• Julaften 2024

    Vi har ikke vært noe flinke til å pynte underveis i desember, derfor ble det et aldri så lite skippertak om helgen. Da kom også årets nye nisse opp, kjøpt i Edinburgh:

    Fin og skotskrutete, ironien ligger i at den er produsert i Göteborg 🤣

    Da vi pyntet treet lille julaften, kom også den nye juletrepynten på plass, også kjøpt i Edinburgh:

    Dette er en timeturner fra Harry Potter, Hermione bruker den i den filmen der hun tar flere fag som har undervisning i samme time (den brukes også for flere ting, blant annet for å redde Buckbeak). Min timeturner kan ikke skrus på med knottene på hver side, men både den innvendige ringen og platen med timeglasset kan snurres på, og sanden i timeglasset renner gjennom.

    Det var få unormale ting som skjedde på vår julaften. Stort sett det meste gikk etter både boka og tradisjoner, men siden mamma skulle komme seg hit uten at vi trengte å hente henne, måtte jeg finne meg en cache å ta her i traktene (alltid minst én cache på julaften). Nå er det ikke flust med cacher jeg ikke har logget eller ikke eier rundt meg, men jeg var heldig i og med at en av årets kalendercacher kom i traktene, så den tok jeg i går formiddag. Min favorittbit var det der også:

    Jeg fikk med meg favorittøyeblikket i tegneseriene:

    Det er noe med det at hun slikker på tråden for at den lettere skal gå gjennom nåløyet, og så trer hun armen gjennom i tillegg som får meg til å le hver eneste gang, hvert eneste år 🤣🥰

    Mamma og Eileif var ute på kjøkkenet titt og ofte for å ordne maten, og Nairo var aldri langt unna:

    Og ved 1630-tiden satt vi oss for å spise det beste jeg vet:

    Jeg ble altså så mett at det gjorde vondt i lang tid! Men det er verdt det, den ene gangen i året ❤️

    Fikk lagt pakkene under treet, og Nairo var klar til å finne både sine egne og alle andres pakker 😂

    Mammas veldig oppgitte ansiktsuttrykk da hun oppdaget at vi hadde kjøpt ny mobil til henne:

    Hennes gamle er 6 år, treg som fy, mangler lagring, og hun får ikke engang koblet seg til wifien på fiberen hun har hjemme, så det var på høy tid med en ny. Selv om hun ikke kan forstå hvorfor den gamle ikke kunne fungere i minst 6 år til 😉

    Julaftenselfie:

    Nairo holder seg unna mamma (så lenge hun ikke har mat i hendene), men av en eller annen grunn var denne pakka spesielt interessant for han, i den grad at han prøvde å dra den ut av hendene hennes:

    Det var ikke noe annet en et mobildeksel til den nye telefonen hennes, men det gledet meg stort at han ville være så nært henne, og litt senere tillot han også at hun koste med han i noen sekunder ❤️

    Etter å ha fått en av gavene som faktisk var til han, tok Nairo kvelden:

    Og hvis vi ser bort ifra noen turer ut og litt forflytting rundt i huset, så har han sovet siden i går kveld. Totalt utslitt, stakkars liten 💙

    Jeg fikk så mye fint, både ting jeg ønsket meg og ting jeg så absolutt har brukt for, og jeg kunne ikke vært mer fornøyd med årets julaften! Mamma ble hentet ved 22-tiden, og et par timer senere slukket jeg lyset og pakket dyna godt rundt meg.

    Håper dere alle hadde en deilig feiring i går, uansett på hvilken måte det ble gjort, og så ønsker jeg dere en fortsatt god jul! 🤶🏻

  • Litt annerledes julaften og 1. juledag

    Jula i år er vel like annerledes for de fleste av oss som jula i fjor var. Begrensninger på hvor mange man kan være, hvor nært hverandre man kan være, og kanskje man til og med ikke kan være i nærheten av noen i det hele tatt.

    Vår julaften ble litt annerledes av helt andre grunner. I begynnelsen av desember ble mamma dårlig. Ikke noe farlig, men da hun ikke responderte bra nok på medisinene, ble hun innlagt på sykehuset i 5 dager for å få sterkere medisiner. Hun har nå vært hjemme i 2 uker, og det går fremover, men veldig sakte.

    Hun prøvde å overtale meg til å “glemme” henne på julaften, men det kom ikke på tale for min del. Så akkurat idet Tre nøtter til Askepott skulle starte i går, satt Eileif og jeg oss i bilen og kjørte til byen med baksetet stappfullt av gaver og alt som trengtes til middag. Vi skulle nemlig feire hos mamma istedenfor, og Nairo måtte være hjemme. Ikke ideelt for han, men han forstår jo ikke hva julaften er uansett, og han er jo vant til å være alene hjemme en arbeidsdag.

    Vi gadd ikke sette opp juletre hjemme siden det uansett ikke skulle noen pakker under det. Mamma pleier ikke å ha juletre, men vi må jo ha noe å legge pakkene under, så jeg tok med meg treet jeg pleier å ha på jobb og satt det på ett av sofabordene hennes:

    Og joda, treet fikk pakker under seg, om enn bare i et lite minutt 😉

    Fikk med meg det viktigste av Disney-jul, nemlig det å træ ei nål:

    Herlighet, som jeg digger den scenen! 😀

    Vi hadde et nydelig vintervær her i går, og det ga en fin solnedgang over Halden sentrum:

    Mamma har pyntet flere trollhasselgreiner, denne henger på verandaen og er pyntet med blant annet lys:

    Middagen ble en felles oppgave i går. Det er jo mamma som kan dette med kalkun og saus, men Eileif og jeg måtte bistå så godt vi kunne. I akkurat det øyeblikket neste bilde er tatt, vasker Eileif opp (det gjorde vi flere ganger i går for å holde unna, jeg tror vi vasket opp samme skje ihvertfall 4 ganger 😀 ), og mamma rører i sausen:

    Kalkunen ble bra, potetene (nypoteter denne gangen, ikke mandel), ertene og rosenkålen ble bra. Sausen ble også bra, så det eneste vi egentlig kunne klage bittelitt på var waldorfsalaten som vi måtte kjøpe i butikken. Rett og slett ikke like god som mammas! Men, som dere ser, var maten så god at jeg helt glemte å ta bilde før jeg begynte å spise 😉

    Vi kunne ikke la Nairo være alene i uendelig med timer, så etter at maten var spist og ryddet bort, og oppvaska var tatt, hadde vi en times tid på oss til å pakke opp gaver. Normalt pleier vi å dele ut en og en pakke, sånn at kun én pakker opp om gangen, og vi alle kan se hva hver av oss får. Det tar sin tid, og tid hadde vi ikke så mye av i går kveld, så da ble det å dele ut en pakke til alle, så alle pakket opp samtidig. Var det noe vi ville vise frem eller se på, tok vi oss tid til det. Og så en ny runde med en pakke til alle, og så videre til det var slutt.

    Mamma var strålende fornøyd med alt hun fikk, og sa (som vanlig) etter tredje pakke at nei nå skulle ikke hun ha flere. Men (som vanlig) fikk hun flere:

    Og Eileif og jeg var også strålende fornøyd med alt vi fikk:

    C, A, S og jeg ble enige før jul om at vi i løpet av 2022 skal gi hverandre tid sammen istedenfor fysiske gaver til jul, så da har jeg 3 gaver å gi og 3 gaver å få i løpet av kommende år. Gleder meg!

    Vi ble ferdige innen fristen vi hadde satt oss selv for når vi måtte hjem til Nairo, og jeg skal love dere at det var en glad gutt som ventet på oss. Enda gladere ble han da han fikk en av sine julegaver:

    Årets nye nisser her i huset er hjemmelaget av Eileif. To av de står på ene bokhylla, han til venstre er på vei ned i eller opp fra pipa, han til høyre er sånn jeg liker de best, uten ansikt:

    Og så har vi en splitter ny kjøleskapsmagnet:

    Flinke mannen min!

    Vi tok med oss juletreet hjem, og det står på hjørnebordet og lyser så fint:

    I dag er jo 1. juledag, og da pleier jeg å ligge rett ut på sofaen hele dagen, eller ihvertfall ikke gjøre noe som helst. Men i dag ble også litt annerledes enn normalt, for jeg har cachet lite i desember, og jeg trengte noen funn i dag, så jeg tok meg en kjøretur i -15 grader og nydelig vær. Første stopp var en av årets julecacher ved Solbergtårnet:

    Jeg hadde lagt opp ruta ut ifra årets julecacher, men med noen utenom også. En av de utenom var en julecache fra 2019, og den var like fin fremdeles:

    En av de siste stoppene mine var ved en cache Eileif og jeg måtte DNF’e i våres. I dag fant jeg den ganske kjapt, og det var veldig fint bak ryggen min fra der cachen var:

    Det ble 8 funn i dag, 4 av de var noen av årets julecacher. Disse 8 funnene betyr at jeg ble ferdig med desembers challenge i fjelltopper, og det betyr også at jeg har kommet meg over 500 funn i år. Ikke mye sammenlignet med de foregående 4 årene, men mye sammenlignet med de første 7 årene jeg drev med dette. Tør vi håpe på et bedre 2022? Håper jo jeg kommer meg ut en gang eller to til i løpet av romjula også.

    Ønsker dere alle en fortsatt god jul! Mitt ønske er at dere får tilbragt tid sammen med nære og kjære, slappet av og ladet alle batterier før vi gyver løs på et nytt år om ikke mange dagene.

  • Caching, grensetreff og årets nye nisse

    I går hadde jeg et par ærender i byen, og ville kombinere det med å cache litt. Første stopp var en butikk i sentrum, det tok ikke lange tiden før jeg hadde funnet det jeg skulle ha der, og så satt jeg kursen mot Rødsfjellet, en liten fjellknaus i sentrum. Der kom det en ny lab-runde for ikke så lenge siden, og det var den som var målet.

    En av stoppene var minnestedet etter 22. juli:

    Og vips, så var jeg på toppen, med utsikt over sentrum og festningen:

    Lette spørsmål på lab’ene og et kjapt funn av bonusen gjorde 6 funn rimelig enkelt.

    Dro så videre ut til en av årets adventscacher som har kommet i Halden, og så tok jeg en av fjorårets adventscacher. Planen var 9 funn i går, og dermed hadde jeg bare 1 igjen å ta. Stoppet så for å se etter en mystery, men det var i et veldig mugglerutsatt område, så jeg turte rett og slett ikke å lete. Prøvde meg på nok en cache, som jeg fant, men som jeg ikke rakk opp til. Så var det innom en butikk til, og så ble jeg sittende i bilen for å finne ut hvilken cache jeg skulle prøve på nå. Hadde overført noen ekstra til GPS’en for sikkerhets skyld, blant annet en mystery til, som jeg gikk for. Den var ikke akkurat i noe mindre mugglerutsatt område, men med litt tålmodighet fikk jeg tatt den. Hurra!

    Med de 9 funnene, ser årsstatistikken min sånn ut:

    Lett merke til antall funn så langt i år. Kanskje jeg bare skulle stoppet her og ikke ta noen flere før 1. januar? 😉

    I dag hadde Lisa og jeg avtalt et grensetreff på Berby. Jeg var litt tidlig ute, så jeg plukka opp litt søppel og gjorde meg klar til at Lisa skulle komme:

    Det var nesten så jeg glemte å ta en selfie av oss, for skravla vår gikk konstant! Det var så utrolig koselig å skravle igjen, og jeg savner så inderlig å cache sammen henne at det gjør litt vondt i sjela. Men selfie ble det:

    Ja, jeg hadde pyntet nisselua med lys for anledningen 😉

    Etter nesten halvannen time tuslet jeg tilbake til bilen. Ser at det står en annen bil rett bak meg, og plutselig hører jeg en kjent stemme. Joda, det var A som også skulle på grensetreff:

    Hvor stor er oddsen for at vi skulle møtes midt ute i ingenmannsland på en søndag formiddag? Og ta også med i den oddsen at vi tidligere denne uka avtalte å møtes i morgen for å gi hverandre julepresanger. Helt utrolig, og veldig koselig!

    Jeg visste at gaven jeg fikk av Lisa i dag ikke var julegave, men førjulsgave. Og jeg visste også at det var min årets nye nisse. Og se bare på denne skjønningen jeg pakket opp da jeg kom hjem:

    Den jenta er så flink!

    Det er kanskje litt vanskelig å se på bildet, men for meg ser det ut som om han sitter i julegavesekken sin. Og plutselig slo det meg at Lisa kanskje hadde en baktanke med å gi meg akkurat denne nissen. Er det noen av dere som husker denne episoden fra halvannet år tilbake?

    Har jeg rett i mine antagelser, Lisa? 😀

    Til slutt må jeg bare fortelle at dekoderen vår tok kvelden om onsdag, så både semifinalen og finalen i håndball-EM har jeg sett på pc’en på kontoret istedenfor på tv’en fra sofaen. Posten mener dekoderen blir levert lille julaften og det håper jeg så inderlig, ellers blir det en stusselig jul.

  • Rampestreker på kontoret

    Jeg skrev litt om hemmelig nissevenn på jobben i innlegget mitt om søndag. Da jeg kom på jobb på mandag, så jeg at tidspunktet for konserten til The Swinging Svibels var endret til klokka 10. Litt etter halv ti var jeg tilfeldigvis på lærerværelset, møtte på ei av de andre som var ført opp som medlem i bandet, og hun ville at vi skulle overraske med sang! Så det endte med at 4 av oss sang oss gjennom alle versene av Julekveld i skogen pluss to vers av O Come, All Ye Faithful. Tror aldri jeg har vært så flau på jobb noen gang :p

    Igjen: jeg har ikke skrevet meg på lista som deltakende i hemmelig nissevenn. Men jeg har jo skjønt at jeg ikke på noen måte kan føle meg trygg, og imens jeg var på den andre jobben i går har noen kost seg på kontoret mitt. Det første jeg ser når jeg kommer i dag er dette:

    Skjermen pakket inn i gråpapir og stolen pakket inn i plastfolie 😀

    Skriveredskapene som står på resepsjonsdisken var også godt pakket inn:

    Legg også merke til bomullsdottene som ligger i blomsterpotta i bakgrunnen 😉

    Juletreet mitt hadde også fått ekstra pynt; bomullsdotter som selvsagt skal ligne snø:

    Det ble faktisk litt fint 😀

    Kontakten til lysene på juletreet var også godt pakket inn:

    Og magneten på kalenderen min hadde også pyntet seg:

    Når jeg skal logge meg inn på pc’en, oppdager jeg at pc-musa sitter fast i musematta, og tastaturet var usedvanlig mykt å skrive på. Årsaken var dette:

    Jupp, bomullsdotter under tastaturet :p I tillegg var det også bomullsdotter inne i teipdispenseren, pc-skjermen var teipet fast til bordet og alle stemplene var snudd opp ned. Og ikke klarte jeg å slutte å le heller 😉

    En av tingene jeg gjør på morgenen er å sjekke gårsdagens internpost, og da fikk jeg meg nok en latter:

    Godt pakket inn i plastfolie, og med en oppblåst hanske inni. De har kost seg, de som har stelt istand dette 😀

    Jeg ble sittende i den plastkledde stolen i et par timer, den var faktisk ganske god å sitte i! Men etter en stund ble det rimelig klamt i stumpen, så det var bare å ta saksa og få vekk plasten. Tro meg, jeg har noen klare mistenkte, men det skal bli godt å få det avslørt til fredag 😀

  • Årets nye julenisse

    De siste årene har jeg kjøpt meg én ny julenisse hver jul. Tidligere år har jeg hatt en forkjærlighet for de typiske “Disney”-nissene, de litt godslige bestefar-nissene som ligner på nissen i Cola-reklamene. De senere årene har jeg gått mer og mer over til nissene uten ansikt, de som har lua godt dratt ned over øynene så bare nesa er synlig.

    Julepyntingen her hjemme blir mindre og mindre for hvert år, men det er noen favoritting som bare må frem, og favorittnissene min er selvskrevne på toppen av den ene bokhylla:

    Jeg har ikke noe navn på nissene, men han røde helt til venstre kaller jeg “grumpy-nissen”, for han ser så himla grinete ut 😉

    Han store bakerst (han som er i ferd med å ta på seg jakka) kjøpte jeg i en periode jeg hadde fryktelig dårlig råd. Gikk ofte tur forbi butikkvinduet han sto i og tittet lengselsfullt etter han, og i romjula dristet jeg meg inn for å høre hvor mye han kostet. Han kostet helt klart det som for meg var mye penger på den tiden, men mye mindre enn fryktet, så han ble med hjem <3

    På bildet kan du også se årets nye nisse, og her er et bilde av bare han:

    Lisa har i hele høst støpt i betong, og da hun begynte å vise frem nisser, var jeg solgt! Så det var ingen tvil om at jeg måtte kjøpe årets nisse av henne, og jeg ga henne frie tøyler til å velge farger. Selvsagt fikk han derfor rosa lue og lilla frakk 😉