Etter halvannet år med alt fra skikkelig tannverk (ja, for det var vel ikke noe annet du trodde var ute?) til moderat murring er nå den siste visdommen min forsvunnet. Penicilinen fikk ned betennelsen i løpet av helgen, og kombinert med altfor mye smertestillende etter mitt syn, har jeg kommet meg gjennom de siste 4 dagene på en grei nok måte.

Formiddagen i dag besto i å grue meg så mye at jeg fikk vondt i magen, ble kvalm og svimmel. Men jeg kom meg til tannlegen, fikk to valium og bedøvelse og satt så på venterommet en stund slik at alt fikk begynt å virke skikkelig. At betennelsen nesten var borte var det ikke noe tvil om når han satt sprøytene, for nå var det tilbake til normalt vondt istedenfor uutholdelig vondt, slik det var om torsdag.

Skal ikke skryte på meg at jeg ikke var redd når det så ble min tur, men jeg var nok roligere enn normalt. Og etter rundt regnet 15 sekunder (jeg talte ikke) var visdomstanna ute og livet ser nå forhåpentligvis lysere ut. Får bare satse på at betennelsen ikke kommer tilbake (se hvordan jeg klarer å snu det positive i at tanna er ute over til noe negativt igjen. Kjersti i et nøtteskall).

Nå sitter jeg igjen og er øm på høyre side av kjeven, men det skal jeg takle. Og bortsett fra en vanlig kontroll- og pussetime i slutten av mai, satser jeg nå på at jeg ikke trenger å se tannlegen min igjen på et år.

{minsignatur}

Dårlig forsøk på rim i overskriften, bær over med meg…

Denne uka har ikke vært en av mine beste akkurat. Og nok en gang er det disse tennene mine som er problemet. Dere som har fulgt meg en stund husker sikker at jeg i juni i fjor måtte bytte ut to av fortennene mine med bro, og dere husker sikkert også min tannlegeskrekk.

I halvannet års tid har jeg hatt småvondt i den siste visdomstanna mi, den som er nede på høye side. Det har ikke brydd meg mer enn at jeg har latt være å tygge på den siden, og har jeg først tygget galt, har det resultert i tannpine som har gått over etter noen timer. Altså ikke så ille at det har vært nødvendig å ringe tannlegen.

Sist helg begynte jeg å få litt vondt i den tanna igjen, men nok en gang var det ikke så ille, så jeg tenkte at dette nok går over. Jobbet kveld om tirsdag, og 10 minutter før jeg var ferdig satt tannverken virkelig i gang, og jeg satt nesten og gråt på vei hjem. Dro allikevel på jobb onsdag morgen og alt gikk bra helt til jeg tygget litt feil i lunchen, da var det bare å pakke sammen sakene mine og dra hjem igjen. Og til tross for tannlegeskrekken klarte jeg å ringe og få en akuttime i går.

Troppet opp hos tannlegen i går og klarte å forholde meg nogenlunde rolig. Han så umiddelbart at det var en akutt tannkjøttbetennelse og at visdomstanna var med på å forverre det, så den burde trekkes. Men siden det er så mye betennelse der ville han at den skulle bort først, så jeg fikk resept på penicilin og så skulle han bare rense opp litt for å hjelpe til med å få ut betennelsen. Da måtte jeg også få bedøvelse, og selv om jeg aldri har likt sprøyter, så vet jeg nå at en vanlig sprøyte bare er barnemat. For det å få en sprøyte rett inn i betent tannkjøtt er noe av det verste jeg noen gang har opplevd, og for første gang skrek jeg mens jeg lå der, og tårene bare sprutet. Ikke klarte jeg å slutte å gråte heller, alle forsvarsverk bare brøt sammen.

Klarte å ta meg sammen nok til å ta imot sykemeldingen frem til og med mandag og timekortet for mandagen. Da skal jeg møte opp og få nok en bedøvelsessprøyte inn i det betente området (herregud som jeg gruer meg!) og en valium, sitte og vente en stund og så inn for å trekke. Forrige gang jeg trakk en visdomstann ble jeg holdt tilbake på tannlegekontoret fordi jeg holdt på å svime av, så jeg kan på ingen måte si at jeg gleder meg til mandag!

Vel, gårsdagen og i dag har gått med til å få i meg penicilin og en haug med smertestillende. Og at betennelsen har gått betraktelig ned er det ingen tvil om, men fremdeles hugger det til inni der av og til, og i natt våknet jeg ved 4-tiden og ble så liggende og vri meg i nesten 3 timer fordi det gjorde vondt. Selvsagt skal det bli godt å få tanna ut og bli ferdig med dette, men jeg gruer meg noe vanvittig og tenker faktisk innimellom at det er bedre å gå med tannverk. Total idioti, jeg vet, men jeg kan ikke noe for det.

Nå er jeg altså så lei av å ha plager med tennene og ikke minst er jeg lei av alle utgiftene det fører med seg, at jeg ønsker meg rett og slett en pause fra alt som heter høye og uforutsette utgifter. Og man blir faktisk sliten av å ha vondt hele tiden, så den timen med middagslur før middagen i etterpå var gull verdt. Så får vi bare håpe det blir bedre til uka.

God helg!

{minsignatur}

Det slo meg tidligere i dag at denne sangen har fått en litt annen betydning for meg nå 😉

Ikke det at jeg ikke har fortenner, for det har jeg jo, og jeg har betalt for de (i dyre dommer til og med), men de er liksom ikke mine da 😉

Det går forresten fint å leve med bro. Det gjør ikke vondt lenger, slik som det gjorde, men jeg kjenner jo hele tiden at det er unormalt, hvis jeg kan bruke det ordet. Litt uvant ennå antagelig, selv om det nå er en stund siden den permanente kom på plass. Og bare så dere er klar over det: porselen blir kaldt når det er kaldt ute! Lurer på om det er mulig å legge inn varmekabler jeg… 😉

{minsignatur}