-
Bare fjas
Jeg er et ekstremt vane- og rutinemenneske, og siden 99,9 % av alle hverdager er helt like hverandre, er det ekstremt vanskelig å finne på noe å blogge om i nettopp hverdagen. Men litt fjas kan jeg få til 🤪
Noen ganger er det helt rett og rimelig å unne seg en sjokolade på jobb, selv om jeg tvinger meg selv til å vente med å spise den til etter lunsj:
Men det er alltid spennede å se hvilket eventyr man får!
Av og til det moro å teste ut diverse filter på Snapchat, og takk og lov for at det ikke er noen tvil om at man bruker filter:
Hadde det ikke vært for det grå håret, smykkene og sengetøyet, hadde jeg ikke trodd at det var meg 🤣
Og så må jeg bare dokumentere at jeg spiste laks til middag i forrige uke:
Her med kokte poteter og en salat bestående av agurk, mango og avokado. Eileif spiser ikke laks, og siden det er han som er kokken i huset, kan ikke jeg forvente at han skal lage en middag til meg og en annen til seg. Men akkurat denne dagen gjorde han det. Nå skal det sies at jeg ikke spiser laks fordi jeg er så himla glad i det, for det er jeg ikke, men jeg vet det er godt for meg. Så burde jeg kanskje droppet smør på potetene, men de blir så tørre uten 😉
-
Julegave- og bursdagsgavetur til Oslo
Jeg valgte å slå sammen fjorårets julegavetur og årets bursdagsgavetur til Cecilie, for siden hun fyller rundt tall, hadde jeg lyst til å gjøre noe litt større ut av dagen. Det er ennå noen dager til hun fyller år, men at vi begge kunne i går OG det jeg måtte bestille tid til hadde en av to mulige datoer i går, var et virkelig lykketreff! Så jeg møtte opp hos Cecilie litt før kl. 10 i går med en aldri så liten gave, pluss det første av det dagen skulle inneholde, nemlig fokus på mat (og drikke):
Med god hjelp fra Eileif hadde jeg laget agurksushi, som består av lange agurkskiver (som er godt tørket av mellom tørkepapir, gjenta gjerne den prosessen flere ganger), Philadelphia naturell (smurt på agurkskrivene etter at de har blitt lagt ut, overlappende hverandre), røkelaks, og skiver med avokado (skjær de gjerne i mindre biter enn båter), og så blir alt rullet sammen. Dette var kjempegodt!
Jeg hadde også kjøpt med litt bil-gjærbakst, men det orket vi ikke på den halvannen times lange turen til Oslo. Cecilie visste ikke at vi skulle til Oslo før vi faktisk var der, men hun hadde sine mistanker.
Vi var ute i god tid, så vi rakk å gå gjennom både Byporten (hvor jeg shoppet litt på Lush) og Arkaden, pluss et par butikker i Karl Johan, før vi tuslet til dagens stoppested, nemlig The Mini Bottle Gallery:
Dette er etter sigende verdens største samling av miniatyrflasker, og jeg tviler ikke på det, selv om jeg (ennå) ikke har funnet noe som verifiserer rekorden. Men vi var klare som egg for å utforske museet:
Og det var imponerende, ingen tvil! Det var flasker absolutt over alt, og selv om det er miniatyrflaskene som er i fokus, var det også mulig å gå inn i en vodkaflaske:
Det var en samling av Coca Cola-flasker:
Det var veldig mange vakre flasker, blant annet denne:
Og det var ikke mindre enn tre etasjer å gå gjennom, hvor man kunne skli ned til kjelleretasjen:
Herlighet, som det kilte i magen! 😂
Vi hadde ihvertfall ett sånt horn hjemme da jeg var liten, om ikke flere:
Aner ikke om mamma har den/de fremdeles, eller hvor de nå har blitt av.
Og selv toalettet var imponerende, dog ikke med særlig mange flasker, men av helt andre grunner:
Deilig prangende i knall rosa, og overdådig pyntet med kandelabre, krystallkrone, nødvendigheter og BH’er i alle farger, størrelser og fasonger. Moro!
Men, tro det eller ei, det var ikke miniatyrflaskene som var den egentlige årsaken til at vi var akkurat der, det var at vi skulle på sjokoladesmaking, og dette ble tilfeldigvis holdt i lokalene til galleriet. Vigdis Rosenkilde har en enorm lidenskap for faget sitt, og det skinte gjennom fra start til slutt på det halvannen time lange kurset, og det anbefales på det sterkeste! Jeg ble såpass dratt inn i alt hun fortalte at jeg helt glemte å ta bilder etter at hun startet, jeg fikk kun tatt bilde av arket med smaksprøver:
Jeg er ikke kjempeglad i veldig mørk sjokolade, men det var spennende å kjenne forskjellen på smakene, og ingen av disse sjokoladene er tilsatt noe (bortsett fra to), forskjellen i smakene kommer kun fra forskjeller i produksjonsprosessen, helt fra start til slutt. De to som var tilsatt noe, er nummer 9 og 14 på arket over, og det var de to jeg kjøpte med meg en plate av hver hjem. Nummer 9 er tilsatt quinoa, nummer 14 er tilsatt kakaonibs (grovknuste kakaobønner), og alle sjokoladene hennes er produsert med fokus på bærekraft og etisk handel. I tillegg skal alle sjokoladene nytes i små biter, dette er ikke noe du dytter i munnen fordi du har lyst på sukker 😉
Når kurset var ferdig, fikk Cecilie valget på hvor vi skulle spise middag. Jeg hadde Jaipur og Mathallen som forslag, hun valgte Jaipur. Ikke noe dumt valg, maten var kjempegod sist vi spiste der, og det var den jaggu i går også. Jeg elsker disse papadamene:
Kunne faktisk spist meg mett på bare disse, men her er det jeg faktisk bestilte:
Garlic scampi til forrett, mango biff til hovedrett sammen med garlic nan, og tre sorbeter til dessert. Namnamnam!!!
Så var vi egentlig ferdige for dagen, men siden jeg aldri har vært på Starbucks før, valgte vi å gå bortom Oslo City. Og da fikk vi også tittet litt til i butikker, jeg fant en liten veske på Accessorize i en helt vidunderlig petrolfarge, men jeg har ikke det minste behov for en slik veske, så den ble ikke med meg hjem. Men jeg har ikke helt klart å få den ut av hodet…
Uansett, Starbucks ble det, og siden jeg ikke liker kaffe og er ganske sær når det gjelder te, endte jeg opp med kakao med krem imens Cecilie kjøpte en eller annen kaffevariant:
Kakaoen var ikke noe å skryte av, så enten må jeg finne en Starbucks med bedre utvalg, eller så må jeg lære meg å drikke kaffe, ELLER så kan jeg bare styre unna Starbucks heretter. Men artig å ha prøvd.
Jeg var hjemme sånn omtrent 12 timer etter at jeg dro hjemmefra, sånn godt sliten etter en utrolig fin dag som ble enda mer vellykket enn jeg hadde håpet. Konstant skravling, utrolig spesielt og moro museumsbesøk, et ekstremt interessant sjokoladekurs og veldig god mat. Men aller viktigst: superduperkoselig å tilbringe tid sammen ei av mine aller beste venninner, og å få feiret henne på en god måte enda en gang (Grillkløverkvelden for en uke siden var første feiring).
-
28 dager uten sjokolade
I jula bestemte jeg meg for at jeg fra og med 4. januar og ut måneden ikke skulle spise sjokolade. For en sjokoholiker som meg kunne det virkelig bli en utfordring, ikke minst fordi jeg hadde ganske mye godis igjen etter jula:
Spørsmålet var jo bare om det å ha dette i skapet skulle gjøre det verre å klare min egen utfordring, eller om det på en eller annen merkelig måte ville gjøre det enklere. For ofte er det sånn at jeg har mindre lyst på det jeg faktisk har i skapene.
