-
Hvert eneste år
Hvert eneste år (nesten ihvertfall) blir det meldt snø i mars. Og hver eneste gang det skjer, blir vi her nede så totalt overrasket og ikke minst en aldri så liten smule irriterte, for vi er SÅ klare for vår og vil ikke ha mer snø. Men det er vanskelig å styre, så vi må ta det vi får. I natt var det meldt snø, og snø ble det:
Moro for barna, så klart, men jeg skal ikke påstå at jeg synes det var det minste moro. Og det må da være innafor med paraply, selv om det som kommer ned er snø og ikke regn?
Utover dagen og ettermiddagen gikk nedbøren mer og mer over til sludd og regn, så jeg forventer ikke at dette blir liggende særlig lenge, heldigvis. Da burde jeg slippe å måke snø av hyttetaket, og det burde bli enklere å kjøre til jobb i morgen og til byen til lørdag.
Og PS! Jeg har bestilt legetime i midten av april for å få sjekket leggen.
-
Negativ og positiv
Jeg tok jo både hurtigtesten og den vanlige testen da jeg var på testsenteret om tirsdag. Hurtigtesten fikk jeg svar på etter få timer, og den var negativ. Svaret på den vanlige testen kom i går ettermiddag, og den var jaggu også negativ. Hurra! Ikke at jeg hadde forventet noe annet, jeg har jo ikke hatt snev av symptomer i det hele tatt. Eileif er dermed ferdig med sin avklaringskarantene, men jeg sitter i karantene til og med lørdag, i tilfelle det skulle dukke opp symptomer til og med dag 10 etter at jeg var i nærheten av den smittede. Og det er helt greit. Jeg er jo på jobb selv om jeg er hjemme, og jeg gjør alt jeg får gjort hjemmefra. Noe må bare vente til uka, da er det vinterferie og jeg er nesten helt alene på begge jobbene.
Litt positivitet må man alltid ha i hverdagen, uansett om man er i karantene eller ikke. Og at Nairo er årsaken til mye positivitet er det ingen tvil om. Se for eksempel på denne skjønne gutten som passer på tennisballen sin selv når han er i ferd med å sovne:
<3
Vi har fått litt snø i det siste, og i dag har det begynt å regne. Så vi benyttet muligheten til å herje litt i snøen før den forsvinner helt. Bare her i hagen, mer enn nok plass å boltre seg på her. Jeg laget årets snømann:
Eller vi kanskje bare skal si snø-E.T.?
Nairo fikk sin elskede uteball med seg:
Og Eileif skal IKKE få lov til å ta den ballen, altså!
Prøvde meg på en familieselfie, Nairo var litt uheldig med resultatet:
Stakkars, han gikk på trynet akkurat idet jeg tok bildet… Det gikk helt fint med han altså, så det er lov å le, og det er også lov å ikke skjønne hva som er opp og ned på han 😀
-
Lyst ute, mørkt på do
Etter lørdag gikk temperaturen betraktelig oppover, og vi har stort sett hatt nullføre etter det. I dag toppet det seg utover ettermiddagen med et sabla snøvær, som resulterte i flere utforkjøringer og ulykker, og biler og lastebiler som satt seg fast rundt i kommunen. Jeg brukte 3 kvarter hjem, de siste 6 km var jeg knapt over 40 km/t. Men! Snøen fører en liten positiv ting med seg; det blir lyst ute!
Det har sluttet å snø her hjemme nå i kveld, og jeg leste for en liten stund siden at det var gått over til regn i byen, så jeg tror jeg skal beregne sabla god tid i morgen.
Ett sted det ikke er lyst, er på vår do. Vi har med ujevne mellomrom problemer med lysstoffrøret der, men stort sett har det fikset seg ved at Eileif har vridd litt på røret. I går kveld fikset det seg ikke, da røk fester og alt som var:
Å bytte dette selv er ikke lov, så i dag tok jeg turen til en av byens elektrikere, og de kommer fredag i neste uke. Så da får vi leve med en ekstremt provisorisk løsning frem til det, nemlig ei lommelykt hengende på stativet til feiekosten:
Funker det også, og det er bedre enn ei kjempesterk arbeidslampe 😉
-
To små turer
Vi fikk plutselig ordentlig vinter her nede, først med en god del snø (i forhold til hva vi er vant med), og så noen ordentlig kalde dager. Det var veldig uvant, spesielt med tanke på at vi har hatt opp mot 10 plussgrader og regn mer eller mindre helt siden i høst. Men sånn helt ærlig talt, så tar jeg heller -10 og strålende sol enn +5 og konstant regn!
Sånn som i går. Det var -12 grader og helt fantastisk nydelig. Så Nairo og jeg kjørte opp til grusveien som går til Trestikkehuken. Turte ikke kjøre inn der, men parkerte ute ved hovedveien. Jeg hadde kledd meg etter alle kunstens regler, og vil ikke påstå at jeg frøs i det hele tatt:
I utgangspunktet hadde jeg bare tenkt å gå langs veien, men da jeg oppdaget en skogsvei som var mulig å gå på, trasket vi inn der. Og Nairo var nysgjerrig:
Men vi så ikke noe spennende, og like etterpå ble vi hindret av et liggende tre, så da snudde vi.
Se dette fantastiske været:
Jeg ville ikke være lenge ute i denne kulda, må passe på at Nairo ikke får vondt (og som et PS, så har han ikke vist tegn på vondt resten av helgen). Men vi tuslet stille og rolig, og imens han fikk lest nye aviser, nøt jeg å titte på den herlige sola gjennom trærne:
Vi fant en liten skogsvei til og ruslet inn på den også. Prøvde å ta bilde av lyset i snøen:
Men der ville ikke Nairo være, så da gikk vi tilbake til bilen og kjørte så hjem. Nairo hadde snøkrystaller i “skjegget”, og jeg tror han koste seg veldig den lille stunden vi var ute.
I dag har kulda forlatt oss, og værvarselet sier at den ikke kommer tilbake før om en ukes tid. Så jeg kledde meg litt lettere i dag, og tok med Nairo på tur over jordet. Ikke den mest festlige veien å gå, men han koser seg så veldig når han får gå litt mer fritt i langlina, og da er det verdt det. Og så er det jo ganske fint rundt oss, da:
Min utsikt på denne turen er stort sett dette:
Slettes ingen dum utsikt, det heller <3
-
En stille søndag
Denne helgen har det ikke blitt gjort så veldig mye fornuftig. Eileif har jobbet noen netter denne uka, så i går tok jeg med meg Nairo til byen for at vi ikke skulle vekke Eileif. Nå er det ganske mye som skal til for at Eileif våkner, men jeg måtte uansett en tur til byen, og da var det like greit å ta med Nairo. Det ble sluppet en ny cache på Sauøya i går morges, men den var allerede FTF’et før jeg i det hele tatt tenkte på å sette meg i bilen, og dessuten har det blitt et så populært turmål at jeg ikke vil ta med Nairo dit. Så etter at jeg fikk gjort mine ærender, stoppet vi på festningen. Hadde tenkt meg ut en runde å gå, men før vi gikk fra parkeringsplassen så jeg at det var en løs hund i den retningen vi skulle gå, derfor gikk jeg en helt annen vei. Og dermed fikk vi sett både rådyr (3 stk) og harer (2 stk). Nairo fikk lest masse aviser, og ikke vekket vi Eileif 🙂
Etter å ha jobbet natt til i dag skulle Eileif rett på ettermiddagsskift, så igjen gjaldt det å være så stille som mulig. Nairo og jeg fikk tatt oss en liten tur langs veien. Det ble ikke lange turen, han får bestemme litt selv nå på sine eldre dager, og han ville snu. Men selv om det var kaldt, så var det deilig, spesielt med snøen som har kommet i natt. Var rett på utsiden av døra med han akkurat idet sola gikk ned, og da kom kuldetåka rullende:
Nå er det meldt mye regn og sludd i morgen, før det fra tirsdag og en ukes tid fremover skal bli ordentlig kaldt, og jeg kan ikke si jeg gleder meg. Mistenker føreforholdene på veiene blir bittelitt utfordrende. Én positiv ting med kulda som kommer, er at det blir frost i den ekstremt bløte bakken.
I sommer kjøpte jeg solcellelys til verandaen. Nå har det vært overskyet i et par måneder i strekk (føles det som), så det var godt å se litt lys i de i ettermiddag:
Og Nairo storkoste seg med å lukte og grave i snøen:
Ja, bildet er uklart.
Jula er nesten ute av huset, det som gjenstår er glassbjellene i kjøkkenvinduet og juletreet, men de to tingene får Eileif og jeg ta sammen til uka. Julegardinene på kjøkkenet får alltid henge oppe til påske 🙂
-
Sesongens første snø 2020
Jeg vet det har snødd i Halden tidligere i høst, men ikke som jeg har sett. Og det er knapt så jeg så det nå når jeg var ute med Nairo for 20 minutter siden, for det var fnugg på størrelse med knappenålshoder. Men, det som kom ned fra himmelen var for lett til å være regn og ikke hardt nok til å være hagl, så da var det snø:
Statistikken min ser sånn ut:
2010: 21. oktober.
2011: 5. desember.
2012: 25. oktober.
2013: 5. desember.
2014: 7. november.
2015: 19. november.
2016: 5. november.
2017: 14. november.
2018: 27. oktober.
2019: 8. november.
2020: 3. desember.Relativt sent i år, men andre ord.
-
Snøtur
Eileif, Nairo og jeg dro ned til Berby i går for å gå en liten tur. Det var meldt drittvær hele dagen og det regnet ganske bra da vi dro hjemmefra, så Eileif garderte seg med regnbukser over turbuksene. Jeg stolte på impregneringen, og det holdt faktisk ganske bra.
Vi hadde ikke gått særlig lenge før regnet gikk over til skikkelig våt og tung snø:
Vi har jo en hund som i utgangspunktet er veldig glad i snø, men han så til å begynne med ikke spesielt fornøyd ut i går:
Men da han skjønte at han ikke kom seg unna, ble han mer og mer fornøyd. Og til slutt, i de siste sekundene før hver gang han ristet seg, så han mer og mer ut som en snøhund:
Et par raptusanfall her og der, og han koste seg veldig!
Okay, jeg skulle gjerne hatt stående ører på han på bildet over her, men har du sett noe så nydelig? Vakre gutten til mamma <3
-
Men altså…
I forrige uke var jeg lettere sjokkert over at flere av buskene på den ene jobben min hadde kommet med skudd. Joda, vi har hatt en ekstremt mild vinter denne sesongen, men det er noe riv ruskende galt når busker kommer med skudd allerede i januar.
I dag så det sånn ut da jeg skulle kjøre til jobb:
Joda, det var meldt snø, så jeg var forberedt. Men altså…nå er vi i februar, det finnes busker med skudd på, da skal det vel ikke komme snø?
Joda, februar er en vintermåned. Men altså…vi har jo så å si ikke hatt snø i det hele tatt i vinter, så hvorfor i alle dager skal det komme nå?
Joda, det er meldt noen minusgrader fremover, men ikke mer enn at det går over til plussgrader på dagtid, så snøen blir selvsagt (forhåpentligvis!) ikke liggende. Men altså…snø vil jeg ha i november og desember, og kanskje til nød i januar, men ikke i februar!
-
Sesongens første snø 2019
Det snødde i mer sentrumsnære områder tidligere denne uka, men her hos oss kom den første snøen i dag tidlig. Da jeg var ute med Nairo på morgenen falt det sånne bittesmå, harde snøkorn som du hører når de treffer noe. Ikke hagl, men våt og kompakt snø. Det eneste bildet jeg fikk tatt av det, var det som havnet på den kalde bilen:
Det snødde hele veien til byen, men da jeg stoppet for å kjøpe lunsj, var snøen bare våt:
Jeg hadde forventet at det skulle gi seg, men det fortsatte hele dagen, og tidlig ettermiddag hadde det lagt seg, en halv cm:
Det er fortsatt for mildt til at det blir liggende, heldigvis.
Her er statistikken for de siste årenes første snøfall:
2010: 21. oktober.
2011: 5. desember.
2012: 25. oktober.
2013: 5. desember.
2014: 7. november.
2015: 19. november.
2016: 5. november.
2017: 14. november.
2018: 27. oktober.
2019: 8. november.Alt som normalt, med andre ord.
-
Historien gjentar seg
I minner-seksjonen min på Facebook så jeg i morges at det snødde i dag for to år siden. En kjapp titt ut av vinduet i dag fortalte meg at jeg egentlig bare kunne resirkulere blogginnlegget mitt fra for to år siden, for jaggu snør det i dag også. Blæh til det!
En nyinstallert vær-app på telefonen min ga meg dette utsagnet i dag:
Appen heter WhatTheForecast, og den bugner av festlige utsagn :p
Men jo, det er “bare” mars, og vi må vel forvente snø litt til:
Det er ikke dermed sagt jeg liker det, men jeg får jo ikke gjort noe som helst med det uten å flytte. Og det har jeg jo ikke lyst til.
Hvis jeg graver dypt nok, klarer jeg kanskje å se skjønnheten i denne busken dekket av tung, våt snø:
Jeg får trøste meg med at snøen forhåpentligvis ikke blir liggende særlig lenge, den forsvinner nok i mildværet som skal komme om et par dager, før vi igjen får kulda tilbake (ifølge Yr).