• Kjeøya

    11/10/2011 /

    I helgen planla jeg jo at vi skulle gå til Skårefjell i dag, siden det var meldt så fint vær. Men siden vi tok den turen om søndag, måtte vi jo finne et annet sted i dag, for å få utnyttet finværet. Så i formiddag dro vi først nedom by’n en tur, og så satt vi kursen mot hytta for å få stengt av vannet for vinteren. Og så dro vi til Kjeøya. Det er en skam for meg at jeg ikke har vært her tidligere, bortsett fra på Pina, for det er jo egentlig ganske kort vei fra hytta. Men en gang må være den første for alt, og når det ligger to cacher der, var vi ikke vanskelige å be.

    Cachene heter Sponviken Fortet #1 og Sponviken Fortet #2, og ligger en ganske kort spasertur fra Vertshuset i Sponvika. E gikk med Nairo, og selv om langlina var med, droppet han å bruke den, siden det er ganske smale stier og veldig mye trær for Nairo å gå rundt.

    Jeg gikk med kameraet og GPS’en, og det tok ikke lang tid før vi kom frem til dette området. Det er altså #2-cachen, og her gikk det skyteskår på kryss og tvers.

    Anleggene her på Kjeøya ble iflg cachesidene brukt både mot Karl XII og under andre verdenskrig, og det er veldig moro at sånt fremdeles er der og ikke gror helt igjen.

    Her er det også god utsikt til den nye Svinesundsbrua, og været kunne ikke vært mer på vår side, bortsett fra at det blåste litt her i høyden. Det er jo nesten åpent rett ut til havet i motsatt retning.

    Vi gikk tilbake inn i skogen igjen for å finne stien til den andre cachen. Leste på cachesidene at flere har prøvd å gå direkte mellom cachene, men det har gitt de litt av noen klatreturer, så da valgte vi den trygge fremgangsmåten for en gangs skyld. Midt inne i skogen kom vi over dette lille tjernet, og ble raskt enige om at det er her Nøkken bor. Når vi på tilbakeveien ikke fant igjen tjernet, ble vi helt sikre 😉

    Nairo inspiserte anleggene, og det var litt festlig å se disse to små trærne som hadde plantet seg midt i gangen 🙂

    Utsikten ved denne cachen var også upåklagelig, av to grunner. Helt nede ved cachen kunne vi se ut gjennom dette lille vinduet, men hvis vi klatret litt opp, hadde vi denne utsikten:

    Vi står på norsk side, har Sverige til venstre, og helt ytterst der ser vi Hvaler og øya Skjærhalden ligger på. Det blåste som sagt ganske bra her, men det skal det liksom gjøre ved åpent hav.

    Disse to cachene anbefales til alle som tar turen forbi. Det tar ikke lang tid, og de er absolutt mer interessante enn mange av de andre cachene som ligger i nærheten av E6. Nydelig natur, fine skogsstier (litt bløtt så sent på året, men ikke noe gode turstøvler ikke tåler) og fantastisk utsikt i historiske omgivelser.

    {minsignatur}

    read more

  • Skårefjell utkikkstårn

    09/10/2011 /

    I morges sjekket jeg værvarselet for kommende tirsdag, og siden det er meldt strålende sol, sa jeg til E at jeg da har lyst til å gå til Skårefjell utkikkstårn. Han svarer: Vi skal ikke dra dit i dag da? Og siden jeg jobber hardt for å bli litt mer spontan, ble det til at vi tok turen i dag.

    Det er fler veier man kan gå for å komme dit, og vi valgte den korteste, den som går fra innerst i Klepperkroken. Turen er ca 2,5 km hver vei, og selvsagt med en del stigning. Iflg cachesiden (for selvsagt er det en cache på Skårefjell 😉 ) ligger parkeringsplassen på 127 moh, mens tårnet ligger på 227.

    Små varder var det mange av den første delen av veien. Noen av de var blåmerket, andre var bare bygget for moro skyld. Vi la selvsagt på en stein 🙂

    Terrenget var varierende hele veien. Tørre skogsstier, små bekker, gjørmete hull og noen områder med stein. På bildet til høyre her skulle jeg egentlig knipse bilde av en liten bekk med en bro over, men Nairo bestemte seg for å sabotere det 😉

    Etter et lite parti med litt stigning, sa kroppen min ifra at vi skulle ha en pause. Og pause ble det. Nairo benyttet muligheten til å hoppe rundt i lyngen og E justerte ryggsekken så den ikke skulle gnage.

    Etter nøyaktig en time med gåing kom vi frem til tårnet og tilhørende gapahuk. Synes det er utrolig bra at det finnes ildsjeler som setter opp sånne ting rundt om kring, sånn at vi andre har et mål for turen.

    Cachen ble fort lokalisert og logget kl. 1250, og så satt vi oss ned for litt varmt å drikke og en sjokoladebit. Nairo fikk egen kjeks, noe han egentlig ikke var spesielt fornøyd med. Men etter litt overtalelse fikk han spist den også.

    Høydeskrekk har vi jo begge to, men vi prøver jo alltid å komme oss opp i sånne tårn. E dristet seg opp til nest øverste avsats, du kan se at han klamrer seg fast 😉

    Hadde det ikke vært for at man til enhver tid kan se rett ned, også gjennom gulvene i tårnet, hadde det nok vært lettere å komme seg helt opp. Men for meg er det ihvertfall det å se ned som er problemet når jeg er høyt oppe.

    Men jeg skulle jo opp jeg også, og selv om utsikten ikke var den beste jeg har sett fra slike tårn, tror jeg vi nesten kunne se til Sverige. Er ihvertfall rimelig sikker på at jeg så Nexanstårnet der oppe fra.

    Ser dere meg der oppe på nest øverste avsats? 😉

    Mens vi var der, kom det først to joggere fra samme side som vi hadde gått opp. Det sier litt om kondisnivået vårt, da vi var rimelig slitne når vi kom frem, mens de bare jogget videre. I tillegg kom det to turgåere til, om de var cachere i tillegg vet jeg ikke.

    Nairo ble ihvertfall ganske så utålmodig etter hvert, men sånn er det vel med disse barna. Møkkete var han også, siden det å gå rundt et gjørmehull er totalt fremmed for han. Her går vi rett gjennom, uansett 😉

    Etter en god pause ruslet vi tilbake til bilen, og brukte bare 35 minutter på veien ned. 2 minutter etter at vi satt oss i bilen begynte det å regne, så at vi var heldige med været, selv om det var grått hele veien, er det ingen tvil om.

    Totalt brukte vi ca 3 1/2 time fra vi dro hjemmefra og til vi var hjemme igjen, en ordentlig god søndagstur som vi ikke angrer på. Det ble mye mindre gåing på turen i går enn hva vi hadde forventet, så det var godt å bevege skikkelig på seg, selv om ihvertfall jeg er rimelig sliten nå. Og Nairo har sovet godt mesteparten av tiden siden vi kom hjem, så jeg tror nok han er sliten også 🙂

    Så får vi bare se om jeg finner et annet sted vi kan gå til i finværet på tirsdag 🙂

    {minsignatur}

    read more

  • Tur til Färgelanda

    09/10/2011 /

    Dagene etter bursdagen min har gått unna fortere enn jeg har klart å si overbuljongterningpakkmesterassistent. Jeg jobber med å søke på jobber (for det er en jobb i seg selv), jeg styrer her hjemme, og om fredag var E og jeg og så Riverdance i Brygga kulturhus. Jeg tror jeg har sett alle forestillingene av Riverdance og Lord of the Dance i Oslo Spektrum og Oslo konserthus de senere årene, og det var ordentlig deilig å slippe å dra helt inn dit om fredag. Det ble jo naturlig nok en mindre oppsetning her i by’n, men det gjorde ingenting. Med plasser nesten midt foran scenen på 2. rad hadde vi strålende utsikt, og ved to anledninger hadde jeg en danser 20 cm til venstre for meg. Fabelaktig forestilling, jeg går aldri lei 🙂

    Teoretisk sett har vi fremdeles muligheten til å nå 200 cachefunn i år også, sånn at vi når totalt 400. Og i går dro vi ut for å komme nærmere det målet. Turen gikk nedover mot Färgelanda i Sverige.

    Vi startet med Järbo kyrka, en nydelig liten steinkirke.

    Jeg ble spesielt fascinert av at kirken hadde vinduer i nesten alle fasonger, en morsom liten detalj.

    Som vanlig blir det gjerne til at E leter etter cachen mens jeg går rundt kirken og titter når vi er på jakt etter kirkecacher. Jeg anser ikke meg selv for å være personlig kristen, men det er uansett noe spesielt vakkert med kirker generelt sett.

    Vinnsäter Hembygdsgård var neste stopp, og her var det veldig moro å se taket på bygningene. Kan ikke huske jeg har sett sånt før!

    Cachen ble greit funnet, og vi var så absolutt fornøyde med starten på dagen.

    Cachen Karl XII:s väg hadde vi spesielt lyst til å finne, siden denne veien også går forbi her i traktene vi bor. Men selv om vi tittet både høyt og lavt, var ikke denne cachen å finne noe som helst sted. Vi er ikke glad i å logge DNF’er, men må vi, så må vi.

    Välkommen till Färgelanda # Nord ble så logget enkelt og greit, før vi dro videre til Gamla Stenbron.

    Her var det absolutt ingen steinbro igjen i det hele tatt, men det var jo tydelig at det hadde vært en der. Cachen ble uansett funnet og logget. Moro å bli tatt litt vekk fra nåværende hovedveier for å se hvor veiene har gått tidligere!

    Neste stopp var Ragnerudsbadet. Nå kunne jeg sagt at E her har strake veien for å ta seg en dukkert, men det ville være å lyve 😉 Han har nok heller en cache i sikte, og etter litt leting fant vi den også.

    Tittet oss litt rundt på området, og selv om det ikke var stort, var det utrolig vakkert, og vi kan godt se for oss at det er fullt av mennesker her på sommeren. Bare se på bildet under her:

    Vi dro videre til Kroppefjäll # Vägminne, en grei cache. Men hvorfor det finnes et veiminne midt ute i ingenmannsland, fant vi aldri ut.

    Genevi og Högsäter kyrka ble også funnet greit.

    Tingskullens gravfält var neste stopp. En enkel og grei cache, men gravfeltet var ikke spesielt spennende. Nairo var fornøyd med å få strekke litt på beina ihvertfall. Han er mindre og mindre redd på nye plasser, og det er ordentlig godt å se!

    Färgelanda TB-Hotell var en enkel sak uten en eneste TB eller Coin. Ödeborgs Kyrka var også grei, men her glemte jeg å ta bilder dessverre. Ödeborgsfjället # 2 og Ödeborgsfjället # 3 krevde litt leting, men ellers greie cacher langs en stille skogsvei. Mobrundan #1 måtte vi lete lenge etter, men under mose skal man finne 🙂

    Hällristningen var også en enkel cache, men vi så ikke en eneste helleristning. På Lelången # 8 – Bratteforsfallet måtte vi logge en DNF, vi ga opp og lete når vi oppdaget at en mann sto og glante veldig på oss. Ödeborgsfjället # 5 og Ödeborgsfjället # 6 var også greie cacher, mens Välkommen till Färgelanda # Öst var en god drive-in. Gamla vägen var ved en nydelig liten bro over en liten elv, og på Blanketorpet følte vi at vi gikk inn i noens hage, men dette var vel også en type bygdegård, som de har så mange av i Sverige.

    Ekarna vid Assarebyn gledet jeg meg til, for det er få ting som er så majestetisk som store, gamle eiketrær. Men jeg ble skuffet. Eiken på bildet var den eneste riktig store, resten var da store nok de også, men ikke av en imponerende dimensjon.

    Men det som alltid fascinerer meg med eiketrær, er at de som regel er hule, og denne var ikke noe unntak. Er det normal oppførsel for en eik å bli hul når den blir gammel, eller er det da noe galt med de?

    Lots hustru og Färgelanda Kyrka ble også funnet greit, og jeg glemte nok en gang å ta ut kameraet ved denne kirken.

    Siste stopp for dagen var Dungen. Her bor cacheeieren like ved cachen, men siden det var to hus i nærheten, visste jeg ikke hvilken vei jeg skulle vinke. I tillegg har cacheeieren en bobil med registreringsskilt med sitt cachenavn på, og bobilen er selvsagt en TB 🙂

    Med 24 funn og kun 2 DNF sa vi oss fornøyde og satte kursen hjemover. Lørdagskvelden ble tilbragt i sofaen med Skal vi danse på tv’n, og med vissheten om at vi nå bare mangler 55 cacher for å nå målet vårt. Fremdeles mulig å klare det, men da bør det gjøres før snøen kommer.

    {minsignatur}

    read more

  • Svar på noen spørsmål

    05/10/2011 /

    I min selvkomponerte Dag 41 av utfordringsinnleggene, ba jeg jo om spørsmål fra dere. Flere av dere ba om et innblikk i bokhylla mi, og det skal jeg lage et eget innlegg om. Men først vil jeg ta for meg de andre spørsmålene jeg fikk, selv om det ikke var så mange.

    Carina Josefine spurte: Blir din neste hund, hvis du skal ha flere hunder, av samme rase som Nairo? (Hvis du har tenkt noe på det)
    Mitt svar: Det jeg med sikkerhet kan si, er at jeg ikke skal ha fler av de rasene jeg har hatt før Nairo. Min første hund var blanding av Finsk Spets og Grå Elghund, og jeg skal hverken ha den blandingen mer eller en av de to rasene. Maken til bjeffende enmannshund skal man lete lenge etter. Men vakre raser, begge to! Forrige hund var en Border Collie, og jeg har blitt av den oppfatningen at skal man ha den rasen, bør man helst bo på gård med dyr hunden kan gjete, eller være hjemmeværende så man kan trene så og si hver dag. Ikke misforstå, jeg savner Arkas hver eneste dag, men rasen krever så mye at jeg vet jeg ikke kan gi en slik hund det den trenger og skal ha.
    Men, tilbake til spørsmålet ditt, om jeg vil ha Finsk Lapphund igjen. Pr i dag kan jeg med hånden på hjertet si at det vet jeg ikke. I teorien, i rasebeskrivelsen av Finsk Lapphund, så passer rasen meg som hånd i hanske. Lettlært, vennlig, ivrig, modig, rolig. Og det var det jeg ønsket meg, en hund jeg kan trene sånn smått med for moro skyld, som kan omgås mennesker, som vil være med på tur. Nairo er kun 10 måneder, og mye kan selvsagt forandre seg, men sånn jeg har opplevd han så langt er at han ikke er spesielt glad i å trene hvis det krever konsentrasjon over mer enn 2,5 minutter og han er redd for de fleste. Gå tur er han derimot veldig villig til.
    Jeg vet at han er en engstelig hund i utganspunktet, og skal derfor ikke dra alle over samme kam og påstå at det er slik rasen er. For jeg vet jo det er flere som driver aktivt med FL’ene sine innen flere typer hundesport. Og jeg leser jo også i blogger at andres FL’er er kjempeglad i mennesker.
    Men jeg vil ikke gi noe endelig svar før Nairo har vært voksen noen år og jeg ser hvordan han er når tenåringshormonene er ute av kroppen og når han forhåpentligvis har blitt kvitt mer av “usj, dette er nytt så derfor er det skummelt”-tankegangen. For fremdeles er jo Finsk Lapphund den perfekte rasen for meg, i teorien.

    Tove spurte: Hva regner du som ditt største talent/ er du best på? Hva skulle du ønske du var god på?
    Mitt svar: Jeg er best på å holde orden. Ikke sånn at det er null rot hos oss til enhver tid, men jeg elsker oversikter, system i ting og lister av alle slag. Og så vil jeg påstå at jeg er en god lytter.
    Jeg skulle ønske jeg var god til å legge bort bekymringer, til å være litt mer spontan og til å lage mat, så min kjære mann slapp å lage middag hver eneste dag. Og så skulle jeg ønske jeg var flinkere til å takle utfordringer og forandringer. Og å gjøre en lang historie kort, det er jeg ordentlig dårlig på 😉

    Det kommer som sagt et eget innlegg om bokhyllene, lesevaner og bokanbefalinger, men det tar jeg en annen dag 🙂

    {minsignatur}

    read more
    Comments Off on Svar på noen spørsmål

  • Langlinelykke

    25/09/2011 /

    I formiddag spurte E om jeg hadde noen planer for dagen, noe jeg måtte svare ja på. Men når han foreslo en liten gåtur langs Berbyelva, hadde jeg ikke lyst til å si nei. Det har blitt mye stillesitting i det siste, og med tanke på at vi har en hund som trives best i skog og mark, er det egentlig ikke vanskelig å komme seg ut på tur.

    Det var fryktelig mye vann og stri strøm i elva i dag. Ikke så rart med tanke på hvor mye regn det har kommet i det siste. Og selv om det er veldig fascinerende å se på vannet som topper seg og kastes hit og dit, så er det nesten som jeg blir sjøsyk av det.

    Langlinelykke. Ren og skjær langlinelykke. Han springer så langt lina rekker, og så står han enten og ser på oss eller så snuser han litt rundt, frem til han får lang nok line igjen til å springe litt til.

    Gutta mine vet å kose seg 🙂 Så lenge Nairo får ha en kongle tilgjengelig, er han villig til å springe rundt og passe på at vi ikke får tak i den i en halv evighet 😉

    Berbyelva er full av laks, og AJFF har laget til fiskeplasser her og der langs elva. Selvsagt må man ha fiskekort, men det er jo fullt lovlig å oppholde seg der uten å fiske.

    Den andre cachen vi fant når vi startet med geocaching var nettopp ved et av disse fiskestedene ved denne elva, og plassen vi ser på bildet her har jeg ikke vært på før. Ordentlig fint, og en perfekt teltplass litt til høyre for bildet.

    Selv om det ikke er noen svømmehund vi har, så bryr han seg ikke særlig mye om kaldt vann. Uti for å vasse skal han uansett!

    Stri strøm her også, så det var vanskelig å kaste kongler uti elva uten at de fløt bort før han fikk tak i de. Men jeg er sjeleglad for at han går uti vannet av fri vilje uansett!

    Det er idyllisk med sånne små perler litt bortgjemt i skogen, selv om turveien langs Berbyelva er ganske populær. Men jeg er allikevel ganske sikker på at man lett får en stille stund på denne benken, med bare lyden av elva og fuglekvitter som eneste bakgrunnsstøy. Egentlig helt feil å kalle det støy også, for det er jo bare kos.

    Vi ble en liten stund på denne plassen, og Nairo ga seg ikke med vassingen sin. Dette er så langt han ville gå ut, han gir seg når han kjenner vannet oppunder magen.

    Det var flere skilt rundt der, det sto noe om soner og stasjoner og slikt på de. Fluefiske + Kjersti = skjønner ingenting.

    Som nevnt er Nairo en konglehund, men han går ikke av veien for en pinne i ny og ne. Ihvertfall ikke når det er snakk om stoooore pinner som kan bevise at han er en stor og tøff gutt! 😉

    Vi møtte andre turgåere et par ganger, og da skal han også vise hvor tøff han er ved å knurre og bjeffe. Dette er selvsagt noe vi prøver å plukke av han, men det som er litt moro å se, er at når andre mennesker kommer innenfor rekkevidde, trekker han seg gjerne litt tilbake istedenfor å være så stor og tøff som han vil gi inntrykk av. Lille, tøffe, engstelige gutten, tenker jeg vi heller sier 🙂

    Vi gikk opp igjen på turveien og fortsatte et stykke til. Da kom vi over disse opp-ned-trærne. Vil tro det ikke er så lenge siden det har gått ras her, for trærne var fremdeles grønne.

    Det sto også noen paller med ved på denne plassen, og hadde innerlomma mi vært stor nok, skulle jeg nok tatt med en pall 😉

    Når man er ute og går sånn, prøver man jo å få med seg dyrelivet i skogen. Man hører jo gjerne fulger man ikke ser, og ofte hører man også at kvister knekker i skogen, men det er for mange trær til å se noe som helst.

    Men denne lille karen fikk vi ihvertfall sett. For ja, det er et ekorn midt i bildet der. Jeg rakk ikke å ta bilde mens ekornet satt lengre nede på trestammen, men jeg lover dere at det er et ekorn der altså 😉

    Her har elva blitt bred og kan vel nesten kalles en liten innsjø. Som dere ser har høsten kommet hit i sør, men det går mest i grønntoner og i gult. Det eneste innslaget av rødt jeg kunne se på hele turen, var det treet dere ser litt til høyre for midten på dette bildet.

    Av og til må man kaste blikket opp på himmelen for å få med seg dyrelivet. Nå er jeg nærsynt, så jeg aner ikke hva slags fugler disse to prikkene er, men at det var store fugler er det ikke noe tvil om. Allikevel kan det være noe så kjedelig som kråker, men jeg velger å tro at det var hauk eller noe sånt. Mye mer interessant med hauk enn med kråke 😉

    Nesten tilbake ved bilen etter en times tur. Nok et bevis på at rødtonene er ikkeeksisterende, fargekartet går i grønt og gult.

    Og selv om skyene hang tungt og sola glimtet med sitt fravær, var det utrolig godt å gå. Bare gå, knipse bilder, skravle med mannen min, og se på at pelsdotten koste seg glugg ihjel. Langlinelykke er ikke bare lykke for den firbeinte, men også for de som skal sørge for at han har det bra.

    {minsignatur}

    read more

  • Ut på landeveien

    24/09/2011 /

    Litt etter klokka 8 i morges la vi i vei, med Hundelivsmessen på Hellerudsletta som mål. Selvsagt skulle vi ta noen cacher underveis, så første stopp ble Rygge TB Hotel – Es-Ja #75. Greit funn like ved Rygge flyplass, og den ble logget kl. 0905.

    Neste stopp var Storebaug TB Hotel, men her fant vi ingen cache, uansett hvor mye vi tittet. Jaja, DNF’er må man regne med. Så stoppet vi på Bug Motel – Østfold, Kjom #17, og det var også et greit funn rett under E6 som ble logget kl. 0945. Dette er ved Mosseporten Shoppingsenter, og siden vi ikke hadde spist før vi dro, var det greit å gå innom her og kjøpe et par baguetter og litt smøreost.

    Kjørte så strake veien nordover, og stoppet ikke før Olavsgård hotell og cachen Driving home for Christmas, som også var et greit funn. Logget denne kl. 1105, og kjørte så bort til messen.

    Sist vi var her, var for ca 3 år siden, da det var Dogs4All her. Denne gangen må vi innrømme at vi ble litt skuffet, for det var lite folk og ikke mange kjempeinteressante boder. Og veldig lite messetilbud kombinert med at de som solgte skoene jeg har lyst på ikke hadde tatt med seg sommerskoene, gjorde at veldig lite ble shoppet. Faktisk var en nøkkelring med Finsk Lapphund på det eneste vi shoppet, men vi kom hjem med en del prøvemateriale på fôr og godbiter, en liten godbit-/fôr-dunk i blikk, reflekser og godbitpose. I tillegg hørte vi på et 30 minutters foredrag av en dyretolk fra Sigra, noe jeg synes er litt interessant, mens E ikke har tro på slikt i det hele tatt.

    Var utom og luftet Nairo med jevne mellomrom, og den ene gangen tok vi han med ned mot inngangsdøra. Han klarte seg rimelig bra, men det var noen nervøse perioder som jeg prøvde å få han til å avreagere på ved å bare stå stille. Og det hjalp!

    Tror uansett at vi dropper Hundelivsmessen heretter, og heller drar på Dogs4All når vi har mulighet. Føler det gir mer utbytte og at man kanskje kan finne noe på tilbud.

    Litt etter kl. 14 dro vi derfra, og la kursen om noen cacher til. Barley Oslo ble lett funnet og logget kl. 1425, og den siste, Bølereika, ble funnet kl. 1435. En stor eik som antas å være ca 900 år gammel, den er hul, og en absolutt severdighet!

    Vel hjemme har ettermiddagen blitt brukt på å oppdatere seg på de vanlige nettstedene, og straks overtar sofaen og Skal vi danse. Vi har også vært nødt til å innse at det begynner å bli kaldt, så vi fyrer i ovnen for første gang denne sesongen…

    God lørdagskveld til dere alle!

    {minsignatur}

    read more

  • Noen dager er bedre enn andre

    15/09/2011 /

    Dagen startet med at E, D og Nairo kjørte meg til et møte i by’n. Mens jeg var der, kjørte de på skolen, og så kom E og Nairo tilbake og ventet på meg. De hadde gått litt rundt på indre havn, og selv om Nairo ikke hadde synes det var det mest morsomme å gjøre her i verden, så hadde det gått relativt bra.

    Dagens første mål var Nordby, men siden vi var så tidlig ute, stoppet vi utom hytta en tur. Selv om jeg skriver i overskriften her at dagen har vært veldig bra, så er det med en liten bismak. For i dag er det 3 år siden jeg tok den tunge veien til veterinæren med Arkas, og jeg kjenner det river i hjertet mitt. 3 år siden allerede, det føles nesten som om det var i går. Og ja, jeg savner mammas lille engel fremdeles. Men alt sto bra til på hytta, noen av listene kjøpte vi i går, og da gjelder det bare å få dratt ut og satt igang.

    Sulten begynte å ta overhånd, så vi kjørte til Nordby og stakk innom MaxiMat og kjøpte noen rundstykker og litt skinke. Mange geocachingturer har gjort oss vant til å spise i bilen, og i dag ble ikke noe unntak, selv om vi ikke tittet etter en eneste cache 🙂 Målet for Nordbyturen var Sportshopen på gamle Nordby. E fikk litt penger til bursdagen sin, og han trenger sårt en regnbukse. Bygningen Sportshopen holder til i skal rives, og de har derfor halv pris på alle røde priser, så vi måtte jo bare ta en titt. Og jeg vil bare si ifra på forhånd: hadde vi hatt mer penger å rutte med, hadde vi kommet hjem med adskillig mer enn det vi gjorde! Og jeg vil også påpeke at det jeg kom hjem med ikke gikk fra E’s bursdagspenger 🙂

    E trengte sårt et par nye sko, og disse falt han pladask for. Tenker D blir ordentlig misunnelig 😉

    Jeg hater jo å gå med lue, men jeg har skjønt verdien og nytten av det. Kjøpte meg en grå lue i fjor, en helt enkel strikkalue, men når jeg så denne røde i dag, måtte jeg jo bare ha den 😉 Så holder jeg meg varm på ørene til vinteren også 😉

    Av vår- og høst-jakker har jeg kun én som er brukbar. Den er ikke noe særlig å bruke på tur, så jeg var på jakt etter en jakke som kan brukes både til daglig, men også på korte turer i skog og mark i oppholdsvær. Denne jakka er vannavstøtende og delvis vindtett, og den er brun med litt rosa innvendig. Og jeg har jo fått beskjed om at jeg burde bruke litt mer rosa 😉

    Denne “strikkajakka” prøvde jeg også, men jeg synes den stakk litt. Og jeg hater å ha på meg ting som stikker, så jeg forkastet den raskt. Men E synes den var helt glimrende, og den passet han midt i blink!

    Jeg kan vel egentlig aldri få nok fleece-gensere og -jakker, men av en eller annen grunn har jeg ikke så mange. Har en nydelig hvit genser, men hvitt er ikke noe sjakktrekk, så derfor ble denne med meg hjem i dag. En gråbrun myk sak som sikkert holder meg varm utover høsten og vinteren.

    Til slutt tok E med seg denne jakka. Også en type dagligdags- og tur-jakke i grågrønt. Regnbukse ble det altså ikke, da de bare hadde regntøy i “stoff”, og det stoler vi ikke helt på.

    Så hva betalte vi så for all herligheten? 2 jakker, 1 “strikkajakke”, 1 fleecejakke, 1 par sko og en lue? Vel, til vår store overraskelse viste kassaapparatet såvidt over kr. 900,-, og selv om det er mye penger, er det null og niks når man tenker over hva vi faktisk har kommet hjem med. Og hvis vi skal stole på originalprisene (noe jeg ikke alltid gjør), så skulle det ha kostet omtrent 4 ganger så mye.

    Dagens siste stopp var Gårdsbutiken. Kan jo ikke være på de traktene uten å stikke innom, og i dag hadde vi med en kakebit dit også. Skulle bare mangle, siden de alltid serverer kake og kaffe/saft til sine kunder. I dag kom vi hjem med en ryggsekk som alle som kjøper Royal Canin fôr får, en ny leke til Nairo (hjulet), blodstopp (siden jeg klippet litt for langt inn sist vi klippet klør), en krokodilletyggeting (som vi vet han er veldig glad i), og en liten pølse med vom (ikke med på bildet). Nairo spiser veldig lite og hadde ved siste måling gått ned 300 gr på 2 uker, så vi må ta noen grep for å få han til å spise. Så nå i kveld blandet vi inn bittelitt av det i den vanlige maten hans, og for første gang på jeg vet ikke hvor lenge spiste han opp all maten sin! Så ikke bare kan du handle alt du trenger til hunden din hos Gårdsbutiken, du får også det du trenger av tips og råd til det meste.

    I morgen starter dagen med nok et møte, før ihvertfall jeg tar helgen. Planene for helgen er i utgangspunktet ingen, men blir det oppholdsvær skal jeg prøve å få gjort litt mer i hagen før vinteren tar overhånd. Har fremdeles knupper på fler av rosebuskene, og hvis frosten holder seg unna et par uker til, rekker vi å nyte de.

    Ønsker dere alle en god helg!

    {minsignatur}

    read more

  • Har vi en smart hund?

    12/09/2011 /

    Vel, mitt svar på det spørsmålet basert på erfaringer siden vi fikk han, er at han er slett ikke dum, han bare gidder ikke alltid å lære eller å vise at han kan. Jeg tror han må være delvis katt 😉

    For noen dager siden hadde Borti Svingen en konkurranse hvor vi skulle gjette på hvilken av hundene hennes som fikk høyest poengsum i en IQ-test hun hadde funnet på nett. Hun var flink og filmet alle hundene mens de gjorde alle øvelsene, så flink var ikke jeg. Men i går testet vi ihvertfall Nairo i alle øvelsene. Det står at hunden skal være minst 1 år, og det er jo ikke Nairo. Men så gjorde vi ikke dette for å få et vitenskapelig resultat, det var jo bare for moro skyld. Og her er resultatet:

    1. Gjemme en godbit under en boks.
    Får tak i godbiten på 0-5 sekunder: 5 poeng.
    Får tak i godbiten på 5-15 sekunder: 4 poeng.
    Får tak i godbiten på 15-30 sekunder: 3 poeng.
    Får tak i godbiten på 30-60 sekunder: 2 poeng.
    Får tak i godbiten på over 60 sekunder: 1 poeng.
    Nairo klarte ikke å få tak i godbiten, altså 1 poeng.

    2. Frigjøre seg fra et håndkle som dekker hode og skuldre.
    Kommer seg løs på 0-5 sekunder: 5 poeng.
    Kommer seg løs på 5-15 sekunder: 4 poeng.
    Kommer seg løs på 15-30 sekunder: 3 poeng.
    Kommer seg løs på 30-60 sekunder: 2 poeng.
    Kommer seg løs på over 60 sekunder: 1 poeng.
    Nairo brukte 2,89 sekunder, altså 5 poeng.

    3. Gjenkjenne et smil. Be hunden ligge, vent til hunden ser på deg, tell til tre og smil bredt.
    Kommer til deg med logrende hale: 5 poeng.
    Kommer sakte, går bare en del av veien, logrer ikke: 4 poeng.
    Reiser seg til en stå eller en sitt, men kommer ikke: 3 poeng.
    Beveger seg bort fra deg: 2 poeng.
    Bryr seg ikke: 1 poeng.
    Nairo kunne ikke brydd seg mindre, altså 1 poeng.

    4. Gjemme en godbit under et håndkle
    Får tak i godbiten på 0-15 sekunder: 5 poeng.
    Får tak i godbiten på 15-30 sekunder: 4 poeng.
    Får tak i godbiten på 30-60 sekunder: 3 poeng.
    Prøver, men gir opp: 2 poeng.
    Prøver ikke: 1 poeng.
    Nairo klarte å få tak i godbiten etter 57,9 sekunder, altså 3 poeng.

    5. Hunden skal få tak i en godbit under et “bord” som er for lavt til at den får hodet under, men høyt nok til å få labben under.
    Bruker poter og ikke mer enn 60 sekunder: 5 poeng.
    Bruker poter og mellom 60 og 180 sekunder: 4 poeng.
    Bruker snuten uten å få tak i, eller bruker potene uten å få tak i, og bruker over 180 sekunder: 3 poeng.
    Bare lukter og gir opp: 2 poeng.
    Ikke forsøkt innen 180 sekunder: 1 poeng.
    Nairo fikk tak i godbiten etter 22,2 sekunder, altså 5 poeng.

    6. Rop et ord i samme tonefall som når du roper hundens navn. Vi brukte ordene “kaffe” og “kake”.
    Hunden viser tegn til å komme ved første ord: 3 poeng.
    Hvis hunden ikke kommer, rop ord nr. 2. Hvis hunden da kommer: 2 poeng.
    Hvis hunden ikke reagerer på de to ordene, rop navnet til hunden. Hvis hunden da kommer eller viser tegn til å komme: 5 poeng.
    Hvis hunden ikke reagerer, rop navnet igjen. Hvis hunden da kommer: 4. poeng.
    Hvis hunden ikke kommer: 1 poeng.
    Nairo tror han heter Kaffe, han kom bort til meg med en gang, altså 3 poeng.

    Legg sammen poengene.
    Over 25 poeng: din hund er et geni.
    15-25 poeng: din hund er smart, men kommer antagelig ikke til å gå på universitetet.
    5-15 poeng: Din hund er ikke så smart, men atagelig ganske søt.
    0-5 poeng: Din hund må være en Afghansk mynde.
    Nairo fikk 18 poeng, og det passer meg egentlig ganske bra, for jeg har ikke lyst til å sende han avgårde på studier 😉

    Som sagt ble denne testen bare tatt for moro skyld, men det var interessant å se hvordan han forsøkte å løse problemene. Akkurat den med bordet forventet jeg at han skulle klare greit, siden han bruker labbene veldig aktivt i mange situasjoner. At han ikke fikk tak i godbiten under boksen er forståelig, siden de fleste nye ting (i dette tilfellet: boksen) er skummelt for han. Skal bli spennende å se resultatet neste gang vi prøver 🙂

    {minsignatur}

    read more

  • De siste dagene

    10/09/2011 /

    Det har gått en kule varmt her i det siste. Ingen store ting som har skjedd, men en haug med små ting som jeg rett og slett ikke rekker å legge ut på bloggen. Så da tar vi en liten oppsummering i dag 🙂

    Onsdag kveld ble jeg oppmerksom på en fantastisk solnedgang. Fargesprakende og nesten brennende med tilhøyrende røyk. Men det var kun sola og skyene som viste oss hvor fantastisk naturen er.

    Flere bilder ble tatt, men dette var vel et av de absolutt beste. Og det til og med uten stativ, for det gadd jeg jo ikke å hente 🙂

    Like før leggedags oppdaget jeg at månen var like nydelig som solnedgangen hadde vært, og denne gangen måtte jeg hente stativet. Vakkert, trollsk og helt musestille bortsett fra en og annen gårdshund som bjeffet litt.

    Torsdag var vi jo hos veterinæren og på torsdag kveld var det tid for smøring av Nairos infeksjon. Pent var det ikke, spesielt siden området ble barbert hos legen.

    Rødt, irritert og hissig.

    Men Nairo var veldig flink og lå helt stille i armene til E mens jeg fikk både vasket og smurt.

    Men så kom det store marerittet: kragen!

    Jeg kan ikke huske å noen sinne ha sett en så stressa, ukomfortabel og nesten panisk hund før. Han pustet og peste, pelsen omtrent hoppet av han, og han siklet mer enn babyer gjør når de får tenner. Det eneste lille lyspunktet oppe i det hele var at han satt eller sto musestille. Ikke noe løping frem og tilbake i huset, det var bare om å gjøre å holde seg helt i ro.

    Jeg la meg ned på gulvet til han, og da kom han jaggu bort så jeg fikk oppleve hvordan krage-tilværelsen fortoner seg 😉

    Natta med krage gikk ikke spesielt bra. Nairo nektet å legge seg ned, så uansett om han var oppe i vår seng eller nede på gulvet, så satt han. Jeg bestemte meg til slutt for å legge meg på gulvet sammen med han, men det hjalp ingenting. Og når jeg ved halv to-tiden måtte opp en tur, krabbet jeg tilbake opp i senga etterpå. Våknet ved 5-tiden, da hadde han lagt seg ned, men hodet var allikevel høyt hevet. Og når jeg så sto opp litt før kl. 6, hadde Nairo ikke sovet i det hele tatt. Jeg hadde vel fått ca 4 timers dårlig søvn, og det bar hele fredagen preg av. Men at det var en lykkelig hund som fikk av seg kragen, er det ingen tvil om.

    I går formiddag var jeg på besøk hos S for å ta bilder av hennes 10 måneder gamle sønn E. Tok bilder av hans storesøster når hun var 9 måneder, og det er moro å sammenligne hvor like de er hverandre, men allikevel så forskjellige.

    Vel hjemme igjen ble middagen spist, før vi dro opp til C for å feire bursdagen hennes. En koselig stund der med kaker, noe varmt i koppen og trivelig skravling med både store og små.

    Vi bestemte oss i går kveld for å droppe kragen på Nairo. Det er en risiko å ta, for vi vet jo faktisk ikke om han vasker seg i løpet av natta, men det virker som en fornuftig avgjørelse, og allerede i dag, etter bare 2 dager med smøring, ser vi en markant bedring. Ikke like rødt og hissig, og så lenge vi stopper han fra å vaske, hjelper jo det betraktelig også.

    I dag fikk vi gjort litt vinterforberedelser i hagen. E klippet gresset på torsdag, og i dag fikk vi laget nye støtter til bjørnebærbusken, og flyttet de gamle støttene fra den og bort til gullbusken. Tror jeg skal få pakket inn sistnevnte i vinter, i håp om at den da skal få bedre mulighet til å vokse neste år. I tillegg fikk jeg fjernet en del ugress ved roseklatrestativet, slik at det blir lett å komme til når jeg skal legge over jord og granbar snart. Men absolutt alle rosene mine blomstrer eller har knupper fremdeles, og jeg håper så inderlig at de fleste får sprunget ut før det blir frost.

    Ønsker dere alle en deilig lørdagskveld! Jeg skrur av telefonen litt før klokka 19 og blir ikke tilgjengelig igjen før ved 21-tiden, det er PREMIERE på Skal vi danse i dag! O store lykke! 🙂

    {minsignatur}

    read more

  • Overfladisk hudinfeksjon

    08/09/2011 /

    For noen dager siden, oppdaget jeg at Nairo hadde noen sår/skorper/utslett på hver side av snoppen. Det er ikke lett å oppdage sånt siden han har så mye og tett pels, men når jeg først oppdaget det, slo det meg at han har vasket seg mye den siste tiden. Jeg har tenkt at det bare har vært normal vasking, men det viste det seg jo at det ikke var.

    Vi hadde en del ærender i by’n i formiddag, så vi tok med Nairo og dro innom veterinæren. Og flaks nok hadde hun tid til å ta en kjapp titt på det, og mens vi var tre stykker som holdt fast en særdeles redd Nairo, fikk veterinæren barbert bort litt pels. Konklusjonen var overfladisk hudinfeksjon, eller kviser som det heter på godt norsk. Ja, for han er jo i puberteten nå, vår lille pelsdott.

    Så nå blir det vasking med Pyrisept (bomullspads er kjekt til det meste), påsmøring av salve, og bruk av krage i de situasjonene vi ikke har kontroll på han. Sånn som om natta. Kan tro jeg gleder meg! Men må han, så må han, og det er tross alt bedre at han er misfornøyd en liten stund enn at dette skal utvikle seg til noe mer.

    Forhåpentligvis hjelper dette, slik at vi slipper å starte en tablettkur, vi skal ihvertfall prøve til over helgen med å bare smøre. Og siden Nairo ikke er helt samarbeidsvillig når det gjelder å ligge stille, så er jeg veldig glad vi er to personer for å få til dette. Til og med dyrlegen måtte jo le når hun skulle prøve å få tatt en skikkelig titt, for stakkars Nairo knep jo sammen bakbeina alt han bare klarte. “Ligg unna snoppen min!” 😉

    Skal se om jeg får tatt et bilde av infeksjonen og en misfornøyd Nairo med krage ved anledning, men har ikke tenkt å plage han mer enn jeg må.

    {minsignatur}

    read more