• Det går bra med pasienten

    Fredag kveld gikk helt greit. Nairo var ikke veldig fornøyd med livet, men han klarte til slutt å slappe av og sovne. Eileif satt oppe til bare en times tid før jeg sto opp, så han fikk fulgt med på om Nairo kom seg ut av kragen, eller om han klarte å slikke på såret. Heldigvis gikk alt fint.

    I går var Nairo mye mer seg selv. Så klart han var sliten og sov mye, men han hadde hentet tennisballen sin for å invitere til lek da jeg var i byen på formiddagen, og det er et godt tegn. Og ta det helt med ro, vi leker så klart ikke med han nå.

    Nairo har alltid vært glad i å ligge med hodet høyt når han sover, og nå som han går med krage, har han innebygget hodepute:

    Jeg synes jo synd på han, men samtidig synes jeg jo at han er fryktelig søt 💙

    Fredag kveld ville han ikke spise noe særlig, men i går var appetitten tilbake. Siden han hadde dårlig mage i nesten halvannen uke før operasjonen er vi litt forsiktige med hva vi gir han, og utifra det som har kommet ut i dag, ser det ut som han virkelig er på bedringens vei der også. Fortsetter å være forsiktige en stund til fremover, tar ikke noen unødvendige sjanser ennå.

    Han var litt irritert over kragen det første døgnet, men nå bryr han seg lite om den. Men den klør, og han får ikke klødd, så da kommer han til oss for å få hjelp til å klø:

    Og så blir han forfjamset når han prøver å gå for eksempel mellom sofaen og stuebordet, for der får han ikke plass med kragen. Så da stopper han, titter på åpningen han vil gjennom, sukker tungt, og legger seg foran bordet istedenfor under 😂

    Vi har tittet på såret noen ganger, og det ser bra ut. Kan nesten ikke se at det har vært åpnet der i det hele tatt. Men han liker ikke når vi titter der, det er antagelig veldig ømt når han ligger på siden og vi løfter det øverste bakbeinet. Så vi lar han være så mye som mulig, men følger allikevel med. Ser at han strekker seg uten å avbryte strekken, og det er et godt tegn.

    Igjen; innebygget hodepute:

    Så langt ser dette veldig bra ut, og det er jeg utrolig takknemlig for! Krysser fingrene for at det fortsetter i samme retning 💙

  • Det ble operasjon på Nairo

    Siden tirsdag i forrige uke har Nairo vært dårlig i magen. Nå er ikke det noe unormalt for han, men jo eldre han blir, jo mer bekymret blir jeg når det er noe galt. Han har spist som normalt, også da vi gikk over på kokt torsk og ris pluss Zoolac torsdag i forrige uke, men det som har kommet ut har ikke vært i fast form.

    Om mandag valgte jeg å ringe veterinæren da det ikke var betydelig tegn til bedring, og vi fikk time om onsdag. Jeg dro på jobb en tur, Eileif dro til veterinæren, og han passet på å nevne at mageproblemene kanskje kunne ha noe med antibiotikaen Nairo fikk for forhudbetennelsen. Etter en undersøkelse av to veterinærer, kom de frem til at testikkelen som aldri har falt ned har vokst, og at den måtte ut.

    Da Nairo var ung og vi skjønte at testikkelen ikke kom ned, hadde jeg valget mellom å la den være og å operere den ut/kastrere. Jeg vet det er delte meninger om testikkel i buken gir økt fare for kreft, men siden Nairo alltid har vært en engstelig og redd hund, valgte jeg å la han beholde begge testiklene for at han skulle dra nytte av testosteronet. Jeg husker jeg sa at jeg heller vil ha en mindre redd hund som potensielt kan få kreft enn en mer redd hund, og den avgjørelsen står jeg 100 % ved, selv om vi nå muligens har endt opp med nettopp kreft.

    Operasjonen skulle være i dag tidlig, og jeg dro ned med Nairo. Jeg skal være så ærlig og si at jeg var livredd for at han skulle dø av narkosen, og jeg ville aldri ha tilgitt meg selv hvis jeg ikke var hos han til han sovnet av det beroligende hvis det skulle vise seg at det gikk galt etterpå, så selv om det er helt fryktelig, så måtte jeg bare være med han. Tok dette bildet utenfor veterinæren:

    Allerede her er han superstressa, for han vet godt hvor han er.

    Så var det inn, og det tok ikke lang tid før han sovnet, etter å ha kastet opp 3 ganger først. Måtte ta et bilde da også:

    Jeg gikk gråtende ut i bilen og ble sittende i en time. Klarte ikke bestemme meg for om jeg skulle bli sittende (det skulle ta 2-3 timer), eller om jeg skulle dra hjem. Men jeg bestemte meg til slutt for å dra hjem, og jeg rakk kun å lage meg en kopp te før de ringte fra veterinæren. Jeg var da overbevist om at det hadde gått galt siden det bare hadde gått halvannen time, men nei, da var han våken og klar til henting. Kastet meg i bilen og kjørte tilbake til byen med en gang.

    Det viste seg at testikkelen hadde sittet i kanalen, ikke i buken, og den hadde vokst til en stor svulst som nå er sendt til analyse. De tok den andre samtidig, så nå er han kastrert, og de tok en kjapp runde med fjerning av tannstein samtidig, så jeg slipper å legge han i narkose igjen.

    Fikk på han krage, men det ble problematisk da jeg skulle ha han inn i bilen. For jeg måtte ha han inn baklengs på grunn av kragen, samtidig ville jeg ikke løfte rett i såret. Ei dame som skulle dra fra veterinæren spurte snilt om hun skulle hjelpe meg, men jeg så at Nairo ble ekstra stressa da hun nærmet seg, så jeg takket nei, men er uendelig takknemlig for at hun spurte!

    Fikk han til slutt inn i bilen, og vi kom oss hjem. Eileif var da i Sverige og kjøpte oppblåsbar krage da vi har dårlig erfaring fra tidligere med Nairo og den typiske lampeskjermkragen. Nairo klarte ikke å slå seg til ro, så jeg gikk på utsiden med han, men der ville han heller ikke være. Inn igjen, og han ville bare være på kjøkkenet:

    Stressa, pipete og sutrete, veldig mye sikling, vondt for å holde bakparten oppe, men nektet å legge seg. Sikkert uvel etter narkosen, men vondt skal han ikke ha da han fikk smertestillende før vi dro fra veterinæren.

    Eileif og jeg byttet på å sitte sammen med Nairo på gulvet, og til slutt sovnet han 2 minutter her og 5 minutter der:

    Men det var først rundt 6 timer etter operasjonen at han virkelig klarte å slå seg til ro og sove ordentlig, om ikke lenge om gangen, så mer enn noen minutter i strekk. Fortsatt sutrer han, og går hvileløst omkring når han er våken, men det er godt å se at han sakte men sikkert blir mer seg selv og får slappet av. Nå nettopp spiste han også noen små biter våtfôr, og det varmer mammahjertet.

    Det blir smertestillende i kveld, og så drar jeg på apoteket i morgen tidlig og får hentet ut mer smertestillende og antibiotika. Så krysser jeg fingrene for at han kommer til seg selv ganske snart igjen, og at den svulsten var alt som var av ulumskheter inni der 💙

  • En cache og mye shopping

    Denne periodens challenge fra HQ er å komme seg ut flest mulige dager i perioden 5. juni til og med 2. juli. En suvenir for 5 dager, suvenir nummer 2 for 10 dager, og suvenir nummer 3 for 20 dager. Jeg visste med en gang at 20 dager var umulig for meg, så jeg gjør et forsøk på 10 dager, og da må jeg benytte enhver mulighet.

    Med tanke på å fylle alle kalenderdager med minst 10 funn, så trengte jeg egentlig ikke å dra ut i dag da datoen allerede er fylt. Derfor fant jeg ut at jeg skulle ta en tur på Nordby, og det måtte da gå an å finne en cache ett eller annet sted på vei dit? Joda, det ligger noen langs den veien som jeg ikke har tatt, i tillegg har jeg fått info om noen arkiverte. Derfor gikk jeg for en av de arkiverte, og den tok meg langs denne fine delen av Bohusleden:

    Dessverre var det en del spor etter villsvin her:

    Så jeg prøvde å lage mest mulig lyd der jeg gikk, samtidig som jeg hele tiden tittet etter trær å klatre opp i. Å gå her iført kort kjole og sandaler var kanskje ikke det lureste valget, men det gikk heldigvis fint, jeg trengte ikke å hverken klatre eller løpe 😄

    Jeg slet litt med å finne cachen, men etter et lite rop om hjelp ble den funnet. Takk og pris! Og så var det deilig å være inne i skogen, der var det litt kjøligere enn da jeg kom tilbake til bilen og sola stekte fra skyfri himmel:

    Nå håper jeg noen kan skru ned den varmen snart! 🥵

    Så var det å kjøre videre til Nordby. Jeg hadde en del på handlelista på mobilen og noe på handlelista i hodet. Bildene av det jeg har kjøpt har jeg tatt hjemme, men jeg legger de i den rekkefølgen de ble kjøpt.

    Det ble en tynn, lang brun kjole på H&M:

    Jeg er egentlig ikke så glad i kjoler, trives bedre i skjørt og overdel, men denne var såpass luftig og vid at den bør fungere fint.

    Så ble det tre plagg fra to forskjellige sportsbutikker, husker ikke navnene på butikkene. Først en grå shorts fra Kari Traa:

    Så en grå tights fra Kari Traa:

    Har ingen planer om å begynne å trene, men de var gode å ha på og kjekke å ha i skapet.

    Og så en singlet fra Kari Traa i lys lilla:

    Jeg skulle ønske den var litt videre nederst, men den funker fint til sommerturer. Den er i et sånt stoff som er litt kjølig og som tørker fort.

    Compeed plaster er en nødvendighet for meg som får gnagsår bare jeg tenker på å ta på meg sko, og de er mye billigere i Sverige:

    Skulle innom Panduro for å kjøpe noe som skal brukes på en av venninnedagene i løpet av året, og da kom jeg over tøyfarge på salg:

    Siden jeg har på bucketlista mi at jeg vil lage en batikk hettegenser, var det bare å ta med seg disse! Så er neste jobb å få kjøpt en hvit hettegenser i bomull, og så skal det farges 😊

    Kjøpte en ting til (På ClasOhlson), men den får dere se i slutten av innlegget. Siden jeg nå hadde et fullt handlenett pluss den litt tunge tingen fra ClasOhlson, valgte jeg å gå ut i bilen, før jeg snudde og gikk inn på MaxiMat. Der ble dette med hjem:

    Polarbrød med smør og nøkkelost (kummin) er noe av det beste jeg får som frokost/lunsj 🥰 I tillegg er jeg veldig glad i Port Salut, så en liten pakke av det ble også med. Alltid godt med noen andre typer te innimellom, og så fant jeg tannkremen jeg sverger til, men som er utrolig vanskelig å få tak i, så den kjøpte jeg ikke mindre enn 10 tuber av 🙈😍

    I tillegg ble dette brettet med hjem:

    Drikker ikke mer enn én boks om dagen, men det har allikevel blitt en avhengighet…

    Ut i bilen med det, og så gå tilbake med min vogn pluss en vogn jeg fant på veien:

    Hvorfor i heiteste gidder ikke folk å sette tilbake vognene???

    Siste stopp for dagen var Gårdsbutiken. Nairo trengte mer olje og “trengte” mer godbiter, så dette ble med hjem derfra:

    I tillegg fikk jeg skravlet litt med innehaveren, det var fryktelig lenge siden sist og dermed veldig koselig!

    Etter middag var det tid for å sette sammen det jeg kjøpte på ClasOhlson:

    Får det ikke mer moro enn man lager selv 🤪

    Og med å sette sammen, mener jeg bare å feste en fot, for det var gulvvifte jeg kjøpte:

    Jeg har en tradisjonell vifte her på “kontoret” mitt, men Eileif (og Nairo) trengte en i sofadelen av stua. Og den funker så bra at jeg vurderer å bytte til en sånn i mitt hjørne også! For selv om det meldes litt mindre varmt fremover, så er det fortsatt altfor varmt for meg, så enhver ting som kan hjelpe meg med å kjøle meg ned er hjertelig velkommen!

  • Når det går bra hos veterinæren

    Det er ikke til å stikke under en stol at man blir litt ekstra bekymret når det ser ut til å være noe galt med en eldre hund. Nairo er nå 12 1/2 år, og i det siste har han slikket seg masse i underlivet. Jeg har ikke klart å finne noe galt, så jeg har tenkt at det har vært en mani, og her om dagen tok vi på han tissebelte (eller hva det nå heter) for å få han til å slutte å slikke. Det funket som bare dét, men jeg synes han ynket seg litt når jeg klemte på magen hans for å justere beltet, og da ble jeg bekymret. Så i går ringte jeg veterinæren, og i dag dro Eileif dit med Nairo. Jeg satt på jobb og bekymret meg i bøtter og spann, og hadde telefonen innen rekkevidde, men jeg hørte ingenting fra Eileif, så da antok jeg at det ihvertfall ikke var noe alvorlig.

    Kom hjem og ble møtt av både mann og hund, og det viser seg at Nairo har en forhudsbetennelse, så det er derfor han har slikket så mye. Så nå blir det skylling pluss en kort antibiotikakur, og så satser vi på at både problem og slikking forsvinner. Takk og pris for at det ikke var noe annet!

    Veterinæren hadde i tillegg klemt og strukket og kjent alt hun kunne, og kunne ikke finne noe annet galt, og ikke at han ga uttrykk for vondt i magen, så da er det nok jeg som har feiltolket. Og det er jeg også veldig glad for! Faktisk hadde veterniæren sagt at han er i uforskammet god form med tanke på alder, og ingenting gjør meg mer glad!

    Så sur blir Nairo av å måtte dra til veterinæren:

    Han er nok litt ekstra sliten i dag, men det skulle da bare mangle. Hovedsaken er at det gikk bra hos veterinæren ❤️

  • 17. mai 2023

    I all hovedsak var gårsdagen som de fleste tidligere 17. mai’er vi har hatt. NRK sto på så jeg fikk med meg mye fra hovedstaden samtidig som jeg gjorde klart det meste som måtte gjøres klart. Fikk også gått ut med Nairo, så klart:

    Det har blitt utrolig fort grønt her, og det passet jo bra i anledning dagen:

    Vi fikk på oss finstasen og dro til byen, men i god tid etter alt av tog. Det er ikke det at vi ikke synes det er stas med tog, jeg sitter jo hjemme og får med meg barnetog både i Halden og i Oslo på nett, men vi greier oss fint uten å være i begivenhetens sentrum. Men om 3 år skal vi stå og se på toget med egne øyne, for da har lillemor begynt på skolen:

    Vi var innom en liten tur i går, og hun viste stolt frem pokalen hun hadde fått på danseoppvisning nylig ❤️

    Neste stopp for dagen var å ta en cache, det har blitt en tradisjon å ta minst én på 17. mai:

    Og så var det middag hos mamma, sammen med hennes kjæreste. Det ble ikke den tradisjonelle lunsjen i går, men karbonadekaker med løk, loff, asparges og Bergstrøms potetsalat:

    Nam!

    Og så Pavlova til dessert:

    Mammaen min og meg:

    Så bar det hjem til sløving og kosedress resten av kvelden, og det er på ingen måte feil at det har vært fri i dag også 😍 Neste år havner 17. mai på en fredag, og det er den helgen det er pinse, så da blir det langhelg! 🥰

  • Nye planter ute og inne

    Som nevnt i går, stoppet jeg på Plantasjen på vei hjem fra caching. Planen var årets potteplanter ute, men det ble jaggu med noen nye potteplanter inne også 😉 Da jeg kom hjem, gikk Eileif, Nairo og jeg ut for å fikse til det vi måtte. Det vi ikke gadd, ble heller ikke gjort, derfor er det mye løv og dødt gress fra i fjor rundt her, for ikke å snakke om at verandatrappa er pil råtten. Den trappa er laget av paller etter at den egentlige trappa også råtnet. Åh, som jeg ønsker meg en million kroner for å kunne få fikset alt her! Men, det var ikke det dagens innlegg skulle handle om.

    Tre av lyktene mine ble satt foran den ubrukte garasjedøra, på samme sted som i fjor. I fjor hadde jeg georginer sammen med lyktene, men de georginene ble så mye spist på av insekter at i år er det buksbomen som får stå der:

    Noen av lyktene sluttet å lyse på slutten av sesongen i fjor. Jeg vet ikke om det er pærene eller batteriene som har gått, så jeg får ta noen mål og stikke ned på Clas Ohlson for å se hva som kan byttes og prisen på det. Alternativt kan jeg kjøpe lyslenker på solceller og tvinne rundt stengene i lyktene.

    De andre tre lyktene ble også satt på samme sted som i fjor, og de har fått selskap av 3 av plantene jeg kjøpte i går, nemlig (trommevirvel) georginer!

    I fjor hadde jeg større georginer, de kjøpte jeg på et hagesenter like ved der spesialisttannlegen min holder til. De store georginene på Plantasjen var så dyre at det ikke var aktuelt for meg, spesielt siden jeg ikke tar jobben med å ta vare på knollene.

    Meningen var å kjøpe bare forskjellige farger på alle georginene, men av uviss grunn kom jeg hjem med to i samme rosafarge. Derfor fikk de plass sammen. Den andre, litt mørkere rosa, er så vakker at det gjør litt vondt i sjela:

    Hvordan naturen har funnet ut at den skal lage noe så komplisert, er helt utenfor min fatteevne…

    Det greide seg ikke med de tre, enda tre til ble med hjem, og de står på nevnte palletrapp:

    Den mørkerøde drukner litt i den altfor store potta, men det var det jeg hadde tilgjengelig.

    Som sagt, så hjalp både Eileif og Nairo meg, så vi fikk opp et lite bord og hengestolen min på verandaen også. Det vil si, Nairo tror han hjelper, men han går for det meste i veien 😍

    Jeg ser han begynner å se gammel ut nå, men han er like vakker som alltid. Og totalt uinteressert i å ta selfie med meg:

    Men å kose med Eileif gjør han gjerne, han har alltid vært en Eileifdalt ❤️

    Så var det disse nye plantene inne, da. Egentlig burde jeg ikke kjøpt disse, da jeg sliter med å holde liv i de tre jeg har fra før (en av de er på jobb), men de er jo så fine! Hva slags planter? Jo, praktspragler:

    Nummer 1 og 4 fra venstre har jeg hatt en stund, de 4 andre kjøpte jeg i går. Er litt forskjell i farger og mønster på de, nummer 3 har en helt annen bladform og nummer 6 er nesten helt sort. Og jeg lover å se til disse mye oftere enn alle de andre plantene jeg har, sånn at jeg kanskje klarer å få noen størrelse på disse. Hvor jeg da skal gjøre av de, er jeg veldig usikker på da jeg ikke har plass noe annet sted, og ihvertfall ikke så lenge de ikke skal stå mye i direkte sol. Men det problemet får jeg ta når det eventuelt kommer. Jeg skal ihvertfall nyte disse så lenge jeg har de!

  • Fornuftig dag

    På påskeferiens første dag har vi stort sett bare vært fornuftige. Men vi våknet opp til noe som lignet mer på juleferie enn påskeferie:

    Nairo lignet på et snømonster de få minuttene vi var ute på morgenen:

    Her hadde han nesten nettopp ristet seg, men det tok ikke lange tiden før han var hvit igjen.

    Været har vekslet mellom snø, regn og opphold. Nå på kveldinga er det sol, og snøen er så klart borte igjen, det er for varmt til at den skal bli liggende.

    Julegardinene på kjøkkenet har hengt oppe siden jul, det er tradisjon å ta de ned til påske. Så det ble gjort, sammen med vasking av vinduet og generell rydding:

    Jeg har vasket opptil mange maskiner med klær, vi har klippet klør på Nairo, Eileif har støvsugd 1. etasje og jeg har støvsugd 2. etasje:

    Og jeg har løst 5 nypubliserte mysteryer helt alene, det er vel det mest fornuftige jeg har gjort i hele dag! 😄

  • 12 år hos oss

    For 12 år siden i dag, omtrent på denne tiden av døgnet, var vi sånn ca kommet hjem med en vakker liten pelsball etter å ha kjørt over 4 timer opp og litt lengre hjem da vi gjorde et feil veivalg. Men det var det verdt på alle mulige måter!

    Jeg har valgt ut 13 bilder, ett fra hvert år, tatt i januar eller tidlig i februar. Noen bra bilder, noen dårlige og noen morsomme. Men hovedsaklig for å vise reisen vi har hatt med mammas lille vakre ❤️

    30. januar 2011, dagen etter at vi hentet han:

    29. januar 2012, vi prøver å ha en kosestund i sofaen, men det ser mer ut som en ufrivillig yogatrening:

    🤣

    26. januar 2013, tur nummer 2 inn mot Fritjof Nansens hotell. Kom ikke helt frem den gangen heller, og har ikke gjort noe nytt forsøk etter det. Men fint hadde vi det, og her har han begynt å få den skikkelig fine pelsen sin:

    Ser det er mye underull der, men ikke så lang pels ennå.

    13. januar 2014, det var tydeligvis en kald dag:

    Fotoalbumet mitt forteller meg ikke hva vi hadde gjort eller skulle gjøre da bildet ble tatt, så jeg vet ikke hvorfor jeg har pakket han inn, annet enn at det som sagt må ha vært kaldt.

    24. januar 2015, masse snø og en ball, da har Nairo alltid vært fornøyd. Klin kokos, ja, men fornøyd:

    Nå har han fått den lange pelsen også ❤️

    30. januar 2016, cachetur på Nötholmen i Strömstads skjærgård. Lurer på om det kanskje var litt vind den dagen?

    Stakkars Nairo, han ser jo ikke riktig skrudd sammen ut 🤪

    29. januar 2017, ute på en liten beinstrekk på en kjøretur:

    7. januar 2018, en litt lengre tur til Sandvatten, nesten rett over grensa fra oss:

    1. februar 2019, ute i hagen og leker litt igjen:

    Kan det være han venter på en ball, tro?

    1. februar 2020, siste turen hans til Sverige:

    Halvannen måned senere ble grensene stengt, og etter at de åpnet igjen har vi ikke brydd oss med å gi han “svensketablettene”. Men jeg lurer på hvor mange timer jeg har brukt på å se han fra akkurat denne vinkelen, det er jaggu ikke få!

    31. januar 2021, en liten tur ved Elgåfossen en kald morgen:

    Jeg ser i blikket hans at han var litt stressa akkurat her, men jeg aner ikke hvorfor.

    1. januar 2022, en liten nyttårstur ved Boltjern:

    Her var han så pelsløs at jeg var bekymret for han i lang tid. Ikke underull, og mye av pelsen var også borte. Men det kom tilbake, heldigvis!

    7. januar 2023, hjelper til med å pakke bort jula:

    Han har alltid vært veldig “hjelpsom”, skal gjerne gå i beina våre på kjøkkenet, og sitter du for å ta på deg turklær og turstøvler, går han gjerne både bak og mellom beina dine og setter seg på føttene dine, sånn for å hjelpe til 😉

    Han var hos veterinæren for årlig sjekk og vaksine om fredag, og alt står bra til. Det var Eileif som var der med han, og jeg hadde skrevet ned en liste over ting jeg lurte på og ville skulle tittes på, men det var ingenting som jeg må bekymre meg for. Takk og pris!

    12 år hos oss, og jeg håper vi får ha han frisk og fin i lange tider ❤️

  • En helt vanlig søndag

    Dette har vært en hjemmehelg, noe som innebærer mangel på ting å blogge om. Men nå har det blitt like naturlig for meg å blogge på søndager som det er å vaske seg etter dobesøk, så da slo det meg i går kveld at jeg kunne jo lage et innlegg hvor jeg viser dagen min i bilder, noe jeg har fått fin respons fra dere på når jeg har gjort det tidligere. Så here goes 😊

    Kl. 0619: våknet:

    Jeg våknet egentlig klokka 0500, men det er altfor tidlig å stå opp i helgen, heldigvis klarte jeg å sove litt til.

    Kl. 0659: frokost til Nairo og te til meg:

    Kl. 0800: frokost til meg:

    Grovt brød med sardiner i olivenolje. Jeg spiser kun dette eller makrell i tomat til frokost på helgene, en av de få måtene jeg får i meg fet fisk på.

    Kl. 0901: livestreaming fra Ingrid Bjørnov:

    Dette har hun holdt på med helt siden pandemiens spede begynnelse, og selv om det kan være opptak av og til, så dukker hun opp på Facebook-siden sin hver søndag kl. 0900. Noen få minutter med enten en tekst, litt musikk, litt informasjon, litt skravling om hva som helst, eller litt tur i hagen hennes. Veldig koselig!

    Kl. 1027: skifte på senga:

    Kl. 1111: Ut med Nairo i et grusomt vær:

    Det har både regnet, sluddet og snødd i dag (dere ser øverst på bildet over hvor vått det er på jordet), det blåser som bare dét, og det har til og med tordnet. Da Nairo var ferdig med sitt fornødne, gjorde han helomvendig og ville hjem. Ikke noe vits å være ute i sånt vær!

    Kl. 1222: dagens tredje kopp med te:

    Kl. 1404: satt igang vaskemaskinen:

    Kl. 1554: middag:

    Pasta Carbonara fra glass. Ikke laget av meg.

    Kl. 1736: fyr i ovnen:

    Vi ventet ganske lenge med å fyre opp i dag, men etter middag var det ikke bønn lenger.

    Kl. 1738: frukt:

    Jeg gikk egentlig forbi ovnen for å komme meg på kjøkkenet og ta meg en sjokoladebit, men så kom jeg på at jeg hadde kiwi og at dét er mer fornuftig enn sjokolade.

    Resten av kvelden dropper jeg å ta bilder av, for da hadde det blitt enda et bilde av Nairos mat og enda et bilde av en kopp te. Og SÅ interessant er det ikke 🤣

    Comments Off on En helt vanlig søndag
  • Jula ryddes bort

    Bortsett fra litt caching i dyp og våt snø, og ukeshandling i går, har fokus denne helgen vært å rydde bort jula. Satt igang i går kveld, og da vi dro frem eskene til de spesielle juletrekulene, skulle Nairo absolutt hjelpe til, så han satt seg midt i haugen med esker på gulvet 😂

    Det var vel oppmerksomhet han egentlig ville ha, og det fikk han 😍

    Siste rest av juletreet ble lagt i esken sin i dag, og hvis det ikke er noe jeg har oversett, skal nå alt av julepynt, juletrepynt og adventspynt ligge i eskene sine:

    Dette er bare en liten del, altså, de andre eskene er allerede satt på plassen sin under trappa.

    Nå gjenstår støvtørking, som er noe av det mest kjedelige jeg vet om, og så skal alt dette på plassene sine rundt i stua og på kjøkkenet:

    Julegardinene henger som vanlig oppe til påske, men jeg må få vekk juleduken og brikkene på kjøkkenbordet.

    Nå ser det bare tomt og mørkt ut over alt, og jeg husker at jeg følte akkurat det samme i fjor. Da begynte jeg jakten på ei lita lampe til vinduet i innergangen, der det henger en lyskrans gjennom advent og jula, men jeg klarte ikke finne noen jeg liker til en grei pris. Kanskje jeg skulle titte litt til i kveld?