-
Her om dagen
Av og til glemmer jeg bort at jeg har noen blomster i hagen som trenger vann når moder natur ikke sørger for det på egen hånd. Siden vi nylig plantet en ny rose burde jeg jo være mer påpasselig, men sånn er det når man ikke har hukommelse nok til å rekke over alt. Men her om dagen husket jeg på den, og tok med meg vannkanna ned i hagen for å gi den litt vann. Og til min store overraskelse har knuppene nå begynt å springe ut! Har du sett noe så vakkert? Eden Rose:
Må få tatt meg en tur ned i hagen igjen og sett hvordan det går med de andre knuppene pluss knuppene på de to andre rosene 🙂
Jeg ropte selvsagt på E slik at han skulle få se rosen også (akkurat som om han bryr seg 😉 ), og da tok han med seg Nairo i langline. Og Nairo i langline er en lykkelig Nairo 🙂
Nå får vi jo antagelig ikke tatt med Nairo på utstilling, og jeg har derfor ikke lagt noen vekt på å lære han å stå pent, men at gutten kan stille seg opp selv er det vel ingen tvil om!For en stund siden kjøpte vi en frisbee til Nairo. De fleste hundeeiere kjenner antagelig til merket Kong, som produserer veldig holdbare hundeleker. De har også laget en helt myk frisbee som dermed er mye mer skånsom mot tennene og munnen til hunder som faktisk fanger frisbee’n i lufta. Nairo hadde aldri sett en frisbee før, så vi var veldig spente på hvordan han kom til å reagere, men kjæra nånn, er det snakk om noe man kan springe etter, er jo Nairo i lykkeland uansett 🙂
Jeg følte meg en aldri så liten smule utrygg her, for jeg hadde jo null kontroll på frisbee’n og fullt fokus på å prøve å ta et brukbart bilde. Jeg knipset og mer eller mindre kastet meg ned på gresset for å være sikker på at jeg skulle slippe å få frisbee’n i hodet. Myk eller ikke myk frisbee, det hadde sikkert gjort vondt uansett 🙂
Nairo forsøkte ikke å hoppe etter frisbee’n, men han storkoste seg uansett med å springe frem og tilbake. Fokus for oss nå blir å lære han at det er moro å hente noe og så levere det tilbake til oss, for enn så lenge er han litt egoistisk når han får tak i leka.
Den observante leser har også sikkert lagt merke til at gresshaugene fra forrige gressklipping fremdeles ligger der, og at gresset derfor ikke har blitt klippet igjen. Én klipperunde så langt i sommer er altfor lite, og hadde det ikke vært for at feberen har plantet seg i meg, skulle jeg ha gjort det. Men men, det er jo ingen megakrise at gresset er litt langt 🙂
{minsignatur}
-
Telttesting
Til bryllupet ønsket vi oss og fikk telt. Jeg har vel ikke brukt telt siden jeg var jentunge og pappa dro frem teltet fra kjelleren for å sette det opp i hagen på hytta og jeg nektet å bruke det fordi det var fullt av edderkopper. Hvordan min kjæres telterfaringer er har jeg null greie på, men vi ønsket oss uansett telt fordi vi da har muligheten til å dra på en todagers geocachingtur uten å måtte bruke en formue på campinghytte eller å måtte sove i bilen.
Det første man må gjøre når man skal sette opp telt, er å forankre den som kan gjøre mest skade på teltet. Nairo, altså 😉 Jordskrue er en genial oppfinnelse, langline likeså (når man ikke går i skogen), og vips så koste Nairo seg glugg ihjel.
Men han lurer veldig på hva som foregår, spesielt så lenge det blir lagt ut masse rare ting på bakken.
Så kom det som viste seg ble den verste jobben, nemlig å få endene på glassfiberstengene ned i noen ringpinner på hver side. Varmt var det, vanskelig var det, og min kjære mann har ikke alltid like god tålmodighet til sånt i varmen. Men vi klarte det i fellesskap, og vips så hadde vi et telt stående i hagen!
Nairo brydde seg ikke stort om dette, han var veldig mye mer opptatt av å dra fra hverandre nyperosebusken min. Det eneste positive med dette, er at han av fri vilje har valgt å legge seg i skyggen for å leke makuleringsmaskin 🙂
Ifølge tegningen er det plass til to personer i hver ende av teltet, og så er det jo da et “oppholdsrom” i midten. Men det går fint å ligge der også, noe en varm E testet ut:
Sånn bortsett fra om vi klarte å få opp teltet, var jeg mest nysgjerrig på hvordan Nairo ville reagere på teltet. Han brydde seg ingenting fra utsiden, men det å komme inn i det, gå på presenning og generelt sett være der inne kunne bli en utfordring for vårt lille engstelige nurk. Og ja, det var fryktelig skummelt å skulle nærme seg teltet og å ta de første skrittene inn. Men plutselig slo bryteren om, og det var helt greit å til og med hoppe inn i det ene “soverommet” til E:
Så da får vi bare håpe at det går like bra den dagen vi faktisk må ligge i det 🙂 Og det var også veldig godt å få testet å sette det opp, nå vet vi hvordan og slipper å slite den dagen det skal brukes 🙂
Nå skal jeg straks gå og lage lemonade, nam!
{minsignatur}
-
Noe i boks, men boks er ikke i boks
Dagen startet med at Nairo for første gang vekket meg. Helt siden dag 1 har jeg måttet vekke han når jeg står opp, men i dag våknet jeg av at han pep når klokka var 0545. Greit at jeg gjerne står opp tidlig selv om jeg ikke må, men jeg vil helst ikke at de to første sifrene på digitalklokka ikke skal være 05… Men, må en hund ut, så må en hund ut, så det var bare å stå opp.
Ved halv ti-tiden satt jeg meg i bilen og dro til Nordby for å hente kortene og konvoluttene til bryllupstakkekortene. Vel fremme der blir det jeg har bestilt hentet, men det var selvsagt i feil farge. Typisk! Men til min store overraskelse hadde de de riktige tingene i de riktige fargene på lager, så da fikk jeg det med meg allikevel. Fikk også bestilt bånd jeg trenger, regner med at det kommer mot helgen.
Dro så til by’n og fikk kjøpt den siste bursdagspresangen til Eileif, pluss at jeg fikk brukt noen gavekort jeg hadde på KappAhl, kom hjem med undertøy og olabukser.
Så stoppet jeg for å sjekke om strømforsyningen til pc’n var kaputt, noe de kunne bekrefte at den var. Så jeg kjøpte med meg en ny og startet monteringen av den med det samme jeg kom hjem. Men den kontakten på strømforsyningen som skulle settes fast i hovedkortet passet selvfølgelig ikke! Altså…her er jeg i en databutikk og ber om å få tilsvarende som den som ligger på benken foran meg, og så klarer de ikke det engang… Så nok en gang sitter jeg og skriver på laptop’en og er ikke helt fornøyd. Ja, jeg er fornøyd med de tingene jeg har fått i boks, men det var jo boksen som var det viktigste å få i boks. Men, da tar E med seg den nye til by’n i morgen og får forhåpentligvis tak i en som passer. Og så satser jeg på at min pc er oppe og går i morgen kveld, sånn at jeg får tilbake dokumentene mine og alle bokmerker og rss-feed. For Murphy har kastet sine lover på meg så mye i det siste at han får ikke lov til å ha noen innvirkning på mer på min pc nå 😉
{minsignatur}
-
Hundeparty på Gårdsbutiken
I dag har Gårdsbutiken hundeparty! Flere gode tilbud, noe godt å bite i, og hele tiden masse koselige mennesker å prate med og nydelige hunder å hilse på. Selvsagt tok jeg turen ned, og det jeg trodde var et besøk på en time-halvannen ble et besøk på 3 timer. Man koser seg i godt selskap!
Nå benyttet ikke jeg meg av noen av tilbudene de har, men som dere kan se i linken over, har de blant annet tilbud på skvulpefrie vannskåler, springer og flytevester. Er du i nærheten, stikk innom!
Her er det jeg kom hjem med. Ørerens var påkrevet nå. Nairo klør seg til stadighet i spesielt det ene øret, og siden han ikke sitter stille nok til at jeg kan få tatt en titt, så får vi prøve en rens. Av det jeg får sett og luktet, virker det ikke som det er noe galt, så jeg antar at det er noen hårstrå eller lignende som irriterer.
Kammen var også en nødvendighet. Kammen jeg har er ikke grov nok til å få tatt underulla hans skikkelig, og karden kommer ikke ordentlig inn i underulla. Denne kammen har annenhver kort og lang tann, og alle tennene roterer. Prøvde den nå når jeg kom hjem, og den fungerer som en drøm! Bare ved å gre han bak ørene, i stumpen og på halen fikk jeg av mer pels og ull enn jeg gjør når jeg grer hele han med karden!
Den grønne saken med det gule lokket er en aktivitetsleke som ikke velter. Man fyller den med ønsket mengde godbiter gjennom hullet på toppen (dere kan såvidt skimte det lille hullet der), og så stiller man inn vanskelighetsgraden både i toppen og i hullet nede på siden. Alternativt kan man skru på det gule lokket for å stenge for hullet i toppen. Så er det om å gjøre for hunden å dytte på leken så den tipper over og godbitene kommer ut. Det tok Nairo ca 5 minutter å skjønne prinsippet, og det så ut som han synes dette var virkelig moro.
Den brune posen er goodiebag’en vi fikk med oss, massevis med godbiter, kjeks og tyggeting. Nok en gang har jeg hatt noen koselige timer på Gårdsbutiken, og har dere ikke muligheten til å dra dit, klikk dere inn i webshop’en deres i menyen til høyre her.
Tidligere i dag laget jeg en ny side her på bloggen som heter Hundene. Den finner dere i menyen øverst her, rett under banneret. Det kommer fler slike sider med tid og stunder.
{minsignatur}
-
Igang igjen!
Som dere sikkert har merket, har bloggen vært rimelig nede den siste uka. Jeg aner ikke hva som skjedde, men med forholdsvis god hjelp fra domeneleverandøren og massevis med hjelp fra min kjære, fikk vi den opp og gå igjen. Jeg har brukt morgenen i dag på å rydde opp i plugins og widgets som ikke lenger fungerte, prøvd å finne erstatning for de fleste av de, og også endret bittelitt på noen få ting. En av pluginsen jeg ikke fikk til å fungere og ikke finner noen fungerende erstatning for har med å blokkere spam å gjøre, så resultatet ble at jeg måtte legge til en captcha-funksjon på kommentarfeltet. Jeg er ikke spesielt glad i disse selv, men fra bloggen kom opp igjen i går og til i dag morges hadde jeg fått 10 spam-kommentarer, så jeg måtte bare gjøre noe. Håper dere overlever 🙂 Jeg blir også veldig glad hvis dere sier ifra hvis dere finner noe som ikke fungerer eller noe som ser rart eller galt ut!
Så, hva har jeg gjort denne uka, når jeg ikke har kunnet blogge? Vel, jeg har jo blogget litt i bryllupsbloggen, det nærmer seg slutten der nå. Så har jeg jobbet 3 1/2 dag. Skulle selvsagt jobbet 5 dager, men om mandag tok hodepinen totalt overhånd og jeg dro hjem etter halv dag, og på torsdag våknet jeg i en så elendig form at jeg ikke hadde noe på jobb å gjøre.
Jeg har tilbragt en del tid på å se The Pillars of the Earth, har igjen to episoder, men anbefaler allerede denne serien på det sterkeste! Jeg har aldri vært noen stor tilhenger av historiske drama, men jeg falt totalt for bøkene skrevet av Ken Follet, og anbefaler de i like stor grad som miniserien.
Vi har hatt besøk av regnbuen:
Jeg ser jo nå at jeg burde tatt meg en tur inn i låven til naboen for å titte etter skatten 🙂
I går var det siste gangen C og jeg satt på kino for å se Harry Potter. Vi har sett alle filmene sammen bortsett fra den første, og det har vært en koselig tradisjon jeg kommer til å savne. Hva jeg synes om den siste filmen? Vel, det var slitsomt å se den i 3D. Og så synes jeg det var mye kamper og lite historie. Men det var alt i alt en bra film, og jeg har allerede bestemt meg for at når jeg er ferdig med de 4 bøkene jeg har liggende, så skal jeg sette igang med hele Harry Potter-serien igjen, på engelsk. Jeg liker bøker jeg kan lese fler ganger 🙂
I dag har mye av dagen gått med til å rette opp i bloggen, og til å finne frem til hvilke bryllupsbilder jeg skal fremkalle til album. Med over 800 bilder å velge mellom blir det mye å sortere, men jeg tror jeg har endt opp med et godt utvalg som representerer hele dagen og formiddagen dagen derpå.
I tillegg har jeg fått gjort litt i hagen igjen. Som jeg har nevt tidligere, har vi to steintrapper. En som går ned fra veien og til inngangspartiet, og en som går fra gårdsplassen og ned i hagen. Begge to har mer eller mindre forsvunnet i ugress i vår og sommer, så jeg måtte bare ta meg sammen og gjøre noe.
Startet med den som går fra veien og ned, og der var det rimelig overgrodd nå:
Ikke akkurat fristende å sette i gang med, men jeg bruker denne trappa nesten daglig når jeg går minitur med Nairo, og jeg har ikke lyst til å tryne ned den fordi jeg henger meg fast i noe, så jeg måtte bare. Det ferdige resultatet? SÅ mye bedre! 🙂
Masse gress borte, og også fått fjernet en del jord på selve trappetrinnene, slik at man ser hvor man går. Stolt av meg selv! 🙂
Mens jeg holdt på med trappa, fikk E kastet resten av den våte veden inn i vedboden. Dette har stått på vent en stund fordi han oppdaget at vi hadde maurtue i vedboden, så han har sprayet med maurkverk og spadd ut tua litt etter litt. Nå er det bare stabling som gjenstår. Etter at Nairo fikk beskjed om at graving på gårdsplassen ikke var tillatt, fant han seg en sval plass i gresset mens han så på at jeg jobbet med trappa:
Han begynner virkelig å bli stor gutt nå, det er ihvertfall nesten umulig å forestille seg at han har vært så liten som han var da vi hentet han.
Ønsker dere alle en riktig god helg!
{minsignatur}
-
Strömstadtur
Vi la som nevnt kursen mot Strömstad i dag tidlig. 13 cacher på lista, hvorav vi droppet 4, fikk ikke sett etter 1, og 1 vi ikke fikk logget.
Vårt første stopp var GC2DRZT Gnome cave. En enkel og grei cache i litt bratt terreng som ble logget kl. 0945. Så stoppet vi ved GC2VZX8 Strömstad Premium TB & GC Resort + Bonus. Cachen var enkel å finne:
Men det er en kodelås på denne, og selv om koden står på cachesiden, så var det klin umulig å få opp låsen. Så nært, men allikevel så fjernt! Og inni denne ligger det en haug med TB’er som bare skriker etter å bli logget! Gud så surt!!!
Stopp nr. 3 var GC2TJ0W What A Dump! Vi så på GPS’en at vi skulle gå et lite stykke, så da dro vi ut langlina:
Nairo var selvsagt en lykkelig hund umiddelbart 🙂
Det er litt moro å gå sånn på enger og ute i marka, spesielt når noe knall rødt roper etter oppmerksomhet:
Gutta i gresset:
Jeg så et sitat for en stund siden som jeg har adoptert. Jeg aner ikke hvem som sa det først, så jeg får dessverre ikke kreditert noen. Men, sitatet er: “Det finnes alltid en sti – jeg pleier å finne den på vei tilbake”. Dette er altså en totalt perfekt beskrivelse på E og meg når vi er ute og cacher, for i 93 % av tilfellene, finner vi aldri stien på vei inn til cachen. Denne cachen var intet unntak, og vi bante oss vei gjennom tistler på halvannen meter, kratt og tørre trær. Jeg har det som ser ut som kloremerker på leggene siden jeg selvsagt hadde på meg shorts, og vi var ikke spesielt tilfredse med tilværelsen akkurat da. Men cachen fant vi, og klatre måtte jeg også. Ikke mer enn en halvmeter opp i lufta, men det er klatring det også! 😉 Logget kl. 1040.
Denne gangen fant vi ikke stien på vei tilbake, så det var gjennom de samme tistlene igjen. Trenger vi egentlig tistler her i landet?
Neste stopp var GC2PKE0 Friluftsmuseet, som ble logget kl. 1110. En idyllisk plass som sikkert har masse historie vi ikke gadd å lese oss frem til:
Utsikten var ihvertfall upåklagelig, hvis du ser bort ifra “rugekassene” på andre siden:
Et ordentlig koselig hus sto det også der:
GC2F8FZ Dead-end station ble neste stopp, en multicache som ble logget kl. 1210. Her skulle vi på oppgitte koordinater finne 3 sifre som ble gjentatt 3 ganger. E og Nairo satt seg ned mens jeg virret rundt nullpunktet i stadig større sirkler, før E plutselig sier at han har funnet sifrene, de var rett foran beina hans gitt 😉 Etter litt utregninger gikk vi avgårde mot der cachen skulle være, og der var den også gitt.
Så gikk vi til GC27NZ6 Lugn & Ro, en cache vi har prøvd oss på tidligere uten å finne. Denne gangen fant vi den, og den ble logget kl. 1235, men parken i seg selv er verdt et besøk, cache eller ikke cache:
GC2PK7D R.I.P. ble nest siste stopp, og her står jeg i bushen og logger kl. 1310:
Bushen var forøvrig en einerbusk, ikke spesielt trivelig i det hele tatt. Så jeg spør her også jeg: trenger vi egentlig einerbusker her i landet?
Siste stopp var mysterycachen GC1VHNE The revenge of the troll. Denne utfordringen synes jeg egentlig ikke var noen utfordring, men det var jo absolutt moro å finne den uansett:
Logget kl. 1330. Ved broen fant jeg disse vekstene:
Det så ut som om de var dekket av fjær eller pels, noen som vet hva dette er for noe?
Etter en tur bortom Vassbotten for bensin og røyk, kom vi oss hjem og har tilbragt ettermiddagen med middagsspising og tv-titting. Nå er det full avslapping resten av kvelden før en ny arbeisuke venter.
Minner om at bryllupsbloggen blir oppdatert titt og ofte 🙂
{minsignatur}
-
Bak skjema
I fjor, vårt første år med geocaching, fant vi 200 cacher. Det var også målet, og den siste turen vi dro ut, var nettopp for å finne nr. 200. Dessverre får jeg veldig ofte fikse ideer, og når jeg først har fått en idé i hodet mitt, skal det mye til for å overse den. Så jeg har fått for meg at vi skal finne minst 200 cacher hvert år, og da ligger vi veldig bak skjema så langt i år, siden vi bare har 64 funn så langt og mer enn halve året ligger bak oss. Så i dag, så sant ikke været endrer seg fra blå himmel til skybrudd i løpet av de neste 45 minuttene, drar vi for å prøve å komme nærmere målet.
Det er en del cacher i Strömstad som vi enten ikke har funnet eller ikke tittet etter ennå. Jeg har hverken tid eller lyst til å bruke hele dagen, så vi har funnet frem til noen som skal være lette og noen som er litt ute i naturen siden vi har Nairo med oss, og så får vi håpe at vi unngår sånne ekle DNF’er.
Jeg skal jo ha en ferieuke til i august, og vi begynte å snakke i går om å ta en dagstur for å finne cacher da. Men så kom jeg akkurat på at vi fikk jo telt til bryllupet, så kanskje vi tar en todagerstur? Vi får se, det kommer jo veldig an på været 🙂
Har dere forresten lagt merke til det nye banneret mitt? 🙂
God søndag, alle sammen!
{minsignatur}
-
Redningsaksjon
I finværet i dag var det tid for å redde rosene mine. De to ved inngangsdøra har det etter forholdene ganske bra, jeg bare håper at de klarer neste vinter greit, så de kan bli mer fyldige igjen neste år.
I skråningen mellom veien og gårdsplassen plantet jeg for noen år siden ut en potterose. Den har greit seg bra så langt, men på grunn av liten tid til stell av hage så langt i år, var den i ferd med å drukne i andre planter og ugress (les: lupiner). Så i dag var det bare å ta på seg hanskene og sette igang. Først: et førbilde:
Umulig å se at det befinner seg en rose i det kaoset! Men etter litt klipping og røsking, og etter å ha plantet en potterose jeg fikk av C i fjor, som har overvintret inne, så ser det slik ut:
Litt vanskelig å se nå også ser jeg, men dere ser den nye jorden litt til venstre i bildet, der står den nye rosen. Og like til høyre for den, er den gamle rosen. Så får vi nå se om den gamle vil komme med blomster nå som den faktisk ser sola, og om den nye vil etablere seg. Krysser fingrene!
Nede i hagen lagde E et klatrestativ for en gul klatrerose for et par år siden (eller var det i fjor?). I skråningen bak dette klatrestativet vokser det bare ugress, og det var nå i ferd med å ta knekken på rosene:
Så nok en gang var det bare å gyve løs, og selvsagt er ugress rimelig godt forankret i jorden med gigantiske røtter. Så jeg ga opp å røske, og endte med å klippe istedenfor. E og Nairo holdt seg på verandaen, og der skulle jeg også gjerne vært, borte fra all den elendige kleggen…
Ja, dere ser ørene og øynene til Nairo sånn ca midt i bildet 🙂
Etter mye slit og litt vondt, så ble det seendes slik ut ved klatrestativet:
Det må vel sies å være en markant forskjell! Og jublende glad ble jeg når jeg så at den gule klatrerosen hadde overlevd! Trodde nemlig at den hadde tatt kvelden etter vinteren, men den vokser og strekker seg! Yippie!
I fjor kjøpte jeg en rød, lav rose som jeg plantet ved siden av den gule, og den begynner også å bli etablert. Dere ser den til venstre i bildet her:
Til høyre ser dere den enslige stengelen på den gule rosen.
Pent er det ennå ikke ved klatrestativet, men nå har ihvertfall rosene fått en sjanse til å overleve, og så får jeg gjøre mer innsats senere.
Og når vi først er inne på roser. Skulle ta frem brudebuketten min etter tørking i dag, og den har råtnet totalt. Så alt var bare å kaste, fikk kun tatt vare på holderen med båndet og hjertet, et par lengder med eføy og mesteparten av sølvtråden. Så tørking av brudebuketter er jeg tydeligvis ikke spesielt flink til, så skal jeg se etterpå om jeg er flinkere til å tørke de mindre bukettene fra bordpynten og E’s knapphullsblomst, eller om alt det har råtnet også.
Fler enn meg som driver med hagearbeid i dag? Synes dere det er moro, eller er det bare nødvendig slit?
{minsignatur}
-
Vi fant en strand
Siden jeg er halvveis oppvokst på hytta, 50 meter fra havet, har jeg aldri hatt behov for å finne badeplasser noe annet sted. Men å kjøre herfra og ut på hytta for en liten dukkert er bare kjedelig. Det er 45 minutters kjøring hver vei.
Svingen er jo like nedi gata her, men vannet der er jo en elv, og det rekker aldri å bli særlig varmt. Så E sendte en sms til C tidligere i dag for å spørre om tips til andre badesteder, og etterhvert kom de frem til at det skulle være en badeplass bare et par hundre meter fra Bøkevangen. Så dit dro vi, alle tre gutta og jeg, og selv om været ikke har vært strålende solskinn i dag, så var det ikke så aller verst i vannet. Sier jeg, som ikke var under engang 😉
Gutta tester ut temperaturen:
Nairo synes det litt skummelt og litt mer moro når gutta dukket under, så han dukket litt selv også. Og da må man riste seg:
Jeg ville uti selv, men hadde ingen badeintensjoner. Ville bare prøve å få Nairo til å svømme litt. Nairo var derimot tørst:
Ved å holde under brystet hans, fikk jeg han litt lenger ut. Men det ble plasking på høyt nivå 🙂
Fikk ihvertfall konstantert at han har svømmeinstinktene på plass, så får vi fortsette å trene på tryggheten i vannet. Han synes ihvertfall det var litt stas når han sto nedi med bakbeina og jeg støttet opp foran:
Nå er grillmester E i gang med maten, og vi skal nyte årets første utemiddag. Ikke ofte vi kan sitte ute her egentlig, for enten blir vi spist opp av knott/klegg/mygg (stryk det som ikke passer), eller så blåser vi bort. Nå er det passe nok med vind til at insektene holder seg borte, men ikke så mye at vi blåser bort selv. Gleder meg til grillings med flinta, foliebakte poteter og sopp, marinert svinefilet og tomater med balsamicodressing. Gutta skal ha både grillpølser og chilipølser i tillegg. Nam!
{minsignatur}
-
Tilfreds
Gratulerer til bloggen som fyller 4 år i dag! Det er altså 4 år siden jeg startet å blogge på eget domene, men det føles som om jeg alltid har blogget 🙂
Gratulerer med 1 års bryllupsdag til S A og H! Håper dere har hatt en magisk feiring på toppen av Teide, og ønsker dere mange lykkelige år! For dere som ikke har fått med dere det fantastiske bryllupet de feiret i fjor, anbefaler jeg dere å titte innom Villmarksbryllup.
En innholdsrik lørdag er snart over. Vi startet dagen med å dra til Gårdsbutiken. Har ikke vært der siden 3 dager før bryllupet, og jeg får faktisk abstinenser 😉 Så målet for dagen var tredelt: skravle og fortelle om bryllupet, feire Gårdsbutikens 1 års fødselsdag, og handle til Nairo som fyller 7 måneder i dag. Vi skravlet og feiret 1 årsdag med kake på terrassen, og jaggu fikk visakortet til E kjørt seg skikkelig 😉 Men mer om det senere.
Etter en snartur innom Svinesund, dro vi videre mot hytta. Jeg hoppet av for å besøke C og levere tilbake fatene fra de to kakene hun og hennes mor bidro med til bryllupet. Er lenge mellom hver gang vi får sjansen til å skravle, så det fikk vi tatt igjen litt av i dag, og jaggu fikk vi bryllupsgave av henne og hennes familie. Kjempekoselig!
Så tuslet jeg bort til min hytte, og fikk sett hvor flinke E og D har vært denne uka. Først har de flyttet alt som sto i den lille delen av stua og på soverommet over til den delen av stua vi har fått lagt gulv i:
Så har de revet opp mesteparten av gulvet i den lille delen av stua:
Det som gjenstår der er gulvbordene under veggene, og da må vi har større verktøy enn vi har tilgjengelig. Men nok en gang er det artig å stå inne og se kjelleren gjennom gulvet, og det er så deilig å vite at det bare er soverommet, som dere ser i bakkant til høyre, som gjenstår av riving.
Vi har tre morelltrær på hytta. To med vanlige, mørke moreller, og et med lyse moreller. Sistnevnte er absolutt min favoritt, og det bugner av moreller der i år!
Nairo fikk også smake på moreller:
Og de gikk ned på høykant! Noen som vet om morellsteiner er skadelige for vofser?
Men jeg tok med meg fem morellsteiner hjem for å plante de i håp om at jeg kanskje kan få et godt morelltre her hjemme også:
Nå har jeg lest litt på nettet og de fleste sier at planting av morellsteiner stort sett aldri fungerer, og skulle det bli et tre av de, blir det ytterst sjeldent de samme morellene som på treet de kommer fra, men siden jeg har null og niks peiling på poding, så prøver jeg ihvertfall og ser hva som skjer.
Videre dro vi innom Europris en tur, og etter en kort stopp hos mamma for å ta inn post, så dro vi hjem.
Som nevnt brukte vi en del kroner hos Gårdsbutiken i dag. Jeg hadde bestemt meg for å kjøpe sengen til Nairo, sånn at han har en i stua og en på soverommet. I tillegg har jeg i lengre tid lystet veldig på en godbitkrukke de har der, og siden de i anledning 1 årsdagen hadde 20 % avslag på en valgfri vare, ble sengen såpass mye billigere at vi tok oss råd til krukken også 🙂
Som dere ser, ble det en del mer 😉 Ville ha en leke eller en godbit siden Nairo har “bursdag i dag”. E og D skulle velge ut dette, og de falt pladask for grisen. Så da ble den med. Jeg har i lengre tid sett på den gule ballen, og vips ble den med, sammen med tyggetingen formet som en amerikansk fotball. Den blir lagt inne i den gule ballen, slik at Nairo har noe å både leke med og å gnage på. Den lille refillen i front er til en annen leke han har, og den lilla saken midt i sengen er selvheftende bandasje, som er kjekk å ha. Det røde pleddet med hvite prikker i bakgrunnen er også til Nairo, les videre for å se hvorfor 😉
Vi satt ned grisen ganske raskt til Nairo, og han lurte veldig på hva dette var for noe:
Han prøvde å nærme seg den fra alle vinkler:
Og han prøvde også å bjeffe på den, uten at det hjalp nevneverdig:
Grisen var bare skummel. Så vi lot den stå på kjøkkenet, og gikk heller opp for å sette på plass den nye senga. Nairo og E tok seg tid til en kosestund i vår seng først:
Den nye senga passet ikke inn mellom veggen og vår seng, så vi plasserte den mot veggen ved fotenden av vår seng. Pleddet dere så lengre oppe her kjøpte jeg ene og alene fordi Nairo er en rydder. Han elsker å re opp når han skal legge seg, uansett om det er oppe i vår seng, eller i sin egen seng. Og for at han ikke skal bite og dra i selve senga, var pleddet en grei løsning. Kr. 50,- på Europris er helt grei pris for et hundepledd:
(se nå endelig bort ifra det elendig stygge, grønne gulvet vårt…)
Og til og med fargevalgene på senga og pleddet har en mening…tro det eller ei 😉 Fargene på soverommet går i sort, hvitt og rødt, og selvsagt skal tingene til Nairo stå i stil 😉
Men uansett hvor fint og flott det var, uansett hvor mye det sto i stil til resten av rommet, så var ikke Nairo spesielt imponert. Ihvertfall ikke nok til at han ville prøve ut den nye senga. Nå kan det skyldes at han ikke var interessert i å legge seg midt på ettermiddagen, men jeg tenkte uansett at jeg skulle demonstrere for han hva slags bruksområde dette nye greiene hadde:
Noe sier meg at senga kanskje er litt stor for han? 😉 Men det hjalp uansett ikke på hans lyst til å teste senga, han dristet seg bare til å lukte litt på den:
Ikke engang forslaget om å dele den med han var interessant:
Så vi får bare vente til natta og se om han er mer interessert da.
Ettermiddagen min har gått med til å se på fyrstebryllup i Monaco. Min umiddelbare reaksjon til Charlenes kjole var at den var litt for lik kronprinsesse Victorias kjole når hun giftet seg i fjor, men Charlenes kjole var absolutt vakker. Den nye fyrstinnen er jo vakker i seg selv, men jeg hadde ventet litt fler smil under vielsen. Det så til tider ut som om hun kjedet seg, eller som ei på Twitter sa, at hun kanskje angret seg. Men at hun var følelsesmessig berørt så vi jo når hun skulle legge fra seg buketten i den mindre kirken etter vielsen, og det var rørende.
Nairo har brukt kvelden på å sakte men sikkert nærme seg grisen. Og nå i kveld har det tatt helt av, han digger den totalt, og jeg merker at jeg kunne være i nærheten av å klikke hvis jeg må høre mer på denne grisen. Hør selv:
Så jeg tror løsningen blir å ta den fra han og la den ligge bortgjemt i perioder, sånn at vi ikke blir gale av gryntingen, og sånn at Nairo ikke blir lei og/eller biter den i stykker. Men det er moro å se at han koser seg da 🙂
Håper alle har en fin lørdagskveld i sommerværet som ihvertfall her nede ikke byr på altfor mye sol, men varme, høy luftfuktighet og en lummer følelse konstant.
Klikk på bildene for å se de i større versjoner.
{minsignatur}