-
Lang uke
Denne uka i karantene har vært lang… Det føles som om det er minst et par uker siden jeg var på jobb, men jeg var jo der på morgenen om tirsdag. Etter det har det vært hjemmekontor, og bortsett fra turene med Nairo (som bare har gått her i nærområdet) har jeg ikke vært hjemmefra i det hele tatt. Vi trengte ingenting i butikken de dagene Eileif var i avklaringskarantene, og jeg er glad vi bor på landet hvor det faktisk er mulig å bevege seg rundt uten å treffe folk. Men, skulle jeg ha vært smittet, hadde jeg ikke engang gått de 100 meterne til postkassa, da hadde jeg holdt meg på vår egen tomt. Nå gleder jeg meg til å komme meg på jobb i morgen og få nøstet sammen trådene på de tingene det ikke har vært mulig å gjøre noe med hjemmefra.
Nairo og jeg tok en liten tur bort i det vi her i huset kaller akebakken i dag. Det har aldri vært mulig å ake i den bakken, det har vært for mye buskas og småtrær i den, men Eileif og sønnen hans skulle forsøke å ake der en gang for mange år siden, derfor kaller vi den det. Jeg visste at vi ikke kom til å komme oss opp i dag, hele bakken er full i is og under der er det gjørme som nå har begynt å tine:
Nairo ville mer enn gjerne opp, og vi hadde kanskje klart å balansere oss opp helt ute på en av sidene, men det fristet ikke:
Ikke bare fordi det er is og gjørme der, men fordi bakken er fryktelig lang og fryktelig bratt…
Nå venter som sagt noen dager på jobb før jeg tar meg bittelitt vinterferie. Ikke at jeg sånn egentlig trenger det etter å ha vært hjemme 3 1/2 arbeidsdag, men det er én ting å ha hjemmekontor, og så er det noe helt annet å være hjemme og ha ferie 😉
Del dette på:
-
Negativ og positiv
Jeg tok jo både hurtigtesten og den vanlige testen da jeg var på testsenteret om tirsdag. Hurtigtesten fikk jeg svar på etter få timer, og den var negativ. Svaret på den vanlige testen kom i går ettermiddag, og den var jaggu også negativ. Hurra! Ikke at jeg hadde forventet noe annet, jeg har jo ikke hatt snev av symptomer i det hele tatt. Eileif er dermed ferdig med sin avklaringskarantene, men jeg sitter i karantene til og med lørdag, i tilfelle det skulle dukke opp symptomer til og med dag 10 etter at jeg var i nærheten av den smittede. Og det er helt greit. Jeg er jo på jobb selv om jeg er hjemme, og jeg gjør alt jeg får gjort hjemmefra. Noe må bare vente til uka, da er det vinterferie og jeg er nesten helt alene på begge jobbene.
Litt positivitet må man alltid ha i hverdagen, uansett om man er i karantene eller ikke. Og at Nairo er årsaken til mye positivitet er det ingen tvil om. Se for eksempel på denne skjønne gutten som passer på tennisballen sin selv når han er i ferd med å sovne:
<3
Vi har fått litt snø i det siste, og i dag har det begynt å regne. Så vi benyttet muligheten til å herje litt i snøen før den forsvinner helt. Bare her i hagen, mer enn nok plass å boltre seg på her. Jeg laget årets snømann:
Eller vi kanskje bare skal si snø-E.T.?
Nairo fikk sin elskede uteball med seg:
Og Eileif skal IKKE få lov til å ta den ballen, altså!
Prøvde meg på en familieselfie, Nairo var litt uheldig med resultatet:
Stakkars, han gikk på trynet akkurat idet jeg tok bildet… Det gikk helt fint med han altså, så det er lov å le, og det er også lov å ikke skjønne hva som er opp og ned på han 😀
Del dette på:
-
Karantene og testing
Gårsdagen startet helt fantastisk med en glødende soloppgang over hele Halden:
Jeg rakk knapt å få tatt et par bilder, før det magiske skuet var borte, men minnene lever i beste velgående både på Facebook, Instagram og i lokalavisa. Himmel og hav, så mange som postet bilder av dette 😉
I dag rakk jeg knapt å være på jobb i et par timer før jeg måtte dra hjem og være i karantene. Et kvarter etter at jeg kom hjem var det bare å kjøre samme vei tilbake til byen og enda litt lenger for å komme meg til teststasjonen:
Nå hadde jeg klart meg uten å måtte ta test i 11 måneder, og jeg gruet meg skikkelig til testen. Altså, til selve testen. Og det var ikke en koselig opplevelse. Egentlig ikke vondt, men fryktelig ubehagelig. Og tårene spratt! Jeg måtte ta både hurtigtesten (kun i nesa, 4 sekunder imens pinnen blir snurret på) og den vanlige testen (begge sider i munnen, så 10 sekunder i nesa uten snurring). Men, jeg overlevde, og benyttet samtidig muligheten til å skryte av disse fabelaktige helsefolkene som har kastet seg rundt og holder hjulene gående på teststasjonen.
Ikke mange timene senere kom svaret på hurtigtesten, og den var negativ. Men jeg er fortsatt i karantene frem til prøveresultatene av den vanlige testen foreligger, og Eileif må også være i karantene. Heldigvis har han friuke, så det innebærer ikke noen forskjell for han, bortsett fra at han ikke får handlet. Men jeg tror vi skal ha så vi greier oss av mat. Og jeg får jo gjort det meste av jobben min hjemmefra, så det er ikke noe stort problem, sånn egentlig, bare litt mer tungvint.
Del dette på:
