• Den nye, midlertidige normalen

    Hjemmekontor-verden fortsetter for veldig mange av oss. Det er fremdeles uvant og rart, men jeg får stort sett gjort jobben min. Mange oppgaver forsvinner av seg selv når skolene er stengt, andre oppgaver man ellers aldri ville hatt dukker opp. Jeg måtte en tur innom den ene jobben i går, for noen ting er umulig å gjøre hjemmefra. Og i dag tenkte jeg å dele med dere det som midlertidig har blitt den nye normalen for meg.

    Tannpuss er viktig:

    Uansett om jeg skal på jobb eller ha hjemmekontor, starter jeg alltid dagen med litt spill på Facebook:

    Så er det tid for frokost til Nairo og te til meg:

    Eileif jobber ettermiddag denne uka, så da setter jeg på kaffe til han samtidig.

    Når teen er drukket opp, er det tid for å få Nairo på utsiden en tur:

    En god stilstudie på hannhunders evne til å IKKE velte selv om det bakbeinet som står i bakken kanskje ble stående litt vel nærme treet :p

    Klokken nærmet seg 8, og da var det tid for frokost til meg:

    Samtidig setter jeg meg ved jobb-pc’en (hjemmekontoret er satt opp på kjøkkenet), og begynner å sjekke mail og annet:

    I dag ble det litt papirarbeid og mange telefonsamtaler, blant annet måtte jeg prøve å få alt på plass så jeg kunne delta på et personalmøte på Teams senere på dagen.

    Rundt omkring klokka 11 skulle jeg normalt sett hatt lunsj på jobb. Siden jeg er dårlig på å spise lunsj hjemme, brukte jeg heller tiden på å gå en liten tur med Nairo:

    Vi har tre turer vi varierer mellom, i dag ble det den korteste.

    Jeg klarte til slutt å finne ut av hva jeg måtte gjøre for at både lyd og bilde skulle fungere på Teams, så den siste timen av arbeidsdagen var det personalmøte. Fungerte veldig bra! Jeg skrudde av mikrofonen min hele tiden (ikke minst fordi det er det mest høflige å gjøre så ikke dine bakgrunnslyder bryter inn for de andre), men tror dere ikke at når jeg først skulle si noe, så begynte Nairo å bjeffe! Pinlig! Fikk kastet meg rundt og funnet noen godbiter, sånn at jeg kunne bestikke han neste gang jeg skulle prate. Det fungerte heldigvis mye bedre 😉

    Som sagt, så har jeg hjemmekontoret på kjøkkenet. Der får jeg varme både fra panelovnen og sola gjennom vinduet, men i stua var det kaldt. Derfor måtte jeg fyre opp:

    Og etter litt surfing på det oh store internettet, var det jaggu middagstid. Så lenge Eileif jobber kveld, blir det ekstremt enkle middager jeg gidder å “lage”, i dag var det fersk pasta:

    Siden Nairo bare fikk en kort tur på formiddagen, tok jeg han med ut i hagen etter middag, langline og ball gir meg en fornøyd hund:

    Pen er han uansett om han er fornøyd eller ikke:

    Jeg skal ikke stikke under en stol at det blir litt godis for tiden:

    Men jeg prøver å holde det til et minimum. For det er ingen tvil om at jeg beveger mye mindre på meg nå enn jeg gjør på en normal arbeidsdag…

    Klokka 19 var det tid for min fjerde og siste tekopp for dagen, og det er også tiden for at Nairo skal få middag:

    Og med det setter jeg strek for denne oppsummeringen av en midlertidig normal arbeidsdag. Kvelden går med til mer spill på Facebook, skrive dette blogginnlegget og ellers bare slappe av frem til senga roper.

    Ta vare på hverandre og vær forsiktige, alle sammen!

  • Første hele dag med hjemmekontor

    Skolene ble stengt fra og med fredag. Både fredag og i går var jeg noen timer på jobb, det er ting som må gjøres der som jeg ikke på noen som helst måte kan gjøre hjemmefra. Men i dag har vært den første hele dagen med hjemmekontor, og jeg synes sånn egentlig at det har gått ganske bra. Ikke det mest morsomme jeg har gjort, men helt ok.

    Jeg våknet til vanlig stå opp for å dra på jobben-tid, helt uten alarm. Ikke noe unormalt til meg å være, men jeg har jo alltid på alarm når jeg skal kjøre til jobb. Den første delen av morgenen ble dog litt mer sløv enn det den pleier å være når jeg skal på jobb, og i tillegg drakk jeg en kopp te før jeg spiste frokost, det pleier jeg ikke å gjøre på jobb.

    Hjemme på helger og i ferier spiser jeg gjerne et par brødskiver til frokost og ikke noe lunsj. På jobb spiser jeg enten yoghurt med granola eller havregrøt til frokost og så et par brødskiver til lunsj. Derfor tenkte jeg det var greit å gjøre som på jobb i dag, og dermed ble det frokost imens jeg sjekket mail og andre kanaler på jobb-pc’en. Og etter en kopp te til og en telefonsamtale med den ene sjefen min, var det bare å sette igang med papirarbeid. Jeg er så vant til at de oppgavene jeg satt med i dag tar lang tid, fordi det alltid dukker opp viktigere oppgaver på jobb, men nå som jeg fikk jobbe uforstyrret, gikk det rimelig fort.

    Så var det tid for lunsj, to brødskiver med kokt egg. Nam! Og da ville Nairo ut, så da var det bare å få på seg litt mer klær. Vi har forøvrig en litt misfornøyd refleksjakke her, ser dere det jeg ser?

    #Iseefaces

    Nairo var ikke helt fornøyd med å bli tatt bilde av midt i tissingen:

    Så var det å fortsette med papirarbeid. Jeg har satt opp kontor på kjøkkenbordet, og har en helt grei utsikt:

    Jeg aner ikke hva Nairo gjør på dagene imens vi er på jobb, men jeg antar han sover en del. Det har han gjort i dag også:

    Så jeg tror ikke han synes det er kjempestas at jeg er hjemme, for han er det jo ikke noen forskjell bortsett fra at han får seg en tur midt på dagen.

    Og vips, så var Eileif hjemme, han er på jobb som vanlig for det er klin umulig å kjøre trailer med hjemmekontor :p

    Jeg må nok innom ihvertfall den ene jobben noen timer en dag eller to fremover også, som sagt er det enkelte ting som er umulig å gjøre hjemmefra. Men det er ingen tvil om at dette bare føles rart på alle mulige måter, og jeg antar de fleste som ikke er vant til å ha hjemmekontor er enige med meg.

  • Snøtur

    Eileif, Nairo og jeg dro ned til Berby i går for å gå en liten tur. Det var meldt drittvær hele dagen og det regnet ganske bra da vi dro hjemmefra, så Eileif garderte seg med regnbukser over turbuksene. Jeg stolte på impregneringen, og det holdt faktisk ganske bra.

    Vi hadde ikke gått særlig lenge før regnet gikk over til skikkelig våt og tung snø:

    Vi har jo en hund som i utgangspunktet er veldig glad i snø, men han så til å begynne med ikke spesielt fornøyd ut i går:

    Men da han skjønte at han ikke kom seg unna, ble han mer og mer fornøyd. Og til slutt, i de siste sekundene før hver gang han ristet seg, så han mer og mer ut som en snøhund:

    Et par raptusanfall her og der, og han koste seg veldig!

    Okay, jeg skulle gjerne hatt stående ører på han på bildet over her, men har du sett noe så nydelig? Vakre gutten til mamma <3

  • Sarpsborg-traktene med Eileif og Nairo

    Skal jeg ha med meg Eileif på caching, må det enten være kortere gåturer uten for mange cacher eller kjørecachetur. Derfor bestemte vi oss for å ta en tur til Mellerud-traktene i går, for å kjørecache pluss en eller to kortere gåturer for Nairo sin del. Men klokka 7 i går morges mistet vi strømmen på grunn av en vind utav en annen verden, og jeg hadde ikke rukket å overføre cacher til GPS’en. Siden jeg er kjent for å være den minst spontane personen, burde det ha ført til en aldri så liten krise. Men jeg hadde heldigvis plan B i hodet! Vi skulle sette kursen mot Sarpsborg-traktene istedenfor, for da kunne jeg dra innom jobb og overføre cacher der (joda, vi kunne ha dratt på jobb og overført cacher og så dratt til Mellerud, men det hadde blitt over en times omvei).

    Vi fikk overført cacher og tatt med oss en 10-liter med vann fra jobb, for siden vannpumpa i brønnen hjemme går på strøm, har vi ikke vann i det hele tatt når strømmen er borte. Så kjørte vi til Stopp på Tune og shoppet litt (blogginnlegg om det kommer om en dag eller to), og så begynte cachingen. Første stopp var Sarpefossen:

    Så hadde vi en kjapp stopp innom en adventscache før vi dro til Tveter lysløype. Dette er en liten runde på 10 cacher som jeg har tenkt så mange ganger at jeg skal ta, men jeg har aldri kommet så langt. Og det passet veldig bra i går, for da hadde vi en runde å gå.

    Vi startet med å møte en liten skeptiker:

    Jeg prøvde å få Nairo interessert ved å sparke ballen, men Nairo var mer gira på å gå tur, og jeg fikk dårlig samvittighet av å sparke denne stakkaren…

    Ikke lenge etter kom vi til denne reinrådyrelghjorten:

    Og som dere ser, sto han og passet på en fin gapahuk:

    Det ligger en barnehage ved der vi parkerte, og jeg skjønner godt at de bruker mye tid her. Nydelig!

    Jeg fikk lurt Nairo opp på en stein, og der ble han kongen av alt:

    Siden denne vinteren har vært veldig mild og våt, var det logisk nok veldig vått og mye leire i skogen. Men runden i seg selv var veldig fin, og det var mye å se på underveis. Sånn som denne, der det sto “Rasfare” på et skilt på toppen:

    Nei, vi gikk ikke ned der.

    Det blåste bra, men sola dukket frem mellom trærne og da er det lett å gi seg selv en glorie:

    Alle tre samlet i ett bilde:

    Stien gjorde en sving, og da fikk jeg sola mot meg istedenfor. Og når trærne er plassert rett, får man sånne fine bilder:

    Mot slutten av turen møtte vi også en bever:

    :p

    Alle cachene ble funnet uten problemer, og runden anbefales så absolutt!

    Det ble en kjapp stopp ved en park&grab, før vi dro til Løkkestien. Jeg så på kartet at det skulle være ca 170 meter å gå fra parkeringen, så Eileif og Nairo ble igjen i bilen, jeg skulle bare bruke 5 minutter. Men neida, det tok litt mer tid enn som så, for det gikk nedover mesteparten av veien før jeg måtte litt opp for å finne cachen, og dermed fikk jeg massevis av oppover på vei tilbake. Men det var veldig fint og tilrettelagt, og med ei fin bru over elva nede i bunnen:

    Vi dro videre til en multi ved Jellhaugen, og selv om vi holdt på å blåse bort (det kom noen vindkast som slo pusten ut av meg), ble oppgaven løst rimelig fort og cachen funnet enda fortere.

    Så avsluttet vi ved en mystery som jeg har vært og tittet etter flere ganger, uten hell. To par øyne leter bedre enn ett par, så jeg tok med meg Eileif mot GZ, sa hvor mange meter jeg hadde igjen, og innen jeg kom meg til GZ, hadde han funnet den. Da fikk jeg en sånn blandet følelse av hurra for funnet, og irritasjon over at jeg ikke har funnet den selv tidligere.

    Klokka var ikke mer enn 14, det vil si litt for tidlig for middag. Men siden vi ikke visste om vi kom til å ha strøm for å lage middag (strømselskapet mitt sender sms når strømmen går og når den kommer tilbake, men jeg har flere ganger opplevd å få “strøm tilbake”-sms flere timer etter at den faktisk er tilbake), så kjørte vi innom Rema og kjøpte oss salater. Utenfor Rema var det noen som ikke ville henge med de andre:

    Skjønner du? To av flaggene ville ikke henge med/være sammen med de andre flaggene. Bah, det var nok et sånt “du måtte være der”-moment :p 😀

    Heldigvis hadde vi strøm da vi kom hjem, men salatene ble spist opp og kvelden ble brukt til å sløve mest mulig. Nok en perfekt lørdag!

  • 9 år med Nairo

    I dag er det 9 år siden vi dro til Malung i Sverige og hentet hjem denne lille pelsdotten:

    Januar 2011

    Han lærte seg tidlig å vinke:

    Januar 2012

    Faktisk fikk jeg en gang tilsnakk fra ei fremmed dame i byen som påsto at Nairo måtte ha stått ekstremt mye alene ute i kjetting siden han gikk opp på to bein og vinket, han som så å si aldri har stått ute alene i hele sitt liv. Besserwisser-kjerring som skulle hatt så øra flagra!

    Han har fått smake milkshake:

    Januar 2013

    Vi har tatt noen dårlige selfier:

    Januar 2014

    Og Nairo har ødelagt utallige snøhauger:

    Januar 2015

    Herlighet, så mye snø vi hadde da!

    Jeg har tatt flere bilder av Eileif og Nairo som har blitt noen av mine favorittbilder:

    Januar 2016

    Vi har vært på massevis av turer, både korte og lange:

    Januar 2017

    Vi har opplevd både soloppganger, solnedganger og lav vintersol:

    Januar 2018

    Og i fjor opplevde vi vår største krise sammen, da Nairo hadde smerter i ukesvis:

    Januar 2019

    Da jeg skrev tilsvarende innlegg i fjor, var jeg oppriktig redd for at vi kom til å miste han. Kort tid etterpå forsvant smertene han hadde hatt i brystbeinet og vi fikk tatt røntgen og bekreftet forkalkninger i hofta. Selvsagt ikke en god beskjed, men fasit et år senere er at han har det veldig fint. Han fikk tilskudd i form av olje (omega-3 og glukosamin) en god stund etterpå, men det stoppet vi med da han sluttet å spise. Og pr i dag ser det ikke ut som han trenger det. Ingen halting eller stivhet i det hele tatt, uansett om han har gått langt eller om han har ligget lenge. Det eneste lille jeg av og til kan merke det på, er at han velger å legge seg når han venter på noe, istedenfor å sitte eller stå. Ellers er han seg selv, bortsett fra at han er en sur, “gammel” gubbe i større grad enn han var da han var yngre. Alt skal kjeftes på. Og jo, han har også blitt ekstremt matglad, noe han aldri har vært. For første gang i livet må jeg passe på at hunden min ikke blir overvektig, og det er uvant! Derfor gikk vi for en stund siden over på seniorfôr, og det fungerer bra.

    Januar 2020

    Jeg har aldri trodd at Nairo kommer til å bli en gammel hund, men fortsetter det sånn som det er nå, tror og håper jeg vi får ha han hos oss en god stund til. For helt ærlig, selv om kalenderen sier at det er 9 år siden vi hentet han, så føles det bare som her om dagen <3

  • Omvei til Strömstad

    Vi trengte å ta en tur til Strömstad eller Nordby for å handle litt i dag, og som den gode cacheren jeg er, bestemte jeg at vi skulle ta en omvei dit. En lang omvei 😉 Eileif er heldigvis glad i kjøreturer!

    Før i dag måtte jeg ha 39 funn før jubileumseventet mitt om 16 dager. Førstkommende lørdag blir det ikke noe caching på meg, så bortsett fra i dag, i morgen og søndag, har jeg sånn egentlig bare lørdag i neste uke igjen på meg (jeg er mest glad i å cache på lørdager, og tar meg egentlig ikke tid på hverdager hvis ikke det er tvingende nødvendig). Derfor var det greit å få tatt noen cacher i dag, sånn at jeg bruker lørdag 11. januar på å komme meg opp til 3999 funn.

    Det ble noen stopp her og der. Noen ble funnet uten problemer, andre måtte vi lete litt etter, og 2 fant vi ikke. I tillegg ble det en del stopp ved kirker i dag, en av de var Bottna kyrka:

    Og så var det Svenneby gamla kyrka:

    Nok en gang blir jeg full i fnis over plasseringen av klokketårnet på enkelte kirker. Eileif måtte se lenge før han fant det 😉

    Det som nå heter Svenneby kyrka var en ekstremt stor og imponerende bygning:

    Se så små Eileif og Nairo er!

    Jeg kom meg ikke langt nok unna til å få tatt et bilde av hele kirken:

    Og igjen ble jeg overrasket over hvor store enkelte kirker langt ute på landsbygda er. Det er jo ikke langt mellom kirkene heller, så det er jo ikke så store menigheter som trenger å få plass.

    Vi stoppet også ved Krega kvarn, restene av en gammel vindmølle:

    Bladene lå på bakken, du kan såvidt se en av de helt til høyre i bildet, den går nesten i ett med fjellet.

    Dette området av Sverige er fullt av fornminner, både helleristninger og annet. Midt inne i skogen lå en steinring som heter Domarringen Åbrott:

    Nairo var mest opptatt av luktene i skogkanten:

    Jeg synes det er utrolig fascinerende å tenke på at dette faktisk er en gravplass:

    Vi endte med å handle på Tanum shoppingcenter istedenfor å kjøre helt opp til Strömstad eller Nordby, og dagens cacheantall havnet på 2 DNF og 14 funn. Ikke så mange som jeg hadde tenkt meg, men nå har jeg 16 dager på å få 25 funn til, det bør jeg vel klare, vel? 🙂

  • Vår julaften 2019

    Selv om feberen fortsatt var på plass, var formen såpass bra i går formiddag at vi bestemte at det var jeg som skulle hente mamma. Første stopp var Kiwi for å hente en pakke (“julegave” fra meg til meg), og så benyttet jeg muligheten til å ta en cache. Det er sjeldent jeg har muligheten/tar meg tid til å cache på julaften, så det er greit å ta en enkel når jeg først har tid.

    Så kjørte jeg dit mamma bor, der fikk jeg også tatt en prat og utvekslet gaver med datteren til Eileif. Alltid like koselig å prate med henne, blir altfor sjeldent. Mamma kom imens vi skravlet, og da bar det videre til kirkegården for å tenne lys på familiegraven og en grav til.

    Lille julaften fikk lillemor og hennes foreldre komme hjem fra sykehuset, hurra! Hun spiser så godt på egenhånd at de synes det var trygt å slippe de ut, og det vet jeg foreldrene var veldig glade for. Jeg visste at de hadde gaver til oss (de fikk sine gaver av oss da Eileif var på sykehuset om lørdag), så jeg hadde avtalt at vi skulle stikke innom hvis det ble tid. Og det ble det! Jeg fikk endelig sett verdens vakreste med egne øyne, og jeg er så forelska!

    Siden jeg ikke er helt frisk, kunne jeg ikke holde henne. Men jeg fikk sett på henne og jeg har en mistanke om at jeg aldri kommer til å få sett nok <3

    Mamma synes også det var veldig stas å få sett ste-oldebarnet sitt.

    Vi klarte å rive oss løs og dra hjem, hvor mamma satt igang med matlaging, assistert av Eileif. Vi pyntet det siste på lille julaften, og som vanlig har alle favorittnissene mine plass på den ene bokhylla:

    Årets nye nisse står helt til høyre, her er et nærbilde av han, som dessverre ble litt mørkt:

    I likhet med fjorårets nye nisse, er denne også laget av Lisa, støpt i betong og håndmalt. Skikkelig søt!

    Hvert eneste år prøver vi å få spist mellom klokka 16 og 17. Hvert eneste år feiler vi på det, i går fikk vi satt oss ved 1730-tiden. Da var jeg så sulten at jeg trodde jeg skulle spise opp hele 4,9 kilos kalkunen alene, men det klarte jeg ikke :p Men tid til en selfie ble det 🙂

    Like god mat som alltid, det er verdt å vente et helt år på dette måltidet altså!

    Nairo var mye mindre redd for mamma i går enn det han normalt er. Men han står alltid klar på kjøkkenet når mamma skal renskjære kalkunen etter middag, for da vet han at det havner noe til han også 😉

    Og så var det tid for pakker. Nairo var spinnvill etter gaver i går, har aldri sett han så desperat!

    Og vi fikk så mye fint, alle sammen! Blant annet fikk jeg ikke mindre enn 6 bøker, men 4 av de er i en serie hvor jeg vil vente til jeg har alle bøkene før jeg begynner å lese de. Og ikke alle bøkene i serien er gitt ut en gang, så der må jeg nok vente en stund.

    Det ble tidlig kvelden på meg i går, feberen kom og gikk, og det var greit å la kroppen og hodet få hvile. Men nok en gang gikk jeg og la meg med et smil etter en deilig julaften, og smilet var nok litt større i går enn det pleier fordi den aller beste julegaven var å få se lillemor <3

  • Nairo fyller 9 år

    Denne fantastisk irriterende, fantastisk surmaga, fantastisk sutrete, fantastisk grinete, fantastisk bjeffete, fantastisk egenrådige, fantastisk morsomme, fantastisk gledesspredende, fantastisk lojale, fantastisk barnslige, fantastisk vakre gutten fyller 9 år i dag!

    Bursdagsbarn må få pakke, og bursdagsbarn pakker opp pakken selv:

    Og tyggebeinet forsvant i en rasende fart:

    Eileif hadde en feriedag i dag, så bursdagsbarnet har vært hos veterinæren og fått svensketablett (ikke den morsomste måten å feire dagen sin på), han har vært med på Nordby og handlet og han har fått en fin gåtur langs Røssvannet på Berby. Og så ble det den sedvanlige middagen; våtfôr med noen tørrfôrkuler:

    Ved et par anledninger i våres var jeg ekstremt usikker på om vi kom til å få feire 9 års dagen hans, så jeg er ufattelig takknemlig for at vi fikk det. Selv om det er dager jeg skulle ønske jeg kunne sette bort hele hunden, for han begynner å bli en grinete gammel gubbe, så er jeg så glad i han at det av og til gjør vondt. Sånn godt-vondt.

    Til sist må jeg bare ta med et bilde fra gårsdagens kveldstur. En litt lengre tur enn bare bort til postkassa. Det er ikke et bra bilde på noen som helst måte, men jeg er litt stolt av meg selv for å tørre å gå en kilometer i stummende mørke, og så er det litt moro å se hvordan han ser ut i lyset fra hodelykta mi:

    Skyggen hans gjør jo at han ser nesten dobbelt så stor ut 😉

    Gratulerer med dagen, gutten min, du er og forblir for alltid mammas lille vakre <3

  • En rolig helg

    Planen for i går var å ta med Eileif og Nairo på kjørecachetur. Alt var planlagt, og jeg trenger en del funn for å komme i mål med planen min. Men allerede da jeg dro hjem fra jobb om fredag skjønte jeg at jeg bare måtte skrinlegge planene, jeg orket rett og slett ikke tanken på å dra ut. Jeg har frosset hele uka, har liksom ikke klart å bli skikkelig gjennomvarm. Og det å da dra ut for å hoppe inn og ut av bilen i 3-4 timer fristet ikke i det hele tatt. Derfor ble det en rolig dag hjemme, med bare en tur ut for å ta vedlikehold på en av utleggene mine og en liten gåtur med Nairo.

    Kvelden kom, og jeg inntok sofaen. Det gjorde også Nairo:

    (er så glad i ulve-puta mi!).

    Skal vi danse og strikking. Nå håper jeg dere kan se fargen på skjørtet jeg holder på med:

    Jeg får ikke sett finalen av Skal vi danse til lørdag, da er jeg i Oslo på jentetur. Dårlig planlegging! Jeg får selvfølgelig sett reprisen, men da vet jeg jo allerede hvem som har vunnet.

    I dag tok Nairo og jeg oss en liten rusletur over jordet:

    Nairo i langlina, da kan han styre og stelle som han selv vil. Huset vårt er det heeeelt til venstre i bildet 🙂

    Jeg synes det er veldig praktisk med pannebånd/ørevarmere. Men jeg synes alle andre kler det så mye bedre enn meg!

    Akkurat denne er av den tykke varianten med fluffy fleece på innsiden, den er så god! Kjøpt på Clas Ohlson, de har også vanter, luer og sokker i samme serie.

    Det har blitt gjort noe på taket her et par dager siden sist jeg skrev om det. Nå går jo ikke jeg opp på det taket, men fra bakken er det kun noen flere lekter som jeg kan se:

    Her fra siden som vender mot veien:

    Nå venter en 4-dagers arbeidsuke, det er planleggingsdag til fredag og da har jeg tatt meg en feriedag. Det blir så bra! 😀

  • Caching i går, bursdag i dag

    Etter den store fangsten sammen med Vatvedt for 3 uker siden, har jeg egentlig ikke vært ute og cachet noe. Det ble jo noen funn på Earthcachehelgen, men det var liksom mer en nødvendighet enn en cachedag. Derfor begynte jeg å få litt abstinenser, og i går måtte jeg bare ut en tur. Fikk med meg Eileif og Nairo, og kjørte opp gjennom Aremark og inn ved Strømsfoss i retning Linnekleppen. Det ble noen stopp underveis, men målet var de 4 nyeste cachene i Linnekleppenrunden, de kom ikke lenge etter at jeg var der sist og tok selve runden.

    Vi var litt skeptiske til å gå der med Nairo, på denne tiden av året er jeg alltid redd for å møte løse jakthunder. Men vi tok sjansen, det var jo ikke lange biten vi skulle gå, og så lenge vi er to er det lettere å avverge bråk. Heldigvis møtte vi ingen løse hunder, kun en hund i bånd og flere familier på tur. Cachene ble funnet uten problemer, og vi fortsatte til en vei like borti gata. Der tok vi det som var av park&grabs til vi kom frem til Kolbjørnsviksjøen. Jeg tror jeg har hørt om denne badeplassen før, men jeg har aldri vært her, og vi fikk oss virkelig en positiv overraskelse:

    Det var så stille og fredfullt og vakkert! Nå var det jo folketomt der, badeplasser blir liksom ikke brukt i oktober. Hadde det vært midt på sommeren, hadde jeg nok ikke synes det var like fint. Men det ga sjelero å bare stå der og titte utover vannet, ta inn fargene og høre på absolutt ingenting. Helt stille.

    Nairo tok seg et 5 sekunders bad:

    Veldig ulikt han å bare tusle uti på den måten, men, som sagt, det varte ikke i mange sekundene.

    Mer vakker natur:

    Vi kjørte videre og tok noen cacher til, blant annet en jeg ikke har villet se etter alene på grunn av høy D- og T-rating. Nå fant vi den ganske kjapt, men det var nok mest fordi den er ødelagt og dermed veldig enkel.

    Etter 16 funn satt vi kursen mot Sparkjøp på Svinesundparken, jeg ville prøve de fine rosa onepiece’ne de har fått der ute. Fant bare i stl S i voksen, den var altfor lang. I barnestørrelse prøvde jeg 170/176, altfor lang. 158/164 var bra på lengden, men den ble for trang oppe. Ser nå at de har i XS i voksen i nettbutikken, det glemte jeg å spørre om i butikken, så jeg aner ikke om den ville passet meg. Samtidig er jeg veldig usikker på om jeg faktisk vil føle meg komfortabel i et plagg hvor stumpen faktisk ikke skal sitte på min stump :p Men fin er den!

    I dag har jeg fått lov til å være med og feire den fineste 9åringen jeg kjenner:

    Jeg pleier ikke å bli påvirket av det å stille klokka, hverken om våren eller på høsten, men i natt har jeg sovet så himla dårlig at det bare var godt å komme seg ut blant folk (ellers hadde jeg vel sovnet i sofaen hjemme). Storkoste meg i et par timer med pølselunsj, gode kaker og masse skravling, og ellers har søndagen vært som søndager flest.

    Er dere klar over at det er november til fredag??? 😮