• Lappetur på Erte

    Man blir jo alltid kjent med nye mennesker når man er på lapphundspesialer, og ei av de jeg ble kjent med på Lygna var Unni. Hun bor nærmere Oslo, og på riktig side av Oslofjorden, og i dag tok hun og Ayja (Myeiko’s Arja) turen ned til Halden for å gå tur sammen med Nairo og meg. Siden jeg fremdeles holder på med disse 31 dagene med geocaching valgte jeg å legge turen til et område hvor jeg kunne få logget en cache, og på Erte var det en ulogget cache. I tillegg har man utrolig mange valgmuligheter på hvor langt man vil gå i det området.

    Ayja og Nairo fant tonen med en gang. Nairo er jo en smule innpåsliten, så jeg tror Ayja var glad hver gang hun kom seg unna litt. Men da prøvde Nairo å sjarmere henne nærmere, her kjører han taktikken “vinke og slikke seg forførende om munnen”:

    1 190813 Tur rundt Erte sammen Unni og AyjaOg det funket tydeligvis, for hun kom nærmere, til tross for at Nairo da ble vill i blikket 😉

    2 190813 Tur rundt Erte sammen Unni og AyjaNairo drar jo generelt når vi går på tur, jeg har ikke vært noe flink til å lære han å gå pent i bånd. Men den drainga han har på en vanlig tur alene var ingenting i forhold til drainga han satt igang med hvis vi ble liggende bak Unni og Ayja:

    3 190813 Tur rundt Erte sammen Unni og AyjaI nydelig vær tok vi en pause ved Ertehytta. Vi tobeinte skravlet og de to firbeinte flørtet under den ene benken:

    4 190813 Tur rundt Erte sammen Unni og AyjaDen siste biten gikk på fine skogsstier. Vi tok oss en liten pause til (sjokoladepause er viktig! 😉 ), og da benyttet jeg sjansen til å ta noen bilder av vakreste Ayja uten at Nairo skulle være et forstyrrende element:

    5 190813 Tur rundt Erte sammen Unni og AyjaTusen takk for en superfin dag! Gleder meg allerede til neste gang vi får tatt en sånn tur, tror vi alle 4 koste oss like mye 🙂

  • Hunder, mennesker og geocaching på Lygna

    Helgen vi har lagt bak oss var en helg i hundens tegn for mitt og mange andres vedkommende. Norsk Lapphundklubb hadde i år lagt lapphundutstillingen i august til Lygnasæter hotell og camping, som ligger ved Rv4 mellom Hadeland og Toten. Jeg pakket bilen fredag formiddag og fulgte E6 opp til Hellerudsletta, og så var det Rv4 strake veien helt frem.

    Siden det nå i august er en uhøytidelig konkurranse i geocachingmiljøet verden rundt om å finne minst én cache pr dag, måtte jeg jo finne noen når jeg var på tur. Fredagens funn ble derfor cachen som ligger i tilknytning til rasteplassen ved Lygnasæter.

    På “hundeprogrammet” for fredag sto et foredrag ved Vegard Øksnevad, Lundqvist hundeskole. Dette foredraget rettet seg mot oppdrettere og andre interesserte, og handlet om nødvendigheten av å ha kunnskap om rasespesifikke egenskaper og formidling av dette til valpekjøpere. På parkeringsplassen møtte jeg kjente fra lapphundmiljøet, og fler kjente dukket opp til foredraget. Så mange deltakere på foredraget var vi dessverre ikke, men det var et interessant foredrag, og jeg bet meg merke i fler ting jeg skal ta med meg videre i mitt eget hundehold.

    Etter foredraget ble det en liten rusletur sammen med andre lapphundeiere. Siden jeg ikke hadde med meg Nairo fikk jeg låne en hund å gå med, for ja, det er litt rart å gå tur uten hund 🙂

    Jeg hadde selvsagt sett meg ut fler cacher, så på fredagskvelden dro jeg i retning Skrukkelisjøen og demningen som ligger i den østlige enden av sjøen. Sola var i ferd med å forsvinne, og det var vakkert utover sjøen:

    1 130813 090813 SkrukkelisjøenHer fant jeg også en okay teltplass, og installerte meg her for natta:

    2 130813 090813 SkrukkelisjøenHadde en helt grei natt, og startet lørdagen med å lete etter cachen. Men nei, ikke tale om at jeg skulle finne den. Surret rundt i busker og kratt i en halvtimes tid før jeg ga opp, og laget meg litt mat og te istedenfor. Jeg hadde heldigvis noen cacher i backup, så i god tid før utstillingen dro jeg tilbake mot Lygna, fisket frem en annen cache på veien, og hadde noen ufrivillige stopp på grunn av både sauer og kyr i veibanen. Flytte oss? Nehei, det skal vi så absolutt ikke!

    3 130813 100813 Sau i veienJeg måtte faktisk lirke meg mellom de for å komme videre 😉

    Utstillingsplassen var på en stor grusbane/anleggsområde. I utgangspunktet helt greit, men vi fikk bøttevis med regn, og da var det ikke greit lenger. Alt ble gjørmete, vått og sølete, og jeg kan ikke tenke meg noen synes det var moro å dra med seg grå hunder inn i ringen. Men utstillingen ble gjennomført uten andre problemer, og som vanlig var det fullt av superkoselige mennesker å prate med, og fullt av nydelige hunder å kose med (noe jeg satt stor pris på siden jeg hadde litt Nairo-abstinenser). Se bare på disse to her:

    4 130813 100813 Lapphundspesialen på Lygna - Thorvald flørter med MollyTil venstre står Fjällfarmens Amie, Molly til daglig. Hun er halvsøsteren til Nairo (samme pappa), og hun er 5 dager yngre enn Nairo. Jeg har vist bilder av henne her i bloggen tidligere, og hun har vært en av mine favorittisper helt siden jeg så henne i valpekassa da vi hentet Nairo. Sjarmøren til høyre er Hakasitas Aslan, Thorvald til daglig. Han er også i slekt med Nairo, og han har vært en av mine favoritthanner siden jeg så bilder av han på Facebook. Fantastiske hunder, begge to! Eieren til Thorvald har forresten tagget meg i et bilde på Facebook fra søndagen hvor jeg koser med begge disse to samtidig, tror det er lett å se på ansiktet mitt hvor lykkelig jeg er da 🙂

    Tilbake til utstillingen. For dere spesielt interesserte ligger det 62 bilder (forhåpentligvis av alle hundene) i et åpent album hos meg på Facebook. Jeg har også linket til det albumet i tre lapphundgrupper, så dere finner det hvis dere vil. Derfor skal jeg ikke kjede dere med masse utstillingsbilder her, men et par bilder må jeg ta med. Først har vi valpene. Fra venstre: BIS1 Sisko Av Vintervidda (Finsk Lapphund), BIS2 Obbolalägdan’s Asti (Lapsk Vallhund) og BIS3 Oahpalas Geallu (Svensk Lapphund):

    5 130813 100813 Lapphundspesialen på Lygna - Valp BIS1 Sisko Av Vintervidda BIS2 Obbolalägdan's Asti BIS3 Oahpalas GealluOg så har vi de voksne. Fra venstre: BIS1 Ukkonen Av Vintervidda (Finsk Lapphund), BIS2 Onnekas Sota Avatar (Lapsk Vallhund) og BIS3 Lillmusties Liam (Svensk Lapphund):

    6 130813 100813 Lapphundspesialen på Lygna - BIS1 Ukkonen Av Vintervidda BIS2 Onnekas Sota Avatar BIS3 Lillmusties LiamEn utrolig koselig utstillingsdag til tross for været, jeg slutter aldri å forundre meg over hvor koselige lapphundmennesker er. Nå er det sikkert (forhåpentlig!) sånn i andre rasemiljøer også, men siden jeg ikke kjenner noe til de får jeg holde meg til å uttale meg om lapphundmiljøet. Man snakker sammen, uansett om man kjenner hverandre eller ikke, man “låner bort” hunder til hverandre, man hjelper hverandre og man har det rett og slett bare superkoselig sammen. Måtte det bli sånn for alltid!

    Etter litt mat var det tid for et nytt foredrag. Denne gangen var det dommeren på utstillingen, Mari Lackman fra Finland, som holdt et seminar om Lapsk Vallhund, som hun selv er oppdretter av. Nå har ikke jeg den store interessen for akkurat den rasen, men det var interessant å få med seg, og jeg lærte en hel del om hvordan anatomi henger sammen, og f.eks. at en “feil” ett sted på hunden kan få konsekvenser for andre steder på hunden når det f.eks. gjelder arbeidet de opprinnelig er avlet for å gjøre.

    Kvelden ble brukt til mer skravling, og litt hjelp til nedrigging av utstillingsområdet. Jeg hadde så sett meg ut en ny cache for søndagen, og kjørte til det området og sov i bilen. Det var så utrygt for regn at jeg ikke hadde lyst til å sette opp teltet, så jeg fant ut at det var bedre å ligge tørt litt ukomfortabelt enn å ligge bedre men bli våt. Hadde satt klokka til vekking tidlig på søndagen for å få med meg innholdet den dagen også.

    Startet søndagen med å finne cachen, og så kjørte jeg tilbake til Lygnasæter. Fikk beskjed om hvor vi skulle være, og dro avgårde og satt opp litt skilting, slik at de som kom senere også skulle finne frem til området uti skogen i nærheten av Lygna skisenter/skytebane. Her skulle det avholdes MH (mentalbeskrivelse av hund) i regi av klubben, og jeg gledet meg som en liten unge til å få være med som publikum. Dessverre tok det en stund før vi fikk satt igang så jeg fikk ikke med meg alle hundene, pluss at jeg valgte å stå over 2 for å få i meg noe mat. Totalt var det 7 hunder som gikk, 2 Lapske Vallhunder og 5 Finske Lapphunder, og det var en lærerik og interessant dag. Her et bilde hvor ei Finsk tispe får masse ros for at hun turte å gå bort til den litt skumle kjeledressen:

    7 130813 110813 Lygna - MH - Tuuli Av VinterviddaInnimellom MH’ene var det selvsagt også skravling, og jeg fikk hjelpe til med å lufte en gjeng med hunder, blant annet den lille brune tispa som ble BIS1-valp på lørdagen. Når man er så vakker som henne er det ikke noe problem å godta at hun skal smake på både nesa og haka mi 😉

    Jeg rakk også her å finne en cache, men tiden går fort når man har det koselig, og utpå ettermiddagen var det bare å sette seg i bilen og kjøre hjem. Så etter å ha kjørt ca 52 mil totalt på hele helgen kunne jeg parkere hjemme ved 2030-tiden søndag kveld. Totalt utslitt, men strålende fornøyd etter en super helg sammen med herlige mennesker og vakre og flinke hunder. Gleder meg allerede til neste gang! 🙂

  • Ny sele til Nairo

    Helt siden før vi hentet Nairo har jeg villet bruke sele på han istedenfor halsbånd. Først og fremst fordi jeg ville unngå slitasje på pelsen fra et halsbånd, men etterhvert som tiden har gått har jeg fått fler gode grunner for å bruke sele istedenfor halsbånd, og jeg tror ikke at jeg noen sinne vil gå tilbake til kun å bruke halsbånd. Det skal sies at vi har halsbånd til Nairo, og det brukes gjerne når han bare skal rett på utsiden av døra for å tisse, eller hvis han er dårlig i magen og det haster med å få han ut. Men det brukes aldri på turer.

    Vi har fler forskjellige seler i hus. Den første vi kjøpte var en Hurtta Y-sele, og den har han faktisk brukt helt siden han fikk den ved 5 måneders alder, vi har bare justert den etterhvert som han har vokst. Ingen slitasje på den, og han har kun kommet seg ut av den én gang (han satt seg fast i noe og fikk panikk). Jeg har vært superfornøyd med den! Men, når Nairo girer seg opp, f.eks. når han får et raptusanfall i skogen, har han lett for å hoste, og jeg har synes at brystpunktet på selen har ligget for langt oppe mot halsen hans (selen drar seg litt oppover/bakover når Nairo drar i kobbelet), så derfor har jeg hatt lyst på en sele med lavere brystpunkt.

    Nairo har også en VGWsele. Jeg synes brystpunktet sitter lavere på denne, og i tillegg er jo dette en antitrekksele hvor man fester kobbelet på brystet, så den selen er jeg veldig glad i. Men vi har Beginner-varianten, og på den er det dessverre sånn at spennene der man stiller inn størrelsen drar seg og selen blir i løpet av en kort tur for stor. Derfor blir ikke denne selen brukt særlig mye (og jeg tar meg ikke for øyeblikket råd til å kjøpe den dyre varianten).

    Vi har også en “juksevariant” av VGWselen, hvor man kan feste kobbelet både på ryggen og på brystet. Denne fungerer superbra som antitrekksele, men på denne er ingen av reimene polstret, og selv om jeg ikke har sett noen sår på Nairo, tror jeg at den lett kan gi gnagsår. Derfor fungerer den stort sett bare som reservesele hvis vi er på lengre turer.

    Jeg har lest mye skryt om selene til Troll. Siden vi ikke driver med trekk av noe slag ville jeg ikke ha nomeselen, men etter å ha sendt en mail til Troll ble jeg anbefalt Multiselen (halvnome). Siden denne er velegnet som en enkel trekksele tenkte jeg at brystpunktet må ligge ganske lavt på den, og det var jo nettopp det jeg var ute etter. Så den ble bestilt, og om lørdag lå den i postkassa. Og jeg var nesten like spent som en unge på julaften 😉

    Det er ikke lettest å ta selebilder av en pelshund, men jeg har forsøkt. Her ser dere den polstrede brystreimen:

    1 300713 290713 Ny Troll-sele til NairoOg her ser dere oversiden og fra siden:

    2 300713 290713 Ny Troll-sele til NairoI tillegg tok jeg et bilde av selve selen:

    3 300713 290713 Ny Troll-sele til NairoJeg har ikke fått brukt selen på en skikkelig tur enda, men enn så lenge virker den bra. På den positive siden vil jeg dra frem den ekstremt gode polstringen og at selen er lett å ta på. På den uvante siden (jeg vil ikke si det er negativt, jeg må bare venne meg til det) vil jeg dra frem at reimen som går rundt buken ikke er festet i noe slik som Y-selen er, slik at både brystreima og stroppen fra ringen og bakover til kobbelfestet beveger på seg og kan ligge skjevt. Bruker man selen til trekk vil jo det ikke by på noen problemer med stroppen på ryggen, da den automatisk vil ligge rett bakover. Men jeg tar meg selv i å sjekke at brystreima ligger rett, pluss at jeg korrigerer ryggstroppen med kobbelet. Men, som sagt, dette krever nok bare litt tilvenning.

    Så nå gleder jeg meg til å komme meg ut på en litt lengre tur for å få testet ut den nye selen skikkelig 🙂

  • Vidunderlige dager

    Om mandag pakket Nairo og jeg bilen og satt kursen nordover. Vi fulgte E6 og hadde to mål foran oss, Lillehammer og Skjåk. Delmål på sånne turer er jo alltid å logge noen cacher, og første stopp ble derfor en rasteplasscache ved Andelva:

    1 220713 Ferietur - AndelvaNydelig utsikt!

    Etter noen stopp kom vi frem til en rasteplass ved Lillehammer. Cachen her var umulig å logge usett, og utsikten her var like upåklagelig som ved Andelva:

    2 220713 Ferietur - LillehammerMålet med å dra til Lillehammer var å treffe Marte, og etter noen sms’er og litt kjøring på GPS, fant jeg frem til jobben hennes. Og så snart hun var ferdig på jobb, dro vi til Maihaugen og parkerte der, og gikk så en fin tur i skogen mellom Maihaugen og hoppbakkene. Varmt som bare det, men heldigvis gikk vi stort sett i skygge.

    Midt inne i skogen måtte vi over en liten elv, og Marte var ikke helt trygg der hun balanserte på løse stokker 😉

    3 220713 Ferietur - Tur sammen MarteMen vi kom oss over alle tre, og fortsatte turen tilbake til bilene. Og forresten Marte: hvis jeg ikke tar helt feil, var hoppbakkene rett på andre siden av badedammen :p Kjempekoselig å treffe henne, det må vi absolutt gjenta!

    Etter å ha sagt hadet til Marte, dro Nairo og jeg videre nordover. På leting etter et egnet sted å sette opp teltet havnet vi ved Ringebu stavkyrkje. Jeg husket at det var en cache der, men hadde ikke overført den til GPS’en, så jeg måtte bruke den elendige geocaching-app’en jeg har på mobilen. Heldigvis var det ikke en vanskelig cache, så den ble også funnet og logget. Og jeg er veldig glad for at jeg tok turen oppom kirken, den var utrolig fin!

    4 220713 Ferietur - Ringebu stavkyrkjeNairo og jeg kjørte litt til, og kom så over en liten rasteplass ved veien like nord for Ringebu. Her parkerte jeg bilen sånn at vi sperret litt av, slik at ingen skulle campe ved siden av oss, og så tok vi livet helt med ro før vi tok kvelden:

    5 220713 Ferietur - Teltplass like nord for RingebuVåknet grytidlig tirsdag og hadde en sløv morgen. Leste litt i boka mi, fyrte opp stormkjøkkenet og laget te og slappet helt av. Ved halv åtte tiden dro vi videre nordover på E6 og svingte så vestover da vi kom til Otta. Jeg har vært på disse trakter før, men det er så mange år siden at jeg ikke husket hvor vakkert det var. Den gangen drev jeg jo heller ikke med geocaching, og heldigvis får den hobbyen meg til å stoppe på mange vakre steder. Den får meg også til å gå over vinglete broer:

    6 230713 Ferietur - Nesset bruSom kjent er ikke Østfold det mest kuperte fylket, det ligner jo mest på Danmark her. Derfor er det utrolig fascinerende å se fjellsider, for ikke å snakke om hvor høyt oppe folk har valgt å bygge gårdene sine:

    7 230713 Ferietur - Elven OttaOg fjell med snø på, nei sånt har vi ikke her. Men fytte rakkern så vakkert det er!

    8 230713 Ferietur - Elven OttaI Lom måtte jeg bare stoppe og ta bilder av disse utrolig søte traktorene:

    9 230713 Ferietur - Søte traktorerJeg ser forskjellige ansikter i fronten på alle traktorene, men jeg synes jo litt synd på han blå helt til høyre her, han er jo enøyd stakkars 😉

    Målet for å dra til Skjåk var å besøke Heidi, og ved 12-tiden tirsdag svingte jeg jeg inn på gårdsplassen hennes. Dagen ble brukt til skravling og grilling i finværet, og jeg klarte jo ikke å slutte å se meg rundt på den storslagne utsikten. Høye fjell på alle kanter, og sånt er jo som sagt ikke jeg vant til.

    Helt siden jeg ble kjent med Heidi på nett har jeg tittet mye på kart over Skjåk, og ett av områdene hun går mye tur i er området rundt Aursjoen, som ligger på et fjell nord for der hun bor. Så på onsdagen kjørte vi opp den heller bratte og svingete veien for å gå runden Aursjoen kultursti. Og for et område! Det var helt surrealistisk for meg å gå der oppe, for for det første har jeg sett så mange bilder derfra at jeg på én måte føler at jeg har vært der før, og for det andre så er dette en type natur som nesten er helt fremmed for meg. Men å så vakkert!

    10 240713 Ferietur - Aursjoen kulturstiJeg tok utallige bilder og skal ikke kjede dere med alle, men jeg vet at jeg kommer til å se på de gang på gang og drømme meg tilbake opp på fjellet, med utsikt til alle kanter, ikke et tre i sikte og et helt fantastisk turområde.

    Å ta bilde av noen som tar bilde av deg er obligatorisk 😉

    11 240713 Ferietur - Aursjoen kulturstiNairo storkoste seg på tur i det nydelige sommerværet. Det var egentlig veldig varmt, men det luftet bittelitt heldigvis:

    12 240713 Ferietur - Aursjoen kulturstiHeidi har jo hørt om geocaching så lenge hun har fulgt bloggen min, men det er dessverre ikke så mange cacher i hennes område. Men når hun først hadde meg i nærheten hadde hun egentlig ikke noe valg, og cachen som er lagt ut i forbindelse med kulturstien ble hennes første funn:

    13 240713 Ferietur - Aursjoen kultursti - Heidi med sitt første cachefunnNairo ble rimelig kjapt trygg på Heidi, og da er det koselig å kunne ta slike bilder av de. Dette er foran steinbua som ligger ved kulturstien:

    14 240713 Ferietur - Aursjoen kulturstiOg her ser dere et kart over området:

    15 240713 Ferietur - Aursjoen kulturstiMidt på kartet heldt nederst ser dere Aursjoen som vi gikk ved, nasjonalparken strekker seg jo milevis både nordover, vestover og østover.

    På vei nedover måtte jeg bare trosse litt høydeskrekk og ta et bilde av utsikten mot Bismo:

    16 240713 Ferietur - Utsikt ned til BismoEtter litt nydelig mat satt vi oss i bilen igjen for å finne et par cacher til. Den første av de var en nano, og som vanlig er ikke de lette å få øye på 😉 Den andre lå langs en tursti i Bismo sentrum, og selv om dette bare var Heidis tredje cache, gikk hun rett på gjemmestedet og plukket fram cachen som om hun ikke hadde gjort noe annet de siste årene. Flinke jenta!

    Vi våknet opp til et like nydelig vær torsdag, og i dag skulle vi gå en lengre tur. Etter å ha tittet på kartet fant vi ut at vi skulle kjøre inn til Sota sæter for å finne en cache der, og den var en enkel og fin cache ved en nydelig elv:

    17 250713 Ferietur - Elven MysubyttaSå kjørte vi inn og parkerte i et område som heter Mysubytta. Her skulle vi følge en umerket sti innover mot Mysuvatnet, hvis dere ser på bildet under her, skulle vi gå rett bakover i bildet og så skrå mot venstre, inn mellom fjellsidene, parallelt med elven Mysubytta:

    18 250713 Ferietur - MysubyttaMen siden dette området ligger nede i en dal ble det ulidelig varmt for oss, og det tok ikke lang tid før vi ble enige om å snu. Men først gikk vi ned til et sted der elven nesten var en foss for å ta en pust i bakken og selvsagt for å knipse litt bilder:

    19 250713 Ferietur - Elven MysubyttaÅ ha med meg Heidi og Nairo på tur gjør jeg gjerne mange fler ganger:

    20 250713 Ferietur - Elven MysubyttaDet var fler små bekker vi måtte krysse underveis, heldigvis var det lagt planker over noen av de:

    21 250713 Ferietur - Elven MysubyttaVi satt resten av dagen i skyggen og skravlet, og utpå kvelden tok mannen til Heidi ut Amanda på plenen så jeg kunne få tatt noen bilder av den vakre jenta. Nå er hun jo ikke noen valp lenger, men at hun kan sette opp valpefjes enda er det ingen tvil om:

    22 250713 Ferietur - AmandaOg hun er ei kompakt og nydelig jente!

    23 250713 Ferietur - AmandaFredag morgen satt Nairo og jeg kursen hjemover. Det var ekstremt varmt, men med airconditionen på 14 grader gikk det nogenlunde greit. Hadde én cachestopp på veien pluss noen pauser for å lufte Nairo. I tillegg ble vi stående bom stille en halvtimes tid på grunn av en ulykke i nærheten av Biri, men allikevel gikk de 52 milene hjem unna på 8,5 time.

    Jeg har storkost meg fra ende til annen denne uka, og siden Nairo har spist opp hvert eneste måltid og ikke hatt stressmage, vet jeg at han har hatt det bra også. Jeg klarer ikke helt å forstå enda at jeg har gått tur i den samme fjellskråningen som hoppbakkene fra LillehammerOL ligger i, og jeg klarer heller ikke helt å forstå at jeg har gått tur i Aursjoen-området som jeg har sett så mye på kart og bilder, men jeg vet at jeg har lyst til å dra tilbake til begge steder for å se mer og for å gå mer tur.

    Marte: tusen takk for at du tok deg tid til å møte Nairo og meg! Kjempekoselig å treffe deg, håper vi kan gjenta det 🙂

    Heidi: tusen takk for at dere ville ha oss på besøk, for gjestfriheten, for tur- og geocachingselskap, og for mange mange timer med koselig skravling! Håper vi også kan gjenta dette, og da helst uten å sende en 200-lapp frem og tilbake :p

  • Easy does it

    Hvis jeg skal tenke tilbake på barndommen min og dra frem noe jeg husker spesielt godt, så er det lange deilige somre på hytta. Hytta har vært en sentral del av livet mitt siden jeg var noen måneder gammel, og selv om jeg en periode før jeg kjøpte huset var dritt lei hele hytta, så har det aldri kommet på tale om å kvitte meg med den. Den betyr uhorvelig mye for meg!

    Etter vannlekkasjen for noe over 3 år siden har vi jo ikke fått brukt hytta slik den er ment å brukes. De gangene vi har vært der ute har det vært for å jobbe, og det er jo ikke akkurat det man forbinder med avslappende hytteliv. I dag tok vi turen ut for å fortsette denne jobbingen, og nå kan jeg endelig si at jeg ser lys i enden av tunnelen. Det har tatt lang tid (derav tittelen på blogginnlegget), og det er et stykke igjen. Men først, noe helt annet.

    Vi har to morelltrær på hytta. Ett med mørke moreller og ett med lyse. Selvsagt er det umulig for meg å finne like gode moreller noe annet sted, og til min store glede hadde de begynt å modnes nå. De lyse er mine absolutte favoritter:

    1 210713 Moreller på hyttaNairo har jo heller ikke vært så mye på hytta, men han stortrives ute i kjettingen. Veldig varmt for han i dag, så det var bra at ikke alt av gresset var klippet, han trakk inn i det og fikk kjølt seg ned litt:

    2 210713 Nairo på hyttaHer hjemme føler Nairo eiertrang over store deler av områdene rundt vår tomt, og sier høylydt i fra når noen beveger seg på hans område. På hytta har han enn så lenge ikke den eiertrangen, og godt er det siden det er hytter nesten over alt rundt oss. Ikke en lyd fra han i det hele tatt de timene vi var der!

    Så over til dagens jobb. Det er kjøkkenet som gjenstår (pluss småjobber ellers i hytta). I dag skulle vi tømme kjøkkenet og legge linoleum der. For noen uker siden var jeg der ute og fikk ryddet alt jeg orket å løfte på, så det var stort sett bare hvitevarer igjen til oss i dag:

    3 210713 Legger linoleum på kjøkkenet på hyttaOg etter litt jobbing, litt banning over feilkutting og litt fintilskjæring, ble det seende slik ut:

    4 210713 Legger linoleum på kjøkkenet på hyttaNå har vi lagt plater over linoleumen for å få trykket ned noen bulker, og så blir det å få på plass lister, hvitevarer og et gryteskap neste gang vi er der ute. Neste stopp da er å få hjelp til å bygge kjøkkenbenken, pluss at vi også da kan begynne å rydde på plass alt i resten av hytta. Og da går det faktisk an å bo der! For første gang på 3 år ser jeg faktisk lyst på situasjonen, og jeg er superstolt av oss for den jobben vi amatører faktisk har gjort!

  • Konkurransebidrag

    Frem til i morgen kan man delta i en konkurranse hos Borti Svingen hvor man kan vinne en Bosch Zoo’o Pro Animal støvsuger. At man trenger en god støvsuger når man har dyr i hus er det ingen tvil om, men jeg var faktisk ikke klar over at jeg hadde to(!) hunder!

    1 190713 Nairo og hans pelsNå krysser jeg fingrene for at en ny og bedre støvsuger finner veien hit til oss 🙂

  • Telttur i Tresticklans Nationalpark

    Teltturen var jo planlagt til forrige helg, men smertene jeg hadde da gjorde at vi utsatte turen på ubestemt tid. Værvarselet var like bra denne helgen, så i går formiddag kjørte vi mot Ed i Sverige og Tresticklans Nationalpark. Vi har gått i dette området før, da har vi gått til DNT-hytta Budalsvika på norsk side. Denne gangen bestemte vi oss for å gå en merket runde i nasjonalparken pluss et lite stykke ekstra.

    Etter å ha stoppet og funnet en cache på vei mot parkeringsplassen til parken, la vi i vei med fulle sekker:

    1 140713 130713 Telttur i Tresticklans NationalparkIkke langt etter parkeringsplassen står det informasjonstavler om området:

    2 140713 130713 Telttur i Tresticklans NationalparkHver gang vi går her må vi nedom en bitteliten odde i vannet Stora Tresticklan sånn at Nairo får drikke:

    3 140713 130713 Telttur i Tresticklans Nationalpark - Stora TresticklanOg man er ikke Finsk Lapphund på skogstur uten å få et raptusanfall i lyngen:

    4 140713 130713 Telttur i Tresticklans NationalparkI tillegg til å kunne gå til Budalsvika, så går det en merket rundtur i nasjonalparken. Det var denne runden vi fulgte i går, og etter en stund tok vi av og inn på en merket løype som går videre sørover og ut av parken. Vi skulle ikke fullt så langt dog, men et lite stykke. En stund etter at vi tok av kom vi til Bråtane. I Kulturminneboka mi står det blant annet dette om Bråtane: Bråtane nämns första gången 1739 i samband med att gruvdriften ved Orshöjden startade. En skrift från 1750-talet berättar att när gruvfolket kom hit så fanns det endast en “sparrestuga” (ryggåstuga) med jordgolv samt ett grovt tillyxat bord gjort av soldaten Rävendal. Otto Andersson med familj blev de sista som var bosatta här året om och de flyttade 1904.

    5 140713 130713 Telttur i Tresticklans Nationalpark - BråtaneStort sett er det fine stier og mye flatmark i parken, men av og til dukker det opp bakker som virker som om de aldri tar slutt:

    6 140713 130713 Telttur i Tresticklans NationalparkNeste stopp var Orshöjden. Dette er Dals-Eds kommunes høyeste punkt med sine 275 m.o.h, og det har tidligere stått et utkikkstårn her. Nå så vi bare jernfestene i fjellet og utsikten er borte blant trær, men det har kommet opp en stor og fin varde der:

    7 140713 130713 Telttur i Tresticklans Nationalpark - OrshöjdenOg når man er ved en varde må man jo legge på stein. Denne gangen ble det en stein for Eileif, en stein for meg og en kongle for konglomanen Nairo:

    8 140713 130713 Telttur i Tresticklans Nationalpark - OrshöjdenEtter et par kilometer til kom vi til overgangen mellom vannene Orstjärnet og Kleningen. Dette var målet vårt, og vi fant en brukbar teltplass på en liten odde ut i Kleningen:

    9 140713 130713 Telttur i Tresticklans Nationalpark - KleningenVi hadde ikke gått noe særlig lengre enn vi gjør på en normal skogstur, men Nairo var sliten og sovnet i lyngen:

    10 140713 130713 Telttur i Tresticklans Nationalpark - KleningenDet var fin utsikt i området vi lå:

    11 140713 130713 Telttur i Tresticklans Nationalpark - KleningenEtter å ha kost oss med Bergstrøms Haldenpølser og Bergstrøms potetsalat var vi vitne til en tidlig solnedgang bak åsen foran oss:

    12 140713 130713 Telttur i Tresticklans Nationalpark - KleningenNairo våknet litt og var iherdig med å rydde opp i kvister og røtter på leirplassen vår:

    13 140713 130713 Telttur i Tresticklans Nationalpark - KleningenMen etter en stund tok trøttheten overhånd igjen og han sovnet faktisk med hodet i hånda mi:

    14 140713 130713 Telttur i Tresticklans Nationalpark - KleningenHer ser dere kartet for turen vi gikk fra parkeringplassen og inn til der vi slo leir:

    15 140713 130713 Kart til teltplassIkke mer enn noe over 6 km, men det var fryktelig varmt i går, og med tunge lass på ryggene våre var det en god trimøkt.

    Vi slet veldig med å sovne, både Eileif og jeg. Ikke lå vi særlig godt, og vi la oss såpass tidlig at vi egentlig ikke var kjempetrøtte. Så vi var litt redde for at vi skulle våkne midt i natta, men når vi først sovnet, sov vi faktisk til klokka var 0530 i morges. Da sto vi opp til en nydelig soloppgang over vannet:

    16 140713 Telttur i Tresticklans Nationalpark - KleningenEtter litt frokost pakket vi sammen og la i vei tilbake mot bilen ved 0730-tiden. Vi skulle da gå tilbake til den merkede rundturen og fullføre den. Det er en del våte områder i parken, heldigvis er det noen som legger ut planker og bygger “broer” over disse:

    17 140713 Telttur i Tresticklans NationalparkMan skal jo ikke fjerne noe i nasjonalparker, så nedfallstrær blir liggende stort sett der de ramler. Ramler de over stien blir de enten delt opp akkurat der stien går, eller så lager man en ny sti utenom treet. Dette treet lå helt inntil stien og det har absolutt “rørt på seg” etterhvert som det har tørket:

    18 140713 Telttur i Tresticklans NationalparkStore deler av tilbaketuren i dag gikk langs vannet Store Tresticklan. På en fjellknaus ved vannet står det en haug med “baby-varder”. De var altså så søte der de sto 🙂

    19 140713 Telttur i Tresticklans Nationalpark - Stora TresticklanOg litt tilbake til dette med trær igjen, det er ikke alle trær som har hatt en lett eller en rett “oppvekst”:

    20 140713 Telttur i Tresticklans NationalparkHer er kartet for dagens tur fra teltplassen og tilbake til bilen. Sammenligner dere dette med kartet over, ser dere at vi har gått lengre mot øst i dag, men nesten like langt som i går:

    21 140713 Kart fra teltplassVi var hjemme så tidlig som ved 11-tiden i formiddag, og har hatt nok av tid til å kjenne at muskler og ledd har vært i bruk. Men vi har hatt en utrolig fin tur, og det frister så absolutt til gjentakelse!

    Det som har overrasket meg mest, og som jeg kommer til å leve lenge på, er hvordan Nairo har reagert på å være på telttur. Jeg er overbevist om at hvis han har levd før, så har han vært ekstremt mye på telttur, for det virket som om han var i sitt rette element på denne turen. Nairo pleier ALDRI å slappe av når vi tar pauser ute på skogsturer, i går sovnet han jo nesten med en gang vi hadde slått leir. Og i natt sov han hele natten i “forteltet” (vi hadde det åpent mellom oss og “forteltet” og lukket ut av teltet), det kom ikke en eneste lyd fra han gjennom hele natten. I tillegg har han spist alle måltidene sine, og han har ikke hatt stressmage i det hele tatt. Jeg er så imponert over han at jeg har ikke ord!

    Nå er jeg lysten på å planlegge neste telttur 🙂

  • Dragonkullen

    Det ble en spontantur til Nordby kjøpesenter på oss i dag. Planen var egentlig å ta det i morgen da vi leverer tilbake bilen til mamma i morgen, men siden vi uansett var hjemme i dag var det like greit å bli ferdig med det. Det var ikke stort vi skulle ha, men i tillegg kom vi hjem med joggesko til Eileif (han har bare tykkere turstøvler til turgåing og de blir litt vel varme nå på sommeren) og noen søte rød- og hvitrutete sommersko til meg, så slipper jeg å gå i høye hæler eller joggesko hvis jeg skal noe. Og til kr. 49,- var det helt greit å spontankjøpe de 🙂

    På hjemoverveien stoppet vi og gikk tur til Dragonkullen. Vi har vært her én gang før, og siden utsikten er så fantastisk gjør det ingenting å ta turen igjen. Det går litt oppover, men stort sett er det et veldig fint terreng å gå i:

    1 070713 DragonkullenSom sagt er utsikten formidabel fra toppen. Midt i bildet her ser dere Svinesundsparken (et lite kjøpeområde ved avkjørselen fra E6 mot Halden) og dere ser også E6 nordover:

    2 070713 DragonkullenMidt i fjorden inn mot Halden er det en liten holme som er formet som en skilpadde:

    3 070713 DragonkullenOg så har vi jo de to Svinesundsbroene:

    4 070713 DragonkullenDet var deilig å bevege litt på seg selv om det er ordentlig varmt i dag. Blir en tur i morgen også, og så blir det roligere dager for Nairo og meg siden vi blir billøse. Da får vi finne på noe annet istedenfor 🙂

  • Tenker på kulda i varmen

    I dag skulle vi jo egentlig ha lagt i vei på telttur til i morgen. Det meste var funnet frem og plassert på kjøkkenbordet, maten var planlagt og turen vi skulle gå var planlagt. Men etter gårsdagens tannlegebesøk var det ingen tvil om at teltturen må utsettes på ubestemt tid, og helgen heller skulle tilbringes hjemme.

    Tilfeldigvis fikk vi fire favner ved levert i går, og da skal gudene vite at vi ikke er arbeidsledige. To favner står på gårdsplassen foran garasjen:

    1 060713 Fire favner vedOg to favner står bak garasjen ved innkjørselen:

    2 060713 Fire favner vedSom dere ser er det en luke inn i vedboden i tilknytning til garasjen. Så mens Eileif startet med å stable det som allerede lå i vedboden, satt jeg igang med å kaste ny ved inn gjennom luka. Det tok ikke lang tid før jeg fant fler vepsebol i veden, og da turte jeg rett og slett ikke å fortsette. Jeg hovner så ekstremt opp hvis jeg blir stukket, og vondt gjør det også, så da måtte jeg bare la Eileif ta veden alene.

    Nairo og jeg veksler derfor mellom å nyte finværet på verandaen og å trekke inn i skyggen. Jeg er ikke kjempeglad i varmen, men det hadde vært greit å ha litt skille før vinteren kommer 🙂

  • Vi feiret oss selv i går

    Jeg har alltid et ønske om å på en eller annen måte markere merkedager, både store og små. Med 2 års bryllupsdag ble gårsdagen intet unntak, men økonomisk sett tok det nok litt mer av enn planlagt…det blir gjerne sånn når vi er glade i hverandre og vil gi hverandre hele verden.

    Til jul i fjor ønsket jeg meg et charmsarmbånd fra Eileif. Jeg bruker normalt bare gullsmykker, men jeg synes det var så mange fine charms i akkurat denne serien fra Thomas Sabo, og derfor var det helt greit at det var i sølv. Jeg fikk armbåndet og tre charms til jul, så fikk jeg en charm når vi hadde vært sammen i 5 år, og da jeg sto opp i går morges sto det en pakke til meg med denne i:

    1 190613 Charm(bildet er lånt herfra)

    Fordi Eileif mener jeg er hans engel og fordi jeg er så glad i bamser. Skjønne mannen min!

    Til bryllupet fikk vi et kjempefint 4-mannstelt som vi dessverre ikke har fått testet mer enn å sette det opp i hagen:

    2 190613 030811 TelttestingSupergod plass og stor takhøyde gjør at dette er det perfekte campingteltet. Men, det veier 9,4 kg, og er derfor altfor tungt til å ha med på gåturer, og fungerer absolutt best når man kan slå opp teltet like ved bilen. Og det gleder vi oss til å teste!

    Men siden vi er en del ute og går, og godt kunne tenke oss å utvide dagsturene til overnattingsturer, har vi i lengre tid vært på jakt etter et lettere telt som passer i tursekken. På mandag hørte jeg en radioreklame hvor Sport1 fortalte at de hadde kampanjepris på et Bergans 3-mannstelt til kun kr. 999,-. Og da begynte en ringerunde som tok lengre tid enn den burde… Sport1-butikken i Halden spesialiserer seg på sykler og ski, og hadde derfor ikke dette teltet. Sport1-butikken på Borgenhaugen hadde telefonnummeret sitt ikke i bruk. Sport1-butikken i Fredrikstad hadde ikke fått inn dette teltet. Så ringte jeg hovedkontoret til Sport1, fikk snakke med ei på markedsavdelingen, og fra henne fikk jeg både info om vannsøylen på teltet og et mobilnummer til butikken på Borgenhaugen. Ringte dit, han hadde ett telt igjen, og i går dro jeg inn for å titte nærmere på det. Og det ble med hjem!

    3 190613 180613 Nytt teltGod nok plass for to voksne og en hund, og superenkelt å sette opp! Jeg har vel aldri satt opp et telt alene før, men brukte 15 minutter på dette (da satt jeg ikke kroker i snorene). Teltet veier 3,2 kg, noe som i mine øyne er bittelitt for mye, men skulle vi ventet til vi fikk råd til å kjøpe et enda lettere telt i samme størrelse, hadde vi antagelig måttet vente til vi ble pensjonister.

    Det overrasket meg igjen hvor trygg Nairo er i nærheten av og i et telt, så jeg gruer meg ikke til å ta med han på telttur. Og så hadde han i tillegg tid til å sitte litt hos meg etter at teltet var pakket ned igjen:

    4 190613 180613 Nairo og megPlanen nå er å få dratt på en liten telttur en helg i løpet av sommeren. Om det så bare blir til et av vannene i Halden-distriktet, så gjør det ingenting. Hovedsaken er å komme seg ut!

    Til Eileif hadde jeg kjøpt et par bomullssokker (2 års bryllupsdag er bomull, av alle mulige kjedelige ting), men da jeg var på Sport1 klarte jeg ikke helt å styre meg. Eileif har ingen stor god tursekk, og da de også hadde kampanje på 60 liters sekker fra Bergans, ble en slik også med hjem:

    5 190613 Sekk(bildet er lånt herfra)

    Og for å toppe det hele, så stakk jeg innom Bergstrøm kjøtt og delikatesse og kjøpte gyros til oss. Gyros fra Bergstrøm er noe av det beste vi vet, men det er så dyrt at det går både vinter og votter mellom hver gang vi tar oss råd til det. (vi skulle jo egentlig lage oss en tradisjon med å lage middagen fra bryllupet til hver bryllupsdag, men vi glemte det helt i år. Nye tradisjoner må tydeligvis læres, man husker de ikke helt uten videre…)

    Det er sikkert noen som reagerer på at vi som ofte klager over stram økonomi har brukt så mye penger på en bryllupsdag, og det var ikke vår plan å bruke så mye i år heller. Men, vi har en sparebøsse hvor vi hele året putter på noen kroner i ny og ne, og de pengene er myntet på nettopp bryllupsdagene våre. Greit at vi tok litt vel av i år, men da er det bare å begynne å spare igjen.