-
Årets Mat- og Trebåtfestival
Så var Mat- og Trebåtfestival over for vår del. Vi har som tradisjon å dra ned på lørdags ettermiddag, i dag dro vi ikke hjemmefra før ved 1630-tiden. Første stopp var å sette fra oss D, og så dro vi nedom Tistasenteret. Fikk 4 glass og en karaffel i en serie fra Glasmagasinet til bryllupet, og siden jeg hadde liggende et gavekort på Glasmagasinet, ville vi kjøpe 8 glass til, så vi har hele serien.
Fikk så parkert på Grønland, og startet med å tusle en runde over torvet og ned på indre havn for å titte på båtene. Geocacherkollega F hadde tidligere i dag gitt beskjed om at han var i en båt på indre havn, og at vi skulle titte i mastene på båtene for å finne han. Vi fikk derimot ikke beskjed om hva vi skulle titte etter, men når vi så dette var det rimelig enkelt:
Dessverre er det ikke så ofte vi møter på F, så det var ordentlig koselig å sitte i båten og skravle.
Denne karen var også i båten, og han synes det ble for mye sol på en gang, så vi sørget for at paraplyen min fikk et nytt bruksområde 🙂
Passerte forbi Big Horn på vei fra båtene, og møtte der E som var på tur ut med noen venninner. Sjeldent å møte henne sånn uten at det er planlagt, men alltid veldig koselig 🙂
Vi tuslet så videre mot salgsbodene, og møtte der på H, M, E og G. Lille E var utålmodig og dro med sin mormor til båtene, mens vi andre skravlet og tittet litt. H og jeg har aldri egentlig hatt samme smak når det gjelder klær, men vi fant begge en jakke vi likte. Dessverre kostet den litt for mye for min lommebok, men sånn er det hvert år på denne festivalen, jeg finner alltid ting jeg har lyst på, men ikke råd til.
Så var det tid for litt mat, og mens E og jeg sto i kø for å kjøpe matkuponger, kom S. Hun var på festival sammen med sin mann S og deres sønn E, deres datter E er på campingferie i Ed. Heldigvis hadde de plass ved sitt bord, så vi slo oss ned der. Lille E er i den rette alderen alderen (nesten 8 måneder), alt er moro og ingen er spesielt skumle, og han smiler av det meste 🙂
Mamma, A, E og N dukket også opp, 0g vi fikk nok en bryllupsgave, denne gang fra et vennepar av mamma. Min tidligere gymlærer B fant seg plass på enden av vårt bord, tror ikke jeg har snakket med han siden jeg var russ i ’95, så det var virkelig koselig. I tillegg slo jeg av en prat med foreldrene til en kompis, og med foreldrene og søsteren til C.
I fjor prøvde vi å finne tidligere kollega J på festivalen, noe som da var resultatløst. I dag sa han at han skulle være på Kongens fra kl. 1800, så når vi gikk fra torvet, gikk vi rett ned dit. Og der sto han gitt. Jaggu på tide å få slått av en prat med han, er jo evigheter mellom hver gang vi sees også. Sånn går det dessverre når man ikke lenger jobber sammen. Utrolig koselig å få skravlet litt igjen!
Fant til slutt D og en kompis, og dro så hjemover. Nairo har vært alene hjemme mens vi har vært i by’n, det var det beste alternativet, selv om han ikke har vært alene så lenge før. For sikkerhets skyld satt vi han i buret, og han fikk selvsagt vann der, og også en Dentastick. Om han har bjeffet noe vet vi jo ikke, men det hadde ihvertfall ikke skjedd noen uhell. Leser nå i kveld på nettavisene at det er en mulig drukningsulykke i forbindelse med festivalen, men det er i skrivende stund motstridende informasjon på nett, så jeg vet ikke om det er reelt eller ikke. Håper inderlig at det var falsk alarm!
Selv om festivalen i år har fått nye arrangører og matkupongene fungerer på en litt annen måte, synes jeg alt i alt det var noen koselige timer, og selv om det blir en dyr middag, så er det verdt det den ene gangen i året. Som vanlig finner jeg alltid noe jeg har lyst på men ikke råd til, men det beste med hele festivalen er å treffe kjente. Det å stå i kø og gå i kø kunne jeg godt vært foruten, men det er liksom en del av sjarmen det også 🙂
{minsignatur}
Del dette på:
-
Bryllupsreise – dag 3 og 4
Onsdagen startet også tidlig, men vi tok oss tid til en rolig morgen med frokost og noe varmt i koppen. Dagens første mål var å få logget en cache i Aust-Agder, det er liksom ikke så ofte vi er på sørlandet, så vi ville ha med oss det fylket også. Første stopp ble derfor GC2ABF9:
Men selv om vi begge holdt på å ramle i vannet flere ganger, fant vi ikke noen cache. Dårlig start på dagen.
Cache GC2QJVX befinner seg også i Aust-Agder, og den fant vi! Og påfølgende cacher GC1N785 og CD2DQHQ ble også funnet, så humøret løftet seg betraktelig da 🙂
På det tidspunktet befant vi oss i Sannidal, og der hadde de et lite kjøpesenter ved navn Volumsenteret. Jeg tok en tur på Cubus og fant meg en gul collegejakke, og så kjøpte jeg med en is til oss før vi fortsatte. GC2CTBV, GC2X9TJ, GC29A8G, GC2XAQZ, GC2CT9C og GC2BTH9 var nogenlunde greie cacher, og vi beveget oss nå i retning Kragerø igjen for å få oss litt middag. Stoppet underveis for å ta GCY6KZ, og her nullet GPS’en midt ute i vannet, så vi slet litt. Plutselig er det en mann som roper til oss at vi er veldig nært! Alltid moro å møte andre cachere, og etter å ha funnet cachen, sto vi lenge og pratet med HenryAndGaia. Nairo var veldig glad for å få hundeselskap, og han var gentleman nok til å trekke seg tilbake når Gaia klart og tydelig sa ifra at hun ikke ville at han skulle lukte henne der bak 😉
Etter middagspause dro vi ut igjen, og startet med en DNF på GC2WH4T. GC2DGWW ble et lett funn på gode koordinater, og GC1Q9B3 var en klurig sak som gjorde det ekstra moro å finne den. Så ble GC2X8Q0 funnet, før en ny DNF på GC2DGWP. Cache GC1WEC7 tok oss til en koselig liten park, før vi stoppet hos Værhøna Svanhild.
Eieren av høna er ikke eieren av cachen, men vi fikk en prat med henne, hun visste om cachen, og hun hentet til og med Svanhilds visittkort til oss! Cachen, GC2T5HN, var ca 1 meter unna høna, og ble funnet etter litt leting. Nanoer er ikke akkurat våre favoritter.
Siden det nå var kveld, dro vi tilbake til bade- og solingsområdet som vi ga opp dagen før, og nå ble cachen funnet relativt lett, GCR5VW.
Neste stopp var GCX88R, og det første som fikk min oppmerksomhet her var den utrolig sjarmerende politistasjonen:
Det må jo være koselig å komme til politiet når det ser slik ut, eller? 🙂 Cachen ble funnet, og på vei tilbake til bilen oppdager jeg en rosebue:
Sånn vil jeg ha også! 🙂
Den siste for kvelden ble GC1PCXC. Den tittet vi etter dagen før også, men etter å ha fått bekreftet av cacheren vi møtte tidligere i dag at den ligger der vi trodde, dro vi tilbake og fant den. Vel hjemme ble vi møtt av at en haug med unger satt på utsiden av vårt leilighetsbygg og spiste pizza. Overhørte at dette var (deler av?) et korps som var på seminar, og ungene var ikke akkurat stille. Men vi kom oss til sengs, og talte oss frem til at dagens statistikk sa 18 funn og 3 DNF, et resultat vi absolutt kan leve med.
Torsdag morgen ble det frokost, pakking og bæring ut i bilen. Kragerø skulle nå forlates, men selvsagt skulle vi prøve å finne noen cacher på vei hjem også. Første stopp ble derfor GC1NWC9, og hadde ikke min kjære vært villig til å leke apekatt, hadde denne ikke blitt logget:
Dere ser han inni der eller? Høyt var det også:
Men han kom seg hel både opp og ned, og cachen ble logget som den skulle 🙂
GC1Q3HN og GC2R0HM ble to relativt raske funn, før vi stoppet ved GCXDT9, Bamble kirke og Olavskirken. Jeg vet ikke helt hvorfor, men jeg har en forkjærlighet for kirker, og disse to krøp inn i hjertet mitt. Bamble kirke var vakker!
Se smijernsarbeidet på dørene!
Ruinene etter Olavskirken lå midt i kirkegården, og det var så dit GPS’en tok oss.
Ikke noe tak lenger, og stort sett alle dører førte oss kun til andre siden av muren, men dørene var jo vakre i seg selv:
Cachen ble funnet og logget, og vi fortsatte å titte litt rundt i ruinene. Aner ikke hvor denne døren fører, men liten var den ihvertfall:
I det samme “rommet” sto det et gammelt steinalter, og over alteret var dette vinduet, som skapte en magisk stemning:
Vi dro videre, og cachene GCRRAB, GC2AVBP, GCQNZA, GC2GX7J og GC10FB0 ble logget før vi kom til Oslofjordtunnellen. Da var dagens fangst oppe i 9 funn og ingen DNF, og vi kjørte strake veien hjem, stoppet kun for å handle med oss litt mat. Vel hjemme oppdaget vi at det hadde brutt ut brann i Oslofjordtunnellen like etter at vi hadde kjørt gjennom den, utrolig takknemlig for at vi slapp å oppleve det!
Totalt sett kom vi opp i 51 funn og 7 DNF på turen, og det skal vi si oss stort sett fornøyde med. Ikke så mange minneverdige cacher, og Kragerø er ikke akkurat en cachevennlig by med tanke på at så mange av de omtrent ligger i hagene til folk, og siden alle gater i sentrum er så trange at man helst burde komme seg frem til fots eller på moped, men absolutt ikke i bil. En idé er å cache i Kragerø på nattestid om vinteren, da er det nok enklere tror jeg 🙂 Men været skal vi ikke klage på. Torden og litt regn på mandagskvelden, ellers var det sol resten av vårt opphold der. Og selv om vi ikke har hatt det jeg vil kalle en tradisjonell bryllupsreise, så har vi hatt en fin tur.
Dere kan klikke på alle bildene for å se større varianter av de. Hvis mange nok hyler om det, så legger jeg de ut i galleriet.
{minsignatur}
Del dette på:
-
Bryllupsreise – dag 1 og 2
Vi kom oss avgårde like før klokka halv ni om mandag, og første stopp var kirkegården. Ikke for å logge cacher, men for å legge en av blomsterdekorasjonene fra bryllupet på graven til pappa.
Besøket på graven ble mye for meg denne gangen. Selvsagt skulle jeg ønske at pappa hadde vært hos meg på den store dagen vår om lørdag, og han skulle jo også ført meg opp til alteret. Og selv etter så mange år uten pappa, så savner jeg han sårt.
Men vi kom oss videre, og etter en stopp på Mosseporten for å spise frokost, kunne vi logge vår første cache for turen, GC2X8DP. Stopp nr. 2 og 3 resulterte i funn av GC2GX7D og GC2AVB9, før vi kom til GC24Q1K. En ordentlig fin rasteplass, og vi hadde tenkt å gå en liten tur langs stiene der, men masse søppel stoppet oss.
Cache GCYWB0 og GC1ZNZM ble så logget, før vi kom oss inn mot Kragerø. Jeg hadde på forhånd mailet med Visit Kragerø og også fått tips via kjente at Kragerø Sportell tillot hund på rommet, og siden vi hadde noen kroner til rådighet for turen, bestemte vi oss for at hvis det ikke ble altfor dyrt, skulle vi heller leie rom/hytte/leilighet fremfor å ligge i telt. Og prisen vi fikk var overkommelig, spesielt siden vi fikk litt avslag siden vi skulle være der i 3 netter.
Min kjære og Nairo installerte seg raskt:
Og her et oversiktsbilde over leiligheten:
Døra, med store vinduer, er bak meg. Sofa til høyre, spiseplass til venstre og kjøkkenet bak til venstre. Døra til høyre er badet, døra i midten er soverom med dobbeltseng og døra til venstre er soverom med køyeseng. Intet dumt valg av bosted. Fikk handlet litt og spist middag, før vi satt oss i bilen for å finne fler cacher.
Turens første DNF kom på GC1PEBH, men så fant vi GC2DTDB, GC1KNG2 og GC1N4T9 i rask rekkefølge. Skulle så lete etter GC1Y512, men det var fullt av folk der, så det ble litt knipsing av bilder istedenfor. Såvidt meg bekjent var det 20. juni om mandag, så dette skiltet overrasket oss litt:
Og bare for å understreke poenget mitt ennå litt mer: her et bilde av mannen min i strålende sommersol. Ikke et snøfnugg i sikte:
Et annet skilt som forvirret meg litt var dette:
Nå er jo ikke jeg spesielt vant med å ta ferger, men skal det være så vanskelig å finne riktig ferge da?
GC1NWC4 og GC2BE46 fikk vi heller ikke tittet etter, folk over alt. Men vi fikk inn et funn på GC2BE4A, en idyllisk liten plass med trange gater og hvite sørlandshus, før vi så dro tilbake til leiligheten. Vi hadde sjøen omtrent rett på utsiden av døra, og der hadde et svanepar bosatt seg. Den ene kom meg i møte for å sjekke om jeg hadde noe mat:
Sportellet besto av en hovedbygning med rom, og to bygninger med leiligheter. Her er “vår” bygning:
Vårt rom var i 1. etg, nr 2 fra venstre, bak trappa, og der ble vi så resten av kvelden. Avslapping med tv og tidlig kveld, var sliten etter mange timers kjøring på ukjente steder. Første dag endte altså opp med 10 funn og 1 DNF.
Tirsdagen våknet jeg som vanlig tidlig, og jaggu sto mannen min opp sammen med meg. Etter en kjapp frokost dro vi ut på jakt, og første cache var GC2W00H. Denne heter En mark etter penger, og vi møtte jaggu to “mark”. Først denne lille karen:
Og så fant vi storebroren hans:
En utrolig søt liten cache!
Tittet en stund etter GCQBTG, men fant til slutt, og fikk oss så en delvis fin og delvis strabasiøs tur (fordi vi alltid velger feil vei) til GC1J6F2. Begge disse to var del av Berg museum, og selvsagt måtte det være både anker og kjetting der, vi befant oss tross alt ved kysten:
Legg merke til barnålene, da forstår dere dimensjonen på kjettingen!
Et vakkert gammelt hus sto også der:
Se nå for guds skyld bort ifra at jeg ikke tok sola med i betraktning når jeg tok bildet…havet i bakgrunnen der har jo blitt totalt utvasket og egentlig ødelagt et godt motiv. Men men… På vei tilbake til bilen passerte vi Sockerdrycksträdet til Pippi:
Får håpe det får stå riktig lenge!
Turens DNF nr. 2 kom på GC14NX2, men så kjørte vi ned i de trangeste smugene som finnes på denne jord (tror jeg), og gikk så opp til GCX87Z. Utsikten var upåklagelig, men det er den gjerne på sørlandet 🙂
Nairo var på dette tidspunktet lei det meste og synes også det var varmt, så han fant seg en busk å legge seg inn i:
GCR5VW viste seg å være et populært sted for soling og bading, så vi måtte stå over å lete etter denne så tidlig på dagen. Men at det var fint der var det ingen tvil om!
Eget basseng og skikkelig fint sanitæranlegg!
Så ble det noen kjappe funn igjen: GC1KNGR, GC1VNCA, GC1Z6C7 og GC29RFF, før vi tuslet ned mot en innsjø. Og på vei mot cachen møtte dette oss:
Nairo i langline i skogen pleier å resultere i én ting: kaos!
E fikk overta Nairo og de ble stående ved en liten brygge mens jeg bante meg vei gjennom skogen for å finne og logge cachen. Plutselig hører jeg E begynner å le noe voldsomt, og da viste det seg at Nairo ikke hadde fått med seg at grunna ut fra land ved brygga ikke var så lang, så han hadde fått sin aller første svømmetur:
Våt hund! 🙂 Synd jeg ikke fikk sett det, men da vet vi ihvertfall at han kan svømme! 🙂
En tur innom Rema og hjem for å kose oss med reker til middag:
Så bar det ut på kveldstur. GC1XRC5 ble funnet greit, men nok en DNF kom på GC1XRCB. GC1Woo6, GC1AX5A, GC1NEQM og GC1E0BB ble funnet etter varierende grad av leting, og så avsluttet vi dagen med en DNF på GC1PCXC. Slitne kunne vi konstantere at dagens resultat var 14 funn og 3 DNF’er. Ikke kjempefornøyde med de to første dagene, men det er vanskelig å plukke cacher når veldig mange av de omtrent ligger inne i hagene til folk.
Husk at dere kan trykke på bildene for større versjon, dag 3 og 4 kommer i morgen 🙂
{minsignatur}
Del dette på:
-
Nå drar vi!
Jeg håper dere har forståelse for at det er litt stille fra meg her for tiden. Bryllupsbloggen har blitt oppdatert litt oftere, av veldig logiske årsaker 😉 Og den vil også bli oppdatert fremover, men jeg kan jo ikke la være å legge ut noen få bilder her også.
Har fått bilder fra ett vennepar så langt, pluss at alt av filming er behørig lagret på tre harddisker og også brent ut på dvd’er. Tar ingen sjanser her i gården! 😉 Filmingen må redigeres, så det tar tid før dere får se. Men som sagt, her er ihvertfall tre bilder fra den store dagen.
Våre første skritt sammen som ektepar. I bakgrunnen ser dere våre kjære mødre, våre kjære forlovere og vår fantastiske prest:
Om min kjære ektemann her har skjønt hva han nettopp har gjort, om han bare er konsentrert, eller om han har “ramlet ut litt” er jeg usikker på, men jeg kan forsikre dere om at han smilte mesteparten av dagen. Sånn bortsett fra at han gjespet når vi skulle danse bryllupsdansen 😉
Ett eller annet var veldig moro på kirketrappen:
Vi dro avgårde til fotografering ved Elgåfossen, og hadde et par herlige timer der. Det som ikke var like moro, var at det var en haug med mygg der, og myggen er fryktelig glad i meg. Hvis dere på neste bilde legger merke til min høyre overarm, ser dere resultatet:
Dere kan trykke på bildet for å se en større versjon.
Nei, det er kanskje ikke pent med en røykende brud, men jeg sluttet ikke å røyke bare fordi jeg skulle gifte meg 😉
Nå på morgenkvisten gjør vi oss klare til å dra på “bryllupsreise”, så det blir stille herfra i noen dager igjen. Ha en riktig god uke, alle sammen!
{minsignatur}
Del dette på:
-
Til min kjære
Takk for at du er min! Hver eneste dag med deg er en gave, og selv hverdagene blir interessante siden du er en del av mine hverdager. Jeg gleder meg til å se smilet ditt når jeg kommer inn av døra hjemme, jeg gleder meg til du våkner, og jeg gleder meg til å legge meg ved siden av deg hver kveld.
Takk for at du vil bli mannen min! Det blir stort å gi deg mitt ja, og det blir ennå større å høre at du gir meg ditt ja. Å velge å leve resten av livet mitt sammen med deg er den enkleste avgjørelsen jeg har tatt, og jeg gleder meg til hvert minutt.
Takk for at du er du! Du er lyset mitt, støtten min, partneren min, kjæresten min. Du er mer enn jeg behøver.
Jeg elsker deg!
{minsignatur}
Del dette på:
-
Hageforsømmelse på høyt nivå
Jeg er ingen hageperson. Jeg kan godt tilbringe tid i hagen, jeg liker å ha en hage, men jeg hater å jobbe i den. Normalt gjør jeg det mest nødvendige av hagearbeid, men resten holder jeg meg langt unna. Slår du sammen dette med det faktum at regnværet har gjort at vi (les: E) kun har fått klippet halve plenen én gang denne sesongen, så sitter vi igjen med et katastrofalt eksempel på hageforsømmelse på høyt nivå.
Tok en runde i hagen i formiddag, og jeg måtte faktisk lete for å finne den. Og ja, jeg har dårlig samvittighet, men fornuften i meg forteller at jeg rett og slett ikke har hatt tid og/eller mulighet så langt i år. Og bakdelen med det er at når jeg først kommer til å ha tid, så kommer jeg til å måtte bruke vanvittig lang tid på å få ryddet opp i det verste.
Men la meg få ta dere med på en rundtur:
Forglemmegei:
Dere er nå sikkert kjempelei av mine til stadighet gjentakende bilder av forglemmegei. Er det noen trøst at dere hadde fått like mange rosebilder hvis rosene mine hadde blomstret? 😉
Rosa blomst:
Denne har dukket opp sammen med forglemmegei’en, og jeg aner ikke hva det er, hva den heter eller hvordan den har kommet dit. Den står så bortgjemt at hvis jeg husker det, skal jeg prøve å grave den opp når den er avblomstret og flytte den til et litt mer synlig sted. Faren er jo at den da vil mistrives for så å dø. Får gruble litt på det. Men hvis noen av dere vet hva det er og hvordan den vil ha det, er jeg takknemlig for råd!
Eng, åker og skog:
Nærmest kamera: plen. Eh..eng. Og minirabarbra (som sikkert hadde vært en normal rabarbra hvis den hadde trives). Midt i bildet: åker. Bakerst: skog.
De første jordbærene:
Det mest fantastiske med disse er at vi sådde disse plantene fra frø for noen år siden, og de kommer tilbake, år etter år. Nå gjelder det bare å legge seg ned og luke for de, for de er nesten ikke synlige i gresset.
Skråningen:
Huset, innkjørselen, gårdsplassen og garasjen ligger høyere enn hagen. Her er skråningen mellom de to “etasjene”, og den ser ikke ut. Ja, det er pent med både lupiner, hundekjeks og kratt, men det skal da ikke se sånn ut… I forgrunnen ser dere den gamle “steingrillen” som i vinter har ramlet fra hverandre. Vinteren har også sørget for at villvinen jeg hadde plantet i “steingrillen” ikke lever lenger. Så prosjektet her må bli å ta fra hverandre hele “grillen”, utstyre seg med hansker og sement, og mure opp hele greia. For jeg har lyst til å ha den der.
En rose blant ugress:
På bildet over så dere sikkert “klatrestativet” like bak “steingrillen”. Klatrestativet ble laget til min gule rose som skulle være en klatrerose. Men såvidt jeg klarer å se, så har min gule rose tatt kvelden, og klatrestativet står nå bare der. Men i fjor (tror jeg det var) plantet jeg en rød rose ved siden av den gule, og det er den som nå er på vei opp blant ugress. For dere ser vel de rødbrune bladene midt på bildet? Ja, det er en rose. Åh, som jeg gleder meg til å luke…not!
Steintrappa som både er og ikke er der:
Sånn bortsett fra å rulle ned skråningen, er det to måter å komme seg fra øverste til nederste nivå. Den ene er å gå ned den mindre bratte skråningen bak huset, der hvor rabarbraen og jordbærene er. Den andre er å gå ned den rustikke steintrappa som går ned fra gårdsplassen. Den dere ser under alt ugresset og lupinene her. Dere ser den ikke nei? Det gjorde ikke jeg heller når jeg tok bildet…
Mørkerosa blomst:
Veien forbi huset ligger et nivå høyere enn huset. I overgangen mellom veien og huset ligger det et lite “mellomnivå”, hvor jeg har et bed og en del viltvoksende markkrypere og slikt. Og der fant jeg for et par dager siden denne vakre, prestekragelignende blomsten. Solhatt-familien kanskje? Jeg aner ikke. Den står der mutters alene, er sikkert 30 cm høy og får nesten ikke sol. Men vakker er den!
Lupinbedet:
Da var det dette bedet da, som er i “mellomnivået” mellom veien og gårdsplassen. Dere vet det nydelige bedet der jeg på våren visere dere bilder av krokus og påskeliljer og pinseliljer. Nei, jeg tuller ikke, det er bedet på dette bildet. Totalt overtatt av hurtigvoksende og ekstremt forplantningsdyktige lupiner. Ja, jeg liker lupiner. Når. De. Står. I. En. Grøftekant! De har røtter som bare et ugress kan ha, og mister du en frøbelg, ja så får du garantert 10 nye morplanter. Hadde det ikke vært andre planter der, skulle ugressmiddelet virkelig få kose seg, men jeg må istedenfor legge meg på alle fire og klippe og røske og rive. Lucky me!
Hvis det nå er noen som betviler innleggets overskrift, så anbefaler jeg å gå inn her og ta en titt på bildene på nytt. I stort format. Og hvis det er noen som synes hagearbeid er rivende festlig, så ønsker jeg dere hjertelig velkommen på dugnad til det gule huset på landet.
God 2. pinsedag!
{minsignatur}
Del dette på:
-
Knurring og smiling
Joda, jeg er her. Synes jeg veldig ofte starter innlegg med å si at jeg er her, og enten gjør jeg det fordi jeg ikke har blogget på noen dager, eller så gjør jeg det fordi jeg har vært uten nett.
Den første knurringen startet egentlig på fredag. Husker dere jeg snakket om vannregningen fra kommunen angående vannlekkasjen på hytta i fjor, der det er en risiko for at jeg går på et tap på kr. 20.000,-? Vel, jeg fikk svar fra forsikringsselskapet på fredag, og det var jo egentlig gode nyheter. Men uansett hvordan vi vrir og vender på det, så dekker ikke forsikringsselskapet vann ut (det vil si det som egentlig skulle være kloakk, men som istedenfor har gått gjennom hyttegulvet og ut i Guds frie natur). Og det igjen betyr at jeg faktisk går med ca. kr. 24.000,- i tap. Så bare jeg kan få roen over meg, skal jeg få sendt en mail til kommunen og se om det er noen som helst mulighet for å få senket kostnaden på vann ut.
Gårsdagen var egentlig en totalt sløv dag. Men jeg trengte det. PC-tid og Grey’s Anatomy-reprise-maraton fra midt på ettermiddagen til tidlig kveld. Så dro jeg opp til C for å være barnevakt for A og L. De var i full gang på trampolina når jeg kom, så jeg tok meg en prat med R først, før vi sendte jentene opp på badet. Fikk tatt kveldsvasken og så lest for de, før jeg nusset de i seng. Smilet i mitt fjes er aldri langt unna når jeg er rundt jentene, det er godt med to par trøtte barnearmer rundt halsen! Var hjemme like før kl. 01 i natt, og da gikk smilene over til knurr når E våknet og fortalte at vi var uten nett. Men jeg skulle jo uansett sove, så det gjorde ikke så mye.
Men i morges var vi fremdeles uten nett, og knurringen min ble høyere. Det er vanvittig mye dårlige tv-program på søndags morgener, men hva skal man ellers gjøre? Jeg la ihvertfall igjen knurringen hjemme og dro på familiegudstjeneste i “vår” kirke for å overvære at A fikk 6-årsboken. Jeg liker familiegudstjenester da de er mye mer “down to earth” og muntre enn de vanlige gudstjenestene (ikke at jeg er på de så ofte altså!). A og de andre barna sang og danset for oss, og stoltheten lyste ut av både barn og foreldre.
Hjem til mer knurring over manglende nettilgang, men fant ut at jeg skulle skrive ut bordplasseringene til bryllupsheftene, slik at jeg kan brette de ferdig. Fikk brettet 6 stykker, og oppdaget så at vi er i ferd med å gå tom for toner, så utskriftene var ikke bra. Høylydt knurring fra denne jenta ja!
Men jeg har så langt avsluttet dagen med å smile. E skulle kjøre hjem D i ste, og da satt jeg på opp til avkjørselen inn til C (2 km kjøring herfra). Så gikk Nairo og jeg hjem igjen gjennom skogen, og man må jo bare være glad når man ser en lykkelig valp springe frem og tilbake i langlina mens han smaker og lukter på skogen! Og når nettet da hadde kommet tilbake når vi kom hjem, ja da ble jeg litt mer fornøyd.
Dett var dett fra meg for i dag. Har en hektisk uke foran oss som topper seg med bryllup på lørdag. Og om jeg om mandag synes det var rart å kunne si at vi gifter oss neste uke, blir det helsprøtt å i morgen kunne si at vi gifter oss denne uka!
{minsignatur}
Del dette på:
-
Valpeglede gir mammaglede
Mellom opphengig av to maskiner med klesvask dro vi tidligere i dag ned til badeplassen i Svingen en tur. 2 minutter å kjøre og 2 minutter å gå fra parkeringsplassen og bort til stranda. Har vist dere bilder derfra før, det er der vi ser baksiden av kirken “vår”.
På en cachetur tidligere i år så vi jo at Nairo ikke var redd for vann. Dette må vi selvsagt bygge videre på, og det var hele hensikten med dagens “tur”. Og selv om det er litt kjøligere i været i dag enn i går, så er det absolutt en varm dag. Her kommer et bilderas fra en koselig time.
Vi starter med å gjøre oss litt kjent i gresset:
Og så må vi jo kjenne på vannet før vi kaster oss uti:
Iiiiik, det var kaldt!!!
Måtte bare undersøke noe her borte skjønner du 😉
Ja, jeg kan stå på to bein og nesten ramle bakover 😉
Til vår store overraskelse oppdaget vi i dag at vi har fått oss en ubåt:
Sitter her og tygger litt på pinnen, jeg:
Hey, hvem kastet pinnen min???
Næmmen, hvor ble det av pinnen da?
Jeg måtte jo også uti, men pysete som jeg har blitt med årene, greide det seg fint med å vasse. Vinterbleike legger i brunt vann er ikke spesielt pent, men jeg har ihvertfall dokumentert at jeg var uti 😉
Nairo ga seg ikke, og vi hadde ingen intensjoner om å stoppe han:
Og som de fleste andre hunder, må han på land og riste seg litt av og til:
Nok et bevis på at det er en kenguru vi har fått oss, han har jo ikke et eneste bein i bakken:
Han fikk noen springeraptuser innimellom, og da går det unna i svingene. Bare flaks at jeg fikk knipset et bilde som ikke bare ble uklart:
Vakre gutten er helt klart klar for mer!
Sa du noe, mamma?
Vakre gutten med “paraplyer” på snuta:
Det gjør så absolutt et mammahjerte glad å se så mye valpeglede. Da vet man at man gjør noe riktig, og når man så kommer hjem og ser en totalt utslitt pelsdott strekke seg ut på gulvet og sove en god stund, vet man med ennå mer sikkerhet at man gjør noe riktig.
Bildene kan dere også se her.
{minsignatur}
Del dette på:
-
Sommerdag og 6 måneder gammel Nairo
Været var ikke av det beste når jeg våknet i dag. Litt grått og faktisk litt regn i lufta når jeg var ute med Nairo. Jeg skulle ned til K en tur, og selv om været så truende ut, ble E og jeg enige om at jeg skulle ta med Nairo, han trenger jo treningen på nye plasser og med nye mennesker. Han har jo møtt K før, men det er lenge siden, og Nairo har blitt mye tryggere på den tiden.
Vi fikk lempet alt ut i bilen og jeg dro avgårde litt over kl. 1030. Ante ikke hvor lang tid det tok å kjøre siden jeg ikke har vært hos K før, men gode veibeskrivelser gjorde at jeg fant frem på første forsøk. Ble der møtt av en hoppende glad Maxi, av K og av hennes sønn O. Godt å se de tobeinte igjen, og moro å endelig få møte Maxi også. Tok etter en stund Nairo ut av bilen, og han var sitt sedvanlige, skjelvende jeg en liten stund, men så overtok gleden over å få en kamerat. K og O var ikke spesielt interessante, men Nairo har jo aldri synes at mennesker er interessante når det er andre hunder i nærheten.
Fikk satt Nairo i en lang kjetting etterhvert, og han og Maxi fortsatte lekingen:
Men de kunne også vise hvor fine gutter de er:
Maxi er forresten en Tysk Mittelspitz på litt over et år, og Nairo veier allerede 5 kg mer enn han 🙂
Lekingen stoppet egentlig aldri, og her er det tydelig at Nairo inviterer alt han klarer:
Og så byttet de roller og det er nesten så vi hører at Maxi roper Attakk! 🙂
K har også høner og en hane:
De har også en høne som ikke fikk vært med på bilde. Hun ligger og ruger, og jeg fikk faktisk høre kyllingen i ett av eggene, totalt fascinerende!
Hovedårsaken til at jeg var hos K i dag, er at hun skal lage brudebuketten min, pluss at hun skal pynte bordene i lokalet. Så i dag fikk vi gått gjennom de siste detaljene og jeg hadde med meg nesten alt hun trenger, slik at hun slipper å kjøre mer frem og tilbake på bryllupsdagen enn nødvendig. Etter en del skravlig og litt godt i koppen og å bite i, tok vi en gåtur bort til Gårdsbutiken. Som dere sikkert har skjønt, klarer jeg jo ikke å være i nærheten av butikken i dens åpningstider uten å stikke en tur bortom, og med tanke på at Nairo er 6 måneder i dag, måtte jeg jo bare 😉
Mens vi handlet og koste oss med god rabarbrapai, var Maxi og Nairo i den 7 mål store innhegningen de har der. Nairo måtte selvsagt prøve hvordan det var å gå i leire helt inntil dammen, og Maxi badet faktisk. Men det gikk helt fint med de begge der inne, og selv om de ropte på oss, så lekte de litt og utforsket litt på egen hånd også.
Nå i juni, juli og august har Gårdsbutiken også åpent på torsdager, og det passet jo helt glimrende 😉 Så jeg handlet med litt tørket kjøtt, et mellomstort tyggebein og en ny leke:
Denne leken har en innebygget godbit og man kan kjøpe “refill” til den. Men den har også fler hull, og da kan man putte inn små godbiter i den slik at det blir en aktiviseringsleke. Nairo var totalt utslitt når vi kom hjem, men etter å ha spist litt, hadde han ork nok til å utforske leka litt til (han har ikke fått de andre godbitene ennå, får være grenser for hvor mye han skal få på en gang). Som dere ser, må leka også utforskes innvendig:
(og hvis dere ikke ser det, så er tunga hans halvveis ned i leka).
Han skjønte til slutt at det var mulig å gnage litt på godbiten som sitter fast i den:
Og for en times tid siden tok han kvelden. Det har vært en lang dag med massevis av inntrykk, så han har fått verdifull trening og bare gode opplevelser.
Gratulerer med halvtårsdagen, lille pelsdott! 🙂
Bildene kan dere også se her.
{minsignatur}
Del dette på:
-
Vår går mot sommer
Siste vårdag i dag, og sommeren starter i morgen. Fatter ikke helt hvor våren har blitt av, men jeg husker at deler av den var varm. De siste dagen (og antageligvis ukene, jeg mangler hukommelse for tiden) har ikke akkurat vært varme, men hagen forteller meg at det har vært passende vær for gressgroing og blomsterspiring. Og ikke minst ugressoppblomstring.
Den delen av plenen som E klippet 16. mai er nå like høy som den var før han klippet den. Noe som innebærer at man snart kan leke gjemsel i den delen han ikke har klippet ennå. Dette er ikke noe forsøk på å klage på at han ikke har klippet plenen, for på grunn av regnværet har det ikke vært mulig. Jeg bare konstanterer at det er sånn det ser ut.
Lupinenes inntogsmarsj er godt i gang, og de storkoser seg. Jeg liker lupiner – når de befinner seg i en grøft. Ikke når de overtar bed og skråninger.
Den ene klematisen dekker snart et vindu. Det skal den ikke gjøre, så jeg må komme meg ut og lede den inn på riktig vei. Den andre klematisen har bare såvidt overlevd vinteren, men takk og pris for at den gjorde det 🙂
Min gule rose står plantet sammen med min røde rose. Det er skudd der, men om de kommer fra gul eller rød rose vet jeg faktisk ikke. Mye av årsaken til at jeg ikke vet det, er nevnte lupiner pluss en haug med andre unyttige vekster som prøver å ta seg til rette der rosene står. Åh, som jeg skulle ønske jeg hadde tid og krefter til å virkelig gjøre noe med den skråningen!
Men vet dere hva? Jeg storkoser meg med de blomstene jeg faktisk kan se under alt ugresset. Jeg smiler når jeg ser de bittesmå orange valmuene(?) som lyser mot meg. Jeg gjør et lite gledeshopp når jeg ser de lange rankene med små lyseblå blomster som akkurat har begynt å springe ut. Jeg blir varm i hjertet av å se forglemmegei’en. Og selv om massevis av bringebærkratt har dødd, så gleder jeg meg til å smake på de bærene som faktisk kommer.
I morgen er det sommer, og jeg ønsker hver og en av dere en riktig deilig sommer med fokus på det dere har lyst til å gjøre!
{minsignatur}
Del dette på:
