• Svar på noen spørsmål

    05/10/2011 /

    I min selvkomponerte Dag 41 av utfordringsinnleggene, ba jeg jo om spørsmål fra dere. Flere av dere ba om et innblikk i bokhylla mi, og det skal jeg lage et eget innlegg om. Men først vil jeg ta for meg de andre spørsmålene jeg fikk, selv om det ikke var så mange.

    Carina Josefine spurte: Blir din neste hund, hvis du skal ha flere hunder, av samme rase som Nairo? (Hvis du har tenkt noe på det)
    Mitt svar: Det jeg med sikkerhet kan si, er at jeg ikke skal ha fler av de rasene jeg har hatt før Nairo. Min første hund var blanding av Finsk Spets og Grå Elghund, og jeg skal hverken ha den blandingen mer eller en av de to rasene. Maken til bjeffende enmannshund skal man lete lenge etter. Men vakre raser, begge to! Forrige hund var en Border Collie, og jeg har blitt av den oppfatningen at skal man ha den rasen, bør man helst bo på gård med dyr hunden kan gjete, eller være hjemmeværende så man kan trene så og si hver dag. Ikke misforstå, jeg savner Arkas hver eneste dag, men rasen krever så mye at jeg vet jeg ikke kan gi en slik hund det den trenger og skal ha.
    Men, tilbake til spørsmålet ditt, om jeg vil ha Finsk Lapphund igjen. Pr i dag kan jeg med hånden på hjertet si at det vet jeg ikke. I teorien, i rasebeskrivelsen av Finsk Lapphund, så passer rasen meg som hånd i hanske. Lettlært, vennlig, ivrig, modig, rolig. Og det var det jeg ønsket meg, en hund jeg kan trene sånn smått med for moro skyld, som kan omgås mennesker, som vil være med på tur. Nairo er kun 10 måneder, og mye kan selvsagt forandre seg, men sånn jeg har opplevd han så langt er at han ikke er spesielt glad i å trene hvis det krever konsentrasjon over mer enn 2,5 minutter og han er redd for de fleste. Gå tur er han derimot veldig villig til.
    Jeg vet at han er en engstelig hund i utganspunktet, og skal derfor ikke dra alle over samme kam og påstå at det er slik rasen er. For jeg vet jo det er flere som driver aktivt med FL’ene sine innen flere typer hundesport. Og jeg leser jo også i blogger at andres FL’er er kjempeglad i mennesker.
    Men jeg vil ikke gi noe endelig svar før Nairo har vært voksen noen år og jeg ser hvordan han er når tenåringshormonene er ute av kroppen og når han forhåpentligvis har blitt kvitt mer av “usj, dette er nytt så derfor er det skummelt”-tankegangen. For fremdeles er jo Finsk Lapphund den perfekte rasen for meg, i teorien.

    Tove spurte: Hva regner du som ditt største talent/ er du best på? Hva skulle du ønske du var god på?
    Mitt svar: Jeg er best på å holde orden. Ikke sånn at det er null rot hos oss til enhver tid, men jeg elsker oversikter, system i ting og lister av alle slag. Og så vil jeg påstå at jeg er en god lytter.
    Jeg skulle ønske jeg var god til å legge bort bekymringer, til å være litt mer spontan og til å lage mat, så min kjære mann slapp å lage middag hver eneste dag. Og så skulle jeg ønske jeg var flinkere til å takle utfordringer og forandringer. Og å gjøre en lang historie kort, det er jeg ordentlig dårlig på 😉

    Det kommer som sagt et eget innlegg om bokhyllene, lesevaner og bokanbefalinger, men det tar jeg en annen dag 🙂

    {minsignatur}

    read more
    Comments Off on Svar på noen spørsmål

  • Langlinelykke

    25/09/2011 /

    I formiddag spurte E om jeg hadde noen planer for dagen, noe jeg måtte svare ja på. Men når han foreslo en liten gåtur langs Berbyelva, hadde jeg ikke lyst til å si nei. Det har blitt mye stillesitting i det siste, og med tanke på at vi har en hund som trives best i skog og mark, er det egentlig ikke vanskelig å komme seg ut på tur.

    Det var fryktelig mye vann og stri strøm i elva i dag. Ikke så rart med tanke på hvor mye regn det har kommet i det siste. Og selv om det er veldig fascinerende å se på vannet som topper seg og kastes hit og dit, så er det nesten som jeg blir sjøsyk av det.

    Langlinelykke. Ren og skjær langlinelykke. Han springer så langt lina rekker, og så står han enten og ser på oss eller så snuser han litt rundt, frem til han får lang nok line igjen til å springe litt til.

    Gutta mine vet å kose seg 🙂 Så lenge Nairo får ha en kongle tilgjengelig, er han villig til å springe rundt og passe på at vi ikke får tak i den i en halv evighet 😉

    Berbyelva er full av laks, og AJFF har laget til fiskeplasser her og der langs elva. Selvsagt må man ha fiskekort, men det er jo fullt lovlig å oppholde seg der uten å fiske.

    Den andre cachen vi fant når vi startet med geocaching var nettopp ved et av disse fiskestedene ved denne elva, og plassen vi ser på bildet her har jeg ikke vært på før. Ordentlig fint, og en perfekt teltplass litt til høyre for bildet.

    Selv om det ikke er noen svømmehund vi har, så bryr han seg ikke særlig mye om kaldt vann. Uti for å vasse skal han uansett!

    Stri strøm her også, så det var vanskelig å kaste kongler uti elva uten at de fløt bort før han fikk tak i de. Men jeg er sjeleglad for at han går uti vannet av fri vilje uansett!

    Det er idyllisk med sånne små perler litt bortgjemt i skogen, selv om turveien langs Berbyelva er ganske populær. Men jeg er allikevel ganske sikker på at man lett får en stille stund på denne benken, med bare lyden av elva og fuglekvitter som eneste bakgrunnsstøy. Egentlig helt feil å kalle det støy også, for det er jo bare kos.

    Vi ble en liten stund på denne plassen, og Nairo ga seg ikke med vassingen sin. Dette er så langt han ville gå ut, han gir seg når han kjenner vannet oppunder magen.

    Det var flere skilt rundt der, det sto noe om soner og stasjoner og slikt på de. Fluefiske + Kjersti = skjønner ingenting.

    Som nevnt er Nairo en konglehund, men han går ikke av veien for en pinne i ny og ne. Ihvertfall ikke når det er snakk om stoooore pinner som kan bevise at han er en stor og tøff gutt! 😉

    Vi møtte andre turgåere et par ganger, og da skal han også vise hvor tøff han er ved å knurre og bjeffe. Dette er selvsagt noe vi prøver å plukke av han, men det som er litt moro å se, er at når andre mennesker kommer innenfor rekkevidde, trekker han seg gjerne litt tilbake istedenfor å være så stor og tøff som han vil gi inntrykk av. Lille, tøffe, engstelige gutten, tenker jeg vi heller sier 🙂

    Vi gikk opp igjen på turveien og fortsatte et stykke til. Da kom vi over disse opp-ned-trærne. Vil tro det ikke er så lenge siden det har gått ras her, for trærne var fremdeles grønne.

    Det sto også noen paller med ved på denne plassen, og hadde innerlomma mi vært stor nok, skulle jeg nok tatt med en pall 😉

    Når man er ute og går sånn, prøver man jo å få med seg dyrelivet i skogen. Man hører jo gjerne fulger man ikke ser, og ofte hører man også at kvister knekker i skogen, men det er for mange trær til å se noe som helst.

    Men denne lille karen fikk vi ihvertfall sett. For ja, det er et ekorn midt i bildet der. Jeg rakk ikke å ta bilde mens ekornet satt lengre nede på trestammen, men jeg lover dere at det er et ekorn der altså 😉

    Her har elva blitt bred og kan vel nesten kalles en liten innsjø. Som dere ser har høsten kommet hit i sør, men det går mest i grønntoner og i gult. Det eneste innslaget av rødt jeg kunne se på hele turen, var det treet dere ser litt til høyre for midten på dette bildet.

    Av og til må man kaste blikket opp på himmelen for å få med seg dyrelivet. Nå er jeg nærsynt, så jeg aner ikke hva slags fugler disse to prikkene er, men at det var store fugler er det ikke noe tvil om. Allikevel kan det være noe så kjedelig som kråker, men jeg velger å tro at det var hauk eller noe sånt. Mye mer interessant med hauk enn med kråke 😉

    Nesten tilbake ved bilen etter en times tur. Nok et bevis på at rødtonene er ikkeeksisterende, fargekartet går i grønt og gult.

    Og selv om skyene hang tungt og sola glimtet med sitt fravær, var det utrolig godt å gå. Bare gå, knipse bilder, skravle med mannen min, og se på at pelsdotten koste seg glugg ihjel. Langlinelykke er ikke bare lykke for den firbeinte, men også for de som skal sørge for at han har det bra.

    {minsignatur}

    read more

  • Ut på landeveien

    24/09/2011 /

    Litt etter klokka 8 i morges la vi i vei, med Hundelivsmessen på Hellerudsletta som mål. Selvsagt skulle vi ta noen cacher underveis, så første stopp ble Rygge TB Hotel – Es-Ja #75. Greit funn like ved Rygge flyplass, og den ble logget kl. 0905.

    Neste stopp var Storebaug TB Hotel, men her fant vi ingen cache, uansett hvor mye vi tittet. Jaja, DNF’er må man regne med. Så stoppet vi på Bug Motel – Østfold, Kjom #17, og det var også et greit funn rett under E6 som ble logget kl. 0945. Dette er ved Mosseporten Shoppingsenter, og siden vi ikke hadde spist før vi dro, var det greit å gå innom her og kjøpe et par baguetter og litt smøreost.

    Kjørte så strake veien nordover, og stoppet ikke før Olavsgård hotell og cachen Driving home for Christmas, som også var et greit funn. Logget denne kl. 1105, og kjørte så bort til messen.

    Sist vi var her, var for ca 3 år siden, da det var Dogs4All her. Denne gangen må vi innrømme at vi ble litt skuffet, for det var lite folk og ikke mange kjempeinteressante boder. Og veldig lite messetilbud kombinert med at de som solgte skoene jeg har lyst på ikke hadde tatt med seg sommerskoene, gjorde at veldig lite ble shoppet. Faktisk var en nøkkelring med Finsk Lapphund på det eneste vi shoppet, men vi kom hjem med en del prøvemateriale på fôr og godbiter, en liten godbit-/fôr-dunk i blikk, reflekser og godbitpose. I tillegg hørte vi på et 30 minutters foredrag av en dyretolk fra Sigra, noe jeg synes er litt interessant, mens E ikke har tro på slikt i det hele tatt.

