• Har vi en smart hund?

    12/09/2011 /

    Vel, mitt svar på det spørsmålet basert på erfaringer siden vi fikk han, er at han er slett ikke dum, han bare gidder ikke alltid å lære eller å vise at han kan. Jeg tror han må være delvis katt 😉

    For noen dager siden hadde Borti Svingen en konkurranse hvor vi skulle gjette på hvilken av hundene hennes som fikk høyest poengsum i en IQ-test hun hadde funnet på nett. Hun var flink og filmet alle hundene mens de gjorde alle øvelsene, så flink var ikke jeg. Men i går testet vi ihvertfall Nairo i alle øvelsene. Det står at hunden skal være minst 1 år, og det er jo ikke Nairo. Men så gjorde vi ikke dette for å få et vitenskapelig resultat, det var jo bare for moro skyld. Og her er resultatet:

    1. Gjemme en godbit under en boks.
    Får tak i godbiten på 0-5 sekunder: 5 poeng.
    Får tak i godbiten på 5-15 sekunder: 4 poeng.
    Får tak i godbiten på 15-30 sekunder: 3 poeng.
    Får tak i godbiten på 30-60 sekunder: 2 poeng.
    Får tak i godbiten på over 60 sekunder: 1 poeng.
    Nairo klarte ikke å få tak i godbiten, altså 1 poeng.

    2. Frigjøre seg fra et håndkle som dekker hode og skuldre.
    Kommer seg løs på 0-5 sekunder: 5 poeng.
    Kommer seg løs på 5-15 sekunder: 4 poeng.
    Kommer seg løs på 15-30 sekunder: 3 poeng.
    Kommer seg løs på 30-60 sekunder: 2 poeng.
    Kommer seg løs på over 60 sekunder: 1 poeng.
    Nairo brukte 2,89 sekunder, altså 5 poeng.

    3. Gjenkjenne et smil. Be hunden ligge, vent til hunden ser på deg, tell til tre og smil bredt.
    Kommer til deg med logrende hale: 5 poeng.
    Kommer sakte, går bare en del av veien, logrer ikke: 4 poeng.
    Reiser seg til en stå eller en sitt, men kommer ikke: 3 poeng.
    Beveger seg bort fra deg: 2 poeng.
    Bryr seg ikke: 1 poeng.
    Nairo kunne ikke brydd seg mindre, altså 1 poeng.

    4. Gjemme en godbit under et håndkle
    Får tak i godbiten på 0-15 sekunder: 5 poeng.
    Får tak i godbiten på 15-30 sekunder: 4 poeng.
    Får tak i godbiten på 30-60 sekunder: 3 poeng.
    Prøver, men gir opp: 2 poeng.
    Prøver ikke: 1 poeng.
    Nairo klarte å få tak i godbiten etter 57,9 sekunder, altså 3 poeng.

    5. Hunden skal få tak i en godbit under et “bord” som er for lavt til at den får hodet under, men høyt nok til å få labben under.
    Bruker poter og ikke mer enn 60 sekunder: 5 poeng.
    Bruker poter og mellom 60 og 180 sekunder: 4 poeng.
    Bruker snuten uten å få tak i, eller bruker potene uten å få tak i, og bruker over 180 sekunder: 3 poeng.
    Bare lukter og gir opp: 2 poeng.
    Ikke forsøkt innen 180 sekunder: 1 poeng.
    Nairo fikk tak i godbiten etter 22,2 sekunder, altså 5 poeng.

    6. Rop et ord i samme tonefall som når du roper hundens navn. Vi brukte ordene “kaffe” og “kake”.
    Hunden viser tegn til å komme ved første ord: 3 poeng.
    Hvis hunden ikke kommer, rop ord nr. 2. Hvis hunden da kommer: 2 poeng.
    Hvis hunden ikke reagerer på de to ordene, rop navnet til hunden. Hvis hunden da kommer eller viser tegn til å komme: 5 poeng.
    Hvis hunden ikke reagerer, rop navnet igjen. Hvis hunden da kommer: 4. poeng.
    Hvis hunden ikke kommer: 1 poeng.
    Nairo tror han heter Kaffe, han kom bort til meg med en gang, altså 3 poeng.

    Legg sammen poengene.
    Over 25 poeng: din hund er et geni.
    15-25 poeng: din hund er smart, men kommer antagelig ikke til å gå på universitetet.
    5-15 poeng: Din hund er ikke så smart, men atagelig ganske søt.
    0-5 poeng: Din hund må være en Afghansk mynde.
    Nairo fikk 18 poeng, og det passer meg egentlig ganske bra, for jeg har ikke lyst til å sende han avgårde på studier 😉

    Som sagt ble denne testen bare tatt for moro skyld, men det var interessant å se hvordan han forsøkte å løse problemene. Akkurat den med bordet forventet jeg at han skulle klare greit, siden han bruker labbene veldig aktivt i mange situasjoner. At han ikke fikk tak i godbiten under boksen er forståelig, siden de fleste nye ting (i dette tilfellet: boksen) er skummelt for han. Skal bli spennende å se resultatet neste gang vi prøver 🙂

    {minsignatur}

    read more

  • De siste dagene

    10/09/2011 /

    Det har gått en kule varmt her i det siste. Ingen store ting som har skjedd, men en haug med små ting som jeg rett og slett ikke rekker å legge ut på bloggen. Så da tar vi en liten oppsummering i dag 🙂

    Onsdag kveld ble jeg oppmerksom på en fantastisk solnedgang. Fargesprakende og nesten brennende med tilhøyrende røyk. Men det var kun sola og skyene som viste oss hvor fantastisk naturen er.

    Flere bilder ble tatt, men dette var vel et av de absolutt beste. Og det til og med uten stativ, for det gadd jeg jo ikke å hente 🙂

    Like før leggedags oppdaget jeg at månen var like nydelig som solnedgangen hadde vært, og denne gangen måtte jeg hente stativet. Vakkert, trollsk og helt musestille bortsett fra en og annen gårdshund som bjeffet litt.

    Torsdag var vi jo hos veterinæren og på torsdag kveld var det tid for smøring av Nairos infeksjon. Pent var det ikke, spesielt siden området ble barbert hos legen.

    Rødt, irritert og hissig.

    Men Nairo var veldig flink og lå helt stille i armene til E mens jeg fikk både vasket og smurt.

    Men så kom det store marerittet: kragen!

    Jeg kan ikke huske å noen sinne ha sett en så stressa, ukomfortabel og nesten panisk hund før. Han pustet og peste, pelsen omtrent hoppet av han, og han siklet mer enn babyer gjør når de får tenner. Det eneste lille lyspunktet oppe i det hele var at han satt eller sto musestille. Ikke noe løping frem og tilbake i huset, det var bare om å gjøre å holde seg helt i ro.

    Jeg la meg ned på gulvet til han, og da kom han jaggu bort så jeg fikk oppleve hvordan krage-tilværelsen fortoner seg 😉

    Natta med krage gikk ikke spesielt bra. Nairo nektet å legge seg ned, så uansett om han var oppe i vår seng eller nede på gulvet, så satt han. Jeg bestemte meg til slutt for å legge meg på gulvet sammen med han, men det hjalp ingenting. Og når jeg ved halv to-tiden måtte opp en tur, krabbet jeg tilbake opp i senga etterpå. Våknet ved 5-tiden, da hadde han lagt seg ned, men hodet var allikevel høyt hevet. Og når jeg så sto opp litt før kl. 6, hadde Nairo ikke sovet i det hele tatt. Jeg hadde vel fått ca 4 timers dårlig søvn, og det bar hele fredagen preg av. Men at det var en lykkelig hund som fikk av seg kragen, er det ingen tvil om.

    I går formiddag var jeg på besøk hos S for å ta bilder av hennes 10 måneder gamle sønn E. Tok bilder av hans storesøster når hun var 9 måneder, og det er moro å sammenligne hvor like de er hverandre, men allikevel så forskjellige.

    Vel hjemme igjen ble middagen spist, før vi dro opp til C for å feire bursdagen hennes. En koselig stund der med kaker, noe varmt i koppen og trivelig skravling med både store og små.

    Vi bestemte oss i går kveld for å droppe kragen på Nairo. Det er en risiko å ta, for vi vet jo faktisk ikke om han vasker seg i løpet av natta, men det virker som en fornuftig avgjørelse, og allerede i dag, etter bare 2 dager med smøring, ser vi en markant bedring. Ikke like rødt og hissig, og så lenge vi stopper han fra å vaske, hjelper jo det betraktelig også.

    I dag fikk vi gjort litt vinterforberedelser i hagen. E klippet gresset på torsdag, og i dag fikk vi laget nye støtter til bjørnebærbusken, og flyttet de gamle støttene fra den og bort til gullbusken. Tror jeg skal få pakket inn sistnevnte i vinter, i håp om at den da skal få bedre mulighet til å vokse neste år. I tillegg fikk jeg fjernet en del ugress ved roseklatrestativet, slik at det blir lett å komme til når jeg skal legge over jord og granbar snart. Men absolutt alle rosene mine blomstrer eller har knupper fremdeles, og jeg håper så inderlig at de fleste får sprunget ut før det blir frost.

    Ønsker dere alle en deilig lørdagskveld! Jeg skrur av telefonen litt før klokka 19 og blir ikke tilgjengelig igjen før ved 21-tiden, det er PREMIERE på Skal vi danse i dag! O store lykke! 🙂

    {minsignatur}

    read more

  • Overfladisk hudinfeksjon

    08/09/2011 /

    For noen dager siden, oppdaget jeg at Nairo hadde noen sår/skorper/utslett på hver side av snoppen. Det er ikke lett å oppdage sånt siden han har så mye og tett pels, men når jeg først oppdaget det, slo det meg at han har vasket seg mye den siste tiden. Jeg har tenkt at det bare har vært normal vasking, men det viste det seg jo at det ikke var.

    Vi hadde en del ærender i by’n i formiddag, så vi tok med Nairo og dro innom veterinæren. Og flaks nok hadde hun tid til å ta en kjapp titt på det, og mens vi var tre stykker som holdt fast en særdeles redd Nairo, fikk veterinæren barbert bort litt pels. Konklusjonen var overfladisk hudinfeksjon, eller kviser som det heter på godt norsk. Ja, for han er jo i puberteten nå, vår lille pelsdott.

    Så nå blir det vasking med Pyrisept (bomullspads er kjekt til det meste), påsmøring av salve, og bruk av krage i de situasjonene vi ikke har kontroll på han. Sånn som om natta. Kan tro jeg gleder meg! Men må han, så må han, og det er tross alt bedre at han er misfornøyd en liten stund enn at dette skal utvikle seg til noe mer.

    Forhåpentligvis hjelper dette, slik at vi slipper å starte en tablettkur, vi skal ihvertfall prøve til over helgen med å bare smøre. Og siden Nairo ikke er helt samarbeidsvillig når det gjelder å ligge stille, så er jeg veldig glad vi er to personer for å få til dette. Til og med dyrlegen måtte jo le når hun skulle prøve å få tatt en skikkelig titt, for stakkars Nairo knep jo sammen bakbeina alt han bare klarte. “Ligg unna snoppen min!” 😉

    Skal se om jeg får tatt et bilde av infeksjonen og en misfornøyd Nairo med krage ved anledning, men har ikke tenkt å plage han mer enn jeg må.

    {minsignatur}

    read more

  • Regnbue, FTF og potetgull

    06/09/2011 /

    Og hva har så disse tingene med hverandre å gjøre? Tenker du sikkert når du leser overskriften. Vel, egentlig ingenting, bortsett fra at alle tre tingene kan oppleves i løpet av én dag 🙂

    I morges tikket det inn en mail om at en ny cache var publisert. Den var riktignok nesten helt nede i sentrum (men bare nesten), men den var på “vår” side av by’n. Mens vi diskuterte om vi skulle prøve oss på FTF (First To Find for dere uinvidde), om vi skulle ta fler cacher i samme slengen og om vi skulle kjøpe lister til hytta (noe vi ikke fikk gjort i går pga regnværet), dukket regnbuen opp rett på utsiden her. Jeg rakk knapt å hente kameraet og ta bilde av den før den forsvant igjen, så jeg rakk ihvertfall ikke å springe over jordet og lete etter gullkista. Jaja, bedre lykke neste gang.

    Men vi bestemte oss for å ta noen cacher, og fikk lagt inn den nye cachen pluss 4 til, og avgårde dro vi. Utifra beskrivelsen på cachesiden, visste jeg at GC33M9T Store Holm Skanse skulle befinne seg inne i skogen fra et hus jeg vet hvor er, så det var bare å kjøre i den retningen, parkere og tusle i vei.

    Som de fleste andre steder i landet regner det i bøtter og spann her også om dagen, og det merket vi fort. Den lille stunden vi fulgte en “vei”, kunne vi like godt ha fulgt en elv, for vannet rant i strie strømmer, og det ble selvsagt deretter gjørmete. Kunne godt trengt traktoren over her da altså!

    Etter å ha tråkket oss gjennom leire, vann, buskas og trær, kom vi da opp til skansen til slutt. Utsikten var det ikke noe å si på, men vi så ikke helt hjem da 😉

    For en stund siden leste både E og jeg en bok som handlet om krigen i disse traktene i 1658 (Generalens tapte ære av Tom Aardahl), og jeg kunne godt forestille meg at de satt i denne skansen og passet på.

    Moro å se at slike ting fremdeles eksisterer, men jeg skal ikke banne på at denne skansen er fra den tidsepoken altså, for jeg har egentlig ikke peiling. Men uansett hvor gammel den er, så blir jeg glad når noen vet om de og vil vise de bort til andre.

    På toppen av det hele ble dette en FTF for oss, noe vi ikke hadde ventet i det hele tatt siden det tross alt var noen timer siden cachen ble publisert da vi logget den kl. 1220. Yay! 🙂

    Så dro vi videre og logget GC1X7XD Templum apud quinque mare kl. 1250. Denne cachen har vært deaktivert i lengre tid, men har nå fått ny plassering.

    Neste stopp var GC2ZXAV Ormtjernhytta – Hytter i Halden #2. Jeg tror ikke jeg har vært her siden et vennepar holdt bryllupsfeiringen sin her, og det er jaggu 10 år siden. Men at det er fint her er det ingen tvil om, og bildet til venstre er utsikten fra cachen, som ble logget kl. 1325.

    Nairo var selvsagt med i langline, og han har storkost seg i hele dag. Jeg tror aldri jeg har sett en hund være så glad for å få springe i skogen som han er, og selv om det fremdeles er en utfordring med langline i skogen, er det verdt hvert eneste sekund. Hopp og sprett og tjo og hei og beina til alle kanter mens han springer så fort han bare klarer nesten, det er gøy det!

    Her ser dere også selve Ormtjernhytta, og at den ligger idyllisk til er det ingen tvil om.

    Jeg har aldri badet her, så jeg vet ikke om det blir noe særlig temperatur på sommerstid, men jeg vil tro det. Problemet er vel bare at det er fullt av øyenstikkere..grøss!

    På vei tilbake til bilen følger vi en grusvei, og alt regnet har laget noen små bekker på hver side av veien. Plutselig stopper E opp og går noen skritt tilbake, og forteller meg at her er det u-kantareller. Oversatt til undervannskantareller. Nå var det veldig vanskelig å få tatt et skikkelig bilde som viser at de faktisk står under vann, men ser dere nøye etter, kan dere se vannoverflaten rundt den brune kvisten som stikker opp.

    På dette tidspunktet sa kroppen min i fra at den ikke orket noe særlig mer gåing, så den siste cachen droppet vi. Men det var en til som det ikke var langt å gå til, og det var GC2WBFH H2O, og den ble logget kl. 1355. Totalt 4 cacher logget, og dermed 4 cacher nærmere målet, som jeg forsåvidt ikke lenger tror at vi kommer til å nå.

    E ville innom Rema en tur, for selv om det ikke er lørdag, var han veldig lysten på noe godt. Og jeg sier jo ikke nei til det 😉 Han og D snakket her om dagen om at den gode, gamle potetgullposen var tilbake, og jeg fikk litt ekstra hjertebank og masse gode minner når jeg så denne posen. Snålt at en potetgullpose skal gjøre sånt med en gitt 😉

    Den, pluss litt andre ting, ble med oss hjem, og nå i kveld har vi kost oss med potetgull og dip. På en tirsdag. Men ikke si det til noen nå da 😉

    Og mens høststormen river i utemøblene og regnet pøser ned, skal jeg nå tilbringe den neste timen med å lese dagens innlegg fra bloggene jeg følger mens stearinlyset, som forøvrig er “rest” fra bryllupet, blafrer ved siden av meg. God kveld, alle sammen!

    {minsignatur}

    read more

  • Hyttefremgang og litt geocaching

    01/09/2011 /

    Om fredag var mamma, E og jeg ute og tittet etter tepper og linoleum til hytta. Vi var innom to butikker og ble egentlig enige om alt vi skulle ha til alle rom bortsett fra til soverommet. Om mandag gikk jeg tilbake til en av butikkene for å bestille, og jaggu hadde de en rest av et teppe som blir bra på hytta.

    På tirsdag fikk jeg telefon fra butikken om at alt var kommet. Snakk om rask levering! Jeg fikk ringt en kompis av mamma som har bil med hengerfeste og en henger, og ble enige om å møtes på utsiden av butikken i går. Som tenkt, så gjort, og vi fikk stablet alt ut på hengeren og kjørt ut på hytta.

    I tillegg til at mamma møtte oss der ute, så møtte også disse to skapningene oss. Ser dere de? Et rådyr nesten rett over soluret og et like til høyre for flaggstangen. Trykk på bildet for å få en større versjon.

    Jeg matet fuglene da jeg bodde på hytta, og fikk selvsagt mange andre dyr på besøk også. Mus, ekorn og rådyr. Veldig gøy å se at rådyrene er der ute ennå.

    Det var et sabla slit å bære rullene opp fra parkeringsplassen. Hvor mange høydemeter det er aner jeg ikke, men fra parkeringsplassen går det et par trappetrinn til neste nivå, så 5 trappetrinn til et nytt platå, så en haug med trapper opp til kjellernivået, og til sist en bråta med trapper til opp til hyttenivået.

    Den tykkeste rullen med teppet til den største delen av stua veier sikkert 800 kg, og det kjenner selvsagt både ryggen og skuldrene mine i dag. Men det er verdt det, for det er en utrolig deilig følelse å vite at alt av belegg er på plass i hytta! Jeg vet at det er mye jobb igjen altså, men nå har vi et tett gulv hvor alt er isolert, vi har tepper og linoleum, og vi ser absolutt enden av tunnellen!

    Vi dro ut på hytta igjen i dag for å rulle ut et par ruller, slik at de får rettet seg ut litt. Til høyre her ser dere soveromsteppet nøyaktig der det skal ligge, men det er jo litt stort, så det skal selvsagt kappes til. Teppet er ikke fullt så blått som det ser ut som om det er, det er lys eller mellomgrått.

    Og til venstre her ser dere linoleumen som skal ligge på vaskerommet. Det går i beige toner, egentlig ganske anonymt.

    Nairo var selvsagt med oss i dag, og han ble nok litt bekymret for at vi skulle dra fra han, så han stilte seg opp på bakbeina og vinket febrilsk for å få oppmerksomhet 🙂

    Før vi dro ut på hytta hadde vi funnet cachen Velkommen til Isebakke, og når vi dro fra hytta fant vi Solgløtt. Kjørte så over den gamle Svinesundbrua, og når jeg først hadde med meg kameraet, måtte jeg bare ut og knipse litt.

    Her ser dere husene på Gamle Svinesund på svensk side, pluss den nye Svinesundbrua i bakgrunnen. I tillegg ser dere et gigantisk containerskip på vei inn mot Halden.

    Og til høyre ser dere fjorden inn mot Halden. Klokka var vel litt over 10 på formiddagen, og tåka lå fremdeles tung over fjorden. Det var mer magisk der enn jeg klarer å få frem på bildet!

    En kjapp tur innom Svinesund shopping for å handle litt, spise frokost og logge cachen I grenseland, før vi dro for å finne cachen Gamla Dynekilsvägen. Ingen av oss har stoppet her noen gang, vi har bare kjørt forbi, og lite visste vi om hva vi har gått glipp av.

    Det første vi møtte på turen var denne lille karen (eller jenta, vanskelig å si). Vi så han bare i sammenrullet tilstand, så det er vanskelig å si hvor stor han var, men jeg gjør en halvkvalifisert gjetting på ca 10 cm. Et under at vi ikke tråkket på han!

    Dette var veien vi gikk på, og du kan vel egentlig kalle den for den aller første E6. Men forskjellen på denne veien og dagens E6, er stillheten. For det var helt stille! Det eneste vi hørte, var måkeskrik og noen andre fugler. Sola skinte, det var blikkstille på vannet og sola skinte fra skyfri himmel. Ordentlig balsam for sjelen, selv om vi sikkert brukte dobbelt så lang tid på å gå som vi ellers ville gjort, siden min rygg (og dermed mine bein) ikke fungerer helt optimalt etter bæringen.

    Se så idyllisk! Håper vi får uendelig av disse vakre høstdagene i år, jeg bryr meg ikke noe om at gradestokken ikke viser mer enn 15 grader midt på dagen så lenge det er sol og vindstille.

    Cachen ble funnet og logget, og når vi så kom oss tilbake til bilen, satt vi kursen innom Gårdsbutiken en tur. Det som skulle bli en liten tur innom resulterte som vanlig i et par timer med skravling 🙂 Nairo fikk hilse på et par mennesker, og for første gang gikk han rett bort uten noen form for redsel. Det varmet hjertet mitt!

    Til mandag blir det forhåpentligvis shopping av gulvlister til ihvertfall et par-tre rom, og planen er å dra rett ut og få ferdig et par rom. Siden det er veldig mange ting der ute ennå, blir det litt logistikk for å finne ut hvilke rom som bør tas først for å slippe å flytte alle disse tingene frem og tilbake. Men jeg kjenner nå at jeg godt kan bære masse frem og tilbake, siden vi snart er i mål 🙂

    Ønsker dere alle velkommen inn i høstmånedene, håper dere får mange koselige dager med sol, skyfri himmel, pledd og tente stearinlys!

    {minsignatur}

    read more

  • Vær og tur

    29/08/2011 /

    I går ettermiddag og kveld brakte det løs her hos oss. Det blåste som bare det, det regnet i strie strømmer, det lynte og tordnet. E sa på et tidspunkt at nå hagler det vel snart, noe jeg bare fnyste av. Jeg må lære meg å høre på mannen min!

    Det smalt altså så ille i verandagulvet at jeg lurte på om verandaen i det hele tatt kom til å bli stående. Og fra jeg gikk ut på verandaen, tok det under et minutt før det var vått på gulvet, selv helt innunder taket over verandaen. På bildet til høyre her ser dere det stedet der en vannstråle kommer ned fra taket og smeller rett i verandaen, og dere ser jo alt haglet som ligger der. Helt vanvittig!

    I dag har det også vært regn store deler av dagen. Når jeg kom hjem fra by’n hadde vi nettilgang en liten stund, men når den forsvant igjen trosset vi været og dro på tur.

    I et par år har vi vært klar over at det skal være en gapahuk ved den ene grenseovergangen her i nærheten, men vi har ikke visst hvor den er. Snakket med C om fredag og fikk nærmere instruksjoner på hvor vi skulle gå, så i dag la vi turen dit.

    Her har vi tatt av fra grusveien og går over det som ser ut som svaberg, men vi befant oss ca 170 meter over vannet.

    Gapahuken fant vi, og den var slett ikke dum! Ta med litt ved, og man har tilgang til bålpanne, svartkjele og til og med noen ferdigspikkede grillspyd. Taket var også tett, det fikk vi merke mens vi var der.

    Utsikten fra gapahuken ser dere under her. Hva slags vann dette er, hva det heter og alt det der har jeg null peiling på, men det kunne virke på GPSn som om det er Sverige på andre siden der. Synd at det var så mange trær rett foran gapahuken, for utsikten kunne absolutt vært mye bedre hvis de var borte, men vi hadde uansett en fin tur som tok ca 30 min hver vei.

    Nairo storkoste seg med å leke kenguru i lyngen, med å filleriste halvparten av alle konglene han så, og ved å få et av hans sedvanlige springeraptus. Ler omtrent så jeg gråter hver gang, men det gir en enorm lykkefølelse å se at han koser seg så mye. Vi skal tilbake hit!

    {minsignatur}

    read more

  • Shopping i regnvær

    27/08/2011 /

    Planen i dag var at vi skulle til et område hvor vi vurderer å legge ut en cache eller to. Men når jeg sjekket værmeldingen i går kveld, meldte både storm, pent og yr regn og til og med litt torden. Meteorologenes antagelser stemte, det fikk jeg jo se når jeg sto opp, og planen ble da endret.

    Nairo og jeg tok oss istedenfor en tur til Gårdsbutiken (link til bloggen deres). De har hatt 30 % avslag på en rekke varer i dag, og selv om det ikke er noe jeg nødvendigvis trenger, hverken av ting til Nairo eller av interiør, så måtte jeg jo bare ta meg en tur. Dagen er ikke det samme uten, er det en reklame som sier, for meg er det sånn at måneden er ikke det samme uten en tur til Gårdsbutiken (link til webshoppen deres). Og gjerne blir det oftere også gitt 🙂

    I dag ble det flytevest og 25 cm lange tyggeruller. Jeg vil jo så gjerne at Nairo skal bli trygg i vannet, og jeg håper han vil forstå at flytevesten gir han den tryggheten. Den var det i tillegg rabatt på. Tyggerullene er det 25 stk av, og så lenge de blir oppbevart i en tett pose, varer de jo i en halv evighet. En grei investering. Men jeg har ikke Norgesglass som er stort nok til de, så bare hyl ut hvis du har Norgesglass du vil bli kvitt 🙂

    Etter 3 (!) timer med koselig skravling kom jeg meg hjemover igjen. Nok en gang vil jeg på det sterkeste anbefale alle med hund eller alle med en interesse for landlig interiør å ta turen dit. Service til tusen og tilbake, stort utvalg og gode priser. Hadde jeg hatt mer benkeplass på kjøkkenet, hadde jeg nok tatt med meg en brødboks hjem i dag også gitt 😉 Titt gjerne også innom Facebooksiden deres.

    Et lite tips forresten: Har du stasjonsvogn og vil at bakluka skal stå litt oppe for hunden din, men ikke så mye at den står helt oppe? Finn en annen løsning en min, som var å legge en tom vindusspylervæskedunk mellom støtfangeren og bakluka. Nå aner jeg ikke om det var det som forårsaket ødeleggelsene, men når jeg skulle lukke luka helt opp for å ta ut Nairo, endte det med at jeg fikk bakluka i hodet fordi den nå ikke lenger vil holde seg oppe. En stk ødelagt bakluke, eller antageligvis rettere sagt: to stk ødelagte stempler. Usj, som jeg ønsker meg en ny bil.

    God lørdag!

    {minsignatur}

    read more

  • En overflod av tanker

    25/08/2011 /

    I dag har vært en dag full av tankevirksomhet, og jeg kjenner jeg er dønn sliten. Noen sånne dager blir det bare, satser på en stille helg 🙂

    Dagen startet med at vi kjørte D hjem, så han fikk satt fra seg noe småtterier før han skulle på skolen. Han har jo blitt ungdomsskolegutt nå, rart å tenke på at det er 25 år siden jeg var i samme situasjon selv. Hmmm…glem det, jeg er ikke så gammel at det kan være 25 år siden jeg begynte på ungdomsskolen.

    Vi hadde avtalt å møte mamma litt senere på formiddagen, så for å slå ihjel litt tid, dro E, Nairo og jeg på cache”tur” i egen by. Det er ikke ofte vi gjør siden det ikke er så fryktelig mange cacher vi ikke har funnet her, men det var veldig deilig å kjøre på kjente trakter. Den første fant vi klokka 0810, og den siste logget vi klokka 1010, og på de to timene fant vi 7 bokser av ymse størrelse og utforming: Birch Road, Brekkerød, Aasekjær, Det tapte symbolet – Augustaborgveien, Berg Bygdetun, Enerhaugen bru og Bondebakken. Vi tittet også etter Sophie Poisonmurder #4 og fant cachen, men fant ikke veien til riktig side av gjerdet, og da var klokka såpass at det var greit å møte mamma.

    Sistnevnte cache ligger i tilknytning til Os kirkegård i sentrum av Halden, og da vi gikk fra parkeringsplassen, ble vi oppmerksomme på en ny grav. Våre antagelser i at det var graven til Elisabeth som ble drept på Utøya 22.7. var korrekte, og det var en tårevåt opplevelse å se graven, alle kransene og bukettene og alle de vakre og såre ordene. Terrorangrepene føles fremdeles så meningsløse og jeg blir nummen i kroppen av bare å tenke på tragedien.

    Vi dro så og hentet mamma, og målet for dagen var å finne ting å legge på gulvplatene på hytta. E er jo ferdig med å legge plater, så nå er det mammas og min jobb å finne linoleum og vegg til vegg-tepper. Noen vil sikkert argumentere mot å ha vegg til vegg-tepper når vi har hund, men jeg bodde i 5 år på hytta med hund og teppe, og det går fint. Mitt argument for å ha tepper er at det er åpen kjeller under hytta og dermed gulvkaldt til tross for isolasjon.

    Vi startet i en butikk og fant der både teppe til stua og linoleum til kjøkkenet og “badet”. Men det er jo ikke noe vits i å kaste seg over det første man finner i tilfelle man finner noe annet som kanskje er like bra eller bedre og kanskje også billigere. Så vi stakk innom en butikk til, og fant der samme teppe til stua til en lavere pris. Da var hodet mitt så overbelastet av farger og mønstre og tykkelser og priser at jeg bare streiket og sa at nok er nok. Så til mandag drar jeg og bestiller teppe fra en butikk og linoleum fra en annen butikk.

    Midt oppe i dette husket jeg plutselig at jeg ikke har funnet teppe til soverommet, og da det er det første rommet vi skal legge teppe i, er det vesentlig at jeg finner det til mandag. Lykken blir stor hvis jeg kan finne et resteteppe som passer, for gudene skal vite at dette blir dyrt nok uansett.

    Nå i ettermiddag og kveld har jeg fått roet ned hodet, jeg har fått planlagt og skrevet lister (og da er systematikeren Kjersti glad), og jeg må bare nå finne ut hvordan vi skal få fraktet enorme ruller med tepper og linoleum fra by’n og ut til hytta når den dagen kommer. Jeg kan ikke kjøre med tilhenger, så jeg er egentlig bare glad for at vi ikke har hengerfeste, men det gjør oss totalt avhengig av at noen vil hjelpe til eller at vi betaler for frakt. Det puslespillet får jeg ta når jeg har fått en leveringsdato fra butikkene.

    Nok skravling uten bilder fra meg for i dag, ha en fin kveld alle sammen!

    {minsignatur}

    read more

  • Dag 1 – Profilbildet ditt på Facebook

    24/08/2011 /

    Flere av bloggene jeg leser fast har nå kastet seg på “bli-kjent-med-meg”-bølgen. En liste med 40 bloggposter som skal publiseres på like mange dager. En morsom greie, og sikkert en fin måte for leserne å bli bedre kjent med bloggeren.

    Jeg har vurdert litt frem og tilbake, men har nå bestemt meg for å gjøre det samme, håper dere finner dette litt morsomt ihvertfall 🙂

    Dette er profilbildet mitt på Facebook. Det ble tatt 8. mai i år, da E, Nairo og jeg var på geocachingtur til Snarsmon. Egentlig kunne jeg tenke meg å ha et av bryllupsbildene som profilbilde, men så vil jeg også veldig gjerne ha Nairo med på profilbildet, og siden han ikke var med i bryllupet, blir det rimelig vanskelig. Så frem til jeg får bestemt meg, lar jeg dette få være bildet.

    {minsignatur}

    read more

  • Sopptur med overraskelse

    23/08/2011 /

    Legetimen i går endte med ny sykemelding. Fokus blir å både få hjelp utenfra men også å ta vare på meg selv, og med strålende vær fra nesten skyfri himmel, la E, Nairo og jeg ut på sopptur i dag. Siden turen vår i forrige uke til det vanlige soppområdet vårt ikke ga kjempestor uttelling, fant vi i dag ut at vi skulle ta turen i en annen retning og utforske nytt terreng.

    Ikke så langt sør for oss, går en traktorvei inn fra hovedveien og opp en grusomt bratt bakke. Et stykke oppi der møter den en grusvei, og vi aner ikke hvor grusveien kommer fra eller hvor den ender. Den bratte bakken kaller E og jeg for akebakken, fordi den hadde vært strålende å ake ned hvis det hadde kommet nok snø.

    Nå på sommeren er det rimelig overgrodd der, men vi la ihvertfall turen i den retningen for å se om det på toppen der var noe godt soppterreng.

    Selv om klokka nærmet seg midt på dagen, var det allikevel en litt sånn trollsk stemning der, ikke minst fordi det var spindelvev med duggdråper i nesten over alt. Jeg er veldig lite glad i edderkopper, men jeg har allikevel sjeldent lyst til å ødelegge kunstverkene deres.

    Vel oppe på toppen av den bratte bakken, fulgte vi grusveien et lite stykke. Men siden den også bare går oppover og jeg allerede da var rimelig sliten, foreslo jeg at vi skulle gå inn en ennå dårligere traktorvei for å se hva vi fant og hvor vi kom. Og ikke langt inn i skogen der, møtte dette oss. Ikke mye, men bedre enn ingenting.

    Ennå litt lenger inn i skogen kom vi over et ganske stort område med en god del kantarell, mye mer enn det dere ser på bildet til høyre her.

    Allikevel var det ikke mye totalt sett, og vi fant ikke mer på turen heller. Konklusjonen må være at dette ikke var et veldig godt soppområde, men en god nødløsning siden vi tviler sterkt på at noen andre gidder å bane seg vei gjennom all vegtasjonen.

    Vi fortsatte videre på den samme “veien”, for det var ikke mye til vei lenger. Lignet mer på et elgtråkk, for vi så massevis med elgspor. Til slutt står vi på en liten hylle, og kan da velge å enten gå tilbake, prøve å finne en vei ned fra hyllen rett frem, eller gå til høyre mot det som ligner på lyden av en bekk. Vi valgte det siste, og etter noen meter får vi soppturens store overraskelse.

    Midt inne i skogen finner vi altså denne kummen, eller hva det nå er. Ikke lenger noen logisk vei å komme til den, og vi er fryktelig nysgjerrige på hva dette har vært brukt til. Selv om det i luftlinje ikke er veldig langt til nærmeste gård, så tviler jeg på at det har vært en privat brønn. Stor som bare det var kummen også.

    På høyre side av kummen var dette fjelloverhenget. Dere ser tydelig at det har vært en sti der, men den stoppet nå omtrent helt bakerst i bildet. For meg, som for tiden leser Jordens Barn, forventet jeg nesten å se Ayla og Jondalar sitte under der mens de varmet te og planla neste dagsetappe.

    Men vi ville videre. Det mest logiske var å følge bekken fra kummen videre nedover, men som dere ser, var det tett skog og ikke spesielt lett å gå. Vi visste at vi var omtrent rett ovenfor nabogården vår og gården på bortsiden av den igjen, men ante ikke hvor vi kom til å komme ut eller om det var mulig å komme seg frem her i det hele tatt. Til vår store overraskelse kom vi ut på den lille traktorveien vi startet turen på, og 3 minutter senere var vi hjemme.

    Som nevnt er jeg ikke spesielt glad i edderkopper. Etter å ha vært i kjelleren med soppen vi fant, ble jeg oppmerksom på denne karen og hans skygge. Han ser kanskje ikke så stor ut, men bare se her:

    Dere ser han under vinduet der, tredje planken fra venstre. Kommer den saken der inn, tilter jeg i vinkel og trenger både valium og alkohol tror jeg. Fytterakkern!

    Om en times tid skal ettermiddagen startes med å sette beina i vann og se på gammel episode av Grey’s Anatomy. Egenpleie er både viktig, nødvendig og godt, og selv om jeg ikke gjør det altfor ofte, så er det veldig deilig de få gangene jeg gidder å ta meg tid til det.

    Kvelden blir nok brukt foran pc’n, da jeg hører noen rykter fra min bedre halvdel om at han skal se på partilederdebatt, noe som interesserer meg så lite at jeg ikke vil bruke et eneste minutt av livet mitt på det.

    God tirsdag, alle sammen!

    {minsignatur}

    read more