Målet var sånn egentlig ikke å nødvendigvis gå ned i vekt, men bare å ta en pause fra sjokoladespisinga. Hvis det resulterte i noen gram ned, ville det være en (stor) bonus.
Har jeg spist noe annet godteri? For det var jo sjokolade jeg ikke skulle spise. Vel, jeg har spist en boks med ravioli sweet chili-nøtter, 6-7 krumkaker og 4-5 pepperkaker. Ikke noe potetgull eller lignende.
Klarte jeg å ikke spise sjokolade? Ja! Eller…nesten. Du vet når noen har med seg kake på jobb, så spiser man kake på jobb. Så det var en dag det var kake på jobb, alt fulgte alle de koronaregler som skal følges. Så på ren og skjær vane gikk jeg og tok meg en tynn skive sjokoladekake, gikk til kontoret mitt, og så gikk det opp for meg… Du Skal Ikke Spise Sjokolade I Januar! Jeg kunne jo ikke kaste kakebiten, og ikke kunne jeg gi den bort heller. Så den spiste jeg. Og jeg klarer ikke å finne argumenter for at sjokoladekake ikke går inn under det å ikke spise sjokolade. Men jeg tar gjerne imot hjelp 😉 Jeg ble også tilbudt sjokoladekake ved en annen anledning på jobb, da takket jeg nei 🙂
Men jeg er allikevel utrolig stolt av meg selv, som ikke har spist noe som helst annet av sjokolade. De første to ukene gikk jeg ned 0,7 kg, de siste to ukene gikk jeg ned 1,8 kg, altså 2,5 kg totalt. På én måned. Uten å gjøre noe som helt annet enn å ikke spise sjokolade. Det er jaggu ikke dårlig! Og jeg må si at det har vært lettere enn fryktet. Okay, noen dager har jeg hatt så lyst på sjokolade at jeg har holdt på å klikke i vinkel, men de fleste dagene har det ikke vært noe savn i det hele tatt. Og i helgen gikk jeg bare og gledet meg til i dag, så jeg kunne spise sjokolade. Det har jeg ennå ikke gjort. Ikke fordi jeg skal ta en måned til, men fordi jeg faktisk ikke har sånn veldig lyst på. Kanskje det blir en bitteliten bit etterpå? 😉
-
Sjokoladesavn
For ganske mange år siden klagde jeg min nød her på bloggen over at flere av mine favorittsmaker i te-verden hadde gått ut av produksjon. Eple-te, appelsin-te, Bangalore-te (som smakte appelsin). Nå skal jeg klage min nød litt igjen, men denne gangen dreier det seg om sjokolade.
Ja, jeg er sjokoholiker, men jeg har de siste årene vært flinkere til å begrense sjokoladeinntaket. Det er ikke dermed sagt at jeg har sluttet å spise sjokolade, det tror jeg aldri kommer til å skje.
Det er ytterst sjeldent jeg går til innkjøp av en pose Twist, men skulle en slik pose befinne seg i min nærhet, er det ingen tvil om hvilke biter jeg går for. Banan er en soleklar vinner, men så er det den ene da, den som selvsagt har blitt borte 🙁
Ser du den titter frem, rett over i’en i Twist? Jupp, aprikos. Hvorfor i himmelens navn måtte de fjerne den? Kunne de ikke fjernet lakrisen, eller den grusomme med marsipan? Hmpf!
Så har vi en som vel forsåvidt ikke har gått ut av produksjon, men som er sabla vanskelig å få tak i: Krembanan:
Jeg har alltid kunne få tak i denne hos Meny, men en stund før jul fant jeg den ikke der heller. Narvesen har den heldigvis, men hvorfor skal det være så vanskelig å få tak i denne? Kunne den ikke være i alle butikker?
Den siste vet jeg ikke om har gått ut av produksjon. Jeg vet at den er sesongbetont, men til jul fant hverken Eileif eller jeg den i en eneste butikk. Sjokolade appelsin:
Jeg vet den har vært å få kjøpt til påske tidligere år, så nå krysser jeg alt jeg har for at den dukker opp igjen når vi nærmer oss april!
-
En helt vanlig lørdag
Her kommer et skikkelig bilderas fra min lørdag:
Våknet litt før klokka 6, her er utsikten fra senga:
Det var litt lysere på soverommet enn det ser ut som.
Kom meg opp av senga, dro fra gardinene på det store vinduet, og denne soloppgangen befant seg på utsiden:
Ingen helgemorgen uten te og litt spill på Facebook:
Frokost må man også ha, to knekkebrød med makrell i tomat og majones:
Eileif dro avgårde for å gjøre en del ærender for oss og sammen med min mamma. Jeg ble hjemme med Nairo, og klesvask sto på planen:
Men selvsagt må jo Nairo ut på tur, her er han veldig klar for akkurat det:
Det er ikke lange turene jeg går med han, jeg har fremdeles litt smerter i munnen (tannlegetime til mandag). I tillegg har jeg disse smertene i venstre lår og hofte (legetime til tirsdag), men det gjør heldigvis ikke vondt når jeg bare kommer meg opp og i bevegelse. I dag ble det ca 3,5 km til Trestikkehuken:
Det var nydelig vær i dag!
Det er ikke mange steder jeg vet om som er så tilgjengelig og så idyllisk som Trestikkehuken:
Nairo trodde han hørte noe:
Tok en cache på vei hjem:
Og titter du nøye etter, kan du se at det står to traner på jordet utenfor huset. De trompeterer noe ekstremt for tiden!
Krokusen har kommet, og det er de som står helt inne ved husveggen og dermed får minst sol og minst vind som har kommet lengst:
Klart for enkel og god lørdagsmiddag:
(kylling, ris og bernaise).
Og middagen ble fortært mens vi så et par episoder av Monsen, Monsen og Mattis på nett-tv:
Solnedgang:
Nairo lurte veldig på om vi skulle finne på noe når vi først var ute på verandaen:
Det er ikke mye sjokolade jeg spiser for tiden, det gjør fremdeles vondt og faktisk smaker det ikke så godt lenger. Dette var dagens lille bit:
Så ble det litt mer Monsen, Monsen og Mattis på tv samtidig som jeg strikket og hadde besøk av Nairo i sofaen:
En times tid med sløving foran pc’en, så er det å stille klokka og komme seg i seng. Fortsatt god helg, alle sammen!
-
Tilbakeblikk på forrige uke
Ukens høydepunkt:
Helt klart at torsdagens operasjon ble utsatt. Med så mye smerter jeg hadde tidlig i forrige uke, klarte jeg ikke helt å mobilisere krefter til å gå gjennom en helg til med smerter, så jeg er veldig takknemlig for at tannlegen foreslo utsettelsen.Ukens nedtur:
Smerter.Ukens savn:
Jeg må si sjokolade igjen. Jeg har stort sett ingen problemer med å se andre spise sjokolade, eller å gå forbi sjokolade på bordet eller i butikkhyllene, men enkelte dager blir søtsuget overveldende. Jeg tør ikke prøve å spise sjokolade, men jeg prøvde meg på et glass Oboy, og det fungerte fint så lenge jeg lot melka bli litt temperert! Hurra! 🙂Ukens Nairo:
Veldig ofte må jeg opp en tur i løpet av natta. Nairo sover aldri i senga på natta, det blir for varmt for han, men når jeg kryper under dyna igjen, hopper han gjerne opp sammen med meg, legger seg helt inntil beina mine og gjerne med hodet oppe på foten eller leggen min. Og det er SÅ koselig!Ukens shopping:
Det er faktisk 14 dager siden jeg kjøpte dette, men jeg må bare vise dere:Kjøpt på Clas Ohlson for under kr. 200,- og til helt enkel hverdagsbruk er det helt fenomenalt! Veldig lite lyd lekker ut, og lyden i ørene er super for et så billig headset. Anbefales!
Ukens strikketøy:
Jeg jobber fortsatt for å strikke opp disse nøstene jeg kjøpte en liten stund før jul, og nå er jeg i gang med det siste prosjektet med disse fargene:Dere skal få se alt jeg har strikket med disse nøstene når dette er ferdig og alt har blitt vasket og presset.
Ukens naturbilde:
Siden det ikke blir noen gåturer på meg for tiden, må jeg ta et bilde fra gårsdagens kjøretur:Tiddelibom!
-
Det gikk bedre i dag
Som nevnt i går, måtte jeg prøve å lage fondant igjen i dag, ihvertfall for å få brukt opp røra. Det ble mye mindre i hver form i dag, og det tror jeg var en medvirkende årsak til at det gikk så mye bedre. Den eneste synlige feilen når de ble stive nok til å veltes over på asjetter er at midten har kollapset:
Men i dag ble den sånn flytende og klissete i midten som jeg ville ha de:
Så jeg sier meg faktisk veldig fornøyd!
Hvis jeg skal lage disse igjen med samme type sjokolade, så vil jeg ha noe friskt til. Jordbærskiver eller appelsinbåter vil jeg tro funker (hør på meg ‘a, høres nesten ut som jeg har peiling!), for jeg synes at mørk sjokolade i sånne mengder blir litt vel tungt og bittert.
God lørdagskveld!
-
Joda, det ble da spiselig
En av tv-seriene jeg på ingen måte har lyst til å gå glipp av er MasterChef Australia som går på TLC. Jeg digger det faktum at selv om det er en konkurranse så tar alle så godt vare på hverandre, og programlederne/dommerne er snille og hyggelige samtidig som de kommer med konstruktiv og ærlig kritikk. Jeg har til og med begynt å like Matt Preston, som jeg i begynnelsen bare synes var klysete 😉
Det er ingen hemmelighet at jeg misliker å lage mat. Å spise mat er jeg derimot veldig glad i. De to ytterpunktene er vanskelig å kombinere, for jeg kan jo ikke akkurat forlange at Eileif skal prøve å lage retter jeg forelsker meg i fra serien. Så da må jeg prøve selv, og i dag var en sånn prøve på noe jeg egentlig ikke kan-dag.
Retten var desserten Chocolate Fondant (uten milkshake’n). Jeg har lært at man skal være organisert når man lager mat, så derfor startet jeg med å måle opp alt jeg trengte og sette det på bordet:
Samtidig som sjokolade og smør smeltet over vannbad så ble egg, eggeplommer og sukker kjørt til det var “fluffy og hvitt”:
Så ble denne blandingen og sjokoladen blandet sammen, og så siktet jeg i melet:
Å vende inn melet var faktisk den vanskeligste oppgaven, for melet kapslet seg inn i sjokoladeblandingen, så jeg måtte holde på en god stund for å være sikker på at alle “mel-bobler” hadde løst seg opp.
I de to formene jeg hadde la jeg bakepapir helt nederst. Så ble de smurt med smeltet smør og så drysset med kakaopulver. Oppskriften sier ikke noe om hvor store formene skal være, og i etterpåklokskapens lys tror jeg at mine var litt store og at jeg fylte de litt for mye. Men slik så det ihvertfall ut før jeg satt de i ovnen:
Oppskriften sier 8-9 minutter. Da den tiden hadde gått, var “kakene” fremdeles så lealøse at hvis jeg hadde forsøkt å velte de ut på en tallerken hadde de bare seilt utover som en saus. Så jeg lot de stå noen minutter til før jeg slo av ovnen og lot de stå på ettervarme noen minutter. Da jeg så skulle ta de ut hadde det skjedd ting! De hadde hevet seg i midten, så når jeg fikk veltet de ble de stående på skjeve. Da hjalp det liksom ikke med et “kunstnerisk” dryss av melis over toppen:
Joda, jeg kunne selvsagt prøvd å sette de tilbake den veien de opprinnelig sto etter at jeg hadde fjernet bakepapiret 😉
Jeg hadde sett for meg at de skulle bli ordentlig klissete og nesten flytende inni, noe de ikke helt ble, bare litt:
Feilen var nok som sagt at jeg hadde litt for store former og litt for mye røre i, og at jeg derfor også lot de stå for lenge. For i tillegg til å mangle en klissete innside, så ble de dessverre også ganske tørre. Men jeg har mer røre igjen, og har planer om å prøve meg igjen i morgen. Om ikke annet, så ihvertfall for å få brukt opp røra.
Skulle dere finne på å prøve dere på denne, må dere love å si ifra hvordan det gikk!
-
Fare for avhengighet og fler bilringer
Min kjære kom i dag hjem med noe som kan skape trøbbel for meg. Jeg vet at han kjøpte dette både for hans og min glede, og tro meg, jeg klager ikke et sekund! Men, med det relativt stillesittende livet jeg lever for tiden, og ikke minst med tanke på at jeg er flink til å spise når jeg kjeder meg, er det rett og slett livsfarlig å ha dette i hus. At jeg fort kan bli avhengig og at bilringene både vil dobles og antagelig også tredobles i antall hvis disse er tilgjengelige, er det nok ingen tvil om.
Så nå har min kjære satt disse i kjøleskapet nede, det er det tryggeste. Alle 4 boksene, 2 av hver. For jeg vet at selv om lysten på de skulle bli forferdelig stor, skal det mye til for at jeg gidder å ta på meg ytterklær, gå ut, rundt huset, låse opp døra og åpne kjøleskapet. Tror jeg…
{minsignatur}
-
Kort og shopping og pelskledd hjelper
Jeg er egentlig ikke noe glad i å skrive blogginnlegg som handler om mange forskjellige ting. Synes de blir så rotete. Men av og til må jeg bryte mine egne prinsipper.
Søndagskvelden satt jeg meg ned for å lage et tag-kort til. Ville prøve de andre arkene og fargene jeg har, men jeg ser at jeg har bommet litt.
Fikk det samme problemet her, med at mønsteret var trykket på arket, så det skavet av litt når jeg brettet.
Forsøkte også å stemple inne i kortet denne gangen, men det var totalt mislykket.
Men det jeg ble veldig fornøyd med denne gangen, er at siden jeg brukte de burgunderrøde arkene jeg har igjen fra bryllupet, som da er tykkere ark enn de jeg brukte til forrige kort, så hadde jeg litt mer valgfrihet på hvordan jeg skulle ordne måten å dra tag’ene opp av kortet på, og den lille bånd-hempen fungerte derfor bra.
Det er ikke ofte vi skeier ut når det gjelder pengebruk her i huset. Vi prøver å spare enhver krone vi ikke trenger til de daglige utgiftene. Men for meg er det ihvertfall sånn at hvis jeg skal klare å ikke unne meg noe måned etter måned, så må jeg av og til skeie ut litt. I går ble en sånn dag.
Jeg har ikke vintersko annet enn støvletter med stiletthæler og også turstøvlene mine, så til den nette prisen av 299,- spanderte jeg på meg disse i går. Jeg er vel egentlig ingen stor tilhenger av kilehæler/wedges, men det ble et kompromis å kjøpe disse.
Helt siden før bryllupet har jeg vært på jakt etter to album. Ett til bryllupsforberedelser og ett til selve bryllupsdagen. Egentlig var jeg ute etter å finne album hvor man kan sette inn fler ark etter behov, men når jeg fant disse med 20 ark i hver, og til en latterlig lav pris, var det bare å ta med seg.
Godis har vi alltid i hus, skamme oss! Og til høyre her ser dere Ulvang Ultra-sokkene jeg snakket om i Turklærtips-innlegget rett under dette innlegget.
Jeg prøver å spise litt sunt for å holde kolesterolen der den skal være, men magen min er ikke spesielt glad i kneipp. Stort sett spiser jeg derfor knekkebrød til frokost, men nå er jeg så lei at jeg tenkte jeg skulle prøve meg på rundstykker istedenfor. Prøvde å spørre etter en god oppskrift både på Facebook og Twitter, og har blitt lovet at K skal komme en tur og vise meg en eller annen dag, men i mellomtiden får ferdigpose duge.
Etter at revene i Sverige ble påvist en form for bendelorm, har jo vi hundeeiere vært nødt til å gi ekstra ormkurer. Vi som drar jevnlig over grensa må gi kuren hver 28. dag, og da var jeg nødt til å kjøpe fler tabletter nå.
Og til sist: en flerstikks skjøteledning. Årsaken til innkjøpet kommer straks 🙂
Når jeg titter over det jeg kjøpte, synes jeg at jeg til tross for sløsing egentlig har vært ganske fornuftig i sløsingen. Ormkuren må vi jo ha. Jeg hadde klart meg med å gå i turstøvler hele vinteren, men det er fryktelig upraktisk. Godteriene må vi jo ha 😉 Albumene trenger vi strengt tatt ikke, men ihvertfall jeg synes at man skal ha bryllupsbilder inn i et album. Sokker trenger man jo alltid. Mat må man jo også ha. Og skjøteledningen trenger vi på grunn av det siste, og dyreste, innkjøpet jeg gjorde i går:
Jeg er ganske glad i kjøkkenet vårt. Det er masser med skapplass der og det er stort nok, men det er dårlig med benkeplass. Så jeg har i flere år hatt lyst på en apotekerdisk i brunt, sånn at vannkokeren, kaffetrakteren og andre ting kan komme seg bort fra benken. Jysk har en slik disk til 999,-, og den ble med hjem i går.
Til høyre her ser dere før-bilde av plassen der disken skal stå. De to plastdunkene bruker vil til kildesortering, og når vi en eller annen gang får pusset opp toalettet, skal de pluss to til inn dit. Men enn så lenge får de stå der.
Ser forresten at vi kunne trenge et større kjøleskap, da jeg ikke får plass til fler fine tegninger fra alle barna “mine” 🙂
Vår pelskledde firbeinte, som egentlig er så engstelig at det til tider bare er slitsomt, bestemte seg i går for at et nytt møble ikke var skummelt, og skulle derfor være medhjelper og håndtlanger mens vi monterte disken. Han sørget for at alle deler holdt seg flate ved å stå på de, han inspiserte både skrutrekker og hammer ved å smake og lukte på de, og han mente, som de fleste mannfolk, at bruksanvisning bare er noe tull, og det viste han ved å legge seg på den 🙂
Her har han en liten alvorsprat med E, jeg tror han prøver å si at man ikke får en skuff ut av å legge tre plankebiter halvveis oppe på hverandre. Og jeg tror også Nairo prøver å fortelle oss at filla, den lille stoffbiten dere ser til venstre i bildet, også må være med for at det skal bli en godkjent apotekerdisk.
Men vi ble ferdige til slutt, selv med irriterende nærgående hjelp fra Nairo. Og jeg må si meg rimelig fornøyd med resultatet.
Egentlig er disken litt liten, for jeg skulle hatt plass til så mye mer oppe på den. Men alt av te og kaffe er nå flyttet hit, noe som innebærer at alt av Nairos ting nå er i to skuffer i kjøkkeninredningen, noe som igjen innebærer at jeg fikk en ledig plasteske med lokk. I tillegg fikk jeg lagt alle kokebøkene som i 6 år har ligget på gulvet ned i de to nederste skuffene.
All den ledige benkeplassen skal jeg mikse og trikse med i dag, og så får vi bruke de neste ukene på å på nytt finne frem på kjøkkenet 🙂 Jeg har eid huset i 6 år i dag (Yay!), og det har ikke blitt gjort store forandringene der i løpet av disse årene, så det tar nok litt tid før vi venner oss til at noen ting har byttet plass.
God tirsdag, alle sammen! November er offisielt i gang, og jeg kjenner presset om å begynne på julegavene virkelig melder seg…
{minsignatur}