-
12 år hos oss
For 12 år siden i dag, omtrent på denne tiden av døgnet, var vi sånn ca kommet hjem med en vakker liten pelsball etter å ha kjørt over 4 timer opp og litt lengre hjem da vi gjorde et feil veivalg. Men det var det verdt på alle mulige måter!
Jeg har valgt ut 13 bilder, ett fra hvert år, tatt i januar eller tidlig i februar. Noen bra bilder, noen dårlige og noen morsomme. Men hovedsaklig for å vise reisen vi har hatt med mammas lille vakre ❤️
30. januar 2011, dagen etter at vi hentet han:
29. januar 2012, vi prøver å ha en kosestund i sofaen, men det ser mer ut som en ufrivillig yogatrening:
🤣
26. januar 2013, tur nummer 2 inn mot Fritjof Nansens hotell. Kom ikke helt frem den gangen heller, og har ikke gjort noe nytt forsøk etter det. Men fint hadde vi det, og her har han begynt å få den skikkelig fine pelsen sin:
Ser det er mye underull der, men ikke så lang pels ennå.
13. januar 2014, det var tydeligvis en kald dag:
Fotoalbumet mitt forteller meg ikke hva vi hadde gjort eller skulle gjøre da bildet ble tatt, så jeg vet ikke hvorfor jeg har pakket han inn, annet enn at det som sagt må ha vært kaldt.
24. januar 2015, masse snø og en ball, da har Nairo alltid vært fornøyd. Klin kokos, ja, men fornøyd:
Nå har han fått den lange pelsen også ❤️
30. januar 2016, cachetur på Nötholmen i Strömstads skjærgård. Lurer på om det kanskje var litt vind den dagen?
Stakkars Nairo, han ser jo ikke riktig skrudd sammen ut 🤪
29. januar 2017, ute på en liten beinstrekk på en kjøretur:
7. januar 2018, en litt lengre tur til Sandvatten, nesten rett over grensa fra oss:
1. februar 2019, ute i hagen og leker litt igjen:
Kan det være han venter på en ball, tro?
1. februar 2020, siste turen hans til Sverige:
Halvannen måned senere ble grensene stengt, og etter at de åpnet igjen har vi ikke brydd oss med å gi han “svensketablettene”. Men jeg lurer på hvor mange timer jeg har brukt på å se han fra akkurat denne vinkelen, det er jaggu ikke få!
31. januar 2021, en liten tur ved Elgåfossen en kald morgen:
Jeg ser i blikket hans at han var litt stressa akkurat her, men jeg aner ikke hvorfor.
1. januar 2022, en liten nyttårstur ved Boltjern:
Her var han så pelsløs at jeg var bekymret for han i lang tid. Ikke underull, og mye av pelsen var også borte. Men det kom tilbake, heldigvis!
7. januar 2023, hjelper til med å pakke bort jula:
Han har alltid vært veldig “hjelpsom”, skal gjerne gå i beina våre på kjøkkenet, og sitter du for å ta på deg turklær og turstøvler, går han gjerne både bak og mellom beina dine og setter seg på føttene dine, sånn for å hjelpe til 😉
Han var hos veterinæren for årlig sjekk og vaksine om fredag, og alt står bra til. Det var Eileif som var der med han, og jeg hadde skrevet ned en liste over ting jeg lurte på og ville skulle tittes på, men det var ingenting som jeg må bekymre meg for. Takk og pris!
12 år hos oss, og jeg håper vi får ha han frisk og fin i lange tider ❤️
Del dette på:
-
En helt vanlig søndag
Dette har vært en hjemmehelg, noe som innebærer mangel på ting å blogge om. Men nå har det blitt like naturlig for meg å blogge på søndager som det er å vaske seg etter dobesøk, så da slo det meg i går kveld at jeg kunne jo lage et innlegg hvor jeg viser dagen min i bilder, noe jeg har fått fin respons fra dere på når jeg har gjort det tidligere. Så here goes 😊
Kl. 0619: våknet:
Jeg våknet egentlig klokka 0500, men det er altfor tidlig å stå opp i helgen, heldigvis klarte jeg å sove litt til.
Kl. 0659: frokost til Nairo og te til meg:
Kl. 0800: frokost til meg:
Grovt brød med sardiner i olivenolje. Jeg spiser kun dette eller makrell i tomat til frokost på helgene, en av de få måtene jeg får i meg fet fisk på.
Kl. 0901: livestreaming fra Ingrid Bjørnov:
Dette har hun holdt på med helt siden pandemiens spede begynnelse, og selv om det kan være opptak av og til, så dukker hun opp på Facebook-siden sin hver søndag kl. 0900. Noen få minutter med enten en tekst, litt musikk, litt informasjon, litt skravling om hva som helst, eller litt tur i hagen hennes. Veldig koselig!
Kl. 1027: skifte på senga:
Kl. 1111: Ut med Nairo i et grusomt vær:
Det har både regnet, sluddet og snødd i dag (dere ser øverst på bildet over hvor vått det er på jordet), det blåser som bare dét, og det har til og med tordnet. Da Nairo var ferdig med sitt fornødne, gjorde han helomvendig og ville hjem. Ikke noe vits å være ute i sånt vær!
Kl. 1222: dagens tredje kopp med te:
Kl. 1404: satt igang vaskemaskinen:
Kl. 1554: middag:
Pasta Carbonara fra glass. Ikke laget av meg.
Kl. 1736: fyr i ovnen:
Vi ventet ganske lenge med å fyre opp i dag, men etter middag var det ikke bønn lenger.
Kl. 1738: frukt:
Jeg gikk egentlig forbi ovnen for å komme meg på kjøkkenet og ta meg en sjokoladebit, men så kom jeg på at jeg hadde kiwi og at dét er mer fornuftig enn sjokolade.
Resten av kvelden dropper jeg å ta bilder av, for da hadde det blitt enda et bilde av Nairos mat og enda et bilde av en kopp te. Og SÅ interessant er det ikke 🤣
Del dette på:
-
Jula ryddes bort
Bortsett fra litt caching i dyp og våt snø, og ukeshandling i går, har fokus denne helgen vært å rydde bort jula. Satt igang i går kveld, og da vi dro frem eskene til de spesielle juletrekulene, skulle Nairo absolutt hjelpe til, så han satt seg midt i haugen med esker på gulvet 😂
Det var vel oppmerksomhet han egentlig ville ha, og det fikk han 😍
Siste rest av juletreet ble lagt i esken sin i dag, og hvis det ikke er noe jeg har oversett, skal nå alt av julepynt, juletrepynt og adventspynt ligge i eskene sine:
Dette er bare en liten del, altså, de andre eskene er allerede satt på plassen sin under trappa.
Nå gjenstår støvtørking, som er noe av det mest kjedelige jeg vet om, og så skal alt dette på plassene sine rundt i stua og på kjøkkenet:
Julegardinene henger som vanlig oppe til påske, men jeg må få vekk juleduken og brikkene på kjøkkenbordet.
Nå ser det bare tomt og mørkt ut over alt, og jeg husker at jeg følte akkurat det samme i fjor. Da begynte jeg jakten på ei lita lampe til vinduet i innergangen, der det henger en lyskrans gjennom advent og jula, men jeg klarte ikke finne noen jeg liker til en grei pris. Kanskje jeg skulle titte litt til i kveld?
Del dette på:
-
Nyttårsaften og godt nytt cacheår-event
Godt nytt år!
Etter eventet i går, ble resten av nyttårsaften tilbragt på akkurat samme måte som alle tidligere år (nesten), med Eileif som laget ribbemiddag og sløving hele kvelden. Vi fant oss Braveheart å se på, og ventet i spenning på at klokka skulle nærme seg midnatt, så jeg måtte forlate TV’en for å ta meg av Nairo imens fyrverkeri ble skutt opp. Det hadde smelt litt tidligere på kvelden også, men veldig lite, og det er en av fordelene ved å bo her på landet, det er lite fyrverkeri.
Klokka ble et par minutter på midnatt, og Nairo lå sånn:
Og der ble han! Sovende! Nå skal det sies at det var mindre fyrverkeri her i går enn det pleier å være, men det er helt tydelig at han hører dårligere, spesielt når han sover, for han leet ikke på en eneste kroppsdel i de minuttene det ble sendt opp raketter. På den ene siden er jeg jo utrolig glad for at han slapp det enorme stresset og redselen han normalt har på nyttårsaften, på den andre siden er det trist at han hører såpass dårlig. Men, når det er sagt, så får han med seg hvis jeg kaster en godbit på gulvet selv uten at han ser at jeg kaster, så jeg tror det med søvnen er en avgjørende faktor for at han er “midlertidig døv”. Dette var den 12. nyttårsaften vi har Nairo, og den 1. nyttårsaften uten at han er livende redd. Veldig uvant, veldig rart og veldig deilig.
Ble sittende litt etter midnatt og se på Braveheart sånn i tilfelle Nairo skulle våkne og det ble sendt opp flere raketter:
Men da klokka nærmet seg halv ett, kastet jeg inn håndkleet og tok kvelden…
…før jeg sto opp kl. 0545 i morges for å prøve å snu døgnet tilbake til normalen.
Årene 2016-2020, altså 5 år på rad, hadde jeg godt nytt cacheår-eventer ved en gapahuk som heter Trestikkehuken. Lett tilgjengelig med bil, og bare 100 meter gåing på nesten flat sti ned til vannet og gapahuken. I 2021 og 2022 var det ikke mulig å gjennomføre eventer på 1. nyttårsdag, og i løpet av koronaperioden har også veien inn til denne gapahuken blitt sperret med bom, rundt 3 km før gapahuken. Jeg har tenkt i hele høst om jeg skulle holde et event 1. januar 2023, eller om pandemien skulle sette en evig slutt på tradisjonen. I tillegg har jeg grublet en del på hvor jeg skulle ha eventet, for det har ikke vært aktuelt å bære ved i 3 km, men alle stedene jeg vet om i nærheten som er lett tilgjengelige med bålplass, har ikke vært veldig koselige, eller de kunne være utilgjengelige på grunn av vær og føreforhold. Men så tenkte jeg en del frem og tilbake på Boltjern, som er et lite vann helt inntil veien, og hvor det er en bitteliten odde med en bitteliten bålplass.
På adventseventet mitt for 2 uker siden bråbestemte jeg meg, og sendte inn event til reviewer med en gang jeg kom hjem. Og i dag var det tid for å gjenoppta tradisjonen, men da altså på et nytt sted.
Eileif og jeg var på plass et kvarters tid før eventstart, og han fikk igang bålet:
Vi tok oss tid til en selfie før de første kom:
Og så ramlet det inn folk helt fra litt før eventstart og til en halvtimes tid før eventslutt. Hvis jeg ikke teller feil, var vi totalt 12 personer, og det er slettes ikke dårlig på formiddagen/tidlig ettermiddag 1. januar. Jeg velger (som vanlig) å ikke legge ut bilder av de som kom, men utsikt over Boltjern tar jeg med:
Veldig hyggelig å gjenoppta tradisjonen, så får jeg se om jeg finner et bedre sted til neste års event.
Godt nytt år, alle sammen, og takk for at dere blir med videre her hos meg dette året også ❤️
Del dette på:
-
Julaften 2022
Jeg var skikkelig dårlig på å ta bilder i går, og sånn egentlig kunne jeg antagelig brukt de samme bildene som jeg har brukt tidligere år, siden mer eller mindre nøyaktig det samme skjedde i løpet av dagen 😂
Det var jeg som skulle hente mamma, så jeg startet med å stikke innom ei venninne for å hente en gave. Så stoppet jeg og tok de to kalendercachene som kom i Halden i løpet av desember, før jeg var innom Kiwi for bittelitt siste liten-handling, og innom Spa & Velvære for å kjøpe noen produkter hun hadde bestilt for meg. Til sist hentet jeg mamma, og da bar det rett hjem for at hun og Eileif skulle sette igang kokkeleringen; kalkunen trengte 2 1/2 time i ovnen.
Nairo ble venn med mamma (som vanlig) så lenge hun sto ved kjøkkenbenken, også når hun skulle forsyne seg:
Eileif vil absolutt forsyne seg sist, så han sitter i matkø 😜
Årets selfie gikk skikkelig dårlig:
Men maten var like nydelig som alle andre år, og det var godt å ha tilbake mammas waldorfsalat etter fjorårets opphold:
Etter middagen skar mamma kalkunen ren for kjøtt, og da var Nairo i himmelen, uansett hvor skummel mamma/bestemamma er:
Han fikk så klart litt kalkun til middag også, og han skal få litt igjen i dag og.
Som vanlig hadde mamma med riskrem, og som vanlig orket vi ikke spise noe av den. Og som vanlig var Nairo veldig klar for gaver:
Vi brukte i overkant av halvannen time på pakkene, og vi fikk så mye fint, alle sammen! Jeg fikk flere ting jeg ønsket meg, og mange ting jeg ikke visste at jeg ønsket meg, men som jeg er veldig takknemlig for ❤
Nairo fikk så klart også pakker, og han er ivrig når det er noe han skjønner han skal få:
Jeg kjørte mamma hjem ved 22-tiden, og var i seng selv litt før midnatt, dønn trøtt og sliten, men veldig fornøyd og takknemlig for en herlig julaften.
Håper gårsdagen var perfekt for dere også, og håper dere får en fortsatt god jul!
Del dette på:
-
Ny “nisse” og ny julekule 2022
Jeg skal ikke påstå at julefreden begynner å senke seg i heimen. Ikke at det er noe ufred, på ingen måte, men det er fortsatt mye å gjøre før jeg kan sette meg i bilen i morgen formiddag for å gjøre de siste ærendene og hente mamma. Men vi har stort sett pyntet ferdig, og juletreet er på plass, så litt må jeg jo vise dere.
Jeg kjøper en ny nisse hvert år. I år er det en “nisse”, for det er litt mer enn bare en nisse, og det er ikke nødvendigvis selve nissen som gjorde at jeg falt for den, men helheten. For vi har fått et helt lite tog i stua:
Og nissen er jo først i toget, så det er jo en nisse. Bak han følger en snømann, en pingvin og et reinsdyr i hver sine snøkuler på hjul som ikke går rundt:
Kjøpt på Nille til 40 % avslag, og jeg synes den er supersøt!
På Kitch’n fant jeg helt tilfeldig en juletrekule jeg bare måtte kjøpe:
En av mine favorittjulesanger ❤
Og så tar jeg med en julekule jeg har hatt i mange år, og som jeg også har lagt ut flere bilder av oppigjennom årene:
Nairo har noen år med juletrepynting bak seg, så han er ikke nevneverdig interessert:
😂
Det kommer et aldri så lite blogginnlegg i morgen tidlig også, men frem til det håper jeg dere har full kontroll og klarer å nyte de siste forberedelsene til morgendagens hendelser, uansett hvordan dere skal feire eller ikke feire 🎄
Del dette på:
-
Noen få cacher i vinterværet
I går var planen det samme som forrige lørdag; finne noen få cacher (trengte bare 3 i går), handle julegaver og handle mat. Nairo fikk være hjemme i kulda, mens Eileif og jeg satt kursen mot Sarpsborg. Første stopp var en av årets adventscacher, og den tok oss ut i skogen:
Ser nesten ut som blåtimen, men klokka var rundt 1030, og sola var på vei opp. En fin cache som gikk lett å finne, og jeg var strålende fornøyd:
Så dro vi videre til Roald Amundsens fødested og tok to stopp i labrunden der, før vi fortsatte til Borg Amfi hvor noen julegaver ble handlet, og en tur på Tistasenteret, hvor noen julegaver til ble handlet. Siste stopp var Kiwi for mat, og resten av dagen ble brukt til å sprengfyre, for det blir fort kaldt inne når det er -13 ute.
Selv om det ikke har noe med caching å gjøre, må jeg ta med et bilde fra dagens lille tur med Nairo. -11 grader, strålende sol, og et lett snøfall som nesten er umulig å fange på bilde:
Jeg er fremdeles ikke spesielt glad i hverken snø eller kulde, men jeg må jo innrømme at det er vakkert.
Jeg bestemte meg for å delta på dagens adventsevent, og ikke lenge før jeg skulle dra, ble dagens adventscache publisert i Halden. Jeg kunne så klart tatt den i dag også, men det er ikke nødvendig å jakte poeng i kalendercachinga når jeg aldri får hevdet meg i toppen, så da lar jeg den ligge til en dag jeg trenger et funn. Som til lørdag, for eksempel 😉
Men event ville jeg være med på, og i dag var det på en fin liten bålplass på Stenerød, langs stien mot Høiås/Venås. Og bål ble det:
Det var en fin liten gjeng som dukket opp, og jeg fikk skravlet litt med alle, men jeg skravlet mest med denne jenta på 7 1/2 måned:
Så mild og god i blikket, og veldig tillitsfull etter noen sekunder, men det var godt å få litt kontakt med mammaen sin innimellom, sånn for sikkerhets skyld ❤
Det ble fryktelig kaldt å stå stille, jeg hadde nok kledd meg litt for dårlig, så etter rundt 45 minutter tuslet jeg tilbake til bilen, i et nydelig vær:
Søndag om en uke har jeg mitt adventsevent på Prestebakke, bare å ramle innom hvis dere har lyst 😊
Del dette på:
-
Liten cachetur på Høysand
Jeg trengte 9 cachefunn i går, jeg trengte å handle noen flere julegaver, og jeg trengte å ukeshandle i matbutikken. Da var det logisk å ta med seg både mann og hund for å gjøre alt dette, og jeg fant en labrunde på Høysand som var et godt alternativ. I tillegg var det en bonus og en annen cache der, og med en cache på veien innover, ville alt være i boks bortsett fra ett funn. Og det skulle nok gå bra, jeg vet sånn noenlunde hvor alt jeg ikke har tatt hjemme er.
Dro avgårde og stoppet på vei mot Høysand for å ta den første, men der hadde det vært hogst og ingen cache var å se. Dro så rett til dagens hovedmål og parkerte ved Isi bar:
Vi tok sjansen på at det ikke var løse hunder her, så Nairo kunne være med på turen:
Gjett om han koste seg! Så mange nye aviser å lese, så selv om vi totalt ikke gikk mer enn litt over 3 km, hadde han nok å finne på hele turen.
Jeg tror jeg bare har vært på Høysand to ganger før, så jeg er på ingen måte kjent der. Men jeg forstår hvorfor dette er noens sommerparadis, for det er skikkelig vakkert der:
Litt for tettpakket med hus, hytter og campingvogner etter min smak, men det kommer jo an på hvor sosial man er.
Labrunden gikk fint, men jeg hadde ikke gjort hjemmeleksa mi da det kom til bonusen, for jeg hadde glemt å notere meg svarene fra labrunden. Jeg husket 4 av de, men ikke den siste, så da gikk vi for den tradisjonelle som er der, og der ble det funn. På vei tilbake mot bilen sendte jeg et rop om hjelp til ei cachevenninne, og da jeg fikk bistand fra henne, var det bare å plotte inn koordinatene til bonusen. Fant ut at vi like godt kunne kjøre til den, men først måtte jeg bare prøvesitte en av disse gigantiske stolene, og jeg “tvang” Nairo med meg:
Han ble så klart løftet både opp og ned, og han var ikke veldig glad for å sitte der, men det gikk helt fint 😊
Kjørte og tok bonusen, da manglet jeg 2 funn. Visste at jeg hadde noe å ta av i Halden, og på veien kom jeg på en letterbox jeg hadde løst hjemmefra, så det ble en avstikker til den. Null problem der, og dermed har jeg fått en diamantbadge på project-gc for 50 funn på letterboxer. Moro!
Så var det innom Svinesundparken for litt shopping, Tistasenteret for litt shopping, oppom mamma for å hente karbonadekaker, og så ned på Extra for å handle. Derfra hadde jeg lett tilgang til den siste i en labrunde jeg startet på for en stund siden, og da var dagens 9 funn i boks: 6 lab’er, 1 tradisjonell, 1 mystery og 1 letterbox. Hurra!
Del dette på:
-
Nairo er 12 år i dag
Tenk at denne vakre gutten, mammas lille vakre, er 12 år i dag! Så klart han fikk den tradisjonelle bursdagsmiddagen sin; våtfôr med alderen skrevet i tørrfôr:
Skal love dere at det var en utålmodig gutt som ventet på å få et “værsågod”:
Maten gikk ned på høykant, og så var det tid for gave. Gammel hund glemmer ikke yndlingskunst: gi begge/sitte bamse:
Rett inn i stua for å pakke opp og tygge opp:
Det vil si, det tar sin tid før han klarer å tygge opp det der 😊
Arkas ble bare 10 år (nesten 11), så jeg har aldri hatt såpass godt voksen hund før. Og det jeg merker det best på, er at han hører dårligere. Både sånn i det daglige, men spesielt når han sover. For når han sover tungt nå, hører han antagelig ingenting eller ihvertfall veldig lite. I går morges sto jeg opp. Han sov på gulvet på soverommet mitt, og han pleier da å være med meg på badet og så ned i 1. etasje. Men i går ble han liggende på soverommet, og han kom ikke etter meg ned. Etter rundt 45 minutter går jeg opp på badet i 2. etasje, og fremdeles ingen Nairo, så jeg ble jo bekymret. Da jeg var ferdig på badet, gikk jeg inn på soverommet, satt meg ned ved siden av han og strøk han litt på ryggen. Og vips, da våknet han, og ble med meg ned. Han skjønte derimot ingenting da jeg gikk rett ut i gangen og tok på meg for å dra på jobb, han trodde jo at jeg akkurat hadde stått opp og skulle sitte ved pc’en litt. Vi merker også den dårlige hørselen hans da vi kommer hjem, for han hører ikke lenger at bilen kjører over grusen på gårdsplassen, og ofte hører han ikke at vi låser oss inn ytterdøra heller. Men hvis dårlig hørsel er alt han skal slite med på sine godt voksne dager, så skal jeg jaggu være glad på hans vegne!
Gratulerer med dagen, mammas lille vakre, jeg er SÅ glad i deg ❤
Del dette på:
-
Juleforberedelser
Det var på høy tid å få kjøpt noen julegaver selv om det allerede var noen i hus fra før. Så i går dro Eileif og jeg først på Nordby. Var så tidlig ute at butikkene åpnet idet vi kom til senteret, så vi gikk helt til motsatt ende for å begynne i en butikk der. Og like i nærheten var det julepyntet med så mye lys det er mulig å få plass til på et tre:
Vi kom oss gjennom alle butikkene vi skulle og ut derfra igjen på halvannen time, det synes jeg er ganske bra jobba!
Kjørte så gamle E6 over til Norge og utom Svinesundparken en tur, og fikk kjøpt et par gaver til der. Fikk så et vanvittig behov for en milkshake, så milkshake ble det:
Videre inn til sentrum hvor det ble stopp på både Clas Ohlson og Tistasenteret, før vi handlet på Rema og så kjørte hjem. Totalt utslitte i både hoder og bein, men fornøyd med dagens fangst:
Det er ikke bare julegaver i de tre posene, jeg måtte blant annet ha et par nye sorte skoletter da de jeg hadde var utgåtte og ga meg vondt under beina.
Det ble ikke så mange flere juleforberedelser i går, men i dag var det på’n igjen. For meg startet dagen med en kjøretur til Tistedal, det er jo 1. advent og dermed det første adventseventet her i Halden (jeg har 4. advent i år). Så jeg tok med meg Nairo og dro på Erte først, der lå det en cache jeg ikke har tatt, så planen var å gå de 300 meterne med Nairo. Men det var så mye folk og hunder der at Nairo fikk sitte i bilen imens jeg tok cachen. Som sagt, en kort liten tur opp, først på grusvei, og så over på fin sti:
Utsikten over Lille Erte fra cachen var upåklagelig:
Tilbake til bilen og hentet ut Nairo, vi gikk noen få hundre meter i et område jeg vet det er færre folk og dyr. Han fikk masse å snuse på, og var storfornøyd med det.
Prøvde å gi han litt vann da vi var tilbake i bilen, men han har aldri villet drikke når han ligger i buret, det ser ut som om han tror vi prøver å gi han gift:
Hadde fremdeles god tid før eventet, så vi kjørte til Vanninga og gikk litt der også:
Fant oss en liten sti til et par mindre badestrender, og forsøkte så godt jeg kunne å få tatt en selfie. Som vanlig er ikke det spesielt lett med Nairo, og det at han akkurat hadde funnet en veldig god flekk gjorde det ikke lettere, se på underleppa hans:
Helt våt av egenprodusert skum etter å ha slikket på en flekk 😂
Men litt vassing tok han seg tid til:
Så var det koselig event i kald vind. Er ikke ofte jeg snakker med andre cachere for tiden, så det var hyggelig med litt tid med likesinnede.
Hele ettermiddagen og kvelden har gått med til å få opp adventspynt. Eileif har vært flink og vasket 3 vinduer innvendig og utvendig, så da var det lett for meg å få opp adventsstaker, krans, julegardiner på kjøkkenet og glassbjellene i kjøkkenvinduet. Jeg har tatt bilder av dette så mange ganger nå, så i dag gikk jeg på utsiden, sånn bare for å få et nytt perspektiv på det. Her er inngangsdøra pluss lyskransen som var ny for et par år siden:
Og så kjøkkenvinduet, hvor dere ser glassbjellene øverst i vinduet:
Resten av julepyntingen tas som vanlig litt etter litt gjennom adventstiden. Jeg vet ikke hvor vi skal feire jul i år, men litt pynt må jeg jo ha oppe uansett. Og resten av julegavene blir også handlet litt pø om pø fremover, jeg må bare finne ut hva jeg skal kjøpe til de jeg mangler noe til.
Del dette på:
