-
Den beste har bursdag
Klippen i mitt liv har bursdag i dag! ❤️ Ikke noe rundt tall, men bursdager skal markeres. Han ønsket seg absolutt ingenting, så han har fått et stort handlenett fylt med masse ting han liker og ting han trenger. Og noe han ikke visste at han ønsket seg/trengte 😂
Og bare for å få med noen bilder i dette innlegget, så tar vi et tilbakeblikk på bilder av Eileif fra de siste 12 månedene. Som dette, fra vi hadde med eldste barnebarn på Nordens Ark i fjor:
Og dette, fra mitt runde tall i fjor:
Middag uten strøm i november i fjor:
Godt nytt år-bilde:
Snille mannen er med og cacher når jeg spør pent, til og med på 17. mai:
Og han går ut med Nairo i finstasen på 17. mai:
Snakk om to som er glade i hverandre! ❤️
Gratulerer med dagen, mannen min! Elsker deg herfra til evigheten og tilbake ❤️
Del dette på:
-
17. mai 2024
Dagen har vært helt som tradisjonen tilsier at den skal være. Etter en sløv formiddag, startet vi byturen med å finne en cache:
Så var det til mamma for lunsj:
Og i år var vi tilbake til faktisk lunsj, etter et opphold i fjor hvor vi fikk middag. Nå var det den sedvanlige og veldig gode maten, som var laks og eggerøre, spekemat og potetsalat, asparges og melon:
Ikke misforstå, middagen i fjor var også god, men jeg er glad lunsjen er tilbake ❤️
Til dessert ble det pavlova med en haug av bær:
Og en liten kransekake:
Etter noen koselige timer hos mamma avsluttet vi byturen med en stopp på kirkegården, mamma hadde kjøpt roser som hun ville ha dit:
Jeg legger jo stort sett bare ut bilder fra pappas side av graven, men her er hele familiegraven. Til venstre min grandonkel og hans kone, i midten mine besteforeldre på mammas side (Arne var min mormors bror, mormors navn er bak rosene), til høyre min mormors foreldre, og helt til høyre er pappa.
Så dro vi hjem, og Eileif gikk rett ut med en veldig leken Nairo:
Som også hadde tid til litt kos:
Før han skulle overfalle meg:
🤣🥰
Jeg håper alle har hatt en skikkelig fin feiring i det fantastiske været, uansett hvordan dere har feiret. Det er like mye 17. mai om dere har vært midt i begivenhetenes sentrum eller kost dere i fred og ro hjemme eller på hytta. Eller et helt annet sted.
Gratulerer med dagen!
Del dette på:
-
Bare fjas
Jeg er et ekstremt vane- og rutinemenneske, og siden 99,9 % av alle hverdager er helt like hverandre, er det ekstremt vanskelig å finne på noe å blogge om i nettopp hverdagen. Men litt fjas kan jeg få til 🤪
Noen ganger er det helt rett og rimelig å unne seg en sjokolade på jobb, selv om jeg tvinger meg selv til å vente med å spise den til etter lunsj:
Men det er alltid spennede å se hvilket eventyr man får!
Av og til det moro å teste ut diverse filter på Snapchat, og takk og lov for at det ikke er noen tvil om at man bruker filter:
Hadde det ikke vært for det grå håret, smykkene og sengetøyet, hadde jeg ikke trodd at det var meg 🤣
Og så må jeg bare dokumentere at jeg spiste laks til middag i forrige uke:
Her med kokte poteter og en salat bestående av agurk, mango og avokado. Eileif spiser ikke laks, og siden det er han som er kokken i huset, kan ikke jeg forvente at han skal lage en middag til meg og en annen til seg. Men akkurat denne dagen gjorde han det. Nå skal det sies at jeg ikke spiser laks fordi jeg er så himla glad i det, for det er jeg ikke, men jeg vet det er godt for meg. Så burde jeg kanskje droppet smør på potetene, men de blir så tørre uten 😉
Del dette på:
-
Barnebarnbesøk med en veldig kald kjøretur
I går skulle vi dra på besøk til det midterste barnebarnet utenfor Oslo, og litt før kl. 11 satt Eileif og jeg oss i bilen og kjørte nordover. På ett eller annet tidspunkt kjører jeg ned vinduet litt på min side i bilen, men jeg fikk det ikke opp igjen. Jaja, det skjedde her om dagen også, da hjalp det å kjøre vinduet helt ned, men siden bilen hadde stått siden kvelden på julaften, valgte jeg å ikke røre vinduet før bilen generelt hadde blitt litt varmere.
Vi var ute i såpass god tid at vi stoppet en halvtime på Østensjø i Oslo, der jeg fikk tatt 50 lab-cacher på en kjapp gåtur i kulda. Da er jeg veldig mye nærmere målet om å sette ny personlig årsrekord i antall full totalt, og det gikk helt smertefritt. Eileif ventet i bilen, og da vi kjørte igjen tenkte jeg at nå var bilen blitt såpass varm at det burde gå bra å kjøre vinduet helt ned for så å kjøre det opp igjen. Joda, vinduet kom seg ned, men rikket seg ikke opp. F.i.n.t. 😖
Kjørte inn til besøket, og lillemor sov da vi kom, så vi voksne fikk skravlet litt. Så våknet lillemor på halvannet år, og hun skulle også få litt å spise:
Hun var litt sjenert til å begynne med, men det skulle bare mangle. Jeg hadde nok også vært litt sjenert hvis det satt ukjente mennesker i stua mi idet jeg våknet! Men jeg satt meg ned på gulvet sammen med henne og satt igang med å åpne julegaver, og da tødde hun opp ganske fort:
Klær fungerer like godt til å vifte med som å ha på seg:
Og så lekte vi med bilen, kræsjet inn i spisebordet, og fant på mange andre ting å lage lyder til, som var rasende festlig:
Så trygg ble hun på meg i løpet av de to timene vi var der at jeg fikk en nuss da vi skulle dra ❤️ Åh, så glad jeg er i disse barna som jeg er så heldig å ha i livet mitt!
Hjemoverturen ble en opplevelse. Det var fortsatt ikke mulig å kjøre opp vinduet, og det var -12 grader ute. Og vi kjørte blant annet på E6, hvor kjøreforholdene var gode nok til å ligge i fartsgrensa. D.e.t. v.a.r. k.a.l.d.t!
Kom oss hjem til et hus det bare var 13 grader i, men det føltes nesten som sydentemperatur. Eileif ringte verkstedet i morges, men de hadde ikke tid til å se på det før etter nyttår, så da får min bil stå i garasjen, og så får Eileif og jeg dele på hans bil.
Joda, vi kunne ha dratt hjem da vi oppdaget problemet med vinduet, men da hadde vi ikke fått truffet barn og barnebarn, så det var jo tross alt verdt det 🥰
Del dette på:
-
Julaften 2023
Julaften startet med storfint besøk ute på jordet:
Dette ble det beste bildet, men her er bare 10 av de 11 rådyrene synlige. Er veldig mange år siden sist vi hadde så mange rådyr på jordet samtidig, så dette var virkelig moro!
Litt etter klokka 10 satt jeg meg i bilen og dro til Tistedal for det siste adventseventet for i år. Jeg synes det er litt rart de gangene 4. advent havner på julaften, men det er jo ikke noe jeg kan gjøre med, og heldigvis passet det veldig godt for meg å dra på det før jeg skulle videre. Det var ikke så mange som dukket opp, men det var en veldig koselig halvtime i litt sur vind:
Hentet så mamma, og vi dro innom eldste og yngste barnebarn for å levere julegaver. Eldste barnebarn ville ikke bli tatt bilde av, men her er et bilde av kreasjonen hun og jeg laget i løpet av den lille tiden vi var der:
Yngste lillemor var lys våken, men ble fort veldig sulten, så det var ikke så lenge jeg fikk kost med henne i går. Men noen minutter er mer enn bra nok for meg, og sammen med klemmen jeg fikk fra eldste da vi kom, kunne jeg ikke vært mer fornøyd ❤️
Så dro mamma og jeg hjem hit. Jeg gikk jo glipp av Tre nøtter til Askepott på grunn av eventet, men jeg fikk sett slutten på Reisen til julestjernen, og jeg fikk sett det absolutte høydepunktet av tegneseriene, nemlig dette:
Jeg ler hver gang 😂
Kalkunen kom seg i ovnen, men halvannen time etter det sa det stopp:
Nei, strømbrudd på julaften er ikke det minste moro! Nairo er aldri glad i strømbrudd, faktisk synes han det var så ille at det i noen sekunder var mindre ille å være i nærheten av mamma, og det skjer aldri ellers (hvis hun ikke har mat i hendene da):
For å slå ihjel tiden, satt jeg etter hvert på Tre nøtter til Askepott på mobilen, så fikk jeg sett litt av den også. Vi vurderte hvilke alternativer vi hadde, om vi skulle dra frem stormkjøkkenet, om vi fikk plass til et par kjeler på toppen av vedovnen, eller om vi skulle ta med alt og dra hjem til mamma. Men etter rundt 2 timer trengte vi ikke vurdere lenger, da kom strømmen heldigvis tilbake, og Eileif og mamma kunne fortsette matlagingen.
Målet vårt er alltid å spise ca kl. 16, men stort sett kommer vi ikke i gang før nærmere kl. 17. I går satt vi oss til bords kl. 1830, utsultede og veldig klare for julemiddagen! Same procedure as last year and every year, med kalkun, poteter, saus, rosenkål (som i år ble kalt blomkål) og waldorfsalat (som i år ble kalt potetsalat), og det var himmelsk godt, som vanlig!
Nairo ble, også som vanlig, kjempekompis med mamma da vi ryddet etter middagen:
Og etter en liten pause kom mamma med årets nyhet, multekrem til dessert. Vi orker jo aldri å spise dessert, men mamma synes tydeligvis at vi skal ha dessert, og multekrem var veldig godt. Krem er jo mektig, men det er allikevel en lettere dessert enn riskrem.
Så var det høy tid for gaver, og slik så årets tre ut med gavene under:
Bla tilbake til innleggene i bloggen fra tidligere julaftener, og dere vil se at treet ser helt likt ut.
Nairo fikk så klart pakke opp gaven sin helt selv:
Imens vi voksne pakket opp en og en pakke, så alle fikk tid til å se hva hver enkelt fikk. Jeg kunne ikke vært mer fornøyd med alt jeg fikk, og jeg er så takknemlig for alt ❤️
Det ble tid til en mann og kone-selfie:
Og til en mor og datter-selfie:
Jeg kjørte hjem mamma på kvelden, på et halvglatt føre. Brøytemannskapene hadde gjort en god jobb, men det hadde blitt glatt allikevel, og i sentrum lå det våt snø/slaps som bilen seilte litt på. Jeg så også at mannskap fra strømselskapet var ute for å prøve å fikse strømmen til de siste boligene, men i følge lokalavisa hadde ikke det blitt i orden før i dag tidlig, og jeg har også lest at noen i mine trakter laget julemiddagen på bål og med stormkjøkken.
Slukket lyset kl. 0100 i natt, ihvertfall et par timer senere enn hva jeg normalt gjør. Var overtrøtt, så jeg slet med å sovne, og kl. 0200 ble jeg vekket av en bjeffende Nairo, så det var bare å kle på meg og gå ut med han. Klarte ikke å få noen skikkelig søvn etter det heller, og sto opp kl. 0630, så jeg har nok en følelse av at det blir veldig tidlig kvelden i dag.
Håper dere alle hadde en fin julekveld, og fortsatt god jul 🎄
Edit: Et halvd døgn etter publisering av dette innlegget, ser jeg at jeg hadde skrevet Julaften 2024 som tittel. Det er nå endret 😂
Del dette på:
-
Snømåking istedenfor caching
Planen for denne første feriedagen min var å dra ut og cache litt. Det holdt på å gå i vasken allerede i går, da jeg hadde litt feber og halsvondt da jeg kom hjem fra jobb, men det var i all hovedsak borte da jeg våknet i dag. Hurra! Men gleden forsvant fort da jeg ble vekket av SMS fra strømselskapet, som sa at det var strømbrudd i området. Og hvis det var noe glede igjen, forsvant også det da jeg fikk se hvor mye snø som var kommet i løpet av natta. Og med det forsvant muligheten for caching totalt, for jeg hadde ikke kommet meg ut på hovedveien uten å måke først, og i tillegg kan jeg ikke tenke meg at noen av de små parkeringsplassene man må bruke når man cacher var brøytet. Pluss at jeg hadde ikke lyst til å begi meg ut på veien i bil i det hele tatt, dermed så måtte jeg kaste inn håndkleet. Kjempetrist, da jeg hadde spart en ekstra feriedag nettopp for å få cachet i dag, og det kunne ha både fylt dagens dato med minst 10 funn, pluss at jeg siktet meg inn på minst 12 funn i dag for å få suveniren som avsluttes i morgen. Det gikk dritt.
Strømmen kom tilbake ved 0830-tiden, så først da fikk jeg dagens første kopp te. Og etter at Eileif hadde fått våknet litt, var det bare å komme seg ut og måke snø:
Så klart jeg synes det er vakkert med snø, spesielt nå når julaften er rett rundt hjørnet:
Og utsikten fra gårdsplassen blir litt ekstra fin:
Men snø er upraktisk (bortsett fra de som liker ski og aking). Det må fjernes, det blir glatt, det blir tungt å gå, det blir noe dritt å kjøre. Osv osv osv…
Eileif startet med den batteridrevne snøfreseren han kjøpte i fjor:
Den klarte ikke den våteste snøen, så den tok jeg med den store snømåka, og så tok jeg inngangspartiet med den lille.
Brøytemannskapet har vært forbi flere ganger både i natt og på morgenen, så selve innkjørselen var ikke noe morsom:
Men så dukket sola opp, og da ble det litt pent igjen:
Ferdige:
Nairo ble med ut de siste 10 minuttene. Han har ikke noe underull igjen, og han har også røytet av seg mye dekkpels (og er ennå ikke ferdig med det), så jeg vil ikke at han skal være ute for lenge uten å bevege på seg, selv om det bare var -3 grader:
Men selv godt voksen gutt synes det var moro med litt snø:
Det hadde blåst nok til at lyskulene på hver side av inngangsdøra også hadde fått litt snø på seg, og når lysene slo seg på i ettermiddag, ble det enda mer stemningsfullt:
Sånn for sikkerhets skyld sier værvarselet flere dager med snø de kommende 9 dagene, så dette kan bli festlig…og pent!
Del dette på:
-
Artighet fra helgen
Denne helgen har vært hjemmehelg fra jeg kom hjem fra jobb om fredag og til jeg drar på jobb i morgen. Det dårlige været var den avgjørende faktoren for at det ikke ble noen caching i går, men hvis jeg hadde trengt noen funn, hadde jeg nok dratt ut allikevel. Men sånn ble det ikke, og jeg (og vi!) har fått gjort masse i hus og utenfor huset.
Fredag ettermiddag fikk vi sesongens leveranse av ved. Den gjorde vi ikke noe med akkurat da, den skulle få ligge til lørdagen.
I går morges laget jeg meg en liste over alt jeg ville få gjort i løpet av helgen, og jeg tar rett og slett punkt for punkt:
Vaske klær: den siste maskinen var ferdig nå i ettermiddag. Ligger mer i skittentøyskurven, men jeg har ikke mer tørkeplass.
Ta inn utelykter og vannkanne: var gjort på 10 minutter i går formiddag, men jeg klarte å klart å knuse den ene lyspæra, og lyspærene får man ikke kjøpt alene, hele solcelletingsten må også kjøpes.
Kaste georginer: nei, jeg gidder ikke ta vare på knollene.
Kaste blomsterbuketter: alle de fine blomstene jeg fikk i forbindelse med bursdagen min sang på siste verset denne uka, så det var ikke noe mer å ta vare på.
Vanne planter: det er egentlig noe jeg prøver å få gjort hver fredag ved 17-tiden (rutinemenneske, vet dere), men jeg har vært litt sløv i høst.
Henge opp lyslenker: de lyslenkene jeg hadde rundt rekkverket i trappa på hytta på feiringen skulle opp ett eller annet sted i huset. Nå i ettermiddag klarte jeg å bestemme meg for hvor, så nå henger de oppe.
Støvsuge oppe: da jeg skulle sette i gang med det i går, etter å ha båret opp støvsugeren fra kjelleren, hoppet den en mus av støvsugeren som gjemte seg bak en kasse. Det gjorde at jeg ikke hadde det minste lyst til å støvsuge, så det tok Eileif seg av.
Handle på Fotoknudsen: hvert år handler jeg julekort og noen julegaver på Fotoknudsen. Nå hadde jeg en rabattkode, så da fikk jeg 50 % avslag på nesten alt. Tok litt tid å sette sammen alt, men deilig å ha gjort det. Og da kan jeg også si at jeg har begynt på julegavene!
Gre Nairo: han røyter noe så inn i granskauen for tiden, så egentlig burde jeg gre han litt hver dag. Men vi fikk tatt en god del i går.
Bytte liten ryggsekk: den aller minste ryggsekken min var ødelagt både her og der, og jeg har siklet på en ny en stund. Med noen av pengene jeg fikk til bursdagen min fikk jeg kjøpt ny, og i går fikk jeg byttet over alt fra den gamle til den nye. Litt større enn den gamle, ikke like stor som den jeg bruker når jeg skal ha med skikkelig matpakke og termos og alt annet.
Arkivere eventene: i går var det 2 uker siden “bursdagseventene” mine, og på tide å arkivere de. Tok 1 minutt og trengte egentlig ikke stå på noen to do-liste, men greit å minne meg selv på det.
I tillegg til dette ble en ting til gjort: jeg fikk en plastkasse med masse kos og godt i til bursdagen min, og tenkte at jeg måtte ta i bruk selve kassen også. Har et par helt like fra før som brukes i noen av kjøkkenskuffene, og dermed fikk den nye kassen nytt liv i en kjøkkenskuff.
Så var det denne veden, da. Det regnet i går, så Eileif gikk ut ganske tidlig og satt igang med å få veden inn i vedboden. Da jeg hadde gjort klart det som skulle gjøres ute, hjalp jeg han en stund. Jeg vet ikke hva han prøvde på, annet enn å få veden inn, men plutselig hører jeg et “klank”, og dette var synet jeg fikk da jeg snudde meg:
Kubben på taket skulle altså inn i det store, sorte hullet, men det klarte han ikke 🤣 Han testet meg to ganger etterpå, ga meg små kubber og spurte om jeg klarte det, og så klart jeg klarte å treffe! 😁
Er så stolt av oss denne helgen! Og nå kan jeg cache til lørdag med enda bedre samvittighet 😌
Del dette på:
-
Min bedre halvdel fyller år
Han som er gal nok til å dele livet sitt med meg har bursdag i dag! Som vanlig vil han ikke ha noen feiring, han klarte ikke engang å finne på noe han ønsket seg. Eller jo, han ønsket seg noe, men det er i flere tusenkronersklassen, så han har rett og slett fått penger av meg for å spare til det. Men det var ikke det jeg skulle skrive om. Jeg ønsker jo å feire ham, så da får jeg gjøre det på en måte jeg liker og som han kan tolerere, nemlig med et blogginnlegg om han 😄 Så her følger noen ymse bilder fra de siste 12 månedene.
Ut på tur en septemberdag i fjor:
Selv om han ikke er utpreget handy, så prøver han å fikse så godt han kan:
Han har en engels tålmodighet og blir med meg på caching selv om han ikke synes det er særlig festlig. Han til og med klatrer for meg, selv om jeg helt sikkert kunne klart denne selv:
Igjen, ut på cachetur, dette er dagen etter Nairos 12 årsdag i fjor:
Det er 7 dager mellom bildet over og bildet som kommer nå, helt tydelig at det hadde skjedd et værskifte:
At Eileif synes det er viktigere å kose med Nairo enn å sette ut lykter og planter for sommeren, skal jeg forsåvidt være enig med han i. Men her er det omsorgen han har for Nairo som jeg vil trekke frem. Han ville nok gjort alt for den hunden:
Og som mannfolk flest, blir han aldri helt voksen 🤪
Gratulerer med dagen, mannen min, jeg elsker deg ❤️
Del dette på:
-
Dagene flyr forbi
I ferien i juli klarte jeg å skrive 15 blogginnlegg, det vil si ett innlegg annenhver dag. Nå er vi over halvveis i august, og dette blir det fjerde innlegget. Det er jo ikke så rart, sånn egentlig, for det skjer jo mer “unormale” ting i ferien, så det er lett å finne noe å blogge om, samtidig som det ikke skjer så mye annet enn jobb på hverdagen nå etter ferien, og jeg blogger jo aldri om jobbrelaterte ting. Allikevel går dagene i ett, og jeg synes jeg knapt nok setter meg ned etter jobb før jeg skal gå og legge meg og så dra på jobb igjen.
Det eneste som blir dokumentert av hverdagen for tiden, er bildene fra BeReal og en og annen Snap. Om søndag skulle jeg ut med Nairo, men det hadde han ikke tid til, for Eileif holdt på med mat:
Men jeg fikk han med ut i gangen til slutt:
Alt går forresten fortsatt bra med Nairo etter operasjonen ❤️
Ute i skolegården her om dagen:
Og inne i et klasserom en annen dag:
I dag har jeg vært første dag på den andre jobben etter at lærerne begynte på jobb igjen, og det var like koselig å se alle de som det var å se alle på den jobben jeg er mest på, i tillegg til å hilse på alle de nye vi har fått på den andre jobben. Dagens BeReal ble fra gangen:
Helgen blir rimelig hektisk, men alt er koselige ting, så det gleder jeg meg til!
Del dette på:
-
Nairo har det bra
Om fredag var det 2 uker siden Nairos operasjon/kastrering, og selv om jeg ga dere en liten oppdatering 2 dager etter, er det vel på tide med en ny oppdatering nå.
Det har gått veldig fint hele tiden! Vi fortsatte å bruke den oppblåsbare kragen, for den var han trygg på, og den hindret han i å komme til såret. Han er ikke vant til å bruke halsbånd eller sele hele tiden, så han har klødd mye (les: vi har hjulpet han med å klø mye), men det hadde han gjort uansett hvilken type krage han hadde brukt.
En annen fordel med den oppblåsbare kragen, er, som jeg skrev i oppdateringen, at han har brukt den som hodepute. Men når det nærmet seg 2 uker, begynte jeg å tenke at det måtte bli slitsomt for nakken hans, så da syntes jeg synd på han for dét også.
Torsdag kveld tok vi av han kragen, og jeg sa til Eileif at han måtte følge med, og så ta på kragen når han skulle legge seg. Da jeg sto opp om fredag satt Eileif i stolen i stua og sov, for han hadde ikke villet vekke Nairo for å ta på kragen, så da ville han heller sitte der og følge med (vanskelig å følge med når man sover, men Nairo sov også godt). Snille mannen min ❤️ Etter det har vi faktisk ikke hatt på kragen på Nairo. Vi følger så klart med, og det har vel kun vært et par ganger han har villet slikke bak der, noe vi så klart stopper. Ellers er det vanlig vasking av understellet det går i, og det må han jo til en viss grad få lov til.
Tigge har han gjort hele tiden, “begge” (sitte bamse) tilbyr han på eget initiativ:
Merker at han røyter mye rundt halsen nå, og det kommer helt sikkert fra kragen. Vet at pelskvaliteten kan endre seg etter en kastrering, men det er nok altfor kort tid til at det skal gjøre seg gjeldende allerede nå.
Har ikke hatt noe inntrykk av at han har hatt vondt etter at vi sluttet med de foreskrevne smertestillende, og det er veldig bra! Vi har så klart også fulgt med på såret hele tiden, og det har sett helt perfekt ut. Ikke noe rødt, ikke noe varmt, ikke noe væske av noe slag. Han liker ikke når vi skal løfte opp beinet og holde på bak der, selv om vi ikke kjenner og trykker, så vi gjør det så sjeldent som mulig, samtidig som vi ser så ofte vi synes vi bør.
Så alt i alt så har Nairo det så bra som en nylig kastrert/operert 12 1/2 åring kan ha det. Han ser dårlig og han hører dårlig, han vil ikke gå så langt, men han inviterer stadig til lek, han er interessert i hva som skjer ute, og han kjefter hvis Eileif forsvinner ut av syne ❤️
Del dette på:
