-
Late dager i Haugesund
Vi koser oss på ferie! Dagene går med til å sitte på brygga og skravle og nyte utsikten, og til å kjøre litt rundt og titte på byen. Og selvsagt også å besøke gode venner.
På tirsdag var vi en tur hos K og T. Har ikke sett de på 3 år, så det var kjempekos! I tillegg fant vi en cache ved Amanda, Haugesunds største kjøpesenter.
I går gjorde vi heller ikke stort, litt handling og ellers bare avslapping. Eileif, Nairo og jeg gikk en liten ettermiddagstur, og fikk samtidig logget 3 cacher.
Verten vår skal være hundevakt noen dager for ei nydelig Golden Retriever-tispe som har skadet foten. Nairo går sammen de fleste hunder, men han har en tendens til å være litt ivrig på å være amorøs. Løpetid eller ikke, tispe eller hannhund, han skiller ikke på noen. Pia er ei stødig jente som absolutt blir med på en lek, men hun er stødig som fjell og sier klart ifra når Nairo gjør noe hun ikke vil. Jeg vurderer å stjele med meg Pia hjem! 😉
At Nairo er en masete tenåring, er det ingen tvil om, men han klarer også å legge seg fint ned og titte på henne 🙂
I dag tok Eileif, Nairo og jeg en cacherunde på formiddagen. Første stopp var Haraldshaugen:
Stor og fin cache som var lett å finne. Like ved står dette korset, som ikke akkurat ble reist i går:
I tilknytning til denne var det også en cache, som raskt ble funnet og logget.
Så dro vi videre til Avaldsnes og kirken der. En vakker gammel kirke:
Cachen som ligger nærmest kirken er inaktiv pga arkeologiske utgravinger, så den fikk vi ikke logget. Og cachen som ligger ved parkeringsplassen fikk vi heller ikke logget, siden 3 tyske bobiler hadde parkert 5 meter fra cachen 🙁
Logget en annen cache ikke langt unna, før vi dro hjem. Da hadde D stått opp, og bestemte seg for å teste badevannet:
Han synes det var litt kaldt, men ikke så kaldt, så han hoppet uti flere ganger 🙂
Så dro SV, Eileif, Nairo og jeg en tur til Sveio for å hilse på SV’s mamma. Til bryllupet vårt fikk vi gavekort av henne på å plukke ut et maleri hun har malt, og etter å ha lidd valgets kvaler en stund, plukket vi ut et maleri av noen av naustene her ved naustet vi bor. Skal få tatt bilde av det når vi får det på veggen hjemme.
SV har hørt så lenge på snakk om geocaching, at nå har han satt igang også. Han fant sin første cache tidligere i dag, og når vi først var i Sveio, måtte vi titte etter noen der også. Cachen i tilknytning til Sveio Kirke fant vi dessverre ikke, men vi fant tre andre. Så selv om vi ikke har fått cachet så mye her borte, så har vi ihvertfall noen funn. Og kanskje det blir noen til i morgen?
Vi drar hjemover på lørdag, da har vi søndag hjemme før Eileif skal på kurs på mandag. Blir noe caching på vei hjem også, siden vi nå har fått overført noen cacher manuelt til GPS’en.
Håper mine kjære lesere har det bra, og at dere ikke bare har regn. Vi har hatt varm sol i dag 🙂
{minsignatur}
-
Pakke i posten, konsert og shopping
Ja, nå kommer ett av disse samleinnleggene igjen. Jeg er ikke noe glad i å skrive de, men sånn blir det når det skjer så mye i løpet av et døgn og jeg ikke har tid nok til å dele det opp i tre innlegg. Håper dere overlever 😉
I går var jeg hjemom i et par timer før vi skulle ut på farten. Rakk å hente posten, og der fant jeg en stor pakke adressert til meg. En titt på baksiden avslørte at den kom fra Tove, og jeg skjønte ingenting. Hvorfor sender hun noe til meg? Tårene sto i øynene mine da jeg pakket opp og så dette:
Mat- og vannskålunderlag til Nairo! Åh, som jeg har ønsket meg en slik etter at jeg så de hos Kifani! Og det broderiet er jo så vakkert med en tekst jeg så absolutt er enig i!
(vennligst overse det faktum at jeg ikke tørket av gulvlista før jeg tok bilde…)
Grønnfargen var nydelig og passer så godt til mine sorte skåler. Tusen hjertelig takk, kjære Tove! For meg har det vært en glede å hjelpe deg, og den eneste takken jeg ville ha, var at du synes geocaching var ihvertfall bittelitt moro! Vær sikker på at jeg kommer til å tenke på deg hver eneste gang jeg bytter Nairos vann eller gir han mat 🙂
I går var det endelig tid for Metallicakonsert! Har gledet oss helt siden dagen da billettene ble lagt ut og vi fikk kjempet til oss to stk. En kompis hadde også fått seg billett gjennom en annen av våre kompiser, og skulle vært med oss, men dessverre ble han syk og holdt seg hjemme.
Konserten var på Valle Hovin, et sted hverken Eileif og jeg har vært før. For første gang kjørte jeg etter bil-GPS, og det var et par ganger jeg hadde lyst til å kaste den ut av vinduet. “Hun”, for hun heter visstnok Stine, kom med pipelyder og var ikke enig i hvor jeg kjørte i Halden sentrum, og er det noe sted jeg er kjent, er det nettopp i Halden. Men, hun skal ha takk for å ha loset oss riktig helt frem til Valle Hovin!
Parkeringsplass var et stort problem, så vi endte opp med å parkere ved en T-banestasjon et stykke fra. Utfordringen var at det var maks 3 timers parkering, så vi måtte ha det i bakhodet hele tiden. Folkemassene var også en utfordring. Valle Hovin har plass til 40.000 mennesker, og iflg avisene i dag, var det fullt der. Jeg tror ikke helt på det, men at det var mange mennsker, skal jeg være helt enig i. Vi fikk banet oss vei et stykke mot scenen, på høyre side, og hadde det ikke vært for at vi er lave og 90 % av Norges befolkning er høyere enn oss, hadde vi hatt god utsikt.
Gutta satt igang kl. 21 til stormende jubel:
Nå er ikke jeg så imponert over at folk tar med seg små barn på konserter (det var til og med en liten gutt i bleie ikke langt fra oss), men det var moro å se på gutten og jenta på bildet over, som virkelig var med den tiden vi sto der 🙂
Et hav av fulle folk, øl som befant seg mer i luften enn i plastglassene og mennesker som kontinuerlig gikk forbi oss gjorde at ingen av oss likte Valle Hovin som konsertarena spesielt godt. Vi fikk rett og slett ikke kost oss med musikken. Og med parkeringstiden hele tiden i bakhodet, gikk vi ganske så tidlig, dvs etter ca halvannen time. Vi hadde da fått med oss de fleste av låtene jeg helst ville høre, men vi gikk glipp av fyrverkeriet (vi så og hørte det fra utsiden). Så min inderlige bønn må være at neste Metallicakonsert blir avholdt i Spektrum, og at de da også vil spille en del av de gode gamle låtene.
I dag stakk jeg innom Tistasenteret på vei hjem. Mine favorittsandaler trenger sårt en tur til skomakeren, så jeg var på jakt etter noen nye lette sommersko. Må bare innse at joggesko ikke fungerer når det er tett oppunder 30 grader… Så jeg endte opp med disse:
Føttene mine er litt brede rett bak tærne, men jeg håper disse skal gå bra allikevel.
Så hadde jeg et gavekort jeg gjerne ville få brukt opp. Har vært på jakt etter sommerlige skjørt, men det eneste jeg finner i denne butikken, er sånne overromantiske hvite eller lyse skjørt med blonder og blomster og jeg vet ikke hva. Og det er ikke min stil. Så da tok jeg med meg noen topper hjem, har en følelse av at jeg aldri får nok av de. To like, bare i forskjellige farger:
Og en sort med litt blonder:
(fordi sorte blonder ikke er like sukkersøtt og romantisk som hvite eller lyse blonder 😉 ).
Siste stopp var en kjøkken- og interiørbutikk. Vi fikk gavekort i denne butikken til bryllupet, og har jobbet litt med å finne fornuftige og fine ting vi har trengt og/eller ønsket oss. Noe av gavekortet har vi brukt tidligere, og litt er det igjen på det etter i dag, men i dag klarte jeg ikke å motstå denne:
Skal vel alltids klare å sørge for at det er noe godt i denne til enhver tid 😉
Det siste som ble med hjem fra denne butikken, er noe vi skal virkelig kose oss med. Eileif vil jo helst ha fontene-varianten, men det får da være grenser 😉
Bildet ble litt mørkt, så jeg antar det er vanskelig å se at det er sjokoladefondue-sett. Namnam! 🙂
Sånn, da er dere oppdatert på det siste døgnet i mitt liv. Hvis jeg i tillegg, bare sånn i en bisetning, nevner at jeg er kjempestolt av meg selv i dag, så har jeg fått med alt. En del av kurset jeg går, dreier seg jo om Datakortet. I dag tok vi testene i Word og Excel, og jeg besto begge. I Excel-testen hadde jeg alle svar riktig, og jeg fikk nok en gang bekreftet for meg selv hvor glad jeg er i Excel 😉
Håper dere ikke smelter i varmen, og for de av dere som ikke har det like varmt som oss i sør: for min del kan dere gjerne få ihvertfall 7-8 av gradene vi har her nede, for jeg er faktisk i ferd med å smelte!
{minsignatur}
-
Feeling hot!
Nå skulle jeg ønske at jeg, etter denne overskriften, kunne fortsette innlegget med å fortelle at jeg har blitt kvitt bilringen som egentlig skulle kalles en mage, at jeg føler meg fresh nok til å dolle meg opp og virkelig føle meg HOT, men så vel er det dessverre ikke. Egentlig er det totalt motsatt.
Utover ettermiddagen og kvelden i går kjente jeg mer og mer av de typiske tegnene for forkjølelse/influensa. Trykk bak øynene, “dotter” i ørene, småtett i nesa og i hodet, og jevn og trutt nysing. Jeg bestemte meg for å overse symptomene og satse på at en god natts søvn ville fjerne alt, men som vanlig tok jeg helt feil.
Våknet i morges med ennå mer trykk, ennå fler “dotter” og ikke minst ennå mer tett. Men feberen var ikke veldig fremtredende, så jeg satt meg i bilen og kjørte til Kråkerøy. Heldigvis sto Jobbsøking på timeplanen i dag, for jeg hadde ikke maktet noe som krevde mye tankevirksomhet. Og det var faktisk moro å ta de to “personlighetstestene” og få konstantert at jeg faktisk er sånn som jeg tror jeg er 🙂
Men feberen kom jo snikende utover dagen, og som vanlig er den ille nå på kvelden. Har godt over 25 grader i stua, sitter innpakket i klær og med pleddet rundt meg, og småfryser allikevel. Feberkrampene har også kommet snikende, og jeg vet at selv om det ikke er kjempeille ennå, så kommer jeg antagelig til å vri meg i smerter innen kort tid. Oh, what a wonderful life!
Jeg har reservert innhegningen på Gårdsbutiken i morgen, og kommer til å dra dit uansett. Jeg får bare holde meg varm, og så kan Nairo springe det han vil. Han trenger det så sårt etter en lang uke hvor både Eileif og jeg har vært borte på dagtid.
Søndag er planen å dra til Akershus Universitetssykehus. En god venn av meg har fått sin andre hjerneblødning, og jeg har så vondt, så vondt av han. Men, hvis ikke formen er merkbart bedre og feberen er borte innen søndag morgen, vil jeg ikke risikere å smitte han. Han har mer enn nok å stri med, og trenger ihvertfall ikke en forkjølelse i tillegg. Så da får jeg bare se an når jeg våkner på søndag.
Vil samtidig benytte anledningen til å beklage at jeg er dårlig på å legge igjen kommentarer for tiden. Jeg lover at jeg kommer sterkere tilbake!
Ha en riktig god helg, alle sammen!
{minsignatur}
-
Vestlandsbesøk
Besøket kom sent men godt i dag. Turen over grensa og til harryland hadde tatt lengre tid for de på grunn av et dekk med lekkasje og tollbetjenter som ikke ble enige om når kuren for revens bendelorm skulle gis til den firbeinte som var med. Men det var utrolig koselig å møte S V og hans datter C igjen, og like koselig å møte A og hennes skjønne datter M H for første gang.
Det ble noen få timers intensiv skravling om hunder og bryllup. Fikk dyttet i besøket litt mat, fikk planlagt S V’s oppgaver som toastmaster om 1 måned og 4 dager (jeg teller fremdeles ikke!), og fikk fullført mitt bryllupsantrekk.
Nairo var som vanlig rimelig skeptisk, men allikevel tøffere enn jeg har sett han på en stund. Han spiste godbiter av fremmede hender, han ble ikke skremt av 4-åringens hopp og sprett, og han var fokusert nok til å gjennomføre både sitt- og dekk-kommando gitt han av en person han aldri hadde møtt før. Til slutt lå han faktisk midt under bordet og slappet av mens vi andre satt rundt. Utrolig stolt av lillegutt i dag!
MGP lar jeg være i år. Det er vel første gang på fler år enn jeg kan telle at jeg ikke ser på finalen, men det er egentlig totalt uinteressant så lenge Norge ikke er med. Jeg har faktisk ikke hørt noe annet bidrag i år enn Norge sitt heller, og det sier jo litt om hvor laber interessen er.
Nå blir det ikke lenge til bysselalle for mitt vedkommende, i morgen må jeg dra meg selv i ørene og gjøre noe bryllupsrelatert.
God lørdagskveld!
{minsignatur}
-
Ingen god dag
Våknet tidlig i dag, sto opp og slang meg ned foran pc’n som vanlig. Men der var det ingen nettilgang gitt. Prøvde alle triksene i boken som jeg vet om, men ingenting hjalp. Så da var det bare å flytte seg bort i sofaen, slå på tv’n og ta frem broderiet. Ikke akkurat den starten på dagen jeg liker best, men men.
Fikk tilbake nettet etter noen timer, men all den irritasjonen føltes bare som bagateller når jeg litt senere fikk en sms fra en kompis i Oslo om at han var innlagt på sykehuset og at han venter på CT og besøk av nevrolog. Jeg vet ikke hvor mye han vil at jeg skal skrive her, så jeg lar være å skrive noe mer enn det, men jeg er fryktelig bekymret og kan ikke engang forestille meg hvor bekymret og redd han må være.
Livet er skjørt dere, vi vet så absolutt ikke hva som skjer og heller ikke på forhånd når det skjer… Krysser fingrene for at det er mindre alvorlig enn det høres ut som!
{minsignatur}