-
Snarsmon
Spontanitet har aldri vært og kommer aldri til å bli en av mine sterke sider, men i dag overrasket jeg meg selv, og sikkert E også. For en stund siden ble det publisert en ny cache like over grensa, og i dag fant jeg ut at den skulle vi finne. Ca 3 km spasertur i de svenske skoger fungerer sikkert like fint i dag som det gjorde i går, selv om dagens tur var lengre.
Snarsmon var målet, og ingen av oss har hørt om denne plassen før. Det er et område i skogen hvor man finner rester av en gammel boplass etter rom-folket (de reisende), og er nok en plass vi aldri i verden ville funnet uten geocaching.
Veien fra parkeringsplassen og mot boplassen går forbi Ejgdesjön, og plutselig øynet jeg muligheten til å se om Nairo ville gå uti vannet. Hans eneste møte med vann tidligere er i form av drikkevann i en skål, regn og snø, så det ble spennende om lille engstelige pelsdott ville synes at det var skummelt. Men nei, han overrasket oss så til de grader!
Og om langlina kom ørti ganger rundt kroppen, så gjorde ikke det noe, for det var moro både med vann og pinne:
Han la ikke på svøm, men ble heller ikke redd når vannet kom opp til magen hans. Pinnen skulle han ha!
Så dette lover så absolutt godt for at det skal bli enkelt å kjøle han ned på varme sommerdager. Mine to forrige hunder har ikke vært noen badeengler, så jeg krysser fingrene for at Nairo fortsetter å være like tøff 🙂
Vel fremme ved boplassen ble jeg glad for fler infoskilt:
Og det var også satt opp en minneplakett der:
Vi gikk ikke gjennom hele området, men her er ihvertfall restene av ett av husene som har vært der:
Det var varmt både for to- og firbeinte i dag, så en pust i bakken var absolutt påkrevd.
Vi slet litt med å finne selve cachen, men E kunne til slutt triumferende dra den frem, og den ble logget kl. 1245.
På vei tilbake til bilen møtte vi først denne karen:
En ufarlig stålorm er egentlig ikke så skummel, men vi holdt oss på behørig avstand allikevel. Nairo oppdaget ikke han over her, men ikke lang tid etterpå stoppet han opp og tittet veldig interessert på noe på siden av veien. Og takk og pris for at han stoppet opp!
Jeg vet ikke om jeg er mest redd for edderkopper eller huggormer, men edderkoppene er ihvertfall ikke giftige. Har aldri sett så mange huggormer på så kort tid før, så at det er huggormår i år er det ingen tvil om. Fysj…
Vel hjemme, vi er deilig slitne og Nairo ligger rett ut og sover. En fin tur i deilig vær, så får heller den dårlige samvittigheten over å ikke gjøre mer bryllupsforberedelser komme etterpå. Får ta nettene til hjelp tror jeg 😉
Bildene kan dere også se i denne mappen.
{minsignatur}
Del dette på:
-
Deilig dag
Noen dager vil man at aldri skal ta slutt. Som regel innebærer det for meg en hjemmedag, men i dag har det vært stikk motsatt. Var på veien fra kl. 0940 til kl. 1700, og timene har gått så altfor fort.
Startet med tipspromenad i regi av Gårdsbutiken. Dette har de hatt flere ganger tidligere, men selvsagt på lørdager vi ikke har hatt mulighet til å være med. Men i dag var dagen! Kjøpte hver vår svarslipp i butikken, skravlet litt og fikk instruksjoner om hvor vi skulle gå. Og i nydelig vær var det en fornøyelse å utforske nytt landskap (selv om de svenske skogene er ganske like de norske altså). Alle spørsmålene var selvsagt på svensk, så noen spørsmål måtte vi gjette på (det var heldigvis svaralternativer), mens andre spørsmål var like lette for oss nordmenn.
Så fort vi kom bort fra veien, tok vi langlina på Nairo. Og jeg skal love dere at det var en lykkelig hund som sprang rundt i skogen og på jordene!
10 meter langline virket altfor lite for han, og innkallingen hans er altfor dårlig til at vi kan slippe han. Men han utnyttet enhver meter og sprang sikkert tre ganger lengre enn hva vi gikk 🙂
Nairo har også en tendens til å leke gjemsel med oss når han går i langlina, og i dag var ikke noe unntak:
Det er også godt å se at han skjønner poenget med å finne vann når vi er ute på tur, men når han fant en grøft med gjørme var ikke jeg like fornøyd. Heldigvis har han ikke begynt å rulle seg i gjørme ennå 😉
Vel tilbake på Gårdsbutiken leverte vi svarslippene og satt oss og skravlet litt. Litt shopping ble det også, noen litt store tyggeruller av hud og et margbein fylt med godis. Anbefaler alle som bor i nærheten å ta turen til Gårdsbutiken, uansett om det er tipspromenad eller ikke. De har et stort utvalg av det meste til hund (og litt til katt også) til fantastiske priser, og har du en forkjærlighet for å innrede hjemmet ditt i en landlig stil, ja da har hun noe for deg også.
Så dro vi videre til Halden sentrum for å hente bilen til mamma. Vi skal ha Peugeot’en på verksted til mandag, og da var det lettest å parkere den der i dag istedenfor å dra en ekstra tur til by’n i morgen eller stresse med det grytidlig på mandag morgen. Så snart vår bil er ferdig på verkstedet (og vi har råd til å hente den ut), så skal mammas bil på verksted, så dette blir hektiske dager med mye bilbytting. Det positive med det er at når begge bilene er ferdige, har vi begge tilgjengelig ut måneden.
Om tirsdag hadde ei god venninne bursdag, så vi dro videre opp til henne for å overlevere bursdagsgave og skravle litt samtidig. Hele familien var hjemme, både H, M, E, Missy og Timi. Forventet en stor grad av nervøsitet og redsel fra Nairo, men det gikk over all forventning. Skal ikke påstå at han var overentusiastisk, men han skalv ihvertfall ikke som han tidligere har gjort, og han godtok klapping fra de to voksne og var nysgjerrig på lille snuppa.
Missy var ikke spesielt fornøyd med å få en fremmed hund opp på terrassen:
Det er stygt å le, men de lydene hun kom med mens hun gjemte (?) seg bak blomsterpotta var rett og slett festlige 🙂
E holdt på rundt oss hele tiden. Først skulle hun leke butikk, så holdt hun på med sparkesykkelen, og så var det over til trehjulssykkelen:
Nairo synes det var litt skummelt med alle lydene denne 4-åringen laget, men han var borte og tok kontakt med henne ved fler anledninger.
Missy slapp ned forsvaret etter en stund, og ble faktisk riktig så avslappet:
Og et par ganger hadde faktisk Missy og Nairo snutekontakt uten noe utfall fra noen av de! Utrolig moro å se på, Nairo har jo ikke vært i nærheten av en katt siden vi hentet han.
Timi har jeg jo skrevet om her tidligere, blant annet i dette innlegget. Han er en herlig gammel herremann med mye på hjertet, og som aldri sier nei til litt kos. Han gikk ikke overens med Arkas, men det hadde nok mye med å si at både Timi og Arkas anså Ici (H og M’s forrige hund) for å være “sin” jente, og Arkas var jo heller ikke kjent for å gå sammen særlig mange hunder. Men vi testet Timi og Nairo i dag, og det gikk som en drøm!
Nairo begynner å bli flink til å hilse på korrekt måte istedenfor bare å hoppe på, og han er rimelig tydelig i kroppsspråket så langt. Timi valgte å avslutte med å snakke litt med oss, mens Nairo gjorde det han kunne for å invitere til lek 🙂
Jeg droppet ukeshandlingen i går siden vi uansett skulle til by’n i dag. Det var uaktuelt å la Nairo sitte i den stekvarme bilen mens både E og jeg handlet, så gutta ble igjen ute mens jeg foretok shoppingen i en nesten folketom butikk.
Kvelden har gått med til middag og tv så langt, og det blir mer tv med Farmen om en liten stund. En deilig dag som egentlig kunne vært dobbelt så lang. Nairo har vært utslitt og har vekslet mellom å sove og å tygge på en pinne på verandaen.
Har dere hatt en fin lørdag også?
Bildene kan dere se i denne mappen.
{minsignatur}
Del dette på:
-
Ferieoppsummering
Så er ferien over for denne gang. Det er alltid sånn med ferier, ihvertfall for meg, at på forhånd gleder jeg meg til en haug med deilige dager, men når den er over, lurer jeg på hva i alle dager jeg har brukt dagene til. Så derfor tenkte jeg at det var greit med en liten oppsummering.
Skjærtorsdag:
Vasket en haug med klær og var på besøk hos C for å feire lillesnuppas 3-årsdag. E skiftet hjul på bilen, og var grillsjef for årets første grillings. Vi gikk kveldstur med Nairo hvor vi fikk se naturens dramatikk, og jeg var trygg på at påskens to-do-liste skulle bli tømt.Langfredag:
Jeg fulgte min påsketradisjon med å fjerne julegardinene på kjøkkenet og fikk hengt opp de vanlige gardinene. Dermed fikk jeg strøket én ting av to-do-lista. Mamma var her for at E skulle skifte hjul på hennes bil, og vi fant endelig én av valpetennene til Nairo. Som et PS kan jeg si at vi i ettertid har funnet én tann til, og nå tror jeg at det bare er hjørnetennene igjen. Hadde fremdeles tro på at to-do-lista ikke skulle by på noen problemer.Påskeaften:
Vi dro på en skikkelig handlerunde hvor jeg fikk sendt avgårde en bryllupspresang til det store utland, vi fikk en koselig skravlestund med familien H-T i parken og Nairo fikk samtidig verdifull miljøtrening og sosialisering og jeg fikk nok en gang bekreftet at jeg hater å gå på klesshopping. Jeg fikk lagt roser på graven til pappa, og E og jeg tok årets første is i bilen. Jeg fikk også bekreftet at jeg digger å shoppe til hunden min, og spesielt når man virkelig finner tonen med butikkinnehaveren. Begynte å tvile på om jeg skulle bli ferdig med alt på to-do-lista.1. påskedag:
Fikk strøket to ting til av to-do-lista, nemlig å vaske badet (noe jeg gjorde sent på kvelden), men også å dra på geocachingtur. Det var første gang vi var ute og tittet etter cacher på 5 måneder, og til min store overraskelse var det ikke selve cachinga som ga meg størst glede den dagen, men det at Nairo koste seg så utrolig og var så lite redd og skeptisk. Vi hadde fantastisk vær hele dagen (noe vi har hatt hele påsken faktisk), og det var fantastisk å se at antall cacher vi har funnet steg med 11. Blomstene har også begynt å springe ut, og det er virkelig vår. Men å bli ferdig med to-do-lista var nå umulig.2. påskedag:
4 ting igjen på to-do-lista:
– Beskjære det ene epletreet. Vi tok et epletre i fjor, og bestemte oss for å ta ett om året, slik at hvert tre får ett års hvilepause. De ser nemlig ikke ut som epletrær i det hele tatt, og trenger kraftig beskjæring for å bære mer frukt. Venter vi lengre utover våren nå, vil antagelig treet blø ihjel (ikke at jeg har peiling altså, jeg må bare gå utifra det jeg finner på nett), så i dag tok vi avgjørelsen om å vente til neste år med det treet vi ikke tok i fjor.
– Starte med å lage bordkortting til bryllupet. Om det ikke haster ennå, så har jeg ikke lenger all verdens tid på meg. Men jeg har ikke klart å finne inspirasjon til å sette meg ned, så jeg må bare sparke meg selv i stumpen og sette igang, inspirasjon eller ikke.
– Finne gjemmested og koordinater til en cache vi skal legge ut om en stund. Det har vi fått gjort i dag, og selv om jeg håpet på et annet gjemmested enn det vi fant, så tror jeg det blir bra.
– Rake løv. Dette er en jobb ryggen min rett og slett ikke tåler, så det er ikke stort jeg orker om gangen. Men jeg fikk tatt i og langs bedet mot veien, og det ble jaggu 4 trillebårlass med løv og kvist som E trillet til den ene komposthaugen.
Dette vil altså si at det var 2 ting på lista som jeg ikke har fått gjort, og jeg skal derfor si meg rimelig fornøyd.E har også fått stablet den tørre veden i vedboden i dag, så nå er neste steg å kaste inn den våte veden og så stable den. Så egentlig har vi fått gjort en god del, men når jeg ser tilbake, føler jeg at jeg ikke har fått kost meg sånn som jeg så for meg før ferien. Og da blir jo spørsmålet: hva i himmelens navn skal til for at jeg i etterkant kan ha den følelsen, for jeg vet jo at jeg faktisk har kost meg! Snåle kjærring…
I morgen er det tilbake på jobb igjen. Jobber som vanlig kvelden på tirsdager, og siden jeg har en blanding av mandags- og lørdagsfølelse i dag, så er det veldig greit å komme inn i uka igjen ved hjelp av en fast kveldsdag.
Håper dere har hatt en deilig påske og kost dere masse!
{minsignatur}
Del dette på:
-
Endelig geocaching igjen!
Så kom vi oss endelig på tur igjen! Har ikke sett etter en eneste cache siden 25. november 2010, og abstinensene var virkelig i ferd med å ta knekken på meg.
Kom oss avgårde klokka 9, og målet var Bengtsfors. Hadde 17 cacher på lista, hvorav en av de egentlig var litt uaktuell. Første stopp var Der Die Dass, som befant seg på et Hembygdsmuseum langt ute i ingenmannsland. Var veldig lite fristende å parkere og gå dit vi visste cachen skulle være, da det var folk i et hus på tomta. Men men, vi tok sjansen og fant cachen lett klokka 0945. Det var noen gamle bygninger på tomta, og dette vinduet festet jeg meg ved:
Så ble Norebyn logget klokka 1010. En idyllisk plass rett ved veien, og Nairo storkoste seg med å hoppe over trestokker og krype under buskas.
Neste stopp var Giant’s kettles. Her parkerte vi ved en kirke vi aldri fant ut navnet på, og ble møtt av et hav av hvitveis:
Som vanlig valgte vi å gå feil vei, men vi kom da frem til riktig område til slutt, og der ventet jeg nesten at Ayla fra Jordens barn skulle bo:
Nairo er selvsagt med på å lete etter cacher:
E fant cachen og den ble logget klokka 1040. Her er to fornøyde gutter på vei tilbake til bilen:
Så logget vi The Ring klokka 1110, et greit funn ved en ikke lenger eksisterende racerbane.
Neste stopp var The River, og her var vårløsningen i full gang:
Cachen fant vi og logget klokka 1130.
Välkommen till Billingsfors sto så på lista, og cachen ble funnet og logget klokka 1140. Her bevilget vi oss en liten pause, så E fikk en etterlengtet kaffekopp, jeg fikk litt kakao og en brødskive. Jeg var ikke sur, men det ser jaggu sånn ut:
Nairo koste seg ihvertfall veldig:
Friluftsteatern var neste stopp, og vi ble møtt av denne karen på vei til området:
Jeg synes det er så artig når folk er kreative og har innsatsviljen til å gjøre sånne ting. Ikke misforstå, naturen var vakker nok i seg selv, men det blir litt ekstra moro når sånt plutselig dukker opp. Dessverre måtte vi logge en DNF på denne cachen, og vi ser på nett at de to forrige som var der heller ikke har funnet cachen, så da er det ihvertfall ikke bare vi som er blinde.
Stenbron ble så logget klokka 1315, en enkel cache ved en rasteplass. Godis var neste cache, lett funn klokka 1325. Her var det fabrikkutsalg av smågodt, men selvsagt var butikken stengt i dag… 🙁
EKA Miljörum var neste stopp, og her slet vi med å finne parkeringsplass. Dette området er en japanskinspirert park, noe som vil si at alt var minimalistisk, det var mye stein og grus der, og det var småvanskelig å finne cachen. Først fant vi dette, som jeg antar skal være en form for funksjonell skulptur:
Cachen ble så funnet og logget klokka 1355.
Sudoku-Bengtsfors er en mystery vi hadde løst på forhånd, så det gjaldt bare å finne cachen. Det gjorde vi, men denne hadde en irriterende og vanskelig plassering, og var egentlig bare til bry. Men logget ble den klokka 1405. Og så tok vi Tidligare Volvo, en ekte drive-in som ble logget klokka 1415.
Da hadde vi 5 cacher igjen på lista. Den første skjønte vi at det var langt å gå til, så den droppet vi. De to neste, som skulle ha plassering ganske nær hverandre, fant vi ikke veien til. Den fjerde lå ett eller annet sted på en grusvei med innkjøring forbudt, og den siste var den jeg fra begynnelsen av hadde sett på som uaktuell, så da bestemte vi oss for å snu nesa hjemover. Og hjem kom vi, 7 timer etter at vi dro og 18 tilbakelagte mil senere. 12 cacher vi faktisk tittet etter, 11 funn. Deilig å være på tur igjen, deilig å finne cacher igjen, men det som faktisk varmet hjertet mitt mest, var at Nairo koste seg hele dagen, han viste ikke tegn til redsel eller engstelse i det hele tatt!
Bildene kan dere også se i denne mappen.
{minsignatur}
Del dette på:
-
Pengebruk
De fleste av dere har sikkert fått med dere at økonomien her i huset er en smule anstrengt. Vi får det alltid til å gå rundt, men det er sjeldent rom for utskeielser. For å ikke klikke i vinkel, er ihvertfall jeg nødt til å bruke litt penger en sjelden gang på noe vi strengt tatt ikke trenger, men som allikevel skaper glede, og da velger jeg gjerne varige og/eller nyttige ting. I dag ble en sånn dag hvor jeg har brukt noen “unødvendige” kroner.
Startet med å dra ned til Storsenteret. E og Nairo slapp meg av der, de dro videre ned på Tistasenteret, og så skulle vi møtes i gågata etterhvert. Jeg fikk handlet en bryllupsgave og skulle sende den avgårde, men postkontoret var under oppussing og deres reservelokaler hadde selvsagt stengt i dag. Fikk også handlet kosttilskudd til E og meg og ormkurtabletter på grunn av denne revebendelormen som finnes i Sverige. I tillegg fikk jeg kjøpt boka både E, mamma og jeg har ventet på i mange år, den siste i serien Jordens barn. Gleder meg til å lese den, jeg har nå begynt på den første boka igjen så jeg får lest hele serien sammenhengende.
Tuslet så nedover gågata for å møte E og Nairo, men ble avbrutt av en telefon hvor jeg fikk beskjed om at jeg skulle hatt øyne i nakken slik at jeg hadde sett at S, S, E og E satt i parken og vinket til ryggen min 🙂 Så da snudde jeg og gikk bort til de, og E og Nairo kom etter. Hadde en koselig prat med de, og lille E våknet og smilte litt til oss før vi gikk.
Jeg tuslet så inn på Tistasenteret mens E og Nairo gikk tilbake til bilen. Jeg har gavekort på Kapp Ahl og er på jakt etter et antrekk jeg kan bruke 19. juni, men jeg er ikke i stand til å finne noe. Så jeg endte opp med en bukett med roser, sånn at vi fikk dratt på kirkegården og lagt roser på graven til pappa, dødsdagen hans var jo om onsdag.
Så dro vi videre opp til Kiwi på Brødløs (ja, vi har et område i Halden som heter Brødløs 😉 ), hvor jeg fikk sendt avgårde bryllupspresangen og også handlet litt småting vi trengte. Og så satt vi kursen mot butikken jeg har gledet meg til å dra til i lengre tid, butikken hvor jeg alltid koser meg og kunne handlet meg arm og fattig i, nemlig Gårdsbutiken. Og det var fler ting jeg fant i dag som jeg gjerne kunne han kommet hjem med, men jeg klarte faktisk å begrense meg ned til dette (og her er også rosene og boka):
Ny skvulpefri vannskål (har hatt en tidligere, men litt hardhendt håndtering fra min side førte til at lokket sprakk).
Godbitpose til treningsbruk.
Spray mot flått. Jeg brukte alltid ExSpot på Arkas, men jeg har lyst til å prøve noe som ikke er giftig.
En liten gummigris som piper som skal brukes under trening i håp om at det blir lettere å få kontakt med Nairo når han blokkerer.
En ball til utebruk.
Treningsgodbiter.
Tursele. Har aldri brukt sele på noen av hundene mine før, men vil prøve det på Nairo i håp om å begrense slitasje på pelsen. Skal bli ordentlig spennende!Så nå har jeg blitt kvitt noen shoppingabstinenser, og i morgen blir jeg kvitt geocachingabstinensene mine også, vi har bestemt oss for å ta oss råd til en cachetur! Åh, som jeg gleder meg!!!
Klikk på bildet for å få det større.
{minsignatur}
Del dette på:
-
Jula varer lenge
Det sies jo at jula varer helt til påske, og det stemmer her i huset. Helt siden jeg flyttet hjemmefra, har jeg hatt “tradisjonen” om å ikke fjerne julegardinene på kjøkkenet før til påske. Etter at jeg kjøpte huset, har det egentlig vært veldig positivt, for resten-av-året-gardinene er så mørke og dekker så mye av vinduet at det er greit å ha de lettere julegardinene gjennom den mørke delen av året. Og ja, jeg har bare to sett med gardiner til kjøkkenet.
I dag har jeg fått skiftet gardiner, og E har vært så snill og vasket kjøkkenvinduet og glasset i verandadøra. Ser at jeg trenger nye gardiner til kjøkkenet, for de begynner å bli veldig falmet, men jeg får leve med de jeg har noen år til.
Og dermed kan jeg stryke én ting av to-do-lista mi! 🙂
Bildet kan dere også se her.
{minsignatur}
Del dette på:
-
Grillpremiere og dramatikk
Av en eller annen grunn har vi ventet spesielt lenge med å starte årets grillsesong, men i dag var premieren! Kokkeleringssjef E nyter været og holder samtidig et øye med grillen:
Vi har satt opp grinder ved begge utgangene fra verandaen, så Nairo kan springe løs der sammen med oss. Han storkoser seg ute, men har allikevel tid til å kose litt med E også:
Vi er fryktelig glade i grillmat her i huset, og dette frister så absolutt!
Og her er resultatet:
Smørdampede poteter og sopp, marinert svinefilet og plommetomater med balsamicodressing. Herlighet så godt! Og herlighet så mette vi ble!
En stund etter middag gikk E, Nairo og jeg en liten tur. Nesten hjemme igjen, bare rett over veien fra inngangsdøra vår, ble vi oppmerksomme på noe rasling i det gamle løvet, og der så vi dette:
Hvis ikke bildesøket til Google tuller med meg, så er dette en huggorm som tar livet av en stålorm. Jeg har ikke sett så mange huggorm før, og stålorm tror jeg ikke jeg har sett før i det hele tatt, så det var jo absolutt spennende, men også rimelig skummelt å stå bare en meter i fra. Og ikke minst er det litt ekkelt å vite at vi har de så nært hjemme, men vi bor jo på landet og må jo bare regne med å ha sånne dyr her også, ikke bare de søte rådyrene, harene og revene.
Lurer på om huggormen klarte å knyte seg opp igjen?
Avslutter med noe mye mer koselig, nemlig nydelige små schillaer som lyser opp i skråningen mellom huset og hagen:
Skal så absolutt få raket her også, men det er da ingen hast, ikke sant? 🙂
Bildene kan dere også se her, der er det nok litt lettere å få øye på ormene.
{minsignatur}
Del dette på:
-
Etterskuddsbursdag med ekstraopplevelser og litt pusling hjemme
I går fylte minstesnuppa til C 3 år. Dessverre var ikke jeg hjemme før etter hun hadde lagt seg, så da tok jeg meg en tur opp i dag for å gratulerer med dagen og gi henne bursdagsgaven. Ble møtt av denne vakre karen:
Snipp Snapp er litt selektiv når det gjelder hvem som får kose han og når. Helst vil han at C skal kose han, og er hun i nærheten duger egentlig ingen andre. Men er jeg alene med han, er han kosete som bare det 🙂
Lille snuppa fikk en pakke å pakke opp i dag også, og hun var storfornøyd med stol til “babyen” 🙂
Lasse fikk springe løs mens jeg var der, og det er tydelig at han vil ha av seg vinterpelsen. Han brukte nemlig hekken til å klø seg 🙂
En liten tue med nydelig blåveis lyser opp:
I fjøset kommer det stadig nye tilskudd. Her en kalv født i går (hvis jeg ikke husker feil) og storoksen selv:
Vel hjemme igjen satt E igang med å skifte til sommerhjul i nydelig vårvær:
Nairo storkoser seg når han står ute i langlina. Han har hatt en forkjærlighet for tørre løv helt siden vi fikk han, og han fillerister de skikkelig. Det er derfor han ser splitter pine gal ut på neste bilde 🙂
Men han kan se ordentlig vakker ut også, se bare her:
Jeg har laget meg en to-do-liste over ting som helst bør gjøres i løpet av ferien. Jeg er bare redd for at presset på meg blir for stort hvis jeg forteller den til mange, så jeg velger å holde den for meg selv og heller avsløre når jeg har gjort noe på lista 🙂 Men jeg lover på tro og ære at jeg skal kose meg i påska også!
Bildene kan også sees i denne mappen.
Edit: Ja, jeg ser at overskriften legger seg over infoen på toppen, men jeg aner ikke hvordan jeg kan gjøre noe med det (uten å ha kortere overskrifter). Noen tips anyone?
{minsignatur}
Del dette på:
-
Valpekurs – siste dag
I dag var det tid for siste dagen på valpekurs. Med lomma full av pølsebiter og vannflasker fylt opp, dro Nairo og jeg på kurs. E var hjemme sammen med D, så dessverre ingen bilder i dag.
Dagen skulle brukes til avslapping, skravling og en uhøytidelig konkurranse. Jeg tok ting dermed ikke så tungt, og lot Nairo få hilse på de andre før vi satt igang. Litt oppvarming tok vi også, og utrolig nok hadde han god fokus på meg i dag.
Konkurransen ble delt opp i 5 momenter. Plasseringen vi fikk ble omgjort til poeng, og den som etter 5 øvelser hadde færrest poeng ble vinneren.
Første moment var sitt og bli. Her var det ikke om å gjøre at hundene satt lengst mulig, men plasseringen ble beregnet utifra hvem som hadde tryggest sitt på kort avstand over litt tid. Jeg så ganske kjapt at Nairo begynte å miste fokus siden alle gjorde dette samtidig, og valgte derfor å gå tilbake til han mye raskere enn jeg hadde ønsket og håpet. Til tross for dette vant vi øvelsen, og fikk dermed 1 poeng!
Andre moment var “gå på plass”. Her skulle vi gå en og en, og vi skulle gå fra startpunktet, ned til en stripe i asfalten og så komme tilbake til startpunktet. Vi kunne velge om vi ville stoppe og sette hunden i på plass når vi var halvveis eller om vi ville ta en vending og bare fortsette å gå. Jeg valgte det sistnevnte. Var ikke helt fornøyd med Nairo da han søkte bort fra beinet mitt ved et par anledninger, men allikevel kom vi på andre plass og fikk 2 poeng. Sammenlagt så langt: 3 poeng.
Tredje øvelse var “mellom”. Her skal hundene helst stå (men kan også sitte) mellom beina våre, like langt frem som de gjør ved på plass. Alle hundene skulle gjøre dette samtidig, og den valpen som ble stående (eller sittende) lengst var vinneren. Vi har trent litt på dette, men tydeligvis ikke nok, for Nairo satt seg med en eneste gang, og så trakk han seg bakover. Elendige greier, sisteplass med 5 poeng og dermed sammenlagt 8 poeng.
Fjerde moment var slalom, det vil si slalom mellom beina våre mens vi går fremover fra startpunkt og til stripen i asfalten. Dette er Nairo veldig trygg på, og jeg var strålende fornøyd med andreplassen vår. 2 poeng her, og totalt 10 poeng.
Siste øvelse var innkalling på tid. Her fikk vi klar-ferdig-gå fra instruktøren, så skulle vi løpe ned til enden av plassen (ikke ut av syne for hundene), og klokka ble stoppet når vi signaliserte at vi hadde hunden under kontroll. Nairo tiltet totalt over at det var en fremmed person som skulle holde han igjen mens jeg løp, så jeg var bombesikker på at dette ikke gikk fort i det hele tatt. Men utrolig nok fikk vi raskest tid, 1 poeng og totalt for konkurransen ble det 11 poeng.
Til min store overraskelse gikk Nairo og jeg av med seieren! Nr. 2 hadde 12 poeng, nr. 3 hadde 15 poeng, nr. 4 hadde 16 poeng og sistemann hadde 19 poeng. Utrolig stolt over lille gutten min (bortsett fra på mellom), og gevinsten vår var en liten melkesjokolade, en pakke tyggegummi og en veldig populær tennisball. Faktisk var tennisballen mer interessant enn valpen Nairo har blitt bestekompis med, og det sier ikke så rent lite!
Det er faktisk ganske vemodig at kurset er over. Det har vært noen lærerike uker og jeg har virkelig fått vridd om på mye av tankegangen min når det gjelder hundetrening. Det er ingen tvil om at jeg skal gå mer kurs, men jeg makter bare ikke på denne siden av sommeren. Så til høsten blir det hverdagslydighetskurs på oss. Selvsagt skal jeg fortsette å trene gjennom sommeren, både på det vi har lært og på nye ting, det er jo noe av det jeg synes er mest moro med å ha hund! Og Nairo har de siste ukene bevist for meg at så lenge han har fokus, så lærer han ting veldig kjapt, og da er det ekstra moro!
Det er Villhunden som har hatt kurset vi har gått (du finner de også her på Facebook). Kurset har gått to kvelder i uka, en time pr gang, i 5 uker, det vil si 10 kvelder totalt. Pris er kr. 1.500,-.
På minussiden vil jeg trekke frem følgende:
– Vi fikk ingen kvittering for innbetalt kursavgift. Jeg liker aldri å gi fra meg penger uten å ha en kvittering, men jeg må jo bare stole på at de ikke kommer hylende etter meg og krever meg for avgiften en gang til.
– Jeg synes det har vært litt mange øvelser. Eller nei, jeg skal ordlegge meg anderledes. Jeg synes det har vært for mange øvelser på for kort tid, sånn at det ikke har vært tid til å trene godt inn ett moment før et nytt har kommet. For nå i ettertid ser jeg at det ikke har vært så mange øvelser egentlig (tror jeg kan telle meg frem til 8 pluss innkalling, mulig jeg har glemt noen). Kunne godt ha kuttet ut et par av de etter min mening, men jeg ser så absolutt verdien i alle øvelsene.På plussiden vil jeg trekke frem dette:
– En utrolig entusiastisk instruktør. At hun lever og ånder for hund er det liten tvil om, og hun sitter på mye kunnskap.
– Positiv innlæring. Jeg har tidligere vært delvis av den typen hundetrener som korrigerer med “nei”. Nå har jeg lært meg, eller ihvertfall begynt å lære meg, en helt ny måte å trene hund på, som forhåpentligvis ender opp med mye mer glede fra Nairos side.
– God hjelp fra instruktøren. Dette gjelder både spørsmål som var utenom det vi har gått gjennom på kurset, og også momentene på kurset. Hun har gjerne vist oss med vår hund, noe jeg absolutt ser på som positivt.
– Ikke stor kursgruppe. Vi var i utgangspunktet 6 stykker pluss 1 som kom innom i ny og ne. Den ene har dessverre måttet bryte kurset, så vi var for det meste 5. En såpass liten gruppe innebærer at det blir mer ro i rekkene og at instruktøren får bedre oversikt og kan gi mer individuell oppfølging.Totalt sett vil jeg derfor anbefale Villhunden, ihvertfall valpekurset. Om jeg kan anbefale noe mer, skal jeg komme tilbake til når jeg har gått mer kurs hos de 🙂
{minsignatur}
Del dette på:
-
Valpekurs – dag 9
Ingen pølser!!! Skrekk og gru, hvordan skulle dette gå??? Jaja, man tager det man haver, og det var kyllinggodbiter og noe annet hundeknæsk. Men det virket som om de fleste valpene hadde en litt dårlig dag i dag, det kan jo være varmen. Ingen av hundene på kurset har opplevd varmen før, de er jo født på vinteren. Og E sa at Nairo generelt hadde vært litt utafor i dag, så jeg forventet jo ikke all verden.
Første moment var sitt og bli med forstyrrelse. Vi hadde Leo rett ved siden av oss, og med tanke på at Nairo og Leo er veldig kompiser, så lurte jeg på hvordan dette skulle gå. Men han satt seg jo jaggu på plass!
Og til min store overraskelse ble han også sittende og hadde fokus på meg mesteparten av tiden!
Så var det å gå på plass. Første gangen jeg gikk med han gikk det veldig fint, selv med omvendt lokking:
Han hopper mye etter godbithånden min, så instruktøren gikk en runde med han for å vise meg. Den runden gikk også fint, men når jeg skulle ta over igjen var det full blokkering og umulig å trenge gjennom til Nairo. Nå kan det selvsagt ha noe med å gjøre at han ikke har vært helt i slag i dag og også fordi det var varmt, men jeg måtte bare få til en sitt for å avslutte med noe positivt og så ga jeg meg på den øvelsen. Ikke noe moro å prøve å få kontakt ved å lokke bakover når han går i motsatt retning uansett hvilken retning jeg snur meg i.
Så skulle alle stå i en ring og vi skulle gå slalom mellom de andre og også beholde nogenlunde fokus mens de andre gikk rundt oss. Dette gikk veldig dårlig forrige gang, så jeg ble positivt overrasket i dag! Han holdt godt fokus på meg mens de andre gikk:
Og selv om vår runde rundt ikke gikk strålende bra, så gikk det ihvertfall bra.
Avsluttet med en innkalling, og forrige gang ville jo ikke Nairo komme helt inn til meg, han ville heller ta en runde på egen hånd. I dag gikk det kjempefint, takk og pris!
Valpekurset går nå mot sin slutt, bare onsdag igjen. Har blitt anbefalt å gå rett på hverdagslydighetskurs, men jeg makter bare ikke å fokusere på det nå i tillegg til bryllupet. Så sommeren skal brukes til å terpe mer på de øvelsene vi har gått gjennom og ta de litt videre, og så satser vi på neste kurs til høsten. Sikkert ikke så lurt av meg å vente, men jeg føler jeg ikke har noe valg.
Bildene kan også sees her.
{minsignatur}
Del dette på:
