-
Siste finish på garderoberommet
Nå er det en stund siden mamma og jeg var på Ikea og handlet de siste møblene til garderoberommet, men nå kan jeg endelig vise dere hvordan det ble til slutt.
Det er 9 1/2 år siden jeg flyttet inn her, og jeg har på alle disse årene ikke hatt noe helfigurspeil. Når jeg tenker meg om, tror jeg jaggu ikke at jeg hadde noe helfigurspeil på de to stedene jeg bodde før jeg flyttet hit heller, så det begynner virkelig å bli lenge siden jeg har fått sett et helt antrekk samtidig. Derfor er det en ren og skjær fornøyelse å ha kjøpt dette:
(ja, der er den forferdelige døra igjen 😉 ).Selve speilet kan vippes opp og ned, og så går det jo an å ha noe på hylla under også. I tillegg ser dere den ene av to små kommoder, og her er det jo faktisk plass til noe smått oppe på kommoden, under hylla.
I motsatt retning står den andre kommoden:
Her står også stolen jeg kjøpte, som egentlig ikke blir brukt som stol, men mer som et sted å legge fra seg rene klær imens jeg legger de på plassene sine. Dere kan også skimte skammelen som er helt nødvendig for å rekke opp til de øverste hyllene, her ser dere den enda bedre:
Og bak den kan dere se opphenget til støvlettene mine, fungerer kjempefint! I tillegg henger de litt bortgjemt bak klær, noe som forsåvidt er en fordel synes jeg. Men, det gjør det jo litt mer vanskelig å se hva jeg har av støvletter.Må bare vise speilet fra en annen vinkel også:
(Nairo klarte selvsagt å snike seg med 😉 )Det er noen småting jeg godt kunne tenkt meg å ha gjort anderledes på garderoberommet. Mindre mellomrom mellom hyllene, ny tapet før jeg startet å male (for 9 år siden), én type gulv istedenfor to (men veldig kjekt at jeg fikk gulvet gratis), og litt mer nøyaktig maling av hyller og rundstokker. Men, alt i alt er jeg superfornøyd, jeg har egentlig ikke ord for hvor deilig der er å gå inn på et rom og ha oversikt over alt jeg eier og har av hverdagsklær, og så mye enklere det er å finne ut hva jeg skal ha på meg nå i forhold til før, da jeg sto med hodet inn i et skap eller tittet i et kott uten taklys. Og så er jeg jo litt stolt av oss også, som har fått til dette så og si uten peiling og erfaring 🙂
Del dette på:
-
Denne uka
Denne uka har:
- Lucky hjulpet til med klesvask:
- jeg rundet 50 følgere på Instagram:
- Lucky blitt funnet i hårhåndkleet mitt etter er par dagers fravær:
- jeg sett på solformørkelsen sammen med et trevdetalls geocachere på event i lunsjpausa:
- jeg rundet 800 cachefunn, og jeg kjenner at jeg er litt nyforelska i hobbien min.
- endt med at både Eileif og jeg har hatt en litt rar måte å gå på da vi er støle etter 13,8 km tur i går.
- endt med at jeg holdt på å kaste pc’en min langt ut av vinduet da usb-portene på den bestemte seg for å være selektive i hva de ville godta at jeg plugget i de, men takket være supre FB-venner fikk jeg de til å virke igjen.
- endt med at Nairo har sovet absolutt hele søndagen bare avbrutt av et par små lufteturer og et halvhjertet forsøk på å leke med favorittleka. Tror jaggu han er sliten etter gårsdagen også 🙂
- endt med snøvær.
Ny uke, nye muligheter og snart påske!
Del dette på:
-
Holvann rundt
I går gikk den årlige lapphundspesialen i Kongsberg av stabelen, der jeg har vært de siste tre årene. Årets koseligste spesial i mine øyne, og jeg hadde alle intensjoner om å dra i år også. Men på fredagskvelden klarte jeg ikke motivere meg selv til å stå opp klokka 5 for å sitte i bilen i ca 3 1/2 time, være sosial i 4 timer, og så kjøre like langt hjem igjen. Så jeg droppet det, og jeg angrer bare bittelitt.
Siden det var meldt fint vær, ville jeg bruke dagen til noe annet enn å sitte hjemme. Og en gåtur kombinert med å finne cacher er jo aldri feil. Dermed ble det til at vi tok sikte på PT’en rundt Holvann på Erte, en runde ingen av oss har gått før. Og for en tur det ble! Her er kartutsnitt fra Endomondo:
13,8 km, effektiv gåtid 3 timer og 15 minutter, totalt tidsforbruk inklusive pauser og leting var 5 timer og 30 minutter. En herlig tur i variert terreng som startet og sluttet på grusvei, og med nydelige skogsstier underveis. Noen ganger helt nede ved vannet, andre ganger inne i åpen skog og en gang ganske høyt over vannet.
Sola var på plass hele dagen, og selv om det blåste en kald vind, så varmet sola veldig bra når vi fant litt le.Det var totalt 24 cacher på trailen, og alle ble funnet ved hjelp av gode hint. Og nå har jeg totalt rundet 800 funn! 😀
Stien rundt vannet var dårlig blåmerket, men selve stien var såpass godt opptråkket at den og cachene gjorde at det var lett å finne frem:
Vi fant et fint lite sted nede ved vannet hvor vi tok matpausa vår, sånn ca halvveis. Nairo ville ha både sin mat og vår mat, han vill helst grave opp alle røttene som var i nærheten (og helst de han akkurat ikke rakk også), og han vasset uti vannet og fikk slukket tørsten. I tillegg klarte han å sitte stille av og til også 😉
Har du mer mat til meg eller???
Utsikt i likhet med denne hadde vi store deler av turen:
Kart er alltid kjekt å ha når man er på tur. Enda kjekkere er det hvis man vet hvor man er i kartet. Det forteller ikke dette kartet, men vi fant det ut da vi sammenlignet med GPS’en:
Vannet vi gikk rundt er det dere ser omtrent midt på kartet.Kartet sto ved siden av denne demningen, som er bygget mellom Holvann og Søletjern. Og demningen måtte vi over:
Og like på bortsiden av demningen kom vi til en ny, litt mer provisorisk demning/bru som vi også måtte over:
Nairo fant seg en stein han gjerne ville opp på for å få litt bedre oversikt:
Her var vi oppe i høyden over vannet, og det ga en fantastisk utsikt. Jeg ble mest fascinert av at sola glitret så fint på vannet midt mellom to trær:
Og her er det like før vi forlot vannet og kom inn på den siste biten med grusvei som tok oss tilbake til bilen:
Vi var rimelig slitne da vi kom hjem, og vi kjenner det godt i kroppen i dag også, men det var en fantastisk fin tur, og jeg anbefaler den til alle som har tid og mulighet. Ta med dere niste og nyt stillheten hele veien rundt!Del dette på:
-
En liten geocachingtur
Vi har vært på Dragonkullen på svensk side av Svinesund før, både for å logge den ene cachen på toppen og for “bare” å gå tur. For ikke så lenge siden kom det en liten trail der på 12 cacher, og jeg hadde i utgangspunktet tenkt å la den være til en gang både Eileif og jeg skulle til Svinesund. Men nå skjer det stort sett aldri lenger, Eileif drar gjerne dit alene mens jeg er på jobb. Nå har jeg vært stort sett stillesittende ganske lenge på grunn av forkjølelse, og selv om pusten ikke er helt på plass enda, var jeg i dag så rastløs at vi bare måtte ut. Når det i tillegg er et fantastisk nydelig vårvær, var det ikke vanskelig å ta avgjørelsen, og valget falt altså på trailen ved Dragonkullen.
Cachene var lette å finne, gode koordinater og hint gjorde turen opp til toppen til en lek. Og selv om vi ikke hadde trengt å gå helt opp, så måtte vi selvsagt det, utsikten er jo så fantastisk!
På bildet over står vi altså på svensk side av Iddefjorden, nærmest er den gamle Svinesundbrua, og like bak den er den nye Svinesundbrua. Like bak den bakerste brua kan dere såvidt skimte Sponvika på norsk side, og på utsiden der er det store havet.Eileif og Nairo har en tradisjon om å løse verdensproblemer når de er ute på tur, og i dag var intet unntak:
Vakreste Nairoen min:
Dragonkullen ligger på ca 168 meter over havet, og det er rimelig bratt fra utkikkspunktet og ned til fjorden. Nairo står på trygg grunn her, men jeg så på kroppen hans at han strakk litt på seg istedenfor å gå lengre utpå:
Selfier er ikke noe som blir oftet tatt her i huset, men i dag klarte jeg ikke å dy meg 😉
Resten av cachene fra toppen og tilbake til parkeringsplassen lå langs en sti vi ikke visste om, så det var veldig fint å få gått en rundtur istedenfor frem og tilbake. Totalt ble det ikke mer enn ca 3 km, men jeg kjente at det var nok, jeg trenger å få tilbake litt mer pust før jeg beveger meg ut på lengre turer. Satser på at påska blir bra på alle måter i år, med fint vær og mange turmuligheter.12 cacher ble det i dag, 17 totalt i år. Ikke akkurat noe å skryte av, men på alle måter bedre enn ingenting. Og det kan egentlig bare gå oppover 🙂
Del dette på:
-
Sykestue
Jeg våknet opp med litt grums i halsen da mamma og jeg skulle til Ikea for en uke siden, men ved hjelp av en hel masse appelsinjuice pluss stresset ved å kjøre i Oslo og å faktisk være på Ikea gjorde at jeg glemte hele vondten og følte meg fin (om enn rimelig sliten) på kvelden. Søndagen var jeg i fin form, det var jo da vi hadde den herlige turen til Korstjern. Men mandag morgen var grumset tilbake, og selv om arbeidsdagen gikk fint, kjente jeg at jeg ble verre og verre, og feberen kom snikende.
På tirsdag måtte jeg på jobb, vi skulle ha en hel dag med oppfølging i et nytt system vi fikk opplæring i i høst. Nok en gang bevæpnet med appelsinjuice, halstabletter og feberdempende, og jeg kom meg nogenlunde greit gjennom dagen. Men så var det bare å kaste inn håndkleet, og resten av uka har jeg vært hjemme (bortsett fra en ørliten tur innom den ene jobben om fredag).
Så hva gjør man når man er syk? Ikke stort. Energinivået er på bunnen, og selv det å ligge i sofaen og se på tv blir jeg sliten av. Jeg er dårlig på å sove på dagtid, så det gjør jeg heller ikke. Når jeg nå først skulle være så uheldig og bli syk, så var det jo greit at det har vært VM denne uka, så litt sport har det jo blitt.
Mange skriver om hvor flinke hundene deres er til å være selskap når de selv er syke. Nairo hører ikke til i den kategorien. Her en kveld la han seg på fanget mitt når jeg hadde lagt meg, men så snart jeg tok frem mobilen for å ta et bilde av den koselige stunden, flyttet han seg:
Her i gården skal det ikke dokumenteres at vi kan kose, nei!I går skulle Eileif ut og gå tur med Nairo. Eileif hadde tatt selen på Nairo og var egentlig klar, men så kom han på at han skulle ta med søpla ut. Det ble litt for mye venting for Nairo, han ble så rastløs og utålmodig at det var rent morsomt å se på han. At han i det hele tatt satt lenge nok stille til at jeg fikk tatt et bilde er intet mindre enn utrolig:
I går kveld bestemte vi oss for å montere den siste kommoden til garderoberommet. Og Nairo er som vanlig ekstremt hjelpsom når slike ting skal gjøres:
Det eneste som gjenstår på garderoberommet nå er å få inn resten av Eileifs klær, gleder meg til å vise dere det helt ferdige resultatet!
I dag veksler været mellom høst (vind og sidelengs regn) og vinter (vind og sidelengs snø), og det er i det hele tatt trivelig å være inne, til tross for snufsing, hosting, feber og kaktus i halsen. Søndagen skal brukes til å se 5-mila pluss premieren på årets 71 grader nord kjendisversjon, og så er det bare å finne senga og få en god natts søvn før det er tilbake på jobb i morgen.
PS! Husk å titt innom meg på Instagram, der ligger det noen fler bilder fra den siste uka. Dere finner meg på knappen i høyremenyen, ved å klikke her: pilariskjersti2 eller rett og slett søke meg opp 🙂
Del dette på:
-
Mislykket leting etter gapahuk
For selv om vi ikke fant gapahuken denne gangen heller, fant vi en annen perle!
Det er en gapahuk jeg gjerne vil finne. I dag var tredje forsøk, og nok en gang feilet vi. De to forrige gangene har vi gått for langt nord, i dag gikk vi langt nok sør, men ikke langt nok og dermed ikke til riktig vann. Men vannet vi fant var åh så vakkert, og med et vær som kunne ligne på skikkelig vår- og påskestemning (bortsett fra en kald vind), så kunne ikke turen bli mer perfekt.
Først kom vi over dette byggverket. Jeg bare måtte gjøre det om til sort-hvitt:
Det ser rett og slett ut som om noen har hatt det moro med å bygge dette, for jeg kunne ikke se noen andre rester etter bygninger av noen slag. I tillegg kan jeg ikke si jeg har lagt merke til disse steinene de andre gangene jeg har gått her.Solstrålene fant veien ned mellom furuer og grantrær, og mosen og vannet tok takknemlige imot lyset:
Etter å ha fulgt en gammel traktorvei og så bushet litt, kom vi frem til en liten odde ut i Korstjern. Isen lå fremdeles, men det tar nok ikke mange soldagene før isen er helt borte:
Nairo + pinne = sant. Uansett om det er vassing som må til for å få tak i pinnen 😉
Her tror jeg han har hørt noe på andre siden av vannet, eller eventuelt så har han hørt isen prate. Den hadde en god del å si i dag nemlig.
Og slik ser Nairo ut når han ikke får tak i det han vil ha:
Det kom noen skikkelige vindkuler i dag, noe som er veldig synlig på Nairo her:
Bad hairday :pSå snudde han ansiktet mot vinden så han kunne snuse inn alle gode lukter. Se gutten koser seg!
Men, det tar aldri lang tid før han vil leke igjen. Kast pinnen da!!!
Joda, pinnen fikk han. Herlighet så vakker han er i de rette øyeblikkene!
Så tok han seg en siste stille stund på isen før vi gikk tilbake til bilen:
Jeg klarte selvsagt ikke å vente med å montere noe av gårsdagens innkjøp fra Ikea, og den jobben kombinert med bæringen i går har gjort at jeg er rimelig støl i dag. Derfor var det ekstra godt med dagens tur, selv om den ikke endte ved ønsket sted. Da har vi nok en god grunn til å gå tur i dette området, for den gapahuken skal jeg finne!Håper dere har hatt en god helg også!
Del dette på:
-
Tilbake på Instagram
Facebook (både privat og blogg), Twitter, Pinterest, Endomondo og Geocaching. Det er ikke måte på hvor mange steder jeg har en profil hvor andre kan kontakte meg, følge med på meg. Og mange flere sosiale medier er det jo, men nå får det være nok. Trodde jeg.
Jeg hadde en gang en profil på Instagram, men da brukte jeg Eileifs telefon. Det fantes ikke Instagram-app til mobilen jeg hadde, så jeg fulgte med på Instagram via nettsiden, som den gangen ikke var spesielt god. Så det endte opp med at jeg slettet hele profilen, jeg ble liksom ikke glad i Instagram på noen måte.
Menneh…nå har jeg jo en splitter ny og veldig oppdatert mobil, og i dag klarte jeg ikke stå imot presset lenger. Hvem som presset meg? Nysgjerrigheten min 😉 Så får vi se da, om jeg blir glad i Instagram denne gangen. Dere finner meg her (siden jeg ikke kan bruke det samme nicket en gang til, måtte jeg slenge på et 2-tall, så det ble pilariskjersti2), og jeg har også lagt til en “Følg meg”-knapp i menyen på høyre side her. Jeg lover ikke at jeg blir veldig aktiv der inne altså!
I samme meny på høyresiden her finner dere også knapp til Pinterest-profilen min. Pinterest har jeg blitt ganske så glad i, men der inne går det mest i drømmehus og steder jeg har lyst til å se. Ta gjerne en tur innom der også!
Nå har det skyet over, men Nairo og jeg fikk oss en fin liten tur i sola tidligere i dag:
Jeg brukte et annet bilde på Instagram, og det er nesten gjort ugjenkjennelig med alle filtrene man kan legge på. Moro jo! 😉Legg gjerne igjen en kommentar med nicket ditt til både Instagram og Pinterest hvis du er der, jeg vil gjerne følge med på dere!
Del dette på:
-
Sakte men sikkert
Det tar sin tid med dette garderoberommet, men når jeg har ventet i 9 år, så har noen uker fra eller til ikke noe å si.
Siden forrige innlegg om garderoberommet har vi fått gjort en hel del. Vi la gulv i romjula, og det ble ikke helt som jeg tenkte meg da noe av gulvet jeg hadde var transportskadet og dermed umulig å bruke. Derfor ble det litt mer av det vanlige gulvet og litt mindre av skipsgulvet, men med tanke på at det kommer til å stå ting på gulvet under hyllene, så blir det nok ikke så galt når alt blir ferdig.
Stanga på veggen til høyre er til å henge støvletter på, i tillegg er det en stang under hver av hyllene til høyre også, de er til korte og lange klær. Krokene kommer til å brukes til slips og vesker og slikt.Vi har også fått opp alt av gulvlister (den siste i dag), vi har fått opp taklampa (ledningen må kuttes og festes), og for en liten stund siden var en kompis her og fikk listet rundt loftsluka:
Nairo er selvsagt med og sjekker hva jeg gjør 😉Jupp, døra er helt forferdelig. Men den er så tykk av maling at den vil jeg pusse ned før jeg maler den hvit, og det står ikke på prioriteringslista. Og sånn på sikt så kommer jeg til å ønske meg/spare til 2-3 små kommoder (har allerede funnet en kjempefin og passende variant på Ikea), et helfigurspeil som kan stå på gulvet (veggen bak Nairo er mur, og den har jeg ikke lyst til å bore i) og en liten stol/krakk/puff. Så det som gjenstår nå før jeg kan flytte inn klær er som sagt siste finish på taklampa, bittelitt flekkmaling, kjøpe og montere stikkontakt (se ved gulvet på det øverste bildet), bytte lysbryter, og så en skikkelig vask av hele rommet. Åh, som jeg gleder meg til å flytte inn! 🙂
Del dette på:
-
Vinterglede
Når jeg først snakker om vinterfølelser (les Vinterredsel), så må jeg jo ha med vinterglede også. Det har snødd siden jeg sto opp, og siden jeg ikke er altfor glad i å gå tur i snøvær og vind ble det heller til at Eileif, Nairo og jeg stakk ut i hagen og hadde det litt moro. Og bare sånn for å ha sagt ifra på forhånd: dette blir et bilderas uten like av min lille vakre 🙂
Look, I can fly! 😀
Hvor ble det av den fordømrade ballen da???
Fant den! 😀
Den vakreste på denne jord <3
Eileif bygger snømann…
…og Nairo river ned.
Eileif bygger ny snømann…
…og Nairo bruker ny taktikk og ødelegger fra undersiden:
Sa du noe, mamma?
How you doin’? 😉
God helg!PS! Nå drypper det fra taket, så hvis det ikke blir kuldegrader i natt, er nok snøen borte i morgen…
Del dette på:
-
Føljetongen om Nairo og vinden
Jeg har flere ganger fortalt dere om Nairo og vinden. Nairo liker ikke å være på soverommet i 2. etasje når det blåser mer enn 4-5 m/s, han er ikke direkte redd, men han er ukomfortabel. Klarer ikke slå seg til ro, står ved døra og småboffer og trives ikke. Vi har forsøkt å la døra være åpen, men da står han i gangen og småboffer istedenfor. Vi har forsøkt at Eileif og Nairo ligger på gjesterommet i kjelleren, men der trives han heller ikke. Så løsningen har vært at Eileif har lagt seg på sofaen i 1. etasje, for i 1. etasje er ikke vinden noe problem.
En stund før jul kjøpte jeg Adaptil til å ha i stikkontakten. Jeg synes ikke den har fungert noe i det hele tatt, og jeg tror forklaringen er todelt. På den ene siden er Nairo generelt en engstelig fyr, og ting som kanskje hjelper for gjennomsnittlig redde/engstelige hunder er antagelig ikke like virkningsfullt på han. I tillegg tror jeg at Adaptilen kanskje kunne hatt bedre virkning hvis jeg hadde hatt en i en kontakt i stua i tillegg, for på den måten å gi en mer jevn påvirkning.
Like etter nyttårsaften ble jeg tipset om at lavendelolje kan ha en beroligende effekt, så vi gikk til innkjøp av en liten flaske. Den første natta vi skulle prøve ut dette hadde jeg på a.l.t.f.o.r mye olje på buffen vi skulle bruke, noe som endte med at Nairo så kvalm ut, og både Eileif og jeg synes det var rett ut ubehagelig. Den natta gikk Eileif og Nairo ned i stua igjen og sov.
I tillegg har jeg funnet ut at Nairo føler seg litt mer komfortabel så lenge lyset står på på soverommet, så det kan hjelpe de gangene det ikke blåser altfor mye.
Natt til søndag skulle det blåse noe veldig her, 12-14 m/s. Selvsagt er det da lettere for Eileif å legge seg rett på sofaen istedenfor å prøve på soverommet, men vi kan jo ikke ha det sånn resten av Nairos liv. Så jeg ba pent om han ikke kunne forsøke oppe, noe han gjorde. Noen få dråper lavendelolje på buffen, buffen liggende på gulvet i nærheten av der Nairo pleier å sove, og en nattbordlampe tent. Utrolig nok fikk vi sove 3-4 timer før Nairo begynte å boffe, og da han ikke gikk og la seg da jeg ba han om det, vekket jeg Eileif og de la seg nede. En halv natt på soverommet i såpass sterk vind er absolutt et fremskritt, og jeg var superstolt!
Natt til i dag skulle det også blåse ganske kraftig, rundt 10 m/s. Eileif gikk med på å legge seg oppe, jeg tok ikke noe mer lavendelolje på buffen da det fortsatt luktet ganske mye av den, men vi lot lyset stå på. Nairo boffet én gang og gikk et par runder på gulvet, så la han seg ned, og jeg våknet ikke noe mer før jeg faktisk skulle stå opp! Enda mer stolt! 😀 Jeg aner ikke om det er lavendeloljen, lyset, Adaptil’en eller noe helt annet, eller en kombinasjon av alt sammen, men nå ser det endelig ut som vi er på rett vei (bank i bordet!), og jeg håper inderlig at det fortsetter sånn!
Og sånn på generell basis kan jeg vel si at Nairo virker mer voksen og litt mer trygg nå etter at han fylte 4 år, så det kan sikkert også ha en innvirkning på vindproblemet.
Sove med hodet på beinet mitt i den trange 2-seteren i stua klarer han veldig fint, uansett om det blåser eller ikke 😉
Del dette på:
