-
På cachetur uten å cache
Lisa og jeg tok en spontantur i hennes nabolag i dag. Hun hadde en cache hun ikke har funnet, jeg hadde to cacher jeg ikke har tittet etter. Og dette var en relativt hundevennlig runde, Nairo skulle selvsagt med.
Vi tuslet fra Lisa og i retning Tångdalsgrottan. Dette er en cache jeg ikke har giddet å gå etter, da jeg ikke har hatt peiling på hvordan jeg skulle komme meg dit. Lisa har allerede logget denne, så hun viste vei. Og for en opplevelse det ble! Ett eller annet sted oppi der er det en grotte:
Det er klin umulig å få frem på bilder hvor bratt det var, men her kan dere på fjellet litt under midten av bildet se tauet som er montert for å kunne dra seg opp. I tillegg kan dere se i hvilken retning istappene har vokst:
Jeg måtte binde Nairo fast i et tre. Greit at han hadde vært flink og kommet seg så langt, for det var bratt hit også, men ikke tale om at jeg ville ha han med meg opp til grotta når vi måtte dra oss opp, og det i tillegg var glatt:
Lisa kom seg opp først, og hun satt seg i grotteåpningen og nøt sola:
Så var det min tur, og det var ikke spesielt lett:
Men tid til å glise litt har man alltids:
Og faktisk ble jeg overrasket over at jeg ikke hadde større problemer med å bruke armene for å dra meg opp!
Så var det bare å skvise seg inn i et hjørne og lure på om man skal le eller gråte en skvett:
Men fytte grisen, for en opplevelse! Og for en utsikt!
Lisa hadde tak over hodet i sin del av grotten:
Ser dere Nairo der nede?
Vi var litt mer skeptiske på å komme oss ned, men det gikk ganske greit. Lisa brukte rappelleringsteknikk:
Jeg hadde ikke den teknikken inne, men jeg kom meg ned jeg også. Brillene mine ville jeg ikke ha med opp, så de satt jeg fra meg sånn:
Men noen cache fant vi ikke. Lisa sendte en melding til CO, og jeg fikk heldigvis lov til å logge allikevel.
Så tuslet vi videre til en av Lisas cacher som jeg ikke hadde logget. Utrolig vakkert!
Her er det badeplass, men selv om sola skinte i dag, fristet det ikke nevneverdig med et bad. Det får bli en annen gang!
Men her var cachen også borte. Lisa fant loggboka et par meter fra der boksen skulle vært, men ingen boks. Lisa er også snill, og lot meg logge denne også. I tillegg fikk jeg lov til å pre-logge en boks hun skal få publisert om ikke lenge. Helt nydelig, jeg hadde aldri giddet å kaste meg på noe FTF-race på den, og FTF’en ligger derfor selvsagt tilgjengelig for de som har lyst til å prøve seg.
Siste stopp for dagen var en cache Lisa ikke hadde logget. Jeg har logget den, men det var i forbindelse med et event for et par år siden, og jeg var på ingen måte i nærheten av cachen, i likhet med 97 % av de andre eventdeltakerne. Så jeg hadde ingen mulighet til å hjelpe henne, og dette er en av den vanskeligere sorten. I tillegg ligger den i relativt ulendt terreng og ikke langt fra en sti, så jeg hadde ikke lyst til å ta med meg Nairo til riktig område, og jeg ville heller ikke binde han alene så nært stien. Så Nairo la seg ned og tittet etter lydene Lisa lagde:
Og jeg sto og fulgte med på Lisa for å se at hun ikke skadet seg:
Men nei, hun fant heller ingen cache. Antagelig er den der den skal være, men, som sagt, denne er en av de vanskelige.
Så for å oppsummere: for meg endte det opp med 2 logger på cacher som er borte og 1 pre-logg, og for Lisa endte det opp med å måtte vedlikeholde en cache, å skulle publisere en cache og en DNF, altså cachetur uten reell caching 😉
Del dette på:
-
Ny seng er skummelt!
Da vi skulle hente Nairo for nesten 7 år siden, dro jeg frem en del av utstyret Arkas hadde hatt. En av de tingene var en oval plastseng som Arkas hadde hatt grei plass i til å krølle seg sammen, og da tenkte jeg at Nairo helt klart ville få god plass i den. Det gjorde han også, ihverfall da han var liten og søt og sov med åpne øyne:
Nå i voksen alder fyller han helt klart ut senga litt mer, egentlig mer enn hva Arkas gjorde, men jeg vil tro at pelsen til Nairo tar en del av plassen:
Her ligger han mye mer ut til ene siden enn han pleier, normalt fyller han ut hele senga og ligger med haka oppe på kanten.
Denne senga står i stua, og den står sånn til at hvis Eileif og jeg sitter i hver vår ende av stua, så har Nairo full kontroll på oss begge fra senga si.
Nairo er jo en voksen gutt på 7 år nå, og jeg tenkte at det kanskje var lurt med en mykere seng. En seng han kan velge om han vil krølle seg sammen i eller ligge flatt på siden. Nå velger han jo nøyaktig hvor han vil ligge selv, om han vil ligge på gulvet, i en sofa eller i vår seng på natta. Men det at han har mulighet til å velge noe mykt hvis han vil, og at det kanskje kan hjelpe til at han ikke stivner like lett når han sover når han blir enda litt eldre, var det som var avgjørende for meg. Så før jul bestilte jeg ny seng med tilhørende pute hos Gårdsbutiken, og selve senga kom før jul. Jeg visste at den var stor, men den gamle senga ser jo ut til å tilhøre en Pomeranian når man sammenligner:
Og her om dagen kom puta også, og da begynte den store jobben med å tilvenne Nairo til ny seng. Først flyttet jeg den lille senga med ullteppet bort til en plass han normalt aldri sover på gulvet, og så ventet jeg litt for å se om han ville gå oppi selv. Niks, det ville han ikke, den nye senga var jo stor og myk og ikke hans seng! Men når jeg lokket han med en av hans elskede tennisballer, gikk det så mye bedre. Elendig bilde, men Nairos første tur i ny seng:
Sånn fortsatte jeg en stund, og til slutt fikk jeg han til å bli liggende ved å love tennisballen som belønning:
Og for å gi et enda bedre bilde av hvor stor senga er…:
Jeg måtte bare 😀
Men nei, Nairo ville fremdeles ikke gå frivillig opp i senga og legge seg, sånn som han gjorde i den gamle. Han gikk oppi, tråkket 14 runder rundt, gikk ut og la seg på gulvet rett foran senga.
Jeg fikk så den lyse ideen å ta ullteppet fra den gamle senga og legge i bunnen på den nye senga, oppå puta, og det funket! Nå har han de siste 3 døgnene ihvertfall 3 ganger lagt seg frivillig og helt for egen maskin i den nye senga for å sove, så jeg tror dette blir veldig bra! Har ikke helt bestemt meg for hvor jeg skal sette den gamle senga, men kastes eller gis bort skal den ikke.
Del dette på:
-
Tre små ting fra i dag
Nairo måtte ha svensketabletten i dag, og så langt det er mulig, prøver jeg å gi han en skogstur etterpå, sånn for å belønne han for å bare ha bitt meg litt i fingeren 😉 Det ble Høiås i dag, jeg ville finne noen til av cachene som ligger der oppe. Planen jeg hadde lagt ble forkastet idet jeg gikk ut av bilen. Spør meg ikke hvorfor, jeg fungerer helt klart best når jeg følger planer. Til min overraskelse lå det snø i marka:
Riktignok veldig våt snø som til stadighet falt fra trærne og ned i hodet mitt.
Tre funn ble det, en av de hadde jeg tidligere DNF’et. Så holdt vi på å gå fryktelig feil, før vi fant riktig vei mot bilen. En kilometers tid før bilen møtte vi en mann i 60-årene. Man sier jo alltid hei når man møter folk på tur, og denne mannen ville slå av en prat. Heller ikke uvanlig. I et par minutter snakket vi om vær og føret, og når jeg viste at jeg ville gå videre, sier mannen “Jeg kunne vel ikke be om et kyss?”. Jeg ble litt paff, men klarte å svare at nei, men han kunne ha en fortsatt god jul. For det var ikke meg imot å være høfligere enn han. Snodig mann!
Her hjemme prøvde jeg igjen å ta bilde av ringen jeg fikk av Eileif til jul, og nå ble det ikke så aller verst. Jeg har den på innsiden av gifteringen:
Utrolig vakker, og jeg blir rørt hver gang jeg ser på den. Tusen takk, mannen min <3
Jeg var utom Sparkjøp en tur i dag også, fikk handlet litt av det jeg hadde på planen og litt utenom. Og en av utenom-tingene var refleksgarn på tilbud, så nå blir det luer til både Eileif og meg:
Rosa og hvit til meg, turkis til Eileif 😀 Jeg må bare strikke ferdig det jeg holder på med, men jeg har mistet litt piffen for tiden. Kommer sterkere tilbake, tenker jeg.
Husk at i dag er siste dag dere kan delta i giveaway’en her på bloggen, alle ønsker som kommer inn frem til midnatt er med i utdelingen/trekningen. Kommentér på det innlegget/de innleggene bøkene dere ønsker dere er.
Del dette på:
-
Vår julaften
Dagen i går startet veldig stille og rolig foran pc’n. Men klokka 10 var jeg på plass hos C for å levere og få julegaver. Veldig koselig å sitte der en liten time og skravle på julaftens formiddag!
Så dro jeg videre på noe jeg aldri har gjort på julaften før, jeg var på cacheevent (noe som også ga meg mitt første funn på julaften)! Det var jo 4. advent i går, og ei venninne hadde åpent hus i 3 timer hjemme hos seg selv. De fleste hadde vært der før meg, så vi ble sittende og skravle alene i tre kvarters tid før jeg kjørte videre. Idet jeg skulle hente mamma, skulle jeg også møte Eileifs datter. Fikk 10 veldig koselige minutter med henne, før mamma og jeg, med fullastet bil, dro på kirkegården og tente lys. Så var det hjem, og mamma og Eileif satt igang på kjøkkenet. Jeg snek meg til en julaftenselfie sammen med de like før middagen var klar:
Alt som normalt rundt vårt bord:
Og middagen var heldigvis også helt etter tradisjonen:
Kalkun, mandelpoteter, erter, rosenkål, waldorfsalat, tyttebær og hjemmelaget saus. Spiste så mye at jeg var kvalm etterpå! Noe som også resulterte i at vi fortsatte den vanlige tradisjonen med å ikke orke riskrem til dessert.
Som jeg har nevnt i hvert julafteninnlegg de senere årene, så er ikke Nairo noe trygg på mamma. Men hun er veldig mye mindre skummel når hun skjærer kalkun og det risikerer å havne noe i magen hans:
Etter litt avslapping i sofaen og bortrydding av middagen, var det på tide med gaver. Nairo er klar som et egg:
Det har blitt færre og færre gaver med årene, og selv om jeg er veldig glad i julegaver fremdeles, så kjenner jeg det er greit å ikke bruke mer enn en times tid på oppakking. Her i huset pakker vi opp en og en pakke, så vi drar det bra ut i tid uansett.
Og som dere ser, så gikk vi for det falske treet i år også. Vet fremdeles ikke om jeg er helt fornøyd med det, men lettvint er det helt klart!
Blir det noe pakke på meg snart, eller?
JA!
Mamma pakker opp pakke:
I utgangspunktet ble hun ikke så veldig fornøyd med den ene gaven fra meg, men når hun fikk tenkt seg litt om, ble hun litt glad allikevel. Den gaven får hun på ordentlig til fredag, jeg skal prøve å få blogget om det også 🙂
Eileif pakker opp pakke, og Nairo er bombesikker på at den er til han:
Det ble ikke tatt noen bilder av meg, men jeg pakket opp en haug med gaver, jeg også, og jeg er strålende fornøyd! Det er helt klart at mine nære og kjære kjenner meg godt, for alt var midt i blink, og jeg gleder meg til å ta i bruk både fysiske gaver og gavekort/penger.
I tillegg må jeg bare nevne den ene gaven jeg fikk av Eileif. Han sa ifra på forhånd at jeg bare hadde å ti stille og takke og ta imot, og jeg skjønte at han var veldig spent. Og jeg forsto hvorfor når jeg pakket opp akkurat den gaven, for jeg følte jeg ble fridd til på nytt; han hadde kjøpt alliansering! En nydelig og ganske diskret ring som passet perfekt sammen med gifteringen. Har ikke klart å ta noe skikkelig bilde av den, men jeg lover at dere skal få se når jeg får det til. Søte, gode, snille, omtenksomme mannen min <3
Håper dere alle hadde en deilig dag i går, og en like deilig dag i dag (min dag har vært totalt sløv, akkurat sånn 1. juledag skal være).
Fortsatt god jul!
Del dette på:
-
Høiås i går, Berby i dag
I drivende snøvær kjørte jeg i går morges til Lisa, vi skulle ut på cachetur igjen. Første stopp var derimot en shoppingstopp på Svinesundparken, men jeg fikk logget en cache der også.
Hovedmålet for dagen var Høiås og runden Omvei til Høiås. Og stemningen var som vanlig høy:
Det var oppholdsvær en bitteliten stund mens vi gikk runden, men det kom jaggu en del snø før det sluttet også:
Dette var en utrolig fin runde! Vakker natur, veldig fine cacher som var lett å finne, og kupert terreng. Mot slutten av runden kom vi innom Blytjern. Her har jeg vært før, men det er fremdeles vakker utsikt fra gapahuken:
Posere med en vannkanne er vel helt normalt? 😉
Så var runden nesten over, og vi var oppe på selve Høiås:
Nei, jeg har aldri vært oppe i utkikkstårnet, og jeg har ingen planer om det heller!
Så var det Lisa og meg og bilder, da 😉
Lisa er så avansert at hun har arkiverte cacher på GPS’en. I tillegg har hun det jeg anser som spesialutstyr i bilen, og når vi oppdaget at to arkiverte cacher med høye stjerner fremdeles hang på plassen sin, var vi kjappe med å få logget de:
Jo lengre utover ettermiddagen vi kom, jo mer snødde det. Jeg fikk logget tre cacher fra 2015 som jeg ikke hadde tatt før, og så var vi tilbake ved bilen. Mer snø:
Etter en kjøretur på omtrent ett minutt, var det på tide med en adventscache. Det har blitt en tradisjon i Østfold at det blir publisert minst én cache hver dag, og det er da en poengtabell som gir poeng avhengig av om du er FTF, STF eller TTF, om du finner cachen på publiseringsdag uten å havne på pallen, og om du finner cachen i løpet av desember. I tillegg får CO’ene også poeng. Jeg har hverken tid eller råd til å prøve å kapre noen topplasseringer, men det er jo moro å finne cachene allikevel. Så vi gikk for en Letterbox på Høiås, og stemningen var så utrolig fin i lysløypa såpass utpå ettermiddagen:
Så dro vi og tok en adventscache til, før vi dro hjem. 25 funn på meg, veldig fornøyd! Og ikke dro vi av veien heller, selv om det kom ganske mye snø.
Utpå kvelden i går avtalte vi ny tur i dag. Det måtte bli en kort tur, da vi begge hadde nok å gjøre hver for oss, men Nairo trengte tur. Så i -10 grader og strålende sol satt Nairo og jeg oss i bilen for å møte Lisa ved Berby. Her hjemme var soloppgangen magisk:
Imens jeg ventet på Lisa, logget jeg hennes søte adventscache som ble publisert om onsdag. Så logget Lisa og jeg en annen adventscache bare 180 meter unna hennes, den ble publisert i går. Men målet for dagen var å gå tur, og siden Lisa ikke har logget min cache Stenen i Enningdalselva, gikk vi i den retningen. Berby er vakkert i vinterskrud:
Vi gikk med sola i ansiktet hele veien nedover, og med såpass mange kuldegrader, var det helt fantastisk å være ute i dag:
Nairo koste seg, det var masse å lukte på av både hundespor, harespor og elgspor:
Vel nede ved stenen fikk jeg meg en skikkelig overraskelse, det er satt opp gapahuk der! Riktignok en veldig liten gapahuk, men størrelsen teller jo ikke:
Det er tydelig at den lille laftede bua har stått et annet sted før, du ser at stokkene er numrerte og slitte. Kanskje det har vært et lite stabbur, man kan jo se at det har vært en liten dør i front. Men taket er ihvertfall nytt.
Utsikten fra gapahuken var dette:
Det var vel knapt en meter fra fronten på gapahuken til skråningen går bratt ned til elva, og det synes jeg var litt dumt.
I tillegg til dette har de nå byttet ut rekkverket laget av tau, nå ser det betraktelig tryggere ut å gå over brua:
Veldig fint, og jeg er så glad for at noen tar seg tid til å vedlikeholde steder som dette!
De fleste av dere vet jo at Nairo synes mennesker kan være skumle. Han har heldigvis blitt veldig trygg på Lisa, og han var ikke vanskelig å be når Lisa ville gå litt med han. Når Lisa i tillegg inviterer til raptusanfall og lek, da er han enda mer med! Og dette bildet gikk rett i hjertet mitt, det er så godt å se at han kan ha det moro med andre enn Eileif og meg! <3
Det holdt seg kaldt på hele turen, og Nairo tok på seg nisseskjegget sitt 😉
Jeg våknet med feber i morges, men trengte så absolutt denne turen allikevel. Og selv om jeg har gått til stenen mange ganger, kan jeg med hånda på hjertet si at dette var en av de fineste. Nydelig vær, supert selskap og en glad Nairo, da trenger ikke jeg så mye mer.
Nå går vi inn i den siste uka før julaften, og hvis kroppen min mener at jeg skal bli syk, så ber jeg om at det skjer nå, så jeg kan være noenlunde oppegående i romjula. Men uansett om jeg blir syk eller om jeg holder meg frisk, så har denne helgen på alle måter vært en batterilader. Herlig!
Del dette på:
-
Utrygg tur og uventet FTF
Eileif jobber natt for tiden. Egentlig jobber han aldri natt der han stort sett alltid jobber, men fra tid til annen trenger de han på trailerkjøring, og da kan det bli nattjobbing. Som de siste dagene. Han sover når han kommer hjem fra jobb, derfor ville jeg komme meg ut med Nairo i dag, så vi ikke risikerte å vekke Eileif. Nå skal det sies at det skal ekstremt mye til for å vekke Eileif, men det gå jo an å prøve å være hyggelig uansett 🙂
Nairo trenger tur, og det er ytterst sjeldent jeg ikke kombinerer det med litt caching. I dag hadde jeg lyst til å finne de to siste cachene på Erte som jeg ikke har sett etter tidligere. Joda, det er noen flere cacher i det området jeg ikke har logget, men det er treklatring langt opp i trær, og det er ikke aktuelt for meg. Så Nairo og jeg dro til Erte, jeg hadde sjekket kommunekartet på forhånd og så at den utvidede elgjakta var over i akkurat det området vi skulle gå.
Et lite stykke før første cache ble jeg oppmerksom på en lyd, og fikk øye på denne krabaten:
Du ser ikke denne krabaten, nei? Det hadde ikke jeg gjort heller, hadde jeg ikke visst hvor han satt. Like under den midterste ledningen, på venstre side av stolpen, sitter en hakkespett.
Nairo var storfornøyd med å komme seg på tur i et populært område, det var avis å lese absolutt hele veien, og av og til lurte jeg på om han hadde mistet hodet sitt, for det så jeg ikke mye til:
Den første cachen ble funnet uten problemer, og vi tuslet videre mot neste. Den kunne vi ha tatt fra en helt annen kant, men da hadde det ikke blitt lange turen på Nairo. Så vi gikk inn på en sti jeg aldri har gått før, og her var det fint!
En del våte partier, men ikke noe problem å komme seg forbi. Den cachen ble også funnet uten problemer, og jeg var storfornøyd med fangsten 🙂
Vi gikk nesten samme vei tilbake, og da gikk det plutselig opp for meg hvor jeg var. Jupp, ikke langt fra der vi møtte tiuren den gangen. Så da følte jeg meg ikke like trygg lenger. Irriterende at et så fint område har blitt ødelagt av en dårlig opplevelse. I tillegg er det villsvin i det området også. Jaja, jeg så heldigvis ikke noe til noen av de i dag.
Fikk handlet litt, og Eileif sov fremdeles da vi kom hjem. Jeg satt igang med julekortkonvoluttskriving samtidig som jeg tittet på langrennssprinten. Satt meg tilbake ved pc’en, og plutselig dukket en av dagens adventscacher opp i mailen min, bare 4 km unna i luftlinje! Jeg bryr meg ikke noe om dette racet i Østfold i advent, hverken i år eller foregående år. Men det er aldri feil med en FTF, så jeg la inn koordinater som waypoint i GPS’en, røsket med meg det jeg trengte, og kjørte. Underveis klikket GPS’en, men jeg rakk å laste cachen ned på offlineliste på mobilen. Visste nøyaktig hvor jeg skulle, og parkeringsplassen var tom! Det var fremdeles ikke liv i GPS’en, så jeg lot den ligge igjen i bilen og tuslet avgårde. Dette var en multi uten oppgave eller forklaring i teksten, så jeg var spent på hva som ventet når jeg fant boksen. Fulgte instruksjonene, og etter en stund og litt stopp, kom jeg frem til en boks med en loggbok. Måtte åpne den fra begge kanter for å være helt sikker på at ingen hadde logget, hurra, jeg var først! Menneh…blyanten i lomma hadde brukket spiss, og kulepennen satt fast på GPS’en i bilen. Jeg hørte forfølgerne mine i skogen, så jeg måtte tenke fort. Endte opp med å sette fyr på spissen av blyanten og knote ned noe som kunne ligne på navnet mitt i loggen ved hjelp av sot/kull. Heldigvis ble den dårlige loggen rettet opp ved hjelp av etterfølgernes kulepenn 🙂
Det er sjelden jeg har mulighet på FTF når jeg bor sånn til som jeg gjør. Og jeg hadde ihvertfall aldri forventet FTF på en adventscache, der er det noen som er helt råe på å komme seg fort fra der de er til der cachen er. Så denne er jeg ekstra stolt over, ikke minst fordi jeg gjorde hele innsatsen med mobilen og ikke noe fungerende skriveredskap.
Del dette på:
-
Årets første adventsevent
I år som i fjor har fire av oss cachere i Halden dratt igang adventseventer. Jeg fikk æren av å starte i dag på første advent, og jeg kunne vel ikke ønsket meg bedre vær! Akkurat rundt null grader og sol, hurra!
Eileif fikk igang bålet, før han tok med seg Nairo og gikk runden i lysløypa på Prestebakke:
Jeg hadde ikke forventet mye folk, mange prioriterer selvsagt adventscachingen og det racet det er. Det var 7 som hadde sagt at de skulle komme, jeg endte opp med 13 nick i loggboka. Veldig koselig!
Normalt pleier jeg ikke å servere noe på disse eventene, men Eileif traktet kaffe og vi tok med pepperkaker og franske vafler. I tillegg bakte Lisa kanelsnurrer på morgenen, nam!
Eventet var satt opp til å være fra klokka 12 til klokka 13. Prikk klokka 13 plinget det i flere mobiltelefoner rundt bålet, da ble dagens adventscache sluppet. Ingen av eventdeltakerne hadde sjanse på FTF på denne, men folk begynte å trekke seg tilbake allikevel. Samtidig ble Eileif og Nairo ferdige med runden sin, så de kom opp til oss som var igjen.
Det er jo ingen hemmelighet at Nairo synes mennesker kan være kjempeskumle. Men disse menneskene hørte på hva jeg sa om hvordan man bør møte han på best mulig måte, og jeg tror aldri jeg har sett han så trygg i en sånn situasjon! Åh, som det varmet mammahjertet! <3
I tillegg var dette det første eventet jeg ikke har vært supernervøs for, og det var også en deilig opplevelse. Håper det blir sånn på mitt neste event også, om 29 dager.
De kommende adventseventene blir holdt på Venås, Hov og Brødløs. Tror ikke jeg får med meg alle, men har ordnet det sånn at jeg får med meg det på Brødløs, og dermed får jeg et funn på julaften også 🙂
Del dette på:
-
Mammas lille vakre har bursdag!
I dag fyller den vakreste hunden jeg vet om 7 år! Tenk, 7 år og stor gutt!
Lisa og jeg hadde vår vanlige avtale om tur i dag, og jeg ville selvsagt ha med meg bursdagsgutten. Da passet det veldig bra å ta Ulveholtet, en runde Eileif, Nairo og jeg gikk i juli, men som Lisa ikke hadde tatt. To dager etter at vi var der ble det publisert en enslig cache til i trailen, så da ville jeg få et funn i dag jeg også.
Det har vært noen minus i natt, og sola varmer ikke stort for tiden, så det var kjølig men vakkert å gå i dag:
Når vi var her i sommer, var Nairo helt nede i denne kulpen for å drikke. Nå var det så mye vann i elva at han ikke engang ville prøve å drikke:
Vakre lille gutten min <3
Jeg er alltid redd for å ramle. I dag ramlet jeg. Lisa var omtenksom nok til å spørre hvordan det gikk før hun begynte å le, men jeg bare lå der og lo og ba henne få tatt et bilde:
Lisa overrasket med å ikke ha med matpakke! Men lussekatter hadde hun 😉
Det er ikke mye snø i skogen i disse traktene, men nok til at det ble litt julestemning. Og stien buktet seg så fint fremover:
Ikke lett å ta en selfie av tre på en gang 😉
Nairo storkoste seg på hele turen. Masse å lukte på, snø å begrave snuta i. Tror han så langt var fornøyd med bursdagen sin 🙂
Imens vi gikk i skogen, plinget det inn publisering av en adventscache i Halden sentrum. Den måtte vi selvsagt stoppe innom på vei hjemover, en ordentlig søt cache og selvsagt twist:
Så var det tid for Nairos bursdagsmiddag. Våtfôr og tørrfôr. Tror du noen er utålmodig, eller? 😉
Hver eneste smule gikk ned på høykant:
Og litt senere i kveld fikk han et skikkelig tyggebein. Nå ligger han og sover sin søteste søvn, det tar nok litt på å ha bursdag 🙂
Del dette på:
-
Denne uken
Denne uka har vært et sammensurium av vær, med alt fra -6 til +10, med skikkelig snø, med regn, hagl, vind, sol og torden. Det har ikke vært lett å kle seg, for man må være forberedt på at alle disse værtypene kommer i løpet av en dag. Fryser du på morgenen, så er det en stor sannsynlighet for at du holder på å renne vekk på ettermiddagen. Og er det opphold på morgenen, så skal du være sikker på at det kommer nedbør utover dagen. Med andre ord: helt normal Halden-høst.
Denne uka har jeg shoppet litt. Vi har et kott i 2. etasje hvor vi har turklær, vinterklær, bagger og sekker og litt annet smått og godt. Det er ikke noe lys i dette kottet, så man er avhengig av lyset i gangen, noe som ikke er særlig hjelpsomt. Ved en tilfeldighet kom jeg over denne på nett:
Jeg hadde ikke noe trua på den, men siden den kostet så lite og siden billige ting fra Clas Ohlson har vist seg å være supre før, tok jeg sjansen. Og den overrasket så mye i positiv forstand at Eileif dro ut og kjøpte 3 til dagen etter. Så nå har vi en i kottet, en ved sikringsskapet og en i hver bil. Anbefales!
Som nevnt i mascara-innlegget, har jeg jo blitt litt jålete i år 😉 Og nå i høst har jeg satt igang med neglelakk. Neglene mine har vært lange og fine, og det har vært moro å bytte på farger. Siden det var julebord på den ene jobben i går, ville jeg tidligere i uken bytte farge til noe som passet julebord. Men i det siste har flere negler knekt, og om tirsdag knakk en lillefingernegl så langt nede at det bar var patetisk å se på, og enda mer patetisk å ha neglelakk på de korte stumpene. Så jeg var heldig og fikk time for å sette på noen negler i går, og dæven døtte så fornøyd jeg er!
Fargen lyver på bildet, for de går mer i lilla enn det ser ut som. Og jeg har ikke hatt så lange negler siden bryllupet, så det var en glede å få litt eleganse til fingertuppene igjen!
I går var det jo Black Friday. Og det har jo vært Black Friday Week hele uka. Jeg hadde ingen planer om å handle noe, men så slo det meg at vi egentlig trenger et nytt kjøleskap. Det vi har er rundt 22 år gammelt, og i et halvt års tid har det lekket vann fra det. Det fungerer fint og holder seg kaldt, men det var greit å ta en titt og se om jeg fant et nytt til en overkommelig pris. Og det gjorde jeg, så etter å ha jobbet litt utover ettermiddagen i går, dro jeg på Power og kjøpte dette:
Samme merke som vi har fra før, Gram, bare i større versjon. Dessverre var det leveringstid på det, men det ser ut som vi får det 10-12 dager før jul.
Etter shoppingen stoppet jeg og fant en cache før jeg dro på et veldig koselig og vellykket julebord. Kom meg i seng kvart på ett i natt, og ble vekket i firetiden av en bjeffende Nairo. Hvorfor? Joda, det tordnet. Jeg sto opp etter en liten stund, fant ut at jeg ikke klarte å få han til å holde tyst, og kom meg ned i stua og fikk slått av pc’ene. Prøvde å sove på sofaen, men Nairo ville ikke ti stille. Prøvde å legge meg på gjesterommet hos Eileif, men der fikk ikke jeg sove. Opp på soverommet igjen, det hadde sluttet å buldre, så jeg fikk litt søvn, før både tordnet og Nairo satt igang igjen. Våken en stund igjen, sovnet, og sto opp klokka 7. Har gått og gjespet i hele dag, jeg fungerer ikke på 5 timers søvn altså!
Planen var egentlig å dra på julemarked på både Gårdsbutiken og på festningen i dag, men trøttheten og det elendige været gjorde at alle planer ble skrinlagt, og jeg har vekslet mellom å sitte ved pc’en og å ligge i sofaen i hele dag. Nok en sløv lørdag gitt.
Del dette på:
-
To dager på konferanse i Sandefjord
Natt til mandag sto jeg opp klokka 0345, etter bare 6 timers søvn. Det er ekstremt brutalt å stå opp så tidlig, og jeg skal helt klart ikke gjøre dét igjen på veldig lang tid. Hvorfor jeg måtte opp så tidlig, spør du? Jo, jeg skulle på skolesekretærkonferanse i Sandefjord, hurra!
Vi var kun to sekretærer fra Halden kommune som skulle dra. Litt dumt at det ikke var flere som ble med, men det ble en veldig hyggelig tur allikevel.
Vi kom med båten fra Moss klokka 0630, jeg begynner å bli dreven på båt nå 😉
Og etter den lille kjøreturen fra Horten til Sandefjord, var vi fremme på hotellet like før klokka 8. Ute i god tid, men det liker vi begge to, så det var helt greit. Fin lobby!
Hvilket hotell? Scandic Park Sandefjord:
Vi tok livet helt med ro imens vi ventet på registrering klokka 9 og konferansestart klokka 0940. Sola skinte, og det var ordentlig fint ute:
Vi fikk oss litt enkel frokost og kom oss inn i salen, en vakker sal hvor vi var begge dagene:
Samtidig med oss var det også konferanse for helsesekretærene. Vi var delt på mandagen, men vi hadde de samme foreleserne, bare i motsatt rekkefølge. Interessante temaer og dyktige forelesere gjorde at timene fløy unna, og vi fikk også pauseservering og en times lunsj, før vi var ferdige klokka 17. Da gikk reisefølget mitt og jeg en tur på Hvaltorvet kjøpesenter, før vi hentet bagasjen i bilen og sjekket inn. Jeg oppdaget at heisen ikke gikk til 3. etasje, hvor mitt rom lå, men trappa var jo lett tilgjengelig, og jeg kom inn i en typisk hotellgang:
Enerom er luksus, og rommet var ordentlig fint. Rent og pent, alt jeg trengte tilgjengelig, et fint lite bad og ikke det minste utsikt. Men jeg var ikke der for å se på utsikten 😉
Så var det en drink/alkoholfritt, før middag klokka 1930. Altfor sent med middag spør du meg, men maten var nydelig, og desserten var helt strålende: sitron-panna cotta med marinerte bær:
Jeg kom meg i seng litt senere enn jeg hadde planlagt, men allikevel helt innafor tidsmessig. Sovnet som en stein, men våknet dessverre ved 4-tiden og ble liggende og døse til halv seks. Nok en natt med ca 6 timers søvn, ikke helt bra.
Selvsagt måtte jeg finne noen cacher når jeg først var i Sandefjord, så jeg kledde på meg og gikk ut litt før klokka 6. Det ble to funn, en tradisjonell og en virutell ved hvalfangstmonumentet:
Så var det å sløve litt og stelle seg på rommet før frokost, og da hadde det jaggu begynt å snø:
Fra klokka 9 til klokka 15 hadde vi felles forelesning sammen med helsesekretærene, og med den samme foreleseren hele dagen. Jeg hadde vel ikke helt sansen for henne, men hun var utrolig dyktig når vi fikk praktiske oppgaver vi skulle løse sammen med de vi satt ved bord med. På mandagen ble vi litt kjent med to andre skolesekretærer, og på mandag kveld ble vi litt kjent med 3 helsesekretærer, så vi satt sammen med de i går, og vi hadde det rasende festlig!
Etter dagens slutt var det bare å komme seg til Horten og båten hjemover. Vi kom ikke med den første båten, men båt nummer to fikk plass til oss, og det var en vakker ettermiddag over fjorden:
Jeg parkerte hjemme noen minutter etter klokka 18, dønn sliten, men veldig fornøyd. Det ble tidlig kvelden, og Nairo, som normalt aldri vil ligge helt inntil i senga, hadde tydeligvis savnet meg litt, for han la seg helt inntil og med hodet på beinet mitt. Awww <3
Og jeg skal love dere at jeg har sovet som en stein i natt 😉
Del dette på:
