-
Bursdagsgutt in da house!
For 6 år siden i dag ble det født en vakker liten skapning. Jeg visste det ikke da, men han har blitt en stor del av livet mitt, og selv om han til tider kan være så irriterende at jeg har lyst til å…ja, det skal jeg ikke engang si, så er han mammas lille vakre, og i dag har han bursdag!
Vi startet feiringen med et aldri så lite triks. Nairo vet ikke helt hvordan han skal ligge ennå:
Men han klarer å snu seg oppå der, og da er det mye lettere å gi han belønning:
Et elegant svalestup ned:
Er egentlig ganske stolt av dette trikset, altså! I tillegg får det igang blodsirkulasjonen på ryggen min, og selv om det gjør litt vondt, så er det helt okay 🙂Så var det klart for gave:
Nairo er flink til å pakke opp selv, og han sørget for at tyggebeinet ikke hadde så mye som en kvadratmillimeter papir på seg:
Litt ekstra må han jo få til middag på bursdagen sin, og det ble våtfôr, leverpostei og vanlig tørrfôr:
Nam-nam-nam!
Hipp hurra for den skjønneste, rareste, galeste og mest valpete 6-åringen jeg vet om!Del dette på:
-
Himmel og hav
Jeg har slitt med lav energi og at alt er tungt i det siste, noe som også gir utslag i fysiske vondter. Det finnes helt sikkert mange ting man kan, og kanskje også bør, gjøre for å komme seg ovenpå igjen, men for meg var det viktig å finne ut av hva som gir meg energi. Og selv om det er mye jeg er glad i å gjøre, så var det én ting som sto klart ut fra begynnelsen når det gjelder å gi meg energi og overskudd, og det er å gå tur. For selv om det kan være fysisk krevende å gå tur, så sitter jeg alltid igjen med en god, sliten følelse.
Hvis vi legger til Eileif og Nairo i turen, slenger inn noen cacher og legger turen til vakker og lettgått skog som ender i havet, da blir det ikke noe annet enn perfekt for meg, og det var nettopp det vi gjorde i går, vi dro til Öddö rett sørvest for Strömstad.
Vi plukket den ene cachen etter den andre, lettfunnede og godt vedlikeholdte cacher. Men sommerfuglene i magen tok skikkelig til vingene da jeg ved den nest siste cachen vi tok hørte brølet fra bølgene. Og der på den lille stranda ble vi værende en stund. Nydelige farger, lukten av hav, sjelefred fra ende til annen.
Nairo venner seg aldri helt til havet, men luktene og smakene er spennende:
Vinden er litt brysom når han får den rett i ansiktet:
Men titter han etter lyder innover på land, kan han stå sånn i evigheter:
Jeg hadde egentlig ikke lyst til å dra derfra. Ville bare se på bølgene, prøve å fange sjøsprøyten på bilde, få det der perfekte bildet hvor dråpene fyker i alle retninger, men som samtidig skaper en form for symmetri, et system i kaoset. Jeg vil ikke si jeg klarte å få det til, men jeg tok et langt sted i riktig retning.
Og en sånn mestringsfølelse er også med på å gi energi og opptur.Å ta gode bilder av Nairo er også noe jeg drømmer om. Dette bildet skriver seg ikke på noen måte inn i historiebøkene som godt, men morsomt er det så absolutt.
Hav og himmel. En følelse av uendelighet.
Gyldent lys, hvitt hav, våt sand, brun tang. Jeg må bare uttrykke takknemlighet for at vi var akkurat der akkurat da:
Nairo avsluttet sin stund på stranden med å flytte litt på den:
En deilig dag som absolutt ga påfyll på energikontoen. Det er ingen tvil om at jeg må bli flinkere til å ha sånne plussdager, spesielt i perioder hvor jeg er mye sliten. Selvsagt må det fylles opp med hvile også, det gjelder å finne den gyldne middelveien som gjør at alle rom i sjela får det de trenger.Del dette på:
-
Opp og ned på Sauøya
Sauøya er en liten øy nesten innerst i Halden havn, og der har jeg aldri vært før. Siden det også er cacher der, valgte Eileif og jeg å dra dit i går før turen på julemarkedet på festningen. Vi hadde ikke gått mange meterne på stien før denne utsikten åpenbarte seg:
Veldig uvant å se sentrum og festningen fra denne kanten!Det har regnet i noen dager, og det regnet også i går, så alt av løv, røtter og steiner var glatt. Men det var åpen og fin skog på øya, så veldig fint å gå der selv om det gikk mye opp og ned.
En av cachene lå ikke langt fra denne ruinen:
Jeg aner ikke hva dette en gang i tiden har vært, det var ikke lett å finne noe ved hjelp av et kjapt google-søk. Men jeg fant ut at Marit Sandemo har bodd på øya en periode for mange år siden, selv om det nok ikke var i disse ruinene (det er noen få bolighus på øya).Totalt 7 cacher ligger her ute, og utifra tidligere logger mistenkte jeg at det var én vi ikke kom til å finne. Det fikk jeg rett i, og den ligger ett eller annet sted i nærheten av denne utsikten:
Fyttegrisen så høyt og bratt! Takk og lov, så slapp vi å gå hverken opp eller ned akkurat her.Den siste cachen er en klatrecache, og her turte ikke Eileif å klatre opp nettopp fordi det var så sleipt etter alt regnet. Så 5 funn ble det, og det er slettes ikke galt en søndags formiddag.
Klikk gjerne liker på Facebook-siden min, da får du beskjed i feed’en din når jeg har lagt ut et nytt innlegg. Smart, ikke sant? 🙂
Del dette på:
-
Geocaching på Venås
Denne helgen er det julemarked på festningen, og dit ville jeg. Samtidig må jeg jo få gått en tur med Nairo, men å ta med seg han inn på festningen ville vært dyreplageri, så jeg så meg ut en runde med cacher på Venås og dro dit først.
Været var ikke helt stabilt i dag, og vi fikk et par skikkelige skurer underveis. Men Nairo er ordentlig flink, og sitter stille og venter imens jeg logger:
Etter at vi fikk ubudne gjester her hjemme (les: villsvin), så har jeg mistet lysten på å gå tur i skogen. Nå aner jeg ikke om det er sett villsvin på Venås, og jeg vil ikke vite det heller, men jeg følte meg rimelig trygg der i dag, helt til vi står på toppen av en bakke og jeg ser at det er noe som krysser veien et stykke nede i bakken. Jeg hadde ikke på meg brillene, så jeg kunne ikke se hva det var. Og dermed var jeg litt mer utrygg resten av runden.Nairo var også litt mer på vakt i dag enn han pleier å være på skogstur, men det kan være på grunn av både lukter og lyder han ikke er vant med. Venås og Høiås er jo mye mer populære turområder enn han er vant til å gå i her hjemme.
Det var 14 cacher som sto på planen i dag, men jeg hadde bestemt meg for å ikke å gidde å lete lenge hvis det var noen som ikke åpenbarte seg rimelig kjapt. Været innbød ikke til å bruke mye tid, og jeg ville oppom festningen før det begynte å mørkne (selv om det selvsagt er mer stemning på et sånt marked når det er mørkt). Så det var 3 cacher vi hoppet over, og dermed 11 nye funn. Veldig fornøyd med det!Vi måtte bushe litt for å komme fra den siste cachen tilbake til bilen uten å gå gjennom en hage, og så gikk det radig de få meterne langs asfaltveien:
Etter dagens tur ligger jeg greit an når det gjelder 100 turdager i 2016, og litt bedre an når det gjelder mitt uuttalte cachemål for året. Allikevel har jeg mer tro på at jeg klarer 100 turdager enn at jeg klarer cachemålet, men det er fremdeles 42 dager igjen å gjøre det på.Del dette på:
-
Klar – svisj – ferdig
For noen timer siden kom jeg hjem fra jobb om fredag, og nå er det ikke mange timene igjen til leggedags og jobb i morgen. Jupp, det er sånn det føles, helgene går jo unna fortere enn jeg rekker å si Gå!
Men når jeg ser tilbake, har jeg jo rukket å gjøre litt ihvertfall. I går startet jeg dagen med å rekognosere litt til et adventsevent, og det ble publisert i dag. Noen hadde ideen om ett event hver søndag i advent, og jeg ble spurt om å holde eventet 3. advent. Når jeg fikk bekreftet at det ikke kom til å kræsje med andre avtaler, var det bare å kjøre på. Det første eventet er på Venås, nummer to er på Ormtjern, og det siste blir i Sponvika. Tror jeg bare får deltatt på det siste i tillegg til mitt eget, men det blir helt sikkert mer enn bra nok.
Så kjørte jeg ned til Svingen blomster og husflid, da de har hatt julemarked denne helgen. Men aller først gikk jeg en liten tur med Nairo langs Skauskrokveien. Jeg kunne selvsagt gått tur i lysløypa på Prestebakke, men jeg har blitt så redd for å gå tur i skogen etter at jeg fikk bekreftet at det er villsvin i området at jeg aller helst holder meg til veier. Selvsagt kan jeg møte de der også, men jeg føler meg ihvertfall litt tryggere.
Som dere ser, ble snøen som kom forrige helg faktisk liggende, men i dag har vi fått mildvær, og det har dryppet fra taket hele dagen.Nairo og jeg fikk ikke gått så langt som jeg hadde tenkt til å gå, for han begynte plutselig å halte på venstre forbein. Så da snudde vi sporenstreks, og gikk i rolig tempo tilbake til bilen. Haltingen forsvant utover kvelden, så han hadde nok bare vrikket eller strukket labben, tenker jeg.
Imens Nairo hvilte i bilen, stakk jeg innom julemarkedet. Veldig mye fint, som det alltid er der, julemarked eller ikke. Men det eneste jeg kom hjem med, var dette:
Overrasket? *ler* 6 nøster bomullsgarn på tilbud i lilla, lyserosa og gammelrosa. Blir nok noen kluter av disse etterhvert 🙂På ettermiddagen fikk Eileif og jeg klippet ned og fjernet restene av klematisen på utsiden av døra. I tillegg fikk vi satt utemøblene og grillen inn i boden. Dette burde jo vært gjort for en måneds tid siden, men vi har aldri påstått at vi er kjappe.
Kvelden gikk stort sett bare med til strikking og finalen i Skal vi danse. En veldig spennende finale i år, og jeg tror jeg med hånda på hjertet faktisk kan si at det var det samme for meg hvem som hadde vunnet, jeg synes de var superflinke alle tre.
I dag måtte vi en tur til utlandet for å handle litt småtterier. En av tingene vi var på jakt etter var varme hverdagssko til oss begge, og det fant vi på Skopunkten:
To par til meg, ett par til Eileif (veldig kjekt når det er ta 3 betal for 2). Jeg fryser veldig på føttene på vinteren, men samtidig blir jeg veldig fort varm når jeg er inne, så det skal bli interessant å se om disse to parene fungerer på jobb.Og i en bisetning må jeg bare nevne at imellom håndkledene under skoene ligger det siste ferdige strikkeprosjektet mitt til tørk 😉
Nå på tampen av året prøver jeg å få fylt opp noen hull jeg har i datomatrisen på cachinga. I dag var en tom dato, så jeg hadde sett meg ut et område med noen cacher samtidig som Nairo da ville få seg en tur. Jeg visste at dette var cacher på den litt mer vanskelige siden, så håpet mitt var å ihvertfall finne én. Da vi tusler avgårde, slår det meg at jeg har gått her før, og da vi kom til GZ på den første cachen, vet jeg med sikkerhet at jeg har vært der og tittet tidligere. I likhet med forrige gang, ble det ikke funn nå heller. Og i dag var det faktisk 5 vi ikke fant før vi fikk et funn, og da ville jeg bare tilbake til bilen og hjem istedenfor å gå til de 3 siste. Jeg trøster meg med at jeg fikk det funnet jeg håpet på, og at mye mer aktive cachere enn meg har måttet logge DNF på disse.
Til sist må jeg jo bare få med at det tross alt er farsdag i dag. Det er 34 år siden jeg for siste gang fikk feiret farsdag på en ordentlig måte, antagelig med å vekke denne smilende mannen med kaffe og frokost på senga:
Det er liksom ikke det samme å legge noen roser på et gravsted, selv om jeg selvsagt gjør det hvert år.
Jeg savner pappaen min, jeg. Gratulerer med farsdagen, englepappaen min <3Del dette på:
-
Fremdeles ikke ferdige på Saltö
Nok en tur til Saltö i dag, og selv om vi nå begynner å nærme oss slutten på cacher der ute, har vi fremdeles noen igjen. 14 funn ble det i dag, da gjenstår det 1 tradisjonell og 1 letterbox på selve øya, 1 tradisjonell på en holme på utsiden av øya, og 3 mysteryer i tilknytning til øya. Jeg regner ikke med at hverken letterboxen eller mysteryene noen sinne blir smilefjes på mitt kart, men jeg håper vi finner de 2 tradisjonelle ihvertfall. I tillegg ligger det flere like innenfor øya, og enda flere på andre øyer og halvøyer i nærheten, så det blir garantert flere turer til området.
Nairo har lært seg å finne vann han kan drikke selv om vi er omringet av saltvann:
Gutta mine nyter utsikten:
Vi skriver 22. oktober i dag, og fremdeles er det blomster som nekter å innse at sommeren er over:
Denne holmen synes jeg ligner på en miniutgave av en blanding av Gaustatoppen og Ayers Rock:
Må neste prøve å komme meg ut på den på sommeren!Tittei!
Etter en haug med klatring opp på en topp man ikke ville ha gått opp på hvis det ikke hadde ligget en cache der, tok vi oss en pause. Nairo ville ikke høre snakk om pause, så han tok i bruk sin fantastiske egenskap: graving!
Kunne stått i timevis å bare tittet på havet og svabergene:
Det var ordentlig rufsevær i dag, med både vind og regn. Men sjøen var veldig stille, så jeg fikk ikke de dramatiske bildene jeg hadde ønsket meg. Neste gang, kanskje?Følg meg gjerne på Instagram, der kommer det til tider bilder som ikke blir postet her.
Følg også gjerne Facebook-siden til bloggen.
Del dette på:
-
Ikke akkurat vår beste cachedag
I dag dro vi til et lite område like nord for Strömstad for å ta 13 cacher. Dvs, det var 1 av de jeg var ganske sikker på at vi måtte hoppe over, men lite visste jeg om hvordan turen skulle gå.
Nairo vil alltid hjelpe oss med å knyte sko når vi skal dra. Hva han mener er hjelpsomt og hva vi mener er hjelpsomt er nok to vidt forskjellige ting 😉
Men vi kom oss avgårde, i regnvær. Det var ikke meldt regn i dag, så vi satset på at det ville gi seg, og det fikk vi rett i. Bare noen få dråper mens vi gikk, og så satt det igang igjen like etter at vi satt oss i bilen.Underveis til området oppdaget vi regnbuen. Det jeg ikke oppdaget før jeg fikk bildene over på pc’en, var at regnbuen var dobbel:
Det var som sagt 13 cacher totalt, 11 i en trail og 2 utenom. Den første var en av de “single” cachene, og det ble et greit funn. Underveis til neste cache kom vi over denne vakre pumpa:
Nummer 2 var den første i trailen, og den var også grei, og veldig søt. Neste var den siste av de “single”, også et greit funn, og like i nærheten var det en nydelig bålplass som var klargjort til tak:
Så tilbake til trailen, og nok et funn, selv om denne var litt mer utfordrende.Så kom dagens første DNF, og det på en 2/2-cache. Helt patetisk at vi ikke klarte å finne den.
På vei til nummer 4 i trailen fant vi en sti som gikk nøyaktig i den retningen vi skulle. Og som geocachere flest, valgte vi jo den stien, rett på kompasskurs er jo mye bedre enn rundt. Vel, som de fleste geocachere opplever når de tar sånne valg, så opplevde vi også (som vanlig) at det ikke var det lureste valget. Men vi kom oss ned den bratte skråningen med stein på stein på stein uten å brekke så mye som et lite bein:
Nummer 4 i trailen fant vi, det var en artig og utfordrende sak. Nummer 5 ble en DNF igjen, også med såpass lav D/T at vi burde ha funnet den. Nummer 6 hoppet vi over, det var den jeg forventet at vi ikke kom til å klare. Nummer 7: nok en DNF. Denne hadde litt høyere D/T, så det er greit at vi ikke klarte den. Det ble heldigvis et funn igjen på nummer 8, men så kom det en DNF på nummer 9. Da følte jeg at vi kanskje burde ha holdt oss hjemme i dag. Nummer 10 var heldigvis enkel og grei. Den siste var jeg usikker på om vi kom til å klare, men jeg har lært å ikke undervurdere Eileifs innsatsvilje og pågangsmot. Men de egenskapene hjelper ikke det minste når vi ikke engang klarer å se cachen!Dermed endte vi opp med 1 som vi hoppet over, 7 funn og 5 DNF’er. Ikke misforstå, jeg klager ikke på 7 funn, langt der ifra. Men jeg tror jeg har satt ny personlig rekord i antall DNF’er på én dag, og det var ikke det minste moro. Så nei, dette har ikke akkurat vært vår beste cachedag.
Følg gjerne Facebook-siden til bloggen.
Del dette på:
-
En veldig rolig helg
Jeg har vært flink jente denne helgen og tatt livet helt med ro. Det har nesten gjort fysisk vondt i kroppen av å ikke kunne gå ut og nyte det fantastiske høstværet disse to første dagene i oktober, men jeg fant ut at det var bedre å ta det rolig nå og forhåpentligvis få noen fine turdager mot slutten av neste uke, enn å pushe meg nå og kanskje måtte ligge rett ut i ferien min.
Så jeg har brukt helgen til å bruke opp internett opp til flere ganger, jeg har sett både dønn kjedelige tv-program og veldig bra tv-program, jeg har spist nydelig mat som mannen min har laget, jeg har dyttet i meg både c-vitaminer og e-stoffer, og jeg har strikket.
Jeg har også prøvd å få av Nairo en haug med pels, han røyter noe så inn i granskauen for tiden. Nå ser jeg i sosiale medier at veldig mange lapphunder røyter nå, men jeg tror ikke Nairo har røytet så ille før noen gang. Eller så er det jeg som har fortrengt det 😉 Det er ikke noe unormalt at hunder flasser når de røyter, men nå ser det ut som noen har strødd mel bak på ryggen hans, helt ned mot halefestet. Han er tørr i pelsen, han klør, og han blir dritt lei meg når jeg drar ut dotter som sitter halvveis fast.
Men han og jeg hadde en kjempefin liten treningsøkt tidligere i kveld! Bare litt triks-trening på kjøkkengulvet, men han hadde en utrolig fokus i kveld, helt ulikt han. Var nesten vondt å stoppe mens leken var god, men det er det som er hemmeligheten ved å trene med han. Strekker jeg strikken litt for langt, blir han kranglete og utålmodig.
Og så fikk vi en nydelig solnedgang i kveld:
God søndagskveld, alle dere fine leserne mine 🙂Følg gjerne Facebook-siden til bloggen!
Del dette på:
-
Tilbake på Saltö
Jeg har kommet ut av tellinga på hvor mange ganger vi har vært på Saltö, men det er til stadighet cacher der ute vi ikke har tatt, og det er et nydelig turområde, så det er helt greit å dra dit flere ganger.
Nå har det kommet en lengre trail der ute, og 10 av cachene i den trailen gikk vi etter i dag. Trenger ikke gå mange skritt fra parkeringsplassen før den nydelige naturen åpner seg:
I dag gikk vi store deler av turen helt inntil havet. Og det er igjen noe med dette havet, altså, det er så mektig og fascinerende, og jeg klarer liksom aldri å se meg mett på det:
Polerte steiner i mangfoldige fargevarianter, og hav så langt øyet kan se:
Gutta mine <3
Vi måtte over en del rullesteinstrender i dag. Ikke det enkleste å gå på, men åh så vakkert å se på:
Det ble hyppige pauser i dag. Ikke fordi vi var slitne, men fordi det var altfor mye å ta bilder av:
Som dere ser, så rekker Nairo tunge til all denne fotograferingen 😉Lettskyet vær og nesten vindstille. Nesten ikke andre mennesker på tur enn oss. Cacher som leder vei, og som er enkle å finne. Nydelig natur. Man kan virkelig ikke ønske seg annet av en lørdag.
Det var litt båttrafikk, og sammen med den lille vinden lagde de litt bølger som skylte inn over strendene:
Den siste lille biten tilbake til parkeringsplassen gikk gjennom den nydelige skogen:
Det ble dessverre en DNF på den siste cachen, men vi skal nok finne den neste gang vi tar turen tilbake til Saltö. For det er fremdeles mange cacher å ta av på denne vidunderlige øya. Del dette på:
-
Den vanlige turen
I dag gikk Nairo og jeg det vi kaller “runden”. En grei tur på ca 3,8 km, som jeg egentlig begynner å bli dritt lei, men som er veldig kjekk de dagene jeg ikke gidder å sette meg i bilen for å finne et annet sted å gå tur.
Kompaktkameraet ble med meg, og det ble litt leking med filtre underveis. Men det pleier å være greit å starte med begynnelsen, og denne runden starter med et par hundre meter på asfalt:
Så går den over på en grusvei som føles flere kilometer lang, selv om den ikke er det:
Det hadde bøttet ned vann i et par timer på morgenkvisten, og akkurat blitt opphold når vi gikk ut. Men fremdeles hang skyene lavt og tungt, og med et dramatisk filter, ser det enda mer truende ut enn det var:
Når den strake grusveien går over til å være gårdsplass, svinger vi inn i skogen. Vi følger en traktorvei som er full i gress, men siden både vi og andre bruker denne strekningen en del for å lufte hunder og hester, klarer vi stort sett å holde stien åpen:
Så kommer vi over på noen få hundre meter med grus, og der kom jeg over denne:
Jeg gjetter på rev, hva tenker dere det kan være fra?Så tilbake i gresset, og etter en stund kommer vi til et dike/en grøft, som er brattere/dypere enn jeg klarte å få frem på bildet under her. Men det er alltid spennende å komme hit etter at det har regnet, for jeg vet aldri hvor langt jeg må hoppe, eller om det går an å gå tørrskodd over. I dag gikk det fint, jorda hadde tatt til seg mesteparten av regnet:
Tilbake på grusvei, Nairo trasket avgårde i kjent stil: ørene ut til siden og hengende hale:
De siste 500 meterne er asfalt, og her satt jeg på det dramatiske filteret igjen:
Det blir jo unektelig veldig stilig, men også veldig urealistisk. For dette var sånn det så ut i virkeligheten:
Og sola var virkelig på plass de siste 100 meterne:
Der veien gjør en sving helt bakerst i bildet, det er ca der jeg tok det første bildet. Og da kan man tydelig se hvor mye været endret seg på bare 45 minutter.Har dere vært noe ute i dag? Lang tur, kort tur, topptur, sjøtur, fjelltur, skogstur, hagetur, bytur, sykkeltur, båltur, eller kanskje en form for tur jeg ikke har tenkt på en gang?
Del dette på:
