-
Litt nærmere Fridtjof Nansens hotell
Det har vært en stille uke, ikke stort som har skjedd og derfor lite å skrive om. I dag tok vi turen tilbake til Ankerfjella for å prøve å komme oss helt inn til Fridtjof Nansens hotell. De første 3 kilometerne ble ren transportetappe, siden vi forrige helg fant cachene 0-8 på denne strekningen, og vi hadde pausen vår ved Sandsjø:
Den første cachen vi skulle finne i dag, fant vi fort, men den neste (altså trailens nummer 10) fant vi ikke i det hele tatt. Så istedenfor å bruke masse tid der, gikk vi videre og satset på å finne den på tilbakeveien.
Gutta mine hadde tid til litt kos:
Naturen vi går i på denne turen er helt fantastisk. Riktignok er det ikke noe utsikt å snakke om, men det er åpen skog og mengder med små vann/tjern hele veien. I tillegg går mesteparten av veien på smale skogsstier, som er min absolutte favoritt når det gjelder skogsturer.
Værmessig var det betraktelig “varmere” i dag enn forrige helg (-2 mot -12), men sola tok aldri turen frem i dag. I tillegg blåste det litt, men jeg vil allikevel si at jeg foretrekker -2 og gråvær, selv om motivene ikke blir like fine da:
Da vi kom til trailens cache nummer 15, mistet vi både stien og den elendige blåmerkingen. Vi gikk derfor i rett luftlinje mot nummer 16 og fant denne også, men vi fant fremdeles ingen sti eller merking. Vi hadde ikke spesielt lyst til å surre rundt i skogen uten å ha noen andre holdepunkter enn neste cache, så vi bestemte oss for å gi opp forsøket på å nå inn til hotellet, og heller gå tilbake til Sandsjø for å fyre opp bål på samme plass som forrige helg. Irriterende, men bedre å snu enn å gå oss bort. Nairo tok det hele med fatning, selv om det ser ut som han også speider etter både sti og merking:
Vi fant forresten cache nummer 10 på tilbakeveien, fatter ikke at vi ikke så den da vi tittet etter den første gang :/ Totalt ble det 8 funn i dag, veldig fornøyd med det 🙂
Det ble kjapt fyr på bålet da vi kom tilbake til Sandsjø, og det kom like fort noe varmt i koppene til både Eileif og meg. Eileif påstår at bålrøyk alltid følger etter han når han er i nærheten av et bål, men jeg vet ikke om jeg skal si meg helt enig i det, altså 😉
Siden jeg selger den røde turjakka mi da den er noen cm for liten, har jeg investert i ny turjakke. Den fikk sin jomfrutur i dag, og jeg er stort sett fornøyd med den. Ikke like teknisk som den røde, og dessverre hadde de den ikke i noen farge jeg liker bortsett fra sort, men den er ihvertfall stor nok (str L), den holder vinden ute, og den skal også holde en god del regn ute.
Uttrykket “is i rubben” ble jo så populært for en tid tilbake. Når jeg går skogsturer i vinterhalvåret, går jeg stort sett alltid med gamasjer. Jeg er storfornøyd med de, men i dag oppdaget jeg at strikken som går under føttene ga meg is i rubben:
Heldigvis er jeg ikke nødt til å gå fort, så det hindret meg ikke spesielt mye 😉
Jeg er ikke spesielt glad i pølser. Helt greit å grille pølser på bål en gang i ny og ne, men siden vi gjorde det forrige helg, hadde jeg lyst på noe annet i dag. Så da ble det til at jeg bakte horn med pølser og ost i går, og så varmet vi opp noen på bålet i dag:
Dette er første gangen i historien at jeg har bakt horn uten at vi skal til Nordens Ark, burde nesten hatt stjerne i boka 😉
De 3 kilometerne fra Sandsjø tilbake til bilen gikk radig unna. Slitne var vi så absolutt, spesielt så lenge det er en del is under snøen, så man må gå forsiktig. Og enkelte steder måtte vi ut av stien for i det hele tatt å komme frem:
I dag kom vi helskinnet tilbake til bilen, og kunne der konstatere at vi hadde gått 9,8 km med effektiv gåtid på 3 timer og 31 minutter. Det gikk med andre ord ikke spesielt fort, men sånn blir det når det er glatt. Trist at vi ikke kom oss helt frem til hotellet, for jeg gleder meg virkelig til å se det! I tillegg hadde det vært moro å kunne si at vi gikk over 1 mil i dag, men sånn ble det altså ikke. Bedre lykke neste gang 🙂
Nairo kom seg knapt på innsiden av døra hjemme før han fant senga si:
Det ser ut som det er trangt for han, men han krøller seg sammen på samme måte selv om han ligger midt på gulvet, så jeg tror ikke han har det så ille 🙂
Del dette på:
-
Ankerfjella
Øst for Halden sentrum, på grensen mellom kommunene Halden og Aremark, ligger Ankerfjella. Nøyaktig hvor stort området er, eller nøyaktig hvor det strekker seg, nei det vet jeg ikke, men jeg vet at det her går en merket løype til Fridtjof Nansens hotell. Hvis du da forventer deg et hotell i stil med Thon, Choice eller andre hotell i likhet med dette, tar du feil. Fridtjof Nansens hotell er en overnattingsplass under en berghammer, hvor godseier Peder Anker (det finnes mange Peder i Anker-slekten) tok med seg Fridtjof Nansen og Kong Haakon på jakt tidlig på 1900-tallet.
Det var meldt kaldt (-12) men pent (strålende sol) i dag, så vi pakket oss inn med planer om å nå inn til hotellet. Jeg regner ikke med at det overrasker særlig mange av dere, men selvsagt ligger det cacher på denne turen 😉 I tillegg til noen enkeltcacher, ligger det også en trail her på 50 cacher, hvorav ca halvparten er på vei inn til hotellet. Litt etter klokka 9 la vi i vei fra bilen, og det tok ikke mange meter før sola begynte å hilse på oss:
Blåmerkingen på denne stien er heller dårlig, så vi var veldig glad for å ha cachene å følge. I tillegg var cachene superenkle å finne, noe vi setter stor pris på når vi går langtur.
Denne stien går over myrområder, men siden det har vært kaldt en stund nå, var alt frosset og dermed mye enklere å gå på. Den negative siden ved det, er at det var is på stiene også, så vi gikk med stor forsiktighet. Eileif klarte å tråkke gjennom isen én gang, og under der var det bare gjørme, men heldigvis slapp han å få dette inn under varmedressen, så han holdt seg tørr og fin.
Vi fant ganske fort ut at vi droppet å gå hele turen inn til hotellet. Det var småtungt å gå på grunn av isen på stien pluss at vi bar tungt begge to, så vi siktet oss inn på en cache ved Sandsjø, et lite tjern hvor det sto at det var fint å raste. Og det var det! Sandsjø ligger ca halvveis til hotellet, dvs at vi gikk ca 6 km i dag. Totalt er det altså 6 km inn til hotellet fra Fjell bru, så skulle vi ha gått helt inn og tilbake, ville turen blitt på 12 km.
Vel fremme ved Sandsjø ble Nairo tjoret fast i et tre. Med rim i skjegget og litt kald på labbene satt han nå der, og var veldig interessert etterhvert som bålet ble tent og pølsene ble varme.
Jeg storkoste meg i sola og med kakao i koppen:
Og med denne utsikten er det ikke noe rart at jeg koste meg!
Det smakte supergodt med pølser 🙂
Etter en god og lang pause, tok vi beina fatt og la i vei samme vei som vi var kommet. Litt mettere i magene og litt lettere sekker gjorde returen like fin, og små perler fant vi over alt:
Jeg klarte å ramle på vei tilbake til bilen. Venstre kne, venstre skulder og kameraet tok imot for fallet. Kameraet funker heldigvis fremdeles, et blåmerke er i ferd med å dukke opp på kneet, og skuldra blir stivere og stivere hver gang jeg beveger på den. I tillegg er ryggen rimelig gåen etter å ha gått med sekk, men det er sånt man tar med på kjøpet når man er på tur. Det var uansett en helt vidunderlig tur, og jeg gleder meg som et barn til å gå mer på disse stiene, og ikke minst å komme helt inn til hotellet. De 11 cachene vi fant i dag var rett og slett bare bonus 🙂
Del dette på:
-
Boulangere – poteter
Eileif og jeg titter ivrig på MasterChef Australia på TLC. Vi vet at de henger litt etter sesongmessig, til søndag er det nemlig finalen for 2011, men det gjør jo ingenting, det er jo moro å se på matlaging, uansett om det er nytt eller et par år gammelt. I tillegg plukker man jo opp tips, og de er veldig flinke til å legge ut oppskrifter på hjemmesidene sine.
Det er ingen hemmelighet at jeg hater å lage mat. Jeg sa til og med ifra til Eileif i bryllupstalen min at jeg aldri kom til å ta over matlagingen 😉 Men av og til trår jeg jo til, og i dag ble en sånn dag.
For en stund siden så vi nemlig at det ble laget en potetrett på et MasterClass-program på MasterChef, og jeg har hatt lyst til å teste den retten siden den gangen. Vi ønsket oss og fikk “mandolin” (aner ikke om det er det korrekte navnet på norsk, men det er et sånt skjærebrett hvor man kan skjære f.eks. poteter i tynne skiver) til jul, og så skulle vi egentlig kjøpt oss små ildfaste former i porsjonsstørrelser, men vi har jo større ildfaste former. I dag sto biff på menyen, og da var det en grei anledning til å få testet potetretten.
Oppskriften har jeg funnet her, men vi modifiserte den litt. Jeg skriver uansett originaloppskriften her, så får dere modifisere som dere vil, både på innhold og mengde 🙂
Boulangere
3 store poteter, vaskede, skåret tynt på mandolin
1 løk, skåret tynt på mandolin
1 kvist timian, kun bladene (vi sløyfet denne)
1/2 kvist rosmarin, kun bladene (vi sløyfet denne)
40 g mykt smør
1 dl varm kyllingbuljong/-kraft
Salt og pepperVarm ovnen til 240 grader. Smør en 10 cm stor form (skal romme ca 2,5 dl) med ca halvparten av smøret. Legg poteter, løk, salt, pepper, timian, rosmarin og smør lagvis i formen. Overfyll med ca 2-3 cm og press lagene sammen. Avslutt med litt smør på toppen (det glemte vi). Fyll formen 3/4 full med kyllingbuljong/-kraft. Settes i varm ovn med lokk på i 30 minutter, og så videre uten lokk i ca 40 minutter, til potetene er gyldne.
Dette ble knallgodt! Vi justerte som sagt oppskriften opp en del, siden formen vår er vesentlig større enn hva det står i oppskriften, men jeg tok ikke noen nøyaktige mål. Tror vi kan si at jeg nogenlunde doblet porsjonene. Eileif og jeg spiser som regel mye når vi spiser noe godt, og dette ble ikke noe unntak, for det er null og niks igjen 😉 Potetene smeltet på tungen, og løken var så myk at den hadde gått i småbiter bare av å ligge i formen! Anbefales så absolutt, og så må dere love å fortelle meg hva dere synes hvis dere prøver å lage det 🙂
Del dette på:
-
Geocaching i Hafslundskogen
Da Siv Anita var her i mai i fjor, tok vi halvparten av en trail i Hafslundskogen i Sarpsborg. Siden det var meldt strålende sol i dag, dro Eileif, Nairo og jeg innover for å ta den andre halvparten. Nå så vi ikke noe til denne sola, men vi hadde en fin tur allikevel!
Trailen er lagt til både grusveier og skogsstier, og det er en fryd å gå der, selv uten annen utsikt enn skog og jorder og jernbanespor og hus. For av og til dukker det opp små perler inne i skogen også:
Jeg har vel sagt det til det kjedsommelige nå, men Nairo koser seg virkelig på tur. Vakker er han også 😉
En liten stund etter at vi hadde hatt nistemat- og kaffe-/kakao-/kvikklunsj-/dentastix-pausen vår på et flatt område like ved bebyggelse, kom vi over en fin rasteplass med benker og bålplass uti skogen. Typisk! Men jeg vil tro at den plassen har vært i bruk ganske lenge, for denne svartkjelen har virkelig gjort sitt:
Vi gikk også forbi et frosset vann underveis, et fint avbrekk fra furu, gran og lyng:
Jeg vurderte å ta med broddene i dag, men droppet det. Stort sett gikk det veldig fint uten, men av og til skulle jeg helt klart ønsket at jeg hadde de med meg, for det var partier hvor det var veldig mye is, og da selvsagt i bakkene:
Sånne geocachingturer drar alltid ned på statistikken min på Endomondo når det gjelder fart, for selv om jeg er flink til å pause Endomondoen når vi tar pauser og når vi leter etter cacher, så går det alltid tregere siden jeg må følge med på GPS’en. Men jeg er storfornøyd med å “logge” en tur på over 6 km, og vi brukte såvidt i overkant av 2 timer på selve gåingen. Ikke så aller verst. Vi skulle lete etter 14 cacher, og vi fant alle sammen, så jeg er totalt sett veldig fornøyd med dagen!
Vi hadde planlagt bokselapskaus til middag i dag, men på vei hjem fant vi ut at vi for en gangs skyld skulle koste på oss junkfood, så vi stoppet på McDonalds. Siden jeg ikke er kjempeglad i brus, kjøper jeg alltid milkshake, og Nairo får alltid gjøre rent begeret. Trenger ikke hverken våre hender eller sine egne labber for å få til det 😉
Resten av kvelden går med til tv-kos i et stue som heldigvis ikke lenger bare holder 13 grader. Takk og pris for god vedovn! 🙂
Del dette på:
-
Festningen og shopping
Både Eileif og jeg fikk litt penger til jul, og ikke overraskende ble noe av det brukt til å shoppe i Stormbergs nettbutikk. Jeg pleier ikke å kjøre “unødvendige” turer til by’n (3 mil hver vei), men da hentemeldingen fra posten tikket inn på mobilen i morges, “måtte” jeg bare dra til by’n for å hente pakka 😉 Og for at turen ikke skulle bli bare “unødvendig”, tok jeg med Nairo og gikk en tur i festningen 🙂
Vi gikk en runde på en av turstiene som går like utenfor festningsmurene. Ikke mer enn 1,7 km, men halve turen gikk jo i oppoverbakke, så det ble da tungt nok. Og det var nydelig der i dag, etter en natt med frost og med ei strålende vintersol på murene:
Imponerende at de har klart å bygge denne spisse vinkelen av steinblokker!
(det ser ihvertfall ut som vinkelen er ganske spiss nedenfra).
Nairo sto og speidet ut over innseglingen til Halden:
Til høyre for Nairo ser dere siloen og Indre havn, og øya som delvis skjules av Nairos hode er Sauøya.
Så var det hjem for å prøve klær, alltid like spennende! Klikker dere på produktbildene under, kommer dere direkte til produktet i nettbutikken (bare husk å komme tilbake hit 😉 ). Eileif kjøpte seg en myk og deilig fleecejakke:
Han kjøpte seg også ei vattert jakke:
Denne er dessverre litt liten i størrelsen, så den blir returnert og byttet i en større størrelse.Jeg har lenge ønsket meg en tykk ullgenser, og da jeg kom over denne, var det lett å bruke penger på den:
Den klør, som ullgensere har en tendens til å gjøre, men man har jo alltid noe under disse, og jeg gleder meg som et barn til å bruke den!Og så klarte jeg ikke motstå denne:
Dette er en herrejakke, men jeg kjøpte den i størrelse S, og den passer perfekt. Og noe mer mykt skal du jaggu lete lenge etter!Nå er det sikkert noen som vil tenke at vi har nok turtøy, og at vi kanskje skulle brukt pengene på noe mer fornuftig, men når turgåing er det beste vi vet, og dette er klær vi ikke ville kjøpt for egne penger, nei da har ikke jeg et eneste snev av dårlig samvittighet.
Del dette på:
-
Godt nytt år!
Så var 2013 i gang! Jeg har aldri noen nyttårsforsett, men jeg har en hel haug med ønsker for det nye året, så gjenstår det bare å se om noen av de blir oppfylt 🙂
Gårsdagen ble veldig stille og rolig. D dro til en kompis, så det var bare Eileif, Nairo og meg hjemme etter middagen. Var veldig spent på hvordan det skulle gå med Nairo, da han var ukomfortabel med smellingen forrige nyttårsaften. Heldigvis bor vi på landet, og det er ikke mye fyrverkeri her. Klokka 2350 ville han leke, men fem minutter senere smalt det såpass at han glemte hele tennisballen (favorittleka) og gikk hvileløst frem og tilbake et kvarters tid. Ikke noe sikling eller skjelving, bare litt ekstra pesing og urolighet. Sammenlignet med Arkas er Nairo veldig lite redd, men han blir uansett påvirket. Halv ett sov han godt, så det gikk fort over 🙂
Et nydelig vær ventet oss da vi sto opp i dag, så vi har tatt en liten runde rundt Elgåfossen nå på formiddagen. Elva ved parkeringsplassen hadde gått over sine bredder, så vi fikk ikke gått inn på norsk side. Istedenfor kjørte vi over grensa og opp til toppen av fossen, gikk over fossen, inn på norsk side og ned ved siden av fossen, så over bunnen av fossen og inn på svensk side igjen, og så opp og tilbake til bilen. En liten runde på 1,3 km, men det var godt å strekke litt på beina.
Ekstremt mye vann i fossen i dag, mildværet har gjort at ingenting er frosset.
Hvis dere ser på bildet over, helt i venstre billedkant litt over midten, så ser dere en grønn flekk med gress. Det er parkeringsplassen/rasteplassen på norsk side. Bildet er tatt fra Sverige 🙂
Sola er lav på denne tiden av året, noe som gjør at det er lett å få til motlysbilder. Ser dere Eileif og Nairo her? 🙂
Da jeg så Saltstraumen i sommer, klarte jeg ikke helt å ta inn over meg hvor store vannmengder som går i strømmen. Den samme følelsen fikk jeg i dag, da jeg sto ved siden av fossen og så på mengdene med vann som ble kastet utfor kanten og ned mot elva:
På bunnen av fossen, ved brua som går over elva, står dette skiltet:
Kan jo ikke annet enn å si meg enig i dette, selv om jeg kan bli flinkere på utrolig mange måter. Men jeg prøver ihvertfall 🙂
Når man går over brua i bunnen av fossen, får man vannspruten midt i ansiktet. Men man får også en fantastisk utsikt rett på fossen:
Det var rimelig greit å gå i skogen i dag også. Jeg har fått kjøpt brodder, og jeg tror jeg har blitt litt forelsket i de, for de gjør det jo så mye lettere å gå på isen som danner seg på stiene nå når det er mildvær. Eileif, som ikke har brodder og som går med Nairo, slet litt mer, så jeg tror nok at vi skal få kjøpt brodder til han en eller annen gang også 🙂
Ønsker dere et riktig godt nytt år! Håper dere får et år fyllt av positivitet, gode opplevelser, snille mennesker og alt annet dere ønsker dere. Og så håper jeg selvsagt at dere fortsetter å stikke innom her hos meg 🙂
Del dette på:
-
Takk for det gamle – oppsummering
Nå når 2012 går mot slutten, er det på sin plass med en liten oppsummering: bilderas! 🙂
Januar
Nairo fikk nyttårsvask i badekaret:
Det lå mye snø i skogen:
Februar
Vi hadde en geocachingtur i festningen:
Nairo fikk hjernetrimspill og utviklet bulldozerteknikken:
Mars
Det begynte å blomstre ute:
Vi dro på Lapphundspesial på Kongsberg. Møtte mange bloggvenner og andre Lapphundentusiaster:
April
Nairo og jeg gikk tur i villsvinland uten å se en eneste gris:
Vi jobbet på for å bli ferdig med reparasjonene på hytta:
Vi gikk runden rundt Berby for første gang, en tur vi har tatt mange ganger etterpå:
Mai
Nairo og jeg tok turen til agilitystevne i Moss for å hilse på bloggvenninne Tove og hennes Barfi, og selvsagt for å heie på de:
Vi var stadig på geocachingturer, og noen av de bød på vakker natur:
Bloggvenninne Siv Anita kom på overraskelsesbesøk:
Juni
Eileif og jeg feiret ett års bryllupsdag med en fantastisk og uforglemmelig tur til Langedrag:
Vi fortsatte hyttejobbingen:
Juli
Vi hadde noen deilige feriedager i Haugesund:
Og jeg hadde noen fantastiske dager nord i landet sammen med Siv Anita, hvor jeg fikk oppleve nord-norsk natur og å krysse Norge på tvers:
August
Den årlige Grillkløverkvelden ble avholdt med masse nydelig mat:
Nairo og jeg dro til Lapphundspesial på Biri og møtte fler bloggvenner, fler lapphundentusiaster og ei som kanskje synes Nairo var en smule innpåsliten 😉
Vi gikk på tur i nærmiljøet:
September
Vi la ut på en lengre tur enn vi pleier, denne gangen til Budalsvika:
Og vi opplevde nydelig høstnatur:
Oktober
Vi tok en oppsamlingsrunde med geocaching i festningen en tidlig morgen:
Nairo fikk raptusanfall i vannet:
Vi gikk nok en tur til Budalsvika, denne gangen med selskap:
November
Nairo ble ugjenkjennelig:
Jeg var på jentetur til Oslo og fikk endelig se hjertet på utsiden av Domkirken:
Nairo og jeg gikk geocachingtur sammen med A og Intira, veldig koselig for oss begge:
Desember
Vi fikk sett begge Svinesundbroene fra et helt nytt perspektiv:
Vi fikk snø her sørpå:
Og vi tente fakkel på julaften:
En ny fakkel skal tennes i kveld, og jeg vil med dette takke alle mine kjære lesere så mye for 2012. Tusen takk for at dere til stadighet stikker innom og tusen takk for (i skrivende stund) over 700 kommentarer gjennom året. Jeg håper 2013 blir godt for dere alle, og at inngangen til det nye året blir så rolig som mulig for våre firbeinte venner.
Del dette på:
-
Vår jul
I alle år har jeg gjennom hele desember sunget “I’m dreaming of a white Christmas”. Noen år har jeg selvsagt fått ønsket mitt oppfylt, men i det store og hele feires julaften med barmark og noen plussgrader. Da vi våknet i går morges, våknet vi til dette:
Det var ikke mye som hadde kommet, men nok til at vi absolutt fikk følelsen av hvit jul, og nok til at Eileif startet dagen med å måke snø. Nairo var selvsagt med ut, og det ble jul på han også, da den lille terrier-tispa fra nabogården tok turen bort på besøk, og de fikk lekt litt 🙂
Jeg har alltid vært kresen når det gjelder juletrær. Å plukke ut et tre har vært en lang affære, og ikke akkurat det morsomste jeg gjør noen dager før julaften. I år brukte jeg sånn ca 27 sekunder på å finne årets juletre, og jeg var strålende fornøyd helt til vi satt det inn i gangen på formiddagen lille julaften. Det drysset altså så forferdelig at jeg aldri har sett på maken, og da vi fikk det ned i foten sin og inn i stua på riktig plass, ble jeg bare mer deprimert. Treet er veldig fyldig, og det er tett mellom greinene, men det ser ut som en klump, da alle greinene peker oppover. Men det ble pyntet, og her er årets juleklump:
Tidligere i år fikk jeg for meg at jeg en eller annen gang ville på julegudstjeneste på julaften. Jeg har ikke noe stort behov for å hverken høre juleevangeliet eller noe annet om Gud og Jesus og de, men jeg hadde lyst til å se hvordan stemningen var. I tillegg ville jeg at presten for gudstjenesten skulle være han som viet Eileif og meg, så mamma og jeg møttes ved Idd kirke for å overvære gudstjenesten der kl. 1400, som inkluderte sang av et barnekor. Nettopp det at det var så mange barn til stede, gjorde at stemningen ikke ble så høytidelig som jeg hadde forestilt meg. Men det kan godt være at det hadde blitt for høytidelig uten ungene. Nå har jeg ihvertfall prøvd, og jeg er rimelig sikker på at det ikke blir noen tradisjon.
Normalt spiser vi middag ved 17-tiden på julaften, men på grunn av gudstjenesten, var ikke middagen ferdig før ved 19-tiden. Da var vi supersultne, alle tre, og det var nydelig å sette seg ved et pyntet bord og kose oss med kalkun, mammas fantastiske hjemmelagede saus, og alt annet tilbehør. Desserten venter vi alltid med til senere på kvelden.
Pakkene vil jeg ikke legge under treet før like før utdelingen, da jeg ikke helt stoler på Nairo. Nå skal det sies at hans interesse for selve juletreet har vært minimal så langt i år, og det er kjempedeilig! Vi burde nå være vant til at det er veldig mye pakker, selv om vi er bare tre voksne og en hund, men vi blir like overrasket hvert år:
Nairo ble selvsagt mer nysgjerrig når han luktet at det var noe til han under treet:
Og etter noen små kremt fra oss, snudde han seg og det var nesten så han sa: “Hm? Jeg? Jeg gjør vel ikke noe galt?”:
Han fikk selvfølgelig pakke opp et par gaver selv, og han holdt seg selv sysselsatt resten av kvelden med dette:
Vi pakker opp en og en pakke, så det tar tid her hos oss. Og da vi var ferdige med pakkene ved 2330-tiden, var vi fremdeles så mette at vi ikke orket dessert. Tror det må være første gang noen sinne at det ikke blir spist dessert på julaften! Men vi hadde en kjempetrivelig kveld, og jeg fikk altså så utrolig mye fint at jeg er helt satt ut. Massevis av det jeg ønsket meg, og massevis av gjennomtenkte og omtenksomme gaver. Tusen tusen takk, alle sammen!
Våknet altfor tidlig i morges, og fikk et stort smil i ansiktet da jeg dro for gardinene på soverommet:
Mer snø! Og legg spesielt merke til snøspiralen som har formet seg på kobbelet fra løpestrengen til Nairo, moro! 🙂
Håper dere har hatt en herlig julaften, og fortsatt god jul til dere alle!
Del dette på:
-
Nummer 1 – favorittcachekalender
Og da var endelig dagen kommet for avsløringen av 1. plassen! Og så er det jo julaften da, sånn at vi ikke glemmer det 😉
Denne kalenderen har vært både en fornøyelse og en hel masse slit å lage. Hvert innlegg har tatt mye lengre tid enn jeg trodde de kom til å gjøre, men jeg begynte å forhåndsskrive innleggene mot slutten av november, så jeg har heldigvis vært i forkant hele veien. Da har jeg vært sikret at jeg har fått lagt ut et innlegg hver dag, selv på dager med liten tid. Det mest vanskelige var faktisk å plukke ut “bare” 24 cacher, og selv om 1. plassen var selvskreven fra første dag, har det vært mange andre som har kjempet om de lavere plasseringene. Det som har vært mest moro, har vært å se gjennom alle cachene vi/jeg har funnet, og ikke minst har det vært utrolig moro med alle tilbakemeldingene dere har gitt meg! Det er sånt som gjør det verdt å legge litt jobb i dette!
Men nå, over til dagens “luke” og den cachen som absolutt fortjener å stå øverst på lista. Det er…Ingrid Bergman’s Rose (GCJ5MX)!
Ingrid Bergman var en av Sveriges største skuespillere, og hun levde fra 1915 til 1982. Hun døde i London på sin 67-årsdag, og en liten del av asken etter henne er bevart på kirkegården Norra Begravningsplatsen i Stockholm ved siden av hennes foreldre, men mesteparten ble spredt i havet ved øya Dannholmen utenfor Fjällbacka i Västra Götaland i Sverige (se også her for mer info).
Takk og pris for at noen fant ut at denne plassen var verdt en cache, for en mer innholdsrik tur opp fra havnivå og til en fantastisk utsikt skal man lete lenge etter! Eileif og jeg var her 11. oktober 2010. Man starter ved bysten av Bergman i Fjällbacka og finner stien og trappene opp i fjellsiden:
Når man vel har kommet forbi den første delen med trapper, må man klatre seg videre over store, firkantede steiner, gjennom en ravine:
Juvet man ser Ronja og Birk hoppe over i filmen om Ronja Røverdatter er filmet nettopp her! Men da har de latt være å filme akkurat der disse henger:
Ved enden av denne passasjen går trappene videre oppover til venstre, og på toppen møtes man av denne utsikten inn mot Fjällbacka:
Og denne utsikten utover havet:
Cacheboksen er en helt vanlig regular-boks som er gjemt enkelt og greit. For her skal i mine øyne ikke boksen spille noen førstefiolin, her er det opplevelsen av turen opp og utsikten som er det viktige. En litt slitsom men veldig spennende og fascinerende tur opp er det så absolutt, og den anbefales på alle mulige måter. Min høydeskrekk slo inn på vei ned igjen, men jeg skal absolutt tilbake dit før eller senere!
Da sier favorittcachekalenderen min takk for seg! Tusen hjertelig takk til Tove som kom med ideen om en type cachekalender, jeg håper både hun og alle dere andre har kost dere gjennom desember, og at dere har fått tips til cacher dere kan lete etter eller nye steder dere kan gå turer. Kanskje jeg også har fristet noen fler til å begynne med geocaching?
En riktig god julaften ønsker jeg dere alle, og jeg håper at dere alle får feiret på akkurat den måten dere vil. God jul!
Del dette på:
-
Tungt i snøen
De siste ukene har det ikke blitt mange turer på oss. Været har vært dårlig eller kaldt, og vi har vært pjuske i formen. Men i dag var det ok vær og vi er (bank i bordet) ikke syke, så da dro vi ut en tur. Valgte å gå til gapahuken, den turen går vi titt og ofte, og det er en grei liten tur på ca 3 km totalt.
Nairo var selvsagt lykkelig over å komme ut på tur, og spesielt siden det er snø, så da måtte han jo koste på seg opptil fler raptusanfall:
Og han måtte leke kenguru-lapp:
Det var ordentlig tungt å gå i dag. Ikke mer enn ca 10 cm snø, men med et tynt lag med skare på toppen, måtte vi uansett tråkke oss vei, og vi kjente det godt i beina da vi kom frem til gapahuken.
Gutta mine tok seg en velfortjent hvil:
Og så la vi i vei samme vei som vi var kommet. Jeg blir stadig tøffere når det gjelder å slippe Nairo litt, og det setter han selvsagt stor pris på:
Og han benytter absolutt anledningen til å springe fort-fort-fort 🙂
Det var godt å komme seg ut litt, selv om det tok mye lengre tid enn normalt og vi ble mye mer slitne enn normalt. Men nå er vi fornøyde, alle tre, og skal bare puste ut litt før vi fortsetter forberedelsene til i morgen 🙂
Del dette på:
