• Ukene flyr

    Tiden går så utrolig fort. Som jeg har sagt tidligere, så virker det som en evighet til helgen når det er mandag, men plutselig er det uansett søndag og jeg lurer på hva i alle dager jeg har gjort denne uka. Det jeg vet jeg ikke har gjort, er å blogge særlig mye. Det har vært deilig å ikke stresse med å blogge minst ett innlegg hver eneste dag, men jeg har også savnet å ikke tenke blogging hele tiden. Blogging blir helt klart en livsstil, og jeg kommer ikke til å slutte med det!

    Jeg har jo vært på jobb 100 % for første gang på et halvt år denne uka, og det har gått nogenlunde greit. Fremdeles veldig sliten og kjenner det ikke skal så mye til før det gjør vondt både her og der, men det går jo.

    På tirsdag jobbet jeg kveld, og da ble E og Nairo med meg til by’n. Jeg tok så mammas bil videre da E skulle i et møte på onsdag, så det var greit å ha to biler i et par dager. Nå ble det møtet avlyst, men vi fikk utnyttet muligheten allikevel. Nairo trenger jo miljøtrening, så på vei hjem på tirsdag hadde de stoppet ved en plass ved Bakke som vi bare vet om ene og alene på grunn av en cache 🙂 Der hadde Nairo fått springe rundt i langlina og virkelig kost seg. På onsdag hadde de kjørt bort til Elgåfossen en tur, og selv om de holdt seg på rasteplassen ved veien, så hadde det også gått storartet.

    Onsdag kveld ramlet regningene for de kommunale avgiftene både på hus og hytte inn som e-faktura hos meg, og jeg har jo gruet meg til den som gjelder hytta siden alt vannet som fosset gjennom gulvet der ute for et år siden nå skal betales. Jeg får jo dekket 80 % av det på forsikringa, men jeg var allikevel rimelig skeptisk. Logget meg inn i nettbanken, og fant til min store overraskelse en hytteregning på såvidt over kr. 1880,-. Skjønte med en gang at noe ikke stemte, selv om jeg ikke klarte å skjønne det utifra fakturaspesifikasjonen. På torsdag ringte jeg derfor til den ansvarlige personen i kommunen, men der var det selvsagt eviglang kø siden alle får regningene sine samtidig, så jeg fikk direktenummeret til vedkommende fra sentralbordet og bestemte meg for å ringe tilbake på fredag.

    Som tenkt, så gjort, og jeg kom rett gjennom til damen på første forsøk. Forklarte at jeg hadde hatt en massiv vannlekkasje og at jeg forventet en mye høyere regning, men det fikk hun ikke til å stemme. Forklarte at jeg snakket med kommunen to ganger i sommer og en gang i romjula når vi fikk avlesningskortene, og at jeg alle tre gangene har gitt beskjed om hva riktig målerstand er og hvorfor den er så himla høy. For å forklare dere også: vi fikk innlagt vann på hytta i 2000, og ved avlesningen 2009/10 var den på 119, og da bodde jeg faktisk der ute i nesten 5 år. Etter vannlekkasjen er målerstanden på 1442… Tilbake til samtalen: Jeg sa også at alle de tre jeg har snakket med har sagt at de skulle skrive et notat om dette, og også at de skulle notere målerstand, noe hun jeg nå snakket med ikke kunne finne noe om i det hele tatt… Nå jobber jeg med kundeservice selv og vet hvor irritert jeg blir når noen av mine kollegaer ikke har notert noe, så jeg valgte å ikke si noe til damen.

    Hun på sin side hevdet at tallet jeg hadde skrevet når jeg sendte inn målerstanden elektronisk var 144. Selvsagt kunne jeg ha gjort en tastefeil, det er ikke første gang i så fall, og det vil heller ikke bli siste. Og da ville jo forbruket ha vært mer normalt også. Men heldigvis kunne damen hente opp fila fra min elektroniske innsending av målerstanden, og der sto det 1442 sort på hvitt. Så da har systemet til Halden kommune gjort noen antagelser helt på egen hånd og valgt å overse det siste sifferet. Greit at 2 ikke er så mye, men det utgjør faktisk en hel del i dette tilfellet! Så da ble vi enige om at jeg skulle slette mottatt faktura og vente på ny i mars. Jaja, nok en måned med å grue seg.

    Nairo vil av og til sove på fanget. Og siden jeg benytter sjansen til å være litt på nett mens han sover, så blir det til at han sover i fanget her. Ikke alltid like praktisk når han våkner og gjerne vil hjelpe til litt 🙂

    I går dro vi på en shoppingrunde som skulle ende opp med å dra på besøk. Vi skulle først på Nordby for å få kjøpt litt ting og tang jeg trenger til å lage meny/bordkort/sanghefte til bryllupet, og på den veien vi da kjører gjennom Hovedalen vet vi at det ligger en Hundebutikk med åpent blant annet på lørdager. Men jeg har aldri funnet ut hvor butikken ligger, da dette er en vei gjennom gårder og åkre, og ikke akkurat det man kaller et shoppingområde. Pent og rolig kjørte jeg siden veiene omtrent var dekket av glassur etter mildvær og regn, men allikevel kjørte vi for langt fordi vi aldri så noe skilt før skiltet som sa 2,2 km tilbake i den retningen vi kom fra. Snudde gjorde vi og fant til slutt et skilt tildekket av plast. Jeg visste at butikken skulle ha åpent, så vi kjørte opp og fant frem med en gang. Og koseligere sted skal man lete lenge etter! En nydelig låve omgjort til hundebutikk og også med litt innredningsting og -tang. Massevis av utstyr som halsbånd, kobbel, seler, leker, godbiter, kurver, senger, fôr og praktiske småting. Vi endte opp med dette:

    Grisehale, storpakke med tyggepinner og en reisevannflaske med vannskål. I tillegg bestilte vi en brikke til halsbåndet som vil bli sendt hjem til oss så snart den er ferdig! Snakk om service!!! Gå gjerne inn på Gårdsbutiken på Facebook og ta en titt!

    Så dro vi videre til Nordby, og da ble E og Nairo igjen ute mens jeg sprang inn. Ramlet først innom Clas Ohlsson og kjøpte plastesken dere ser på bildet over, som nå rommer Nairos utstyr, og en tilsvarende eske uten lokk, som står på stuegulvet med Nairos leker. Har etter hvert tenkt å lære han å rydde opp lekene sine selv, og da er det greit at han allerede nå er vant med esken. Så var det inn på Panduro for litt bryllupsstæsj, før jeg sprang tilbake til gutta.

    Etter en liten stopp på Svinesund for litt mathandling, dro vi videre til Storsenteret hjemme i Halden. Fikk der kjøpt gavekort til neste ukes første bursdagsbarn, og skulle også ha Sentrumsgavekortet, men det var det selvsagt ingen av butikkene på senteret som solgte, så da måtte vi innom en butikk til.

    Kom oss så, nesten en time forsinket (noe som er utrolig unormalt til meg å være, men som ble varslet over en time før vi egentlig skulle vært der) til S, S, E og E. Den ene S’en har bursdag i morgen, den andre til fredag, så det var de gavekortene var til. Og da fikk jeg også brukt det nydelige hjemmelagede gratulasjonskortet jeg vant hos S A i november, noe som slo godt an! Den store E så vi ikke så mye til, da hun hadde benket seg foran pc’n og så dro videre på kino sammen sin far, men lille E fikk vi litt tid til før han skulle legge seg. Han har blitt så utrolig stor siden sist, og i dag er han 4 måneder gammel.

    Han var veldig blid når vi holdt oss på avstand, og jeg fristet ikke sjebnen med å gå på innsiden av det som tydeligvis er hans komfortsone for tiden, men jeg fikk allikevel tatt noen fine bilder av han.

    I dag var det greit å få trent Nairo på litt av ditt og litt av datt, og vi begynte med kloklipping. Det er selvsagt noe vi ikke får trent så ofte på, men enn så lenge gjør vi det på den måten at E har han liggende med ryggen mot magen sin og gir han kontinuerlig bitte små godbiter mens jeg gjør jobben med klørne. Det går egentlig kjempefint, men jeg kjenner jeg gleder meg til å kunne gjøre dette på egen hånd uten at Nairo vrir seg som en halvtørr meitemark. Avsluttet med å gi han grisehalen:

    Og det var stor stas!

    Siden han ble så opptatt av den, så var det greit å sette igang støvsugeren også, og dette var den eneste reaksjonen når det begynte å brumme i naborommet:

    Selv når støvsugeren kom inn i stua forholdt han seg helt rolig, og vi måtte faktisk lokke han bort fra teppet når det skulle støvsuges. Utrolig deilig!

    Men så mye aktivitet tar på en liten kropp, og da er det godt å strekke seg ut så lang man er i sofaen og sove:

    Ellers går det veldig bra med Nairo. Av og til sier han nå ifra at han må ut, men uhell skjer så absolutt fremdeles inne. Men hva kan man ellers vente, han er jo ikke engang 3 måneder gammel. Han spiser godt og legger på seg, nå er han oppe i 5,9 kg, noe som er en økning på 1,5 kg på 2 uker, og en økning på 2,7 kg siden vi fikk han.

    Dette ble et fryktelig langt innlegg, men sånn er det når man skal oppsummere flere dager på en gang. Håper at alle der ute har en fin søndag!

    Bildene kan du også se i denne mappen.

    {minsignatur}

  • Vinterhund

    At det er en vinterhund vi har fått oss, har det aldri vært noen tvil om. Ligger liksom litt i rasenavnet: Finsk Lapphund. Masse pels med tykk underull som isolerer og snø som egentlig aldri trenger inn til kroppen, den bare pakker seg i baller i pelsen.

    Vi får jo benytte den årstiden vi er inne i til å base litt i snøen, og da er det greit å legge inn litt miljøtrening samtidig. Så jeg bestemte meg for å ta med Nairo ned til badeplassen ikke langt hjemmefra. For første gang fikk han være i buret mens vi kjørte, og det gikk fint. Han var vel ikke strålende fornøyd akkurat, men det var ikke noe piping, han holdt seg innpakket i pleddet.

    Vel fremme gikk det fint langs veien helt til den første bilen kom. Da var ikke noe som helst moro lengre, men jeg fikk lokket han med meg videre. Over veien og forbi det eneste huset, hvor det var hunder som bjeffet på oss innenfra. Det var litt interessant, men nok en gang fikk jeg lokket han med meg. Så kom vi oss ned til den lille badeplassen og fikk byttet til langline, og etter litt betenkningstid ble livet akk så mye lysere.

    Må bare sjekke at du er der, mamma!

    Jeg lot han gå mest mulig på egen hånd, men benyttet også sjansen til å trene litt innkalling:

    Nedi her lukter det godt!

    Vakker hund i vakkert vintervær!

    Av og til setter han seg rett ned og bare titter på’t. Ser ut som om han funderer litt på livet, og det får meg alltid til å tenke på beskrivelsen oppdretter hadde på han: Ferdinand 🙂

    Sola varmer ikke mye ennå, men vakkert blir det når den kommer i kombinasjon med snø, is og vann:

    Tvers ovenfor badeplassen ligger kirken “vår”. En vakker liten kirke som viste seg fra sin beste vinterside i dag:

    Så tuslet Nairo og jeg tilbake mot bilen. Når vi skulle forbi huset med hundene hadde de som bor der satt igang stereoanlegget, og det synes Nairo var litt skummelt. Veien var ikke blitt noe mindre skummel heller, men når vi kom tilbake til bilen ville han absolutt tusle en tur innimellom masse buskas og kratt ned mot elva, og jeg fulgte etter. Vel hjemme kom det to ryttere forbi på hver sin hest, og det var vel noe av det skumleste Nairo har vært med på i hele dag, så jeg brukte ekstra lang tid ute før vi gikk inn. Og etter litt mat når vi kom inn sluknet han totalt, så at han har fått brukt både hode og kropp i dag er det ingen tvil om. At E og jeg skal bruke mye tid på miljøtrening fremover er det heller ingen tvil om.

    Alle bildene kan du også se i denne mappen.

    {minsignatur}

  • Morgenstund

    I morges tok Nairo livet av den første tennisballen, så da måtte han jo få en ny. Vi har heldigvis en valp som er veldig glad i nærhet, og da er fanget det naturlige stedet for å utforske en ny leke.

    Men av og til (eller faktisk ganske ofte) er det mye bedre å tygge på en finger:

    Når jeg tenker på drakamper, er liksom ikke en tennisball det første jeg tenker på, men det fungerer like greit det:

    Såååå lang er Nairo:

    Fredag i dag og egentlig ingen planer for helgen, bortsett fra at mamma og A kommer en tur til søndag, jeg skal hjelpe mamma med å få bestilt noen bilder. Og så må jeg jo lade opp til fulltidsjobbing fra mandag.

    God helg! Alle bildene kan også sees her.

    {minsignatur}

  • En koselig dag

    Formiddagen i dag var stille og rolig. E dro på kurs, Nairo og jeg brukte litt tid på frokosten før vi gikk ut og lekte i snøen i hagen. Masse energi på lille nurk, så han sprang seg faktisk sliten. Men jeg oppdaget at mer eller mindre hele hagen er dekket i enten rådyr- eller hareavføring, og det er faktisk et problem å holde Nairo unna dette. Så hvis noen har lyst til å ta meg seg en spade og få vekk alt dette, så er dere hjertelig velkomne, jeg stiller med både kaffe og te! 😉

    Ved 12-tiden kom K. Har ikke sett henne siden hun og M giftet seg i september, så det var ordentlig koselig! Hovedfokus var å finne ut av brudebuketten og blomster ellers, og der kom vi mer eller mindre i mål. Hun er da så snill at hun tar pyntingen for oss, og det er jeg utrolig takknemlig for! Bortsett fra bryllupsprat, fikk vi også oppdatert hverandre på alt som har skjedd, og jeg kjenner virkelig at jeg savner å ha oftere kontakt med henne. Merkelig at man alltid er så opptatt at man ikke har tid til å besøke noen som bor så nært!

    Snille K hadde med gave til oss også:

    Egg fra egne høns til oss, kjeks, tyggestenger, krokodille og blekksprut til Nairo. Tusen takk! Blekkspruten fikk han med en gang, og det var ingen tvil om at den var populær. Utpå kvelden fikk han en av tyggestengene, og den varte heller ikke lenge:

    Spinnvill liten pelsdott! 😉

    Plutselig fant han ut at han også måtte ha blekkspruten i nærheten:

    Og han er jo ille søt der han ligger da:

    Nå er det kvelden om en times tid for meg og de 3 gutta i huset, en ny dag venter i morgen med mer sprell fra den minste og yngste av oss alle, det er jeg sikker på 🙂

    Bildene kan også sees i denne mappen.

    {minsignatur}

  • Mislykket hyttetur og antagelig en tragedie

    Nå har heldigvis ikke delene i overskriften noe å gjøre med hverandre! Men jeg får starte på begynnelsen, det pleier å være et fint sted å starte 😉

    Etter endt arbeidsdag hadde Nairo og jeg en del tid å slå ihjel før vi skulle hente E. Som tenkt i går tok vi turen ut på hytta. Forferdelig mye is i bakken fra bussholdeplassen (der en av våre cacher ligger) og ned til stranda, så jeg valgte å parkere på stranda og heller gå opp til hytta i redsel for at bakken opp fra stranda også var like isete. Dette var jo Nairos første tur på hytta, og alt gikk kjempefint, ihvertfall en stund. Han var veldig opptatt av det som for han antagelig så ut som et gigantisk jorde, men som i realiteten var en isdekket fjord. Bakken opp til hytta gikk også fint, og han fant ut at det var et passende sted å gjøre fra seg. Trappene oppover gikk som en lek, og han var til og med borte og snuste på steinen jeg har lagt på graven til Arkas. Sånt rører jo et “mamma”-hjerte! Men når vi kom helt opp til hytta var plutselig ingenting morsomt lengre. Han ville ikke være der i det hele tatt, uansett hvor mye jeg lokket og prøvde å sysselsette han. Aner ikke hva som utløste den oppførselen, så dette må forskes mer på ved neste anledning. Gåturen tilbake til bilen gikk helt fint, og jeg kom meg også opp bakken med alle issvullene.

    Fikk hentet E og kom oss hjem. Et par timer senere blir vi oppmerksomme på 4 rådyr som kom tuslende nærmere og nærmere hagen vår, og plutselig så var to av de like på utsiden av tomta, mens de to andre var inne hos oss og tittet etter mat. Nå gikk de ikke bort til fuglebrettet der det også ligger ting de antagelig ville likt, men en av de var ihvertfall nede på ripsbuskene og spiste litt. Ikke mye rips der nå forsåvidt, men jeg antar greinene også smaker.

    3 av rådyrene tuslet over veien, jeg sto og fulgte med de og så de kom seg over uten at det kom noen biler. Det fjerde ble stående like på utsiden av hagen vår helt til det ble skremt av noe og sprang nedover på jordet igjen. Tenkte ikke noe mer over det før E sier et par timer senere at det var noe uvanlig bilaktivitet rundt her, både på hovedveien og på en liten stopp-plass like her borte, men også opp veien forbi naboen. Og så ble vi oppmerksomme på noen som gikk ute på jordet her med lommelykter og lyste over alt, også inn i vår hage. Så jeg antar at det var viltnemda som var på utkikk etter et påkjørt rådyr dessverre. Hater når sånt skjer! Håper inderlig at de finner det og får gjort slutt på lidelsene, jeg har ihvertfall ikke lyst til å finne det ett eller annet sted i hagen i morgen…

    Jaja, nå skal jeg ihvertfall være hjemme ut uka. E skal poste bryllupsinvitasjonene i morgen og jeg skal diskutere brudebukett. 4 måneder og 3 dager igjen nå, men jeg teller ikke 😉

    {minsignatur}

  • Og kvelden senker seg

    Søndagskveld igjen. Mørket har senket seg ute, det er godt og varmt i stua og kroppen verker bare litt. Har ikke gjort noe for at den skal verke, den bare gjør sånn helt av seg selv.

    Så hva har man gjort denne fridagen? Vel, jeg har sikkert vært ute 6-7 ganger med Nairo, og E har sikkert vært ute like mange ganger. Så langt i dag har det ikke vært noen uhell inne, kryss i taket og bank i bordet! Nairo var litt dårlig i magen i formiddag, så vi har hoppet over et måltid i dag, og det ser ut som om det hjalp. Så har vi selvsagt lekt litt og trent litt. Og ikke vi, men han, har sovet en hel del. Et helt vanlig valpeliv med andre ord.

    Det som er deilig med søndager er muligheten til å bare ta alt med ro. Se litt sport på tv, pusle litt rundt med småting, gå en runde i den snødekte hagen med sola i ansiktet og en leken valp hoppende rundt seg. Slappe av med en kopp te eller fire, planlegge ting som må gjøres den neste uka, tenke på at man bare skal jobbe noen timer i to dager, og så ha fri resten av uka. Søndager er avslappende dager!

    Nå er det snart tid for Fangene på fortet, det vil si litt mer tv-avslapning, før man tar kvelden helt og legger seg. Har du hatt en fin søndag?

    {minsignatur}

  • Innpakket pelsball

    Her om dagen lovte jeg dere å få tatt et bilde av Nairo godt innpakket i pledd i buret i bilen, og her kommer det:

    Der legger jeg han fra meg når jeg går fra bilen og der ligger han når jeg kommer tilbake 45 minutter senere. Er så stolt over den flinke gutten min! Nei, det er fremdeles ikke ideelt å ha han med på jobb på denne måten, men jeg klarer ikke se noen annen utvei.

    Tar i samme slengen med et bilde jeg tok av E og Nairo om fredag da vi var en tur på kirkegården. Søte guttene mine 🙂

    Begge dagens bilder er tatt med mobilen, så det er ikke verdens beste kvalitet. Men man tager det man haver og er fornøyd med det, så lenge man ikke gidder å drasse med speilrefleksen over alt.

    {minsignatur}

  • Midtuke

    Så var onsdagen straks over. Har ikke vært en kjempegod dag, så jeg har egentlig ikke så mye på hjertet. Har hatt to oppturer, det ene var at jeg fikk bestilt prøvetime for sminkingen til bryllupet, og det andre er at mitt innlegg Lurer vi oss selv? har fått forside på Side2Blogg. Yay! 🙂

    E har ikke vært helt i form i et par dager, så han har vært hjemme fra kurs. Men nå er formen oppadstigende og han skal på kurs igjen i morgen, så da skal jeg ha med Nairo på jobb igjen. Går sikkert bra, krysser ihvertfall fingrene.

    Som sagt: ikke stort jeg har å si i dag, så jeg kommer heller sterkere tilbake. Håper dere har en fin onsdag!

    {minsignatur}

  • Gutta i hagen

    Etter gårsdagens litt halvtraumatiske opplevelser for lille nurk, er i dag dagen for å gjøre ting han ikke skjønner at han ikke har gjort før og ting han har gjort før og synes er veldig moro.

    Startet med å klippe ulvekloa hans. Den får jo null og niks slitasje der den henger og dingler, så den må jeg lære meg å passe ekstra godt på. En vanlig klotang er altfor stor, så det ble å bruke neglklipperen vi mennesker bruker, da gikk det smertefritt å fjerne en milimeter av kloa mens E holdt han. For å stå i ro, ligge i ro eller ligge på rygg er ikke noe Nairo driver så mye med 😉

    Så gikk E, D og Nairo ut i hagen en tur. Jeg fant jo ut her om dagen at det var veldig populært, så langlina ble tatt frem nok en gang. Og at en liten kropp synes det er godt å springe er det ikke tvil om!

    De tobeinte gutta gikk egentlig bare frem og tilbake i hagen med Nairo etter seg. Sistnevnte sørger selvsagt for å dra langlina rundt litt busker, slik at gutta fikk sysselsatt seg litt 😉 Men han er veldig flink til å søke kontakt og vil helst ikke gå i motsatt retning:

    Det at jeg plutselig sto på verandaen og snakket med de ble litt forvirrende for Nairo, så de ble ikke ute så lenge. Men at de ble trøtte og slitne av opplevelsen fikk vi fort bevis for 🙂

    Bildene kan også sees her.

    {minsignatur}