medisiner. Hun har nå vært hjemme i 2 uker, og det går fremover, men veldig sakte.

    Hun prøvde å overtale meg til å “glemme” henne på julaften, men det kom ikke på tale for min del. Så akkurat idet Tre nøtter til Askepott skulle starte i går, satt Eileif og jeg oss i bilen og kjørte til byen med baksetet stappfullt av gaver og alt som trengtes til middag. Vi skulle nemlig feire hos mamma istedenfor, og Nairo måtte være hjemme. Ikke ideelt for han, men han forstår jo ikke hva julaften er uansett, og han er jo vant til å være alene hjemme en arbeidsdag.

    Vi gadd ikke sette opp juletre hjemme siden det uansett ikke skulle noen pakker under det. Mamma pleier ikke å ha juletre, men vi må jo ha noe å legge pakkene under, så jeg tok med meg treet jeg pleier å ha på jobb og satt det på ett av sofabordene hennes:

    Og joda, treet fikk pakker under seg, om enn bare i et lite minutt 😉

    Fikk med meg det viktigste av Disney-jul, nemlig det å træ ei nål:

    Herlighet, som jeg digger den scenen! 😀

    Vi hadde et nydelig vintervær her i går, og det ga en fin solnedgang over Halden sentrum:

    Mamma har pyntet flere trollhasselgreiner, denne henger på verandaen og er pyntet med blant annet lys:

    Middagen ble en felles oppgave i går. Det er jo mamma som kan dette med kalkun og saus, men Eileif og jeg måtte bistå så godt vi kunne. I akkurat det øyeblikket neste bilde er tatt, vasker Eileif opp (det gjorde vi flere ganger i går for å holde unna, jeg tror vi vasket opp samme skje ihvertfall 4 ganger 😀 ), og mamma rører i sausen:

    Kalkunen ble bra, potetene (nypoteter denne gangen, ikke mandel), ertene og rosenkålen ble bra. Sausen ble også bra, så det eneste vi egentlig kunne klage bittelitt på var waldorfsalaten som vi måtte kjøpe i butikken. Rett og slett ikke like god som mammas! Men, som dere ser, var maten så god at jeg helt glemte å ta bilde før jeg begynte å spise 😉

    Vi kunne ikke la Nairo være alene i uendelig med timer, så etter at maten var spist og ryddet bort, og oppvaska var tatt, hadde vi en times tid på oss til å pakke opp gaver. Normalt pleier vi å dele ut en og en pakke, sånn at kun én pakker opp om gangen, og vi alle kan se hva hver av oss får. Det tar sin tid, og tid hadde vi ikke så mye av i går kveld, så da ble det å dele ut en pakke til alle, så alle pakket opp samtidig. Var det noe vi ville vise frem eller se på, tok vi oss tid til det. Og så en ny runde med en pakke til alle, og så videre til det var slutt.

    Mamma var strålende fornøyd med alt hun fikk, og sa (som vanlig) etter tredje pakke at nei nå skulle ikke hun ha flere. Men (som vanlig) fikk hun flere:

    Og Eileif og jeg var også strålende fornøyd med alt vi fikk:

    C, A, S og jeg ble enige før jul om at vi i løpet av 2022 skal gi hverandre tid sammen istedenfor fysiske gaver til jul, så da har jeg 3 gaver å gi og 3 gaver å få i løpet av kommende år. Gleder meg!

    Vi ble ferdige innen fristen vi hadde satt oss selv for når vi måtte hjem til Nairo, og jeg skal love dere at det var en glad gutt som ventet på oss. Enda gladere ble han da han fikk en av sine julegaver:

    Årets nye nisser her i huset er hjemmelaget av Eileif. To av de står på ene bokhylla, han til venstre er på vei ned i eller opp fra pipa, han til høyre er sånn jeg liker de best, uten ansikt:

    Og så har vi en splitter ny kjøleskapsmagnet:

    Flinke mannen min!

    Vi tok med oss juletreet hjem, og det står på hjørnebordet og lyser så fint:

    I dag er jo 1. juledag, og da pleier jeg å ligge rett ut på sofaen hele dagen, eller ihvertfall ikke gjøre noe som helst. Men i dag ble også litt annerledes enn normalt, for jeg har cachet lite i desember, og jeg trengte noen funn i dag, så jeg tok meg en kjøretur i -15 grader og nydelig vær. Første stopp var en av årets julecacher ved Solbergtårnet:

    Jeg hadde lagt opp ruta ut ifra årets julecacher, men med noen utenom også. En av de utenom var en julecache fra 2019, og den var like fin fremdeles:

    En av de siste stoppene mine var ved en cache Eileif og jeg måtte DNF’e i våres. I dag fant jeg den ganske kjapt, og det var veldig fint bak ryggen min fra der cachen var:

    Det ble 8 funn i dag, 4 av de var noen av årets julecacher. Disse 8 funnene betyr at jeg ble ferdig med desembers challenge i fjelltopper, og det betyr også at jeg har kommet meg over 500 funn i år. Ikke mye sammenlignet med de foregående 4 årene, men mye sammenlignet med de første 7 årene jeg drev med dette. Tør vi håpe på et bedre 2022? Håper jo jeg kommer meg ut en gang eller to til i løpet av romjula også.

    Ønsker dere alle en fortsatt god jul! Mitt ønske er at dere får tilbragt tid sammen med nære og kjære, slappet av og ladet alle batterier før vi gyver løs på et nytt år om ikke mange dagene.

  • Julaften og 1. juledag

    Målet i år var at mamma, Eileif og jeg skulle holde oss friske nok til å feire julaften sammen, og det klarte vi heldigvis. Litt annerledes ble det jo, med så mye avstand som mulig og ikke en eneste klem, men bedre det enn å ikke feire sammen i det hele tatt.

    Eileif hentet mamma i går, jeg puslet her hjemme og fikk selvsagt med meg Tre nøtter til Askepott:

    Det vil si, jeg mer hører på enn ser på, men sånn er det når man nesten kan noe utenat 😉

    Tok også en tur ut med Nairo i et fantastisk vintervær, med et par minusgrader og strålende sol fra skyfri himmel:

    Og jeg fikk timet det sånn at vi var på vei hjem idet mamma og Eileif kom, så da fikk Nairo nesten bjeffet fra seg ute. Det er jo ingen hemmelighet at han aldri har blitt trygg på mamma, men i går overgikk han alle forventninger og var alene med mamma på kjøkkenet opptil flere ganger, han flyttet seg ikke nevneverdig hvis hun måtte forbi han, og alt gikk så bra at Eileif og jeg egentlig bare ble sittende og måpe litt. Det er tydelig at alderen gjør godt for Nairo <3

    Eileif og mamma holdt på på kjøkkenet, og rekordtidlig (og egentlig til et helt passe klokkeslett) fikk vi satt oss ned og spist den beste middagen jeg vet om:

    Nøyaktig det samme om alle tidligere år, og akkurat som alle tidligere år, var mamma i år heller ikke helt fornøyd med sausen. Selv om den var like god i går som alle tidligere år 😉

    Koste oss gjorde vi ihvertfall, selv om jeg ikke er kjempeflink til å få til gode selfier innendørs:

    Tradisjon tro, orket vi ikke tanken på dessert, hverken rett etter middagen eller i løpet av kvelden. Og tradisjon tro var det overraskende mange pakker under treet, spesielt med tanke på at vi var 3 mennesker og 1 hund:

    Mamma ristet på hodet for hver pakke hun fikk, og mente at det var altfor meget og nei, nei, nei, hun skulle ikke ha flere pakker, og Eileif og jeg lo av henne for hver gang hun sa dette. Men fornøyd ble hun! Eileif fikk ting han ønsket seg, ting han ikke husket at han ønsket seg og ting han ikke visste at han ønsket seg, og han var også fornøyd! Jeg kunne heller ikke vært mer fornøyd med alt jeg fikk, både de tingene jeg ønsket meg, men også de mer overraskende pakkene. Herlighet, så heldig jeg er! Tusen takk til dere alle, dere vet hvem dere er <3 Og selvfølgelig fikk Nairo gaver også:

    Han fikk pakke opp den fra oss, og så har han en pakke til gode som vi pakket opp for han.

    Jeg klarte å holde meg våken til rundt 2230, mamma hadde lagt seg kort tid etter meg, og Eileif tok kvelden et par timer senere.

    I dag fikk vi nok en dag med nydelig vintervær, og jeg kjørte mamma hjem. Da ville jeg selvsagt finne noen cacher samtidig, og så meg ut den nyeste lab-runden på festningen. Ett av stedene jeg måtte til var klokketårnet, og da kom jeg på at det er en virtuell som blant annet krever et bilde der oppe, så da tok jeg det samtidig:

    Det var isende kaldt der i høyden, men fytterakkern for en vakker dag!

    Og for en vakker by vi bor i <3

    Så var det å fullføre lab-runden, før jeg gikk dit det andre bildet til den virtuelle skulle tas, og så tilbake til bilen. Veldig fornøyd med 6 nye funn, og sola midt i ansiktet:

    Eileif og Nairo hadde gått tur i skogen imens jeg var i byen, og utover det har Nairo ligget rett ut og sovet mesteparten av dagen. For selv om han oppførte seg eksemplarisk i går, så var det nok slitsomt for en godt voksen kropp <3

    Vi har bare ryddet bittelitt i dag, og ellers tatt livet helt med ro, akkurat sånn 1. juledag skal være.

    Fortsatt god jul, alle sammen!

  • Vår julaften 2019

    Selv om feberen fortsatt var på plass, var formen såpass bra i går formiddag at vi bestemte at det var jeg som skulle hente mamma. Første stopp var Kiwi for å hente en pakke (“julegave” fra meg til meg), og så benyttet jeg muligheten til å ta en cache. Det er sjeldent jeg har muligheten/tar meg tid til å cache på julaften, så det er greit å ta en enkel når jeg først har tid.

    Så kjørte jeg dit mamma bor, der fikk jeg også tatt en prat og utvekslet gaver med datteren til Eileif. Alltid like koselig å prate med henne, blir altfor sjeldent. Mamma kom imens vi skravlet, og da bar det videre til kirkegården for å tenne lys på familiegraven og en grav til.

    Lille julaften fikk lillemor og hennes foreldre komme hjem fra sykehuset, hurra! Hun spiser så godt på egenhånd at de synes det var trygt å slippe de ut, og det vet jeg foreldrene var veldig glade for. Jeg visste at de hadde gaver til oss (de fikk sine gaver av oss da Eileif var på sykehuset om lørdag), så jeg hadde avtalt at vi skulle stikke innom hvis det ble tid. Og det ble det! Jeg fikk endelig sett verdens vakreste med egne øyne, og jeg er så forelska!

    Siden jeg ikke er helt frisk, kunne jeg ikke holde henne. Men jeg fikk sett på henne og jeg har en mistanke om at jeg aldri kommer til å få sett nok <3

    Mamma synes også det var veldig stas å få sett ste-oldebarnet sitt.

    Vi klarte å rive oss løs og dra hjem, hvor mamma satt igang med matlaging, assistert av Eileif. Vi pyntet det siste på lille julaften, og som vanlig har alle favorittnissene mine plass på den ene bokhylla:

    Årets nye nisse står helt til høyre, her er et nærbilde av han, som dessverre ble litt mørkt:

    I likhet med fjorårets nye nisse, er denne også laget av Lisa, støpt i betong og håndmalt. Skikkelig søt!

    Hvert eneste år prøver vi å få spist mellom klokka 16 og 17. Hvert eneste år feiler vi på det, i går fikk vi satt oss ved 1730-tiden. Da var jeg så sulten at jeg trodde jeg skulle spise opp hele 4,9 kilos kalkunen alene, men det klarte jeg ikke :p Men tid til en selfie ble det 🙂

    Like god mat som alltid, det er verdt å vente et helt år på dette måltidet altså!

    Nairo var mye mindre redd for mamma i går enn det han normalt er. Men han står alltid klar på kjøkkenet når mamma skal renskjære kalkunen etter middag, for da vet han at det havner noe til han også 😉

    Og så var det tid for pakker. Nairo var spinnvill etter gaver i går, har aldri sett han så desperat!

    Og vi fikk så mye fint, alle sammen! Blant annet fikk jeg ikke mindre enn 6 bøker, men 4 av de er i en serie hvor jeg vil vente til jeg har alle bøkene før jeg begynner å lese de. Og ikke alle bøkene i serien er gitt ut en gang, så der må jeg nok vente en stund.

    Det ble tidlig kvelden på meg i går, feberen kom og gikk, og det var greit å la kroppen og hodet få hvile. Men nok en gang gikk jeg og la meg med et smil etter en deilig julaften, og smilet var nok litt større i går enn det pleier fordi den aller beste julegaven var å få se lillemor <3

  • Juletre, og julaften med nogo attåt

    Jeg er ekstremt kresen på juletrær. De skal være i rett høyde, ha en jevn helling utover fra topp til bunn, de skal være lubne, og de skal være tette. Og det skal være vanlig gran. Punktum finale. Plasttre har aldri vært et alternativ, da det selvsagt også skal lukte grantre i huset. Så hva i himmelens land skjedde i år???

    Jeg har egenhendig, på eget initiativ, kjøpt et falskt juletre. Jeg!!! Spør meg ikke hvorfor, jeg aner ikke hvilke argumenter jeg har brukt ovenfor meg selv engang.

    Lekkert? Nja, not so much. Til og med Nairo ser skeptisk ut:

    Hvordan resultatet ble? Det kommer, det kommer 🙂

    Utover kvelden lille julaften kjente jeg at formen var nedadgående, men jeg satset alt jeg hadde på at det var ekstremt kortvarig.

    Litt av årets julepynt:

    Da jeg våknet julaften var det ingen tvil om at jeg var blitt dårlig. Feber og sår hals. Så konklusjonen min må være: ha aldri ferie, man blir alltid syk uansett.

    Etter at Eileif hadde hentet mamma, tok han med Nairo ut for en tur. Der møtte de en løs hund, og selv om de hadde vært borti hverandre, trodde Eileif at det hadde gått fint. Nairo hadde haltet bittelitt på vei hjem, så jeg tok en sjekk, men fant ikke noe galt.

    Advarsel! Potensielt ekkelt bilde følger etter neste avsnitt! Scroll fort forbi hvis du vil lese hvordan resten av julaften gikk.

    En liten halvtime før middagen var ferdig, oppdager jeg noen blodflekker på gulvet, og da var det bare å sjekke Nairo igjen. Og joda, oppe på toppen av høyre frambein var det et hull:

    Ikke mer enn 2-3 mm i diameter, oppdaget vi etter å ha fått vasket bort en haug med blod og klippet litt pels. Jeg har ikke vært borte i sånt før, så jeg følte det var helt riktig med en telefon til veterinærvakta. Hun forklarte meg hva jeg skulle gjøre, og Nairo overrasket igjen med å være tålmodigheten selv, så nå skyller vi og passer på at det holder seg åpent og fri for smuss, og det går kjempefint. Bank i bordet, ikke noe problem så langt, og det virker ikke som han har noe vondt.

    Så da ble det julemiddag hos oss også. Nydelig kalkun som vanlig:

    Legg merke til at glassbjellene som i fjor hang i den nederste gardinstanga i år har totalt overtatt den øverste gardinstanga, og det er knapt så jeg har plass til noen flere.

    Mamma måtte skjære opp mer kalkun underveis i middagen. Hun og Nairo har aldri blitt noen perlevenner, men jeg skal love dere han er glad i henne når hun lager mat:

    Etter litt rydding og avslapping i hver vår sofa/stol, var det høy tid for pakker. Nairo var også klar for pakker:

    Og som dere ser, ble ikke treet så aller verst. Det er jo ingen tvil om at det er av plast, men utifra mine kriterier så scorer det ganske høyt på lista. Det kunne vært bredere ned mot bunnen og det kunne absolutt vært tettere, men til den prisen er det helt greit. Så får vi se om jeg får abstinenser etter et ekte tre neste jul, eller om dette blir tatt frem igjen 🙂

    Nairo fikk gaven sin, og han er en racer på å pakke opp:

    Og vi tre tobeinte fikk også så mye fint! Jeg fikk så masse som jeg ønsket meg! Og så fikk jeg masse annet som passet perfekt, så det har vært en nytelse å gå gjennom alt igjen i dag og rydde det på plass.

    Det tok litt tid før Eileif skjønte hva den siste gaven han fikk var:

    Men det var en dobbel hengekøye til turbruk, noe han har sagt lenge at han ønsker seg.

    Husker dere i våres, når jeg sa at jeg la vekk strikketøyet for sommeren? Det var en blendahvit løgn, for jeg har strikket som besatt i hele sommer for å bli ferdig med ikke mindre enn 4 julegaver, og her er mamma sin:

    Trekantskjerf og pulsvanter, akkurat som jeg har strikket til meg selv før. De tre andre settene gikk til jentene i Grillkløveret, her er fargene de har fått:

    Jeg har festet på et ørlite hjerte som det står Made with love på.

    I dag har Eileif kjørt hjem mamma, og ellers har det vært sløvings på høyt nivå. To halvdårlige filmer har vi sett, og vi har forspist oss på restene fra middagen i går. En perfekt 1. juledag!

    Håper dere alle hadde den perfekte feiringen i går, uansett hva perfekt er for dere, og at dere får en fortsatt god jul!