-
Nå drar vi!
Jeg håper dere har forståelse for at det er litt stille fra meg her for tiden. Bryllupsbloggen har blitt oppdatert litt oftere, av veldig logiske årsaker 😉 Og den vil også bli oppdatert fremover, men jeg kan jo ikke la være å legge ut noen få bilder her også.
Har fått bilder fra ett vennepar så langt, pluss at alt av filming er behørig lagret på tre harddisker og også brent ut på dvd’er. Tar ingen sjanser her i gården! 😉 Filmingen må redigeres, så det tar tid før dere får se. Men som sagt, her er ihvertfall tre bilder fra den store dagen.
Våre første skritt sammen som ektepar. I bakgrunnen ser dere våre kjære mødre, våre kjære forlovere og vår fantastiske prest:
Om min kjære ektemann her har skjønt hva han nettopp har gjort, om han bare er konsentrert, eller om han har “ramlet ut litt” er jeg usikker på, men jeg kan forsikre dere om at han smilte mesteparten av dagen. Sånn bortsett fra at han gjespet når vi skulle danse bryllupsdansen 😉
Ett eller annet var veldig moro på kirketrappen:
Vi dro avgårde til fotografering ved Elgåfossen, og hadde et par herlige timer der. Det som ikke var like moro, var at det var en haug med mygg der, og myggen er fryktelig glad i meg. Hvis dere på neste bilde legger merke til min høyre overarm, ser dere resultatet:
Dere kan trykke på bildet for å se en større versjon.
Nei, det er kanskje ikke pent med en røykende brud, men jeg sluttet ikke å røyke bare fordi jeg skulle gifte meg 😉
Nå på morgenkvisten gjør vi oss klare til å dra på “bryllupsreise”, så det blir stille herfra i noen dager igjen. Ha en riktig god uke, alle sammen!
{minsignatur}
Del dette på:
-
Til min kjære
Takk for at du er min! Hver eneste dag med deg er en gave, og selv hverdagene blir interessante siden du er en del av mine hverdager. Jeg gleder meg til å se smilet ditt når jeg kommer inn av døra hjemme, jeg gleder meg til du våkner, og jeg gleder meg til å legge meg ved siden av deg hver kveld.
Takk for at du vil bli mannen min! Det blir stort å gi deg mitt ja, og det blir ennå større å høre at du gir meg ditt ja. Å velge å leve resten av livet mitt sammen med deg er den enkleste avgjørelsen jeg har tatt, og jeg gleder meg til hvert minutt.
Takk for at du er du! Du er lyset mitt, støtten min, partneren min, kjæresten min. Du er mer enn jeg behøver.
Jeg elsker deg!
{minsignatur}
Del dette på:
-
Hageforsømmelse på høyt nivå
Jeg er ingen hageperson. Jeg kan godt tilbringe tid i hagen, jeg liker å ha en hage, men jeg hater å jobbe i den. Normalt gjør jeg det mest nødvendige av hagearbeid, men resten holder jeg meg langt unna. Slår du sammen dette med det faktum at regnværet har gjort at vi (les: E) kun har fått klippet halve plenen én gang denne sesongen, så sitter vi igjen med et katastrofalt eksempel på hageforsømmelse på høyt nivå.
Tok en runde i hagen i formiddag, og jeg måtte faktisk lete for å finne den. Og ja, jeg har dårlig samvittighet, men fornuften i meg forteller at jeg rett og slett ikke har hatt tid og/eller mulighet så langt i år. Og bakdelen med det er at når jeg først kommer til å ha tid, så kommer jeg til å måtte bruke vanvittig lang tid på å få ryddet opp i det verste.
Men la meg få ta dere med på en rundtur:
Forglemmegei:
Dere er nå sikkert kjempelei av mine til stadighet gjentakende bilder av forglemmegei. Er det noen trøst at dere hadde fått like mange rosebilder hvis rosene mine hadde blomstret? 😉
Rosa blomst:
Denne har dukket opp sammen med forglemmegei’en, og jeg aner ikke hva det er, hva den heter eller hvordan den har kommet dit. Den står så bortgjemt at hvis jeg husker det, skal jeg prøve å grave den opp når den er avblomstret og flytte den til et litt mer synlig sted. Faren er jo at den da vil mistrives for så å dø. Får gruble litt på det. Men hvis noen av dere vet hva det er og hvordan den vil ha det, er jeg takknemlig for råd!
Eng, åker og skog:
Nærmest kamera: plen. Eh..eng. Og minirabarbra (som sikkert hadde vært en normal rabarbra hvis den hadde trives). Midt i bildet: åker. Bakerst: skog.
De første jordbærene:
Det mest fantastiske med disse er at vi sådde disse plantene fra frø for noen år siden, og de kommer tilbake, år etter år. Nå gjelder det bare å legge seg ned og luke for de, for de er nesten ikke synlige i gresset.
Skråningen:
Huset, innkjørselen, gårdsplassen og garasjen ligger høyere enn hagen. Her er skråningen mellom de to “etasjene”, og den ser ikke ut. Ja, det er pent med både lupiner, hundekjeks og kratt, men det skal da ikke se sånn ut… I forgrunnen ser dere den gamle “steingrillen” som i vinter har ramlet fra hverandre. Vinteren har også sørget for at villvinen jeg hadde plantet i “steingrillen” ikke lever lenger. Så prosjektet her må bli å ta fra hverandre hele “grillen”, utstyre seg med hansker og sement, og mure opp hele greia. For jeg har lyst til å ha den der.
En rose blant ugress:
På bildet over så dere sikkert “klatrestativet” like bak “steingrillen”. Klatrestativet ble laget til min gule rose som skulle være en klatrerose. Men såvidt jeg klarer å se, så har min gule rose tatt kvelden, og klatrestativet står nå bare der. Men i fjor (tror jeg det var) plantet jeg en rød rose ved siden av den gule, og det er den som nå er på vei opp blant ugress. For dere ser vel de rødbrune bladene midt på bildet? Ja, det er en rose. Åh, som jeg gleder meg til å luke…not!
Steintrappa som både er og ikke er der:
Sånn bortsett fra å rulle ned skråningen, er det to måter å komme seg fra øverste til nederste nivå. Den ene er å gå ned den mindre bratte skråningen bak huset, der hvor rabarbraen og jordbærene er. Den andre er å gå ned den rustikke steintrappa som går ned fra gårdsplassen. Den dere ser under alt ugresset og lupinene her. Dere ser den ikke nei? Det gjorde ikke jeg heller når jeg tok bildet…
Mørkerosa blomst:
Veien forbi huset ligger et nivå høyere enn huset. I overgangen mellom veien og huset ligger det et lite “mellomnivå”, hvor jeg har et bed og en del viltvoksende markkrypere og slikt. Og der fant jeg for et par dager siden denne vakre, prestekragelignende blomsten. Solhatt-familien kanskje? Jeg aner ikke. Den står der mutters alene, er sikkert 30 cm høy og får nesten ikke sol. Men vakker er den!
Lupinbedet:
Da var det dette bedet da, som er i “mellomnivået” mellom veien og gårdsplassen. Dere vet det nydelige bedet der jeg på våren visere dere bilder av krokus og påskeliljer og pinseliljer. Nei, jeg tuller ikke, det er bedet på dette bildet. Totalt overtatt av hurtigvoksende og ekstremt forplantningsdyktige lupiner. Ja, jeg liker lupiner. Når. De. Står. I. En. Grøftekant! De har røtter som bare et ugress kan ha, og mister du en frøbelg, ja så får du garantert 10 nye morplanter. Hadde det ikke vært andre planter der, skulle ugressmiddelet virkelig få kose seg, men jeg må istedenfor legge meg på alle fire og klippe og røske og rive. Lucky me!
Hvis det nå er noen som betviler innleggets overskrift, så anbefaler jeg å gå inn her og ta en titt på bildene på nytt. I stort format. Og hvis det er noen som synes hagearbeid er rivende festlig, så ønsker jeg dere hjertelig velkommen på dugnad til det gule huset på landet.
God 2. pinsedag!
{minsignatur}
Del dette på:
-
Knurring og smiling
Joda, jeg er her. Synes jeg veldig ofte starter innlegg med å si at jeg er her, og enten gjør jeg det fordi jeg ikke har blogget på noen dager, eller så gjør jeg det fordi jeg har vært uten nett.
Den første knurringen startet egentlig på fredag. Husker dere jeg snakket om vannregningen fra kommunen angående vannlekkasjen på hytta i fjor, der det er en risiko for at jeg går på et tap på kr. 20.000,-? Vel, jeg fikk svar fra forsikringsselskapet på fredag, og det var jo egentlig gode nyheter. Men uansett hvordan vi vrir og vender på det, så dekker ikke forsikringsselskapet vann ut (det vil si det som egentlig skulle være kloakk, men som istedenfor har gått gjennom hyttegulvet og ut i Guds frie natur). Og det igjen betyr at jeg faktisk går med ca. kr. 24.000,- i tap. Så bare jeg kan få roen over meg, skal jeg få sendt en mail til kommunen og se om det er noen som helst mulighet for å få senket kostnaden på vann ut.
Gårsdagen var egentlig en totalt sløv dag. Men jeg trengte det. PC-tid og Grey’s Anatomy-reprise-maraton fra midt på ettermiddagen til tidlig kveld. Så dro jeg opp til C for å være barnevakt for A og L. De var i full gang på trampolina når jeg kom, så jeg tok meg en prat med R først, før vi sendte jentene opp på badet. Fikk tatt kveldsvasken og så lest for de, før jeg nusset de i seng. Smilet i mitt fjes er aldri langt unna når jeg er rundt jentene, det er godt med to par trøtte barnearmer rundt halsen! Var hjemme like før kl. 01 i natt, og da gikk smilene over til knurr når E våknet og fortalte at vi var uten nett. Men jeg skulle jo uansett sove, så det gjorde ikke så mye.
Men i morges var vi fremdeles uten nett, og knurringen min ble høyere. Det er vanvittig mye dårlige tv-program på søndags morgener, men hva skal man ellers gjøre? Jeg la ihvertfall igjen knurringen hjemme og dro på familiegudstjeneste i “vår” kirke for å overvære at A fikk 6-årsboken. Jeg liker familiegudstjenester da de er mye mer “down to earth” og muntre enn de vanlige gudstjenestene (ikke at jeg er på de så ofte altså!). A og de andre barna sang og danset for oss, og stoltheten lyste ut av både barn og foreldre.
Hjem til mer knurring over manglende nettilgang, men fant ut at jeg skulle skrive ut bordplasseringene til bryllupsheftene, slik at jeg kan brette de ferdig. Fikk brettet 6 stykker, og oppdaget så at vi er i ferd med å gå tom for toner, så utskriftene var ikke bra. Høylydt knurring fra denne jenta ja!
Men jeg har så langt avsluttet dagen med å smile. E skulle kjøre hjem D i ste, og da satt jeg på opp til avkjørselen inn til C (2 km kjøring herfra). Så gikk Nairo og jeg hjem igjen gjennom skogen, og man må jo bare være glad når man ser en lykkelig valp springe frem og tilbake i langlina mens han smaker og lukter på skogen! Og når nettet da hadde kommet tilbake når vi kom hjem, ja da ble jeg litt mer fornøyd.
Dett var dett fra meg for i dag. Har en hektisk uke foran oss som topper seg med bryllup på lørdag. Og om jeg om mandag synes det var rart å kunne si at vi gifter oss neste uke, blir det helsprøtt å i morgen kunne si at vi gifter oss denne uka!
{minsignatur}
Del dette på:
-
Valpeglede gir mammaglede
Mellom opphengig av to maskiner med klesvask dro vi tidligere i dag ned til badeplassen i Svingen en tur. 2 minutter å kjøre og 2 minutter å gå fra parkeringsplassen og bort til stranda. Har vist dere bilder derfra før, det er der vi ser baksiden av kirken “vår”.
På en cachetur tidligere i år så vi jo at Nairo ikke var redd for vann. Dette må vi selvsagt bygge videre på, og det var hele hensikten med dagens “tur”. Og selv om det er litt kjøligere i været i dag enn i går, så er det absolutt en varm dag. Her kommer et bilderas fra en koselig time.
Vi starter med å gjøre oss litt kjent i gresset:
Og så må vi jo kjenne på vannet før vi kaster oss uti:
Iiiiik, det var kaldt!!!
Måtte bare undersøke noe her borte skjønner du 😉
Ja, jeg kan stå på to bein og nesten ramle bakover 😉
Til vår store overraskelse oppdaget vi i dag at vi har fått oss en ubåt:
Sitter her og tygger litt på pinnen, jeg:
Hey, hvem kastet pinnen min???
Næmmen, hvor ble det av pinnen da?
Jeg måtte jo også uti, men pysete som jeg har blitt med årene, greide det seg fint med å vasse. Vinterbleike legger i brunt vann er ikke spesielt pent, men jeg har ihvertfall dokumentert at jeg var uti 😉
Nairo ga seg ikke, og vi hadde ingen intensjoner om å stoppe han:
Og som de fleste andre hunder, må han på land og riste seg litt av og til:
Nok et bevis på at det er en kenguru vi har fått oss, han har jo ikke et eneste bein i bakken:
Han fikk noen springeraptuser innimellom, og da går det unna i svingene. Bare flaks at jeg fikk knipset et bilde som ikke bare ble uklart:
Vakre gutten er helt klart klar for mer!
Sa du noe, mamma?
Vakre gutten med “paraplyer” på snuta:
Det gjør så absolutt et mammahjerte glad å se så mye valpeglede. Da vet man at man gjør noe riktig, og når man så kommer hjem og ser en totalt utslitt pelsdott strekke seg ut på gulvet og sove en god stund, vet man med ennå mer sikkerhet at man gjør noe riktig.
Bildene kan dere også se her.
{minsignatur}
Del dette på:
-
Sommerdag og 6 måneder gammel Nairo
Været var ikke av det beste når jeg våknet i dag. Litt grått og faktisk litt regn i lufta når jeg var ute med Nairo. Jeg skulle ned til K en tur, og selv om været så truende ut, ble E og jeg enige om at jeg skulle ta med Nairo, han trenger jo treningen på nye plasser og med nye mennesker. Han har jo møtt K før, men det er lenge siden, og Nairo har blitt mye tryggere på den tiden.
Vi fikk lempet alt ut i bilen og jeg dro avgårde litt over kl. 1030. Ante ikke hvor lang tid det tok å kjøre siden jeg ikke har vært hos K før, men gode veibeskrivelser gjorde at jeg fant frem på første forsøk. Ble der møtt av en hoppende glad Maxi, av K og av hennes sønn O. Godt å se de tobeinte igjen, og moro å endelig få møte Maxi også. Tok etter en stund Nairo ut av bilen, og han var sitt sedvanlige, skjelvende jeg en liten stund, men så overtok gleden over å få en kamerat. K og O var ikke spesielt interessante, men Nairo har jo aldri synes at mennesker er interessante når det er andre hunder i nærheten.
Fikk satt Nairo i en lang kjetting etterhvert, og han og Maxi fortsatte lekingen:
Men de kunne også vise hvor fine gutter de er:
Maxi er forresten en Tysk Mittelspitz på litt over et år, og Nairo veier allerede 5 kg mer enn han 🙂
Lekingen stoppet egentlig aldri, og her er det tydelig at Nairo inviterer alt han klarer:
Og så byttet de roller og det er nesten så vi hører at Maxi roper Attakk! 🙂
K har også høner og en hane:
De har også en høne som ikke fikk vært med på bilde. Hun ligger og ruger, og jeg fikk faktisk høre kyllingen i ett av eggene, totalt fascinerende!
Hovedårsaken til at jeg var hos K i dag, er at hun skal lage brudebuketten min, pluss at hun skal pynte bordene i lokalet. Så i dag fikk vi gått gjennom de siste detaljene og jeg hadde med meg nesten alt hun trenger, slik at hun slipper å kjøre mer frem og tilbake på bryllupsdagen enn nødvendig. Etter en del skravlig og litt godt i koppen og å bite i, tok vi en gåtur bort til Gårdsbutiken. Som dere sikkert har skjønt, klarer jeg jo ikke å være i nærheten av butikken i dens åpningstider uten å stikke en tur bortom, og med tanke på at Nairo er 6 måneder i dag, måtte jeg jo bare 😉
Mens vi handlet og koste oss med god rabarbrapai, var Maxi og Nairo i den 7 mål store innhegningen de har der. Nairo måtte selvsagt prøve hvordan det var å gå i leire helt inntil dammen, og Maxi badet faktisk. Men det gikk helt fint med de begge der inne, og selv om de ropte på oss, så lekte de litt og utforsket litt på egen hånd også.
Nå i juni, juli og august har Gårdsbutiken også åpent på torsdager, og det passet jo helt glimrende 😉 Så jeg handlet med litt tørket kjøtt, et mellomstort tyggebein og en ny leke:
Denne leken har en innebygget godbit og man kan kjøpe “refill” til den. Men den har også fler hull, og da kan man putte inn små godbiter i den slik at det blir en aktiviseringsleke. Nairo var totalt utslitt når vi kom hjem, men etter å ha spist litt, hadde han ork nok til å utforske leka litt til (han har ikke fått de andre godbitene ennå, får være grenser for hvor mye han skal få på en gang). Som dere ser, må leka også utforskes innvendig:
(og hvis dere ikke ser det, så er tunga hans halvveis ned i leka).
Han skjønte til slutt at det var mulig å gnage litt på godbiten som sitter fast i den:
Og for en times tid siden tok han kvelden. Det har vært en lang dag med massevis av inntrykk, så han har fått verdifull trening og bare gode opplevelser.
Gratulerer med halvtårsdagen, lille pelsdott! 🙂
Bildene kan dere også se her.
{minsignatur}
Del dette på:
-
Vår går mot sommer
Siste vårdag i dag, og sommeren starter i morgen. Fatter ikke helt hvor våren har blitt av, men jeg husker at deler av den var varm. De siste dagen (og antageligvis ukene, jeg mangler hukommelse for tiden) har ikke akkurat vært varme, men hagen forteller meg at det har vært passende vær for gressgroing og blomsterspiring. Og ikke minst ugressoppblomstring.
Den delen av plenen som E klippet 16. mai er nå like høy som den var før han klippet den. Noe som innebærer at man snart kan leke gjemsel i den delen han ikke har klippet ennå. Dette er ikke noe forsøk på å klage på at han ikke har klippet plenen, for på grunn av regnværet har det ikke vært mulig. Jeg bare konstanterer at det er sånn det ser ut.
Lupinenes inntogsmarsj er godt i gang, og de storkoser seg. Jeg liker lupiner – når de befinner seg i en grøft. Ikke når de overtar bed og skråninger.
Den ene klematisen dekker snart et vindu. Det skal den ikke gjøre, så jeg må komme meg ut og lede den inn på riktig vei. Den andre klematisen har bare såvidt overlevd vinteren, men takk og pris for at den gjorde det 🙂
Min gule rose står plantet sammen med min røde rose. Det er skudd der, men om de kommer fra gul eller rød rose vet jeg faktisk ikke. Mye av årsaken til at jeg ikke vet det, er nevnte lupiner pluss en haug med andre unyttige vekster som prøver å ta seg til rette der rosene står. Åh, som jeg skulle ønske jeg hadde tid og krefter til å virkelig gjøre noe med den skråningen!
Men vet dere hva? Jeg storkoser meg med de blomstene jeg faktisk kan se under alt ugresset. Jeg smiler når jeg ser de bittesmå orange valmuene(?) som lyser mot meg. Jeg gjør et lite gledeshopp når jeg ser de lange rankene med små lyseblå blomster som akkurat har begynt å springe ut. Jeg blir varm i hjertet av å se forglemmegei’en. Og selv om massevis av bringebærkratt har dødd, så gleder jeg meg til å smake på de bærene som faktisk kommer.
I morgen er det sommer, og jeg ønsker hver og en av dere en riktig deilig sommer med fokus på det dere har lyst til å gjøre!
{minsignatur}
Del dette på:
-
Kosestund
Gårsdagen var en skikkelig berg- og dal-bane-dag. Du vet de dagene hvor du veksler fra å være lei, trøtt og sliten til å bli glad og fornøyd, og så blir du frustrert, lei deg og sint, før du ender opp med å se lyset i andre enden og å få en god følelse i hjertet? Jupp, nettopp en sånn dag.
Timene på jobb sneglet seg avgårde, men lyspunktet kom i prøvesmaking av bryllupskaka. Min kollega T skal jo bake den, og hun tok med seg et prøveeksemplar på jobb i går. Nydelig! Rett og slett nydelig! Nå får vi ikke lov til å få greie på nøyaktig hvordan den blir seende ut, men farger og smak var midt i blink!
Like før D og jeg skulle inn og handle, ringte kontaktpersonen min hos forsikringsselskapet angående vannregninga fra kommunen hvor forsikringsselskapet skal dekke merforbruket pga lekkasjen. Regninga var på 38.000,-, og han fortalte da at størsteparten av regninga var avløp, ikke vann. Og avløp dekkes jo ikke. Så hvis ikke kommunen har gjort noe feil, så ender det med at jeg går ca 20.000,- i tap. Trodde ærlig talt et øyeblikk at jeg skulle klikke i vinkel og bli en sånn kunde som jeg virkelig ikke liker å snakke med selv, men jeg klarte å styre meg.
Måtte selvsagt få med oss finalen av Norske Talenter, og fikk da bevist at jeg er kvinnfolk ved å multitaske. TV-titting og sying på noen bånd som skal brukes i bryllupet gikk som en drøm, nå er jeg over halvveis med disse båndene og ser endelig lyst på det. I tillegg hadde E startet med navnelappene i går mens jeg var på jobb, men der må det gjøres noen endringer, og de fikk jeg unna i går også, slik at E kan fortsette ved anledning.
Og i den lange pausen i Norske Talenter, fikk jeg til en aldri så liten kosestund med Nairo. Han er ikke så veldig glad i kos ennå, men han har blitt bedre og vi prøver selvsagt å legge inn litt ekstra kos nå og da så han skal forstå verdien i det 🙂
Nusser er han ikke gnien på akkurat 😉
Så ville han bare ha litt nærhet:
Og til slutt ble han dritt lei og skulle finne ut hva som var på gulvet ved enden av sofaen:
God lørdag, alle sammen!
{minsignatur}
Del dette på:
-
Mett i magen!
Til tross for at vi begge, og D også, er veldig glade i grillmat, så griller vi egentlig altfor sjelden. Spør meg ikke hvorfor, mitt eneste forslag er at underbevisstheten sørger for at vi ikke skal bli lei 🙂
I dag var det på tide med grillings igjen, og grillmesteren begynte under åpen himmel, men når himmelen åpnet seg, måtte han flytte seg under tak gitt:
Jeg snek meg ut for å ta maten i nærmere øyesyn, og selv om du ikke kan se potetene og soppen, så ser det unektelig godt ut. Hvitløkspølsene ser også gode ut, selv for meg som ikke er sånn kjempeglad i pølser.
Siden det regnet ville vi ikke slippe Nairo ut på verandaen, og det medførte en stor grad av frustrasjon for han:
Han pep og bjeffa og ville så absolutt ut og holde E med selskap 🙂
Nå, 2 1/2 time etter at den siste matbiten ble spist, er vi fremdeles mette i magen, for dette var godt! Må minne meg selv på at det er lov å grille oftere 🙂
Bildene kan også sees her.
{minsignatur}
Del dette på:
-
Badedag!
Nairo er snart et halvt år, og det var på tide med det første badet. Ikke sånn moro-bad i sjøen, men vasking i badekaret. Hadde han klart å trekke konklusjoner, hadde han sikkert trodd at dette var vår hevn for at han tygget på en av mine pumps i går. Og jeg er fristet til å si at det er hevn, men jeg hevner meg aldri på et dyr. Badet var planlagt til i dag lenge før jeg fant skoen min i går.
Mine to forrige hunder har godtatt å bli badet. De har ikke storkost seg, men de har heller ikke hatet det som pesten. Siden Nairo er en smule engstelig, visste vi at dette antagelig ikke kom til å bli moro, og vi fikk rett:
Han skalv som et aspeløv og pep faktisk også. Men hva i alle dager skal man gjøre da? Jeg vet ikke hvordan man skal gjøre en sånn seanse til noe moro når han ikke engang er mottakelig for godbiter.
At han allerede har en del pels er vi jo klar over, men det var litt ekstra moro å se hvor tynn halen hans ble 🙂
Sjamponering og skylling gikk egentlig ganske radig unna, og Nairo ble veldig mye mer fornøyd så snart vi løftet han ut av badekaret:
Nå var han veldig mye mer interessert i godbiter, så tørkingen gikk som en lek. Tynn nakke og store ører har han også gitt 🙂
E og Nairo gikk så ned, og jeg visste at her kom det en skikkelig tørkeraptus:
Det er egentlig ganske snodig at hunder mener de kan slikke seg tørre:
Men han er jo flink da og sørger for å tørke mellom tærne også 😉
Og han er så fin så 🙂
Nå har jeg gredd gjennom pelsen hans en gang, og venter med siste runde til han er helt tørr. Halen hans har antatt nye dimensjoner, den er så stor og fluffy at det er en fryd! Og Nairo ble fornøyd med en tyggepinne, så nå er vi alle glade igjen 🙂
Bildene kan dere også se i denne mappen.
{minsignatur}
Del dette på:
