-
Forberedelser
Etter en særdeles vellykket Grillkløverkveld i går, våknet jeg til omtrent normal tid og følte meg fyllesyk. Jeg lover på heder og ære at jeg ikke rørte en eneste dråpe alkohol i går bortsett fra å flytte på en tom ølboks, jeg er nemlig ikke noe glad i alkohol. Men allikevel får jeg gjerne den fyllesykefølelsen når jeg har fått altfor få timer søvn (det ble ca 5), når det har blitt altfor mye røyking og altfor mye skravling. Men det er så verdt det! 🙂
Dagen i dag har allikevel gått med til forberedelser av ymse slag. Vi har jo hatt to biler i lengre tid siden min mor har vært bortreist, men nå kommer hun hjem i morgen, så vi kjørte hjem hennes bil i ettermiddag.
I tillegg har vi forberedt oss til tur i morgen. Jeg går nå inn i en ferieuke (har jo vært sykemeldt i 2 1/2 uke), og planen har hele tiden vært å ta oss en geocachingtur kommende uke. På grunn av andre planer både torsdag og lørdag, tar vi oss bare en todagers tur denne gangen, dvs hjem igjen på tirsdag.
Vi lurte en stund på hvor vi skulle dra. S A i Villmarkshjerte har nylig tatt powertrailen i Rendalen og anbefalte den på det varmeste. Vår lokale geocachingvenn F har også nylig tatt den trailen og anbefalte den også. Men siden det tar noen timer å kjøre dit og det også tar noen timer å fullføre trailen, bestemte vi oss for at vi vil ha mer enn to dager på den turen. Så vi tittet derfor etter områder litt nærmere oss hvor det er mye cacher, og valget falt på Karlstad i Sverige.
Vi har cachet såpass mye nå at vi vet sånn nogenlunde hvor mange vi klarer å ta pr dag. Og siden vi selvsagt også tar noen langs veien, så er det ikke mange cacher i selve Karlstad vi har overført. Vi rekker rett og slett ikke! I tillegg har Karlstad uhorvelig mange mystery-cacher, og når jeg begynte å titte gjennom noen av de, var ikke hodet mitt i stand til å tenke logisk for å løse gåter, så vi har endt opp med bare en eller to mysteryer (som jeg håper jeg har løst riktig), pluss noen andre cacher jeg gleder meg til å prøve å finne. Jeg har også gått inn for å finne noen vi må gå litt for å komme til, nettopp med tanke på at Nairo også skal være med og trenger å strekke på beina.
Det store spenningsmomentet med denne turen blir vel det faktum at jeg for første gang siden jeg var jentunge skal ligge i telt. Kan ikke si jeg gleder meg i sånn hoppe-i-taket-og-juble-grad, men når vi først ønsket oss og fikk telt til bryllupet, så skal jeg jaggu gå inn for å like det også 🙂 Bare vi får sovet litt de timene det er mørkt, så er jo det tross alt det viktigste. Så holder vi oss våkne med caching ellers 🙂
Alt om turen kommer når vi er tilbake og vi har fått sortert inntrykk og bilder 🙂
{minsignatur}
Del dette på:
-
Grillkløveret
I går var det tid for den årlige Grillkløver-kvelden med jentene. Normalt pleier vi å ha kvelden vår i juli, men mot normalt (man må jo bare digge Leif Juster!) ble det i år i august. Sola gikk ned litt tidligere og kvelden var litt kaldere, men vi hadde løsninger for begge deler.
At sommeren i år ikke har vært av de beste, er det jo ingen tvil om, men gårsdagen var absolutt et høydepunkt. Sol hele dagen og nesten ikke vind her hvor det stort sett alltid blåser, sånt kan vi like!C kom litt tidligere enn de andre to, så vi fikk skravlet litt og oppdatert hverandre på de siste ukers begivenheter. Men S og A dukket også opp, og skravlingen fortsatte mens vi ventet på at tennvæsken skulle trekke inn.
Vi har fått en tradisjon om at vi skal ha en ny, praktisk ting hvert år, noe som Grillkløveret trenger for å gjennomføre kvelden på en smidig og komfortabel måte, eller en ny matrett eller drikke. I år var det ikke min tur til å finne på noe, men siden lemonade aldri er feil, lagde jeg en mugge med lemonade. Ble ett glass på oss hver, og absolutt vellykket!Etter litt glaning på bryllupsbilder fikk vi fyrt opp grillene og satt igang med maten. A har stålkontroll på at alt går rett for seg 🙂
I fjor satt vi opp en matliste, siden vi i alle år har hatt altfor mye mat. C visste hva hun skulle stå for, jeg visste hva jeg skulle stå for, og S og A delte resten seg imellom. C var den eneste som hadde vært flink og holdt seg til nedskrevet fasit. Jeg synes det virket altfor lite med bare én form med poteter, og S og A synes det virket altfor lite med bare én svin indrefilet (i tillegg til to laksefileter og to kyllingfileter)…trenger jeg å si at det ble for mye mat i år igjen?For selvsagt har vi også tilbehør. Foccacia, brokkoli, blomkål, potetsalat (hvor det i år ble en ekstra potetsalat siden S hadde det stående hjemme), tomater og sopp. Soppen er noe vi alle setter høyt, så sjokket var derfor stort (ihvertfall for meg) når jeg så denne misbruken av sopp:
Dere ser den som ligger nedi kullene eller??? Hmpf! Men bevares, vi hadde da nok allikevel 🙂
Bortsett fra å stå for mesteparten av tilbehøret, er min jobb disse kveldene å sørge for at alle har det de trenger for både å kose seg og for å få laget mat. Så veldig ofte blir jeg sittende slik som på dette bildet, hvor jeg bare venter på å få beskjed om hva jeg skal gjøre 🙂
Ett eller annet gikk riv ruskende galt med grillene i går. Enten hadde jeg lagt på for lite kull, eller så ventet vi for lenge fra vi fyrte opp til vi begynte å legge på maten, for først slukket den lille grillen (vi har selvsagt to griller!), så vi måtte fylle på med kull, og så ble det veldig lite fres i den store grillen også. Dette resulterte i at noe av maten var ferdig en evighet før det andre, og at det tok totalt 2 1/2 time fra vi startet matlagingen og til vi kunne sette oss ned å spise. Men fintfolk spiser sent sies det jo 🙂
Første rett var som vanlig scampi, og jeg tror ikke jeg vet om noe jeg liker bedre å spise enn scampi. I år ble det 11 scampi på hver, og hadde det vært opp til meg, kunne jeg spist bare scampi hele kvelden 🙂 Men vi hev innpå med alt det andre gode også, og som vanlig ble vi både stappmette og hadde mat igjen. E og Nairo hadde dratt ut på hytta tidligere på ettermiddagen, så E var overlykkelig for å komme hjem til rester, og jeg tror jaggu han kommer til å kose seg med rester til frokost i dag også 🙂
Årets nyhet var det A og S som skulle stå for. Som nevnt blir det kjøligere på kveldene nå i august enn det vi er vant med fra juli-kveldene våre, så jentene hadde vært lure og kjøpt pledd til oss. Deilige store pledd hvor C fikk et rødt siden hun er så glad i det, jeg fikk et grått, og S og A har nå hvert sitt blå. Godt å pakke seg inn litt når gradestokken kryper ned mot 10 grader.Jeg har alltid vært den ukronede fotoalbumdronningen, og har de siste månedene planlagt en liten ekstra ny ting for årets Grillkløverkveld, nemlig et lite fotoalbum med bilder fra alle kveldene våre, og med litt info om dato, hvor vi har vært og hva som har vært årets nye ting. Jentene koste seg med å titte gjennom dette, men siden mørket var totalt og noen lykter med stearinlys ikke gir de beste leseforholdene, dro S frem ny teknologi og fant frem en lommelykt-app på mobilen sin. Det er altså derfor C holder en mobiltelefon over albumet 🙂
Kvelden ble som vanlig avsluttet med te i våre fine krus og godteri for enhver smak. Skravla gikk i ett, lyktene og varme pledd ga en koselig stemning og jeg tror klokka var nærmere ett når jentene takket for seg og dro hvert til sitt. Nok en utrolig koselig Grillkløverkveld var over, og vi gleder oss allerede til neste års møte med altfor mye mat og hyggelig samvær. Det er vel min tur til å finne på årets nye ting neste år, så kom gjerne med tips hvis dere kommer på noe det hadde vært kjekt for oss å ha, gjerne som jeg kan få logoen vår på.
{minsignatur}
Del dette på:
-
Dagene flyr…
Hei alle sammen! Har dere glemt meg? Er nesten så jeg har glemt meg selv, så dere er tilgitt hvis dere har glemt meg altså 🙂
Dagene flyr fra meg for tiden. Mye av grunnen til det er nok at jeg mangler energi til å gjøre noe særlig, og bruker derfor mye tid på å samle energi. For det meste blir det gjort med tanketomme spill på FB, men også litt foran tv’n. For å sitte ute går jo ikke lenger, det har jo blitt høst! Og jeg som trodde at august var en sommermåned da gitt.
Apropos høst…jeg leser i blogg etter blogg at folk er ute og plukker kantareller og andre typer sopp, og jeg har så lyst til å gå ut selv! Men jeg spiser ikke kantareller, og min mor, som er den jeg normalt plukker til, befinner seg ikke i landet for øyeblikket, så det er bare bortkastet å plukke til henne. I tillegg er jeg ganske sikker på at jeg ikke ville orket å gå så langt, så vi får håpe energien tar seg opp igjen før frosten kommer. Kan jo ikke gå en høst uten å ha plukket sopp!
De siste dagene har vi også brukt en del tid på å gjøre ferdig takkekortene etter bryllupet. I dag drar jeg på en leveringsrunde og får også sendt de jeg ikke får levert. Skal legge ut bilder av takkekortene i bryllupsbloggen, vil bare vente til jeg er sikker på at alle har fått de.
Vi feiret D’s 13-årsdag om lørdag. Han fikk valget mellom å dra med sin far på badeland i Sarpsborg eller ta med seg et par kompiser og spise på Peppes. Valget hans var at han, E og jeg skulle dra på Peppes, og sånn ble det. Ikke ofte vi spiser ute, og godt er det med tanke på regninga.
Til lørdag er det tid for den årlige Grillkløverkvelden med jentene her. Jeg har forvist E og Nairo til hytta for kvelden, så de kommer hjem når det er leggedags. Neste lørdag fyller min kjære 40, så det er nok å finne på om dagen.
Jeg nekter litt å gi slipp på sommeren ennå, så jeg vil bare ønske dere alle en fortsatt god sommer! Nyt sola de dagene den dukker opp, ser ut som det blir en fin dag her i dag 🙂
{minsignatur}
Del dette på:
-
Her om dagen
Av og til glemmer jeg bort at jeg har noen blomster i hagen som trenger vann når moder natur ikke sørger for det på egen hånd. Siden vi nylig plantet en ny rose burde jeg jo være mer påpasselig, men sånn er det når man ikke har hukommelse nok til å rekke over alt. Men her om dagen husket jeg på den, og tok med meg vannkanna ned i hagen for å gi den litt vann. Og til min store overraskelse har knuppene nå begynt å springe ut! Har du sett noe så vakkert? Eden Rose:
Må få tatt meg en tur ned i hagen igjen og sett hvordan det går med de andre knuppene pluss knuppene på de to andre rosene 🙂
Jeg ropte selvsagt på E slik at han skulle få se rosen også (akkurat som om han bryr seg 😉 ), og da tok han med seg Nairo i langline. Og Nairo i langline er en lykkelig Nairo 🙂
Nå får vi jo antagelig ikke tatt med Nairo på utstilling, og jeg har derfor ikke lagt noen vekt på å lære han å stå pent, men at gutten kan stille seg opp selv er det vel ingen tvil om!For en stund siden kjøpte vi en frisbee til Nairo. De fleste hundeeiere kjenner antagelig til merket Kong, som produserer veldig holdbare hundeleker. De har også laget en helt myk frisbee som dermed er mye mer skånsom mot tennene og munnen til hunder som faktisk fanger frisbee’n i lufta. Nairo hadde aldri sett en frisbee før, så vi var veldig spente på hvordan han kom til å reagere, men kjæra nånn, er det snakk om noe man kan springe etter, er jo Nairo i lykkeland uansett 🙂
Jeg følte meg en aldri så liten smule utrygg her, for jeg hadde jo null kontroll på frisbee’n og fullt fokus på å prøve å ta et brukbart bilde. Jeg knipset og mer eller mindre kastet meg ned på gresset for å være sikker på at jeg skulle slippe å få frisbee’n i hodet. Myk eller ikke myk frisbee, det hadde sikkert gjort vondt uansett 🙂
Nairo forsøkte ikke å hoppe etter frisbee’n, men han storkoste seg uansett med å springe frem og tilbake. Fokus for oss nå blir å lære han at det er moro å hente noe og så levere det tilbake til oss, for enn så lenge er han litt egoistisk når han får tak i leka.Den observante leser har også sikkert lagt merke til at gresshaugene fra forrige gressklipping fremdeles ligger der, og at gresset derfor ikke har blitt klippet igjen. Én klipperunde så langt i sommer er altfor lite, og hadde det ikke vært for at feberen har plantet seg i meg, skulle jeg ha gjort det. Men men, det er jo ingen megakrise at gresset er litt langt 🙂
{minsignatur}
Del dette på:
-
Jeg gleder meg til vinteren!
Okay, jeg vet jeg er sykemeldt, men det er ikke fordi jeg har blitt gal eller fordi jeg har fått solstikk. Men jeg gleder meg faktisk til vinteren. Hvorfor? Jo, på grunn av klær! Å finne seg funksjonelle og komfortable sommerklær er like vanskelig som å finne mygg på vinteren, og jeg har egentlig bare lyst til å gi opp totalt, ikle meg en formløs, god gammeldags nattkjole og holde meg innendørs fra mai til september. På vinteren er det nemlig godkjent med varmedress og store støvler, og da blir både bilringer og cellulitter skjult.
Jeg har i hele sommer vært på jakt etter et par helt enkle klesplagg til sommerbruk. Ikke sånn at jeg har saumfart alle butikker og dratt land og strand rundt, ei heller har jeg gått gjennom alle nettbutikker som er å oppdrive, men når jeg har vært i nærheten av en klesbutikk, så har jeg tittet gjennom i håp om å finne noe.
Plagg 1 har vært en shorts. En helt enkel og grei shorts i bomull med strikk i livet, og som ikke er så lang at den går ned på knærne, men som heller ikke er så kort at man knapt kan bevege seg uten å vise frem bikinilinjen. Og hva finner man i butikkene? Jo, man finner olashortser med vanlig linning og knapp, som dermed har den lite flatterende evnen at bilringen tyter over kanten og får meg til å ligne en muffins med litt for mye topping. Og så finner man sånne shortser som jeg forbinder med amerikanske turister i 60-årene på tur i Norge mens de lurer på åpningstidene til Geirangerfjorden. Du vet sånne shortser som rekker akkurat midt på knærne og gjerne med en oppbrett nederst på beina. Og for ordens skyld: jeg har ikke noe imot amerikanske turister, jeg har noe imot shortsene de ikler seg.
Plagg 2 har vært en sommerkjole. En helt enkel og grei sommerkjole i bomull. Jeg er ikke spesielt blondete av meg, og jeg er heller ikke spesielt mønstrete av meg, men jeg kan godt ha en knall rød kjole. Kjolen kan godt være ankellang, eller den kan slutte midt på lårene. På grunn av nevnte bilring kan jeg ikke ha en kjole som er smalere rett under bysten, for da ser jeg rett og slett gravid ut. Og jeg kan derfor heller ikke ha en åletrang kreasjon. Men altså en helt enkel, rett-opp-og-ned-kjole med stropper. Og hva finner man i butikkene? Jo, man finner kjoler som er som tatt ut av en musikal fra 70-tallet, med så mye mønster og farger at man blir svimmel av mindre. Man finner kjoler med vaffelsøm over bysten, men i mitt tilfelle ender det med at vaffelsømmen stopper midt på bysten istedenfor under. Man finner kjoler som sitter mer klistret til kroppen enn skøytedraktene til Koss og co gjør (ja, jeg vet at Koss har lagt opp). Og man finner kjoler som svinger ut på hoftene, og som gjør at jeg ikke bare ser gravid ut, men de gjør også at jeg ser kortere ut enn jeg er, og jeg er da for svingende lav nok.
Ikke nok med det, men jeg har også prøvd å finne meg et par sandaler som jeg kan bruke til hverdags til for eksempel skjørt. Jeg har et par jeg er kjempeglad i, men de trenger sårt en time hos skomakeren, og jeg tør ikke bruke de mer i redsel for at de skal bli mer ødelagte. Nå skal det sies at jeg er fryktelig kresen på fottøy, men når jeg ender opp med å komme hjem med noe som til og med min kjære sier “de skriker ikke akkurat Kjersti nei”, da vet jeg at jeg har bomma.
Så jeg gleder meg til vinteren. Med turstøvler og snowjogs, med varmedress og skjerf, med boblejakke og votter, med stilongs og lue. Ja, til og med lue.
{minsignatur}
Del dette på:
-
Telttesting
Til bryllupet ønsket vi oss og fikk telt. Jeg har vel ikke brukt telt siden jeg var jentunge og pappa dro frem teltet fra kjelleren for å sette det opp i hagen på hytta og jeg nektet å bruke det fordi det var fullt av edderkopper. Hvordan min kjæres telterfaringer er har jeg null greie på, men vi ønsket oss uansett telt fordi vi da har muligheten til å dra på en todagers geocachingtur uten å måtte bruke en formue på campinghytte eller å måtte sove i bilen.
Det første man må gjøre når man skal sette opp telt, er å forankre den som kan gjøre mest skade på teltet. Nairo, altså 😉 Jordskrue er en genial oppfinnelse, langline likeså (når man ikke går i skogen), og vips så koste Nairo seg glugg ihjel.Men han lurer veldig på hva som foregår, spesielt så lenge det blir lagt ut masse rare ting på bakken.
Så kom det som viste seg ble den verste jobben, nemlig å få endene på glassfiberstengene ned i noen ringpinner på hver side. Varmt var det, vanskelig var det, og min kjære mann har ikke alltid like god tålmodighet til sånt i varmen. Men vi klarte det i fellesskap, og vips så hadde vi et telt stående i hagen!
Nairo brydde seg ikke stort om dette, han var veldig mye mer opptatt av å dra fra hverandre nyperosebusken min. Det eneste positive med dette, er at han av fri vilje har valgt å legge seg i skyggen for å leke makuleringsmaskin 🙂Ifølge tegningen er det plass til to personer i hver ende av teltet, og så er det jo da et “oppholdsrom” i midten. Men det går fint å ligge der også, noe en varm E testet ut:
Sånn bortsett fra om vi klarte å få opp teltet, var jeg mest nysgjerrig på hvordan Nairo ville reagere på teltet. Han brydde seg ingenting fra utsiden, men det å komme inn i det, gå på presenning og generelt sett være der inne kunne bli en utfordring for vårt lille engstelige nurk. Og ja, det var fryktelig skummelt å skulle nærme seg teltet og å ta de første skrittene inn. Men plutselig slo bryteren om, og det var helt greit å til og med hoppe inn i det ene “soverommet” til E:
Så da får vi bare håpe at det går like bra den dagen vi faktisk må ligge i det 🙂 Og det var også veldig godt å få testet å sette det opp, nå vet vi hvordan og slipper å slite den dagen det skal brukes 🙂
Nå skal jeg straks gå og lage lemonade, nam!
{minsignatur}
Del dette på:
-
Noe i boks, men boks er ikke i boks
Dagen startet med at Nairo for første gang vekket meg. Helt siden dag 1 har jeg måttet vekke han når jeg står opp, men i dag våknet jeg av at han pep når klokka var 0545. Greit at jeg gjerne står opp tidlig selv om jeg ikke må, men jeg vil helst ikke at de to første sifrene på digitalklokka ikke skal være 05… Men, må en hund ut, så må en hund ut, så det var bare å stå opp.
Ved halv ti-tiden satt jeg meg i bilen og dro til Nordby for å hente kortene og konvoluttene til bryllupstakkekortene. Vel fremme der blir det jeg har bestilt hentet, men det var selvsagt i feil farge. Typisk! Men til min store overraskelse hadde de de riktige tingene i de riktige fargene på lager, så da fikk jeg det med meg allikevel. Fikk også bestilt bånd jeg trenger, regner med at det kommer mot helgen.
Dro så til by’n og fikk kjøpt den siste bursdagspresangen til Eileif, pluss at jeg fikk brukt noen gavekort jeg hadde på KappAhl, kom hjem med undertøy og olabukser.
Så stoppet jeg for å sjekke om strømforsyningen til pc’n var kaputt, noe de kunne bekrefte at den var. Så jeg kjøpte med meg en ny og startet monteringen av den med det samme jeg kom hjem. Men den kontakten på strømforsyningen som skulle settes fast i hovedkortet passet selvfølgelig ikke! Altså…her er jeg i en databutikk og ber om å få tilsvarende som den som ligger på benken foran meg, og så klarer de ikke det engang… Så nok en gang sitter jeg og skriver på laptop’en og er ikke helt fornøyd. Ja, jeg er fornøyd med de tingene jeg har fått i boks, men det var jo boksen som var det viktigste å få i boks. Men, da tar E med seg den nye til by’n i morgen og får forhåpentligvis tak i en som passer. Og så satser jeg på at min pc er oppe og går i morgen kveld, sånn at jeg får tilbake dokumentene mine og alle bokmerker og rss-feed. For Murphy har kastet sine lover på meg så mye i det siste at han får ikke lov til å ha noen innvirkning på mer på min pc nå 😉
{minsignatur}
Del dette på:
-
Er det ikke det ene…
…så er det det andre. Når vi dro hjemmefra tidligere i dag for å feire 8-årsdagen til ei av verdens beste snupper, slo jeg av pc’n min. Både for at den skulle få hvile litt i varmen og fordi det var utrygt for torden. Når vi kom hjem og jeg skulle skru på pc’n, var det null liv. Ikke antydning til reaksjon når på-knappen ble trykket på, selv etter at alle av- og på-brytere var sjekket. Antageligvis og forhåpentligvis er det strømforsyningen er det som har tatt kvelden, og siden jeg uansett må til by’n i morgen, så skal jeg få den sjekket og eventuelt kjøpe ny. Men etter at min kjære fikk skrudd den ut av pc’n, kjenner jeg at det skal bli rimelig flaut å be de ta en titt på den, for til tross for gjentatte støvsugeraksjoner i pc’n, så er den grusomt støvete. Kan jo late som om den ikke er min da 😉
Jeg kunne ha brukt pc’n til E, men han og D laster ned noen filmer, og D vil da selvsagt sjekke hvor lang tid det er igjen stup i kvarten, så da har jeg benket meg i sofaen, foran tv’n, med laptop’en. Og jeg føler det som om jeg nesten aldri har brukt en pc før, for dette er bare uvant. Men jeg klarer jo å skrive (selv om de lange neglene setter seg fast mellom tastene), og med litt ekstra tålmodighet klarer jeg å navigere musepekeren sånn nogenlunde dit jegvil ha den.
Men bilder fra den koselige bursdagsfeiringen i dag blir det ingenting av, siden jeg ikke får overført bilder til min pc. Jeg får ikke sjekket mail på en lettvint måte, og jeg får heller ikke lest blogger uten å gå gjennom alle som ligger på link-siden min. Så jeg tror vi kan konkludere med at jeg er rimelig avhengig av min egen pc. Men forhåpentligvis er jeg tilbake til normalen igjen i morgen ettermiddag, kryss fingrene folkens! 🙂
{minsignatur}
Del dette på:
-
Igang igjen!
Som dere sikkert har merket, har bloggen vært rimelig nede den siste uka. Jeg aner ikke hva som skjedde, men med forholdsvis god hjelp fra domeneleverandøren og massevis med hjelp fra min kjære, fikk vi den opp og gå igjen. Jeg har brukt morgenen i dag på å rydde opp i plugins og widgets som ikke lenger fungerte, prøvd å finne erstatning for de fleste av de, og også endret bittelitt på noen få ting. En av pluginsen jeg ikke fikk til å fungere og ikke finner noen fungerende erstatning for har med å blokkere spam å gjøre, så resultatet ble at jeg måtte legge til en captcha-funksjon på kommentarfeltet. Jeg er ikke spesielt glad i disse selv, men fra bloggen kom opp igjen i går og til i dag morges hadde jeg fått 10 spam-kommentarer, så jeg måtte bare gjøre noe. Håper dere overlever 🙂 Jeg blir også veldig glad hvis dere sier ifra hvis dere finner noe som ikke fungerer eller noe som ser rart eller galt ut!
Så, hva har jeg gjort denne uka, når jeg ikke har kunnet blogge? Vel, jeg har jo blogget litt i bryllupsbloggen, det nærmer seg slutten der nå. Så har jeg jobbet 3 1/2 dag. Skulle selvsagt jobbet 5 dager, men om mandag tok hodepinen totalt overhånd og jeg dro hjem etter halv dag, og på torsdag våknet jeg i en så elendig form at jeg ikke hadde noe på jobb å gjøre.
Jeg har tilbragt en del tid på å se The Pillars of the Earth, har igjen to episoder, men anbefaler allerede denne serien på det sterkeste! Jeg har aldri vært noen stor tilhenger av historiske drama, men jeg falt totalt for bøkene skrevet av Ken Follet, og anbefaler de i like stor grad som miniserien.
Vi har hatt besøk av regnbuen:
Jeg ser jo nå at jeg burde tatt meg en tur inn i låven til naboen for å titte etter skatten 🙂
I går var det siste gangen C og jeg satt på kino for å se Harry Potter. Vi har sett alle filmene sammen bortsett fra den første, og det har vært en koselig tradisjon jeg kommer til å savne. Hva jeg synes om den siste filmen? Vel, det var slitsomt å se den i 3D. Og så synes jeg det var mye kamper og lite historie. Men det var alt i alt en bra film, og jeg har allerede bestemt meg for at når jeg er ferdig med de 4 bøkene jeg har liggende, så skal jeg sette igang med hele Harry Potter-serien igjen, på engelsk. Jeg liker bøker jeg kan lese fler ganger 🙂
I dag har mye av dagen gått med til å rette opp i bloggen, og til å finne frem til hvilke bryllupsbilder jeg skal fremkalle til album. Med over 800 bilder å velge mellom blir det mye å sortere, men jeg tror jeg har endt opp med et godt utvalg som representerer hele dagen og formiddagen dagen derpå.
I tillegg har jeg fått gjort litt i hagen igjen. Som jeg har nevt tidligere, har vi to steintrapper. En som går ned fra veien og til inngangspartiet, og en som går fra gårdsplassen og ned i hagen. Begge to har mer eller mindre forsvunnet i ugress i vår og sommer, så jeg måtte bare ta meg sammen og gjøre noe.
Startet med den som går fra veien og ned, og der var det rimelig overgrodd nå:
Ikke akkurat fristende å sette i gang med, men jeg bruker denne trappa nesten daglig når jeg går minitur med Nairo, og jeg har ikke lyst til å tryne ned den fordi jeg henger meg fast i noe, så jeg måtte bare. Det ferdige resultatet? SÅ mye bedre! 🙂
Masse gress borte, og også fått fjernet en del jord på selve trappetrinnene, slik at man ser hvor man går. Stolt av meg selv! 🙂
Mens jeg holdt på med trappa, fikk E kastet resten av den våte veden inn i vedboden. Dette har stått på vent en stund fordi han oppdaget at vi hadde maurtue i vedboden, så han har sprayet med maurkverk og spadd ut tua litt etter litt. Nå er det bare stabling som gjenstår. Etter at Nairo fikk beskjed om at graving på gårdsplassen ikke var tillatt, fant han seg en sval plass i gresset mens han så på at jeg jobbet med trappa:
Han begynner virkelig å bli stor gutt nå, det er ihvertfall nesten umulig å forestille seg at han har vært så liten som han var da vi hentet han.
Ønsker dere alle en riktig god helg!
{minsignatur}
Del dette på:
-
Strömstadtur
Vi la som nevnt kursen mot Strömstad i dag tidlig. 13 cacher på lista, hvorav vi droppet 4, fikk ikke sett etter 1, og 1 vi ikke fikk logget.
Vårt første stopp var GC2DRZT Gnome cave. En enkel og grei cache i litt bratt terreng som ble logget kl. 0945. Så stoppet vi ved GC2VZX8 Strömstad Premium TB & GC Resort + Bonus. Cachen var enkel å finne:
Men det er en kodelås på denne, og selv om koden står på cachesiden, så var det klin umulig å få opp låsen. Så nært, men allikevel så fjernt! Og inni denne ligger det en haug med TB’er som bare skriker etter å bli logget! Gud så surt!!!
Stopp nr. 3 var GC2TJ0W What A Dump! Vi så på GPS’en at vi skulle gå et lite stykke, så da dro vi ut langlina:
Nairo var selvsagt en lykkelig hund umiddelbart 🙂
Det er litt moro å gå sånn på enger og ute i marka, spesielt når noe knall rødt roper etter oppmerksomhet:
Gutta i gresset:
Jeg så et sitat for en stund siden som jeg har adoptert. Jeg aner ikke hvem som sa det først, så jeg får dessverre ikke kreditert noen. Men, sitatet er: “Det finnes alltid en sti – jeg pleier å finne den på vei tilbake”. Dette er altså en totalt perfekt beskrivelse på E og meg når vi er ute og cacher, for i 93 % av tilfellene, finner vi aldri stien på vei inn til cachen. Denne cachen var intet unntak, og vi bante oss vei gjennom tistler på halvannen meter, kratt og tørre trær. Jeg har det som ser ut som kloremerker på leggene siden jeg selvsagt hadde på meg shorts, og vi var ikke spesielt tilfredse med tilværelsen akkurat da. Men cachen fant vi, og klatre måtte jeg også. Ikke mer enn en halvmeter opp i lufta, men det er klatring det også! 😉 Logget kl. 1040.
Denne gangen fant vi ikke stien på vei tilbake, så det var gjennom de samme tistlene igjen. Trenger vi egentlig tistler her i landet?
Neste stopp var GC2PKE0 Friluftsmuseet, som ble logget kl. 1110. En idyllisk plass som sikkert har masse historie vi ikke gadd å lese oss frem til:
Utsikten var ihvertfall upåklagelig, hvis du ser bort ifra “rugekassene” på andre siden:
Et ordentlig koselig hus sto det også der:
GC2F8FZ Dead-end station ble neste stopp, en multicache som ble logget kl. 1210. Her skulle vi på oppgitte koordinater finne 3 sifre som ble gjentatt 3 ganger. E og Nairo satt seg ned mens jeg virret rundt nullpunktet i stadig større sirkler, før E plutselig sier at han har funnet sifrene, de var rett foran beina hans gitt 😉 Etter litt utregninger gikk vi avgårde mot der cachen skulle være, og der var den også gitt.
Så gikk vi til GC27NZ6 Lugn & Ro, en cache vi har prøvd oss på tidligere uten å finne. Denne gangen fant vi den, og den ble logget kl. 1235, men parken i seg selv er verdt et besøk, cache eller ikke cache:
GC2PK7D R.I.P. ble nest siste stopp, og her står jeg i bushen og logger kl. 1310:
Bushen var forøvrig en einerbusk, ikke spesielt trivelig i det hele tatt. Så jeg spør her også jeg: trenger vi egentlig einerbusker her i landet?
Siste stopp var mysterycachen GC1VHNE The revenge of the troll. Denne utfordringen synes jeg egentlig ikke var noen utfordring, men det var jo absolutt moro å finne den uansett:
Logget kl. 1330. Ved broen fant jeg disse vekstene:
Det så ut som om de var dekket av fjær eller pels, noen som vet hva dette er for noe?
Etter en tur bortom Vassbotten for bensin og røyk, kom vi oss hjem og har tilbragt ettermiddagen med middagsspising og tv-titting. Nå er det full avslapping resten av kvelden før en ny arbeisuke venter.
Minner om at bryllupsbloggen blir oppdatert titt og ofte 🙂
{minsignatur}
Del dette på:
