-
Vi feiret oss selv i går
Jeg har alltid et ønske om å på en eller annen måte markere merkedager, både store og små. Med 2 års bryllupsdag ble gårsdagen intet unntak, men økonomisk sett tok det nok litt mer av enn planlagt…det blir gjerne sånn når vi er glade i hverandre og vil gi hverandre hele verden.
Til jul i fjor ønsket jeg meg et charmsarmbånd fra Eileif. Jeg bruker normalt bare gullsmykker, men jeg synes det var så mange fine charms i akkurat denne serien fra Thomas Sabo, og derfor var det helt greit at det var i sølv. Jeg fikk armbåndet og tre charms til jul, så fikk jeg en charm når vi hadde vært sammen i 5 år, og da jeg sto opp i går morges sto det en pakke til meg med denne i:
(bildet er lånt herfra)Fordi Eileif mener jeg er hans engel og fordi jeg er så glad i bamser. Skjønne mannen min!
Til bryllupet fikk vi et kjempefint 4-mannstelt som vi dessverre ikke har fått testet mer enn å sette det opp i hagen:
Supergod plass og stor takhøyde gjør at dette er det perfekte campingteltet. Men, det veier 9,4 kg, og er derfor altfor tungt til å ha med på gåturer, og fungerer absolutt best når man kan slå opp teltet like ved bilen. Og det gleder vi oss til å teste!Men siden vi er en del ute og går, og godt kunne tenke oss å utvide dagsturene til overnattingsturer, har vi i lengre tid vært på jakt etter et lettere telt som passer i tursekken. På mandag hørte jeg en radioreklame hvor Sport1 fortalte at de hadde kampanjepris på et Bergans 3-mannstelt til kun kr. 999,-. Og da begynte en ringerunde som tok lengre tid enn den burde… Sport1-butikken i Halden spesialiserer seg på sykler og ski, og hadde derfor ikke dette teltet. Sport1-butikken på Borgenhaugen hadde telefonnummeret sitt ikke i bruk. Sport1-butikken i Fredrikstad hadde ikke fått inn dette teltet. Så ringte jeg hovedkontoret til Sport1, fikk snakke med ei på markedsavdelingen, og fra henne fikk jeg både info om vannsøylen på teltet og et mobilnummer til butikken på Borgenhaugen. Ringte dit, han hadde ett telt igjen, og i går dro jeg inn for å titte nærmere på det. Og det ble med hjem!
God nok plass for to voksne og en hund, og superenkelt å sette opp! Jeg har vel aldri satt opp et telt alene før, men brukte 15 minutter på dette (da satt jeg ikke kroker i snorene). Teltet veier 3,2 kg, noe som i mine øyne er bittelitt for mye, men skulle vi ventet til vi fikk råd til å kjøpe et enda lettere telt i samme størrelse, hadde vi antagelig måttet vente til vi ble pensjonister.Det overrasket meg igjen hvor trygg Nairo er i nærheten av og i et telt, så jeg gruer meg ikke til å ta med han på telttur. Og så hadde han i tillegg tid til å sitte litt hos meg etter at teltet var pakket ned igjen:
Planen nå er å få dratt på en liten telttur en helg i løpet av sommeren. Om det så bare blir til et av vannene i Halden-distriktet, så gjør det ingenting. Hovedsaken er å komme seg ut!Til Eileif hadde jeg kjøpt et par bomullssokker (2 års bryllupsdag er bomull, av alle mulige kjedelige ting), men da jeg var på Sport1 klarte jeg ikke helt å styre meg. Eileif har ingen stor god tursekk, og da de også hadde kampanje på 60 liters sekker fra Bergans, ble en slik også med hjem:
(bildet er lånt herfra)Og for å toppe det hele, så stakk jeg innom Bergstrøm kjøtt og delikatesse og kjøpte gyros til oss. Gyros fra Bergstrøm er noe av det beste vi vet, men det er så dyrt at det går både vinter og votter mellom hver gang vi tar oss råd til det. (vi skulle jo egentlig lage oss en tradisjon med å lage middagen fra bryllupet til hver bryllupsdag, men vi glemte det helt i år. Nye tradisjoner må tydeligvis læres, man husker de ikke helt uten videre…)
Det er sikkert noen som reagerer på at vi som ofte klager over stram økonomi har brukt så mye penger på en bryllupsdag, og det var ikke vår plan å bruke så mye i år heller. Men, vi har en sparebøsse hvor vi hele året putter på noen kroner i ny og ne, og de pengene er myntet på nettopp bryllupsdagene våre. Greit at vi tok litt vel av i år, men da er det bare å begynne å spare igjen.
Del dette på:
-
2 års bryllupsdag
I dag er det 2 år siden Eileif og jeg sto foran presten og ga hverandre våre ja. 2 år siden denne vakre lørdagen som for alltid kommer til å ha en stor plass i hjertet mitt. 2 år siden så mange skjønne mennesker hadde møtt opp i kirken for å gratulere oss, og 2 år siden vi hadde en uforglemmelig feiring på Bøkevangen. 2 år siden vi nesten ble oppspist av mygg da vi tok bryllupsbildene ved Elgåfossen 😉
Dette med tid er egentlig litt rart. For på den ene siden kjennes det som om Eileif og jeg alltid har vært gift. Men på den andre siden synes jeg det ikke er lengre enn noen måneder siden bryllupet. Men en ting er det ingen tvil om, og det er at jeg er like glad i mannen min nå som jeg var den dagen for 2 år siden! Og jeg gleder meg til alle årene vi har foran oss, både hverdager og merkedager, gleder og sorger.Hvis det er noen som har lyst til å se fler bilder og også noen videoer fra vår store dag, er det fremdeles mulig å stikke innom bryllupsbloggen vår 🙂
Del dette på:
-
Nairos mareritt
I formiddag følte jeg meg som en dyremishandler. Jeg prøver å ikke vaske Nairo for ofte, det strekker seg til maks 2 ganger i året. Nå var det på tide, og takk og pris for at Nairo ikke vet når sånt skal skje, for da hadde vi antagelig aldri fått tak i han.
Han blir ikke med opp i 2. etasje frivillig, bortsett fra når vi skal legge oss. Så da både Eileif og jeg gikk opp i formiddag, gjemte Nairo seg i 1. etasje, og Eileif måtte bære han opp. I det sekundet Nairo ble satt ned i badekaret, satt hyperventileringen og siklingen igang:
Og det ble absolutt ikke bedre. Ved et par anledninger satt han til og med igang med ordentlig sutring! Ikke sånn jeg-kjeder-meg-sutring, men sånn jeg-er-livredd-og-vil-bort-surting. Og jeg synes det er helt forferdelig å gjøre sånt mot han, men jeg synes ikke det er noe koselig å få et hvitt belegg på fingrene når jeg koser med han, så da måtte vi bare gjøre oss ferdige.
Når han fikk slippe løs fra dette marerittet, bar det rett ned til teppet i stua for å tørke seg. Eileif og jeg tørket badet etter seansen, og flirte for oss selv mens Nairo bjeffet og knurret og gned seg mot gulvteppet. Man trenger ikke nødvendigvis se hva de driver med, lydene avslører de 😉Etter litt tørking kom 80-tallssveisen frem, skikkelig kreppet på sidene:
Og hvis noen ikke er helt sikre på hva Nairo synes om sånne shamponerings- og skylleopplevelser, så gir han tydelig uttrykk for det her:
Han har vært utslitt i hele ettermiddag, og jeg benytter enhver anledning til å gre og børste han. For nå er det ikke bare ulldotter som ramler av, men også ett og ett hårstrå og en og en ullfiber. Sistnevnte er så lette at de flyter i lufta i lange tider, så jo mer jeg kan få samlet opp og lagt i papirpose, jo bedre er det. De er ihvertfall ikke spesielt koselige å få i munnen 😉Del dette på:
-
Det gikk jo bra
Det var meldt styrtregn i dag, men heldigvis ikke på dagen, så Eileif, Nairo og jeg tok oss en liten skogstur. Det ble publisert 3 nye cacher ikke så langt fra oss i går kveld, men siden det finnes noen ivrige FTF-jegere her i Halden, var det umulig for oss å komme først. Jeg sover på natta, jeg 😉
Litt regn var det meldt, så vi bestemte oss for å ta 3 litt eldre cacher først, nemlig de 3 vi måtte gå til. Og ja, vi slapp unna regnet 🙂 De 3 nye cachene var nesten drive-in-cacher, så de kunne vi ta på veien hjemover.
Ikke lenge etter at vi begynte å gå, skulle jeg hoppe over ei grøft fra skogen og tilbake på grusveien vi gikk på. Dette pleier normalt ikke å by på store problemer, men jeg landet galt på kanten av grusen og gikk rett i bakken med hendene først. Og da ser man slik ut etterpå:
Neida, det var ikke så ille, men det er rart hvor mye disse småsårene svir. Nå har jeg fått renset alle de små blemmene, og nå er det bare å vente på at en haug med små steiner finner veien ut av hendene mine.Vi tuslet videre, og selv om et par av cachene var småvanskelig å finne, så fant vi alle tre. Vi fant også fin utsikt her:
Og her ved et lite vann:
Nå er ikke jeg kjempeglad i å gå på grusveier, men de kan jo være vakre de også, der de svinger seg fremover:
Vi fant også de 3 nye cachene, så det ble 6 nye funn i dag. Det kan jeg like! 🙂Sånn på tampen vil jeg dele et par linker med dere. Her kan dere lese artikkelen i Halden Arbeiderblad om eventet i festningen i går, og her kan dere se fler bilder tatt av Halden Arbeiderblads utsendte. Jeg har sneket meg med på ikke færre enn 6 bilder, men på det ene ser man bare det ene beinet mitt 😉 I tillegg vil det en eller annen gang komme video fra eventet på sidene til VisitHalden, så følg med! 🙂
Del dette på:
-
Sol og hav og cacher
Gårsdagen ble feiret med den tradisjonelle lunsjen hos mamma, noe som alltid ender opp med at vi ikke spiser middag, da vi er stappmette av eggerøre, potetsalat, spekemat, røkt laks, karbonadekaker med stekt løk, loff og kake til langt utpå kvelden. Nydelig vær hele dagen, kan ikke huske sist gang 17. mai var så varm og tørr!
Planen i dag var å ta en skogstur, men når vi våknet opp til like nydelig vær i dag, følte jeg trang til å se hav. Jeg er jo ikke kjent for å være spontan, men jeg fant fort noen cacher på Saltö som vi ikke har tatt, overførte de til GPS’en, pakket sekken og så satt vi oss i bilen.
Det var 3 cacher vi skulle finne i dag. En av de var en multi, noe som innebærer (i de fleste tilfeller) av man må finne fler andre steder for å finne koordinatene til selve boksen. Vi endte opp med å gå noe over 4 km totalt for å finne alle cachene, og selv om det var stekvarmt, så blåste det heldigvis ganske bra. Gutta mine nyter utsikten:
Og det er jaggu en fin utsikt de nyter:
På en av strendene vi gikk forbi er det noen som har laget en labyrint:
Det er noe med havet som gjør at ting på land også blir vakkert:
Og så bringer havet med seg ting som kanskje ikke er så spennende i utgangspunktet, men som blir veldig vakkert etter å ha vært i kontakt med vann over lengre tid:
Nairo synes det var veldig varmt i dag, så jeg tror han også var fornøyd med at det var en del vind:
Han fikk et par graveraptuser i sanden i løpet av turen, men av og til bare sitter han og titter, og er jeg heldig da, får jeg et og annet fint bilde av han:
Alle tre cachene ble funnet, og jeg har startet bli-brun-sesongen. Nå gjelder det å ikle seg shorts titt og ofte, så kanskje vinterbleike bein kan få litt farge for en gangs skyld også 🙂Del dette på:
-
Bedene er ferdige
Søndag for litt over en uke siden var Grillkløveret her og hjalp meg med to totalt gjengrodde blomsterbed. Når vi fikk rensket skikkelig opp, endte vi opp med to bed som så ganske så tomme ut, og det er jo ikke noe pent. Men siden jeg ikke er så veldig glad i hagearbeid ville jeg ha markdekkere i begge bedene, og da jeg var hos K om lørdag fikk jeg med meg massevis av to forskjellige markdekkere.
I går formiddag startet jeg jobben med å grave ned mursteinen rundt bedet langs veien. Ryggen og beina mine er ikke så glad i sånn type jobb, så jeg kom ikke halvveis engang før jeg måtte gi meg. Men siden disse planene må komme seg i jord, satt jeg i gang med bedet øverst i innkjørselen i går kveld. Her var det jo bare ny jord som skulle utover, og plantene skulle plantes. Og det ble riktig så fint:
Markdekkerne som har fått plass her er stormarikåpe:
Tidlig i kveld ble Eileif med meg ut for å ta bedet langs veien. Han gravde ned de mursteinene jeg ikke tok i går, og jeg fylte på med jord og begynte å få planter i jord. Ble ikke så verst her heller:
Her er det markdekkeren rosestorkenebb som skal få boltre seg:
En snodig plante dette, jeg måtte fler ganger sjekke om jeg satt riktig ende av stenglene ned i bakken 😉 Men jeg håper de vokser seg store og dekker fint, slik at det ikke blir så mye luking på meg. Da blir jeg glad 😀Del dette på:
-
Nairo på damebesøk
I dag tok Nairo og jeg turen litt sørover og litt østover. Da endte vi opp i Hedekas i Sverige, der K bor sammen mann, barn, hunder og katter (og et marsvin, tror jeg). Nairo fikk en hjertelig velkomst, jeg rakk ikke engang å få han ut av bilburet før Muffy ville si hei 😉
Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen: Muffy er ei utrolig søt jente, og her synes jeg at man veldig lett ser hvor søt hun faktisk er:
K har også ei dansk-svensk gårdshund-jente som heter Sally:
Vi tok med oss alle hundene og gikk en liten tur. Sally sprang løs, Muffy gikk i langline og Nairo i vanlig bånd. Hadde han ikke hatt hodet fullt av hormoner skulle han fått løpe løs, men jeg må ha mulighet til å stoppe han når han prøver å gjøre det han aller helst vil, og det har jeg ikke sjanse til hvis han er løs. Så her ser det ut som om han er kjempefrustrert fordi jentene “hans” er så langt foran:
Det er veldig sjeldent jeg ser blåveis lenger, men oppe i skogen visste K om et blåveissted, og det lyste blått i blått her. Nydelig!
Muffy og Nairo er ganske like i kroppen. Muffy er mer gylden i sine tegninger enn hva Nairo er, og her ser man godt forskjell på hannhund og tispe:
Jeg satt Nairo i bilen da vi kom tilbake etter turen. Tror Muffy synes det var godt å få slappe av litt, hun var sliten stakkars 😉
Sally prøvde å få noen godbiter av meg:
Hadde noen utrolig trivelige timer hos K, med både hundeprat og hageprat. Må gjentas!Vel hjemme var det tid for årets første grillings. Nairo var trøtt og sliten, men han måtte være med ut på verandaen i håp om å få noe kjøtt:
Og med dette på tallerknen (pluss at Eileif og D også spiste ostepølse), så kan vi ikke si annet enn at årets første grillings var veldig vellykket:
Mett i magen!Del dette på:
-
Hvordan havnet jeg der?
Ganske ofte tar jeg meg selv i å lure på hvordan tankerekken min gjorde at jeg havnet akkurat der. Jeg vet hva jeg plutselig sitter og tenker på akkurat nå, men hvordan kom jeg frem til akkurat det temaet? Da synes jeg det er moro å prøve å følge tankene bakover, for å se hvor jeg startet. Kanskje starten var oppvaska som må tas og slutten var at jeg har lyst på ny bil? Eller slutten var hundetrening mens starten var at jeg må huske å skrive opp lyspærer på handlelista? Hva i alle dager har jeg tenkt i mellom to så vidt forskjellige temaer?
Jeg har det ofte sånn på youtube også. Jeg starter med å se en video, og så ser jeg noe annet interessant i forslagene på høyre side, eller videoen jeg ser får meg til å tenke på noe annet jeg har lyst til å se. En sånn “tankerekke” har jeg lyst til å dele med dere i dag 🙂
Jeg følger Ingrid Bjørnovs FB-side, og her om dagen linket hun til en video av henne som varmer opp foran en Nik Kershaw-konsert:
I høyremargen fikk jeg så øye på denne videoen, og den måtte jeg jo bare se på siden den består av to av mine favorittpianister: Robert Wells kan jeg egentlig ikke se nok på, så da måtte jeg se på denne også: Nå var det egentlig bare siste halvdel av den videoen som var noe morsom, så i mellomtiden kom jeg til å tenke på andre svenske artister, og da ramlet denne favoritten ned i hodet mitt: Jeg kan fremdeles ikke høre den sangen uten at tårene triller! Og når jeg først hadde tankene inne på bryllup, var veien kort til vårt eget bryllup og inngangsmarsjen:
Jeg er ingen stor Halvdan Sivertsen-tilhenger, men akkurat denne festet seg lett i hodet mitt første gang jeg hørte den, og det var den jeg kom til å tenke på når jeg først var inne på temaet bryllup: Og i høyremargen fant jeg så denne gladlåta: Nå er ikke forskjellene i disse videoene så store. Norske og svenske artister, visesang, popmusikk, klassisk, bryllup og klassikere. Men jeg kommer ikke unna tanken på at det er litt snodig når kominasjonen Ingrid Bjørnov og Nik Kershaw gjør at jeg ender opp med Vinni og Knutsen og Ludvigsen. Kanskje en av videoene her gjorde at du endte opp et helt annet sted også? 😉 PS! Jeg har oppdatert menyen Linker over her! Noen blogger er fjernet, nye er lagt til!
Del dette på:
-
Hagedugnad med Grillkløveret
Til bursdagen min i fjor fikk jeg av jentene i Grillkløveret et dokument som bekreftet at jeg skulle få dugnadshjelp i hagen. Tidlig i våres fikk vi avtalt datoen til i dag, og kl. 11 i formiddag troppet jentene opp med arbeidsklær, arbeidslyst og hageredskaper. Jeg hadde, som nevnt tidligere, sett ut hvilke problemområder vi skulle jobbe med, og etter å ha forklart jentene hva som skulle gjøres, fordelte vi oss og satt i gang.
A og jeg tok for oss bedet langs veien:
C og S startet med bedet øverst i innkjørselen:
Etter et par timers jobbing tok vi en velfortjent lunsjpause, Eileif var snill og varmet rundstykker til oss og dekket på bordet. Han laget eggesalat i går, og så god som den er, er det ikke noe rart at det nesten ikke er noe igjen nå 🙂Vi fortsatte med jobbingen et par timer til, og mot slutten klarte vi fire jentene å møtes ved å jobbe oss henholdsvis oppover og nedover innkjørselen.
Her er innkjørselen før:
Og her er den etter vår jobb:
Jeg er klar over at det er vanskelig å se noen særlig stor forskjell på disse to bildene, men vi fikk raket en del løv og tørt gress, og også klippet bort en del småtrær.Så har vi før-bildet av bedet langs veien, det A og jeg jobbet med:
Og her er etter-bildet:
Er ikke dette forskjell, så vet ikke jeg! Steinene skal graves litt ned i bakken, det tar Eileif og jeg oss av. Og så tror jeg dette bedet trenger noen planter, så jeg lurer på noen markdekkere her også. Jeg synes det er lettere å holde bedet ved like da, og løkblomstene kommer jo opp uansett.Og til sist har vi bedet øverst i innkjørselen, her er bilde fra før C og S satt igang:
En superjobb ble gjort her også, bare se her:
Så og si alt av bregner er borte, og den fine steinkanten har kommet til syne igjen! Steinkanten gikk egentlig nesten helt ut til riksveien, men S og C gravde opp de øverste og flyttet de slik at bedet nå avsluttes ved bjørka til venstre i bildet. Nå skal jeg bare få tatt livet av det som vokser på utsiden av bedet, og så skal jeg plante markdekkere i bedet, så får vi en fin innkjørsel.Nå er jeg skikkelig gåen i ryggen og i beina, men jeg er så utrolig fornøyd med arbeidet vi har gjort i dag, og jeg er ekstremt takknemlig for all hjelpen jeg har fått i dag! Tusen takk, snille jenter!
Del dette på:
-
Kunsten å følge en sti
De fleste som driver med geocaching, vet at det å finne stier ikke alltid er like enkelt. Man står ved utgangspunktet og vil gjerne ta den strakeste veien mot cachen, og da er det ikke nødvendigvis logisk at man ser til sidene for å se etter en sti. Stier finner vi gjerne på vei tilbake mot bilen 😉
Nå har ikke vi drevet med geocaching i dag, og ikke har vi ikke funnet en sti, vi har bare ikke klart å følge de store orange merkene som viser at vi går på Bohusleden i Sverige. Helt utrolig, men vi klarte faktisk å gå omtrent 500 meter før det gikk opp for oss at vi ikke så noen merker. Da gikk vi et par hundre meter til, bare sånn for sikkerhets skyld, før vi ble helt sikre på at vi hadde gått feil. Det positive i dette var at turen da ble lenger enn den egentlig skulle ha vært 😉
Vi har jo gått til Snarsmon flere ganger før. I dag valgte vi å gå en annen rute inn dit, og denne ruten følger altså Bohusleden. Vi gikk for langt mot nord der vi gikk feil, og der møtte vi på dette skiltet:
Jeg visste at vi skulle gå nært grensa, men dette ble altfor nært.Vel fremme ved Snarsmon tok Eileif og Nairo seg en bitteliten pause i restene av ett av husene:
“Hva er det for en lyd du lager, mamma???”
Nå er jo ikke Nairo noen utstillingshund, og her står han også i oppoverbakke, så proporsjonene blir ikke helt riktige, men han står ihvertfall pent 🙂
Eileif og jeg diskuterte dette med utsikt når vi gikk tilbake mot bilen. Han vil helst ha utsikt over havet eller til mektige fjell når han går tur (han er jo nordlending 🙂 ), mens jeg er fornøyd så lenge vi kommer litt opp i høyden og kan se litt lengre enn til trærne vi passerer. Vi fikk litt sånn utsikt på turen i dag:
Og så lurer jeg på hva i alle dager som får folk til å tenne et bål midt på skogsveien:
Jeg forstår at det er mindre brannfare akkurat der enn det er ut mot grøftekantene, men det er litt snodig å komme over et bål midt på en vei.Nå blåser det som bare dét her, så resten av dagen holder vi oss innendørs 🙂
Del dette på:
