-
Oppdatering av hjemmesiden
I dag har min kjære fått laget Nairos side på hjemmesiden, og jeg har fått skrevet litt rundt hvordan vi endte opp med han og hvordan han er så langt. Ta gjerne en titt!
{minsignatur}
-
Vinterhund
At det er en vinterhund vi har fått oss, har det aldri vært noen tvil om. Ligger liksom litt i rasenavnet: Finsk Lapphund. Masse pels med tykk underull som isolerer og snø som egentlig aldri trenger inn til kroppen, den bare pakker seg i baller i pelsen.
Vi får jo benytte den årstiden vi er inne i til å base litt i snøen, og da er det greit å legge inn litt miljøtrening samtidig. Så jeg bestemte meg for å ta med Nairo ned til badeplassen ikke langt hjemmefra. For første gang fikk han være i buret mens vi kjørte, og det gikk fint. Han var vel ikke strålende fornøyd akkurat, men det var ikke noe piping, han holdt seg innpakket i pleddet.
Vel fremme gikk det fint langs veien helt til den første bilen kom. Da var ikke noe som helst moro lengre, men jeg fikk lokket han med meg videre. Over veien og forbi det eneste huset, hvor det var hunder som bjeffet på oss innenfra. Det var litt interessant, men nok en gang fikk jeg lokket han med meg. Så kom vi oss ned til den lille badeplassen og fikk byttet til langline, og etter litt betenkningstid ble livet akk så mye lysere.
Må bare sjekke at du er der, mamma!
Jeg lot han gå mest mulig på egen hånd, men benyttet også sjansen til å trene litt innkalling:
Nedi her lukter det godt!
Vakker hund i vakkert vintervær!
Av og til setter han seg rett ned og bare titter på’t. Ser ut som om han funderer litt på livet, og det får meg alltid til å tenke på beskrivelsen oppdretter hadde på han: Ferdinand 🙂
Sola varmer ikke mye ennå, men vakkert blir det når den kommer i kombinasjon med snø, is og vann:
Tvers ovenfor badeplassen ligger kirken “vår”. En vakker liten kirke som viste seg fra sin beste vinterside i dag:
Så tuslet Nairo og jeg tilbake mot bilen. Når vi skulle forbi huset med hundene hadde de som bor der satt igang stereoanlegget, og det synes Nairo var litt skummelt. Veien var ikke blitt noe mindre skummel heller, men når vi kom tilbake til bilen ville han absolutt tusle en tur innimellom masse buskas og kratt ned mot elva, og jeg fulgte etter. Vel hjemme kom det to ryttere forbi på hver sin hest, og det var vel noe av det skumleste Nairo har vært med på i hele dag, så jeg brukte ekstra lang tid ute før vi gikk inn. Og etter litt mat når vi kom inn sluknet han totalt, så at han har fått brukt både hode og kropp i dag er det ingen tvil om. At E og jeg skal bruke mye tid på miljøtrening fremover er det heller ingen tvil om.
Alle bildene kan du også se i denne mappen.
{minsignatur}
-
Morgenstund
I morges tok Nairo livet av den første tennisballen, så da måtte han jo få en ny. Vi har heldigvis en valp som er veldig glad i nærhet, og da er fanget det naturlige stedet for å utforske en ny leke.
Men av og til (eller faktisk ganske ofte) er det mye bedre å tygge på en finger:
Når jeg tenker på drakamper, er liksom ikke en tennisball det første jeg tenker på, men det fungerer like greit det:
Såååå lang er Nairo:
Fredag i dag og egentlig ingen planer for helgen, bortsett fra at mamma og A kommer en tur til søndag, jeg skal hjelpe mamma med å få bestilt noen bilder. Og så må jeg jo lade opp til fulltidsjobbing fra mandag.
God helg! Alle bildene kan også sees her.
{minsignatur}
-
En koselig dag
Formiddagen i dag var stille og rolig. E dro på kurs, Nairo og jeg brukte litt tid på frokosten før vi gikk ut og lekte i snøen i hagen. Masse energi på lille nurk, så han sprang seg faktisk sliten. Men jeg oppdaget at mer eller mindre hele hagen er dekket i enten rådyr- eller hareavføring, og det er faktisk et problem å holde Nairo unna dette. Så hvis noen har lyst til å ta meg seg en spade og få vekk alt dette, så er dere hjertelig velkomne, jeg stiller med både kaffe og te! 😉
Ved 12-tiden kom K. Har ikke sett henne siden hun og M giftet seg i september, så det var ordentlig koselig! Hovedfokus var å finne ut av brudebuketten og blomster ellers, og der kom vi mer eller mindre i mål. Hun er da så snill at hun tar pyntingen for oss, og det er jeg utrolig takknemlig for! Bortsett fra bryllupsprat, fikk vi også oppdatert hverandre på alt som har skjedd, og jeg kjenner virkelig at jeg savner å ha oftere kontakt med henne. Merkelig at man alltid er så opptatt at man ikke har tid til å besøke noen som bor så nært!
Snille K hadde med gave til oss også:
Egg fra egne høns til oss, kjeks, tyggestenger, krokodille og blekksprut til Nairo. Tusen takk! Blekkspruten fikk han med en gang, og det var ingen tvil om at den var populær. Utpå kvelden fikk han en av tyggestengene, og den varte heller ikke lenge:
Spinnvill liten pelsdott! 😉
Plutselig fant han ut at han også måtte ha blekkspruten i nærheten:
Og han er jo ille søt der han ligger da:
Nå er det kvelden om en times tid for meg og de 3 gutta i huset, en ny dag venter i morgen med mer sprell fra den minste og yngste av oss alle, det er jeg sikker på 🙂
Bildene kan også sees i denne mappen.
{minsignatur}
-
Mislykket hyttetur og antagelig en tragedie
Nå har heldigvis ikke delene i overskriften noe å gjøre med hverandre! Men jeg får starte på begynnelsen, det pleier å være et fint sted å starte 😉
Etter endt arbeidsdag hadde Nairo og jeg en del tid å slå ihjel før vi skulle hente E. Som tenkt i går tok vi turen ut på hytta. Forferdelig mye is i bakken fra bussholdeplassen (der en av våre cacher ligger) og ned til stranda, så jeg valgte å parkere på stranda og heller gå opp til hytta i redsel for at bakken opp fra stranda også var like isete. Dette var jo Nairos første tur på hytta, og alt gikk kjempefint, ihvertfall en stund. Han var veldig opptatt av det som for han antagelig så ut som et gigantisk jorde, men som i realiteten var en isdekket fjord. Bakken opp til hytta gikk også fint, og han fant ut at det var et passende sted å gjøre fra seg. Trappene oppover gikk som en lek, og han var til og med borte og snuste på steinen jeg har lagt på graven til Arkas. Sånt rører jo et “mamma”-hjerte! Men når vi kom helt opp til hytta var plutselig ingenting morsomt lengre. Han ville ikke være der i det hele tatt, uansett hvor mye jeg lokket og prøvde å sysselsette han. Aner ikke hva som utløste den oppførselen, så dette må forskes mer på ved neste anledning. Gåturen tilbake til bilen gikk helt fint, og jeg kom meg også opp bakken med alle issvullene.
Fikk hentet E og kom oss hjem. Et par timer senere blir vi oppmerksomme på 4 rådyr som kom tuslende nærmere og nærmere hagen vår, og plutselig så var to av de like på utsiden av tomta, mens de to andre var inne hos oss og tittet etter mat. Nå gikk de ikke bort til fuglebrettet der det også ligger ting de antagelig ville likt, men en av de var ihvertfall nede på ripsbuskene og spiste litt. Ikke mye rips der nå forsåvidt, men jeg antar greinene også smaker.
3 av rådyrene tuslet over veien, jeg sto og fulgte med de og så de kom seg over uten at det kom noen biler. Det fjerde ble stående like på utsiden av hagen vår helt til det ble skremt av noe og sprang nedover på jordet igjen. Tenkte ikke noe mer over det før E sier et par timer senere at det var noe uvanlig bilaktivitet rundt her, både på hovedveien og på en liten stopp-plass like her borte, men også opp veien forbi naboen. Og så ble vi oppmerksomme på noen som gikk ute på jordet her med lommelykter og lyste over alt, også inn i vår hage. Så jeg antar at det var viltnemda som var på utkikk etter et påkjørt rådyr dessverre. Hater når sånt skjer! Håper inderlig at de finner det og får gjort slutt på lidelsene, jeg har ihvertfall ikke lyst til å finne det ett eller annet sted i hagen i morgen…
Jaja, nå skal jeg ihvertfall være hjemme ut uka. E skal poste bryllupsinvitasjonene i morgen og jeg skal diskutere brudebukett. 4 måneder og 3 dager igjen nå, men jeg teller ikke 😉
{minsignatur}
-
Og kvelden senker seg
Søndagskveld igjen. Mørket har senket seg ute, det er godt og varmt i stua og kroppen verker bare litt. Har ikke gjort noe for at den skal verke, den bare gjør sånn helt av seg selv.
Så hva har man gjort denne fridagen? Vel, jeg har sikkert vært ute 6-7 ganger med Nairo, og E har sikkert vært ute like mange ganger. Så langt i dag har det ikke vært noen uhell inne, kryss i taket og bank i bordet! Nairo var litt dårlig i magen i formiddag, så vi har hoppet over et måltid i dag, og det ser ut som om det hjalp. Så har vi selvsagt lekt litt og trent litt. Og ikke vi, men han, har sovet en hel del. Et helt vanlig valpeliv med andre ord.
Det som er deilig med søndager er muligheten til å bare ta alt med ro. Se litt sport på tv, pusle litt rundt med småting, gå en runde i den snødekte hagen med sola i ansiktet og en leken valp hoppende rundt seg. Slappe av med en kopp te eller fire, planlegge ting som må gjøres den neste uka, tenke på at man bare skal jobbe noen timer i to dager, og så ha fri resten av uka. Søndager er avslappende dager!
Nå er det snart tid for Fangene på fortet, det vil si litt mer tv-avslapning, før man tar kvelden helt og legger seg. Har du hatt en fin søndag?
{minsignatur}
-
Innpakket pelsball
Her om dagen lovte jeg dere å få tatt et bilde av Nairo godt innpakket i pledd i buret i bilen, og her kommer det:
Der legger jeg han fra meg når jeg går fra bilen og der ligger han når jeg kommer tilbake 45 minutter senere. Er så stolt over den flinke gutten min! Nei, det er fremdeles ikke ideelt å ha han med på jobb på denne måten, men jeg klarer ikke se noen annen utvei.
Tar i samme slengen med et bilde jeg tok av E og Nairo om fredag da vi var en tur på kirkegården. Søte guttene mine 🙂
Begge dagens bilder er tatt med mobilen, så det er ikke verdens beste kvalitet. Men man tager det man haver og er fornøyd med det, så lenge man ikke gidder å drasse med speilrefleksen over alt.
{minsignatur}
-
Midtuke
Så var onsdagen straks over. Har ikke vært en kjempegod dag, så jeg har egentlig ikke så mye på hjertet. Har hatt to oppturer, det ene var at jeg fikk bestilt prøvetime for sminkingen til bryllupet, og det andre er at mitt innlegg Lurer vi oss selv? har fått forside på Side2Blogg. Yay! 🙂
E har ikke vært helt i form i et par dager, så han har vært hjemme fra kurs. Men nå er formen oppadstigende og han skal på kurs igjen i morgen, så da skal jeg ha med Nairo på jobb igjen. Går sikkert bra, krysser ihvertfall fingrene.
Som sagt: ikke stort jeg har å si i dag, så jeg kommer heller sterkere tilbake. Håper dere har en fin onsdag!
{minsignatur}
-
Gutta i hagen
Etter gårsdagens litt halvtraumatiske opplevelser for lille nurk, er i dag dagen for å gjøre ting han ikke skjønner at han ikke har gjort før og ting han har gjort før og synes er veldig moro.
Startet med å klippe ulvekloa hans. Den får jo null og niks slitasje der den henger og dingler, så den må jeg lære meg å passe ekstra godt på. En vanlig klotang er altfor stor, så det ble å bruke neglklipperen vi mennesker bruker, da gikk det smertefritt å fjerne en milimeter av kloa mens E holdt han. For å stå i ro, ligge i ro eller ligge på rygg er ikke noe Nairo driver så mye med 😉
Så gikk E, D og Nairo ut i hagen en tur. Jeg fant jo ut her om dagen at det var veldig populært, så langlina ble tatt frem nok en gang. Og at en liten kropp synes det er godt å springe er det ikke tvil om!
De tobeinte gutta gikk egentlig bare frem og tilbake i hagen med Nairo etter seg. Sistnevnte sørger selvsagt for å dra langlina rundt litt busker, slik at gutta fikk sysselsatt seg litt 😉 Men han er veldig flink til å søke kontakt og vil helst ikke gå i motsatt retning:
Det at jeg plutselig sto på verandaen og snakket med de ble litt forvirrende for Nairo, så de ble ikke ute så lenge. Men at de ble trøtte og slitne av opplevelsen fikk vi fort bevis for 🙂
Bildene kan også sees her.
{minsignatur}
-
Det var en spennende dag for lille Nairo
Tittel fritt lånt og oversatt 🙂
Ingen bilder i dag, men jeg skal prøve å beskrive dagen så godt det kan gjøres for dere.
E, Nairo og jeg startet hjemmefra kl. 8. Det hadde snødd litt i natt, så det lå slaps oppe på isen og det er ikke noe moro å kjøre på. I tillegg veldig sporete vei, men vi kom oss ut på Sørlifeltet så E kunne komme seg på kurset sitt. Siden dette bare er andre gang Nairo er i bil, ble det selvsagt oppkast på vei ut dit. All frokosten var ute av magen, og det var ikke spesielt stas. Vi fikk uansett sluppet av E og så dro Nairo og jeg videre til min legetime. Underveis dit var det nok en runde med oppkast.
Jeg var ikke spesielt glad for å la han sitte i buret mens jeg var hos legen (han sitter på gulvet ved passasjersetet når vi kjører enn så lenge), men jeg hadde jo ikke store valget. Var veldig heldig og kom meg inn til legen med en eneste gang, så det tok ikke lange tiden. 50 % sykemeldt i 2 uker til var forsåvidt resultatet av det besøket.
Så kjørte vi opp til Kiwi på Risum. Jeg hadde glemt hundeposene hjemme og dessuten var jeg småsulten, så jeg fikk handlet bittelitt og tatt ut noen penger. I tillegg kastet Nairo opp igjen, så det ble nok en runde med rengjøring av gulvmatte. For å slå ihjel litt tid, dro vi opp i festningen en tur. Der er det stille og rolig, ikke masse skumle biler, og jeg håpet også på at han skulle gjøre fra seg litt, selv om det ikke kunne være stort igjen i gutten. Litt kom ut, og resten av stunden satt han godt inne i et kratt og tygde på tørre kvister og strå. Han storkoste seg helt til vi var på vei tilbake til bilen, da kom det selvsagt en stor ekkel brøytebil…
Neste stopp var hos syersken for å hente brudekjolen min. Nok en gang måtte Nairo sitte i buret, men det gikk heldigvis veldig fint. Kjolen ble også veldig bra, ikke for kort (som var mitt mareritt)!
Derfra tok vi turen for å hilse på mamma og A. En runde til med oppkast på veien, da var det ikke mat igjen i den lille magen. Huff, synes ordentlig synd på han! Heisen opp i 7. etasje var forferdelig skummelt og det å møte nye mennesker på et nytt sted var også forferdelig skummelt. Selvsagt ble dette altfor mye på en dag for han, men jeg hadde ikke noe valg dessverre. Var hos mamma og A i et par timer, og da sovnet han litt på fanget mitt og han fikk spist litt mat.
Så kjørte vi ut på Expert og bestilte parabol. Nå blir det forhåpentligvis slutt på elendige signaler, slik at det går an å få sett de programmene man faktisk har lyst til å se på! Dro videre derfra og hentet E. En kompis av han går også på kurset, så vi kjørte han hjem og fortsatte så videre til Dyreklinikken. En ny sekk med fôr er innkjøpt, og jeg fikk også bekreftet at han er bittelitt tynn, men ingenting farlig.
Etter det dro vil til Spa & Velvære på Brødløs. Jeg har fått bestilt time for ansiktsbehandling 2 uker før bryllupet, og skal også få pratet med min kjære forlover for å finne tid til prøvetime for sminke. Neste stopp var Kiwi for å handle. Da ble E og Nairo sittende i bilen mens jeg kjempet meg gjennom lille Kiwi på Brødløs. Og da var faktisk tiden kommet for å hente D. En liten stopp på Kiwi på Risum så D fikk seg lørdagsgodt, og så var vi hjemme ved 1730-tiden. En fryktelig lang dag for oss alle, men spesielt for den lille kroppen.
Det morsomme var å se at han ble seg selv igjen umiddelbart når vi kom hjem. Da var det hopping i gresset og leking inne med en gang. Alt i alt har jeg nok ikke vært verdens beste valpeeier i dag, selv om jeg har forsøkt å gjøre hver situasjon så god som mulig. Fra mandag av må han være med på jobb, så da får vi bare gjøre det beste ut av det da.
God helg alle sammen!
{minsignatur}