• Karantene og testing

    Gårsdagen startet helt fantastisk med en glødende soloppgang over hele Halden:

    Jeg rakk knapt å få tatt et par bilder, før det magiske skuet var borte, men minnene lever i beste velgående både på Facebook, Instagram og i lokalavisa. Himmel og hav, så mange som postet bilder av dette 😉

    I dag rakk jeg knapt å være på jobb i et par timer før jeg måtte dra hjem og være i karantene. Et kvarter etter at jeg kom hjem var det bare å kjøre samme vei tilbake til byen og enda litt lenger for å komme meg til teststasjonen:

    Nå hadde jeg klart meg uten å måtte ta test i 11 måneder, og jeg gruet meg skikkelig til testen. Altså, til selve testen. Og det var ikke en koselig opplevelse. Egentlig ikke vondt, men fryktelig ubehagelig. Og tårene spratt! Jeg måtte ta både hurtigtesten (kun i nesa, 4 sekunder imens pinnen blir snurret på) og den vanlige testen (begge sider i munnen, så 10 sekunder i nesa uten snurring). Men, jeg overlevde, og benyttet samtidig muligheten til å skryte av disse fabelaktige helsefolkene som har kastet seg rundt og holder hjulene gående på teststasjonen.

    Ikke mange timene senere kom svaret på hurtigtesten, og den var negativ. Men jeg er fortsatt i karantene frem til prøveresultatene av den vanlige testen foreligger, og Eileif må også være i karantene. Heldigvis har han friuke, så det innebærer ikke noen forskjell for han, bortsett fra at han ikke får handlet. Men jeg tror vi skal ha så vi greier oss av mat. Og jeg får jo gjort det meste av jobben min hjemmefra, så det er ikke noe stort problem, sånn egentlig, bare litt mer tungvint.

  • En helt vanlig lørdag

    Her kommer et skikkelig bilderas fra min lørdag:

    Våknet litt før klokka 6, her er utsikten fra senga:

    Det var litt lysere på soverommet enn det ser ut som.

    Kom meg opp av senga, dro fra gardinene på det store vinduet, og denne soloppgangen befant seg på utsiden:

    Ingen helgemorgen uten te og litt spill på Facebook:

    Frokost må man også ha, to knekkebrød med makrell i tomat og majones:

    Eileif dro avgårde for å gjøre en del ærender for oss og sammen med min mamma. Jeg ble hjemme med Nairo, og klesvask sto på planen:

    Men selvsagt må jo Nairo ut på tur, her er han veldig klar for akkurat det:

    Det er ikke lange turene jeg går med han, jeg har fremdeles litt smerter i munnen (tannlegetime til mandag). I tillegg har jeg disse smertene i venstre lår og hofte (legetime til tirsdag), men det gjør heldigvis ikke vondt når jeg bare kommer meg opp og i bevegelse. I dag ble det ca 3,5 km til Trestikkehuken:

    Det var nydelig vær i dag!

    Det er ikke mange steder jeg vet om som er så tilgjengelig og så idyllisk som Trestikkehuken:

    Nairo trodde han hørte noe:

    Tok en cache på vei hjem:

    Og titter du nøye etter, kan du se at det står to traner på jordet utenfor huset. De trompeterer noe ekstremt for tiden!

    Krokusen har kommet, og det er de som står helt inne ved husveggen og dermed får minst sol og minst vind som har kommet lengst:

    Klart for enkel og god lørdagsmiddag:

    (kylling, ris og bernaise).

    Og middagen ble fortært mens vi så et par episoder av Monsen, Monsen og Mattis på nett-tv:

    Solnedgang:

    Nairo lurte veldig på om vi skulle finne på noe når vi først var ute på verandaen:

    Det er ikke mye sjokolade jeg spiser for tiden, det gjør fremdeles vondt og faktisk smaker det ikke så godt lenger. Dette var dagens lille bit:

    Så ble det litt mer Monsen, Monsen og Mattis på tv samtidig som jeg strikket og hadde besøk av Nairo i sofaen:

    En times tid med sløving foran pc’en, så er det å stille klokka og komme seg i seng. Fortsatt god helg, alle sammen!

  • Glimt fra dagen

    Er det ikke sånn at toppbloggerne viser hva de gjør i løpet av en dag? Med sånne rosenrøde, overeksponerte, pent oppstilte bilder? Om jeg har noen ambisjoner om å bli toppblogger? Absolutt ikke! Derfor viser jeg dere glimt fra min dag med dårlige bilder og tilhørende kommentarer. Underholdende? Antagelig ikke. Morsomt? Kanskje for meg. Interessant? Kan jeg ikke tenke meg.

    99 av 100 dager våkner jeg 20 minutter før klokka ringer, og da står jeg opp. I dag var en av de få dagene hvor jeg sov til klokka ringte, og selv om jeg ikke har dårlig tid da, så mister jeg jo de 20 minuttene jeg er vant til, og dermed føles det som om jeg har forsovet meg.

    Kom meg på jobb og tente lysene på juletreet i kontorvinduet mitt:

    Måtte også dokumentere soloppgangen over festningen:

    Noen må ha kaffe for å komme igang med dagen, jeg må ha te:

    Lunsj er også viktig, og jeg vil presisere at jeg hadde pålegg på knekkebrødene, det var bare så pinlig å skulle ta med seg kameraet inn på personalrommet at jeg tok bildet før jeg gikk dit:

    Veldig glad i skjerfet mitt i dag! Brrr!

    Ikke like glad i dugging på brillene.

    I løpet av arbeidsdagen hilset jeg også på tre hunder. En jeg ikke er sikker på rasetilhørighet, så en Collievalp og en Finsk Lapphund. Og han het ikke Nairo! Alltid artig å møte rasen “min”, ekstra artig når det er like på utsiden av jobben. En snill og god gutt som bare ville ha kos. Valpen ville også ha kos, men på en mye mer valpete måte.

    Hjem. Vil ikke skrape is. Vil ikke skrape is. Vil ikke skrape is. Må skrape is…

    Et glimt av solnedgangen over Iddesletta:

    Snille mannen min som lager middag til meg hver dag!

    I tillegg sørger han for at det er varmt når jeg kommer hjem. Men det er alltid godt med en dusj for å få litt ekstra varme i kroppen:

    Og så var det strikking og TV:

    Og nå skal jeg straks fortsette med strikking og TV, men det gidder jeg ikke å ta bilde av, for da har jeg jo allerede lagt ut dette innlegget.

    Denne formen for blogging er vel ikke akkurat noe jeg har planer om å fortsette med, men hvis dere absolutt insisterer….nei, dere gjør ikke det, nei? Så rart! :p