• God morgen

    Hei alle sammen!

    Jeg vet…jeg har vært en dårlig blogger denne uka. Men helt ærlig så skjer det så lite her ute på landet om dagen at det ikke er stort å fortelle om. Det er kaldt, og nå på morgenkvisten snør og blåser det. Ja, jeg er glad i vinteren, men ikke når det fryser is på øyenvippene i det sekundet du går ut, og det stikker i huden 30 sekunder senere.

    Til tross for dette dro Nairo og jeg til Gårdsbutiken i går. Hadde reservert innhegningen de har der slik at Nairo kunne få springe litt løs og jeg kunne få trent litt innkalling på han. Sistnevnte var ikke veldig lett, da det var så mange spennende lukter etter andre hunder der inne. Nairo kommer nesten alltid når jeg roper på han, men han kommer ikke inn til meg. Jeg vet jeg ikke har gjort en god nok jobb på dette fra starten av, så da får jeg bare jobbe mer med det. Prøve å gjøre meg selv mer interessant enn alle lukter som finnes. Tips tas imot med stor takk, da jeg ikke helt vet hva jeg skal gjøre. Godbiter frister han ikke, kos og lek med meg er ikke motivasjon stor nok. Neste gang skal jeg prøve med en kong i tau, da er han nødt til å komme til meg for å få leke med den.

    Det er alltid et sjokk når noen dør uventet. For en uke siden døde en slektning brått, og om fredag var jeg i begravelsen. En vakker og verdig begravelse med fine, personlige innslag. Men huff, så trist.

    Ellers er det som sagt ikke mye som skjer. Men jeg vil avslutte med å minne dere på give away’en min, dere finner innlegget rett under dette. Det er mulig å melde seg på frem til midnatt i kveld, trekningen foretar jeg i morgen.

    En riktig god søndag til dere alle!

    {minsignatur}

  • Snøtur

    At det er tungt å gå tur i snøen, er det ikke noe tvil om. Men med det utrolig nydelige været vi har i dag, sol fra nesten skyfri himmel, noen få minusgrader og 20 cm snø, måtte vi liksom bare ut og gå en tur. Ikke minst fortjener Nairo å få være så mye som mulig ute i snøen når vi først har den. Alle mine hunder har vært glade i snø, men Nairo troner på toppen der altså, har ikke sett maken til lykke!

    Det er en cache som heter Torgalsbøen, og den har vi forsøkt å finne to ganger tidligere. Snøen gjør det selvsagt ikke noe lettere for oss, men vi kjørte ihvertfall i den retningen, parkerte, og startet å gå på det som egentlig er en grusvei, men som nå er omgjort til skøytebane med snø oppå. Noen har gått på ski der også, og selv om vi slet i det som heldigvis var lett snø, er det ikke til å komme unna at det er idyllisk der:

    Vel fremme der cachen skulle være, og jeg satt igang med å grave i snøen omtrent over alt rundt nullpunktet. Tidligere har det stått at koordinatene var dårlige, men den siste som fant cachen synes ikke de var dårlige, så jeg konsentrerte søket rundt “ground zero”. Og etter mye om og men fant jeg den! Utrolig deilig å finne en cache man har tittet etter fler ganger før!

    Nairo snuste veldig mot en plass like bakenfor cachen, så jeg klatret opp, og fant der det jeg antar er liggeplass etter et par elg:

    Jeg er fryktelig dårlig på spor, men jeg klarer ikke se for meg at dette kan være etter noe annet enn elg, en stor plass til høyre og en mindre til venstre.

    På vei tilbake til bilen stoppet jeg for å ta noen bilder. Eileif satt igang Nairo, han er rimelig enkel å få igang når det gjelder leking i snø. Grave er han også veldig glad i, og her ser det jaggu ut som han fant noe overraskende i snøen:

    Og til sist; et bevis på en lykkelig hund. Se, han smiler jo nesten 🙂

    Egentlig ser han bare spinnvill ut, men jeg vet han er lykkelig 🙂

    På vei hjemover møtte vi Camilla fra Osstrepaalandet. Jeg klarte ikke la være å stoppe bilen og gå ut og presentere meg når jeg først så ei jeg trodde var henne, og selv om det kanskje kom litt brått på, var det kjempekoselig å treffe henne! Første gangen jeg treffer noen jeg har blitt kjent med gjennom bloggingen, moro!

    God mandag til dere alle!

    {minsignatur}

  • Møkkavær!

    I gikk overskriften ut på at vinteren endelig var her. Men i går ettermiddag og kveld kom mildværet, og den lille snøen som hadde kommet gjorde seg først om til slaps, før den ble helt borte. Nå sitter vi igjen med delvis grønt gress, brune jorder og sol fra skyfri himmel. Og jeg klager ikke på sistnevnte altså, det er en nydelig dag i dag, jeg vet bare ikke om jeg skal kalle det en vinterdag, en høstdag eller en vårdag. Blir smårar av mindre, kjenner jeg.

    Men! Månen var vakker der den rolig fortsatte på sin nedstigning i vest i morges, og en måne trenger ikke snø for å være vakker.

    I går fikk jeg hengt opp de 6 små forstørrelsene av bryllupsbildene også. Ble ganske så fornøyd, selv om de nå henger slik at man egentlig ikke kan komme inntil de for å se på de. Enhver annen plassering ville innebære en massiv ommøblering av alt som henger på veggene her, og det gidder jeg rett og slett ikke.

    Eileif og jeg fikk litt penger til jul, og i tillegg til å kjøpe rammer til bryllupsbildene, bestemte vi oss for å kjøpe turbukser. Jeg la inn et spørsmål på Stormberg sine Facebooksider, og ble tipset om disse buksene. I går fikk Eileif hentet de på posten, og selvsagt kjøpte han herrevarianten 🙂 Vi er ganske lave begge to, så bukser som ikke kan legges opp blir gjerne for lange i beina, men disse var ikke så lange at det blir et problem. Så nå gleder vi oss til å prøve de på tur!

    God onsdag, kjære besøkende 🙂

    {minsignatur}

  • Og så kom vinteren

    I går våknet vi opp til grader ned mot -10 og snøvær. Det fortsatte å snø mer eller mindre hele dagen, og selv om det ikke var store mengder som kom, var det veldig koselig å se at det ble hvitt på bakken.

    Nå ligger det vel 3-4 cm på gårdsplassen, og under der er det is. Moro! Nei. Men Nairo koste seg ihvertfall glugg ihjel i går kveld, da vi tok han med ut i langline og lot han herje. Det var nesten ikke nødvendig med ballen vi tok med, han var mer enn nok fornøyd med snøen.

    Nå er ikke snøen kram, ellers skulle jeg brukt dagen i dag på å lage en ørliten snømann eller en snølykt. Men jeg synes uansett det er deilig med litt snø. Det gjør at jeg føler det er vinter, istedenfor å bare se det på kalenderen, og i tillegg slipper man all søle.

    Er det bare noe jeg inbilder meg, eller blir lydene litt mer dempet med en gang det legger seg litt snø? Vi bor jo bare et par-tre meter fra en riksvei med 80-sone, og hører normalt bilene som suser forbi veldig godt. Men nå hører vi de nesten ikke, vi bare ser de. Spesielt på kvelden, når de lyser opp de snøkledde trærne.

    Bildene er tatt ved soloppgang i morges. Et vakkert skue i gul-, rosa- og lilla-toner. Nå har sola forsvunnet bak skydekket, og alt ser egentlig bare hvitt, grått og sort ut. Sånn det skal være på vinteren.

    {minsignatur}

  • 2011 i bilder – del 4

    Oktober

    Jeg feiret 29-årsdagen min for tiende gang, og koste meg derfor med tartar:

    Vi klatret stadig høyere på geocachingturene våre, denne gang til Skårefjell:

    Vi fant cacher i idylliske Sponvika:

    Jeg prøvde meg på scrapping, og ble nogenlunde fornøyd med resultatet:

    Og vi ble så og si ferdige med restaureringen av soverommet på hytta:

    November

    Vi spanderte på oss apotekerdisk på kjøkkenet og fikk mye “god” hjelp av Nairo til monteringen:

    Jeg bakte rundstykker, men fant ut etter et par dager at magen min ikke helt tålte de:

    Vi dro på boksalg i Skjeberg og kom hjem med denne stabelen:
    Vi dro på en tur vi ikke visste hvor lang var, men som viste seg å være 9,5 km:

    Nairo lå på ryggen på gulvet og vinket:

    Vi klarte målet vi hadde satt for antall geocachingfunn i 2011 da vi var på tur like nord for Moss:
     C, S og jeg dro på årets jentejuleshoppingtur, denne gang til Ski:

    Og årets nye nisse var denne søte karen:

    Desember

    Nairo fylte 1 år og fikk hundekake:
     Vi gikk tur i Aspedammen lysløype for første gang: 

    Sesongens første snø falt den 5., og det kom også litt den 6.:

    Jeg bakte krumkaker for første gang, og de ble kjempegode!

