-
Redningsaksjon
I finværet i dag var det tid for å redde rosene mine. De to ved inngangsdøra har det etter forholdene ganske bra, jeg bare håper at de klarer neste vinter greit, så de kan bli mer fyldige igjen neste år.
I skråningen mellom veien og gårdsplassen plantet jeg for noen år siden ut en potterose. Den har greit seg bra så langt, men på grunn av liten tid til stell av hage så langt i år, var den i ferd med å drukne i andre planter og ugress (les: lupiner). Så i dag var det bare å ta på seg hanskene og sette igang. Først: et førbilde:
Umulig å se at det befinner seg en rose i det kaoset! Men etter litt klipping og røsking, og etter å ha plantet en potterose jeg fikk av C i fjor, som har overvintret inne, så ser det slik ut:
Litt vanskelig å se nå også ser jeg, men dere ser den nye jorden litt til venstre i bildet, der står den nye rosen. Og like til høyre for den, er den gamle rosen. Så får vi nå se om den gamle vil komme med blomster nå som den faktisk ser sola, og om den nye vil etablere seg. Krysser fingrene!
Nede i hagen lagde E et klatrestativ for en gul klatrerose for et par år siden (eller var det i fjor?). I skråningen bak dette klatrestativet vokser det bare ugress, og det var nå i ferd med å ta knekken på rosene:
Så nok en gang var det bare å gyve løs, og selvsagt er ugress rimelig godt forankret i jorden med gigantiske røtter. Så jeg ga opp å røske, og endte med å klippe istedenfor. E og Nairo holdt seg på verandaen, og der skulle jeg også gjerne vært, borte fra all den elendige kleggen…
Ja, dere ser ørene og øynene til Nairo sånn ca midt i bildet 🙂
Etter mye slit og litt vondt, så ble det seendes slik ut ved klatrestativet:
Det må vel sies å være en markant forskjell! Og jublende glad ble jeg når jeg så at den gule klatrerosen hadde overlevd! Trodde nemlig at den hadde tatt kvelden etter vinteren, men den vokser og strekker seg! Yippie!
I fjor kjøpte jeg en rød, lav rose som jeg plantet ved siden av den gule, og den begynner også å bli etablert. Dere ser den til venstre i bildet her:
Til høyre ser dere den enslige stengelen på den gule rosen.
Pent er det ennå ikke ved klatrestativet, men nå har ihvertfall rosene fått en sjanse til å overleve, og så får jeg gjøre mer innsats senere.
Og når vi først er inne på roser. Skulle ta frem brudebuketten min etter tørking i dag, og den har råtnet totalt. Så alt var bare å kaste, fikk kun tatt vare på holderen med båndet og hjertet, et par lengder med eføy og mesteparten av sølvtråden. Så tørking av brudebuketter er jeg tydeligvis ikke spesielt flink til, så skal jeg se etterpå om jeg er flinkere til å tørke de mindre bukettene fra bordpynten og E’s knapphullsblomst, eller om alt det har råtnet også.
Fler enn meg som driver med hagearbeid i dag? Synes dere det er moro, eller er det bare nødvendig slit?
{minsignatur}
Del dette på:
-
Vi fant en strand
Siden jeg er halvveis oppvokst på hytta, 50 meter fra havet, har jeg aldri hatt behov for å finne badeplasser noe annet sted. Men å kjøre herfra og ut på hytta for en liten dukkert er bare kjedelig. Det er 45 minutters kjøring hver vei.
Svingen er jo like nedi gata her, men vannet der er jo en elv, og det rekker aldri å bli særlig varmt. Så E sendte en sms til C tidligere i dag for å spørre om tips til andre badesteder, og etterhvert kom de frem til at det skulle være en badeplass bare et par hundre meter fra Bøkevangen. Så dit dro vi, alle tre gutta og jeg, og selv om været ikke har vært strålende solskinn i dag, så var det ikke så aller verst i vannet. Sier jeg, som ikke var under engang 😉
Gutta tester ut temperaturen:
Nairo synes det litt skummelt og litt mer moro når gutta dukket under, så han dukket litt selv også. Og da må man riste seg:
Jeg ville uti selv, men hadde ingen badeintensjoner. Ville bare prøve å få Nairo til å svømme litt. Nairo var derimot tørst:
Ved å holde under brystet hans, fikk jeg han litt lenger ut. Men det ble plasking på høyt nivå 🙂
Fikk ihvertfall konstantert at han har svømmeinstinktene på plass, så får vi fortsette å trene på tryggheten i vannet. Han synes ihvertfall det var litt stas når han sto nedi med bakbeina og jeg støttet opp foran:
Nå er grillmester E i gang med maten, og vi skal nyte årets første utemiddag. Ikke ofte vi kan sitte ute her egentlig, for enten blir vi spist opp av knott/klegg/mygg (stryk det som ikke passer), eller så blåser vi bort. Nå er det passe nok med vind til at insektene holder seg borte, men ikke så mye at vi blåser bort selv. Gleder meg til grillings med flinta, foliebakte poteter og sopp, marinert svinefilet og tomater med balsamicodressing. Gutta skal ha både grillpølser og chilipølser i tillegg. Nam!
{minsignatur}
Del dette på:
-
Tilfreds
Gratulerer til bloggen som fyller 4 år i dag! Det er altså 4 år siden jeg startet å blogge på eget domene, men det føles som om jeg alltid har blogget 🙂
Gratulerer med 1 års bryllupsdag til S A og H! Håper dere har hatt en magisk feiring på toppen av Teide, og ønsker dere mange lykkelige år! For dere som ikke har fått med dere det fantastiske bryllupet de feiret i fjor, anbefaler jeg dere å titte innom Villmarksbryllup.
En innholdsrik lørdag er snart over. Vi startet dagen med å dra til Gårdsbutiken. Har ikke vært der siden 3 dager før bryllupet, og jeg får faktisk abstinenser 😉 Så målet for dagen var tredelt: skravle og fortelle om bryllupet, feire Gårdsbutikens 1 års fødselsdag, og handle til Nairo som fyller 7 måneder i dag. Vi skravlet og feiret 1 årsdag med kake på terrassen, og jaggu fikk visakortet til E kjørt seg skikkelig 😉 Men mer om det senere.
Etter en snartur innom Svinesund, dro vi videre mot hytta. Jeg hoppet av for å besøke C og levere tilbake fatene fra de to kakene hun og hennes mor bidro med til bryllupet. Er lenge mellom hver gang vi får sjansen til å skravle, så det fikk vi tatt igjen litt av i dag, og jaggu fikk vi bryllupsgave av henne og hennes familie. Kjempekoselig!
Så tuslet jeg bort til min hytte, og fikk sett hvor flinke E og D har vært denne uka. Først har de flyttet alt som sto i den lille delen av stua og på soverommet over til den delen av stua vi har fått lagt gulv i:
Så har de revet opp mesteparten av gulvet i den lille delen av stua:
Det som gjenstår der er gulvbordene under veggene, og da må vi har større verktøy enn vi har tilgjengelig. Men nok en gang er det artig å stå inne og se kjelleren gjennom gulvet, og det er så deilig å vite at det bare er soverommet, som dere ser i bakkant til høyre, som gjenstår av riving.
Vi har tre morelltrær på hytta. To med vanlige, mørke moreller, og et med lyse moreller. Sistnevnte er absolutt min favoritt, og det bugner av moreller der i år!
Nairo fikk også smake på moreller:
Og de gikk ned på høykant! Noen som vet om morellsteiner er skadelige for vofser?
Men jeg tok med meg fem morellsteiner hjem for å plante de i håp om at jeg kanskje kan få et godt morelltre her hjemme også:
Nå har jeg lest litt på nettet og de fleste sier at planting av morellsteiner stort sett aldri fungerer, og skulle det bli et tre av de, blir det ytterst sjeldent de samme morellene som på treet de kommer fra, men siden jeg har null og niks peiling på poding, så prøver jeg ihvertfall og ser hva som skjer.
Videre dro vi innom Europris en tur, og etter en kort stopp hos mamma for å ta inn post, så dro vi hjem.
Som nevnt brukte vi en del kroner hos Gårdsbutiken i dag. Jeg hadde bestemt meg for å kjøpe sengen til Nairo, sånn at han har en i stua og en på soverommet. I tillegg har jeg i lengre tid lystet veldig på en godbitkrukke de har der, og siden de i anledning 1 årsdagen hadde 20 % avslag på en valgfri vare, ble sengen såpass mye billigere at vi tok oss råd til krukken også 🙂
Som dere ser, ble det en del mer 😉 Ville ha en leke eller en godbit siden Nairo har “bursdag i dag”. E og D skulle velge ut dette, og de falt pladask for grisen. Så da ble den med. Jeg har i lengre tid sett på den gule ballen, og vips ble den med, sammen med tyggetingen formet som en amerikansk fotball. Den blir lagt inne i den gule ballen, slik at Nairo har noe å både leke med og å gnage på. Den lille refillen i front er til en annen leke han har, og den lilla saken midt i sengen er selvheftende bandasje, som er kjekk å ha. Det røde pleddet med hvite prikker i bakgrunnen er også til Nairo, les videre for å se hvorfor 😉
Vi satt ned grisen ganske raskt til Nairo, og han lurte veldig på hva dette var for noe:
Han prøvde å nærme seg den fra alle vinkler:
Og han prøvde også å bjeffe på den, uten at det hjalp nevneverdig:
Grisen var bare skummel. Så vi lot den stå på kjøkkenet, og gikk heller opp for å sette på plass den nye senga. Nairo og E tok seg tid til en kosestund i vår seng først:
Den nye senga passet ikke inn mellom veggen og vår seng, så vi plasserte den mot veggen ved fotenden av vår seng. Pleddet dere så lengre oppe her kjøpte jeg ene og alene fordi Nairo er en rydder. Han elsker å re opp når han skal legge seg, uansett om det er oppe i vår seng, eller i sin egen seng. Og for at han ikke skal bite og dra i selve senga, var pleddet en grei løsning. Kr. 50,- på Europris er helt grei pris for et hundepledd:
(se nå endelig bort ifra det elendig stygge, grønne gulvet vårt…)
Og til og med fargevalgene på senga og pleddet har en mening…tro det eller ei 😉 Fargene på soverommet går i sort, hvitt og rødt, og selvsagt skal tingene til Nairo stå i stil 😉
Men uansett hvor fint og flott det var, uansett hvor mye det sto i stil til resten av rommet, så var ikke Nairo spesielt imponert. Ihvertfall ikke nok til at han ville prøve ut den nye senga. Nå kan det skyldes at han ikke var interessert i å legge seg midt på ettermiddagen, men jeg tenkte uansett at jeg skulle demonstrere for han hva slags bruksområde dette nye greiene hadde:
Noe sier meg at senga kanskje er litt stor for han? 😉 Men det hjalp uansett ikke på hans lyst til å teste senga, han dristet seg bare til å lukte litt på den:
Ikke engang forslaget om å dele den med han var interessant:
Så vi får bare vente til natta og se om han er mer interessert da.
Ettermiddagen min har gått med til å se på fyrstebryllup i Monaco. Min umiddelbare reaksjon til Charlenes kjole var at den var litt for lik kronprinsesse Victorias kjole når hun giftet seg i fjor, men Charlenes kjole var absolutt vakker. Den nye fyrstinnen er jo vakker i seg selv, men jeg hadde ventet litt fler smil under vielsen. Det så til tider ut som om hun kjedet seg, eller som ei på Twitter sa, at hun kanskje angret seg. Men at hun var følelsesmessig berørt så vi jo når hun skulle legge fra seg buketten i den mindre kirken etter vielsen, og det var rørende.
Nairo har brukt kvelden på å sakte men sikkert nærme seg grisen. Og nå i kveld har det tatt helt av, han digger den totalt, og jeg merker at jeg kunne være i nærheten av å klikke hvis jeg må høre mer på denne grisen. Hør selv:
Så jeg tror løsningen blir å ta den fra han og la den ligge bortgjemt i perioder, sånn at vi ikke blir gale av gryntingen, og sånn at Nairo ikke blir lei og/eller biter den i stykker. Men det er moro å se at han koser seg da 🙂
Håper alle har en fin lørdagskveld i sommerværet som ihvertfall her nede ikke byr på altfor mye sol, men varme, høy luftfuktighet og en lummer følelse konstant.
Klikk på bildene for å se de i større versjoner.
{minsignatur}Del dette på:
-
Siste feriedag
Nå er det ikke mye igjen av min siste feriedag for denne gang. Nå venter 7 (!) uker med jobbing, før jeg har en uke ferie til. Den gode, gamle skoleferien er hva jeg ønsker meg igjen, det er det ingen tvil om.
Siste feriedag har blitt brukt til litt ymse. Har fått ryddet på plass så og si alt av bryllupsgaver, og jeg blir fremdeles overveldet over mengden gaver, og hvor mye fint vi fikk. Men det er litt rart å rydde alt bort også, det føles liksom som om jeg avslutter et kapittel i livet. Heldigvis skal jeg få gjenoppleve det meste når jeg har fått fler bilder og skal fortelle dere om dagen i bryllupsbloggen 🙂
Vi skulle en tur på Vassbotten for å fylle bensin i dag, og ta tok vi med Nairo for at han skulle få badet litt i Svingen. Det blir varmt for han når det er solrike dager, og da er det godt å få kjølt seg ned litt. Som vanlig starter enhver tur med Nairo i langlina med at E eller jeg må knyte opp knuter. I dag hadde vi i tillegg en badeleke med tau på, og dermed ble det to liner å holde styr på:
At han ble gira på den nye badeleka er det ingen tvil om 🙂
Flinke gutten vasset ut og hentet!
Nairo svømte jo på turen vår til Kragerø, men da fikk jeg ikke sett det. Nå la han jaggu på svøm helt frivillig!
Nairo er den første av mine hunder som legger på svøm frivillig, så jeg fikk helt gåsehud av å se på!
Nå skal det sies at han ikke ville svømme mer i dag, men jeg synes dette er en så god start at jeg er fornøyd uansett!
At hunder rister seg når de bader er jo et kjent fenomen. Like kjent er det vel at de gjerne rister seg i nærheten av mennesker, og Nairo er ikke noe unntak:
Utrolig nok valgte han på ett tidspunkt å riste seg borte fra oss også:
Vakre gutten tar seg tid til å stå og fundere litt:
Og så var han klar for å angripe badeleka igjen 🙂
Uttrykket hans her sier vel ikke noe særlig annet enn at han var dritt lei 😉
Pussig nok står han her og titter mot kirken vår, dere kan såvidt skimte den hvitmalte veggen helt i venstre bildekant, bak trærne:
Våt og nydelig hund!
Is it a bird? Is it a plane? No, it’s a flying dog!!!
D hadde vært borte ved den gamle butikken og skatet sammen med en kompis. Når kompisen skulle bli hentet, kom D bort til oss, og da ble det ennå mer fart i Nairo 🙂
Nairo ser litt opp til D, som en lillebror gjør ovenfor en storebror:
Når vi først var i traktene rundt vår nyeste cache, ville vi at TB’en vi fikk til bryllupet skulle starte sin ferd fra bryllupscachen vår. Den har fått to mål, det første er å dra på besøk til de den kommer fra, nemlig S A og hennes H.
Og vel hjemme igjen ble middagen inntatt med melk i nye glass:
Serien heter Summer Field og kommer fra Steninge Slotts jubileumskolleksjon. Sikkert for fine til å brukes som hverdagsglass, men siden vi kun bruker finere glass maks et par ganger i året, vil vil bruke de til hverdags istedenfor at de skal stå og støve ned i et skap.
Uten at jeg nå skal bli altfor negativ, vil jeg bare nevne at helgen vi nå straks er ferdig med normalt pleier å være den første helgen i min sommerferie. Istedenfor skal jeg altså tilbake på jobb i morgen, og jeg lyver hvis jeg sier at jeg gleder meg. Men realiteten kaller, og voksenlivet, som jeg visstnok er en del av, sier at jeg har å pelle meg på jobb og tjene noen kroner igjen. Får bare starte nedtellingen til neste ferie!
Dere kan se alle bildene i større versjoner ved å trykke på de.
{minsignatur}
Del dette på:
-
Årets Mat- og Trebåtfestival
Så var Mat- og Trebåtfestival over for vår del. Vi har som tradisjon å dra ned på lørdags ettermiddag, i dag dro vi ikke hjemmefra før ved 1630-tiden. Første stopp var å sette fra oss D, og så dro vi nedom Tistasenteret. Fikk 4 glass og en karaffel i en serie fra Glasmagasinet til bryllupet, og siden jeg hadde liggende et gavekort på Glasmagasinet, ville vi kjøpe 8 glass til, så vi har hele serien.
Fikk så parkert på Grønland, og startet med å tusle en runde over torvet og ned på indre havn for å titte på båtene. Geocacherkollega F hadde tidligere i dag gitt beskjed om at han var i en båt på indre havn, og at vi skulle titte i mastene på båtene for å finne han. Vi fikk derimot ikke beskjed om hva vi skulle titte etter, men når vi så dette var det rimelig enkelt:
Dessverre er det ikke så ofte vi møter på F, så det var ordentlig koselig å sitte i båten og skravle.
Denne karen var også i båten, og han synes det ble for mye sol på en gang, så vi sørget for at paraplyen min fikk et nytt bruksområde 🙂
Passerte forbi Big Horn på vei fra båtene, og møtte der E som var på tur ut med noen venninner. Sjeldent å møte henne sånn uten at det er planlagt, men alltid veldig koselig 🙂
Vi tuslet så videre mot salgsbodene, og møtte der på H, M, E og G. Lille E var utålmodig og dro med sin mormor til båtene, mens vi andre skravlet og tittet litt. H og jeg har aldri egentlig hatt samme smak når det gjelder klær, men vi fant begge en jakke vi likte. Dessverre kostet den litt for mye for min lommebok, men sånn er det hvert år på denne festivalen, jeg finner alltid ting jeg har lyst på, men ikke råd til.
Så var det tid for litt mat, og mens E og jeg sto i kø for å kjøpe matkuponger, kom S. Hun var på festival sammen med sin mann S og deres sønn E, deres datter E er på campingferie i Ed. Heldigvis hadde de plass ved sitt bord, så vi slo oss ned der. Lille E er i den rette alderen alderen (nesten 8 måneder), alt er moro og ingen er spesielt skumle, og han smiler av det meste 🙂
Mamma, A, E og N dukket også opp, 0g vi fikk nok en bryllupsgave, denne gang fra et vennepar av mamma. Min tidligere gymlærer B fant seg plass på enden av vårt bord, tror ikke jeg har snakket med han siden jeg var russ i ’95, så det var virkelig koselig. I tillegg slo jeg av en prat med foreldrene til en kompis, og med foreldrene og søsteren til C.
I fjor prøvde vi å finne tidligere kollega J på festivalen, noe som da var resultatløst. I dag sa han at han skulle være på Kongens fra kl. 1800, så når vi gikk fra torvet, gikk vi rett ned dit. Og der sto han gitt. Jaggu på tide å få slått av en prat med han, er jo evigheter mellom hver gang vi sees også. Sånn går det dessverre når man ikke lenger jobber sammen. Utrolig koselig å få skravlet litt igjen!
Fant til slutt D og en kompis, og dro så hjemover. Nairo har vært alene hjemme mens vi har vært i by’n, det var det beste alternativet, selv om han ikke har vært alene så lenge før. For sikkerhets skyld satt vi han i buret, og han fikk selvsagt vann der, og også en Dentastick. Om han har bjeffet noe vet vi jo ikke, men det hadde ihvertfall ikke skjedd noen uhell. Leser nå i kveld på nettavisene at det er en mulig drukningsulykke i forbindelse med festivalen, men det er i skrivende stund motstridende informasjon på nett, så jeg vet ikke om det er reelt eller ikke. Håper inderlig at det var falsk alarm!
Selv om festivalen i år har fått nye arrangører og matkupongene fungerer på en litt annen måte, synes jeg alt i alt det var noen koselige timer, og selv om det blir en dyr middag, så er det verdt det den ene gangen i året. Som vanlig finner jeg alltid noe jeg har lyst på men ikke råd til, men det beste med hele festivalen er å treffe kjente. Det å stå i kø og gå i kø kunne jeg godt vært foruten, men det er liksom en del av sjarmen det også 🙂
{minsignatur}
Del dette på:
-
Bryllupsreise – dag 3 og 4
Onsdagen startet også tidlig, men vi tok oss tid til en rolig morgen med frokost og noe varmt i koppen. Dagens første mål var å få logget en cache i Aust-Agder, det er liksom ikke så ofte vi er på sørlandet, så vi ville ha med oss det fylket også. Første stopp ble derfor GC2ABF9:
Men selv om vi begge holdt på å ramle i vannet flere ganger, fant vi ikke noen cache. Dårlig start på dagen.
Cache GC2QJVX befinner seg også i Aust-Agder, og den fant vi! Og påfølgende cacher GC1N785 og CD2DQHQ ble også funnet, så humøret løftet seg betraktelig da 🙂
På det tidspunktet befant vi oss i Sannidal, og der hadde de et lite kjøpesenter ved navn Volumsenteret. Jeg tok en tur på Cubus og fant meg en gul collegejakke, og så kjøpte jeg med en is til oss før vi fortsatte. GC2CTBV, GC2X9TJ, GC29A8G, GC2XAQZ, GC2CT9C og GC2BTH9 var nogenlunde greie cacher, og vi beveget oss nå i retning Kragerø igjen for å få oss litt middag. Stoppet underveis for å ta GCY6KZ, og her nullet GPS’en midt ute i vannet, så vi slet litt. Plutselig er det en mann som roper til oss at vi er veldig nært! Alltid moro å møte andre cachere, og etter å ha funnet cachen, sto vi lenge og pratet med HenryAndGaia. Nairo var veldig glad for å få hundeselskap, og han var gentleman nok til å trekke seg tilbake når Gaia klart og tydelig sa ifra at hun ikke ville at han skulle lukte henne der bak 😉
Etter middagspause dro vi ut igjen, og startet med en DNF på GC2WH4T. GC2DGWW ble et lett funn på gode koordinater, og GC1Q9B3 var en klurig sak som gjorde det ekstra moro å finne den. Så ble GC2X8Q0 funnet, før en ny DNF på GC2DGWP. Cache GC1WEC7 tok oss til en koselig liten park, før vi stoppet hos Værhøna Svanhild.
Eieren av høna er ikke eieren av cachen, men vi fikk en prat med henne, hun visste om cachen, og hun hentet til og med Svanhilds visittkort til oss! Cachen, GC2T5HN, var ca 1 meter unna høna, og ble funnet etter litt leting. Nanoer er ikke akkurat våre favoritter.
Siden det nå var kveld, dro vi tilbake til bade- og solingsområdet som vi ga opp dagen før, og nå ble cachen funnet relativt lett, GCR5VW.
Neste stopp var GCX88R, og det første som fikk min oppmerksomhet her var den utrolig sjarmerende politistasjonen:
Det må jo være koselig å komme til politiet når det ser slik ut, eller? 🙂 Cachen ble funnet, og på vei tilbake til bilen oppdager jeg en rosebue:
Sånn vil jeg ha også! 🙂
Den siste for kvelden ble GC1PCXC. Den tittet vi etter dagen før også, men etter å ha fått bekreftet av cacheren vi møtte tidligere i dag at den ligger der vi trodde, dro vi tilbake og fant den. Vel hjemme ble vi møtt av at en haug med unger satt på utsiden av vårt leilighetsbygg og spiste pizza. Overhørte at dette var (deler av?) et korps som var på seminar, og ungene var ikke akkurat stille. Men vi kom oss til sengs, og talte oss frem til at dagens statistikk sa 18 funn og 3 DNF, et resultat vi absolutt kan leve med.
Torsdag morgen ble det frokost, pakking og bæring ut i bilen. Kragerø skulle nå forlates, men selvsagt skulle vi prøve å finne noen cacher på vei hjem også. Første stopp ble derfor GC1NWC9, og hadde ikke min kjære vært villig til å leke apekatt, hadde denne ikke blitt logget:
Dere ser han inni der eller? Høyt var det også:
Men han kom seg hel både opp og ned, og cachen ble logget som den skulle 🙂
GC1Q3HN og GC2R0HM ble to relativt raske funn, før vi stoppet ved GCXDT9, Bamble kirke og Olavskirken. Jeg vet ikke helt hvorfor, men jeg har en forkjærlighet for kirker, og disse to krøp inn i hjertet mitt. Bamble kirke var vakker!
Se smijernsarbeidet på dørene!
Ruinene etter Olavskirken lå midt i kirkegården, og det var så dit GPS’en tok oss.
Ikke noe tak lenger, og stort sett alle dører førte oss kun til andre siden av muren, men dørene var jo vakre i seg selv:
Cachen ble funnet og logget, og vi fortsatte å titte litt rundt i ruinene. Aner ikke hvor denne døren fører, men liten var den ihvertfall:
I det samme “rommet” sto det et gammelt steinalter, og over alteret var dette vinduet, som skapte en magisk stemning:
Vi dro videre, og cachene GCRRAB, GC2AVBP, GCQNZA, GC2GX7J og GC10FB0 ble logget før vi kom til Oslofjordtunnellen. Da var dagens fangst oppe i 9 funn og ingen DNF, og vi kjørte strake veien hjem, stoppet kun for å handle med oss litt mat. Vel hjemme oppdaget vi at det hadde brutt ut brann i Oslofjordtunnellen like etter at vi hadde kjørt gjennom den, utrolig takknemlig for at vi slapp å oppleve det!
Totalt sett kom vi opp i 51 funn og 7 DNF på turen, og det skal vi si oss stort sett fornøyde med. Ikke så mange minneverdige cacher, og Kragerø er ikke akkurat en cachevennlig by med tanke på at så mange av de omtrent ligger i hagene til folk, og siden alle gater i sentrum er så trange at man helst burde komme seg frem til fots eller på moped, men absolutt ikke i bil. En idé er å cache i Kragerø på nattestid om vinteren, da er det nok enklere tror jeg 🙂 Men været skal vi ikke klage på. Torden og litt regn på mandagskvelden, ellers var det sol resten av vårt opphold der. Og selv om vi ikke har hatt det jeg vil kalle en tradisjonell bryllupsreise, så har vi hatt en fin tur.
Dere kan klikke på alle bildene for å se større varianter av de. Hvis mange nok hyler om det, så legger jeg de ut i galleriet.
{minsignatur}
Del dette på:
-
Bryllupsreise – dag 1 og 2
Vi kom oss avgårde like før klokka halv ni om mandag, og første stopp var kirkegården. Ikke for å logge cacher, men for å legge en av blomsterdekorasjonene fra bryllupet på graven til pappa.
Besøket på graven ble mye for meg denne gangen. Selvsagt skulle jeg ønske at pappa hadde vært hos meg på den store dagen vår om lørdag, og han skulle jo også ført meg opp til alteret. Og selv etter så mange år uten pappa, så savner jeg han sårt.
Men vi kom oss videre, og etter en stopp på Mosseporten for å spise frokost, kunne vi logge vår første cache for turen, GC2X8DP. Stopp nr. 2 og 3 resulterte i funn av GC2GX7D og GC2AVB9, før vi kom til GC24Q1K. En ordentlig fin rasteplass, og vi hadde tenkt å gå en liten tur langs stiene der, men masse søppel stoppet oss.
Cache GCYWB0 og GC1ZNZM ble så logget, før vi kom oss inn mot Kragerø. Jeg hadde på forhånd mailet med Visit Kragerø og også fått tips via kjente at Kragerø Sportell tillot hund på rommet, og siden vi hadde noen kroner til rådighet for turen, bestemte vi oss for at hvis det ikke ble altfor dyrt, skulle vi heller leie rom/hytte/leilighet fremfor å ligge i telt. Og prisen vi fikk var overkommelig, spesielt siden vi fikk litt avslag siden vi skulle være der i 3 netter.
Min kjære og Nairo installerte seg raskt:
Og her et oversiktsbilde over leiligheten:
Døra, med store vinduer, er bak meg. Sofa til høyre, spiseplass til venstre og kjøkkenet bak til venstre. Døra til høyre er badet, døra i midten er soverom med dobbeltseng og døra til venstre er soverom med køyeseng. Intet dumt valg av bosted. Fikk handlet litt og spist middag, før vi satt oss i bilen for å finne fler cacher.
Turens første DNF kom på GC1PEBH, men så fant vi GC2DTDB, GC1KNG2 og GC1N4T9 i rask rekkefølge. Skulle så lete etter GC1Y512, men det var fullt av folk der, så det ble litt knipsing av bilder istedenfor. Såvidt meg bekjent var det 20. juni om mandag, så dette skiltet overrasket oss litt:
Og bare for å understreke poenget mitt ennå litt mer: her et bilde av mannen min i strålende sommersol. Ikke et snøfnugg i sikte:
Et annet skilt som forvirret meg litt var dette:
Nå er jo ikke jeg spesielt vant med å ta ferger, men skal det være så vanskelig å finne riktig ferge da?
GC1NWC4 og GC2BE46 fikk vi heller ikke tittet etter, folk over alt. Men vi fikk inn et funn på GC2BE4A, en idyllisk liten plass med trange gater og hvite sørlandshus, før vi så dro tilbake til leiligheten. Vi hadde sjøen omtrent rett på utsiden av døra, og der hadde et svanepar bosatt seg. Den ene kom meg i møte for å sjekke om jeg hadde noe mat:
Sportellet besto av en hovedbygning med rom, og to bygninger med leiligheter. Her er “vår” bygning:
Vårt rom var i 1. etg, nr 2 fra venstre, bak trappa, og der ble vi så resten av kvelden. Avslapping med tv og tidlig kveld, var sliten etter mange timers kjøring på ukjente steder. Første dag endte altså opp med 10 funn og 1 DNF.
Tirsdagen våknet jeg som vanlig tidlig, og jaggu sto mannen min opp sammen med meg. Etter en kjapp frokost dro vi ut på jakt, og første cache var GC2W00H. Denne heter En mark etter penger, og vi møtte jaggu to “mark”. Først denne lille karen:
Og så fant vi storebroren hans:
En utrolig søt liten cache!
Tittet en stund etter GCQBTG, men fant til slutt, og fikk oss så en delvis fin og delvis strabasiøs tur (fordi vi alltid velger feil vei) til GC1J6F2. Begge disse to var del av Berg museum, og selvsagt måtte det være både anker og kjetting der, vi befant oss tross alt ved kysten:
Legg merke til barnålene, da forstår dere dimensjonen på kjettingen!
Et vakkert gammelt hus sto også der:
Se nå for guds skyld bort ifra at jeg ikke tok sola med i betraktning når jeg tok bildet…havet i bakgrunnen der har jo blitt totalt utvasket og egentlig ødelagt et godt motiv. Men men… På vei tilbake til bilen passerte vi Sockerdrycksträdet til Pippi:
Får håpe det får stå riktig lenge!
Turens DNF nr. 2 kom på GC14NX2, men så kjørte vi ned i de trangeste smugene som finnes på denne jord (tror jeg), og gikk så opp til GCX87Z. Utsikten var upåklagelig, men det er den gjerne på sørlandet 🙂
Nairo var på dette tidspunktet lei det meste og synes også det var varmt, så han fant seg en busk å legge seg inn i:
GCR5VW viste seg å være et populært sted for soling og bading, så vi måtte stå over å lete etter denne så tidlig på dagen. Men at det var fint der var det ingen tvil om!
Eget basseng og skikkelig fint sanitæranlegg!
Så ble det noen kjappe funn igjen: GC1KNGR, GC1VNCA, GC1Z6C7 og GC29RFF, før vi tuslet ned mot en innsjø. Og på vei mot cachen møtte dette oss:
Nairo i langline i skogen pleier å resultere i én ting: kaos!
E fikk overta Nairo og de ble stående ved en liten brygge mens jeg bante meg vei gjennom skogen for å finne og logge cachen. Plutselig hører jeg E begynner å le noe voldsomt, og da viste det seg at Nairo ikke hadde fått med seg at grunna ut fra land ved brygga ikke var så lang, så han hadde fått sin aller første svømmetur:
Våt hund! 🙂 Synd jeg ikke fikk sett det, men da vet vi ihvertfall at han kan svømme! 🙂
En tur innom Rema og hjem for å kose oss med reker til middag:
Så bar det ut på kveldstur. GC1XRC5 ble funnet greit, men nok en DNF kom på GC1XRCB. GC1Woo6, GC1AX5A, GC1NEQM og GC1E0BB ble funnet etter varierende grad av leting, og så avsluttet vi dagen med en DNF på GC1PCXC. Slitne kunne vi konstantere at dagens resultat var 14 funn og 3 DNF’er. Ikke kjempefornøyde med de to første dagene, men det er vanskelig å plukke cacher når veldig mange av de omtrent ligger inne i hagene til folk.
Husk at dere kan trykke på bildene for større versjon, dag 3 og 4 kommer i morgen 🙂
{minsignatur}
Del dette på:
-
Knurring og smiling
Joda, jeg er her. Synes jeg veldig ofte starter innlegg med å si at jeg er her, og enten gjør jeg det fordi jeg ikke har blogget på noen dager, eller så gjør jeg det fordi jeg har vært uten nett.
Den første knurringen startet egentlig på fredag. Husker dere jeg snakket om vannregningen fra kommunen angående vannlekkasjen på hytta i fjor, der det er en risiko for at jeg går på et tap på kr. 20.000,-? Vel, jeg fikk svar fra forsikringsselskapet på fredag, og det var jo egentlig gode nyheter. Men uansett hvordan vi vrir og vender på det, så dekker ikke forsikringsselskapet vann ut (det vil si det som egentlig skulle være kloakk, men som istedenfor har gått gjennom hyttegulvet og ut i Guds frie natur). Og det igjen betyr at jeg faktisk går med ca. kr. 24.000,- i tap. Så bare jeg kan få roen over meg, skal jeg få sendt en mail til kommunen og se om det er noen som helst mulighet for å få senket kostnaden på vann ut.
Gårsdagen var egentlig en totalt sløv dag. Men jeg trengte det. PC-tid og Grey’s Anatomy-reprise-maraton fra midt på ettermiddagen til tidlig kveld. Så dro jeg opp til C for å være barnevakt for A og L. De var i full gang på trampolina når jeg kom, så jeg tok meg en prat med R først, før vi sendte jentene opp på badet. Fikk tatt kveldsvasken og så lest for de, før jeg nusset de i seng. Smilet i mitt fjes er aldri langt unna når jeg er rundt jentene, det er godt med to par trøtte barnearmer rundt halsen! Var hjemme like før kl. 01 i natt, og da gikk smilene over til knurr når E våknet og fortalte at vi var uten nett. Men jeg skulle jo uansett sove, så det gjorde ikke så mye.
Men i morges var vi fremdeles uten nett, og knurringen min ble høyere. Det er vanvittig mye dårlige tv-program på søndags morgener, men hva skal man ellers gjøre? Jeg la ihvertfall igjen knurringen hjemme og dro på familiegudstjeneste i “vår” kirke for å overvære at A fikk 6-årsboken. Jeg liker familiegudstjenester da de er mye mer “down to earth” og muntre enn de vanlige gudstjenestene (ikke at jeg er på de så ofte altså!). A og de andre barna sang og danset for oss, og stoltheten lyste ut av både barn og foreldre.
Hjem til mer knurring over manglende nettilgang, men fant ut at jeg skulle skrive ut bordplasseringene til bryllupsheftene, slik at jeg kan brette de ferdig. Fikk brettet 6 stykker, og oppdaget så at vi er i ferd med å gå tom for toner, så utskriftene var ikke bra. Høylydt knurring fra denne jenta ja!
Men jeg har så langt avsluttet dagen med å smile. E skulle kjøre hjem D i ste, og da satt jeg på opp til avkjørselen inn til C (2 km kjøring herfra). Så gikk Nairo og jeg hjem igjen gjennom skogen, og man må jo bare være glad når man ser en lykkelig valp springe frem og tilbake i langlina mens han smaker og lukter på skogen! Og når nettet da hadde kommet tilbake når vi kom hjem, ja da ble jeg litt mer fornøyd.
Dett var dett fra meg for i dag. Har en hektisk uke foran oss som topper seg med bryllup på lørdag. Og om jeg om mandag synes det var rart å kunne si at vi gifter oss neste uke, blir det helsprøtt å i morgen kunne si at vi gifter oss denne uka!
{minsignatur}
Del dette på:
-
Shoppelysten
Jeg har lagt merke til at omtrent alle som har barn ikke klarer å la være å titte etter ting til ungene sine når de er på shopping. Det går for det meste i klær, men også noen leker av og til.
I så måte er det ikke noen stor forskjell på å være forelder og på å være hundeeier, ihvertfall ikke her i huset. De 2 1/2 årene jeg var uten hund, skydde jeg dyrebutikker som pesten, men nå får jeg egentlig aldri nok, og det er, som dere sikkert har skjønt, spesielt en butikk som ligger varmt i hjertet mitt: Gårdsbutiken.
Jeg vil først og fremst påpeke at de har mye lekkert interiør der også. Paiformer, skilt, brødbokser, lykter og masse annet koselig som man kan pynte opp med i huset sitt. Og selvsagt er det praktiske ting også, ikke bare for pynt.
Men det er hundeavdelingen jeg har forelsket meg i. Og hadde det vært opp til meg, og ikke opp til lommeboka mi, hadde jeg kunnet dra dit minst en gang i uka og hver gang funnet noe mer jeg har lyst til at Nairo skal ha eller få. Godbiter er selvsagt en slager, men leker er jo heller aldri feil, uansett om det er inneleker, aktivitetsleker eller badeleker.
Vi har kun én seng til Nairo. Nå ligger han egentlig over alt, men vi bærer senga hans mellom stua og soverommet hver dag. Så jeg kunne tenke meg en ny seng til han som skal stå på soverommet, nemlig denne:
De har mange andre fine senger der også, men valget har falt på Biabed fordi den er lett å rengjøre (Nairo røyter en del), fordi den er myk, og fordi den kommer i sort (og fargene på soverommet går i hvitt, rødt og sort).
Nå er det jo en pelshund vi har, og lekre halsbånd er derfor egentlig ganske så unødvendig, siden de uansett ikke er synlige under pelsen. Men jeg har allikevel usannsynlig lyst på et slikt et:
Disse finnes ikke i nettbutikken (ennå?), men Gårdsbutiken er den eneste butikken i vestsverige som selger kolleksjonen fra Maria Montazami, så befinner du deg på harrytur til Svinesund, Nordby og/eller Strömstad, eller bor i området, er det vel verdt å ta den lille avstikkeren til butikken på landet.
Og til sist, men så absolutt ikke minst, så er atmosfæren og servicen helt fantastisk! Og for meg hjelper det ikke hvor mye fint, lekkert og praktisk en dyrebutikk har hvis de ikke har kunnskap om produktene og en genuin interesse for dyr og for å hjelpe kundene sine. Så hvis du trenger eller rett og slett bare har lyst på noe nytt til hunden din, du er på jakt etter en gave til din hundeelskende venn, eller du har lyst til å fornye interiøret ditt litt, ta turen til Gårdsbutiken!
Bildet av sengen er lånt fra nettbutikken. Bildet av halsbåndene er lånt fra bloggen. Og nesten daglig informasjon om produkter, tilbud og åpningstider finner du også på Facebook.
Dette innlegget er på ingen måte sponset.
Del dette på:
-
Valpeglede gir mammaglede
Mellom opphengig av to maskiner med klesvask dro vi tidligere i dag ned til badeplassen i Svingen en tur. 2 minutter å kjøre og 2 minutter å gå fra parkeringsplassen og bort til stranda. Har vist dere bilder derfra før, det er der vi ser baksiden av kirken “vår”.
På en cachetur tidligere i år så vi jo at Nairo ikke var redd for vann. Dette må vi selvsagt bygge videre på, og det var hele hensikten med dagens “tur”. Og selv om det er litt kjøligere i været i dag enn i går, så er det absolutt en varm dag. Her kommer et bilderas fra en koselig time.
Vi starter med å gjøre oss litt kjent i gresset:
Og så må vi jo kjenne på vannet før vi kaster oss uti:
Iiiiik, det var kaldt!!!
Måtte bare undersøke noe her borte skjønner du 😉
Ja, jeg kan stå på to bein og nesten ramle bakover 😉
Til vår store overraskelse oppdaget vi i dag at vi har fått oss en ubåt:
Sitter her og tygger litt på pinnen, jeg:
Hey, hvem kastet pinnen min???
Næmmen, hvor ble det av pinnen da?
Jeg måtte jo også uti, men pysete som jeg har blitt med årene, greide det seg fint med å vasse. Vinterbleike legger i brunt vann er ikke spesielt pent, men jeg har ihvertfall dokumentert at jeg var uti 😉
Nairo ga seg ikke, og vi hadde ingen intensjoner om å stoppe han:
Og som de fleste andre hunder, må han på land og riste seg litt av og til:
Nok et bevis på at det er en kenguru vi har fått oss, han har jo ikke et eneste bein i bakken:
Han fikk noen springeraptuser innimellom, og da går det unna i svingene. Bare flaks at jeg fikk knipset et bilde som ikke bare ble uklart:
Vakre gutten er helt klart klar for mer!
Sa du noe, mamma?
Vakre gutten med “paraplyer” på snuta:
Det gjør så absolutt et mammahjerte glad å se så mye valpeglede. Da vet man at man gjør noe riktig, og når man så kommer hjem og ser en totalt utslitt pelsdott strekke seg ut på gulvet og sove en god stund, vet man med ennå mer sikkerhet at man gjør noe riktig.
Bildene kan dere også se her.
{minsignatur}
Del dette på:
