• Negativ og positiv

    Jeg tok jo både hurtigtesten og den vanlige testen da jeg var på testsenteret om tirsdag. Hurtigtesten fikk jeg svar på etter få timer, og den var negativ. Svaret på den vanlige testen kom i går ettermiddag, og den var jaggu også negativ. Hurra! Ikke at jeg hadde forventet noe annet, jeg har jo ikke hatt snev av symptomer i det hele tatt. Eileif er dermed ferdig med sin avklaringskarantene, men jeg sitter i karantene til og med lørdag, i tilfelle det skulle dukke opp symptomer til og med dag 10 etter at jeg var i nærheten av den smittede. Og det er helt greit. Jeg er jo på jobb selv om jeg er hjemme, og jeg gjør alt jeg får gjort hjemmefra. Noe må bare vente til uka, da er det vinterferie og jeg er nesten helt alene på begge jobbene.

    Litt positivitet må man alltid ha i hverdagen, uansett om man er i karantene eller ikke. Og at Nairo er årsaken til mye positivitet er det ingen tvil om. Se for eksempel på denne skjønne gutten som passer på tennisballen sin selv når han er i ferd med å sovne:

    <3

    Vi har fått litt snø i det siste, og i dag har det begynt å regne. Så vi benyttet muligheten til å herje litt i snøen før den forsvinner helt. Bare her i hagen, mer enn nok plass å boltre seg på her. Jeg laget årets snømann:

    Eller vi kanskje bare skal si snø-E.T.?

    Nairo fikk sin elskede uteball med seg:

    Og Eileif skal IKKE få lov til å ta den ballen, altså!

    Prøvde meg på en familieselfie, Nairo var litt uheldig med resultatet:

    Stakkars, han gikk på trynet akkurat idet jeg tok bildet… Det gikk helt fint med han altså, så det er lov å le, og det er også lov å ikke skjønne hva som er opp og ned på han 😀

  • Kaldt

    Vi pleier ikke akkurat ofte å få kulde i mer enn et par dager i strekk her nede, men nå har det vært -10 og lavere i ihvertfall en ukes tid (eller er det to uker nå?), og det har ikke tenkt å gi seg ifølge værmeldinga. Så det gjelder å kle på seg, og helt ærlig så bryr jeg meg ikke så mye om hvordan jeg ser ut når jeg må bevege meg ute, hovedsaken er å holde meg varm.

    Det samme gjelder innendørs. Det skulle vært byttet panel på huset og det skulle vært etterisolert, men det får bli når vi blir rike (eller har råd til å utvide huslånet). Derfor må vi leve med lave innetemperaturer, og derfor blir det også til at jeg kler på meg litt ekstra. Pysj under kosebukser og hettegenser, for eksempel 😉

    Om fredag startet vi å fyre i vedovnen ved 15-tiden, vi kom nesten opp i 17 grader inne før jeg gikk og la meg ved 2230-tiden. Nei, jeg ville ikke vite hvor få grader det var inne da vi kom hjem fra jobb.

    I går morges gadd jeg ikke fyre opp før jeg dro til byen. Hovedmålet i går var en blomsterbutikk og så kirkegården, pappaen min skulle fylt 88 år i dag:

    Det er ikke sånn at jeg går og kjenner på en intens sorg hver dag, men jeg kjenner at jeg savner han mer og mer for hver dag og hvert år som går. Så det ble noen tårer på kirkegården i går, for det gjør fryktelig vondt å ikke ha han her.

    Nairo var med meg til byen, så vi parkerte ved den ene jobben min og gikk en runde på rundt halvannen kilometer med masse helt nye aviser for Nairo å lese. Jeg hadde tatt på han dekkenet da det blåste surt i går:

    Og etter å ha fått brukt det skikkelig, ser jeg at jeg absolutt skulle kjøpt en størrelse større for at det skulle få dekket hoftene og bakparten hans bedre. Men, som jeg sa i det forrige innlegget om dette, så er det ikke ofte han kommer til å ha det på seg, og han var god og varm da vi kom tilbake til bilen.

    En selfie måtte vi ta:

    Eller, som dere ser, så var vel jeg den som var mest opptatt av å ta en selfie 😉

    Selv med den iskalde vinden, så var det nydelig i går. Og det er alltid morsomt å se festningen fra litt nye vinkler:

    Midt i bildet er kommandantboligen, og nesten til venstre i bildet er det en hvit firkant, det er klokketårnet, det høyeste punktet på festningen.

    Begynte å fyre i ovnen ved 1230-tiden, og da jeg gikk og la meg rundt kl. 2245 var vi nesten oppe i 19 grader inne. Ja, det er huskaldt her!

    I dag har det vært litt mildere ute, litt mer skyet og faktisk bittelitt snø, og dermed er det litt enklere å komme opp i temperatur inne også. Vi har rundet 20 grader for første gang denne helgen! Hurra 😀

  • 10 år med Nairo

    Dette lille nurket er ikke like liten lenger, men han var vakker da, og han er vakker nå:

    Januar 2011

    Bildet over ble tatt dagen etter at vi hentet han, og det var trygt og godt å være i nærheten av en av oss hele tiden. Nå har han blitt vesentlig mer selvstendig, han har faktisk blitt fornuftig nok til å legge seg i gangen når han synes det blir for varmt i stua. Men fremdeles vil han helst være i nærheten av oss <3

    Han synes det var helt forferdelig å kjøre bil da han var liten, men han var veldig glad i snøen:

    Februar 2011

    Ekstremt glad i snøen:

    Mars 2011

    Han er glad i snøen nå også, men ikke helt på samme måte 😉

    Om onsdag var det tid for den årlige vaksinen og helsesjekken. Eileif har hatt friuke, så han tok turen med Nairo, jeg satt på jobb og voktet telefonen min i tilfelle det var noe spesielt. Det var det heldigvis ikke, alt sto bra til med 10 åringen vår <3

    Han viser fremdeles ikke noe tegn på at han blir plaget av forkalkningene, men det er kaldt her nede for tiden, så i går bestemte jeg meg for å kjøpe dekken til han. Det ble dette fra Musti:

    Bilde fra Musti.no

    Nå går vi ikke lange turene med han i denne kulda, men det er greit å ha hvis vi skulle gå noen kilometer, ikke minst hvis vi tar oss pauser. Har prøvd det på, og 45 cm passet perfekt på han (samme størrelse som han har i regndressen sin). Får akkurat kneppet knappene bak under halen (men de kan ikke være kneppet hele tiden, for da gjør han fra seg inne i det), og han nekter å ha den sorte delen opp over nakken og ørene, men det forstår jeg egentlig godt 😀 Sånn så det ut i går kveld:

    Her har jeg kneppet bakdelen inn i dekkenet, og da dekker det ikke hoftene ordentlig. Men jeg har ikke tenkt at han skal ha det på seg når vi er i bevegelse over lengre tid, så jeg tror dette blir veldig bra.

    Etter at Nairo ble ordentlig matglad for rundt halvannet år siden, har vi prøvd å følge med på vekta hans og regulere litt utifra det. Jeg har aldri hatt en matglad hund før, så det var nesten så jeg ble litt glad da jeg fikk høre at veterinæren hadde sagt at vi må slanke han litt. Men det forstår jeg, han er oppe i ca 22 kg nå. Veldig rart å tenke på, siden vi brukte de første leveårene hans på å få han opp i kilo, og jublet da han som syvåring kom seg opp i 19 kg for første gang. Så Eileif har fått beskjed om å ikke gi han så mange smaksprøver når han lager mat, og jeg skal bli flinkere til å gi Nairo mindre tørrfôr når han har fått smaksprøver og godbiter. I tillegg går det an å gi han middagen på en litt annen måte for at han skal bruke litt energi på det, så i det siste har jeg innimellom gitt han middagen i ett av hjernetrimbrettene hans. Brettet i seg selv er easy peasy for han, men han får jo litt hjernetrim samtidig. Og i går kjøpte jeg også snusematte til han hos Musti:

    Bilde fra Musti.no

    Har allerede testet den, og den var en stor suksess!

    Tenk, 10 år med Nairo, Fjällfarmens Zarri. Skulle ønske det ble 10 år til! <3

  • To små turer

    Vi fikk plutselig ordentlig vinter her nede, først med en god del snø (i forhold til hva vi er vant med), og så noen ordentlig kalde dager. Det var veldig uvant, spesielt med tanke på at vi har hatt opp mot 10 plussgrader og regn mer eller mindre helt siden i høst. Men sånn helt ærlig talt, så tar jeg heller -10 og strålende sol enn +5 og konstant regn!

    Sånn som i går. Det var -12 grader og helt fantastisk nydelig. Så Nairo og jeg kjørte opp til grusveien som går til Trestikkehuken. Turte ikke kjøre inn der, men parkerte ute ved hovedveien. Jeg hadde kledd meg etter alle kunstens regler, og vil ikke påstå at jeg frøs i det hele tatt:

    I utgangspunktet hadde jeg bare tenkt å gå langs veien, men da jeg oppdaget en skogsvei som var mulig å gå på, trasket vi inn der. Og Nairo var nysgjerrig:

    Men vi så ikke noe spennende, og like etterpå ble vi hindret av et liggende tre, så da snudde vi.

    Se dette fantastiske været:

    Jeg ville ikke være lenge ute i denne kulda, må passe på at Nairo ikke får vondt (og som et PS, så har han ikke vist tegn på vondt resten av helgen). Men vi tuslet stille og rolig, og imens han fikk lest nye aviser, nøt jeg å titte på den herlige sola gjennom trærne:

    Vi fant en liten skogsvei til og ruslet inn på den også. Prøvde å ta bilde av lyset i snøen:

    Men der ville ikke Nairo være, så da gikk vi tilbake til bilen og kjørte så hjem. Nairo hadde snøkrystaller i “skjegget”, og jeg tror han koste seg veldig den lille stunden vi var ute.

    I dag har kulda forlatt oss, og værvarselet sier at den ikke kommer tilbake før om en ukes tid. Så jeg kledde meg litt lettere i dag, og tok med Nairo på tur over jordet. Ikke den mest festlige veien å gå, men han koser seg så veldig når han får gå litt mer fritt i langlina, og da er det verdt det. Og så er det jo ganske fint rundt oss, da:

    Min utsikt på denne turen er stort sett dette:

    Slettes ingen dum utsikt, det heller <3

  • En stille søndag

    Denne helgen har det ikke blitt gjort så veldig mye fornuftig. Eileif har jobbet noen netter denne uka, så i går tok jeg med meg Nairo til byen for at vi ikke skulle vekke Eileif. Nå er det ganske mye som skal til for at Eileif våkner, men jeg måtte uansett en tur til byen, og da var det like greit å ta med Nairo. Det ble sluppet en ny cache på Sauøya i går morges, men den var allerede FTF’et før jeg i det hele tatt tenkte på å sette meg i bilen, og dessuten har det blitt et så populært turmål at jeg ikke vil ta med Nairo dit. Så etter at jeg fikk gjort mine ærender, stoppet vi på festningen. Hadde tenkt meg ut en runde å gå, men før vi gikk fra parkeringsplassen så jeg at det var en løs hund i den retningen vi skulle gå, derfor gikk jeg en helt annen vei. Og dermed fikk vi sett både rådyr (3 stk) og harer (2 stk). Nairo fikk lest masse aviser, og ikke vekket vi Eileif 🙂

    Etter å ha jobbet natt til i dag skulle Eileif rett på ettermiddagsskift, så igjen gjaldt det å være så stille som mulig. Nairo og jeg fikk tatt oss en liten tur langs veien. Det ble ikke lange turen, han får bestemme litt selv nå på sine eldre dager, og han ville snu. Men selv om det var kaldt, så var det deilig, spesielt med snøen som har kommet i natt. Var rett på utsiden av døra med han akkurat idet sola gikk ned, og da kom kuldetåka rullende:

    Nå er det meldt mye regn og sludd i morgen, før det fra tirsdag og en ukes tid fremover skal bli ordentlig kaldt, og jeg kan ikke si jeg gleder meg. Mistenker føreforholdene på veiene blir bittelitt utfordrende. Én positiv ting med kulda som kommer, er at det blir frost i den ekstremt bløte bakken.

    I sommer kjøpte jeg solcellelys til verandaen. Nå har det vært overskyet i et par måneder i strekk (føles det som), så det var godt å se litt lys i de i ettermiddag:

    Og Nairo storkoste seg med å lukte og grave i snøen:

    Ja, bildet er uklart.

    Jula er nesten ute av huset, det som gjenstår er glassbjellene i kjøkkenvinduet og juletreet, men de to tingene får Eileif og jeg ta sammen til uka. Julegardinene på kjøkkenet får alltid henge oppe til påske 🙂

  • De siste dagene av juleferien

    Nå er nesten 2 uker juleferie straks over, og denne helgen har jeg bare gjort ting jeg har hatt lyst til. Jeg skal ikke påstå at jeg har lyst til å dra på jobb i morgen, men det har ingenting med jobben i seg selv å gjøre, det har med å gjøre at det er så himla deilig å ha ferie 😉

    Fredag kveld hadde Eileif gått og lagt seg, og jeg satt og så sesongpremieren på Mesternes Mester. Min favoritt var Pølsa, det varte dessverre ikke lenge. Nairo blåste en lang marsj i hele Mesternes Mester, han brukte madrassen sin som hodepute og sov sin søteste søvn med øynene åpne:

    Er det noe rart at jeg er så glad i denne merkelige hunden? 😀 <3

    I går hadde C og jeg avtalt å dra på cachetur. Hun cacher ikke selv, men utviser en enorm interesse på mine vegne, og det er jeg så takknemlig for! Jeg prøvde å finne en kort og lettgått runde for min egen del, og så kunne vi heller ta noen andre cacher hvis tiden strakk til. Valget falt på Vetan i Fredrikstad, og vi la i vei med godt mot:

    Vi brukte lengre tid enn forventet på de første cachene, og dermed var det et enkelt valg å korte ned på runden. C hadde bakt horn, og vi fant et fint sted for å nyte de og litt After Eight:

    Det har tydeligvis vært noen form for steinbrudd her, og stedet vi lunsjet var en gammel bålplass med et sammenrast tak:

    Det ble litt bushing for å komme oss tilbake til en større sti og dermed til den siste cachen, men vi fant ut av det til slutt. Og på veien kom vi over en tømmerstokk med nydelige snøfnugg:

    Det ble noen stopp til før vi satt kursen hjemover, og resultatet for dagen var 11 funn og 1 DNF.

    I dag tok Nairo og jeg oss en formiddagstur langs grusveien, og vi fikk nyte sola litt også:

    Jeg er så glad for at jeg bor på landet og ikke trenger å tenke spesielt mye på hva jeg tar på meg når jeg bare skal ut på korte turer i nabolaget:

    Rosa cherrox funnet i barneavdelingen i skobutikken. Camobukser arvet fra naboen. Oransje refleksjakke fått i julegave. Og på hodet hadde jeg lilla Heat Holders pannebånd fra Clas Ohlson. Herlighet… :p

    Men vi fikk en fin liten tur, og Nairo koste seg som vanlig i langlina:

    Spør meg ikke om hva han ser så intenst på, jeg kunne ikke se noe.

  • Velkommen, 2021!

    Endelig er 2020 over, og jeg er bombesikker på at 2021 blir et bedre år. Det tar kanskje litt tid før det blir bedre, men det MÅ bli bedre!

    Nyttårsaften ble like stille og rolig som det pleier å være for oss. Vi spiste middag:

    Jupp, vi er fortsatt motsatte av de fleste andre, vi spiser kalkun på julaften og ribbe på nyttårsaften 🙂

    Eileif la seg ved 21-tiden, han skulle tidlig opp og jobbe i dag. Jeg ble sittende og se på You’ve got M@ail for å holde meg våken til over midnatt. Heldigvis er det lite fyrverkeri her på landet, og kun noen få minutter før midnatt satt det igang (hadde vært noen smell litt tidligere på kvelden også). Nairo boffet noen ganger, men jeg klarte å få han til å ti stille ved å sette meg på gulvet foran tv’en sammen med han, da ble han bare sittende og pese. Så ja, han var stressa og ukomfortabel, men jeg vil ikke si at han var direkte redd. Rundt 10 minutter etter midnatt ble det rimelig stille ute, så jeg ringte mamma og ønsket godt nytt år, og så gikk Nairo og jeg og la oss. Kom noen smell til litt over halv ett, men alt i alt vil jeg si at det gikk veldig bra med Nairo, bedre enn mange foregående år.

    Etter 6 timers søvn var det bare å stå opp og starte den første dagen i det nye året. I geocachingverdnen er det jo suvenirdag i dag, men på grunn av korona har de utvidet det til å gjelde i flere dager fremover. Derfor MÅTTE jeg ikke ut for et funn i dag, skal på tur med C i morgen. De siste årene har jeg skaffet suveniren ved å ha Godt nytt cacheår-eventet mitt, i år blir det jo ikke noe av (skulle i så fall ha vært der og fått igang bålet omtrent samtidig som jeg skriver dette, eventstart hadde vært kl. 1600). Og det føltes så himla feil å ikke logge en cache på den første dagen i det nye året, så Nairo og jeg dro til en ulogget ca en mil hjemmefra. Og det ble funn i løpet av sekunder:

    Jeg visste at det gikk en sti innover ved den cachen, så vi gikk bittelitt der. Greit for Nairo å gå på skogsunderlag, og å få lese noen nye aviser:

    Resten av dagen går med til å starte på noen blogginnlegg som kommer fremover, gjøre klart det som trengs til turen i morgen, og å se på sesongpremieren av Mesternes Mester. Gleder meg!

  • Julaften og 1. juledag

    Målet i år var at mamma, Eileif og jeg skulle holde oss friske nok til å feire julaften sammen, og det klarte vi heldigvis. Litt annerledes ble det jo, med så mye avstand som mulig og ikke en eneste klem, men bedre det enn å ikke feire sammen i det hele tatt.

    Eileif hentet mamma i går, jeg puslet her hjemme og fikk selvsagt med meg Tre nøtter til Askepott:

    Det vil si, jeg mer hører på enn ser på, men sånn er det når man nesten kan noe utenat 😉

    Tok også en tur ut med Nairo i et fantastisk vintervær, med et par minusgrader og strålende sol fra skyfri himmel:

    Og jeg fikk timet det sånn at vi var på vei hjem idet mamma og Eileif kom, så da fikk Nairo nesten bjeffet fra seg ute. Det er jo ingen hemmelighet at han aldri har blitt trygg på mamma, men i går overgikk han alle forventninger og var alene med mamma på kjøkkenet opptil flere ganger, han flyttet seg ikke nevneverdig hvis hun måtte forbi han, og alt gikk så bra at Eileif og jeg egentlig bare ble sittende og måpe litt. Det er tydelig at alderen gjør godt for Nairo <3

    Eileif og mamma holdt på på kjøkkenet, og rekordtidlig (og egentlig til et helt passe klokkeslett) fikk vi satt oss ned og spist den beste middagen jeg vet om:

    Nøyaktig det samme om alle tidligere år, og akkurat som alle tidligere år, var mamma i år heller ikke helt fornøyd med sausen. Selv om den var like god i går som alle tidligere år 😉

    Koste oss gjorde vi ihvertfall, selv om jeg ikke er kjempeflink til å få til gode selfier innendørs:

    Tradisjon tro, orket vi ikke tanken på dessert, hverken rett etter middagen eller i løpet av kvelden. Og tradisjon tro var det overraskende mange pakker under treet, spesielt med tanke på at vi var 3 mennesker og 1 hund:

    Mamma ristet på hodet for hver pakke hun fikk, og mente at det var altfor meget og nei, nei, nei, hun skulle ikke ha flere pakker, og Eileif og jeg lo av henne for hver gang hun sa dette. Men fornøyd ble hun! Eileif fikk ting han ønsket seg, ting han ikke husket at han ønsket seg og ting han ikke visste at han ønsket seg, og han var også fornøyd! Jeg kunne heller ikke vært mer fornøyd med alt jeg fikk, både de tingene jeg ønsket meg, men også de mer overraskende pakkene. Herlighet, så heldig jeg er! Tusen takk til dere alle, dere vet hvem dere er <3 Og selvfølgelig fikk Nairo gaver også:

    Han fikk pakke opp den fra oss, og så har han en pakke til gode som vi pakket opp for han.

    Jeg klarte å holde meg våken til rundt 2230, mamma hadde lagt seg kort tid etter meg, og Eileif tok kvelden et par timer senere.

    I dag fikk vi nok en dag med nydelig vintervær, og jeg kjørte mamma hjem. Da ville jeg selvsagt finne noen cacher samtidig, og så meg ut den nyeste lab-runden på festningen. Ett av stedene jeg måtte til var klokketårnet, og da kom jeg på at det er en virtuell som blant annet krever et bilde der oppe, så da tok jeg det samtidig:

    Det var isende kaldt der i høyden, men fytterakkern for en vakker dag!

    Og for en vakker by vi bor i <3

    Så var det å fullføre lab-runden, før jeg gikk dit det andre bildet til den virtuelle skulle tas, og så tilbake til bilen. Veldig fornøyd med 6 nye funn, og sola midt i ansiktet:

    Eileif og Nairo hadde gått tur i skogen imens jeg var i byen, og utover det har Nairo ligget rett ut og sovet mesteparten av dagen. For selv om han oppførte seg eksemplarisk i går, så var det nok slitsomt for en godt voksen kropp <3

    Vi har bare ryddet bittelitt i dag, og ellers tatt livet helt med ro, akkurat sånn 1. juledag skal være.

    Fortsatt god jul, alle sammen!

  • Nå er vi nesten klare

    Tradisjon tro, har Eileif og jeg brukt hele dagen i dag på å gjøre oss klare til i morgen. Vi har tørket støv, støvsugd, vasket gulv og alt det der som hører til. Men vaske inne i skapene gjør vi ikke, altså!

    Innimellom slagene har jeg unnet meg krumkaker, bakt av Lisa:

    Siden jeg er så glad i krumkaker, burde jeg lage selv. Jeg har jo krumkakejern og greier. Men jeg gidder liksom aldri å ta meg tid til det. Kanskje neste år?

    Tradisjon tro, satt vi også igang med pynting av juletreet samtidig som Kvelden før kvelden satt igang på Nrk. Og jeg er ganske sikker på at jeg kunne ha postet et bilde av fjorårets juletre og ikke se forskjell på det og årets. Men her er ihvertfall årets, sammen med han som ofte stiller seg opp når det skal tas bilder:

    Pynten er den samme hvert år, og måten vi pynter på er den samme hvert år. Kanskje ikke så rart at treet ser likt ut?

    Noe pynt er jeg ekstra glad i, sånn som denne:

    Og ingen julaften uten Grevinnen og hovmesteren:

    Både Eileif og jeg har tatt testen på Nrk om hvem du er i Grevinnen og hovmesteren, Eileif ble hovmesteren, jeg ble Mr. Pomeroy. Moro!

    Nå håper jeg inderlig at dere alle får en fin og gledesfylt jul, til tross for den pandemien vi fortsatt står midt oppe i. Blir det annerledes for deg, så håper jeg at du allikevel klarer å finne litt glede og ro midt oppe i det.

    En riktig god jul til dere alle <3

  • Gammel hund glemmer ikke kunster

    Nairo viser fremdeles ingen tegn på at han blir plaget av forkalkningene. Ingen stivhet etter hverken soving eller turer, og vi tar de forholdsreglene vi kan. Når det gjelder kunster, bestemmer han selv hva han vil gjøre, og i går ville han veldig gjerne opp på ryggen min (ja, alle bildene er dårlige):

    Jeg har prøvd å lære han at han skal snu seg riktig vei, og det klarte han:

    Og så vil jeg ha han til å legge seg, og det gjør han også uoppfordret:

    Jeg har på meg hetta for å slippe å få klørne hans i nakken, men når jeg drar vekk hetta pleier jeg å få en nuss når han ligger sånn. Skjønne godgutten min <3