• Nyttårsaften og godt nytt cacheår-event

    Godt nytt år!

    Etter eventet i går, ble resten av nyttårsaften tilbragt på akkurat samme måte som alle tidligere år (nesten), med Eileif som laget ribbemiddag og sløving hele kvelden. Vi fant oss Braveheart å se på, og ventet i spenning på at klokka skulle nærme seg midnatt, så jeg måtte forlate TV’en for å ta meg av Nairo imens fyrverkeri ble skutt opp. Det hadde smelt litt tidligere på kvelden også, men veldig lite, og det er en av fordelene ved å bo her på landet, det er lite fyrverkeri.

    Klokka ble et par minutter på midnatt, og Nairo lå sånn:

    Og der ble han! Sovende! Nå skal det sies at det var mindre fyrverkeri her i går enn det pleier å være, men det er helt tydelig at han hører dårligere, spesielt når han sover, for han leet ikke på en eneste kroppsdel i de minuttene det ble sendt opp raketter. På den ene siden er jeg jo utrolig glad for at han slapp det enorme stresset og redselen han normalt har på nyttårsaften, på den andre siden er det trist at han hører såpass dårlig. Men, når det er sagt, så får han med seg hvis jeg kaster en godbit på gulvet selv uten at han ser at jeg kaster, så jeg tror det med søvnen er en avgjørende faktor for at han er “midlertidig døv”. Dette var den 12. nyttårsaften vi har Nairo, og den 1. nyttårsaften uten at han er livende redd. Veldig uvant, veldig rart og veldig deilig.

    Ble sittende litt etter midnatt og se på Braveheart sånn i tilfelle Nairo skulle våkne og det ble sendt opp flere raketter:

    Men da klokka nærmet seg halv ett, kastet jeg inn håndkleet og tok kvelden…

    …før jeg sto opp kl. 0545 i morges for å prøve å snu døgnet tilbake til normalen.

    Årene 2016-2020, altså 5 år på rad, hadde jeg godt nytt cacheår-eventer ved en gapahuk som heter Trestikkehuken. Lett tilgjengelig med bil, og bare 100 meter gåing på nesten flat sti ned til vannet og gapahuken. I 2021 og 2022 var det ikke mulig å gjennomføre eventer på 1. nyttårsdag, og i løpet av koronaperioden har også veien inn til denne gapahuken blitt sperret med bom, rundt 3 km før gapahuken. Jeg har tenkt i hele høst om jeg skulle holde et event 1. januar 2023, eller om pandemien skulle sette en evig slutt på tradisjonen. I tillegg har jeg grublet en del på hvor jeg skulle ha eventet, for det har ikke vært aktuelt å bære ved i 3 km, men alle stedene jeg vet om i nærheten som er lett tilgjengelige med bålplass, har ikke vært veldig koselige, eller de kunne være utilgjengelige på grunn av vær og føreforhold. Men så tenkte jeg en del frem og tilbake på Boltjern, som er et lite vann helt inntil veien, og hvor det er en bitteliten odde med en bitteliten bålplass.

    På adventseventet mitt for 2 uker siden bråbestemte jeg meg, og sendte inn event til reviewer med en gang jeg kom hjem. Og i dag var det tid for å gjenoppta tradisjonen, men da altså på et nytt sted.

    Eileif og jeg var på plass et kvarters tid før eventstart, og han fikk igang bålet:

    Vi tok oss tid til en selfie før de første kom:

    Og så ramlet det inn folk helt fra litt før eventstart og til en halvtimes tid før eventslutt. Hvis jeg ikke teller feil, var vi totalt 12 personer, og det er slettes ikke dårlig på formiddagen/tidlig ettermiddag 1. januar. Jeg velger (som vanlig) å ikke legge ut bilder av de som kom, men utsikt over Boltjern tar jeg med:

    Veldig hyggelig å gjenoppta tradisjonen, så får jeg se om jeg finner et bedre sted til neste års event.

    Godt nytt år, alle sammen, og takk for at dere blir med videre her hos meg dette året også ❤️

  • Julaften 2022

    Jeg var skikkelig dårlig på å ta bilder i går, og sånn egentlig kunne jeg antagelig brukt de samme bildene som jeg har brukt tidligere år, siden mer eller mindre nøyaktig det samme skjedde i løpet av dagen 😂

    Det var jeg som skulle hente mamma, så jeg startet med å stikke innom ei venninne for å hente en gave. Så stoppet jeg og tok de to kalendercachene som kom i Halden i løpet av desember, før jeg var innom Kiwi for bittelitt siste liten-handling, og innom Spa & Velvære for å kjøpe noen produkter hun hadde bestilt for meg. Til sist hentet jeg mamma, og da bar det rett hjem for at hun og Eileif skulle sette igang kokkeleringen; kalkunen trengte 2 1/2 time i ovnen.

    Nairo ble venn med mamma (som vanlig) så lenge hun sto ved kjøkkenbenken, også når hun skulle forsyne seg:

    Eileif vil absolutt forsyne seg sist, så han sitter i matkø 😜

    Årets selfie gikk skikkelig dårlig:

    Men maten var like nydelig som alle andre år, og det var godt å ha tilbake mammas waldorfsalat etter fjorårets opphold:

    Etter middagen skar mamma kalkunen ren for kjøtt, og da var Nairo i himmelen, uansett hvor skummel mamma/bestemamma er:

    Han fikk så klart litt kalkun til middag også, og han skal få litt igjen i dag og.

    Som vanlig hadde mamma med riskrem, og som vanlig orket vi ikke spise noe av den. Og som vanlig var Nairo veldig klar for gaver:

    Vi brukte i overkant av halvannen time på pakkene, og vi fikk så mye fint, alle sammen! Jeg fikk flere ting jeg ønsket meg, og mange ting jeg ikke visste at jeg ønsket meg, men som jeg er veldig takknemlig for ❤

    Nairo fikk så klart også pakker, og han er ivrig når det er noe han skjønner han skal få:

    Jeg kjørte mamma hjem ved 22-tiden, og var i seng selv litt før midnatt, dønn trøtt og sliten, men veldig fornøyd og takknemlig for en herlig julaften.

    Håper gårsdagen var perfekt for dere også, og håper dere får en fortsatt god jul!

  • Ny “nisse” og ny julekule 2022

    Jeg skal ikke påstå at julefreden begynner å senke seg i heimen. Ikke at det er noe ufred, på ingen måte, men det er fortsatt mye å gjøre før jeg kan sette meg i bilen i morgen formiddag for å gjøre de siste ærendene og hente mamma. Men vi har stort sett pyntet ferdig, og juletreet er på plass, så litt må jeg jo vise dere.

    Jeg kjøper en ny nisse hvert år. I år er det en “nisse”, for det er litt mer enn bare en nisse, og det er ikke nødvendigvis selve nissen som gjorde at jeg falt for den, men helheten. For vi har fått et helt lite tog i stua:

    Og nissen er jo først i toget, så det er jo en nisse. Bak han følger en snømann, en pingvin og et reinsdyr i hver sine snøkuler på hjul som ikke går rundt:

    Kjøpt på Nille til 40 % avslag, og jeg synes den er supersøt!

    På Kitch’n fant jeg helt tilfeldig en juletrekule jeg bare måtte kjøpe:

    En av mine favorittjulesanger ❤

    Og så tar jeg med en julekule jeg har hatt i mange år, og som jeg også har lagt ut flere bilder av oppigjennom årene:

    Nairo har noen år med juletrepynting bak seg, så han er ikke nevneverdig interessert:

    😂

    Det kommer et aldri så lite blogginnlegg i morgen tidlig også, men frem til det håper jeg dere har full kontroll og klarer å nyte de siste forberedelsene til morgendagens hendelser, uansett hvordan dere skal feire eller ikke feire 🎄

  • Noen få cacher i vinterværet

    I går var planen det samme som forrige lørdag; finne noen få cacher (trengte bare 3 i går), handle julegaver og handle mat. Nairo fikk være hjemme i kulda, mens Eileif og jeg satt kursen mot Sarpsborg. Første stopp var en av årets adventscacher, og den tok oss ut i skogen:

    Ser nesten ut som blåtimen, men klokka var rundt 1030, og sola var på vei opp. En fin cache som gikk lett å finne, og jeg var strålende fornøyd:

    Så dro vi videre til Roald Amundsens fødested og tok to stopp i labrunden der, før vi fortsatte til Borg Amfi hvor noen julegaver ble handlet, og en tur på Tistasenteret, hvor noen julegaver til ble handlet. Siste stopp var Kiwi for mat, og resten av dagen ble brukt til å sprengfyre, for det blir fort kaldt inne når det er -13 ute.

    Selv om det ikke har noe med caching å gjøre, må jeg ta med et bilde fra dagens lille tur med Nairo. -11 grader, strålende sol, og et lett snøfall som nesten er umulig å fange på bilde:

    Jeg er fremdeles ikke spesielt glad i hverken snø eller kulde, men jeg må jo innrømme at det er vakkert.

    Jeg bestemte meg for å delta på dagens adventsevent, og ikke lenge før jeg skulle dra, ble dagens adventscache publisert i Halden. Jeg kunne så klart tatt den i dag også, men det er ikke nødvendig å jakte poeng i kalendercachinga når jeg aldri får hevdet meg i toppen, så da lar jeg den ligge til en dag jeg trenger et funn. Som til lørdag, for eksempel 😉

    Men event ville jeg være med på, og i dag var det på en fin liten bålplass på Stenerød, langs stien mot Høiås/Venås. Og bål ble det:

    Det var en fin liten gjeng som dukket opp, og jeg fikk skravlet litt med alle, men jeg skravlet mest med denne jenta på 7 1/2 måned:

    Så mild og god i blikket, og veldig tillitsfull etter noen sekunder, men det var godt å få litt kontakt med mammaen sin innimellom, sånn for sikkerhets skyld ❤

    Det ble fryktelig kaldt å stå stille, jeg hadde nok kledd meg litt for dårlig, så etter rundt 45 minutter tuslet jeg tilbake til bilen, i et nydelig vær:

    Søndag om en uke har jeg mitt adventsevent på Prestebakke, bare å ramle innom hvis dere har lyst 😊

  • Liten cachetur på Høysand

    Jeg trengte 9 cachefunn i går, jeg trengte å handle noen flere julegaver, og jeg trengte å ukeshandle i matbutikken. Da var det logisk å ta med seg både mann og hund for å gjøre alt dette, og jeg fant en labrunde på Høysand som var et godt alternativ. I tillegg var det en bonus og en annen cache der, og med en cache på veien innover, ville alt være i boks bortsett fra ett funn. Og det skulle nok gå bra, jeg vet sånn noenlunde hvor alt jeg ikke har tatt hjemme er.

    Dro avgårde og stoppet på vei mot Høysand for å ta den første, men der hadde det vært hogst og ingen cache var å se. Dro så rett til dagens hovedmål og parkerte ved Isi bar:

    Vi tok sjansen på at det ikke var løse hunder her, så Nairo kunne være med på turen:

    Gjett om han koste seg! Så mange nye aviser å lese, så selv om vi totalt ikke gikk mer enn litt over 3 km, hadde han nok å finne på hele turen.

    Jeg tror jeg bare har vært på Høysand to ganger før, så jeg er på ingen måte kjent der. Men jeg forstår hvorfor dette er noens sommerparadis, for det er skikkelig vakkert der:

    Litt for tettpakket med hus, hytter og campingvogner etter min smak, men det kommer jo an på hvor sosial man er.

    Labrunden gikk fint, men jeg hadde ikke gjort hjemmeleksa mi da det kom til bonusen, for jeg hadde glemt å notere meg svarene fra labrunden. Jeg husket 4 av de, men ikke den siste, så da gikk vi for den tradisjonelle som er der, og der ble det funn. På vei tilbake mot bilen sendte jeg et rop om hjelp til ei cachevenninne, og da jeg fikk bistand fra henne, var det bare å plotte inn koordinatene til bonusen. Fant ut at vi like godt kunne kjøre til den, men først måtte jeg bare prøvesitte en av disse gigantiske stolene, og jeg “tvang” Nairo med meg:

    Han ble så klart løftet både opp og ned, og han var ikke veldig glad for å sitte der, men det gikk helt fint 😊

    Kjørte og tok bonusen, da manglet jeg 2 funn. Visste at jeg hadde noe å ta av i Halden, og på veien kom jeg på en letterbox jeg hadde løst hjemmefra, så det ble en avstikker til den. Null problem der, og dermed har jeg fått en diamantbadge på project-gc for 50 funn på letterboxer. Moro!

    Så var det innom Svinesundparken for litt shopping, Tistasenteret for litt shopping, oppom mamma for å hente karbonadekaker, og så ned på Extra for å handle. Derfra hadde jeg lett tilgang til den siste i en labrunde jeg startet på for en stund siden, og da var dagens 9 funn i boks: 6 lab’er, 1 tradisjonell, 1 mystery og 1 letterbox. Hurra!

    Comments Off on Liten cachetur på Høysand
  • Nairo er 12 år i dag

    Tenk at denne vakre gutten, mammas lille vakre, er 12 år i dag! Så klart han fikk den tradisjonelle bursdagsmiddagen sin; våtfôr med alderen skrevet i tørrfôr:

    Skal love dere at det var en utålmodig gutt som ventet på å få et “værsågod”:

    Maten gikk ned på høykant, og så var det tid for gave. Gammel hund glemmer ikke yndlingskunst: gi begge/sitte bamse:

    Rett inn i stua for å pakke opp og tygge opp:

    Det vil si, det tar sin tid før han klarer å tygge opp det der 😊

    Arkas ble bare 10 år (nesten 11), så jeg har aldri hatt såpass godt voksen hund før. Og det jeg merker det best på, er at han hører dårligere. Både sånn i det daglige, men spesielt når han sover. For når han sover tungt nå, hører han antagelig ingenting eller ihvertfall veldig lite. I går morges sto jeg opp. Han sov på gulvet på soverommet mitt, og han pleier da å være med meg på badet og så ned i 1. etasje. Men i går ble han liggende på soverommet, og han kom ikke etter meg ned. Etter rundt 45 minutter går jeg opp på badet i 2. etasje, og fremdeles ingen Nairo, så jeg ble jo bekymret. Da jeg var ferdig på badet, gikk jeg inn på soverommet, satt meg ned ved siden av han og strøk han litt på ryggen. Og vips, da våknet han, og ble med meg ned. Han skjønte derimot ingenting da jeg gikk rett ut i gangen og tok på meg for å dra på jobb, han trodde jo at jeg akkurat hadde stått opp og skulle sitte ved pc’en litt. Vi merker også den dårlige hørselen hans da vi kommer hjem, for han hører ikke lenger at bilen kjører over grusen på gårdsplassen, og ofte hører han ikke at vi låser oss inn ytterdøra heller. Men hvis dårlig hørsel er alt han skal slite med på sine godt voksne dager, så skal jeg jaggu være glad på hans vegne!

    Gratulerer med dagen, mammas lille vakre, jeg er SÅ glad i deg ❤

  • Juleforberedelser

    Det var på høy tid å få kjøpt noen julegaver selv om det allerede var noen i hus fra før. Så i går dro Eileif og jeg først på Nordby. Var så tidlig ute at butikkene åpnet idet vi kom til senteret, så vi gikk helt til motsatt ende for å begynne i en butikk der. Og like i nærheten var det julepyntet med så mye lys det er mulig å få plass til på et tre:

    Vi kom oss gjennom alle butikkene vi skulle og ut derfra igjen på halvannen time, det synes jeg er ganske bra jobba!

    Kjørte så gamle E6 over til Norge og utom Svinesundparken en tur, og fikk kjøpt et par gaver til der. Fikk så et vanvittig behov for en milkshake, så milkshake ble det:

    Videre inn til sentrum hvor det ble stopp på både Clas Ohlson og Tistasenteret, før vi handlet på Rema og så kjørte hjem. Totalt utslitte i både hoder og bein, men fornøyd med dagens fangst:

    Det er ikke bare julegaver i de tre posene, jeg måtte blant annet ha et par nye sorte skoletter da de jeg hadde var utgåtte og ga meg vondt under beina.

    Det ble ikke så mange flere juleforberedelser i går, men i dag var det på’n igjen. For meg startet dagen med en kjøretur til Tistedal, det er jo 1. advent og dermed det første adventseventet her i Halden (jeg har 4. advent i år). Så jeg tok med meg Nairo og dro på Erte først, der lå det en cache jeg ikke har tatt, så planen var å gå de 300 meterne med Nairo. Men det var så mye folk og hunder der at Nairo fikk sitte i bilen imens jeg tok cachen. Som sagt, en kort liten tur opp, først på grusvei, og så over på fin sti:

    Utsikten over Lille Erte fra cachen var upåklagelig:

    Tilbake til bilen og hentet ut Nairo, vi gikk noen få hundre meter i et område jeg vet det er færre folk og dyr. Han fikk masse å snuse på, og var storfornøyd med det.

    Prøvde å gi han litt vann da vi var tilbake i bilen, men han har aldri villet drikke når han ligger i buret, det ser ut som om han tror vi prøver å gi han gift:

    Hadde fremdeles god tid før eventet, så vi kjørte til Vanninga og gikk litt der også:

    Fant oss en liten sti til et par mindre badestrender, og forsøkte så godt jeg kunne å få tatt en selfie. Som vanlig er ikke det spesielt lett med Nairo, og det at han akkurat hadde funnet en veldig god flekk gjorde det ikke lettere, se på underleppa hans:

    Helt våt av egenprodusert skum etter å ha slikket på en flekk 😂

    Men litt vassing tok han seg tid til:

    Så var det koselig event i kald vind. Er ikke ofte jeg snakker med andre cachere for tiden, så det var hyggelig med litt tid med likesinnede.

    Hele ettermiddagen og kvelden har gått med til å få opp adventspynt. Eileif har vært flink og vasket 3 vinduer innvendig og utvendig, så da var det lett for meg å få opp adventsstaker, krans, julegardiner på kjøkkenet og glassbjellene i kjøkkenvinduet. Jeg har tatt bilder av dette så mange ganger nå, så i dag gikk jeg på utsiden, sånn bare for å få et nytt perspektiv på det. Her er inngangsdøra pluss lyskransen som var ny for et par år siden:

    Og så kjøkkenvinduet, hvor dere ser glassbjellene øverst i vinduet:

    Resten av julepyntingen tas som vanlig litt etter litt gjennom adventstiden. Jeg vet ikke hvor vi skal feire jul i år, men litt pynt må jeg jo ha oppe uansett. Og resten av julegavene blir også handlet litt pø om pø fremover, jeg må bare finne ut hva jeg skal kjøpe til de jeg mangler noe til.

  • Horisontale dager

    Det er ikke mye å skrive om denne søndagen… I går skulle jeg egentlig gitt Anita hennes dag, men av ganske åpenbare grunner var det bare å avlyse den turen. Heldigvis ingen problemer å kansellere det som var bestilt, og så får vi heller glede oss til et nytt forsøk over nyttår. Denne helgen er det julemarked på festningen, det fikk jeg heller ikke besøkt. Sånn egentlig er jeg glad for at jeg ikke har blitt mer dårlig når jeg først skulle få covid-19, men det er sabla irriterende å gå glipp av ting.

    Har stort sett holdt meg horisontalt på sofaen eller halvveis liggende/halvveis sittende i stolen helt siden tirsdag kveld:

    Eileif har (ennå ikke) blitt syk, men her er jeg litt usikker på hva som feiler ham:

    🤣🤣🤣

    Og jeg må være så ærlig og si at jeg ikke aner hva som foregår på dette bildet:

    På morgenturen på utsiden av døra med Nairo om fredag kunne jeg fastslå at det hadde kommet noen korn snø i løpet av natta/morgentimene:

    Og i går kveld var det bare å holde horisontalen i sofaen og se på finalen i Maskorama (gjettet riktig på Øystein Pølsa Pettersen og Bilal Saab) og spise mangosorbet:

    I tillegg har vi fått sett ferdig Kompani Lauritzen: Tropp 1, som var helt grei tidtrøyte, men jeg synes den vanlige Kompani Lauritzen er bedre. Jeg burde også ha kommet ajour med Greys Anatomy (ikke sett ferdig forrige sesong ennå), og ikke minst sett den nye (og siste?) sesongen av The Crown, men jeg har rett og slett ikke orket.

    Så hvordan har denne koronaen oppført seg? Vel, som jeg skrev øverst i innlegget, så er jeg glad jeg ikke har blitt mer dårlig. Det siste året-halvannet har jeg ikke vært redd for å få covid-19, men jeg har vært litt bekymret for om det skulle gå mye utover pusten og konsentrasjonen. Når jeg skriver dette innlegget, ser jeg at jeg har mange flere skrivefeil enn jeg pleier å ha, men om det skyldes trege fingre, korona eller noe annet, nei det vet jeg ikke.

    Dagene har vært preget av feber med tilhørende muskelkramper og leddvondt, egentlig sånn mine forkjølelser/influensaer pleier å være. Jeg har aldri tidligere tatt influensavaksinen, men vurderte det i år, uten at jeg kom så langt til å få gjort det. Kanskje den hadde hjulpet noe? Jeg har vært trøtt og sliten, men har sovet godt alle netter bortsett fra natt til onsdag, da sov jeg i underkant av 5 timer totalt, krampene vekket meg og holdt meg våken store deler av natta. Jeg tror det var fredag morgen at jeg våknet sår i halsen og tett i nesa, og hostingen begynte utover dagen i går, selv om den egentlig ikke er så ille.

    Jeg har litt feber i dag også, men jeg skal på jobb i morgen. Hater å være hjemme fra jobb, min våkne tid blir mye brukt til å gruble på alt jeg vet venter på meg, og da får jeg ikke skikkelig hvile. Så da er det bedre å komme meg på jobb og få unna noe selv om det går tregt, for jeg er ganske sikker på at jeg ikke er smittsom lenger.

  • Stengt for sesongen

    Det er ingen fare for at Eileif og jeg skal tilbringe mer tid på hytta i år, og mamma sa ifra for noen uker siden at hun heller ikke skulle ut dit for overnatting noe mer, så i går var planen å stenge hytta for sesongen. Vi tok med oss Nairo, for alle steder han kan få noen nye aviser å lese, er gode steder, og så stoppet vi i Sponvika og tok to cacher på veien, for da fikk jeg fylt den datoen også.

    Vel ute på hytta, og etter å ha satt Nairo fast i gjerdet, var første stopp taket. I våres hadde nemlig et ekorn forvillet seg ned i pipa og satt seg fast inne i vedovnen, hvor stakkaren selvsagt ikke kom seg ut, men døde der inne 😖😧 Derfor måtte vi gjøre noe vi ikke har gjort på hytta på mange år, nemlig kle inn pipa. Men først skulle utsikten beundres:

    Skulle hatt en takterrasse her oppe!

    En selfie måtte tas:

    Og så måtte jeg også følge med på at Nairo hadde det bra der nede, selv om jeg ikke liker å gå så langt ute på kanten av taket:

    Pipa ble pakket inn, og vi kom oss helskinnet ned igjen, Eileif ble beordret til å holde godt i stigen da jeg skulle ned 😉

    Så var det å justere varmen inne, noe må stå på bittelitt for at vannrørene ikke skal ta kvelden. Eileif fikk stengt vannet i kummen, og vi fikk tømt vannrørene inne, og da var vi egentlig ferdige. Mamma vil ta en tur ut selv for å ta med seg det hun vil ha hjem av hennes egne ting.

    Vi avsluttet hytteturen med å gå en liten tur ned på stranda, bare MÅ liksom få tatt noen bilder der hver gang jeg er der, for det er jo stranda som ER Svalerødkilen:

    Det er et huskestativ med to husker der ute, som har vært der i mange år. Da jeg bodde der ute sammen med Arkas, husker jeg at alle hans gjeterinstinkter slo ut i full blomst hvis jeg husket, og det ga seg ikke med årene. Nairo har ikke sett meg huske før i går, og han likte det ikke på noen som helst måte, det var bare skummelt at mamma beveget seg frem og tilbake. Og jeg ble sjøsyk 😂

    Formiddagen ble avsluttet med ukeshandling og en is, og resten av helgen har vært som helger flest, total avslapping (sov til 0645 i dag!!!), mye pc-tid (tror pc’en tar kvelden snart), Skal vi danse, Maskorama og Kompani Lauritzen: Tropp 1.

    God søndagskveld!

  • Earthcache, shopping, lys og tur

    Det er earthcachehelg, derfor dro jeg til Hafslund i går for å ta en av earthcachene der. Det er flere cacher der jeg ikke har tatt, både av type earth og av andre, men jeg trengte ingen funn i går annet enn en earth for å få suveniren, og siden Hafslund er relativt nærme hjemme (ca 50 minutters kjøring), er det greit å la de andre cachene ligge til jeg trenger funn.

    Med det været som var i går, skulle jeg ønske jeg trengte flere funn, for det var helt nydelig høstvær, og jeg koste meg hvert eneste sekund jeg var i parken:

    Bare se på dette:

    Jeg droppet til og med ytterjakka, og gikk kun med fleecejakke. Nydelig!

    Måtte handle litt på vei hjem. Stoppet innom Plantasjen for å kjøpe ytterpotter og innerpotter til orkideene mine. Jeg handlet nemlig ny orkidéjord for en stund siden, men har ikke fått pottet de om da jeg ikke har hatt passende potter.

    Så en tur innom Sparkjøp, videre til Tistasenteret der jeg var på Normal og apoteket, og så var det Kiwi og hjem. Her er bittelitt av det som ble med hjem:

    Barberhøvler fra Normal. Jeg bruker IPL-maskin på leggene, så det er ikke mye jeg trenger høvler til lenger. Derfor gikk jeg for en billig variant istedenfor å kjøpe rådyre blader til høvelen jeg har.
    REN ansiktsrens fra apoteket. Jeg har brukt hudpleie fra Pevonia i noen år nå, og jeg er kjempefornøyd, men prisen er fryktelig høy. Derfor har jeg tenkt at ansiktsrens kan jeg gå litt ned i pris på, og selv om den fra REN også er dyr, så er den vesentlig billigere.
    Avéne øyekrem fra apoteket. Samme begrunnelse som for ansiktsrensen.
    Maybelline FitMe concealer fra Sparkjøp. Har noen mørke flekker i øyekrokene som trenger å dekkes til litt.
    Kosesokker fra Normal. Kr. 15,- pr par, kjøpte to par. De røyter som bare det, så de trenger en vask, men de er myke!
    Sensodyne Repair & protect fra apoteket. Dette er tannkremen jeg tyr til når isingen er aller verst, og den funker. Problemet med den er at den er så tykk at den tetter igjen rørene på badet, derfor bruker jeg den ikke hele tiden.

    I tillegg kjøpte jeg en stor Reese’s peanut butter cup, en pakke med fudge med havsalt, og oxyclean spray på Normal, og to bokser Omega3 multi-kapsler på apoteket. Sistnevnte var det 50 % på, og siden en boks er dyrt, er det greit å kjøpe to når det er halv pris.

    Jeg er så glad i solcellelysene jeg fikk av Eileif i fjor, og de står fortsatt ute selv om det snart er tid for å sette de inn. Og det er trist, for det er jo nå på denne tiden av året jeg faktisk får sett på de og sett hvor fine de er, for om sommeren tennes de ikke før jeg er i dyp søvn. Se så dekorativt:

    Den fremste har tatt kvelden, vet ikke om det er batteriet eller pæra, vi får bytte til våren.

    Like fint vær i dag, så jeg tok med Nairo til Prestebakke for en liten tur. Han blir så lei seg når vi tar på turklær og går uten han, så av og til må jeg ta han med et sted så han får følelsen av tur også, selv om det ikke er lange turene vi går.

    For en stund siden skrev jeg om en sti han nektet å gå inn på, i dag tenkte jeg å prøve igjen. Ingen antydning til redsel i dag, han fortsatte fremover som ingenting:

    Ulempen i dag var at nesten i bunnen av denne stien, der den går inn på lysløypa på Prestebakke, var det fryktelig bløtt i bakken, spesielt nå som det har regnet litt. Så ikke bare fikk Nairo vasket både føtter og mage, men jeg fikk også vasket både føtter og sko. Hadde ikke valgt rett skotøy, så nå står turskoene mine til tørk 😉

    Bursdagsuka mi går nå mot slutten, det føles som om den har vart i minst to uker siden jeg hadde ferie to dager. Helg, én dag jobb, to dager ferie, to dager jobb, og så helg gjør noe med tidsperspektivet 😜