    Var utom og luftet Nairo med jevne mellomrom, og den ene gangen tok vi han med ned mot inngangsdøra. Han klarte seg rimelig bra, men det var noen nervøse perioder som jeg prøvde å få han til å avreagere på ved å bare stå stille. Og det hjalp!

    Tror uansett at vi dropper Hundelivsmessen heretter, og heller drar på Dogs4All når vi har mulighet. Føler det gir mer utbytte og at man kanskje kan finne noe på tilbud.

    Litt etter kl. 14 dro vi derfra, og la kursen om noen cacher til. Barley Oslo ble lett funnet og logget kl. 1425, og den siste, Bølereika, ble funnet kl. 1435. En stor eik som antas å være ca 900 år gammel, den er hul, og en absolutt severdighet!

    Vel hjemme har ettermiddagen blitt brukt på å oppdatere seg på de vanlige nettstedene, og straks overtar sofaen og Skal vi danse. Vi har også vært nødt til å innse at det begynner å bli kaldt, så vi fyrer i ovnen for første gang denne sesongen…

    God lørdagskveld til dere alle!

    {minsignatur}

    read more

  • Noen dager er bedre enn andre

    15/09/2011 /

    Dagen startet med at E, D og Nairo kjørte meg til et møte i by’n. Mens jeg var der, kjørte de på skolen, og så kom E og Nairo tilbake og ventet på meg. De hadde gått litt rundt på indre havn, og selv om Nairo ikke hadde synes det var det mest morsomme å gjøre her i verden, så hadde det gått relativt bra.

    Dagens første mål var Nordby, men siden vi var så tidlig ute, stoppet vi utom hytta en tur. Selv om jeg skriver i overskriften her at dagen har vært veldig bra, så er det med en liten bismak. For i dag er det 3 år siden jeg tok den tunge veien til veterinæren med Arkas, og jeg kjenner det river i hjertet mitt. 3 år siden allerede, det føles nesten som om det var i går. Og ja, jeg savner mammas lille engel fremdeles. Men alt sto bra til på hytta, noen av listene kjøpte vi i går, og da gjelder det bare å få dratt ut og satt igang.

    Sulten begynte å ta overhånd, så vi kjørte til Nordby og stakk innom MaxiMat og kjøpte noen rundstykker og litt skinke. Mange geocachingturer har gjort oss vant til å spise i bilen, og i dag ble ikke noe unntak, selv om vi ikke tittet etter en eneste cache 🙂 Målet for Nordbyturen var Sportshopen på gamle Nordby. E fikk litt penger til bursdagen sin, og han trenger sårt en regnbukse. Bygningen Sportshopen holder til i skal rives, og de har derfor halv pris på alle røde priser, så vi måtte jo bare ta en titt. Og jeg vil bare si ifra på forhånd: hadde vi hatt mer penger å rutte med, hadde vi kommet hjem med adskillig mer enn det vi gjorde! Og jeg vil også påpeke at det jeg kom hjem med ikke gikk fra E’s bursdagspenger 🙂

    E trengte sårt et par nye sko, og disse falt han pladask for. Tenker D blir ordentlig misunnelig 😉

    Jeg hater jo å gå med lue, men jeg har skjønt verdien og nytten av det. Kjøpte meg en grå lue i fjor, en helt enkel strikkalue, men når jeg så denne røde i dag, måtte jeg jo bare ha den 😉 Så holder jeg meg varm på ørene til vinteren også 😉

    Av vår- og høst-jakker har jeg kun én som er brukbar. Den er ikke noe særlig å bruke på tur, så jeg var på jakt etter en jakke som kan brukes både til daglig, men også på korte turer i skog og mark i oppholdsvær. Denne jakka er vannavstøtende og delvis vindtett, og den er brun med litt rosa innvendig. Og jeg har jo fått beskjed om at jeg burde bruke litt mer rosa 😉

    Denne “strikkajakka” prøvde jeg også, men jeg synes den stakk litt. Og jeg hater å ha på meg ting som stikker, så jeg forkastet den raskt. Men E synes den var helt glimrende, og den passet han midt i blink!

    Jeg kan vel egentlig aldri få nok fleece-gensere og -jakker, men av en eller annen grunn har jeg ikke så mange. Har en nydelig hvit genser, men hvitt er ikke noe sjakktrekk, så derfor ble denne med meg hjem i dag. En gråbrun myk sak som sikkert holder meg varm utover høsten og vinteren.

    Til slutt tok E med seg denne jakka. Også en type dagligdags- og tur-jakke i grågrønt. Regnbukse ble det altså ikke, da de bare hadde regntøy i “stoff”, og det stoler vi ikke helt på.

    Så hva betalte vi så for all herligheten? 2 jakker, 1 “strikkajakke”, 1 fleecejakke, 1 par sko og en lue? Vel, til vår store overraskelse viste kassaapparatet såvidt over kr. 900,-, og selv om det er mye penger, er det null og niks når man tenker over hva vi faktisk har kommet hjem med. Og hvis vi skal stole på originalprisene (noe jeg ikke alltid gjør), så skulle det ha kostet omtrent 4 ganger så mye.

    Dagens siste stopp var Gårdsbutiken. Kan jo ikke være på de traktene uten å stikke innom, og i dag hadde vi med en kakebit dit også. Skulle bare mangle, siden de alltid serverer kake og kaffe/saft til sine kunder. I dag kom vi hjem med en ryggsekk som alle som kjøper Royal Canin fôr får, en ny leke til Nairo (hjulet), blodstopp (siden jeg klippet litt for langt inn sist vi klippet klør), en krokodilletyggeting (som vi vet han er veldig glad i), og en liten pølse med vom (ikke med på bildet). Nairo spiser veldig lite og hadde ved siste måling gått ned 300 gr på 2 uker, så vi må ta noen grep for å få han til å spise. Så nå i kveld blandet vi inn bittelitt av det i den vanlige maten hans, og for første gang på jeg vet ikke hvor lenge spiste han opp all maten sin! Så ikke bare kan du handle alt du trenger til hunden din hos Gårdsbutiken, du får også det du trenger av tips og råd til det meste.

    I morgen starter dagen med nok et møte, før ihvertfall jeg tar helgen. Planene for helgen er i utgangspunktet ingen, men blir det oppholdsvær skal jeg prøve å få gjort litt mer i hagen før vinteren tar overhånd. Har fremdeles knupper på fler av rosebuskene, og hvis frosten holder seg unna et par uker til, rekker vi å nyte de.

    Ønsker dere alle en god helg!

    {minsignatur}

    read more

  • Har vi en smart hund?

    12/09/2011 /

    Vel, mitt svar på det spørsmålet basert på erfaringer siden vi fikk han, er at han er slett ikke dum, han bare gidder ikke alltid å lære eller å vise at han kan. Jeg tror han må være delvis katt 😉

    For noen dager siden hadde Borti Svingen en konkurranse hvor vi skulle gjette på hvilken av hundene hennes som fikk høyest poengsum i en IQ-test hun hadde funnet på nett. Hun var flink og filmet alle hundene mens de gjorde alle øvelsene, så flink var ikke jeg. Men i går testet vi ihvertfall Nairo i alle øvelsene. Det står at hunden skal være minst 1 år, og det er jo ikke Nairo. Men så gjorde vi ikke dette for å få et vitenskapelig resultat, det var jo bare for moro skyld. Og her er resultatet:

    1. Gjemme en godbit under en boks.
    Får tak i godbiten på 0-5 sekunder: 5 poeng.
    Får tak i godbiten på 5-15 sekunder: 4 poeng.
    Får tak i godbiten på 15-30 sekunder: 3 poeng.
    Får tak i godbiten på 30-60 sekunder: 2 poeng.
    Får tak i godbiten på over 60 sekunder: 1 poeng.
    Nairo klarte ikke å få tak i godbiten, altså 1 poeng.

    2. Frigjøre seg fra et håndkle som dekker hode og skuldre.
    Kommer seg løs på 0-5 sekunder: 5 poeng.
    Kommer seg løs på 5-15 sekunder: 4 poeng.
    Kommer seg løs på 15-30 sekunder: 3 poeng.
    Kommer seg løs på 30-60 sekunder: 2 poeng.
    Kommer seg løs på over 60 sekunder: 1 poeng.
    Nairo brukte 2,89 sekunder, altså 5 poeng.

    3. Gjenkjenne et smil. Be hunden ligge, vent til hunden ser på deg, tell til tre og smil bredt.
    Kommer til deg med logrende hale: 5 poeng.
    Kommer sakte, går bare en del av veien, logrer ikke: 4 poeng.
    Reiser seg til en stå eller en sitt, men kommer ikke: 3 poeng.
    Beveger seg bort fra deg: 2 poeng.
    Bryr seg ikke: 1 poeng.
    Nairo kunne ikke brydd seg mindre, altså 1 poeng.

    4. Gjemme en godbit under et håndkle
    Får tak i godbiten på 0-15 sekunder: 5 poeng.
    Får tak i godbiten på 15-30 sekunder: 4 poeng.
    Får tak i godbiten på 30-60 sekunder: 3 poeng.
    Prøver, men gir opp: 2 poeng.
    Prøver ikke: 1 poeng.
    Nairo klarte å få tak i godbiten etter 57,9 sekunder, altså 3 poeng.

    5. Hunden skal få tak i en godbit under et “bord” som er for lavt til at den får hodet under, men høyt nok til å få labben under.
    Bruker poter og ikke mer enn 60 sekunder: 5 poeng.
    Bruker poter og mellom 60 og 180 sekunder: 4 poeng.
    Bruker snuten uten å få tak i, eller bruker potene uten å få tak i, og bruker over 180 sekunder: 3 poeng.
    Bare lukter og gir opp: 2 poeng.
    Ikke forsøkt innen 180 sekunder: 1 poeng.
    Nairo fikk tak i godbiten etter 22,2 sekunder, altså 5 poeng.

    6. Rop et ord i samme tonefall som når du roper hundens navn. Vi brukte ordene “kaffe” og “kake”.
    Hunden viser tegn til å komme ved første ord: 3 poeng.
    Hvis hunden ikke kommer, rop ord nr. 2. Hvis hunden da kommer: 2 poeng.
    Hvis hunden ikke reagerer på de to ordene, rop navnet til hunden. Hvis hunden da kommer eller viser tegn til å komme: 5 poeng.
    Hvis hunden ikke reagerer, rop navnet igjen. Hvis hunden da kommer: 4. poeng.
    Hvis hunden ikke kommer: 1 poeng.
    Nairo tror han heter Kaffe, han kom bort til meg med en gang, altså 3 poeng.

    Legg sammen poengene.
    Over 25 poeng: din hund er et geni.
    15-25 poeng: din hund er smart, men kommer antagelig ikke til å gå på universitetet.
    5-15 poeng: Din hund er ikke så smart, men atagelig ganske søt.
    0-5 poeng: Din hund må være en Afghansk mynde.
    Nairo fikk 18 poeng, og det passer meg egentlig ganske bra, for jeg har ikke lyst til å sende han avgårde på studier 😉

    Som sagt ble denne testen bare tatt for moro skyld, men det var interessant å se hvordan han forsøkte å løse problemene. Akkurat den med bordet forventet jeg at han skulle klare greit, siden han bruker labbene veldig aktivt i mange situasjoner. At han ikke fikk tak i godbiten under boksen er forståelig, siden de fleste nye ting (i dette tilfellet: boksen) er skummelt for han. Skal bli spennende å se resultatet neste gang vi prøver 🙂

    {minsignatur}

    read more

  • De siste dagene

    10/09/2011 /

    Det har gått en kule varmt her i det siste. Ingen store ting som har skjedd, men en haug med små ting som jeg rett og slett ikke rekker å legge ut på bloggen. Så da tar vi en liten oppsummering i dag 🙂

    Onsdag kveld ble jeg oppmerksom på en fantastisk solnedgang. Fargesprakende og nesten brennende med tilhøyrende røyk. Men det var kun sola og skyene som viste oss hvor fantastisk naturen er.

    Flere bilder ble tatt, men dette var vel et av de absolutt beste. Og det til og med uten stativ, for det gadd jeg jo ikke å hente 🙂

    Like før leggedags oppdaget jeg at månen var like nydelig som solnedgangen hadde vært, og denne gangen måtte jeg hente stativet. Vakkert, trollsk og helt musestille bortsett fra en og annen gårdshund som bjeffet litt.

    Torsdag var vi jo hos veterinæren og på torsdag kveld var det tid for smøring av Nairos infeksjon. Pent var det ikke, spesielt siden området ble barbert hos legen.

    Rødt, irritert og hissig.

    Men Nairo var veldig flink og lå helt stille i armene til E mens jeg fikk både vasket og smurt.

    Men så kom det store marerittet: kragen!

    Jeg kan ikke huske å noen sinne ha sett en så stressa, ukomfortabel og nesten panisk hund før. Han pustet og peste, pelsen omtrent hoppet av han, og han siklet mer enn babyer gjør når de får tenner. Det eneste lille lyspunktet oppe i det hele var at han satt eller sto musestille. Ikke noe løping frem og tilbake i huset, det var bare om å gjøre å holde seg helt i ro.

    Jeg la meg ned på gulvet til han, og da kom han jaggu bort så jeg fikk oppleve hvordan krage-tilværelsen fortoner seg 😉

    Natta med krage gikk ikke spesielt bra. Nairo nektet å legge seg ned, så uansett om han var oppe i vår seng eller nede på gulvet, så satt han. Jeg bestemte meg til slutt for å legge meg på gulvet sammen med han, men det hjalp ingenting. Og når jeg ved halv to-tiden måtte opp en tur, krabbet jeg tilbake opp i senga etterpå. Våknet ved 5-tiden, da hadde han lagt seg ned, men hodet var allikevel høyt hevet. Og når jeg så sto opp litt før kl. 6, hadde Nairo ikke sovet i det hele tatt. Jeg hadde vel fått ca 4 timers dårlig søvn, og det bar hele fredagen preg av. Men at det var en lykkelig hund som fikk av seg kragen, er det ingen tvil om.

    I går formiddag var jeg på besøk hos S for å ta bilder av hennes 10 måneder gamle sønn E. Tok bilder av hans storesøster når hun var 9 måneder, og det er moro å sammenligne hvor like de er hverandre, men allikevel så forskjellige.

    Vel hjemme igjen ble middagen spist, før vi dro opp til C for å feire bursdagen hennes. En koselig stund der med kaker, noe varmt i koppen og trivelig skravling med både store og små.

    Vi bestemte oss i går kveld for å droppe kragen på Nairo. Det er en risiko å ta, for vi vet jo faktisk ikke om han vasker seg i løpet av natta, men det virker som en fornuftig avgjørelse, og allerede i dag, etter bare 2 dager med smøring, ser vi en markant bedring. Ikke like rødt og hissig, og så lenge vi stopper han fra å vaske, hjelper jo det betraktelig også.

    I dag fikk vi gjort litt vinterforberedelser i hagen. E klippet gresset på torsdag, og i dag fikk vi laget nye støtter til bjørnebærbusken, og flyttet de gamle støttene fra den og bort til gullbusken. Tror jeg skal få pakket inn sistnevnte i vinter, i håp om at den da skal få bedre mulighet til å vokse neste år. I tillegg fikk jeg fjernet en del ugress ved roseklatrestativet, slik at det blir lett å komme til når jeg skal legge over jord og granbar snart. Men absolutt alle rosene mine blomstrer eller har knupper fremdeles, og jeg håper så inderlig at de fleste får sprunget ut før det blir frost.

    Ønsker dere alle en deilig lørdagskveld! Jeg skrur av telefonen litt før klokka 19 og blir ikke tilgjengelig igjen før ved 21-tiden, det er PREMIERE på Skal vi danse i dag! O store lykke! 🙂

    {minsignatur}

    read more

  • Overfladisk hudinfeksjon

    08/09/2011 /

    For noen dager siden, oppdaget jeg at Nairo hadde noen sår/skorper/utslett på hver side av snoppen. Det er ikke lett å oppdage sånt siden han har så mye og tett pels, men når jeg først oppdaget det, slo det meg at han har vasket seg mye den siste tiden. Jeg har tenkt at det bare har vært normal vasking, men det viste det seg jo at det ikke var.

    Vi hadde en del ærender i by’n i formiddag, så vi tok med Nairo og dro innom veterinæren. Og flaks nok hadde hun tid til å ta en kjapp titt på det, og mens vi var tre stykker som holdt fast en særdeles redd Nairo, fikk veterinæren barbert bort litt pels. Konklusjonen var overfladisk hudinfeksjon, eller kviser som det heter på godt norsk. Ja, for han er jo i puberteten nå, vår lille pelsdott.

    Så nå blir det vasking med Pyrisept (bomullspads er kjekt til det meste), påsmøring av salve, og bruk av krage i de situasjonene vi ikke har kontroll på han. Sånn som om natta. Kan tro jeg gleder meg! Men må han, så må han, og det er tross alt bedre at han er misfornøyd en liten stund enn at dette skal utvikle seg til noe mer.

    Forhåpentligvis hjelper dette, slik at vi slipper å starte en tablettkur, vi skal ihvertfall prøve til over helgen med å bare smøre. Og siden Nairo ikke er helt samarbeidsvillig når det gjelder å ligge stille, så er jeg veldig glad vi er to personer for å få til dette. Til og med dyrlegen måtte jo le når hun skulle prøve å få tatt en skikkelig titt, for stakkars Nairo knep jo sammen bakbeina alt han bare klarte. “Ligg unna snoppen min!” 😉

    Skal se om jeg får tatt et bilde av infeksjonen og en misfornøyd Nairo med krage ved anledning, men har ikke tenkt å plage han mer enn jeg må.

    {minsignatur}

    read more

  • Regnbue, FTF og potetgull

    06/09/2011 /

    Og hva har så disse tingene med hverandre å gjøre? Tenker du sikkert når du leser overskriften. Vel, egentlig ingenting, bortsett fra at alle tre tingene kan oppleves i løpet av én dag 🙂

    I morges tikket det inn en mail om at en ny cache var publisert. Den var riktignok nesten helt nede i sentrum (men bare nesten), men den var på “vår” side av by’n. Mens vi diskuterte om vi skulle prøve oss på FTF (First To Find for dere uinvidde), om vi skulle ta fler cacher i samme slengen og om vi skulle kjøpe lister til hytta (noe vi ikke fikk gjort i går pga regnværet), dukket regnbuen opp rett på utsiden her. Jeg rakk knapt å hente kameraet og ta bilde av den før den forsvant igjen, så jeg rakk ihvertfall ikke å springe over jordet og lete etter gullkista. Jaja, bedre lykke neste gang.

    Men vi bestemte oss for å ta noen cacher, og fikk lagt inn den nye cachen pluss 4 til, og avgårde dro vi. Utifra beskrivelsen på cachesiden, visste jeg at GC33M9T Store Holm Skanse skulle befinne seg inne i skogen fra et hus jeg vet hvor er, så det var bare å kjøre i den retningen, parkere og tusle i vei.

    Som de fleste andre steder i landet regner det i bøtter og spann her også om dagen, og det merket vi fort. Den lille stunden vi fulgte en “vei”, kunne vi like godt ha fulgt en elv, for vannet rant i strie strømmer, og det ble selvsagt deretter gjørmete. Kunne godt trengt traktoren over her da altså!

    Etter å ha tråkket oss gjennom leire, vann, buskas og trær, kom vi da opp til skansen til slutt. Utsikten var det ikke noe å si på, men vi så ikke helt hjem da 😉

    For en stund siden leste både E og jeg en bok som handlet om krigen i disse traktene i 1658 (Generalens tapte ære av Tom Aardahl), og jeg kunne godt forestille meg at de satt i denne skansen og passet på.

    Moro å se at slike ting fremdeles eksisterer, men jeg skal ikke banne på at denne skansen er fra den tidsepoken altså, for jeg har egentlig ikke peiling. Men uansett hvor gammel den er, så blir jeg glad når noen vet om de og vil vise de bort til andre.

    På toppen av det hele ble dette en FTF for oss, noe vi ikke hadde ventet i det hele tatt siden det tross alt var noen timer siden cachen ble publisert da vi logget den kl. 1220. Yay! 🙂

    Så dro vi videre og logget GC1X7XD Templum apud quinque mare kl. 1250. Denne cachen har vært deaktivert i lengre tid, men har nå fått ny plassering.

    Neste stopp var GC2ZXAV Ormtjernhytta – Hytter i Halden #2. Jeg tror ikke jeg har vært her siden et vennepar holdt bryllupsfeiringen sin her, og det er jaggu 10 år siden. Men at det er fint her er det ingen tvil om, og bildet til venstre er utsikten fra cachen, som ble logget kl. 1325.

    Nairo var selvsagt med i langline, og han har storkost seg i hele dag. Jeg tror aldri jeg har sett en hund være så glad for å få springe i skogen som han er, og selv om det fremdeles er en utfordring med langline i skogen, er det verdt hvert eneste sekund. Hopp og sprett og tjo og hei og beina til alle kanter mens han springer så fort han bare klarer nesten, det er gøy det!

    Her ser dere også selve Ormtjernhytta, og at den ligger idyllisk til er det ingen tvil om.

    Jeg har aldri badet her, så jeg vet ikke om det blir noe særlig temperatur på sommerstid, men jeg vil tro det. Problemet er vel bare at det er fullt av øyenstikkere..grøss!

    På vei tilbake til bilen følger vi en grusvei, og alt regnet har laget noen små bekker på hver side av veien. Plutselig stopper E opp og går noen skritt tilbake, og forteller meg at her er det u-kantareller. Oversatt til undervannskantareller. Nå var det veldig vanskelig å få tatt et skikkelig bilde som viser at de faktisk står under vann, men ser dere nøye etter, kan dere se vannoverflaten rundt den brune kvisten som stikker opp.

    På dette tidspunktet sa kroppen min i fra at den ikke orket noe særlig mer gåing, så den siste cachen droppet vi. Men det var en til som det ikke var langt å gå til, og det var GC2WBFH H2O, og den ble logget kl. 1355. Totalt 4 cacher logget, og dermed 4 cacher nærmere målet, som jeg forsåvidt ikke lenger tror at vi kommer til å nå.

    E ville innom Rema en tur, for selv om det ikke er lørdag, var han veldig lysten på noe godt. Og jeg sier jo ikke nei til det 😉 Han og D snakket her om dagen om at den gode, gamle potetgullposen var tilbake, og jeg fikk litt ekstra hjertebank og masse gode minner når jeg så denne posen. Snålt at en potetgullpose skal gjøre sånt med en gitt 😉

    Den, pluss litt andre ting, ble med oss hjem, og nå i kveld har vi kost oss med potetgull og dip. På en tirsdag. Men ikke si det til noen nå da 😉

    Og mens høststormen river i utemøblene og regnet pøser ned, skal jeg nå tilbringe den neste timen med å lese dagens innlegg fra bloggene jeg følger mens stearinlyset, som forøvrig er “rest” fra bryllupet, blafrer ved siden av meg. God kveld, alle sammen!

    {minsignatur}

    read more

  • Hyttefremgang og litt geocaching

    01/09/2011 /

    Om fredag var mamma, E og jeg ute og tittet etter tepper og linoleum til hytta. Vi var innom to butikker og ble egentlig enige om alt vi skulle ha til alle rom bortsett fra til soverommet. Om mandag gikk jeg tilbake til en av butikkene for å bestille, og jaggu hadde de en rest av et teppe som blir bra på hytta.

    På tirsdag fikk jeg telefon fra butikken om at alt var kommet. Snakk om rask levering! Jeg fikk ringt en kompis av mamma som har bil med hengerfeste og en henger, og ble enige om å møtes på utsiden av butikken i går. Som tenkt, så gjort, og vi fikk stablet alt ut på hengeren og kjørt ut på hytta.

    I tillegg til at mamma møtte oss der ute, så møtte også disse to skapningene oss. Ser dere de? Et rådyr nesten rett over soluret og et like til høyre for flaggstangen. Trykk på bildet for å få en større versjon.

    Jeg matet fuglene da jeg bodde på hytta, og fikk selvsagt mange andre dyr på besøk også. Mus, ekorn og rådyr. Veldig gøy å se at rådyrene er der ute ennå.

    Det var et sabla slit å bære rullene opp fra parkeringsplassen. Hvor mange høydemeter det er aner jeg ikke, men fra parkeringsplassen går det et par trappetrinn til neste nivå, så 5 trappetrinn til et nytt platå, så en haug med trapper opp til kjellernivået, og til sist en bråta med trapper til opp til hyttenivået.

    Den tykkeste rullen med teppet til den største delen av stua veier sikkert 800 kg, og det kjenner selvsagt både ryggen og skuldrene mine i dag. Men det er verdt det, for det er en utrolig deilig følelse å vite at alt av belegg er på plass i hytta! Jeg vet at det er mye jobb igjen altså, men nå har vi et tett gulv hvor alt er isolert, vi har tepper og linoleum, og vi ser absolutt enden av tunnellen!

    Vi dro ut på hytta igjen i dag for å rulle ut et par ruller, slik at de får rettet seg ut litt. Til høyre her ser dere soveromsteppet nøyaktig der det skal ligge, men det er jo litt stort, så det skal selvsagt kappes til. Teppet er ikke fullt så blått som det ser ut som om det er, det er lys eller mellomgrått.

    Og til venstre her ser dere linoleumen som skal ligge på vaskerommet. Det går i beige toner, egentlig ganske anonymt.

    Nairo var selvsagt med oss i dag, og han ble nok litt bekymret for at vi skulle dra fra han, så han stilte seg opp på bakbeina og vinket febrilsk for å få oppmerksomhet 🙂

    Før vi dro ut på hytta hadde vi funnet cachen Velkommen til Isebakke, og når vi dro fra hytta fant vi Solgløtt. Kjørte så over den gamle Svinesundbrua, og når jeg først hadde med meg kameraet, måtte jeg bare ut og knipse litt.

    Her ser dere husene på Gamle Svinesund på svensk side, pluss den nye Svinesundbrua i bakgrunnen. I tillegg ser dere et gigantisk containerskip på vei inn mot Halden.

    Og til høyre ser dere fjorden inn mot Halden. Klokka var vel litt over 10 på formiddagen, og tåka lå fremdeles tung over fjorden. Det var mer magisk der enn jeg klarer å få frem på bildet!

    En kjapp tur innom Svinesund shopping for å handle litt, spise frokost og logge cachen I grenseland, før vi dro for å finne cachen Gamla Dynekilsvägen. Ingen av oss har stoppet her noen gang, vi har bare kjørt forbi, og lite visste vi om hva vi har gått glipp av.

    Det første vi møtte på turen var denne lille karen (eller jenta, vanskelig å si). Vi så han bare i sammenrullet tilstand, så det er vanskelig å si hvor stor han var, men jeg gjør en halvkvalifisert gjetting på ca 10 cm. Et under at vi ikke tråkket på han!

    Dette var veien vi gikk på, og du kan vel egentlig kalle den for den aller første E6. Men forskjellen på denne veien og dagens E6, er stillheten. For det var helt stille! Det eneste vi hørte, var måkeskrik og noen andre fugler. Sola skinte, det var blikkstille på vannet og sola skinte fra skyfri himmel. Ordentlig balsam for sjelen, selv om vi sikkert brukte dobbelt så lang tid på å gå som vi ellers ville gjort, siden min rygg (og dermed mine bein) ikke fungerer helt optimalt etter bæringen.

    Se så idyllisk! Håper vi får uendelig av disse vakre høstdagene i år, jeg bryr meg ikke noe om at gradestokken ikke viser mer enn 15 grader midt på dagen så lenge det er sol og vindstille.

    Cachen ble funnet og logget, og når vi så kom oss tilbake til bilen, satt vi kursen innom Gårdsbutiken en tur. Det som skulle bli en liten tur innom resulterte som vanlig i et par timer med skravling 🙂 Nairo fikk hilse på et par mennesker, og for første gang gikk han rett bort uten noen form for redsel. Det varmet hjertet mitt!

    Til mandag blir det forhåpentligvis shopping av gulvlister til ihvertfall et par-tre rom, og planen er å dra rett ut og få ferdig et par rom. Siden det er veldig mange ting der ute ennå, blir det litt logistikk for å finne ut hvilke rom som bør tas først for å slippe å flytte alle disse tingene frem og tilbake. Men jeg kjenner nå at jeg godt kan bære masse frem og tilbake, siden vi snart er i mål 🙂

    Ønsker dere alle velkommen inn i høstmånedene, håper dere får mange koselige dager med sol, skyfri himmel, pledd og tente stearinlys!

    {minsignatur}

    read more

  • Vær og tur

    29/08/2011 /

    I går ettermiddag og kveld brakte det løs her hos oss. Det blåste som bare det, det regnet i strie strømmer, det lynte og tordnet. E sa på et tidspunkt at nå hagler det vel snart, noe jeg bare fnyste av. Jeg må lære meg å høre på mannen min!

    Det smalt altså så ille i verandagulvet at jeg lurte på om verandaen i det hele tatt kom til å bli stående. Og fra jeg gikk ut på verandaen, tok det under et minutt før det var vått på gulvet, selv helt innunder taket over verandaen. På bildet til høyre her ser dere det stedet der en vannstråle kommer ned fra taket og smeller rett i verandaen, og dere ser jo alt haglet som ligger der. Helt vanvittig!

    I dag har det også vært regn store deler av dagen. Når jeg kom hjem fra by’n hadde vi nettilgang en liten stund, men når den forsvant igjen trosset vi været og dro på tur.

    I et par år har vi vært klar over at det skal være en gapahuk ved den ene grenseovergangen her i nærheten, men vi har ikke visst hvor den er. Snakket med C om fredag og fikk nærmere instruksjoner på hvor vi skulle gå, så i dag la vi turen dit.

    Her har vi tatt av fra grusveien og går over det som ser ut som svaberg, men vi befant oss ca 170 meter over vannet.

    Gapahuken fant vi, og den var slett ikke dum! Ta med litt ved, og man har tilgang til bålpanne, svartkjele og til og med noen ferdigspikkede grillspyd. Taket var også tett, det fikk vi merke mens vi var der.

    Utsikten fra gapahuken ser dere under her. Hva slags vann dette er, hva det heter og alt det der har jeg null peiling på, men det kunne virke på GPSn som om det er Sverige på andre siden der. Synd at det var så mange trær rett foran gapahuken, for utsikten kunne absolutt vært mye bedre hvis de var borte, men vi hadde uansett en fin tur som tok ca 30 min hver vei.

    Nairo storkoste seg med å leke kenguru i lyngen, med å filleriste halvparten av alle konglene han så, og ved å få et av hans sedvanlige springeraptus. Ler omtrent så jeg gråter hver gang, men det gir en enorm lykkefølelse å se at han koser seg så mye. Vi skal tilbake hit!

    {minsignatur}

    read more