-
Kjørecachetur i Askimtraktene
Ut på tur sammen med Raymond, Lisa og hennes datter igjen i går, turen gikk til Askimtraktene og målet var en serie med mysteryer som Raymond så klart hadde løst på forhånd 🤣 Jeg var tidlig ute og ventet på Lisa på Svinesundparken:
Det var meldt regn hele dagen, nettopp derfor vi valgte en kjøretur fremfor en gåtur, men vi var veldig heldige med været! Noen skurer kom så absolutt, men det var for det meste opphold.
Toåringen ble med ut de gangene det var fornuftig og forsvarlig:
Jeg satt i baksetet og prøvde å underholde henne imens vi kjørte, men å starte med å lese bøker imens vi kjørte på svingete veier var ikke noe sjakktrekk, så jeg var kvalm mer eller mindre hele dagen. Det la jo en demper på turen for min del, men med mest mulig lufteturer ut hver gang vi stoppet, gikk det sånn noenlunde bra.
Ut i bushen:
Så klart hun skulle bane seg vei helt frem til meg:
Cachene gikk stort sett greit å finne. Det ble noen DNF, og noen vi måtte lete en stund etter. Noen steder fikk vi også sett litt av de lokale kunstverkene:
Raymond og Lisa diskuterer taktikk og rekkefølge på cachene:
Mot slutten av kjøringa stoppet vi ved en barnehage, da ble det en lengre pause:
Og jeg prøvde faktisk en sklie for første gang på gudene vet hvor mange år, det var både moro og skummelt i 2 sekunder 🤣
Raymond fikk vist sine klatreegenskaper mot slutten av dagen:
Og jeg var hjemme igjen rundt halv fire. Det ble 3 DNF og 34 funn fordelt på 31 mystery og 3 tradisjonelle, altså en dag med stor fangst. Legger vi til funnene i Horten for en uke siden, der jeg tok veldig mange lab’er, så er jeg allerede oppe i 200 funn i juni, det vil si min nest beste måned på de 14 årene jeg har holdt på, og vi er bare 9 dager inn i juni. Men det kommer ikke til å bli så mye mer caching denne måneden. Jeg nevnte jo i Horten-innlegget at jeg har satt meg et mål senere i sommer, og det gjør at jeg nå må bremse cachingen så målet blir nådd når jeg har planlagt det. Det betyr ikke at jeg ikke skal cache, jeg må bare begrense antall funn 😊
Del dette på:
-
Barnebarnbesøk med en veldig kald kjøretur
I går skulle vi dra på besøk til det midterste barnebarnet utenfor Oslo, og litt før kl. 11 satt Eileif og jeg oss i bilen og kjørte nordover. På ett eller annet tidspunkt kjører jeg ned vinduet litt på min side i bilen, men jeg fikk det ikke opp igjen. Jaja, det skjedde her om dagen også, da hjalp det å kjøre vinduet helt ned, men siden bilen hadde stått siden kvelden på julaften, valgte jeg å ikke røre vinduet før bilen generelt hadde blitt litt varmere.
Vi var ute i såpass god tid at vi stoppet en halvtime på Østensjø i Oslo, der jeg fikk tatt 50 lab-cacher på en kjapp gåtur i kulda. Da er jeg veldig mye nærmere målet om å sette ny personlig årsrekord i antall full totalt, og det gikk helt smertefritt. Eileif ventet i bilen, og da vi kjørte igjen tenkte jeg at nå var bilen blitt såpass varm at det burde gå bra å kjøre vinduet helt ned for så å kjøre det opp igjen. Joda, vinduet kom seg ned, men rikket seg ikke opp. F.i.n.t. 😖
Kjørte inn til besøket, og lillemor sov da vi kom, så vi voksne fikk skravlet litt. Så våknet lillemor på halvannet år, og hun skulle også få litt å spise:
Hun var litt sjenert til å begynne med, men det skulle bare mangle. Jeg hadde nok også vært litt sjenert hvis det satt ukjente mennesker i stua mi idet jeg våknet! Men jeg satt meg ned på gulvet sammen med henne og satt igang med å åpne julegaver, og da tødde hun opp ganske fort:
Klær fungerer like godt til å vifte med som å ha på seg:
Og så lekte vi med bilen, kræsjet inn i spisebordet, og fant på mange andre ting å lage lyder til, som var rasende festlig:
Så trygg ble hun på meg i løpet av de to timene vi var der at jeg fikk en nuss da vi skulle dra ❤️ Åh, så glad jeg er i disse barna som jeg er så heldig å ha i livet mitt!
Hjemoverturen ble en opplevelse. Det var fortsatt ikke mulig å kjøre opp vinduet, og det var -12 grader ute. Og vi kjørte blant annet på E6, hvor kjøreforholdene var gode nok til å ligge i fartsgrensa. D.e.t. v.a.r. k.a.l.d.t!
Kom oss hjem til et hus det bare var 13 grader i, men det føltes nesten som sydentemperatur. Eileif ringte verkstedet i morges, men de hadde ikke tid til å se på det før etter nyttår, så da får min bil stå i garasjen, og så får Eileif og jeg dele på hans bil.
Joda, vi kunne ha dratt hjem da vi oppdaget problemet med vinduet, men da hadde vi ikke fått truffet barn og barnebarn, så det var jo tross alt verdt det 🥰
Del dette på:
-
Litt caching i vårsola
Jeg ville ut og finne noen cacher i går. Tør ikke gå noe særlig ennå, så det måtte bli kjøring med bittelitt gåing. Vi har ikke begynt å gi Nairo “svensketabletten” ennå, derfor er det bare Norge som er aktuelt, og da ble det som det pleier å bli, kjøring nordover mot Rakkestad og Mysen/Askim, og så snu og kjøre en annen vei nedover.
Det er merkelig at det skal være så tilfredsstillende å finne disse:
Men akkurat denne er ekstra fin på grunn av fargen, og den matcher perfekt til nåværende neglelakk 😄
Kirker er alltid et naturlig sted å stoppe for å finne cacher, og ved Eidsberg kirke har jeg leta før, uten å finne. Men da mest fordi det har vært mugglere i nærheten. Nå gikk det som en drøm, og kirken var også fin:
Etter et par stopp til, bråbestemte vi oss for å stikke nedom Vamma kraftverk for å ta en lab-runde der. Og det angret vi ikke på, for dette var et spennende og interessant sted med mye historie. Som for eksempel denne gamle trappa:
Vi så idet vi kjørte dit at det var et populært sted for hundelufting, derfor fikk Nairo bli i bilen. Men det ble en selfie allikevel:
(bilder av Nairo kommer senere 😊)
Det var langt ned, noe jeg sliter mer med enn Eileif. Så jeg holdt meg stort sett midt på de gangene vi gikk over bruer. Men jeg ble allikevel fascinert av beliggenheten til huset i bakgrunnen:
Er det så idyllisk som det ser ut, eller er det så mye støy fra kraftverket at det bare blir slitsomt?
Vi fant også noen lysende soler, årets første for min del:
Etter å ha tatt bonusen til lab-runden, dro vi videre til Staås batteri. Der tok vi med Nairo ut selv om det ikke var mange meterne vi skulle gå, og vi ble først møtt av et infoskilt:
Nairo hoppet rett opp på en av murkantene, han ville ha full oversikt:
Vi tittet oss litt rundt, det lille området besto bare av slike firkantede “hull” som dere ser noen av her:
Cachen ble funnet, og utsikten ble beundret:
Og denne utsikten gjør at jeg forstår hvorfor det var hensiktsmessig å ha et forsvarsverk her.
Nok en kjapp stopp ble unnagjort før vi stoppet ved Svinndal kirke. Her surret jeg bittelitt før jeg fant cachen ved hjelp av en tidligere logg, og så tok jeg meg tid til å ta bilde av kirken:
Nest siste stopp for dagen var Sæbyvannet. Her ble Nairo også med ut, og vi nøt sola, alle tre:
Nairo ville absolutt ned til vannet for å drikke, og han klarte å finne en liten plass hvor isen hadde gått. Men for å komme seg opp derfra igjen måtte han helt ut i vannet for å snu, så vi kan dermed si at Nairo har tatt årets første bad. Han ble ihvertfall våt under magen 😆
Siste stopp var en cache i et busskur. Jeg er ikke det minste glad i å stoppe i busslommer, men Eileif fant cachen kjapt, og det kom ingen buss. Puh!
16 funn ble det i går, 10 tradisjonelle, 5 lab-cacher og 1 mystery. I tillegg fikk jeg testet leggen min litt i en liten oppoverbakke som normalt sett ville gitt meg vondt, men i går gikk det helt fint! Litt sliten i beinet ble jeg jo, og litt øm i lysken, men leggen fungerer igjen, hurra! ❤ Nå er det bare opptreningen som gjenstår når jeg ikke lenger kjenner lysken, og jeg er så takknemlig!
Del dette på:
-
Dagene går i ett
Det er ikke akkurat normalt for meg å la det gå over en uke mellom to blogginnlegg, men dagene går i ett. Og samtidig som det er litt å skrive om, så er det liksom ikke noe å skrive om der og da.
I noen dager hadde vi uventet besøk på den ene jobben:
Den overlevde overraskende lenge, men måtte gi tapt til slutt.
Vi hadde noen dager med minusgrader, og når det da er klarvær og sola skinner, kan det bli virkelig fint gjennom et gammelt vindu:
Bildet er tatt på den andre jobben min, og det er tatt i en uisolert og åpen bygning, så det ser ikke sånn ut inne på kontoret mitt altså 😉
Om fredag fikk jeg vaksinedose nummer 3:
Vi har massetesting av alle elever og ansatte to ganger i uka på jobb, men dette gjelder ikke fra en uke etter at man har fått tredje dose, så det blir to tester på meg til uka, og så bare hvis jeg har symptomer. Jeg klarer ikke helt å komme over hvor hverdagslig det har blitt å snakke om pandemi, virus, testing, symptomer og smitte, og jeg klarer heller ikke helt å forstå at vi snart har stått oppe i dette i 2(!) år.
I går var det jeg kaller Eileif og meg-dag, det vil si en lørdag hvor han ikke jobber og ikke snur om døgnet. Da vil jeg tilbringe tid sammen med han, og som regel blir det en kjøretur med litt caching. Helt greit for meg 😉 Og så lenge han ikke kommer med andre forslag, så får han skylde seg selv 😀
Jeg trengte 9 funn i går for å få minst 10 funn på datoen, så jeg så meg ut en lab-runde og overførte 17 cacher til GPS’en, da er jeg sikker på å ha nok hvis noen cacher blir DNF’er eller hoppet over. Startet med en multi i Sarpsborg hvor det gikk veldig lett å finne finalekoordinatene, men brukte litt tid på å finne cachen da den hadde ramlet ned fra plassen sin. Vi dro videre mot Fredrikstad, hvor det først ble en tradisjonell vi også brukte litt tid på da den var litt mer gjemt bort enn det vi tror den opprinnelig skulle være. Neste stopp var en Wherigo reverse som jeg regnet meg frem til finalekoordinatene på i mai i fjor, men vi har ikke vært i området etter det, så den var grei å ta i går, og lett å finne.Multien ved Rolvsøy kirke klarte jeg ikke å finne da jeg var der i romjula. Jeg har fått snakket med en tidligere finner og fått bekreftet at jeg satt med riktige koordinater, og i går ble den et ganske lett funn. Og kirken er også fin:
Siste stopp for dagen var Hans Nielsen Hauges Minde, der det var en superkort og veldig fin labrunde med 5 stopp, og så en multi med en for meg ny type oppgave. Man skal lage en “gade” for å bruke tallene til å komme frem til sluttkoordinater, og bare man skjønner hvordan det gjøres, er det superenkelt. Ikke umulig at jeg tar i bruk en sånn type oppgave selv, hvis jeg skal ha ut en multi igjen. Tunet var også veldig fint og informativt:
Det er ikke ofte jeg tar få tradisjonelle og flere andre typer på en dag, men i går ble det altså 5 labcacher, 3 multier, 1 tradisjonell og 1 wherigo reverse. Nok en dato fylt!
Så satt vi kursen hjemover:
(Ja, Eileif er litt uklar, men det er ikke noe nytt 😉 )
Stoppet først for å ukeshandle, før Eileif slapp av Nairo og meg ved tidligere Iddevang skole. Planen var å gå hele Iddesletta så Nairo fikk lest noen nye aviser, men vi kom litt over halvveis (ca 1 km) før jeg måtte kaste inn håndkleet på grunn av leggen og be Eileif kjøre litt tilbake i forhold til avtalt møtested. Så da stoppet vi ca 1 km hjemmefra så Eileif og Nairo gikk siste stykket hjem.
Må også ta med at Eileif og jeg var utrolig effektive i går ettermiddag/kveld og fikk gjort en hel haug med husarbeid. Vi er hverken glade i eller flinke til husarbeid, derfor blir jeg ekstra stolt når vi gjør en skikkelig innsats!
I dag er søndag, dagen der jeg normalt gjør minst mulig. Men det åpnet seg en mulighet for et grensetreff med Lisa, det første etter at hun ble trebarnsmor, og siden den yngste i familien er den udiskutable sjefen, ble det et kort møte i blåsten. Men utrolig koselig! <3
Jeg fikk gitt henne julekort og julegave, pluss litt til den lille snuppa på 3 1/2 uke. En av gavene var hjemmestrikket vognteppe/babyteppe som har vært ferdig i 2 1/2 år:
Fargen jeg bestilte var brun, men den ser mer grå ut. Og målene er antagelig helt feil, men det er ihvertfall stort nok til å passe nedi en vogn. Og jeg er så utrolig glad for at jeg fikk gitt henne teppet til slutt <3
Innlegget avsluttes med ettermiddagens solnedgang. Det er utrolig vanskelig å få gjengitt slike farger på et bilde, men med litt justeringer på lukkertid og ISO på mobilkameraet, kom jeg ganske nært virkeligheten:
Håper dere har hatt en god og innholdsrik helg!
Del dette på:
-
Kjøretur med caching
Gårsdagen startet helt fantastisk med et par minusgrader og store snøflak som dalte sakte ned mot bakken. Ikke nok til at det ble noe å snakke om, men hvitt ble det ihvertfall:
Jeg har en veldig snill mann som sa ja til å bli med på kjøretur i går, og da selvsagt med caching. Hele kjøreturen var jo lagt opp rundt caching, og vi endte med å kjøre Halden-Ørje-Mysen-Rakkestad-Halden. Håpet mitt var minst 20 funn, og med flere lab-runder planlagt, skulle det vise seg å gå bra, spesielt siden vi tok den spontane stoppen i Rakkestad, som ikke sto på den opprinnelige planen.
Ett av stedene vi stoppet var Ørje sluser. Her har vi vært en gang for mange år siden, nå var det en lab-runde med bonus som skulle utforskes. Og fremdeles hadde vi den nydelige snøen som dalte ned, imens Eileif blant annet tok en nærmere tidd på en gammel brannvogn:
Det var mye vann i går:
Veldig mye vann!
Men ved selve slusene var det stille og rolig:
Et annet stopp var Høytorp fort i Mysen. Ingen av oss hadde vært der før, og det ble en positiv overraskelse, selv om været nå hadde skiftet til vind og regn. Men selve fortet var mye større enn forventet, og hadde det ikke vært for været, hadde vi nok brukt mye lengre tid der enn det vi gjorde.
Det var mye å se på, og mye å se gjennom:
Selve utsikten fikk vi ikke sett så mye av på grunn av det lave skydekket:
Den opprinnelige planen var å dra videre til Askim, men vi var kalde og våte, og bestemte heller å dra hjemover. Jeg hadde ikke ført opp noen cacher mellom Mysen og Halden, men en titt på mobilen fortalte at det var en lab-runde med tilhørende bonus i Rakkestad, og det ville sørge for at jeg kom meg over 20 funn. Så det ble en kald og kjapp tur rundt i Rakkestad sentrum:
Og så en stopp på en bensinstasjon på vei hjem, hvor vi fikk kjøpt dagens middag.
Selv om været ble så dårlig, så var dette en veldig fin tur, og det ble mye latter underveis. Nairo var med og fikk luftet seg litt her og der, men jeg glemte helt å ta bilder av han. Og etter å ha logget i går kveld, ser jeg at jeg med turen jeg skal ut på i morgen vil komme meg over 50 funn i desember OG over 700 funn i år. To mål oppnådd i et år hvor veldig få mål har blitt oppnådd på cachefronten. Blant annet ble det jo ikke noe av de tradisjonelle adventseventene våre, og det blir ikke noe av mitt tradisjonelle event 1. januar. Trist, men det er uansett veldig små offer.
Del dette på:
-
Bilferie 2019 – dag 3
Mandag 29. juli: Dyranut/Tinnhølen – Halden
Det blåste greit gjennom natta, men vi blåste ikke bort. Det kom et par skikkelige regnskurer, men vi var tørre inne i teltet. Og det kom et par tordenskrall, men ikke ble vi truffet av lynet og ikke satt Nairo igang med bjeffing, som han pleier å gjøre når det tordner hjemme. Kanskje vi skulle flytte i telt på permanent basis?
Denne mandagen var altså min feriedag nummer 13, og dermed har alle feriedagene blitt dekket av blogginnlegg. Bortsett fra nummer 11 og 12, som jeg kort har skrevet om på Facebook-siden til bloggen.
Vi tok en rolig morgen denne dagen. Eileif har tydelig ikke godt av å ligge i telt, så det var helt innafor å ta frem stormkjøkkenet og lage te og kaffe, få tatt seg litt mer enn en kattevask, og ikke stresse med å pakke sammen. Derfor ble ikke første cache for dagen logget før rundt klokka 11:
Vi kom til Geilo og fant et parkeringshus, og da fant vi ut at det var kjølig nok til at Nairo kunne sitte bittelitt i bilen imens vi tok en kjapp shoppingrunde. Det ble ikke handlet mye, men akkurat denne klarte jeg ikke motstå:
Jeg har ei rumpetaske fra før, men denne er mindre og lilla og kostet bare kr. 150,-, så den var fin å ta med seg 🙂
Så tok vi av veien vi hadde kjørt på en stund og satt nesa i retning Kongsberg. Stoppet ved Geilo Kulturkyrkje:
Alltid spennende med litt annerledes kirkebygg, selv om jeg må si at jeg liker de mer tradisjonelle, selv om de også har stor spennvidde i utseende.
Vi tok en avstikker for å ta to cacher. Den første fant vi ikke noen god parkeringsplass ved, så den hoppet vi over, men den neste er jeg glad vi stoppet ved. Dette var en nedlagt kirkegård hvor de ivaretar en liten flekk av stedet ved hjelp av gjerder, port og en bauta:
Den fikk et favorittpoeng av meg!
Neste avstikker var opp til Imingfjell Turistheim:
Her hadde vi også planer om en gåtur på vidda, men nok en gang satt Eileifs form en stopper for det. Så det ble bare en liten gåtur langs grusveien så Nairo fikk strekke på beina:
Og mamma krevde en selfie av oss, så da fikk hun det:
Som nevnt i et tidligere innlegg ble det en del kirker på denne turen. Uvdal stavkirke måtte vi innom:
Her måtte vi betale for å komme på nært hold, noe vi ikke gadd, men vi fikk da et glimt av den allikevel.
Vi var i Uvdal sentrum sånn cirka i tide for middag, og da vi fant en bensinstasjon som også solgte gatekjøkkenmat, var valget enkelt: fyll bensin og spis hamburger/biffsnadder:
Neste kirke fascinerte mest på grunn av navnet:
Skjønne kirke. Jeg forstår (skjønner :p ) at stedet heter Skjønne, men jeg synes nå det var litt artig allikevel 😉
Nore stavkirke fikk også et besøk:
Og så delte jeg ut nok et favorittpoeng til Numedalsbanen i Veggli:
To togvogner brukt til selskapslokale i et lite sentrum. Moro!
Vi stoppet også ved Flesberg stavkirke. Her så jeg at døra var åpen, så jeg listet meg inn og tok et bilde. Fant ut at jeg skulle liste meg gjennom de innerste dørene for å ta et ordentlig bilde, og plutselig er det noen som sier “Hei!” ved siden av meg. Jeg skvatt så ille at jeg nesten skrek! Men der var det altså ei hyggelig jente som satt og fortalte besøkende om kirken, og jeg ble siste besøk for dagen:
Siste kirke på turen var Svene kirke:
Et litt annerledes kirkebygg dette også, selv om det helt klart er mer tradisjonelt enn Geilo Kulturkyrkje.
Vi nærmet oss Kongsberg, og jeg hadde sett meg ut en trail på 40 cacher pluss en bonus som jeg hadde lyst til å ta. Eileif hadde ikke lyst på en ny natt i telt, og siden klokka nå var over 17, var vi usikre på om vi skulle gå for trailen og komme sent hjem eller droppe trailen og dra rett hjem. Heldigvis for meg er Eileif veldig snill, så det ble trail. To av de ti første cachene hoppet vi over da jeg leste meg frem til at de sannsynligvis var borte og ikke var blitt erstattet av CO på de dagene som hadde gått siden jeg hadde skrevet ut turmalen fra cachetur.no. Og da vi kom til nummer 10 og oppdaget at den lå ved en fin liten rasteplass, bestemte vi oss for å ta en halvtimes pause der for å spise bittelitt og drikke litt kaffe og te:
Og gi Nairo mat, selvsagt, som han ikke ville ha.
Vi tok ti og ti cacher hver oss, og hele trailen gikk overraskende fort. Nummer 40 fant vi ikke, men bonusen ble funnet etter litt leting.
Så hadde jeg lyst til å prøve på Norgesboksen i Kongsberg, men etter litt surring i sentrumsgatene uten å finne ut hvor vi kunne parkere i nærheten, droppet jeg hele boksen og vi satt kursen hjemover:
Vi parkerte hjemme klokka 0030 tirsdag morgen, og hadde dermed vært på tur i 2 døgn og 14 timer. Planen var jo 4-5 dager på tur, men siden det ikke ble noen gåturer på vidda, tok jo hele turen kortere tid også.
Fasit for den siste dagen ble 49 funn og 1 DNF, og hvis jeg ikke har regnet feil, ble det totalt 75 funn og 3 DNF på hele turen. Veldig fornøyd! I tillegg kom jeg i mål med sommerens utfordring: Mystery at the Museum.
Det var godt å komme seg bort litt, og det var veldig spennende å få vært på og sett Hardangervidda. Klart jeg gjerne skulle gått litt oppå der også, men sånn ble det ikke, og det er helt greit. Jeg synes vel det var litt mer stas å være litt lavere i terrenget og se bratte fjellsider, store fosser og fjordarmer, men som en helhet synes jeg årets bilferie var veldig fin. Moro å se en ny del av landet!
Del dette på:
-
Bilferie 2019 – dag 2
Søndag 28. juli: Haukelifjell – Dyranut/Tinnhølen
Etter en ganske god natts søvn våknet vi tidlig (eller; jeg våknet tidlig og vekket Eileif), og dermed var vi tidlig tilbake på veien. Første cache for dagen ble tatt allerede før klokka halv åtte, og det tok heller ikke lang tid før vi svingte av E134 og inn på Rv13 nordover. Og et veldig naturlig stopp ble derfor Låtefoss:
Cachen lå litt oppi lia, og på vei opp ble jeg oppmerksom på en foss på andre siden av veien, like imponerende som Låtefoss:
Nå har jeg ikke tittet veldig nøye på cachekartet etter at vi kom hjem, men hvis jeg ikke husker helt feil har den fossen også en cache.
Cachen til Låtefoss ble funnet, og jeg beveget meg så langt utpå kanten som jeg turte:
Fysj, det var langt ned! Eileif var ikke helt klar over hvor jeg var (han ble igjen i bilen), så jeg måtte ringe han fra toppen der 😉
Det ble flere stopp enn de jeg nevner her i bloggen, men en av stoppene ga oss utsikt til nok en foss:
Og en annen stopp ga oss denne utsikten:
Så stoppet vi ved Norsk vasskraft og industrimuseum. Vi tok oss ikke tid til noe museumsbesøk, i tillegg var det for varmt til å la Nairo sitte i bilen, men vi var innom resepsjonen/suvenirbutikken, og fikk kjøpt oss eplemost:
Har faktisk ikke åpnet noen av de ennå, men jeg gleder meg til å smake.
Vi fikk en DNF denne dagen også, men det gjorde egentlig ingenting for det var selvbetjeningssalg av moreller der. Og er man i Hardanger-traktene, må man jo kjøpe moreller!
Som nevnt, ble det en del kirker på denne turen. Her er utsikt fra Ullensvang kirke, har du sett noe så vakkert?
Det holdt på å bli en DNF i Kinsarvik også, men jeg ga meg ikke og fant den heldigvis:
Måtte ta en stopp ved Hardangerbrua, selv om vi ikke skulle kjøre over den, vi skulle over på Rv7:
Og så kom vi til Eidfjord. Jeg kunne vist et bilde av det staselige hotellet der, eller utsikten fra hotellet, men her bare må jeg vise de håndlagede tre-varmerene:
Vi kjørte forbi de på vei inn i sentrum, så jeg gikk en omvei bare for å få tatt bildet :p
Vøringsfossen var et obligatorisk stopp. Jeg ga opp å finne cachen ved rasteplassen, men jeg gikk ned veien for å få tatt et bilde derfra:
Så kjørte vi opp til hovedplatået, og da ble Eileif også med ut. Cachen ble funnet uten problemer, og så tuslet vi bort for å få panoramautsikt til fossen. Jeg slet noe veldig med høyden, men klarte å få knipset noen få bilder uten å få med gjerdet:
Eileif tok en kjapp titt, og så holdt han seg på trygg grunn 😉
En tur innom suvenirbutikken resulterte i caps til Eileif og kjøleskapsmagnet til meg:
Vi kjørte innom Sysendammen:
En massiv demning vi kunne ha gått over hvis vi ville, men det ville vi ikke :p
Smått om senn kom vi oss til Dyranut, og førsteprioritet var å finne cachen:
Da det var unnagjort, og med vissheten om at vi snart skulle ta av denne veien, bestemte vi oss for å spise middag på Dyranut. Veldig gode kjøttkaker, og veldig mye mat!
Vi kjørte inn til vannet Tinnhølen:
Planen var å gå en time eller to innover vidda herfra, men Eileif hadde såpass med smerter i leddene at han ville droppe det. Derfor kjørte vi sakte tilbake imens vi tittet etter teltplass. For selv om klokka langt ifra var leggedags, så ville vi ha en natt på vidda, og det var mange som tenkte som oss. Telt og bobiler hele veien, men god plass imellom alle. Det tok heldigvis ikke lang tid før vi fant en fin plass:
Og det tok ikke lang tid å sette opp teltet heller:
Vi skal ikke påberope oss å være drevne i telting, men det er jo litt koselig, da:
Det var varmt her også, men det blåste såpass at vi tok oss en liten rundtur i “nabolaget”, så Nairo skulle få strekt litt på beina også:
Og årets nye profilbilde til Facebook ble tatt:
Nairo sover ikke imens vi kjører bil, så han var fryktelig trøtt på dette tidspunktet. Allikevel ville han ikke gå glipp av noe, så han kjempet imot alt han klarte:
Jeg fant meg en recliner:
Jeg burde ha hentet en genser til hodepute, da hadde det vært helt perfekt! 😀
Eileif gikk en tur til bilen for å hente noe, og da våknet Nairo:
Kan.Ikke.Gå.Glipp.Av.Noe.
En liten rusletur til like før solnedgang:
Jeg hadde egentlig ikke noen forventninger til hvordan det skulle være på Hardangervidda. Joda, jeg har sett bilder og hørt hva folk sier, men jeg ble allikevel litt satt ut over hvor flatt det faktisk er. Og hvor åpent. Jeg er ikke akkurat vant til områder uten skog.
Alle tre i ett bilde:
Ikke lenge før vi skulle legge oss, begynte det å komme mørke skyer:
Vi var derfor veldig spente på hvordan natta kom til å bli. Ville vi blåse bort? Ville teltet holde eventuelt regn borte? Ville vi bli truffet av eventuelt lynnedslag? Eller ville det gå veldig fint? Dag 3, og dermed feriedag nummer 13, kommer i neste uke.
Fasit for dag 2 ble 14 funn og 1 DNF.
Del dette på:
-
Bilferie 2019 – dag 1
Lørdag 27. juli: Halden – Haukelifjell
Fredag kveld gikk Eileif ut i ferie, og lørdag klokka 1030 kjørte vi ut fra gårdsplassen. Målet for dagen var Haukelifjell, og planen var å ta Moss-Horten-ferja og så kjøre inn på E134. Men det var altfor varmt til å la Nairo sitte i bilen på dekk i en halvtime, og jeg tar han ikke med opp, derfor valgte vi Oslofjordtunnelen og dermed var vi rett på E134.
Jeg hadde laget en tur på cachetur.no med veldig mange flere cacher enn vi kom til å stoppe ved, men bedre å ha med for mange i GPS’en enn for få 😉 Derfor ble stoppene litt spontane, utifra hvilke jeg faktisk hadde lyst til å ta og hvor lenge det var siden forrige stopp. Hadde vi begge vært like ivrige på cachinga hadde det nok blitt vesentlig flere stopp, men jeg får jo ta litt hensyn når Eileif ikke synes det er like moro som meg.
Den første cachen vi stoppet ved fikk faktisk et favorittpoeng av meg, og det gjorde også denne:
Det var ikke noe spesielt med cachen, men jeg falt totalt for den gamle skolebygningen!
Vi måtte også stoppe i Morgedal, Cradle of modern skiing:
Selv om vi har kjørt E134 flere ganger, oppdager man alltid noe nytt når man skal ta cacher underveis. Noen cacher blir arkivert, nye blir lagt ut. Jeg tror jeg med sikkerhet kan si at vi aldri kommer til å gå tomme for cacher å ta langs den veien.
Det ble veldig mange kirker på denne turen, Vinje kyrkje var en av de første og også en veldig spesiell kirke:
Jeg likte både fargen, de sorte og hvite detaljene og formen på kirken. I tillegg var cachen enkel og grei, sånt liker jeg 🙂
Vi brukte god tid videre, men til slutt kom vi oss opp på fjellet, og da dukker jo det ene motivet opp etter det andre. Dette er tatt ved en cache:
Og dette er tatt ved en annen cache:
Vi endte faktisk opp med å sette opp teltet få meter fra nok en cache, for da var klokka blitt såpass mye at det var helt greit å krype i soveposen:
Tannpuss utenfor teltet:
Selv om veien går ikke mange meterne bak ryggen min, så var vi veldig fornøyde med denne teltplassen:
Natta!
Nairo var også klar for senga:
Det ble 12 funn og 1 DNF den første dagen på tur. Og denne delen av turen var liksom mer som en transportetappe, da det var veien rundt Hardangervidda som var hovedmålet for turen, og også å komme oss ordentlig opp på vidda. Derfor var jeg fornøyd med 12 funn, og sovnet uten de største problemene.
Del dette på:
-
Pissbløt kjørecachetur
Igjen tok Eileif, Nairo og jeg turen ut så jeg skulle få finne litt flere enn et par-tre cacher. Jeg nærmer meg målene mine med antall funn i år og antall funn totalt, men det er en liten bit igjen og jeg har ikke lyst til å sitte i romjula og skjønne at jeg ikke klarer det, så det er bedre å ta et tak nå.
Jeg har feriedag i morgen og Eileif jobber ettermiddag til uka, derfor gikk det helt fint med en søndagskjørecachetur. Normale søndager blir helst tilbragt hjemme, unormale søndager kan vi gjøre litt ut av 😉
Kirkecacher er aldri feil, Degernes kirke var en fin variant i murstein med panel-spir:
Vi stoppet også innom “navnesøsterskolen” til den ene jobben min, jeg har ikke tall på hvor mange telefoner jeg har fått hvor innringer spør etter noen som ikke jobber hos oss, men som sier “ja” når jeg spør om det kanskje er skolen i Rakkestad de er på jakt etter. Ikke lett med to skoler i samme fylke med samme navn 😉
Så en stopp ved en bro, masse vann i elva:
Og masse mer ble det i dag, for det regnet fra start til slutt på turen vår. Allikevel lot vi bilen stå her og tok med oss Nairo på en liten gåtur forbi kraftstasjonen:
Og videre inn til nok en cache. Gjørmete og sølete sti som endte med en søkk våt cache og like søkk våte mennesker og hund. Men; nok et funn!
Jeg skal være den første til å innrømme at det ikke er lett å holde humøret oppe når man blir gjennomvåt av å bare tenke på å gå ut av bilen. Men jeg prøver ihvertfall!
Busskur kan være kjedelige greier, så det er alltid stas å se noen som er litt mer forseggjorte:
Cachen satt ikke på skuret, men ikke så veldig langt unna.
Vi hadde gjort unna et par små kjøretrailer, og nå gjensto noen få enkeltcacher før vi dro hjem. To av de lå i litt gangavstand fra parkeringsplass, så Nairo fikk nok en tur ut av bilen. Denne gangen ved steinringer og gravrøyser:
Alltid spennende!
Neste steinring lå helt åpent etter hogst:
Og når vi så kom hjem til Halden igjen, spanderte vi på oss ta-med-hjem-ferdig-mat. Hamburgertallerken på Eileif, sushi på meg:
26 funn og 3 DNF ble dagens fasit. Det betyr at jeg mangler henholdsvis 54 og 61 funn før nyttår for å nå målet mitt, og det må jeg da klare 🙂 Og det var himmelsk deilig å komme hjem, få av meg søkkvåte klær, fyre opp i ovnen og ta en varm dusj! <3
Del dette på:
-
Kjøretur rundt Vänern
Planen min om en lengre gåtur i skogen denne uken ble rimelig fort forkastet da disse smertene satt igang. Ikke noe vits i å få opp pulsen når man ikke er i form. Men å sitte hjemme hver eneste dag den siste ferieuka, og ikke se noe annet enn disse fire veggene og noen få kilometer med asfalt på hver side av tomta, nei det var ikke aktuelt. Okay, man kan bli sliten av å kjøre bil også, men ikke på den samme måten som når man går mange kilometer. Så da ble det til at vi tidlig i går satt oss i bilen for å kjøre Vänern rundt. Vänern er Sveriges største innsjø og den ligger ikke avskrekkende langt fra oss. Samtidig tar det sin tid å kjøre rundt den, spesielt når man skal finne noen cacher samtidig. Ja, for du trodde vel ikke vi la ut på biltur uten noen cacher på planen? 😉
Jeg tok i bruk Cachetur.no for å planlegge kjøringen. Har brukt Cachetur noen ganger før og vet sånn noenlunde hvordan jeg skal få til det jeg trenger, og cachene plukket jeg ut på kartet til Geocaching. Målet var aldri å ta mange cacher, men etterhvert som jeg sjekket de beregnede totalene på Cachetur, så jeg at det var mulig for meg å sette ny personlig rekord i antall kommuner på én dag. Så jeg kastet på noen ekstra kommuner for å ha litt å gå på, men siden jeg ikke dyttet inn flere enn én cache pr kommune i 7 av kommunene og siden jeg heller ikke kvalitetssikret tilgjengeligheten og funnstatistikken på enkelte av cachene, tok det ikke lang tid på turen før vi fant ut at rekorden ikke kom til å bli satt. Og det er helt greit! Men jeg fikk et nytt län (fylke) i går, og det er jeg storfornøyd med!
Men la oss starte på morgenen. Det var meldt litt regn utover dagen, noe vi ikke brydde oss stort om. Hvis varselet hadde stemt. Men nei, vi fikk regn allerede før vi kom til Kornsjø…
Og ikke bare lett sommerregn, men dundrende høststormregn. Jaja, det kunne vel ikke holde på sånn hele dagen?
Vår første stopp var ved en gammel skanse, men der ble det en DNF. Så vi kjørte videre til en rasteplass med utsikt over en innsjø og en vakker rødmalt kirke. Jeg kunne selvsagt vist dere bilde av dette, men blomsterdekorasjonen på rasteplassen var mye mer interessant og uvanlig:
Okay da, så får dere se utsikten også 🙂
Vi gikk aldri bort til kirken, så jeg vet ikke om det var noen kirkegård der, men vi så en kirkegård rett over veien fra der vi sto også. Litt uvanlig med en kirke som ikke ligger sammen med kirkegården?
Siden Nairo selvsagt var med, hadde vi lyst til å gå litt med han. Ikke noen lang tur, men han må jo få bevege noe på seg når det blir en lang dag i bil. Så jeg hadde sett meg ut 5 cacher i en trail som lå passende til fra E18. Men det viste seg at de hadde bygget en ny E18 akkurat i dette området, så vi slet først veldig med å finne frem til skogsområdet der trailen går. I tillegg hadde regnet kommet tilbake. Så det endte med at vi bare gikk til den første av disse cachene:
Etter å ha kommet oss gjennom Karlstad i enda mer øs pøs vær:
og tatt en obligatorisk tur-selfie:
stoppet vi ved et busskur og tok et kjapt funn der. Det vil si, det var ikke så kjapt som ønskelig, for jeg gikk de 100 meterne bort til skuret, oppdaget at jeg ikke rakk opp, gikk 100 meter tilbake til bilen for å hente Eileif, så 100 meter til skuret, logge cachen, og så 100 meter tilbake til bilen. Dagens ekstratrim 😉
Istedenfor å kjøre rett sørover i Kristinehamn, fortsatte vi noen kilometer til på E18 for å komme inn i Örebro län. En kort gåtur langs en halvveis igjengrodd skogsvei resulterte i mitt første funn i dette länet, nå mangler jeg bare 16 län. Ting tar tid, men vi har det ikke travelt 🙂
Vi kjørte så tilbake til Kristinehamn for å ta sørover, og fant ut at vi begynte å bli sultne. Vips, der var det en BurgerKing, og vips så hadde vi en SnackPack (eller hva det nå heter) hver:
Dette var for sent til å kalles lunsj og for tidlig til å kalles middag, men vi var mette til langt etter middagstid!
Så hadde jeg tatt med nok en gåtur, en trail som gikk nedom selve Vänern (for vi så skuffende lite til innsjøen mens vi kjørte). Men klokka var blitt mye, vi var bare halvveis rundt sjøen, og været var fremdeles veldig ustabilt, så vi kjørte til den første av cachene og tok den:
Noen kirker måtte jeg ta med i planleggingen, og neste cache lå ved en av disse, Hassle kyrka. En vakker hvit kirke med cachen godt plassert utenfor kirkemurene, akkurat sånn det skal være:
Været fulgte etter oss, virket det som:
Like utenfor Lidköping ligger Skälvums kyrka, bygget i 1379. Og for en kirke!
Jeg tror ikke jeg har klart å få med på bilde hvor fin denne var i sin enkelhet, så jeg må ta med noen ekstra bilder. Denne steinen står lent inntil tårnet, dere kan skimte den til høyre på bildet over:
Døra var også helt fantastisk!
Og så må jeg bare ta med en av gravsteinene:
Jeg tok meg ikke tid til å prøve å finne ut hva som sto der, men jeg synes jeg kan skimte årstallet 1928 midt på til høyre. Og antagelig må dette ha vært en høyt utdannet person siden gravstøtten ligner på en bok liggende på et podium.
Den siste cachestoppen for dagen var ved en artig liten sak som heter Good Ol’ Shoe. Ingen bilder, vil ikke spoile noe 🙂
8 funn og 1 DNF er helt greit for en sånn dag. Skulle gjerne tatt flere, men da hadde vi ikke vært hjemme før i dag.
Vi kjørte rett gjennom Trollhättan og videre ut til E6 ved Uddevalla. Uddevallabroen er alltid verdt å ta bilde av:
Vi bestemte oss spontant å stoppe ved Torp köpcentrum. Ikke at det var noe spesielt vi skulle ha, men bare for å titte. Hva vi kom ut derfra med? Jo, smertestillende (det går en del av de for tiden), diverse tyggesnacks til Nairo, og “middag” i form av hver vår sandwich fra Subway:
Jeg orket ikke engang å spise opp hele min, men tok resten til frokost i dag.
Vi var hjemme 12 timer og 15 minutter etter at vi kjørte hjemmefra, og da hadde vi tilbakelagt 556 kilometer i bilen. Det var skuffende mye regn, vi så skuffende lite av Vänern, men vi så mange fine plasser og hadde en fin dag totalt sett. Deilig å være ute av huset og oppleve litt!
Del dette på:
