-
Hjemmedag med flinke gutter
Formen min har vært variabel de siste dagene. Bortsett fra sporadisk hodepine og sporadisk vondt i magen klarer jeg ikke helt å sette fingeren på hva det er, men jeg våknet ihvertfall i morges og var slett ikke i form i det hele tatt. Så dagen i dag har jeg stort sett ligget på sofaen eller sittet foran pc’n, og formen er stigende og slett ikke så ille lenger. Og med en stille kveld foran meg som barnepike blir dette veldig bra, og jeg er back on track i morgen.
Har dristet meg ut en tur i det vakre vårværet. Det blåser surt her, men det blåser jo egentlig alltid her, så vi får bare velge å overse vinden og heller være glade for null skyer og en stor hvit kule på himmelen som virkelig varmer hvis man finner ly for vinden. Jeg har også funnet årets andre krokus:
Husker dere dette innlegget om blant annet all den våte veden vi har fått (eller rettere sagt kjøpt)? Min kjære har gjort en formidabel innsats de siste dagene, og etter dagens økt ser det slik ut på siden av garasjen:
Jeg må si jeg er mektig imponert altså, 3 favner våt ved ferdig stablet! Flinke kjæresten min! Han hadde med seg Nairo ut også, og han har kost seg i langlina med å jakte på sommerfugler og andre flyvende insekter og med å tygge på ved. Så i prinsippet har han også hjulpet til, siden det dermed ble en vedkubbe mindre for E å stable 😉 Min konklusjon er ihvertfall at jeg har to flinke gutter her!
God torsdagskveld til dere alle!
Bildene kan også sees her.
{minsignatur}
Del dette på:
-
Valpekurs – dag 7
Hurtigmiddag med ostesmørbrød var løsningen i dag også, før jeg satt meg tilbake i bilen, men denne gangen sammen med E og Nairo. Dagens valpekurs foregikk i nydelig vårvær, og jeg gleder meg til å få råd til å kjøpe en godbitpose til å feste i buksa, for nå begynner det å bli for varmt med jakke.
Første stopp på dagens program var mer øving på sitt og bli. Her balanserer vi på en knivsegg, for Nairo er flink til å bli, men jeg kan ikke vente for lenge med belønningen, jeg kan ikke gå bak han, og jeg kan heller ikke gå for langt fra, da spretter han opp fra sitt med en gang. Så mer trening på nært hold må til.
Ett av to nye momenter i dag var dekk. Vi har trent masse på “legge seg” og det kan han uten problemer, men det å nå øke kravene til hvordan han skal ligge viste seg å by på litt startvansker. For han forstår hva jeg vil, men han forstår ikke helt at han ikke kan legge seg akkurat som han vil, sånn som han har gjort så mange ganger tidligere. Det var kanskje dumt av meg å ta det i den rekkefølgen istedenfor dekk først og så “legge seg”, men gjort er gjort, og vi får bare trene mer. Vi fikk ihvertfall til noen fine dekk, og her er en av de:
Og så forsvant vel litt konsentrasjon og det var lettere å innby til lek 😉
Så trente vi på å gå på plass, og det er noe Nairo har tatt veldig lett. Nå skal det sies at min venstre hånd er fullstappet med godbiter og det er det som motiverer han, men samma det, det fungerer jo!
Det andre nye momentet i dag var det jeg kaller “mellom”. Hunden skal altså ha utgangsposisjon mellom mine bein, og det har Nairo aldri prøvd på før, og jeg har heller aldri trent det med noen hund tidligere. Her var det Nairo som gjorde alt rett fra første sekund, mens jeg trenger masse trening på når jeg skal belønne og på å belønne på riktig måte. For det er min skyld at han trekker fremover istedenfor å bli stående på riktig sted. Og jeg må også være veldig obs på om han er i ferd med å sette seg, da det er noe vi vil unngå. Men stolt over pøbelen min er jeg så absolutt!
Til onsdag skal vi ha bytrening, og det skal bli ordentlig spennende. Skal møte opp ved Os kirkegård og gå gjennom gågata, ned til havna og så tilbake igjen. Godt det er på kveldstid og ikke så mye folk, tenker nå jeg 🙂
Alle bildene kan dere også se her.
{minsignatur}
Del dette på:
-
Vi ombestemte oss
Som vanlig tok vi turen til Vassbotten for å fylle bensin i dag. Planen var å samtidig ta en rusletur ved Elgåfossen så Nairo kunne få ut litt energi. Men når vi parkerte på rasteplassen så vi at det var fryktelig mye vann i elva, og etter at E hadde vært borte ved brua en tur og tittet, måtte vi bare skrinlegge planene da det var helt umulig å komme seg frem fra den siden.
Økonomien er ikke den beste om dagen, så det gjelder å kjøre minst mulig ekstra, så vi slo sammen våre to hjerner for å prøve å tenke ut et annet sted å gå tur på vei hjem. Første forslag fra E var å gå tur opp det vi kaller akebakken, ene og alene fordi E og D var der for et par år siden for å se om det var mulig å ake der, noe det da ikke var. Bakken er forferdelig lang og forferdelig bratt, så jeg sa nei umiddelbart. Men etter litt mer grubling (er virkelig to hjerner bedre enn én?), kom vi ikke på noe annet alternativ, så jeg ombestemte meg, trakk tilbake mitt umiddelbare nei og kjørte i retning bakken.
Rett ovenfor denne bakken er det en gård (det ligger kun en gård mellom denne og vårt hus), og der bor det en elghund. Den begynte å “prate” med en gang vi parkerte, men utrolig nok kom det bare et par boff fra Nairo, og så var hunden glemt. Jeg har aldri vært noe flink til å gå sakte på tur, men denne bakken må bare forseres i rolig tempo, ellers pådrar jeg meg melkesyre umiddelbart:
Det er altså så bratt og så langt at det er en gru! Men Nairo spratt opp bakken, akkurat som en valp skal.
På vei opp så vi årets første hestehov:
Vel oppe etter den tøffeste bakken fant jeg et fint sted å sitte. Nairo sprang for det meste rundt og rundt og rundt og rundt, men tok seg tid til å gi meg en liten nuss:
Og jaggu hadde han tid til å sitte pent og få en godbit også:
På vei tilbake, og her får dere et bedre bilde av hvor bratt bakken er. Langt borti der ser dere også bilen:
Nå er jeg fryktelig dårlig på å identifisere både dyrespor og dyrerester, men dette må da være fra en elg?
Så selv om vi ombestemte oss og valgte bort Elgåfossen, så fikk vi allikevel en fin tur. Ikke like varmt i dag, og en del mer skyet, men absolutt en god rusletur.
Nå har fjeset fått ansiktsmaske og håret får kur, E fyrer opp i ovnen og Nairo er dønn sliten og slapper totalt av. Er ikke den verste søndagen nei! 🙂
Bildene kan dere også se i denne mappen.
{minsignatur}
Del dette på:
-
Ryddedag
Selv om det blåser litt i dag, er det et nydelig vårvær. Egentlig burde man sette seg i bilen, dra ut og få en slutt på geocachingabstinensene, men økonomien tillater ikke unødvendige kjøreturer. Så da får man heller gjøre andre nødvendige ting her hjemme.
4 maskiner med klesvask er straks ferdig. Nei, jeg vasker ikke klær oftere enn nødvendig, så da blir det gjerne 4 maskiner annenhver eller hver tredje uke.
E stakk ut for å gjøre litt, og tok med seg Nairo for at han skal få litt trening på å stå bindt fast uten å ha selskap hele tiden. Selvsagt er E helt i nærheten, og muligheten for litt lek byr seg med jevne mellomrom. Kose derimot, det skal vi ikke ha noe av:
Men så ble pinnen, eller rettere sagt vedkubben, funnet frem, og da ble det skikkelig liv i leieren:
Nok et bevis på at det er en kengurukloning vi har:
Men det er en vakker kengurukloning da 🙂
Angrep fungerer best med forlabbene først:
Naboen har en del av plenen sin som en skråning ned mot veien, og der står sola godt på nå på våren. Derfor kommer deres krokus alltid opp før vår. Men jeg fant vår første, og så langt eneste, i dag!
Jeg er faktisk litt bekymret for at dette blir den eneste krokusen vår i år, for Nairo har gjort sitt fornødne stort sett på alle andre steder vi har krokus. Men jeg får smøre meg med litt mer tålmodighet, kanskje det dukker opp en blomst eller to til?
Tidligere denne uken kom R med våt ved til oss. Billigere for oss, og han slipper å bruke plass til å lagre. E har derfor satt igang med stablingen i dag, og han har faktisk kommet kjempelangt! På forsiden av garasjen ligger det 3 favner:
Og på baksiden ligger det to favner:
Veden på denne siden må kastes inn i vedboden via den luken dere såvidt kan skimte på veggen der. Så må den stables der inne, og med godt med gjennomtrekk satser vi på at det blir et like godt sted for den å tørke som det blir for de favnene som skal stå ute.
Ryggen min er dessverre ikke spesielt glad i hagearbeid, men jeg fikk raket bort mesteparten av fjorårets løv ved inngangspartiet:
Det som er igjen av granbar og løv over rosene får ligge en god stund til, det er fremdeles ganske så kaldt om nettene. Men at jeg gleder meg til å tusle rundt i hagen og se løvet spretter på busker og trær og se knuppene komme på blomster er det ingen tvil om. Hagemøblene kan også settes på verandaen nå, selv om vi enn så lenge bør pakke oss inn i pledd hvis vi skal sitte der. Sola er ikke varm nok for noe annet ennå.
Bildene kan du også se her.
{minsignatur}
Del dette på:
-
Valpekurs – dag 6
I går var det kursdag igjen, og det ble en berg- og dal-bane i resultater. Ingen bilder igjen, siden E var hjemme sammen med D.
Startet med litt sitt, bli og at jeg gikk ifra, og det har vi ikke trent så mye på, så det gikk sånn halvveis bra. Hvis jeg bare beveger meg ett skritt bakover og er kjapt fremme igjen med belønning, går det fint, men han har fått inn vanen på at han da kan sprette opp, og det ønsker jeg jo ikke. Og går jeg litt for langt bakover eller venter litt for lenge med å belønne, så er han også kjapt oppe med stumpen. Mer trening!
Så skulle vi gå sammen to og to og passere hverandre mens vi hadde hundene i “på plass”. Få av oss har kommet langt her, så det gjelder å ha kobbelet i høyre hånd, venstre hånd ned langs beinet og massevis med godbiter slik at det bare er å fôre på. Og til min store overraskelse gikk dette veldig bra, det var vel kun et par ganger han snudde seg mot Yorkien vi passerte, ellers var det fullt fokus på meg (eller godbitene da).
Nest siste stopp på programmet var å gå slalom mellom de andre kursdeltakerne. Det gikk nogenlunde bra for oss å gå (vi var først ute), men det å sitte stille mens de andre gikk fungerte rett og slett ikke, og vi måtte trekke oss fra treningen når de skulle gå for andre gang. Jeg må altså vri hodet mitt og finne ut hva som gjør meg mer interessant enn de andre hundene selv når vi står stille, og det kan bli en utfordring. Tips tas imot med enorm takknemlighet!
Siste post var innkalling mens hundene ikke ser oss, og til min store glede kom den lille pelsdotten løpende rundt hjørnet som et olja lyn, og når vi da i tillegg hadde tid til et par minutter leking med de andre hundene etter treningen, synes jeg vi fikk en god avslutning allikevel.
Full fokus før neste kursdag blir altså sitt og bli og gradvis øke lengden på bli, så får vi bare håpe at han skjønner poenget og at jeg klarer å gjøre meg interessant nok til at han beholder fokus, men ikke så interessant at han spretter opp fra bli.
{minsignatur}
Del dette på:
-
Valpekurs – dag 5
Til dere av mine trofaste lesere som ikke har den store hundeinteressen: beklager! Det blir fryktelig mye hund for tiden, men sånn er det når man har valp i huset og enhver ledig tid går med til trening, kurs, sosialisering, miljøtrening og alt annet som hører med. Jeg lover at det kommer til å bedre seg med tiden!
Har lyst til å starte med gårsdagen, selv om det ikke var valpekurs da. Tok med meg Nairo opp til C en tur for at han skulle møte et helt nytt miljø med nye inntrykk. De første 10 minuttene var alt veldig skummelt. Fremmede mennesker, to små mennesker med helt annet bevegelsesmønster enn store mennesker, en hund som bjeffet noe veldig, en katt som bare stakk av og massevis av kyr som rautet og bråkte i metallgrindene. Men plutselig snudde det om i hodet hans, og ting ble morsomt! Småjentene kastet både pinne og ball til han, de fremmede menneskene var helt ok å være i nærheten av, og den bjeffende hunden var kjempeinteressant helt til Nairo forsto at han ikke ville leke med han. Katten gjemte seg under bilen min, og var dermed ute av Nairos hukommelse, og det siste han gjorde før jeg satt han i bilen igjen var å gå helt bort til inngangen til fjøset for å titte på kyrne. Utrolig gøy!
I dag var det valpekurs igjen. Nok en gang unngikk vi å la han hilse på noen av de andre før kursstart, og om det har noe med saken å gjøre, om det er pølsegodbitene som er motivasjonen, eller om han rett og slett begynner å få bedre fokus på meg skal være usagt, men fremover går det så absolutt! Startet dagen med litt sitt og sitt og bli, og selv om jeg synes vi ikke har kommet så langt på sitt og bli-delen, så går det forholdsvis bra. Jeg må ta meg selv i nakken og ikke gå for fort frem, for venter jeg for lenge, er han kjapp med å lette på stumpen. Men her har vi ihvertfall veldig bra kontakt:
Nytt av dagen var å gå fot, eller “på plass” som jeg kaller det. Egentlig bruker jeg “på plass” både på at han skal komme inn på plass og sette seg og også når vi skal gå på plass, det har ihvertfall funket for meg tidligere. Dette gikk overraskende bra, jeg må bare lære meg å ikke holde godbithånda for langt frem. Og så har han en tendens til å trekke litt ut fra beinet mitt, men det retter vi opp underveis.
Den andre nye tingen for dagen var slalom. Dette var noe jeg trente mye med Arkas, men det er én ting å gjøre det hjemme uten bånd og noe helt annet å gjøre det med bånd hengende etter hunden og uten at jeg tråkker på det. Men dette gikk også veldig bra!
Jobben jeg må gjøre her er å la han komme lengre frem på den ene siden før jeg løfter det bakerste beinet fremover, slik at jeg unngår å skremme han og å sparke til han:
Vi avsluttet dagen med innkalling, og for første gang skulle vi springe rundt et hushjørne før vi ropte inn hunden. Jeg var 99 % sikker på at Nairo kom til å velge de andre hundene eller E fremfor å komme til meg, men plutselig kom det en ulldott springende i full fart rundt hjørnet, og det var så moro! Stolt av lille gutten jeg!
Alt i alt en veldig god økt i dag, og som vanlig ble den avsluttet med litt hundelek. Her er Nairo, Pia og Leo:
Bildene kan du også se i denne mappen.
{minsignatur}
Del dette på:
-
Bursdagsfeiring
Vi var bedt på middag hos mamma i går ved 16-tiden, men siden vi hadde en del andre ting å gjøre også, dro vi herfra kl. 13. Første stopp var Vassbotten for å fylle bensin, og så kjørte vi ned og parkerte på Tistasenteret. E, D og Nairo tok seg en gåtur i by’n mens jeg stakk på Jernia for å lage ønskeliste til bryllupet. Jernia har valgt å fjerne muligheten for å lage ønskeliste på nett for en periode, noe som gjør det fryktelig tungvindt både for oss og for de av gjestene våre som skulle velge å kjøpe noe derfra.
Så gikk jeg tilbake til Tistasenteret og fikk kjøpt gratulasjonskort til mamma. I tillegg stakk jeg en kjapp tur innom den nye butikken Tilbords der, og også innom KappAhl. Har gavekort i sistnevnte butikk og er til stadighet på jakt etter et antrekk til vår første dag som ektepar, men finner ingenting som frister.
Gikk så ut til gutta mine igjen, og fikk meg en god latter da en katt hadde lagt seg ned på biltaket, helt bakerst ved bakluka. Nairo var kjempeivrig og ville absolutt hilse, katten var heller motvillig men ikke redd. Men pus fant ut at det ble for mye mas for han, og gikk. E og D gikk så inn på Tistasenteret mens jeg tok en runde med Nairo. Han har det fryktelig travelt i slike situasjoner, men han vet ikke helt hvor han skal. Totalt skrekkslagen er han ikke, men redd nok til å ikke klare å ta imot ros eller godbit når han gjør noe bra.
Når gutta var ferdige, fant vi ut at vi hadde en time til overs før vi skulle være hos mamma, så vi kjørte bort til Rødsparken for å ta en tur der. Nairo koste seg ganske så bra til tross for at han aldri har vært der før, og jeg ble nok en gang påminnet om hvor slitsomt det er å ha hund på våren og på høsten. Bløtt og leirete over alt, og en hund som blir mørkere og mørkere i farge jo lengre vi er ute. Men vi kom oss uansett opp til mamma (om enn litt for tidlig), og ved hjelp av håndkleet hun brukte på meg når jeg var baby, fikk vi tørket Nairo nok til at han kunne gå inn uten å etterlate leireflekker over alt.
Nairo har nå vært noen ganger hos mamma, men han synes fremdeles det er fryktelig skummelt der. Så han valgte å finne seg en plass mellom føttene til E og den stolen E satt i:
Der ble han faktisk liggende i 5 timer, bare avbrutt av en ørliten tur ut på kjøkkenet for å smake på hjortestek!
D var utålmodig, men klarte å smile såvidt til fotografen:
Mamma og A gjorde klar maten:
Og endelig var det klart for hjortestek, poteter, saus, rosenkål og waldorfsalat:
Vi fire voksne fikk vel egentlig ikke nok, mens D ikke likte kjøttet og stakk av 7 sekunder etter at bildet over ble tatt.
Etter middag ble det kaffe på A og E, og kake på oss andre. Skravla gikk, og A og E forsvant inn til pc’n da Excel hadde sluttet å fungere. “Tante” E (mammas kusine) kom også, og en liten stund etter det takket E, Nairo og jeg for oss. D fant vi hjemme hos seg selv, og han skulle egentlig nedom McDonalds for å få seg noe mat, men det var altfor lang kø der for at han gadd å vente. Så da dro vi og hentet K og satt så kursen hjemover.
Nairo nektet å spise kveldsmat, han fant heller ut at han var sliten av dagens strabaser og la seg til her:
Ikke det mest gunstige stedet å sove siden E ikke fikk flyttet på stolen sin i det hele tatt.
Planene i dag er å få dratt ut en tur med Nairo for å trene litt, og så er det disse tingene til bryllupet som jeg burde sette igang å lage… Kjenner jeg må bruke litt tid på å overtale meg selv…
Bildene kan dere også se her.
{minsignatur}
Del dette på:
-
Hundetrening og vannregning
I går var det valpekurs igjen. Ingen bilder denne gangen, siden E var hjemme sammen med D. Jeg fikk 20 minutter hjemme til å kaste i meg noe mat (ostesmørbrød for tredje dagen på rad…), få med meg alt jeg trengte og få på meg mer fornuftige klær. Jeg hadde dessverre nesten ikke fått trent noe siden kurset mandag, men E har vært kjempeflink, og jeg ble mektig imponert over fremgangen til Nairo når det gjelder “på plass” på bare to dager! Ikke at det på noen måte er perfekt, men det kommer seg så absolutt!
På kurset gikk vi også gjennom timeout og litt om hvilke irettesettelsesmetoder som ikke bør brukes. Jeg lot ikke Nairo få hilse på de andre hundene før kurset, og nok en gang synes jeg faktisk at jeg hadde litt bedre kontakt med han. Men det kan fremdeles være pølsene sin skyld 😉
Jeg regner med at de av dere som har fulgt meg en stund har full oversikt over den hersens vannlekkasjen vi hadde på hytta i fjor. Halden kommune kunne jo ikke sende meg regningen på vannet som fosset gjennom gulvet i fjor, vi måtte vente til normal avlesning til nyttår og regning nå i februar. Men som jeg skrev i dette innlegget, klarte jo ikke kommunens systemer å skjønne at min avlesning besto av 4 siffer istedenfor 3, så jeg fikk først feil regning.
I går kom den korrekte regningen, og selv om den var lavere enn hva jeg hadde forberedt meg på, så var den allikevel høy nok, nesten kr. 39.000,-. Har sendt kopi av den til forsikringsselskapet, så får vi bare se hvor mye av den de dekker. Har en viss formening, og resten må jo bare tas fra det jeg allerede har fått fra forsikringen.
Resten av kvelden skal brukes til en haug av de tingene jeg ikke har rukket tidligere i uka. Bare 8 timer på jobb i morgen, 2 timer i bil i morgen, 30 minutter til handling i morgen, og så er det jaggu helg!
God torsdagskveld!
{minsignatur}
Del dette på:
-
Valpekurs – dag 3
I går var det valpekurs igjen. Rakk å være hjemme i 20 minutter før det bare var å sette seg i bilen og kjøre tilbake til by’n. Hadde bestemt meg for å ikke la Nairo hilse på noen av de andre hundene før kurset, for å se om det hjalp på konsentrasjonen hans og fokuset hans på meg. Og i kombinasjon med pølser som belønning tror jeg faktisk at det hjalp! Men at han hadde lyst til å hilse på de andre før vi satt igang er det ingen tvil om, han var så ivrig at han faktisk lærte seg selv å klappe 😉
Av og til er det ikke helt lett å holde styr på labbene 😉
Her hyller han en eller annen 😉
Og jaggu kan han imitere hest også 🙂
Dagens nye treningsmoment var “på plass”. Dette har jeg ikke trent på i det hele tatt tidligere, men det gikk sånn tålelig greit. Jeg foretrekker at han kommer inn på høyre side og går rundt for så å sette seg på venstre side, mens jeg har skjønt at de fleste i dag bruker inn på venstre side, snu hunden og så sette seg. Sta som jeg er, skal jeg ha den gamle måten til å fungere 😉
Vi avsluttet så med å gå slalom mellom de andre ekvipasjene, og dette var virkelig en utfordring! Utrolig vanskelig å beholde kontakte med han mens vi gikk, og ennå mer vanskelig å få han til å ignorere de andre hundene. Gikk mye bedre mens vi satt og andre hunder passerte oss, selv om det heller ikke gikk feilfritt.
Så nå skal jeg legge inn en liten treningsøkt før jeg skal jobbe kveld, og siden jeg jobber dag i morgen rekker jeg ikke å trene mer før kurset i morgen kveld. Får satse på at E får trent litt også.
Bildene kan du også se i denne mappen.
God tirsdag!
{minsignatur}
Del dette på:
-
Skogstur
Været i dag var ikke like bra i dag som i går (har sikkert noe med sommertid å gjøre, for i skrivende stund snør det), men det stoppet ikke oss fra å dra på tur i dag også. Lysløypa på Prestebakke var målet, og vi dro straks jeg hadde satt på dagens andre vaskemaskin og planen var å være tilbake før den var ferdig.
Nairo var ikke spesielt happy når vi parkerte, og vi var ikke spesielt happy når vi skulle gå, for stiene var fulle av is. Men vi tok umiddelbart av fra stien og gikk inn i skogen istedenfor, mye bedre!
Men uansett om man går på stier eller i skogen, så er langline egentlig ganske slitsomt. Greit for Nairo at han kan springe litt og en veldig grei måte å trene innkalling på, men et herk når det setter seg fast og lager knuter på seg selv.
Som den hunden Nairo er, er jo pinner alltid velkommen. Nå kommer ikke jeg til å oppmuntre han så mye når det gjelder pinnekasting, men når han finner seg pinner på egenhånd, så får han lov til å kose seg også. Men av en eller annen grunn har Nairo den evnen at han ser molefonken ut, selv når han koser seg:
Men han er nå søt også da 😉
E fant en større pinne til han, og den måtte han jo selvsagt prøve å få med seg:
Pinnen var vel dobbelt så lang som han, og tykkere enn forbeina hans, men han klarte å drasse den med seg noen meter 🙂
Etter en liten stund fant vi en stor stein, og jeg prøver å dra nytte av naturen når jeg trener hund. Så jeg ville at han skulle komme seg opp på denne steinen og lokket selvsagt med godbiter. Nairo hadde veldig lyst på godbiten, men steinen var litt skummel gitt:
Men til slutt kom han seg opp, og da vanket det selvsagt en godbit:
Litt kosing må også til når han har vært flink gutt, det er for meg like viktig at belønningen er meg som at han skal få noe å tygge på:
Like ved står det en tregamme som er åpen for alle. Sittebenker hele veien rundt innvendig, og også en innvendig bålplass:
Så tilbake til det med langline i skogen…
Jaja, vi fikk fjernet knuter nok en gang, og Nairo fant et lite hull i bakken som han ville undersøke nærmere:
En vakker dag må vi vel til Kina for å finne han igjen tenker jeg 😉
En liten treningsøkt til, som ble avsluttet med et overfall:
Vel hjemme igjen, 10 minutter før vaskemaskinen var ferdig, og Nairo fikk en grisehale å kose seg med:
Kort tid etterpå blåste det opp, og så kom, som sagt, snøen. Det er noe grunnleggende feil med ordene sommertid og snø i den samme setningen, går ikke nærmere inn på det.
Alle bildene kan du se i denne mappen.
{minsignatur}
Del dette på:
