-
Sykestue
Jeg våknet opp med litt grums i halsen da mamma og jeg skulle til Ikea for en uke siden, men ved hjelp av en hel masse appelsinjuice pluss stresset ved å kjøre i Oslo og å faktisk være på Ikea gjorde at jeg glemte hele vondten og følte meg fin (om enn rimelig sliten) på kvelden. Søndagen var jeg i fin form, det var jo da vi hadde den herlige turen til Korstjern. Men mandag morgen var grumset tilbake, og selv om arbeidsdagen gikk fint, kjente jeg at jeg ble verre og verre, og feberen kom snikende.
På tirsdag måtte jeg på jobb, vi skulle ha en hel dag med oppfølging i et nytt system vi fikk opplæring i i høst. Nok en gang bevæpnet med appelsinjuice, halstabletter og feberdempende, og jeg kom meg nogenlunde greit gjennom dagen. Men så var det bare å kaste inn håndkleet, og resten av uka har jeg vært hjemme (bortsett fra en ørliten tur innom den ene jobben om fredag).
Så hva gjør man når man er syk? Ikke stort. Energinivået er på bunnen, og selv det å ligge i sofaen og se på tv blir jeg sliten av. Jeg er dårlig på å sove på dagtid, så det gjør jeg heller ikke. Når jeg nå først skulle være så uheldig og bli syk, så var det jo greit at det har vært VM denne uka, så litt sport har det jo blitt.
Mange skriver om hvor flinke hundene deres er til å være selskap når de selv er syke. Nairo hører ikke til i den kategorien. Her en kveld la han seg på fanget mitt når jeg hadde lagt meg, men så snart jeg tok frem mobilen for å ta et bilde av den koselige stunden, flyttet han seg:
Her i gården skal det ikke dokumenteres at vi kan kose, nei!
I går skulle Eileif ut og gå tur med Nairo. Eileif hadde tatt selen på Nairo og var egentlig klar, men så kom han på at han skulle ta med søpla ut. Det ble litt for mye venting for Nairo, han ble så rastløs og utålmodig at det var rent morsomt å se på han. At han i det hele tatt satt lenge nok stille til at jeg fikk tatt et bilde er intet mindre enn utrolig:
I går kveld bestemte vi oss for å montere den siste kommoden til garderoberommet. Og Nairo er som vanlig ekstremt hjelpsom når slike ting skal gjøres:
Det eneste som gjenstår på garderoberommet nå er å få inn resten av Eileifs klær, gleder meg til å vise dere det helt ferdige resultatet!
I dag veksler været mellom høst (vind og sidelengs regn) og vinter (vind og sidelengs snø), og det er i det hele tatt trivelig å være inne, til tross for snufsing, hosting, feber og kaktus i halsen. Søndagen skal brukes til å se 5-mila pluss premieren på årets 71 grader nord kjendisversjon, og så er det bare å finne senga og få en god natts søvn før det er tilbake på jobb i morgen.
PS! Husk å titt innom meg på Instagram, der ligger det noen fler bilder fra den siste uka. Dere finner meg på knappen i høyremenyen, ved å klikke her: pilariskjersti2 eller rett og slett søke meg opp 🙂
-
Årets første x2
I alle år har jeg vært forkjølet mer eller mindre gjennom hele vinteren. Det er først de senere årene dette heldigvis har avtatt, men jeg slipper som regel aldri unna. Disse månedene som Eileif har vært nordpå, har jeg holdt meg frisk. Min teori er at kroppen har gått på høygir fordi jeg ikke har hatt tid til å være syk. Den dagen jeg skulle hente Eileif, våknet jeg med såre mandler. Feberen kom mens jeg kjørte til Gardermoen, så planene mine om å bruke denne påsken til å gå lange deilige skogsturer med Nairo har gått rett i vasken. Istedenfor har det blitt to korte turer, og ellers sløving foran pc og tv, med inntak av væske og febernedsettende. Årets første forkjølelse er et faktum, og den kunne ikke kommet på et verre tidspunkt. Tenk å måtte holde seg i ro i dette fantastiske påskeværet! 🙁
Den andre av årets første ble gjennomført nå i ettermiddag, det var årets første grillings. Og grillings er aldri feil, uansett om man er syk eller ikke:
Smørdampet sopp, smørdampede poteter, marinert svinefilet, Haldenpølsa fra Bergstrøm og potetsalat fra Bergstrøm. I tillegg koste Eileif seg med marinert spareribs. Kommer til å være mett resten av kvelden og antageligvis i morgen også, men det er det verdt! 🙂
Fortsatt god påske, håper de av dere som har nydelig vær har mulighet til å virkelig nyte det 🙂
-
Mage i ulage
Nairo var jo med meg til utstillingen i Drammen om lørdag. Han lå i bilen i fullt gjennomtrekk for det meste, og jeg luftet han kun på parkeringsplassen. Ikke hilste han på noen andre hunder engang.
Da vi kom hjem på ettermiddagen, var han ordentlig løs i magen. Når Nairo er redd og nervøs, vises det med røyting/flassing og stressmage, så jeg tenkte ikke noe mer over magen hans, og tenkte også at varmen var en grunn for at han ikke var i form. Helt normale ting begge deler.
Han fikk maten sin som normalt på tidlig lørdags kveld, men magen hans ble ikke noe bedre. Mer og mer løs i magen og mer og mer slapp og sliten. Og jeg forstår jo at han var sliten, det blir jo vi mennesker også når magen er i ulage. Han gjorde vel fra seg 3-4 ganger i løpet av lørdagskvelden, og jeg ble veldig overrasket da jeg sto opp søndag morgen og så at han hadde gjort fra seg inne også. Det er første gang siden vi fikk han at han ikke har sagt ifra at han må ut, og jeg våkner alltid av sutringen hans.
I går fikk han en tørr brødskalk på formiddagen og en på kvelden. I tillegg hadde jeg bittelitt Zoolac liggende, og det fikk han porsjonert ut gjennom dagen. Han var løs i magen på formiddagen, men så stoppet det opp og han gjorde ikke noe mer fra seg i går. Han virket også piggere utover kvelden, men når vi la oss i går kveld klarte han ikke å slå seg til ro. Jeg gikk ut med han ved 23-tiden uten at det skjedde noe, og så vekket han meg igjen ved midnatt, og da var det nok en gang suppe som kom ut bak. Når man har pelshund med diaré blir man rimelig kjapt vant til å vaske baki der, så jeg sjekket stumpen og så at han også hadde fått ut litt blod. Da ble jeg virkelig bekymret! Heldigvis slo han seg da til ro, og jeg fikk noen få timer søvn før jeg våknet lenge før klokka i morges.
Jeg var veldig tvilende til om jeg skulle dra på kurs eller ikke, men Nairo virket i nogenlunde god form, så jeg dro. Forklarte situasjonen for kurslederne, og etter en time på kurs fikk jeg med meg hjemmelekser og dro så i butikken og kjøpte ris, Cultura og koketorsk og dro hjem igjen. Til min store glede hadde Nairo ikke hatt noen uhell inne, og det skjedde heller ikke noe ute. Han fikk så en liten porsjon skånemat, og kastet seg over det med stor glede. Tror nok det var godt for han å få litt mat i magen!
Nå i kveld har han fått nok en porsjon skånemat, og vi har gått en 10 minutters luftetur uten at det har skjedd noe som helst. Han virker fremdeles litt sliten, men det er ingen tvil om at energien hans er på vei tilbake. Han har ligget mye som dette siden lørdag:
Men nå har han energi nok til å gå ut på verandaen og kjefte på de som går på veien “hans” 🙂
Det blir skånemat i morgen også, og så går vi gradvis tilbake til V&H og litt tørrfôr. Jeg aner ikke hvorfor denne runden med dårlig mage har vart i 2 døgn, hvis Nairo har stressmage varer det gjerne bare i én avføring. Men uansett grunn; så lenge det nå ser ut som han er på bedringens vei, så er jeg fornøyd. Jeg krysser ihvertfall fingrene for at både han og jeg får en natts sammenhengende søvn og at magen hans nå er i ferd med å stabilisere seg.
Det er IKKE moro når våre firbeinte bestevenner blir syke!
-
IQ-test
Om mandag våknet jeg opp med mandler i dobbelt størrelse, og innen mandagen var over, var feberen på plass. I går startet såvidt verkingen i leddene, og i dag har hostingen satt igang. Nå skal jeg ikke klage for mye, for dette er bare andre gang jeg er forkjølet i vinter (i motsetning til for noen år siden, hvor jeg var forkjølet hele vinteren), men det passer så himla dårlig akkurat nå, da det er Lapphundspesial i Kongsberg til lørdag, og dit skal jeg! Jaja, jeg får utstyre meg med smertestillende/febernedsettende, hostestillende, mengder med vann og halstabletter.
Siden jeg ikke er helt i 100, blir det ikke kjempemye turer på Nairo. Så for å bøte på det, blir det desto mer hjernetrim på han. Og i den forbindelse kom jeg til å tenke på IQ-testen vi tok på Nairo for nesten nøyaktig halvannet år siden. På tide å ta den igjen! Og resultatet i dag ble som følger:
1. Gjemme en godbit under en boks:
Dette klarte han på 61 sekunder, altså 1 poeng denne gangen også.
2. Frigjøre seg fra et håndkle som dekker hode og skuldre:
I dag brukte han 5 sekunder, noe som vil si 5 poeng.3. Gjenkjenne et smil. Be hunden ligge, vent til hunden ser på deg, tell til tre og smil bredt:
Han brydde seg ikke forrige gang, og han brydde seg ikke i dag. 1 poeng.4. Gjemme en godbit under et håndkle:
Forrige gang klarte han dette på 58 sekunder, denne gangen ga han opp. 2 poeng.5. Hunden skal få tak i en godbit under et “bord” som er for lavt til at den får hodet under, men høyt nok til å få labben under:
Litt tregere denne gangen, men det tok bare 31 sekunder, og dermed ble det 5 poeng.6. Rop et ord i samme tonefall som når du roper hundens navn. Vi brukte ordene “kaffe” og “kake”:
Akkurat som sist, så kom han når jeg ropte kaffe, og han fikk derfor 3 poeng.Forrige gang ble totalen på 18 poeng, i dag ble det 17 poeng. Allikevel er resultatet “Din hund er smart, men kommer ikke til å gå på universitetet”, noe jeg fremdeles er strålende fornøyd med 🙂
-
Julemarked på Fredriksten festning
Til helgen er det julemarked på Fredriksten festning. Dette har vært tradisjon i flere år, men jeg har aldri klart å komme meg dit.
Som dere kan se av programmet i linken over, er det mye som skjer der, og i tillegg er det salg av hjemmelagede produkter av alle varianter og servering fler steder. Det er gratis inngang, men parkering koster kr. 50,-.
For første gang har jeg tenkt å prøve å ta turen dit (det blir jo da på søndag, siden jeg skal til Lillestrøm lørdag), så sant det ikke regner. Og pr i dag ser ikke langtidsvarselet særlig lovende ut:
I tillegg har jeg en gryende forkjølelse/influensa på gang, men jeg nekter å bli syk nå, så jeg har bedt den dra åt skogen. Forhåpentligvis hører den på meg!
Mer info om julemarkedet kan du finne på Facebook-siden til festningen. Er det noen av dere som har tenkt dere dit til søndag (eller eventuelt lørdag)?
-
Jeg har gått i lås
Siden bloggen min har overtatt kontrollen og utnevnt seg selv til en tur- og hundeblogg, blir det ikke mange innlegg når det ikke skjer noe på de to frontene. Jeg har gått totalt i lås og klarer ikke finne inspirasjon til å skrive om andre ting. I tillegg klarer jeg ikke helt å se for meg at det er interessant for dere å lese ofte om middag, tv-titting, skiftende vær eller støvtørking, derfor blir det til tider lange opphold mellom innleggene.
Så hva har skjedd siden forrige innlegg? Jo:
– Vi ser så ofte vi kan på MasterChef Australia som går på TLC Norge. De ligger vel én sesong bak, men moro er det allikevel.
– Jeg har funnet ut at jeg ikke får sett finalen av Skal vi danse, for da befinner jeg meg i Oslo på den årlige jenteturen (får se reprisen dagen etterpå).
– Eileif er i gang med en ny runde forkjølelse, bare 3 uker etter at han ble frisk fra forrige runde.
– Nairo har på 4 uker gått opp 1,1 kg! Takk og lov for at det vi nå fôrer med og måten vi fôrer på viser resultater! Nå gjelder det å stabilisere vekta hans.
– Jeg har fått ny inspirasjon til å trene Nairo på (unyttige) triks, han lærer jo så fort at det nesten er skummelt.
– Naboen har fått kyr, og to av de hoppet rett over gjerdet og sprang over jordet da de ble sluppet ut av lastebilen. Jeg vet de fant den ene kua senere samme dag, men jeg vet ikke om den andre er funnet.
– Jeg har vært på jentekveld på Gårdsbutiken, en utrolig vellykket kveld!Det har vært ekstremt mye regn i det siste, men i dag var det meldt opphold, så Nairo og jeg la ut på tur. Drøftetrauet var målet, vi har vært der før og det er en fin liten tur. Valgte i dag å parkere litt lengre vekk fra skogsveien innover, så vi fikk en litt lengre tur.
Det var skikkelig tungt å gå i dag. Masse gammelt gress å bane seg vei gjennom, og fryktelig vått stort sett over alt. Men vakkert var det så absolutt, og så stille, så stille.
Nairo storkoste seg med å grave i myra helt inntil vannkanten, han dukket snuta under vann for å få tak i vannliljeblader og han hadde opptil flere raptusanfall i lyngen.
5,38 km var turen på, og nå har jeg en sliten gutt liggende under skrivebordet 🙂
Hvis noen av dere har noen ønsker om hva jeg skal skrive om, eller om det er noe dere lurer på, så hyl ut (eller mer praktisk: skriv en kommentar 🙂 ).
God søndag!
-
Minitur og badedag
Eileif og jeg er ikke helt kvitt forkjølelsene våre. Han ligger ca en uke etter meg og har til tider fremdeles feber, mens jeg hoster meg både rød og blå. Nairo bryr seg null og niks om at vi ikke er friske, og han blir mer og mer rastløs for hver dag som går. I dag er det et strålende høstvær, så vi fant ut at vi skulle dra og se etter cachen Boksjøen, da det skulle være en fin liten tur.
Fant angitt parkeringsplass på svensk side ganske lett og la i vei. Først på en bred grusvei, så over til en mindre sti:
Nydelig å gå, og Nairo var mer enn storfornøyd over å få beveget litt på seg.
Etter en kilometer kom vi frem til Boksjøen og grensen mellom norsk og svensk side. Cachen ble kjapt funnet og logget. Den lå sånn til at jeg slet med å komme meg opp på egen hånd (et kne som krangler av og til), og på tur ser jeg ofte slik ut:
Jeg har jo for moro skyld alltid hatt et mål med cachingen om å finne én cache mer enn det vi fant foregående år. I 2010 fant vi 200 cacher, i fjor fant vi 202, så da skulle vi egentlig finne 203 cacher i år. Men vi har bare kommet til 132 funn i år, og selv om det absolutt er mulig å finne 70 cacher til før nyttår, tror jeg at jeg lar min interne konkurranse ligge. Det skal være kos å finne cacher, ikke stress.
Alltid moro å ha mulighet til å stå med ett bein i Norge og ett bein i Sverige:
Eileif kastet noen pinner ut i vannet. Ofte flyter de for langt ut til at Nairo tør å hente de, og her geiper han faktisk etter den dumme pinnen:
Vakkert var det så absolutt ved grensen, og sola var med oss mesteparten av tiden:
Jeg vet ikke hvor stor Boksjøen er, men at den er større enn det lille vi så, det vet jeg.
Vi bader ikke Nairo altfor ofte. Det er lite som setter seg i pelsen hans, og da er det ikke noe vits å pine han med en tur i badekaret. Faktisk har vi bare badet han én gang før, så i dag var det på tide igjen. Tok oss fem minutter pause da vi kom hjem fra tur, og så var det bare å sette igang. Nairo er livredd for å være i badekaret, og han stresser noe forferdelig. Se bare på blikket hans her, han er ikke spesielt fornøyd:
Men etter to shamponeringer, grundig skylling og en omgang med håndklær, fikk han springe ned i stua og tørke seg selv. Han var ikke spesielt sliten etter turen i dag, men badingen tok knekken på han, så nå ligger han ved beina mine og sover godt mens han tørker:
Nå gleder jeg meg til både Eileif og jeg blir friske, så vi kan få nyte høsten og de fine fargene før de forsvinner.
-
Glup hund
Feberen min begynner heldigvis å slippe taket. Eileif holder fremdeles hardnakket på at han ikke er i ferd med å bli syk, men tidligere i dag måtte han innrømme at han ikke er i sin livs beste form. Tror han nøs 23 ganger på et par-tre timer i formiddag, stakkars!
I form til å gå noen skikkelig tur er vi ihvertfall ikke, så vi tok turen til Gårdsbutiken i formiddag for å la Nairo få ut litt energi. Kjøpte en ny ball med tau i til han, og den var kjempepopulær! Siden han elsker å tygge på og spise opp tau, blir dette en leke han kun får ha ute sammen med oss.
Handlet litt når vi først var der, blant annet noen julegaver. Godt å være skikkelig i gang med det, greit å få fordelt utgiftene. Og så kjøpte vi nytt hjernetrimspill til Nairo. Noen av dere husker kanskje det andre spillet han har?
Var veldig spent på hvordan han skulle løse det nye spillet, da dette er en kombinasjon av det gamle spillet og litt nytt. De hvite “klossene” kjente han igjen med en gang, og brukte den velkjente bulldoser-teknikken:
Når klossene først var borte, var det vel litt tilfeldig at han klarte å skyve på de brune brikkene:
Men han skjønte poenget veldig fort, og brukte så både snuta og potene på å skyve på resten av brikkene:
Jeg håpet at dette spillet skulle være en litt større utfordring for han, men jeg får heretter variere mellom de to forskjellige spillene, variere hvor jeg legger i godbiter, og også benytte tipset om å legge nedi utspedd vom og ha det i fryseren før han får spillene. Da blir det ihvertfall litt mer jobb 🙂
Til sist må jeg bare innrømme at vi har startet vedfyringssesongen for i år. 16 grader i stua og to syke mennesker, nei da har vi ikke noe valg lenger.
Og som et ekstra PS: jeg har i dag gjort om litt på menyen Hundene over her. Tidligere lå alt under ett, men nå har hundene fått hver sin undermeny. Kommentarene som ligger igjen i hovedmenyen Hundene ser derfor litt malplasserte ut, men jeg fant ikke noen løsning på hvordan jeg kunne flytte de.
Fortsatt god helg, alle sammen!
-
Rolige dager
Utover dagen om mandag, kjente jeg at mandlene mine begynte å murre litt. I 99 av 100 tilfeller, betyr det at jeg blir forkjøla, og dette var ikke noe unntak. Våknet tirsdag morgen med feber, og det ble bare verre utover dagen. Så da var det bare å ringe praksisplassen og si ifra, og å få en legetime. Mine forkjølelser ligger som regel på grensen til å være influensaer, men jeg må jo uansett bare la de gå sin gang. Så med sykemelding ut denne uka, og en hoste som burde resultere i en flat mage med masse muskler (noe som a.l.d.r.i. skjer…), så har det blitt noen rolige dager.
Nairo takler selvsagt ikke helt rolige dager, fler dager i strekk. Men jeg må si jeg er imponert over hvor godt han slapper av, og at han må ha noen runder med tennisballkasting på kvelden, eller at Eileif tar han med ut i hagen og leker litt, er bare naturlig. Nairo har sine steder hvor han liker å sove, og dette er en av plassene:
Tilfeldigvis er dette også min plass, og normalt sitter jeg der Nairo ligger, og så ligger han i andre enden, under/på beina mine. Men får han sjansen, tar han altså min plass. Og når dette ansiktet titter på meg, klarer ikke jeg å jage han ned:
Nairo har et ess i ermet for å være sikker på at jeg ikke skal jage han ned, og det er å leke gjemsel:
Du ser meg vel ikke nå vel, mamma?
D har også blitt forkjøla, og har vært hjemme fra skolen noen dager. Eileif kjørte han til by’n i dag, og handlet samtidig mat for den neste uka. Det er under 2 uker igjen til min bursdag, men jaggu kom han hjem med gaver til meg i dag også!
Sjokolade og easy-reading-bok. Snille mannen min! I tillegg hadde han kjøpt en rød fleecejakke til meg, men han hadde kjøpt den i størrelse Small (og det tar jeg som et stort kompliment!), men det er og forblir for smått, så den må han dessverre bytte. Men den kjentes veldig deilig ut, så jeg gleder meg til å ta den i bruk når den rette størrelsen kommer i hus! Viser dere bilde da 🙂
Med to sjuklinger i hus, er det ikke noe rart om Eileif blir dårlig også. Han har hatt maraton i nysing i dag, men nekter fremdeles for at han er i ferd med å bli syk. Han har nok et håp om at hvis han overser symptomene, så går de sin vei 🙂 Men litt forebygging kan man jo drive med uansett, og det resulterte i BLT til middag i dag. En amerikansk sandwich som består av Bacon, Lettuce og Tomato, sammen med verdens beste majones-hvitløk-dressing:
Supergodt, og selv om det kanskje ikke er det sunneste man kan spise, så er ihvertfall hvitløken bra for oss.
Nå er det snart fredags-tv for alle penga. Mon tro om jeg får sofaen for meg selv? 😉 En riktig god helg til dere alle sammen!
-
Stigende form
I dag er jeg hjemme på tredje dagen, og nå virker det som om feberen endelig har sluppet taket. Egentlig burde jeg vel ikke skrive det, for da ender det vel opp med at feberen kommer tilbake i løpet av ettermiddagen, men jeg tar sjansen allikevel 🙂 Må på kurset i morgen uansett hvordan jeg føler meg, så jeg får bare gjøre det beste ut av det.
Dagene hjemme har vært som sykedager pleier å være. Stille og rolige, tilbragt stort sett på sofaen med hjernedød underholdning på tv’n. En time på øyet en gang i ny og ne hjelper også betraktelig.
Nairo synes ikke det er spesielt moro å ha meg hjemme om dagen, siden jeg ikke orker noe som helst. Eileif jobber sent tre kvelder denne uka og sover selvsagt på formiddagen, noe Nairo ikke gjør noe stort ut av. Men så lenge han er rolig på dagen, kommer energien på kvelden, og det merkes godt at Nairo kjeder seg. Så jeg pakker på meg varme klær og varmedressen og går ut i hagen så han kan springe litt og vi får trent litt innkalling samtidig. Jeg trener litt triks inne, og han får prøve seg på hjernetrimleken sin. Så får vi begge bare glede oss til formen min er på topp igjen og vi kan finne oss et sted å gå lang tur på.
Håper dere slipper unna alt som heter forkjølelse og influensa, husk at selv om sola skinner, så er det kaldt i lufta!
{minsignatur}