    Vi fikk pyntet årets juletre (og nå i ettertid kan vi konkludere med at Nairo har vært meget interessert i treet, men har ikke dratt det over ende eller spist opp noe pynt):

    Vi var 3 voksne, 1 tenåring og 1 firbeint som koste oss med god mat og masse gaver på julaften:

    Og Eileif, Nairo og jeg brukte formiddagen på nyttårsaften til å gå tur i Prestebakke lysløype i et vidunderlig vær:

    Da var 2011 ferdig oppsummert. Jeg har hatt det veldig moro med å gå gjennom alle bildene jeg har postet tidligere her i bloggen, håper dette var et artig gjensyn for de av dere som har sett det før, og en hurtigoppsummering for nye lesere 🙂 Fortsatt godt nytt år!

    {minsignatur}

  • 2011 i bilder – del 2

    April

    Vi fikk levert 5 favner våt ved, dette er 3 av de:

    Våren begynte å gjøre seg gjeldende:

    Grillkløveret hadde et ekstraordinært møte:
     Gårdshunden hos C ville ha av seg vinterpelsen og brukte hekken som kløpinne:

    Vi grillet for første gang for sesongen:

    Vi dro på geocachingtur i retning Bengtsfors:

    Mai

    Sesongens siste snø kom:

    På geocachingtur møtte vi huggorm:
     Heggen sto endelig i blomst og duftet fantastisk:

    Nairo fikk sin første vask:
    Juni

     Nairo fant seg lekekompis:

    Forglemmegei’en var i rute til bryllupet:

    Vi giftet oss:
     Vi var på bryllupsreise i Kragerø:

    Og Nairo la frivillig på svøm:

    Del 3 kommer i morgen!

    {minsignatur}

  • Godt nytt år!

    Så var 2012 her, et nytt år med blanke ark og forhåpentligvis bare glade farger. Jeg har mange ønsker og håp for det nye året, men alt avhenger av at ett ønske går i oppfyllelse, nemlig at minst en av oss får oss en jobb.

    Natta gikk overraskende bra for Nairo. Han boffer alltid når han tror det kommer noen hit, og han trodde selvsagt at fyrverkeriet som ble sendt opp frem til ca kl. 2355 var folk som kom. Så det ble en del boffing 😉 Men de 10 verste minuttene med smelling var ikke godt for han. Ikke like ille som Arkas var, men Nairo satt i hjørnet mellom sofaene og peste. Så var det litt boffing etter at vi la oss, men i det store og hele synes jeg det gikk over all forventning. Bildet av gutta mine er tatt nå i formiddag, trøtte og avslappede gutter som koser seg 🙂

    Vi våknet til snø i dag. Det er plussgrader, så det er skikkelig våt og tung snø, men det er ihvertfall snø! Det snødde kun 2 ganger før nyttår, og den halve cm ble vel liggende i knapt et døgn, og jeg kan ikke tenke meg at det blir liggende lenge nå heller. Men det ser ihvertfall ut som vinter.

    Ønsker dere alt godt for dette nye året. Måtte den beste dagen dere hadde i fjor bli den verste dere får i år. Godt nytt år!

    {minsignatur}

  • Tiddelibom

    I går kom sesongens første snø, men det var knapt merkbart og ikke spesielt synlig.

    I dag har det snødd av og på siden i morges, og selv om det ikke er spesielt synlig på dette bildet, snør det. Eileif, Nairo og jeg gikk akkurat en liten tur i snøværet, Nairo var overlykkelig over å kjenne snø igjen, og det er moro å se når han blir sånn.

    Det fabelaktige med pelsen hans, er at snøen egentlig bare legger seg oppe på den, så han blir ikke spesielt våt. Labbene er et helt annet kapittel 🙂

    Jeg har null og niks julestemning enn så lenge, og kunne godt vært foruten pynting og kjas. Men så vil jeg gjerne ha litt jul i stua også, og i dag har jeg tatt frem og vasket alle julekoppene vi har.

    Vi har to av varianten til høyre her, en til hver av oss. De er kjempestore, og må liksom frem. Hanken på de er såpass bred at den egentlig ikke er noe god å holde i, og koppene holder ikke spesielt godt på varmen, men de er uansett julekoppene våre.

    I tillegg har vi et ukjent antall andre kopper, og jeg tror vi har fått alle sammen. 2 av en variant, 4 av tre varianter og 1 av en variant. Den koppen vi bare har én av er D’s, han må jo ha egen kopp han også 🙂

    I tillegg har jeg fått opp det røde båndet vi henger opp julekort i, men siden ingen kort har funnet veien til postkassa vår ennå (litt tidlig for julekort ennå), venter jeg med å vise frem de fine klypene jeg har kjøpt.

    Nå gjelder det bare å finne frem julestemningen, slik at det faktisk blir moro å fjerne massevis med helårspynt og sette opp julepynten snart. 2 1/2 uke igjen til julaften er jo egentlig ikke mye.

    {minsignatur}

  • Tradisjonen tro

    Like sikkert som at vi sørpå blir overrasket over den første snøen på høsten, så blir vi også overrasket over snø i mai. Men hukommelse er noe vi tydeligvis ikke har fått utdelt så mye av, for det snør gjerne i mai. Her er et innlegg fra 4. mai i fjor, og det snør så absolutt på de to gigantiske bildene der (har lært å forminske bilder nå ja 🙂 ). I dag skriver vi 3. mai, og det snødde kattunger når jeg sto opp litt før kl. 7.

    Så da vet dere det, folkens, det kommer med stor sannsynlighet til å snø i mai neste år også 🙂

    Bildene kan også sees her.

    {minsignatur}

  • En vidunderlig helg er over

    Satt meg i bilen på torsdag og kjørte mot Gardermoen. Flyet skulle lande kl. 1820, så jeg dro ved 15-tiden for å være sikker på å ha god tid. Kunne jo være jeg bommet på en avkjørsel eller at det var mye trafikk. I tillegg liker jeg ikke den delen av veien der E6 også heter Ring 3, det blir altfor mye biler, altfor mange kjørefelt og altfor mange skilt å passe på. Men det gikk så fint, og jeg var på Gardermoen nesten en time for tidlig.

    Sommerfuglene hadde virkelig begynt å gjøre seg gjeldende, og jeg vekslet mellom å stå ute og røyke og å stå inne og se på ankomsttavla. I tillegg er ankomsthallen på Gardermoen faktisk et veldig koselig sted, ene og alene fordi det er så herlig å se alle menneskene som blir gjenforent. Barn og foreldre, kjærester, venner og kjente.

    Klokka 1819 landet flyet (et helt minutt før tiden!), og så var det bare å vente på at tavla skulle si ifra at bagasjen var på båndet. Rakk en veldig kjapp tur ut, og så begynte passasjerene å komme gjennom dørene, og jeg var veldig kort tid unna å skulle endelig få møte jenta jeg har skrevet med, sendt kassetter til og Skypet med gjennom over 13 år. Og der var hun! Akkurat som på alle bildene jeg har sett, og det var utrolig koselig å endelig kunne gi henne en god klem og ønske henne velkommen til Norge!

    Kom oss greit ut til bilen og J fikk tråkket på snø og is, noe de ikke akkurat har mye av i Australia 🙂 Kjøreturen hjem gikk veldig fint, og selv om stakkars J var trøtt og sliten etter en lang tur fra Praha, så fikk vi skravlet og oppdatert hverandre. Vel hjemme ventet E og Nairo, og sistnevnte ble veldig trygg på J fra første sekund. Det eneste som var skummelt gjennom hele oppholdet var stokken hennes. Etter en kopp te var det godt for oss alle å finne senga.

    Fredags formiddag ble en avslappende affære i hver vår sofa. Dro en liten tur nedom “vår” kirke så J skulle få en følelse av den, og der fikk hun også virkelig oppleve norsk vinter-/vår-vær da det begynte å snø og blåse. Dro for å handle mat og så hente D på ettermiddagen og la inn en tur innom Tistasenteret så J fikk tatt ut noen kroner, Tsjekkisk valuta virker ikke her i landet 🙂 Så bar det hjem til middag og mer avslapping i sofaen med skravling og te. Snille J hadde tatt med gaver til oss: en cd med konserten hun holdt hjemme i Australia før hun dro på tur, et lite firkantet pyntefat med små australske motiver og en nydelig eske formet som en koffert med Haigh’s sjokolade. Har ikke engang lyst til å åpne den, for jeg vil ikke at sjokoladen skal ta slutt 🙂

    På lørdagen hadde vi lovet D å ta en tur på Nordby for at han skulle få kjøpt noen spill til PS3’n, så da benyttet vi muligheten til å kjøre bakveien til Sverige og dermed også få tatt en tur innom Gårdsbutiken. Vi fikk kjøpt noen grisehaler og treningsgodbiter til Nairo, og en tilsvarende blekksprutleke som Nairo fikk av K en tid tilbake, denne nye fikk J med seg for å gi til sin førerhund Rob. Dro så videre til Nordby hvor gutta kjøpte spill og mat mens J fikk kjøpt en søt liten engel hun skulle gi til noen der hjemme.

    Neste stopp ble Tistasenteret for å se etter noen fler souvenirer, og J fant to nydelige isbjørner i glass fra Hadeland som også skal få nye eiere i Australia. Vi kjørte så gutta hjem før vi dro videre for å hilse på C og jentene. Tror vi ble sittende i et par timer og skravle over god te, jeg storkoste meg! Og var også veldig stolt av 5 1/2 år gamle A som turte å si noen ord på engelsk! Hos C hadde ikke all snøen blitt til is ennå, så J og jeg avsluttet besøket der med å trampe i skikkelig snø, det virket som om det var en stor opplevelse 🙂 Været viste seg fra sin aller beste vår-side på lørdagen, og vi spiste en deilig svinestekmiddag før vi brukte kvelden på te og sjokolade. Godt å se at det ikke bare er jeg som er sjokoholiker, og også at norsk melkesjokolade, Kvikk Lunsj og Non-Stop falt i smak hos J.

    Søndagen startet rolig. På lørdag kjøpte J en leke til Nairo som han fikk søndags morgen, og det var populært!

    Han bar rundt på denne leka resten av dagen og var i storform 🙂

    J ville spandere middag på oss denne dagen, og etter å ha lest dagens spesial hos Sponvika Vertshus bestemte vi oss for å dra dit. D skulle egentlig være med, men siden han skulle dra på leirskole på mandag, fristet det mer å være sammen med kompiser han ikke vil få se på en uke, så vi kjørte han hjem. En liten fotosession før han stakk:

    Dro så videre for å spise, og egentlig var vi veldig heldige for det var rimelig fullt i Sponvika denne dagen, men vi fikk enden på et bord hvor det allerede satt noen.

    Koste oss med indiske reker med yoghurt og nanbrød til forrett, tikka kyllingklubber med ris og karrystekte grønnsaker til hovedrett og mango- og passjonsfruktmousse til dessert. Anbefaler Sponvika Vertshus på det sterkeste, god mat til en billig penge! For ikke å snakke om idyllen der ute, men det vet jo vi alle som har vært mye i området 🙂

    J ville også se hytta mi siden hun har hørt så mye om den gjennom alle år. Nå er det jo fremdeles totalt kaos der ute på grunn av bytting av gulv, men vi tok turen ut uansett:

    Så dro vi hjem og fikk oss en varm kopp te (det var skikkelig kaldt her på søndag med overskyet vær og masse vind) og litt skravling før vi kom oss tidlig i seng.

    Vi sto alle opp klokka 3 natt til mandag. E og Nairo skulle kjøre J til Gardermoen da flyet hennes videre mot Belfast gikk klokka 0815 mandags morgen, og siden E aldri har kjørt den strekningen ville han ha god tid. Jeg ville selvsagt si hadet til J, og slik ser vi ut midt på natta når vi akkurat har stått opp:

    Det var ordentlig trist å si hadet til henne etter en vidunderlig helg med masse skravling. Jeg har ikke ord for hvor takknemlig jeg er for at hun tok seg tid og råd til å komme til Norge når hun først skulle en tur til Europa, og jeg håper så inderlig at vi får muligheten til å treffes igjen om ikke altfor mange år.

    Alle bildene kan du også se i denne mappen.

    {minsignatur}