-
Event, FTF og klatring
Periodens challenge fra HQ er å ta forskjellige cachetyper. De har bestemt hvilke cachetyper dette er, og jeg fant tidlig ut at jeg skulle gjøre et forsøk. Tradisjonell og mystery ble tatt med en gang, og i går tok jeg turen til Asmaløy på Hvaler for å delta på event, som også er en av typene man må ta. Og jeg er jo ikke vanskelig å be når det er event på en lørdag OG ved havet 😄 Nydelig utsikt:
Ved eventslutt ble det publisert en cache, og siden jeg stort sett aldri klarer å karre til meg noen FTF’er på egen hånd, ville jeg så klart få med meg denne even-FTF’en. Heldigvis var det for øyeblikket ordnet til med hjelpemiddel for å få tak i cachen, og Ugle tok ansvar:
Raymond og jeg hadde på forhånd blitt enige om å gå Barneklatring-trailen som lå på en runde med samme parkeringsplass som eventet, og jeg hadde lovet å klatre opp til alle cachene jeg turte og som jeg kom meg opp til. Den første vi kom til både turte jeg og kom jeg meg opp til, men jeg slet litt med høydeskrekken der oppe:
Nei, det er ikke fryktelig høyt, men mer enn høyt nok for meg.
Jeg var oppe i ett tre til, og så var jeg på vei opp men måtte gi meg i et annet tre, jeg klarte ikke å få beina opp til neste grein. En av klatrecachene var ikke en klatrecache lenger, og resten tok Raymond seg av.
Det var både stier og veier der vi gikk, og på en av veiene gikk vil til siden for å slippe frem et menneske på sykkel, som hadde med seg både hest og hund:
Og legg merke til høyre bildekant over, det BUGNET av bjørnebærkart:
Kan ikke huske å ha sett sånne mengder på mange år, men jeg husker det fantes et sted langs veien ikke langt fra hytta som det var masse bjørnebær på for mange år siden. Tenk å bare stå der og gomle! 😍
Vi fikk etterhvert skikkelig utsikt til sjø:
Ikke sånn rett ut i storhavet, men jeg er mer enn fornøyd med saltvann og en strand med (stikkende) gress på 😄
Dagens selfie:
Det var egentlig ikke varmt i går, men jeg ble så varm at det bare var å knyte både ytterjakka og fleecejakka rundt livet, det er tydeligvis noe jeg bare må venne meg til, og jeg må huske å alltid kle meg i flere lag, så jeg har mulighet til å både ta av noe og ta på noe. Sukk… 😂
Ved ett av de siste trærne brukte vi litt ekstra tid. Ikke fordi cachen var vanskelig å finne, men fordi vi måtte beundre denne skapningen en stund:
Den satt ganske lavt i treet idet vi kom, men hoppet noen meter opp og ble sittende der. Heldigvis var det ikke det treet Raymond måtte opp i:
På runden var det også en annen cache utenom trailen, og alle ble funnet rimelig kjapt og greit.
På vei til eventet hadde jeg stoppet innom en annen cache som jeg ikke fant. Vi snakket litt om den cachen på eventet, og jeg fikk bekreftet at den skal være på ett av stedene jeg hadde tittet, så jeg bestemte meg for å dra innom den på vei hjem også. Da ble det funn kjapt og greit, og jeg endte med totalt 12 funn, hvorav 11 tradisjonelle (en av de var FTF) og 1 event. Fine D/T’er var det på alle klatrecachene, og ikke minst på den som ble publisert ved eventslutt.
For å klare periodens challenge må jeg dra til Ås til lørdag og ta lab’er, virtuell, multi og earth, pluss at jeg må ta en letterbox på vei inn dit. Det blir langt å kjøre, men siden alle typene ligger samlet på Ås, blir det lettere enn å kjøre hit og dit for å ta en her og en der. Satser på at jeg klarer det, siden perioden er over dagen etter.
Del dette på:
-
En varm skogstur på Slevik
Ut på cachetur sammen med Raymond i går, og vi dro til Slevik, på vestsiden av Fredrikstad. Nytt område for meg, men det skulle vise seg å bli et vakkert, nytt bekjentskap.
Det var egentlig litt for varmt til å gå tur i går, men heldigvis var det godt med skygge i skogen, og det gjorde det litt mer levelig.
Skilt er alltid fint å komme over, så man vet hvor man er og potensielt hvor man skal:
Runden var på 11 cacher, og ganske tidlig kom vi til en fin gapahuk med litt sjøutsikt:
Dagens selfie:
Ved gapahuken sto det et skilt med 500 meter til Paygrava. Det var ingen cache der, men vi stakk bortom allikevel, for vi ble jo nysgjerrige. Fine stier og fin skog:
Det står at dette er en urnegrav, og selv om det virker ulogisk å ha en grav på fjell, så kan jeg ikke skjønne annet enn at Raymond må ha rett i at de har laget til hulrom under:
Her var det utsikt rett på Hankø, og helt til høyre i bildet er Bloksberg, tidligere eid av blant andre Kong Olav:
Vi ruslet tilbake og inn på cacherunden igjen, og snart kom vi til dagens andre nydelige utsikt:
På det lille skjæret til høyre i bildet kan dere så vidt skimte Kongemonumentet, til minne om Kong Olav. Jeg ante ikke at det monumentet eksisterte før i går.
Hav så langt øyet kan se:
Måtte zoome inn litt i en vik for å få med en eller annen rikings foretrukne transportmiddel:
Kanskje litt vanskelig å se, men det er et sjøfly inne i den lille vika midt i bildet.
På denne utkikksplassen var det en huske som Raymond måtte prøve:
Vi kom oss videre, og skulle plutselig ned en fryktelig bratt skrent:
Sånn med tanke på høydemeter, er jeg glad jeg ikke skulle opp denne veien, men samtidig er det enklere å gå opp sånne bakker. Men det gikk bra, tauene var gode å ha!
Mellom de to siste cachene på runden var det ikke lenger skog og sti, men gjengrodd traktorvei:
Skikkelig pyton å gå i, for ikke så jeg hvor jeg satt beina, og jeg kom ut derfra med en blindpassasjer:
Udregelige småkryp!
Vi kjørte bortom Onsøy kirke. Da jeg tok den tradisjonelle der for noen år siden, var det bryllup i kirken. Og nå når vi skulle ta multien der, var det jaggu bryllup igjen. Og en søt liten rød boble som sto klar til å frakte brudeparet:
12 funn ble det i går, 11 tradisjonelle og 1 multi. Siden jeg fremdeles sliter med hoste på grunn av luftveisinfeksjon var jeg spent på hvordan det skulle bli å gå et stykke i kuppert terreng, men det gikk overraskende bra. Ingen akutte hosteanfall å snakke om, sånn egentlig, og jeg ble heller ikke egentlig sliten, men kondisen er på bunn, og energien tar fort slutt. Sistnevnte er kanskje ikke så rart, siden jeg nå har hostet i over 5 uker. Men jeg er veldig glad for at jeg tok sjansen på å gå tur i går, for det gjorde skikkelig godt for sjela og hodet!
Del dette på:
-
Cachetur på Asmaløy
Det er fryktelig lenge siden Raymond og jeg var på cachetur sammen, så tidlig i uka spurte jeg om lørdag var aktuelt, og det var det. Første planen fra Raymond forkastet han selv (fordi jeg antagelig ikke hadde hatt kondis til den turen), så han fant en liten runde på Asmaløy på Hvaler. Jeg møtte opp på innfartsparkeringen under Fredrikstadbrua:
Og Raymond kjørte oss ut til angitt parkering. Vi tok først en enkel multi før vi begynte på rundturen. Og dere vet jo nå at hvis jeg har gått tur ved havet, så blir det mye bilder av hav 😉 Raymond logger, jeg knipser bilder:
Jeg hadde egentlig nok med å gå forsiktig i går, det var stedvis glatt på svabergene. I tillegg så vi ikke noe til sola vi var blitt lovet av værmeldingen, det var skyet og en isende kald vind som heldigvis ikke var sterk, men fingrene og nesa mi var konstant kalde.
Følte meg skikkelig tøff når jeg ikke trengte å benytte meg av hjelpetauet her:
For ikke å snakke om hvor modig jeg var da jeg gikk over denne brua, med en dyyyyp avgrunn under meg:
😂🤣😂🤣
Selv om det var grått og trist vær, var det nydelig utsikt den stunden vi fulgte vannet:
Vi forlot vannet for en periode og tok cacher langs veien med noen avstikkere inn hit og dit. Som vanlig var Raymond fremme ved GZ før meg, og på en av cachene fikk jeg beskjed om at den kunne jeg få utfordre meg selv til å ta. Joda, en klatrecache, og heldigvis var det et godt klatretre som til og med sørget for at jeg kunne sette meg ned:
Det var ikke like hyggelig av Raymond å reise seg fra å sitte på huk og ta bilde, til å stå oppreist og ta bilde fra en litt høyere vinkel, for da ble det plutselig lett å se hvor lavt jeg måtte klatre:
Men jeg skal ha for å være ærlig 😂 Og jeg hadde ikke rukket opp til cachen uten å klatre, så da teller det jo som klatring 😜
Tilbake på parkeringsplassen tok vi lab-runden som begynner der. Den gikk videre ut mot en annen cache, og da fikk vi fin utsikt over havet igjen:
De siste punktene i lab-runden var ved Kystverkets radarstasjon, og der tok jeg meg en 5-minutters pustepause:
For å nyte utsikten i den ene:
og den andre retningen:
Den siste cachen ble funnet, og dermed endte jeg opp med 21 funn: 14 tradisjonelle, 5 lab’er og 2 multier. Er evigheter siden jeg hadde så mange funn på én tur, og det fristet til gjentakelse! Jeg har hengt meg opp i at jeg “kun” skal ha de funnene jeg trenger for å fylle en dato, og det er greit nok, men når jeg først skal kjøre et stykke, er det veldig fint å ta noen flere. På den måten må jeg jo komme meg opp i flere funn i år enn jeg gjorde i fjor.
Jeg har ikke spist sushi på veldig mange måneder, og Eileif var ikke vond å be da jeg ringte og spurte om han skulle droppe å lage middag i går 🥰 Så da ble det pizza på Eileif og altfor mye sushi på meg:
Men det var en veldig god avslutning på en deilig dag ute i frisk sjøluft!
Del dette på:
-
Solnedgang over Oslofjorden
Jeg er ikke spesielt glad i ferjer, rett og slett fordi jeg blir sjøsyk. Men når jeg skal til Skien er Moss-Horten det beste alternativet da det tar kortest tid. Og etter alle ulykkene som har vært i Oslofjordtunnelen de siste årene, er jeg ikke så gira på å kjøre der lenger.
Så om lørdag var det bare å stålsette seg og ta ferja på morgenen. Da hadde vi ikke spesielt godt vær, så jeg holdt meg innendørs og fokuserte alt jeg kunne på å ikke bli sjøsyk. Og det gikk rimelig greit (sjøsyken min sitter ofte i hodet). Været var betraktelig bedre når jeg var på vei hjem, og da sto jeg på dekk mesteparten av overfarten. Hadde en trivelig samtale med tre småjenter hvor vi snakket om alt fra døde oldefedre og regnbuer til livbøyer og å kaste sko overbord.
Temaet regnbue var rimelig lett å komme inn på, da vi hadde selskap av denne vakre varianten:
Skyformasjoner er alltid spennende, og selv om jeg ikke aner hva jeg synes denne ligner på, så var den veldig vakker:
Tilbake mot Horten var det vakkert lys, vakre skyer og generelt en fin kveldsstemning:
Å kunne stå i nesten 20 minutter og ta bilder av en vakker solnedgang gjorde helt klart at sjøsyken stort sett holdt seg unna.
Naturen er vakker, dere!
Del dette på:
-
Sol og sjø på Saltö
Siden Eileif nå bare har jobb 2 dager i uka, er det veldig koselig å benytte muligheten til å gå tur sammen igjen. Det har ikke blitt så mye av det de seneste månedene. I dag tok vi turen tilbake til Saltö, en øy like sør for Strömstad hvor vi har vært fler ganger før. Men så lenge det finnes uloggede cacher der drar vi alltids tilbake, og det er så vakkert der at det er vel verdt flere turer.
Vi fant to cacher i dag. Den siste lå ved en vakker sandstrand, og både Nairo og jeg måtte uti vannet. Jeg vasset faktisk såpass at jeg hadde vann til over knærne, og hvis jeg ikke tar helt feil var dette mitt første (og antagelig eneste) møte med saltvann i år. For ei badepingle jeg har blitt! Nairo har vært uti sjøen mange ganger før, men her ser det ut som om han smaker på saltvann for første gang, og det ser ikke spesielt godt ut 😉
Men det gikk heldigvis fort over, og han hadde tid til å stå og være pen også:
At vi har en gravelapp er det ingen tvil om, han klarte å kombinere gravingen med et raptusanfall i dag og det er egentlig veldig dumt at jeg ikke har noe video av det:
Og når man er våt og full i sand, da rister man seg sånn at bakbeina letter fra bakken 😉
Nok en gang har jeg i dag ordentlig fått kjenne på savnet etter sjø, sandstrand, måkeskrik og bølgeskvulp:
Og det er også noe eget med blomstene som vokser helt i nærheten av havet:
Turen tilbake til parkeringsplassen la vi gjennom skogen på øya. Nå er ikke jeg spesielt begeistret for edderkopper, men denne måtte jeg bare ta bilde av. Synd at dere ikke kan se størrelsen på den, for det var ingen smågutt:
Turen i dag ble ikke så lang som forventet, men det er fremdeles et par cacher vi ikke har logget på denne øya, og forhåpentligvis kan både august og høsten by på mange fine dager, så det blir nok fler turer ut hit.
Del dette på:
-
Sol og hav og cacher
Gårsdagen ble feiret med den tradisjonelle lunsjen hos mamma, noe som alltid ender opp med at vi ikke spiser middag, da vi er stappmette av eggerøre, potetsalat, spekemat, røkt laks, karbonadekaker med stekt løk, loff og kake til langt utpå kvelden. Nydelig vær hele dagen, kan ikke huske sist gang 17. mai var så varm og tørr!
Planen i dag var å ta en skogstur, men når vi våknet opp til like nydelig vær i dag, følte jeg trang til å se hav. Jeg er jo ikke kjent for å være spontan, men jeg fant fort noen cacher på Saltö som vi ikke har tatt, overførte de til GPS’en, pakket sekken og så satt vi oss i bilen.
Det var 3 cacher vi skulle finne i dag. En av de var en multi, noe som innebærer (i de fleste tilfeller) av man må finne fler andre steder for å finne koordinatene til selve boksen. Vi endte opp med å gå noe over 4 km totalt for å finne alle cachene, og selv om det var stekvarmt, så blåste det heldigvis ganske bra. Gutta mine nyter utsikten:
Og det er jaggu en fin utsikt de nyter:
På en av strendene vi gikk forbi er det noen som har laget en labyrint:
Det er noe med havet som gjør at ting på land også blir vakkert:
Og så bringer havet med seg ting som kanskje ikke er så spennende i utgangspunktet, men som blir veldig vakkert etter å ha vært i kontakt med vann over lengre tid:
Nairo synes det var veldig varmt i dag, så jeg tror han også var fornøyd med at det var en del vind:
Han fikk et par graveraptuser i sanden i løpet av turen, men av og til bare sitter han og titter, og er jeg heldig da, får jeg et og annet fint bilde av han:
Alle tre cachene ble funnet, og jeg har startet bli-brun-sesongen. Nå gjelder det å ikle seg shorts titt og ofte, så kanskje vinterbleike bein kan få litt farge for en gangs skyld også 🙂Del dette på:
-
Nært hytta, men likevel ukjent
I Sponvika, ikke langt fra hytta mi, ligger Kjeøya. Dette er egentlig ikke en øy, da den såvidt henger fast i fastlandet, men den heter nå engang Kjeøya. Her burde jeg være kjent, men det var tydeligvis nok å finne på i området helt nært hytta da jeg var liten, for vi tok liksom aldri turen til Sponvika, og derfor er nesten hele Kjeøya uutforsket område for meg. Det eneste stedet jeg kjenner til her, er badestranda Pina.
Selvsagt er det cacher på Kjeøya. Vi har vært her ute før og funnet et par, men det har med tiden dukket opp fler, og i dag passet det bra å stikke utom og se om vi fant noen. Vi fant én cache på vei ut mot Sponvika, og så hadde jeg notert meg 4 cacher på selve øya, men vi endte opp med å se etter to av de.
På Kjeøya er det flere gamle skyteskår og små fort. Nå har jeg ikke noe annet enn infoen fra cachene å gå etter, men visstnok stammer disse forsvarsverkene fra Karl XIIs tid, men de ble også brukt under 2. verdenskrig. Her ser dere inngangen til et skyteskår:
Nå skjønner jeg ikke helt vitsen med dette skåret, for det ligger i en liten dal i terrenget, uten utsikt noen vei. Men kanskje det var bedre utsikt den gangen det ble bygget?Her er utsikten fra et annet skår:
Trærne var helt sikkert ikke der den gangen 🙂Det er ingen merkede stier på øya, så det blir mye gåing i busker og kratt for å finne frem. Heldigvis kommer man før eller senere over en sti som fører oss i nogenlunde riktig retning, men i god geocachingånd finner vi aldri stier før det nesten er for sent 😉 Vi kom oss uansett over til den andre siden av øya, og her fikk vi utsikt utover havet:
Og her fikk jeg virkelig smake på savnet etter havet. Ikke å være på sjøen, for det liker jeg ikke, men å se vannet, ha utsikt langt utover, høre bølgeskvulp og måkeskrik…åh, som jeg håper vi kan bli ferdige med hytta snart!Eileif og Nairo har ofte samtaler når vi tar oss pauser. Jeg hører aldri etter hva de snakker om, men det virker som om de diskuterer alt fra utsikt til verdensproblemer:
Seilbåten dere ser til høyre der så vi ganske lenge. Og vi hørte den. Eller, vi hørte ikke så mye av motoren i båten, men vedkommende som var ombord spilte salmen “O bli hos meg” på trompet. Så har man opplevd det også 😉Nairo koser seg som alltid på tur, og for en gangs skyld klarte jeg å få knipset et bilde hvor han smiler litt, og hvor de fine mandelformede øynene hans virkelig kommer til sin rett:
Og kort tid etterpå blir han utålmodig igjen, og det er akkurat som han sier: “Skal vi ikke gå videre snart??? Nå da??? Nå da??? Jammen, NÅ DA???” 😉
Turen i dag ble ikke særlig lang, men det er ikke lengden som teller. Og på toppen av det hele klarte Nairo å passere tre voksne mennesker og en barnevogn uten å hverken bjeffe eller å gjøre noe som helst annet, han bare kastet et blikk på de og tuslet videre uten å stoppe. Kanskje min lille vakre endelig begynner å bli litt voksen i hodet? 🙂Del dette på:
-
Takk for det gamle – oppsummering
Nå når 2012 går mot slutten, er det på sin plass med en liten oppsummering: bilderas! 🙂
Januar
Nairo fikk nyttårsvask i badekaret:
Det lå mye snø i skogen:
Februar
Vi hadde en geocachingtur i festningen:
Nairo fikk hjernetrimspill og utviklet bulldozerteknikken:
Mars
Det begynte å blomstre ute:
Vi dro på Lapphundspesial på Kongsberg. Møtte mange bloggvenner og andre Lapphundentusiaster:
April
Nairo og jeg gikk tur i villsvinland uten å se en eneste gris:
Vi jobbet på for å bli ferdig med reparasjonene på hytta:
Vi gikk runden rundt Berby for første gang, en tur vi har tatt mange ganger etterpå:
Mai
Nairo og jeg tok turen til agilitystevne i Moss for å hilse på bloggvenninne Tove og hennes Barfi, og selvsagt for å heie på de:
Vi var stadig på geocachingturer, og noen av de bød på vakker natur:
Bloggvenninne Siv Anita kom på overraskelsesbesøk:
Juni
Eileif og jeg feiret ett års bryllupsdag med en fantastisk og uforglemmelig tur til Langedrag:
Vi fortsatte hyttejobbingen:
Juli
Vi hadde noen deilige feriedager i Haugesund:
Og jeg hadde noen fantastiske dager nord i landet sammen med Siv Anita, hvor jeg fikk oppleve nord-norsk natur og å krysse Norge på tvers:
August
Den årlige Grillkløverkvelden ble avholdt med masse nydelig mat:
Nairo og jeg dro til Lapphundspesial på Biri og møtte fler bloggvenner, fler lapphundentusiaster og ei som kanskje synes Nairo var en smule innpåsliten 😉
Vi gikk på tur i nærmiljøet:
September
Vi la ut på en lengre tur enn vi pleier, denne gangen til Budalsvika:
Og vi opplevde nydelig høstnatur:
Oktober
Vi tok en oppsamlingsrunde med geocaching i festningen en tidlig morgen:
Nairo fikk raptusanfall i vannet:
Vi gikk nok en tur til Budalsvika, denne gangen med selskap:
November
Nairo ble ugjenkjennelig:
Jeg var på jentetur til Oslo og fikk endelig se hjertet på utsiden av Domkirken:
Nairo og jeg gikk geocachingtur sammen med A og Intira, veldig koselig for oss begge:
Desember
Vi fikk sett begge Svinesundbroene fra et helt nytt perspektiv:
Vi fikk snø her sørpå:
Og vi tente fakkel på julaften:
En ny fakkel skal tennes i kveld, og jeg vil med dette takke alle mine kjære lesere så mye for 2012. Tusen takk for at dere til stadighet stikker innom og tusen takk for (i skrivende stund) over 700 kommentarer gjennom året. Jeg håper 2013 blir godt for dere alle, og at inngangen til det nye året blir så rolig som mulig for våre firbeinte venner.
Del dette på:
-
Geocaching
Kl. 0930 satt vi oss i bilen med kurs for Tanum og Grebbestad i Sverige. Med oss hadde vi mat, drikke, GPS og info om 11 cacher. Målet var å finne minst 8, slik at vi nådde 70 stk totalt.
Første stopp var Vitlycke museum. GPS’en fungerte som en drøm og vi gikk rett på cachen. Genial plassering av denne, nesten litt for genialt 🙂
Logget denne kl. 1015.
Så dro vi videre til et helleristningsfelt, The Spear God (Gavia # 10). Denne mannen er over 2 meter høy og er antagelig den største enkeltfiguren i sitt slag i verden!
Godt utstyrt er han også 😉 Men her fant vi ingen cache, uansett hvor mye vi tittet alle de stedene som virket sannsynlige utifra hintet. Holdt vel på en god halvtime før vi ga opp, underveis snakket vi også med tyske bobilturister 🙂
Neste stopp var Greby gravfält. Her var det massevis med små kuler i terrenget, og hver av de var en gravplass med en stor bauta oppe på seg, eller en ring av mindre stein rundt seg.
Hintene og koordinatene her var gode, så det gikk greit å finne cachen. Men den lå sånn til at hvis jeg hadde vært 5 cm kortere, hadde jeg ikke fått tak i den 🙂
Denne ble logget kl. 1140.
Kursen ble nå satt inn mot Grebbestad, en vakker liten by (eller kanskje det er et tettsted?), minner mye om sørlandet i Norge. Her skulle vi finne frem til Stöberget, en utkikksplass på en høyde over Grebbestad. Vi slet veldig med å finne parkeringsplass (kanskje ikke det lureste å dra på cachetur i Sverige på Svenska flaggans dag?), og vi slet også veldig med å finne ut hvor vi skulle gå for å komme opp på fjellet. Men når vi først fant veien og et sted å sette fra oss bilen, gikk det som en drøm opp.
Nydelig utsikt inn mot Grebbestad:
Og like nydelig utsikt utover havet:
Åååå…som jeg savner sjøen! Ikke å være på sjøen altså, for jeg blir jo sjøsyk av alt fra flytebrygger og vannsenger til danskebåten. Men det å være ved sjøen, kjenne sjølukta, høre måkene og bølgeskvulp… *sukk* Vi fant ihvertfall cachen etter en stund:
Logget denne kl. 1230. Og nå har vi skjønt hvorfor GPS’en vår er kranglete. Så lenge vi befinner oss i nærheten av en vei, så mener GPS’en at vi står på veien uansett hvor langt ute i terrenget vi er. Sånn som på denne cachen, hvor vi befinner oss ganske mange meter over veien, men allikevel bare noen få meter unna hvis man tenker i luftlinje. Og det er ikke så lett å finne en cache når man ifølge GPS’en står på veien, men man vet med sikkerhet at man absolutt ikke står der!
Planen var videre å finne cachen Härlidsberget, som også er et utkikkspunkt i Grebbestad. Men uansett hvor vi kjørte, fant vi ikke frem til hvor vi kunne parkere og gå videre. Det byggefeltet vi havnet i så vi fra alle kanter, og noen av de som bor der var sikkert ikke langt unna å ringe politiet, for vi kjørte jo bare rundt-rundt i sikkert 20 minutter. Så vi ga rett og slett opp.
De siste 6 cachene skulle ligge i et område like på utsiden av Grebbestad, og den første heter Krossekärr II. Dette var en liten havn med noen fiskebåter og ellers private båter, og cachen var lett å finne. Noen hadde laget en liten dekorasjon av skjell på en stein like ved cachen:
Cachen er den lille sorte boksen forresten 🙂 Logget denne kl. 1330. Vi har hatt strålende vær hele dagen, men litt vind er det jo alltid ved sjøen, så det neste bildet må jo bare døpes “Gutten i vinden” 🙂
Vakre kjæresten min!
Neste cache, Krossekärr, lå bare et par hundre meter fra den første, og også denne var enkel å finne. Like genial plassering som den på Vitlycke museum 🙂
Logget denne kl. 1340 og bestemte oss for å spise lunch her. Enkelt og greit med matpakke og kakao i nydelig sol, varmt vær og sjø, fisk og måker innen rekkevidde omtrent 🙂
Jeg har fått skikkelig skille i dag! 🙂
Så dro vi til Grönemad II, også et utkikkspunkt. Her tittet vi vel og lenge, men ikke tale om at vi skulle finne noen cache her nei! Skuffende…nå måtte vi finne resten av cachene for å komme opp i 70 stk totalt! Så da tuslet vi noen få meter for å finne Grönemat III, og den gikk E rett på! Plasseringen av denne cachen må være den beste vi har sett så langt, mer genialt får man det omtrent ikke!
Denne ble logget kl. 1445. Derfra skulle vi gå videre og finne Grönemad, men her var det fler ting som stoppet oss. Dette er en multicache, dvs at vi har koordinatene til den første boksen, og i den ligger det koordinater til boks nr. 2 og der igjen til boks nr 3, hvor loggboken ligger. Turen skulle være på ca 2 km, på ingen måte avskrekkende langt, men foten til E var ikke god nå etter at han vrikket den om fredag, og siden vi må gjøre om koordinater fra den vanlige måten å skrive det på og til en annen måte, regnet vi at dette måtte by på problemer, og da var det ikke noe vits å prøve å finne den første boksen engang. Dermed måtte vi bare se at slaget var tapt, vi kunne maks komme opp i 69 cacher i dag 🙁
Så da dro vi for å finne nr. 69, dvs nr. 7 for dagen. Den heter Berget Ulmekärr, og her slet vi også veldig med å finne ut hvor vi skulle gå fra. Tilfeldigvis kom det en syklist ut fra en skogssti rett foran oss, og etter at jeg snakket med noen koselige hyttefolk, fant vi et sted å parkere, og så la vi i vei. I ettertid ser vi at vi kanskje gikk inn fra feil sted, men vi kom oss opp i høyden til slutt, og etter litt leting fant vi cachen også.
Dagens siste ble logget kl. 1535. Det skulle være en labyrint i nærheten av cachen, men den så vi ikke noe til, og nå var vi så trøtte og slitne at målet bare var å komme seg hjem. Og hjemme var vi kl. 1630, etter 7 timer med kjøring, leting, sol, varme og kos. Litt skuffet over at vi ikke fant cache nr. 70 i dag, men men. Og det at det er noen igjen i Grebbestad-traktene som vi må finne ved en annen anledning er bare bra egentlig, for jeg har veldig lyst til å dra tilbake dit og bruke litt tid på å titte i butikker også. Selv om jeg ikke er shoppingfantast i det hele tatt, er jeg jo litt kvinnfolk av og til 🙂
Alle bildene finner du også i denne mappen.Del dette på:
-
Nå er det bekreftet: vi er riv ruskende gale!
Gjett hva vi gjorde etter middag i kveld da vel! Har du lest bloggen min i mer enn èn dag, vet du svaret 🙂 Jupp, vi har vært på geocaching i dag igjen 🙂 Ble litt irritert over at vi ikke fant cache nummer 60 i går, så da dro vi avgårde til Strömstad i dag. Skrev ut 7 cacher, men to av de droppet vi rett og slett, da klokka ble for mye og været for dårlig. Sparer til en annen dag 🙂
Første cache ut var T. Woods Jr., en cache som ligger ved en minigolfbane. Vi tittet på det som for oss var alle tenkelige steder utifra hintene, men nei, ingen cache 🙁 Så da kjørte vi videre til cachen SPA. Her er båtsesongen virkelig i gang!
Masse mugglere rundt oss hele tiden, så det var virkelig en prøvelse å finne denne cachen, men vi fant, vi logget og vi fikk lagt tilbake på plass igjen.
Logget denne kl. 1815, og det ble altså vår sekstiende cache! 🙂
Kjørte så videre til Strömstads Tidning, og denne var rimelig lett å finne. Fikk ikke tatt bilde av selve cachen, men her er bygningen til avisen:
Logget den cachen kl. 1845.
Herfra gikk vi videre til Lugn & Ro. En nydelig park nesten midt i Strömstad sentrum:
Men uansett hvor mye vi tittet, fant vi ikke denne cachen. Det var vanskelig med GPS-signaler her, antagelig på grunn av alle de høye trærne.
På vei til siste cache for dagen, Summer is finally over…, fikk vi et sabla regnvær, men vi tenkte at dette går så fint så. Parkerte ca 300 meter fra der cachen skulle være, og regnet ga seg ikke, det ble faktisk bare værre. Og på den korte gåturen fikk vi også lyn, torden og hagl! Normale mennesker ville jo da ha gitt blanke i hele greia, men neida, vi skulle ha den vi. Og vi fant den vi 🙂 Logget den kl. 1955, og da var det virkelig på tide å sette kursen hjemover. Jakka mi var like våt som om den kom rett ut fra vaskemaskinen, buksene satt klistret til beina, og dusjen jeg tok tidligere i dag føles rimelig bortkastet. Men det var litt moro også da 😉
Nå har vi fått i oss noe varm drikke begge to, og jeg er for en gangs skyld glad for at jeg skal jobbe kveld i morgen, for da er det ikke like stress med å komme seg tidlig i seng i dag.
Bildene kan også sees i denne mappen.Del dette på:
