-
Sprøyte 2, og illeluktende godis
I dag er det 4 uker siden Nairo fikk første sprøyte med Librela, og vi har sett litt bedring hos han. Det er ikke like ofte at han stønner når han legger seg ned, han har begynt å “gi begge” (sitte bamse) uoppfordret igjen, han kan hoppe opp med forlabbene på armlenet på stolen min igjen, og han løfter beinet litt mer når han tisser.
I dag var det tid for sprøyte nummer 2, og så kom Eileif og Nairo bortom meg på jobb etterpå da det var noe i min bil jeg ville ha inn på jobb, men som jeg ikke har giddet å bære de 800 meterne fra der jeg får parkert og til jobb. Nairo skulle helst bare vært hjemme, for det var en tydelig stressa gutt bak i buret sitt:
De hadde stoppet ved Boltjern og tatt seg en luftetur der på vei hjem, og så hadde han fått tyggegodbit hjemme, så da var alt bra igjen 💙
Nairo har jo alltid hatt litt stressmage, og han har på sine eldre dager reagert oftere på diverse godbiter og mat enn før om årene. Fikk et tips fra Gårdsbutiken om å prøve kanin/hare, og det har fungert veldig bra! Derfor var jeg veldig glad da jeg i en annen butikk fant godbiter laget av blant annet hare, så de ble lagt i en skål her på kontoret mitt hjemme.
Morgenen etter sto jeg opp for å dra på jobb. Satt meg på kontoret mitt før jeg skulle dra, og blir møtt av en lukt som gjorde at jeg var overbevist om at Nairo hadde vært dårlig i magen om natta, og gjort fra seg inne ett eller annet sted. Tittet meg kjapt rundt, men hadde ikke tid til å lete, og Nairo sov, så det var tydeligvis ikke noe fare med han. Så går det opp for meg…godbitene…
Dette er sånne myke godbiter, og av erfaring vet jeg at sånne godbiter mister mye lukt når de ikke er innpakket. Nå har det gått noen dager, og lukta er betydelig svakere. Nok til at jeg orker å ha de i nærheten av meg 🤣 Er ikke måte på hva vi gjør for disse firbeinte vi er så glade i 💙
Del dette på:
-
Veterinær, morsdag og bursdag
Jeg har gruet meg til i dag i lange tider, det var tid for det årlige veterinærbesøket. Nairo har jo forkalkninger, og jeg synes jeg har sett mer i det siste at han har vondt når han legger seg ned. At han hører elendig og ser dårlig er liksom ikke så farlig, men smerter får han ikke lov til å ha. Han orker ikke gå så langt heller, men det blir mange kortere turer hver dag, og det kvier han seg ikke for. Ingen smerter eller problemer med å reise seg.
Jeg hadde tatt fri fra jobb på ettermiddagen, Eileif tok med seg Nairo i bilen, så møttes vi ved veterinæren. Eileif ble igjen i bilen, Nairo og jeg gikk inn. Fikk forklart veterinæren alt vi ser og ikke ser i det daglige, jeg gråt en skvett, og hun undersøkte så godt det går an å undersøke en skjelvende og hyperventilerende hund. Hun synes han var i fin form, bortsett fra stive hofter, så da ble vi enige om å sette igang med smertestillende sprøyter, en hver måned. Og med tanke på at jeg fryktet det absolutt aller verste, var dette et godt resultat. Jeg er fortsatt veldig klar over at han er 14 år, og jeg vet at den siste dagen er uunngåelig. Men han har fortsatt livskvalitet, han inviterer til lek, og han er med på det som skjer. Så jeg er usigelig lettet akkurat nå 💙
Siden det er morsdag til søndag, stakk jeg innom blomsterbutikken og fikk kjøpt en stor bukett til mamma. Så lot jeg Nairo sitte i bilen imens jeg tok et kvarter hos mamma, før Nairo og jeg hastet videre til kirkegården. Pappa skulle fylt 92 år i dag, så han måtte jo også få blomster, og Nairo ble med bort på gravstedet:
Jeg kan derfor si at dette har vært en dag fylt av kontraster følelsesmessig. Hele morgenen og formiddagen gikk med til å være redd, så gikk det over til lettelse etter veterinærbesøket, så glede ved å overraske mamma, og så sorg over å igjen ikke få feiret pappa på en ordentlig måte. Nå er jeg helt utmattet, og det skal bli skikkelig godt med helg ❤️
Del dette på:
-
14 år siden henting
For 14 år siden var dagens dato en lørdag, og Eileif og jeg kjørte tur/retur Malung i Sverige. I tosomhet på vei dit, med et lite vidunder på vei hjem. Fjällfarmens Zarri – Nairo – var vår:
Dette bittelille nurket som trengte så mye støtte for å forstå at verden og all dens innhold ikke var så skummel som han trodde, og som var så tøff bare han fikk tenkt seg om, lenge og vel:
Nå mener han at verden snurrer rundt ham, og han er drivende dyktig til å trene oss til å lystre alle hans ønsker. Og til en viss grad har han oss rundt lillefingeren (-kloa?) si:
Mammas lille vakre, som jeg er så glad for at ble vår for 14 år siden 💙
Del dette på:
-
Vær og lys
Nå ser det ut som denne runden med vinter skal gi seg fra i morgen, og jeg er glad for at værvarselet ikke viser dager som dette i overskuelig fremtid:
Her går Nairo og jeg langs hovedveien, og da det sto på som verst klarte ikke brøytebilene å holde unna. Tirsdag morgen måtte jeg brøyte toppen av innkjørselen for å komme meg ut. Jeg klarte allikevel ikke den 180 graders svingen som må til for å komme meg mot byen, så jeg måtte kjøre 4 km i motsatt retning før jeg fant et sted å snu. Fysj!
Fordelen med kulde er at det veldig ofte blir klarværsdager og dermed også klare netter. I går kveld lyste månen så fint (fullmåne i morgen), og Olaf, lysdekorasjonen vi fikk til jul, lyste om kapp med månen:
Nei, du ser ikke månen på bildet, men det er lett å se at den lyser opp mye bakover i bildet.
I dag tidlig måtte jeg som vanlig ut med Nairo, og månen hadde ikke gitt seg da heller. Helt fantastisk skue bortover mot naboen:
Vi har allerede skøyteis på deler av gårdsplassen, skal bli interessant å komme hjem fra jobb i morgen og se hva en dag med plussgrader, bittelitt nedbør og masse vind gjør med det som enn så lenge er snø der ute.
Del dette på:
-
Nyttårsaften og godt nytt cacheår-event
Gårsdagen forløp stille og rolig, akkurat som vanlig. Siden vi spiser kalkun på julaften, blir det ribbe med tilbehør på nyttårsaften:
Så kom julesnøen, bare en uke for sent. Nairo hadde ikke vært ute i mer enn 3-4 minutter før han så sånn ut:
Jeg er på ingen måte glad for at Nairo er såpass voksen at han ikke hører noe særlig lenger. Men akkurat på nyttårsaften er jeg bittelitt glad for det allikevel, for da slipper han å skjelve seg gjennom fyrverkeriet:
Hadde han vært våken og sett lyset fra rakettene, hadde han nok reagert litt da mange års erfarig har gjort at han vet at lysglimt er skummelt for det kommer lyd etterpå. Men han sov seg gjennom hele kvelden, og jeg fant han sovende i gangen da jeg sto opp kl. 6 i dag.
Jeg er så glad i tradisjonen min med å ha event 1. januar. Stille og rolig, bål og friluft. I dag var jeg usikker på om jeg kom til å få fart i bålet da en del av veden var litt våt:
Men med en hel haug oppfyringsposer og litt nødhjelp underveis klarte vi å holde liv i det i 2 timer.
Det snødde gjennom hele eventet, alt fra litt snø til store flak, men vi hadde ikke samme vinden som i fjor, heldigvis:
Raymond var på plass først, så dukket to kompiser opp, før Lisa og Saga kom. Saga var både her og der, så jeg fikk ikke tatt noe skikkelig bilde av oss alle:
Helt greit at Lisa fulgte etter henne ut på knausen der 😂 Men Saga skal ha skryt for at hun hjalp til med å legge ved på bålet og spise en ganske så vellykket snickerskake.
Lisa og Saga dro, så dro kompisene, og en halvtimes tid før slutt dukket en annen cacher opp. Så totalt var vi 7 personer innom eventet, og det er hyggelig! Tusen takk til dere som kom, det setter jeg stor pris på!
Et riktig godt nytt år til dere alle sammen! Måtte 2025 gi dere alt dere ønsker av gode ting ❤️
Del dette på:
-
Julaften 2024
Vi har ikke vært noe flinke til å pynte underveis i desember, derfor ble det et aldri så lite skippertak om helgen. Da kom også årets nye nisse opp, kjøpt i Edinburgh:
Fin og skotskrutete, ironien ligger i at den er produsert i Göteborg 🤣
Da vi pyntet treet lille julaften, kom også den nye juletrepynten på plass, også kjøpt i Edinburgh:
Dette er en timeturner fra Harry Potter, Hermione bruker den i den filmen der hun tar flere fag som har undervisning i samme time (den brukes også for flere ting, blant annet for å redde Buckbeak). Min timeturner kan ikke skrus på med knottene på hver side, men både den innvendige ringen og platen med timeglasset kan snurres på, og sanden i timeglasset renner gjennom.
Det var få unormale ting som skjedde på vår julaften. Stort sett det meste gikk etter både boka og tradisjoner, men siden mamma skulle komme seg hit uten at vi trengte å hente henne, måtte jeg finne meg en cache å ta her i traktene (alltid minst én cache på julaften). Nå er det ikke flust med cacher jeg ikke har logget eller ikke eier rundt meg, men jeg var heldig i og med at en av årets kalendercacher kom i traktene, så den tok jeg i går formiddag. Min favorittbit var det der også:
Jeg fikk med meg favorittøyeblikket i tegneseriene:
Det er noe med det at hun slikker på tråden for at den lettere skal gå gjennom nåløyet, og så trer hun armen gjennom i tillegg som får meg til å le hver eneste gang, hvert eneste år 🤣🥰
Mamma og Eileif var ute på kjøkkenet titt og ofte for å ordne maten, og Nairo var aldri langt unna:
Og ved 1630-tiden satt vi oss for å spise det beste jeg vet:
Jeg ble altså så mett at det gjorde vondt i lang tid! Men det er verdt det, den ene gangen i året ❤️
Fikk lagt pakkene under treet, og Nairo var klar til å finne både sine egne og alle andres pakker 😂
Mammas veldig oppgitte ansiktsuttrykk da hun oppdaget at vi hadde kjøpt ny mobil til henne:
Hennes gamle er 6 år, treg som fy, mangler lagring, og hun får ikke engang koblet seg til wifien på fiberen hun har hjemme, så det var på høy tid med en ny. Selv om hun ikke kan forstå hvorfor den gamle ikke kunne fungere i minst 6 år til 😉
Julaftenselfie:
Nairo holder seg unna mamma (så lenge hun ikke har mat i hendene), men av en eller annen grunn var denne pakka spesielt interessant for han, i den grad at han prøvde å dra den ut av hendene hennes:
Det var ikke noe annet en et mobildeksel til den nye telefonen hennes, men det gledet meg stort at han ville være så nært henne, og litt senere tillot han også at hun koste med han i noen sekunder ❤️
Etter å ha fått en av gavene som faktisk var til han, tok Nairo kvelden:
Og hvis vi ser bort ifra noen turer ut og litt forflytting rundt i huset, så har han sovet siden i går kveld. Totalt utslitt, stakkars liten 💙
Jeg fikk så mye fint, både ting jeg ønsket meg og ting jeg så absolutt har brukt for, og jeg kunne ikke vært mer fornøyd med årets julaften! Mamma ble hentet ved 22-tiden, og et par timer senere slukket jeg lyset og pakket dyna godt rundt meg.
Håper dere alle hadde en deilig feiring i går, uansett på hvilken måte det ble gjort, og så ønsker jeg dere en fortsatt god jul! 🤶🏻
Del dette på:
-
Nairo er fjortis
Den sure gamle gubben vi har i hus er fjortis i dag! Min aller vakreste Nairo fyller 14 år:
Hadde dere spurt meg for 10 år siden, så hadde jeg sagt at jeg aldri i verden ville trodd at vi kom til å se denne dagen, jeg var 100 % sikker på at Nairo ikke kom til å bli noe særlig mer enn 10 år. Men fytte grisen så glad jeg er for at han er her, selv om han driver meg til vanvidd!
Han tok selv initiativ til å gi begge for å få middag:
Og jeg skal love dere at maten gikk ned på høykant:
Bursdagsbarn må få pakke, og igjen viste han ett av sine to favorittriks:
Og etter å ha pakket opp selv, gikk også godbiten ned før vi rakk å telle til 3:
Gratulerer med dagen, mammas lille vakre. Du er en prøvelse å ha i hus på dine eldre dager, men jeg er så glad for at du fortsatt er hos oss 💙
Del dette på:
-
Kveldsbilder i oktober
Det er mørkt når jeg drar på jobb om morgenen. Heldigvis ikke mørkt når jeg drar hjem, men det tar ikke lange tiden før det er beksvart ute, så kveldsturene med Nairo foregår i mørket, med refleksvest på han, refleksjakke og hodelykt på meg. Noen ganger er jeg heldig og får noen helt ok kveldsbilder, mobilen overrasker meg egentlig litt i bildekvalitet der. Altså, jeg ser jo at det ikke er BRA, men det er jaggu bra nok. Sånn som dette bildet av karlsvogna:
Det neste bildet er ikke bra, men det var ordentlig skummel himmel den kvelden:
Ingen har det mer travelt enn Nairo på kveldsturen, for han vet det vanker en godbit når vi kommer inn:
Må bare ta med ett bilde til av karlsvogna, dette er fra i går:
Jeg har fortsatt ikke sett nordlys, og med litt fantasi kan det se ut som det er nordlys på det nederste bildet. Men jeg skal love at det ikke er det, det er gjenskinn fra lyset som er bakenfor trærne. Så da får jeg bare vente i spenning til det er nordlys og samtidig skyfritt og jeg ikke sover. Kan ta sin tid, tror jeg 😂
Del dette på:
-
Fin høst
Selv om vi har hatt noen perioder med skikkelig regn i september, så har vi også hatt vanvittig mange skikkelig fine dager med sol fra skyfri himmel og perfekte temperaturer:
Og jeg håper så inderlig at det fortsetter sånn, selv om det helt tydelig skjer en endring i været de neste dagene.
Det er såpass skumring når Nairo og jeg går til postkassa på kveldene, at jeg tar på meg refleksjakka. Dermed ser vi ut som gresskaret og spøkelseskladden:
I går fant jeg ut at jeg skulle være flink og støvsuge bilen, det trengtes virkelig, spesielt under matta på førersiden:
Se så bra det ble:
Resten av bilen ble så klart også tatt:
Fun fact: snøskrapa/-børsten har vært med meg siden jeg fikk min første bil i 1994! Den er ikke god å holde i, og den er litt for kort for meg, men jeg klarer ikke kvitte meg med den ❤️
Tørket også litt støv i bilen når jeg først var i gang, en skikkelig vask får jeg ta en annen gang.
Eileif og jeg spiser alltid middag foran TV’en i stua. I går var det lite interessant akkurat da (vi driver lite med streaming), så dermed ble det litt fotballkamp:
Jeg er ikke veldig interessert i fotball, men jeg overrasket meg selv med å bli skikkelig engasjert da “vår” keeper holdt på å drite seg skikkelig ut.
Solnedgangen i går var helt magisk, der den sørget for at bladene på et tre lyste rødt:
Og så var den fin helt i seg selv også:
Ønsker dere en fin siste uke i september!
Del dette på:
-
Shopping, planter og lukting
Planene om cachetur i går utgikk på grunn av værvarselet, selv om det ikke var ille på morgenen:
Jeg hadde planer om å handle litt på vei hjem fra cachinga, så da dro jeg heller en tur til byen på formiddagen. Første stopp var Europris, der var det litt forskjellig jeg skulle ha. Så var det inn på Tistasenteret. Jeg kjøpte denne for litt siden, og elsker den! Så jeg ville ha en i sort, men det hadde de ikke. Damen som jobber der nevnte at hun elsket den samme modellen i bukseversjon, og vips så ble det to bukser med meg hjem, en i sort og en i en litt annen grønnfarge enn den i oliven:
Eller kanskje det er oliven? Den ser litt mer militærgrønn ut for meg, i virkeligheten.
I tillegg ble det en a-line singlet med hjem. På bildet ser både buksa og singleten grå ut, men de er helt sorte.
Siste stopp var Extra, og det var da det meldte drittværet kom:
Og så bar det hjem.
Hadde egentlig ikke flere planer, men fant ut at den lille monsteraen min trengte å pottes om, så da ble det gjort:
Jeg hadde to poser med jord, den ene var gjennomvåt og den andre var knusktørr, så jeg tror nok jeg må gå til innkjøp av en ny pose og potte den om på nytt, ellers er jeg redd den dør.
Tok samtidig tak i buksbomen, fant ut at jeg skulle prøve rådet om å klippe den ned. Sånn så den ut før:
Og sånn ser den ut nå:
I tillegg har jeg satt den sånn at den skal få mer regn på seg, og så skal jeg prøve å huske å vanne den oftere. Så får vi se om det er mer liv inni der, eller om det bare er å kaste den.
Oppdaget at jeg helt har glemt å sette ut solcellelysene mine, så jeg fikk de på plass, sammen med disse to som jeg har helt glemt at jeg hadde:
Der de sto i fjor var sånn at jeg ikke så når de lyste. Nå har jeg flyttet de, men jeg mistenker de får for lite so der. Får prøve å finne et annet sted til de.
Ute med Nairo i morges, og det var helt tydelig noe som luktet veldig godt:
Vet ikke om det var noe på bakken eller i lufta, for han fortsatte å lukte når han løftet hodet:
Hva har dere gjort i helgen?
Del dette på:
