-
Endelig geocaching igjen!
Så kom vi oss endelig på tur igjen! Har ikke sett etter en eneste cache siden 25. november 2010, og abstinensene var virkelig i ferd med å ta knekken på meg.
Kom oss avgårde klokka 9, og målet var Bengtsfors. Hadde 17 cacher på lista, hvorav en av de egentlig var litt uaktuell. Første stopp var Der Die Dass, som befant seg på et Hembygdsmuseum langt ute i ingenmannsland. Var veldig lite fristende å parkere og gå dit vi visste cachen skulle være, da det var folk i et hus på tomta. Men men, vi tok sjansen og fant cachen lett klokka 0945. Det var noen gamle bygninger på tomta, og dette vinduet festet jeg meg ved:
Så ble Norebyn logget klokka 1010. En idyllisk plass rett ved veien, og Nairo storkoste seg med å hoppe over trestokker og krype under buskas.
Neste stopp var Giant’s kettles. Her parkerte vi ved en kirke vi aldri fant ut navnet på, og ble møtt av et hav av hvitveis:
Som vanlig valgte vi å gå feil vei, men vi kom da frem til riktig område til slutt, og der ventet jeg nesten at Ayla fra Jordens barn skulle bo:
Nairo er selvsagt med på å lete etter cacher:
E fant cachen og den ble logget klokka 1040. Her er to fornøyde gutter på vei tilbake til bilen:
Så logget vi The Ring klokka 1110, et greit funn ved en ikke lenger eksisterende racerbane.
Neste stopp var The River, og her var vårløsningen i full gang:
Cachen fant vi og logget klokka 1130.
Välkommen till Billingsfors sto så på lista, og cachen ble funnet og logget klokka 1140. Her bevilget vi oss en liten pause, så E fikk en etterlengtet kaffekopp, jeg fikk litt kakao og en brødskive. Jeg var ikke sur, men det ser jaggu sånn ut:
Nairo koste seg ihvertfall veldig:
Friluftsteatern var neste stopp, og vi ble møtt av denne karen på vei til området:
Jeg synes det er så artig når folk er kreative og har innsatsviljen til å gjøre sånne ting. Ikke misforstå, naturen var vakker nok i seg selv, men det blir litt ekstra moro når sånt plutselig dukker opp. Dessverre måtte vi logge en DNF på denne cachen, og vi ser på nett at de to forrige som var der heller ikke har funnet cachen, så da er det ihvertfall ikke bare vi som er blinde.
Stenbron ble så logget klokka 1315, en enkel cache ved en rasteplass. Godis var neste cache, lett funn klokka 1325. Her var det fabrikkutsalg av smågodt, men selvsagt var butikken stengt i dag… 🙁
EKA Miljörum var neste stopp, og her slet vi med å finne parkeringsplass. Dette området er en japanskinspirert park, noe som vil si at alt var minimalistisk, det var mye stein og grus der, og det var småvanskelig å finne cachen. Først fant vi dette, som jeg antar skal være en form for funksjonell skulptur:
Cachen ble så funnet og logget klokka 1355.
Sudoku-Bengtsfors er en mystery vi hadde løst på forhånd, så det gjaldt bare å finne cachen. Det gjorde vi, men denne hadde en irriterende og vanskelig plassering, og var egentlig bare til bry. Men logget ble den klokka 1405. Og så tok vi Tidligare Volvo, en ekte drive-in som ble logget klokka 1415.
Da hadde vi 5 cacher igjen på lista. Den første skjønte vi at det var langt å gå til, så den droppet vi. De to neste, som skulle ha plassering ganske nær hverandre, fant vi ikke veien til. Den fjerde lå ett eller annet sted på en grusvei med innkjøring forbudt, og den siste var den jeg fra begynnelsen av hadde sett på som uaktuell, så da bestemte vi oss for å snu nesa hjemover. Og hjem kom vi, 7 timer etter at vi dro og 18 tilbakelagte mil senere. 12 cacher vi faktisk tittet etter, 11 funn. Deilig å være på tur igjen, deilig å finne cacher igjen, men det som faktisk varmet hjertet mitt mest, var at Nairo koste seg hele dagen, han viste ikke tegn til redsel eller engstelse i det hele tatt!
Bildene kan dere også se i denne mappen.
{minsignatur}
Del dette på:
-
Pengebruk
De fleste av dere har sikkert fått med dere at økonomien her i huset er en smule anstrengt. Vi får det alltid til å gå rundt, men det er sjeldent rom for utskeielser. For å ikke klikke i vinkel, er ihvertfall jeg nødt til å bruke litt penger en sjelden gang på noe vi strengt tatt ikke trenger, men som allikevel skaper glede, og da velger jeg gjerne varige og/eller nyttige ting. I dag ble en sånn dag hvor jeg har brukt noen “unødvendige” kroner.
Startet med å dra ned til Storsenteret. E og Nairo slapp meg av der, de dro videre ned på Tistasenteret, og så skulle vi møtes i gågata etterhvert. Jeg fikk handlet en bryllupsgave og skulle sende den avgårde, men postkontoret var under oppussing og deres reservelokaler hadde selvsagt stengt i dag. Fikk også handlet kosttilskudd til E og meg og ormkurtabletter på grunn av denne revebendelormen som finnes i Sverige. I tillegg fikk jeg kjøpt boka både E, mamma og jeg har ventet på i mange år, den siste i serien Jordens barn. Gleder meg til å lese den, jeg har nå begynt på den første boka igjen så jeg får lest hele serien sammenhengende.
Tuslet så nedover gågata for å møte E og Nairo, men ble avbrutt av en telefon hvor jeg fikk beskjed om at jeg skulle hatt øyne i nakken slik at jeg hadde sett at S, S, E og E satt i parken og vinket til ryggen min 🙂 Så da snudde jeg og gikk bort til de, og E og Nairo kom etter. Hadde en koselig prat med de, og lille E våknet og smilte litt til oss før vi gikk.
Jeg tuslet så inn på Tistasenteret mens E og Nairo gikk tilbake til bilen. Jeg har gavekort på Kapp Ahl og er på jakt etter et antrekk jeg kan bruke 19. juni, men jeg er ikke i stand til å finne noe. Så jeg endte opp med en bukett med roser, sånn at vi fikk dratt på kirkegården og lagt roser på graven til pappa, dødsdagen hans var jo om onsdag.
Så dro vi videre opp til Kiwi på Brødløs (ja, vi har et område i Halden som heter Brødløs 😉 ), hvor jeg fikk sendt avgårde bryllupspresangen og også handlet litt småting vi trengte. Og så satt vi kursen mot butikken jeg har gledet meg til å dra til i lengre tid, butikken hvor jeg alltid koser meg og kunne handlet meg arm og fattig i, nemlig Gårdsbutiken. Og det var fler ting jeg fant i dag som jeg gjerne kunne han kommet hjem med, men jeg klarte faktisk å begrense meg ned til dette (og her er også rosene og boka):
Ny skvulpefri vannskål (har hatt en tidligere, men litt hardhendt håndtering fra min side førte til at lokket sprakk).
Godbitpose til treningsbruk.
Spray mot flått. Jeg brukte alltid ExSpot på Arkas, men jeg har lyst til å prøve noe som ikke er giftig.
En liten gummigris som piper som skal brukes under trening i håp om at det blir lettere å få kontakt med Nairo når han blokkerer.
En ball til utebruk.
Treningsgodbiter.
Tursele. Har aldri brukt sele på noen av hundene mine før, men vil prøve det på Nairo i håp om å begrense slitasje på pelsen. Skal bli ordentlig spennende!Så nå har jeg blitt kvitt noen shoppingabstinenser, og i morgen blir jeg kvitt geocachingabstinensene mine også, vi har bestemt oss for å ta oss råd til en cachetur! Åh, som jeg gleder meg!!!
Klikk på bildet for å få det større.
{minsignatur}
Del dette på:
-
Jula varer lenge
Det sies jo at jula varer helt til påske, og det stemmer her i huset. Helt siden jeg flyttet hjemmefra, har jeg hatt “tradisjonen” om å ikke fjerne julegardinene på kjøkkenet før til påske. Etter at jeg kjøpte huset, har det egentlig vært veldig positivt, for resten-av-året-gardinene er så mørke og dekker så mye av vinduet at det er greit å ha de lettere julegardinene gjennom den mørke delen av året. Og ja, jeg har bare to sett med gardiner til kjøkkenet.
I dag har jeg fått skiftet gardiner, og E har vært så snill og vasket kjøkkenvinduet og glasset i verandadøra. Ser at jeg trenger nye gardiner til kjøkkenet, for de begynner å bli veldig falmet, men jeg får leve med de jeg har noen år til.
Og dermed kan jeg stryke én ting av to-do-lista mi! 🙂
Bildet kan dere også se her.
{minsignatur}
Del dette på:
-
Grillpremiere og dramatikk
Av en eller annen grunn har vi ventet spesielt lenge med å starte årets grillsesong, men i dag var premieren! Kokkeleringssjef E nyter været og holder samtidig et øye med grillen:
Vi har satt opp grinder ved begge utgangene fra verandaen, så Nairo kan springe løs der sammen med oss. Han storkoser seg ute, men har allikevel tid til å kose litt med E også:
Vi er fryktelig glade i grillmat her i huset, og dette frister så absolutt!
Og her er resultatet:
Smørdampede poteter og sopp, marinert svinefilet og plommetomater med balsamicodressing. Herlighet så godt! Og herlighet så mette vi ble!
En stund etter middag gikk E, Nairo og jeg en liten tur. Nesten hjemme igjen, bare rett over veien fra inngangsdøra vår, ble vi oppmerksomme på noe rasling i det gamle løvet, og der så vi dette:
Hvis ikke bildesøket til Google tuller med meg, så er dette en huggorm som tar livet av en stålorm. Jeg har ikke sett så mange huggorm før, og stålorm tror jeg ikke jeg har sett før i det hele tatt, så det var jo absolutt spennende, men også rimelig skummelt å stå bare en meter i fra. Og ikke minst er det litt ekkelt å vite at vi har de så nært hjemme, men vi bor jo på landet og må jo bare regne med å ha sånne dyr her også, ikke bare de søte rådyrene, harene og revene.
Lurer på om huggormen klarte å knyte seg opp igjen?
Avslutter med noe mye mer koselig, nemlig nydelige små schillaer som lyser opp i skråningen mellom huset og hagen:
Skal så absolutt få raket her også, men det er da ingen hast, ikke sant? 🙂
Bildene kan dere også se her, der er det nok litt lettere å få øye på ormene.
{minsignatur}
Del dette på:
-
Etterskuddsbursdag med ekstraopplevelser og litt pusling hjemme
I går fylte minstesnuppa til C 3 år. Dessverre var ikke jeg hjemme før etter hun hadde lagt seg, så da tok jeg meg en tur opp i dag for å gratulerer med dagen og gi henne bursdagsgaven. Ble møtt av denne vakre karen:
Snipp Snapp er litt selektiv når det gjelder hvem som får kose han og når. Helst vil han at C skal kose han, og er hun i nærheten duger egentlig ingen andre. Men er jeg alene med han, er han kosete som bare det 🙂
Lille snuppa fikk en pakke å pakke opp i dag også, og hun var storfornøyd med stol til “babyen” 🙂
Lasse fikk springe løs mens jeg var der, og det er tydelig at han vil ha av seg vinterpelsen. Han brukte nemlig hekken til å klø seg 🙂
En liten tue med nydelig blåveis lyser opp:
I fjøset kommer det stadig nye tilskudd. Her en kalv født i går (hvis jeg ikke husker feil) og storoksen selv:
Vel hjemme igjen satt E igang med å skifte til sommerhjul i nydelig vårvær:
Nairo storkoser seg når han står ute i langlina. Han har hatt en forkjærlighet for tørre løv helt siden vi fikk han, og han fillerister de skikkelig. Det er derfor han ser splitter pine gal ut på neste bilde 🙂
Men han kan se ordentlig vakker ut også, se bare her:
Jeg har laget meg en to-do-liste over ting som helst bør gjøres i løpet av ferien. Jeg er bare redd for at presset på meg blir for stort hvis jeg forteller den til mange, så jeg velger å holde den for meg selv og heller avsløre når jeg har gjort noe på lista 🙂 Men jeg lover på tro og ære at jeg skal kose meg i påska også!
Bildene kan også sees i denne mappen.
Edit: Ja, jeg ser at overskriften legger seg over infoen på toppen, men jeg aner ikke hvordan jeg kan gjøre noe med det (uten å ha kortere overskrifter). Noen tips anyone?
{minsignatur}
Del dette på:
-
Valpekurs – siste dag
I dag var det tid for siste dagen på valpekurs. Med lomma full av pølsebiter og vannflasker fylt opp, dro Nairo og jeg på kurs. E var hjemme sammen med D, så dessverre ingen bilder i dag.
Dagen skulle brukes til avslapping, skravling og en uhøytidelig konkurranse. Jeg tok ting dermed ikke så tungt, og lot Nairo få hilse på de andre før vi satt igang. Litt oppvarming tok vi også, og utrolig nok hadde han god fokus på meg i dag.
Konkurransen ble delt opp i 5 momenter. Plasseringen vi fikk ble omgjort til poeng, og den som etter 5 øvelser hadde færrest poeng ble vinneren.
Første moment var sitt og bli. Her var det ikke om å gjøre at hundene satt lengst mulig, men plasseringen ble beregnet utifra hvem som hadde tryggest sitt på kort avstand over litt tid. Jeg så ganske kjapt at Nairo begynte å miste fokus siden alle gjorde dette samtidig, og valgte derfor å gå tilbake til han mye raskere enn jeg hadde ønsket og håpet. Til tross for dette vant vi øvelsen, og fikk dermed 1 poeng!
Andre moment var “gå på plass”. Her skulle vi gå en og en, og vi skulle gå fra startpunktet, ned til en stripe i asfalten og så komme tilbake til startpunktet. Vi kunne velge om vi ville stoppe og sette hunden i på plass når vi var halvveis eller om vi ville ta en vending og bare fortsette å gå. Jeg valgte det sistnevnte. Var ikke helt fornøyd med Nairo da han søkte bort fra beinet mitt ved et par anledninger, men allikevel kom vi på andre plass og fikk 2 poeng. Sammenlagt så langt: 3 poeng.
Tredje øvelse var “mellom”. Her skal hundene helst stå (men kan også sitte) mellom beina våre, like langt frem som de gjør ved på plass. Alle hundene skulle gjøre dette samtidig, og den valpen som ble stående (eller sittende) lengst var vinneren. Vi har trent litt på dette, men tydeligvis ikke nok, for Nairo satt seg med en eneste gang, og så trakk han seg bakover. Elendige greier, sisteplass med 5 poeng og dermed sammenlagt 8 poeng.
Fjerde moment var slalom, det vil si slalom mellom beina våre mens vi går fremover fra startpunkt og til stripen i asfalten. Dette er Nairo veldig trygg på, og jeg var strålende fornøyd med andreplassen vår. 2 poeng her, og totalt 10 poeng.
Siste øvelse var innkalling på tid. Her fikk vi klar-ferdig-gå fra instruktøren, så skulle vi løpe ned til enden av plassen (ikke ut av syne for hundene), og klokka ble stoppet når vi signaliserte at vi hadde hunden under kontroll. Nairo tiltet totalt over at det var en fremmed person som skulle holde han igjen mens jeg løp, så jeg var bombesikker på at dette ikke gikk fort i det hele tatt. Men utrolig nok fikk vi raskest tid, 1 poeng og totalt for konkurransen ble det 11 poeng.
Til min store overraskelse gikk Nairo og jeg av med seieren! Nr. 2 hadde 12 poeng, nr. 3 hadde 15 poeng, nr. 4 hadde 16 poeng og sistemann hadde 19 poeng. Utrolig stolt over lille gutten min (bortsett fra på mellom), og gevinsten vår var en liten melkesjokolade, en pakke tyggegummi og en veldig populær tennisball. Faktisk var tennisballen mer interessant enn valpen Nairo har blitt bestekompis med, og det sier ikke så rent lite!
Det er faktisk ganske vemodig at kurset er over. Det har vært noen lærerike uker og jeg har virkelig fått vridd om på mye av tankegangen min når det gjelder hundetrening. Det er ingen tvil om at jeg skal gå mer kurs, men jeg makter bare ikke på denne siden av sommeren. Så til høsten blir det hverdagslydighetskurs på oss. Selvsagt skal jeg fortsette å trene gjennom sommeren, både på det vi har lært og på nye ting, det er jo noe av det jeg synes er mest moro med å ha hund! Og Nairo har de siste ukene bevist for meg at så lenge han har fokus, så lærer han ting veldig kjapt, og da er det ekstra moro!
Det er Villhunden som har hatt kurset vi har gått (du finner de også her på Facebook). Kurset har gått to kvelder i uka, en time pr gang, i 5 uker, det vil si 10 kvelder totalt. Pris er kr. 1.500,-.
På minussiden vil jeg trekke frem følgende:
– Vi fikk ingen kvittering for innbetalt kursavgift. Jeg liker aldri å gi fra meg penger uten å ha en kvittering, men jeg må jo bare stole på at de ikke kommer hylende etter meg og krever meg for avgiften en gang til.
– Jeg synes det har vært litt mange øvelser. Eller nei, jeg skal ordlegge meg anderledes. Jeg synes det har vært for mange øvelser på for kort tid, sånn at det ikke har vært tid til å trene godt inn ett moment før et nytt har kommet. For nå i ettertid ser jeg at det ikke har vært så mange øvelser egentlig (tror jeg kan telle meg frem til 8 pluss innkalling, mulig jeg har glemt noen). Kunne godt ha kuttet ut et par av de etter min mening, men jeg ser så absolutt verdien i alle øvelsene.På plussiden vil jeg trekke frem dette:
– En utrolig entusiastisk instruktør. At hun lever og ånder for hund er det liten tvil om, og hun sitter på mye kunnskap.
– Positiv innlæring. Jeg har tidligere vært delvis av den typen hundetrener som korrigerer med “nei”. Nå har jeg lært meg, eller ihvertfall begynt å lære meg, en helt ny måte å trene hund på, som forhåpentligvis ender opp med mye mer glede fra Nairos side.
– God hjelp fra instruktøren. Dette gjelder både spørsmål som var utenom det vi har gått gjennom på kurset, og også momentene på kurset. Hun har gjerne vist oss med vår hund, noe jeg absolutt ser på som positivt.
– Ikke stor kursgruppe. Vi var i utgangspunktet 6 stykker pluss 1 som kom innom i ny og ne. Den ene har dessverre måttet bryte kurset, så vi var for det meste 5. En såpass liten gruppe innebærer at det blir mer ro i rekkene og at instruktøren får bedre oversikt og kan gi mer individuell oppfølging.Totalt sett vil jeg derfor anbefale Villhunden, ihvertfall valpekurset. Om jeg kan anbefale noe mer, skal jeg komme tilbake til når jeg har gått mer kurs hos de 🙂
{minsignatur}
Del dette på:
-
Valpekurs – dag 9
Ingen pølser!!! Skrekk og gru, hvordan skulle dette gå??? Jaja, man tager det man haver, og det var kyllinggodbiter og noe annet hundeknæsk. Men det virket som om de fleste valpene hadde en litt dårlig dag i dag, det kan jo være varmen. Ingen av hundene på kurset har opplevd varmen før, de er jo født på vinteren. Og E sa at Nairo generelt hadde vært litt utafor i dag, så jeg forventet jo ikke all verden.
Første moment var sitt og bli med forstyrrelse. Vi hadde Leo rett ved siden av oss, og med tanke på at Nairo og Leo er veldig kompiser, så lurte jeg på hvordan dette skulle gå. Men han satt seg jo jaggu på plass!
Og til min store overraskelse ble han også sittende og hadde fokus på meg mesteparten av tiden!
Så var det å gå på plass. Første gangen jeg gikk med han gikk det veldig fint, selv med omvendt lokking:
Han hopper mye etter godbithånden min, så instruktøren gikk en runde med han for å vise meg. Den runden gikk også fint, men når jeg skulle ta over igjen var det full blokkering og umulig å trenge gjennom til Nairo. Nå kan det selvsagt ha noe med å gjøre at han ikke har vært helt i slag i dag og også fordi det var varmt, men jeg måtte bare få til en sitt for å avslutte med noe positivt og så ga jeg meg på den øvelsen. Ikke noe moro å prøve å få kontakt ved å lokke bakover når han går i motsatt retning uansett hvilken retning jeg snur meg i.
Så skulle alle stå i en ring og vi skulle gå slalom mellom de andre og også beholde nogenlunde fokus mens de andre gikk rundt oss. Dette gikk veldig dårlig forrige gang, så jeg ble positivt overrasket i dag! Han holdt godt fokus på meg mens de andre gikk:
Og selv om vår runde rundt ikke gikk strålende bra, så gikk det ihvertfall bra.
Avsluttet med en innkalling, og forrige gang ville jo ikke Nairo komme helt inn til meg, han ville heller ta en runde på egen hånd. I dag gikk det kjempefint, takk og pris!
Valpekurset går nå mot sin slutt, bare onsdag igjen. Har blitt anbefalt å gå rett på hverdagslydighetskurs, men jeg makter bare ikke å fokusere på det nå i tillegg til bryllupet. Så sommeren skal brukes til å terpe mer på de øvelsene vi har gått gjennom og ta de litt videre, og så satser vi på neste kurs til høsten. Sikkert ikke så lurt av meg å vente, men jeg føler jeg ikke har noe valg.
Bildene kan også sees her.
{minsignatur}
Del dette på:
-
Hjemmedag med flinke gutter
Formen min har vært variabel de siste dagene. Bortsett fra sporadisk hodepine og sporadisk vondt i magen klarer jeg ikke helt å sette fingeren på hva det er, men jeg våknet ihvertfall i morges og var slett ikke i form i det hele tatt. Så dagen i dag har jeg stort sett ligget på sofaen eller sittet foran pc’n, og formen er stigende og slett ikke så ille lenger. Og med en stille kveld foran meg som barnepike blir dette veldig bra, og jeg er back on track i morgen.
Har dristet meg ut en tur i det vakre vårværet. Det blåser surt her, men det blåser jo egentlig alltid her, så vi får bare velge å overse vinden og heller være glade for null skyer og en stor hvit kule på himmelen som virkelig varmer hvis man finner ly for vinden. Jeg har også funnet årets andre krokus:
Husker dere dette innlegget om blant annet all den våte veden vi har fått (eller rettere sagt kjøpt)? Min kjære har gjort en formidabel innsats de siste dagene, og etter dagens økt ser det slik ut på siden av garasjen:
Jeg må si jeg er mektig imponert altså, 3 favner våt ved ferdig stablet! Flinke kjæresten min! Han hadde med seg Nairo ut også, og han har kost seg i langlina med å jakte på sommerfugler og andre flyvende insekter og med å tygge på ved. Så i prinsippet har han også hjulpet til, siden det dermed ble en vedkubbe mindre for E å stable 😉 Min konklusjon er ihvertfall at jeg har to flinke gutter her!
God torsdagskveld til dere alle!
Bildene kan også sees her.
{minsignatur}
Del dette på:
-
Valpekurs – dag 7
Hurtigmiddag med ostesmørbrød var løsningen i dag også, før jeg satt meg tilbake i bilen, men denne gangen sammen med E og Nairo. Dagens valpekurs foregikk i nydelig vårvær, og jeg gleder meg til å få råd til å kjøpe en godbitpose til å feste i buksa, for nå begynner det å bli for varmt med jakke.
Første stopp på dagens program var mer øving på sitt og bli. Her balanserer vi på en knivsegg, for Nairo er flink til å bli, men jeg kan ikke vente for lenge med belønningen, jeg kan ikke gå bak han, og jeg kan heller ikke gå for langt fra, da spretter han opp fra sitt med en gang. Så mer trening på nært hold må til.
Ett av to nye momenter i dag var dekk. Vi har trent masse på “legge seg” og det kan han uten problemer, men det å nå øke kravene til hvordan han skal ligge viste seg å by på litt startvansker. For han forstår hva jeg vil, men han forstår ikke helt at han ikke kan legge seg akkurat som han vil, sånn som han har gjort så mange ganger tidligere. Det var kanskje dumt av meg å ta det i den rekkefølgen istedenfor dekk først og så “legge seg”, men gjort er gjort, og vi får bare trene mer. Vi fikk ihvertfall til noen fine dekk, og her er en av de:
Og så forsvant vel litt konsentrasjon og det var lettere å innby til lek 😉
Så trente vi på å gå på plass, og det er noe Nairo har tatt veldig lett. Nå skal det sies at min venstre hånd er fullstappet med godbiter og det er det som motiverer han, men samma det, det fungerer jo!
Det andre nye momentet i dag var det jeg kaller “mellom”. Hunden skal altså ha utgangsposisjon mellom mine bein, og det har Nairo aldri prøvd på før, og jeg har heller aldri trent det med noen hund tidligere. Her var det Nairo som gjorde alt rett fra første sekund, mens jeg trenger masse trening på når jeg skal belønne og på å belønne på riktig måte. For det er min skyld at han trekker fremover istedenfor å bli stående på riktig sted. Og jeg må også være veldig obs på om han er i ferd med å sette seg, da det er noe vi vil unngå. Men stolt over pøbelen min er jeg så absolutt!
Til onsdag skal vi ha bytrening, og det skal bli ordentlig spennende. Skal møte opp ved Os kirkegård og gå gjennom gågata, ned til havna og så tilbake igjen. Godt det er på kveldstid og ikke så mye folk, tenker nå jeg 🙂
Alle bildene kan dere også se her.
{minsignatur}
Del dette på:
-
Vi ombestemte oss
Som vanlig tok vi turen til Vassbotten for å fylle bensin i dag. Planen var å samtidig ta en rusletur ved Elgåfossen så Nairo kunne få ut litt energi. Men når vi parkerte på rasteplassen så vi at det var fryktelig mye vann i elva, og etter at E hadde vært borte ved brua en tur og tittet, måtte vi bare skrinlegge planene da det var helt umulig å komme seg frem fra den siden.
Økonomien er ikke den beste om dagen, så det gjelder å kjøre minst mulig ekstra, så vi slo sammen våre to hjerner for å prøve å tenke ut et annet sted å gå tur på vei hjem. Første forslag fra E var å gå tur opp det vi kaller akebakken, ene og alene fordi E og D var der for et par år siden for å se om det var mulig å ake der, noe det da ikke var. Bakken er forferdelig lang og forferdelig bratt, så jeg sa nei umiddelbart. Men etter litt mer grubling (er virkelig to hjerner bedre enn én?), kom vi ikke på noe annet alternativ, så jeg ombestemte meg, trakk tilbake mitt umiddelbare nei og kjørte i retning bakken.
Rett ovenfor denne bakken er det en gård (det ligger kun en gård mellom denne og vårt hus), og der bor det en elghund. Den begynte å “prate” med en gang vi parkerte, men utrolig nok kom det bare et par boff fra Nairo, og så var hunden glemt. Jeg har aldri vært noe flink til å gå sakte på tur, men denne bakken må bare forseres i rolig tempo, ellers pådrar jeg meg melkesyre umiddelbart:
Det er altså så bratt og så langt at det er en gru! Men Nairo spratt opp bakken, akkurat som en valp skal.
På vei opp så vi årets første hestehov:
Vel oppe etter den tøffeste bakken fant jeg et fint sted å sitte. Nairo sprang for det meste rundt og rundt og rundt og rundt, men tok seg tid til å gi meg en liten nuss:
Og jaggu hadde han tid til å sitte pent og få en godbit også:
På vei tilbake, og her får dere et bedre bilde av hvor bratt bakken er. Langt borti der ser dere også bilen:
Nå er jeg fryktelig dårlig på å identifisere både dyrespor og dyrerester, men dette må da være fra en elg?
Så selv om vi ombestemte oss og valgte bort Elgåfossen, så fikk vi allikevel en fin tur. Ikke like varmt i dag, og en del mer skyet, men absolutt en god rusletur.
Nå har fjeset fått ansiktsmaske og håret får kur, E fyrer opp i ovnen og Nairo er dønn sliten og slapper totalt av. Er ikke den verste søndagen nei! 🙂
Bildene kan dere også se i denne mappen.
{minsignatur}
Del dette på:
