-
Den vanlige turen
I dag gikk Nairo og jeg det vi kaller “runden”. En grei tur på ca 3,8 km, som jeg egentlig begynner å bli dritt lei, men som er veldig kjekk de dagene jeg ikke gidder å sette meg i bilen for å finne et annet sted å gå tur.
Kompaktkameraet ble med meg, og det ble litt leking med filtre underveis. Men det pleier å være greit å starte med begynnelsen, og denne runden starter med et par hundre meter på asfalt:
Så går den over på en grusvei som føles flere kilometer lang, selv om den ikke er det:
Det hadde bøttet ned vann i et par timer på morgenkvisten, og akkurat blitt opphold når vi gikk ut. Men fremdeles hang skyene lavt og tungt, og med et dramatisk filter, ser det enda mer truende ut enn det var:
Når den strake grusveien går over til å være gårdsplass, svinger vi inn i skogen. Vi følger en traktorvei som er full i gress, men siden både vi og andre bruker denne strekningen en del for å lufte hunder og hester, klarer vi stort sett å holde stien åpen:
Så kommer vi over på noen få hundre meter med grus, og der kom jeg over denne:
Jeg gjetter på rev, hva tenker dere det kan være fra?Så tilbake i gresset, og etter en stund kommer vi til et dike/en grøft, som er brattere/dypere enn jeg klarte å få frem på bildet under her. Men det er alltid spennende å komme hit etter at det har regnet, for jeg vet aldri hvor langt jeg må hoppe, eller om det går an å gå tørrskodd over. I dag gikk det fint, jorda hadde tatt til seg mesteparten av regnet:
Tilbake på grusvei, Nairo trasket avgårde i kjent stil: ørene ut til siden og hengende hale:
De siste 500 meterne er asfalt, og her satt jeg på det dramatiske filteret igjen:
Det blir jo unektelig veldig stilig, men også veldig urealistisk. For dette var sånn det så ut i virkeligheten:
Og sola var virkelig på plass de siste 100 meterne:
Der veien gjør en sving helt bakerst i bildet, det er ca der jeg tok det første bildet. Og da kan man tydelig se hvor mye været endret seg på bare 45 minutter.Har dere vært noe ute i dag? Lang tur, kort tur, topptur, sjøtur, fjelltur, skogstur, hagetur, bytur, sykkeltur, båltur, eller kanskje en form for tur jeg ikke har tenkt på en gang?
Del dette på:
-
Geocaching i Trømborgfjella
I Trømborg ligger en WT på 28 cacher: 27 tradisjonelle og 1 bonus-mystery. De ligger ganske nært WT’en i Rakkestadfjella, men har hovedparkering nordvest for sistnevnte. Deler av Rakkestadfjella tok vi i fjor, det var da jeg rundet 1000 funn.
I dag var planen å egentlig ta hele runden i Trømborgfjella pluss de vi manglet i Rakkestadfjella, men vi endret det underveis og tok bare Trømborgfjella. Starten var ved Igletjern:
Vi fulgte blåmerket løype hele veien, bortsett fra et par steder hvor vi surret litt. Men totalt var det ikke mange hundre meterne vi gikk feil.Været var nydelig i dag, sol og bittelitt vind. Og vi gikk forbi en rekke tjern og vann, tror faktisk vi tok oss pauser av varierende lengde ved nesten hvert eneste av de:
Eileif og Nairo går alltid foran meg på tur. Jeg danner baktroppen og følger med på GPS’en, noe jeg akkurat hadde gjort da jeg blir oppmerksom på en bevegelse på stien, en halvmeter foran meg. Eileif hadde vært uheldig og tråkket på en orm/snok. Jeg rakk ikke å ta bilde av den der den buktet seg haleløs inn i gresset, men den sprellende halen lå igjen:
Vi håper den lille klarer seg, for det var ikke meningen å skade den, altså!Cachene lå som perler på en snor, de fleste ble funnet lett, og det er det aller beste jeg vet når jeg skal gå langt. Orker ikke bruke tid og energi på å lete etter vanskelige bokser.
Det var ikke alle steder blåmerkingen var god, men skilt var det både her og der:
Nairo storkoste seg i dag! Lenge siden forrige langtur, og masse nytt å lukte på og se på:
Denne brua var ikke så veldig mye i vater, men vi kom oss over og tok dagens lunsj på odden rett bak brua:
Maten og drikken smakte nydelig i den vakre utsikten:
Den kom en ung gutt i kano mens vi satt der, og Nairo var illsint! Han har vel aldri sett en kano før, og skjønte ikke hva dette var for noe. Jeg holdt på å le meg ihjel! Gutten slo av en prat, og Nairo roet seg litt, heldigvis. God trening!Og når kanoen var borte, var Nairo klar for å tigge:
Vakreste gutten <3De siste cachene ble logget og bonusen ble funnet. Litt over 1 mil tilbakelagt, og vi er strålende fornøyde med dagen.
Ekstra artig var det å møte på gamle kjente i skogen, et ektepar vi har jobbet sammen med for mange år siden og ikke snakket med siden den gang.
Nå er vi deilig slitne, Nairo har kun beveget på seg for å spise middag, og jeg skal om ikke så altfor lenge flytte meg over i sofaen.
God lørdagskveld, alle sammen!
Del dette på:
-
Mysterier i skogen
Challengen fra Groundspeak denne helgen er å finne en mystery. Oppgaven vi fikk for å finne ut hva slags cache som skulle logges var en typisk mystery-oppgave, noe jeg skyr som pesten. Men jeg ville gjøre et forsøk, og jeg klarte å løse den oppgaven helt uten hjelp, bare litt googling!
Så kom spørsmålet om hvor vi skulle dra og hvilke(n) mystery vi skulle logge. Jeg hadde 15-16 ferdig løste, hvorav to er i nærmiljøet, noen ligger i Sarpsborg-traktene, og resten er en del av det vi kaller Halden på kartet, en geoart (se her for en av de).
Så for å kombinere tur med Nairo og logging av cacher, valgte vi å ta 3 av de fra Halden på kartet, 3 som lå sånn til at de kunne tas på én tur.
Nå skal jeg selvsagt ikke røpe hvor de ligger, men når vi samtidig var ute og kjørte, valgte vi å ta turen oppom Brekke sluser. Der har vi ikke vært på mange år, og det var moro å være litt turist.
Vi stoppet først ved en liten demning:
Det viste seg at dette var rester av et gammelt sagbruk:
Og tømmerrenna og fundamentene var lette å se:
Nairo fant ut at utløpet fra demningen var et fint sted å slukke tørsten, jeg er veldig glad Eileif holdt godt i kobbelet fra toppen av demningen!
Vi gikk også trappene opp slusene på Brekke, og fyttigrisen så høyt det er! Er jo nesten så man ikke ser den nederste delen langt der borte!
Nairo var litt løs i magen på slutten av turen, så vi stakk nedom Kruseter i håp om at litt vann ville vaske bort det verste. Og i en liten bisetning vil jeg bare bemerke at det er ikke noe unormalt at Nairo er litt løs i magen, han er ikke i ferd med å bli dårlig igjen.Det var vakkert på Kruseter i dag. En del vind, men nydelig sol og masser av ender som fløt rundt oss hele tiden:
Nairo er ikke glad i å bade, det er med nød og neppe vi får han uti vann i det hele tatt. Av og til hjelper det å kaste en pinne, men i dag hjalp det ikke. Så da måtte jeg bare ta av meg skoene og brette opp buksene, for uti skulle han! Og med masse lokking og skryt kom han etter meg:
PS! Dette er første (og antagelig eneste) gang jeg er uti vann i år!
Han var ikke spesielt fornøyd, og benyttet enhver anledning til å sette kursen mot land og Eileif:
Shakin’ Stevens 😉
Han glemte seg litt bort da endene kom svømmende, dette var noe rare greier, men han bjeffet ikke på de en eneste gang!
Så satt vi oss i sola så jeg skulle få tørket litt, koste oss med å se endene svømme rundt i det glitrende vannet:
Alle 3 cachene ble funnet. Det gir meg en ekstra glede å finne mysteryer, fordi jeg er aldri sikker på at jeg har løst oppgavene riktig, og siden jeg ikke gidder å bruke energi på mysteryer, er det ekstra godt å kunne logge en når det trengs. Derfor velger jeg stort sett alltid å spare på de jeg tror jeg har løsningen på, i tilfelle jeg trenger de til en spesiell anledning, som denne helgen.Har dere fått logget helgens mystery ennå, eller sparer dere den til i morgen?
Del dette på:
-
Tilbake i skrekkfuglens rike
De fleste av dere husker sikkert dette innlegget, den aller verste turen jeg noensinne har hatt. Jeg mistet jo min skjønne lille Leatherman på den turen, og jeg har hatt lyst til å gå tilbake for å se om jeg kunne være så heldig å finne den igjen. Men ikke pokker at jeg går tilbake dit alene!
I dag ble Eileif med meg, så etter å ha tatt en multi for helgens geocachingsuvenir, dro vi opp til Lille Erte. Det tok ikke lang tid før vi møtte på denne ufarlige lille saken:
Halvannen cm stor, tenker jeg. Møtte mange flere av disse, og en av de holdt jeg i hånda i noen sekunder. Første gang jeg har hatt en frosk i hånda, men jeg holder meg til disse små altså 😉Vi gikk hovedveien opp til Ertehytta og tok de tre cachene jeg ikke hadde logget der, før vi gikk ned til stien der kampen utspilte seg i våres. Jeg følte meg ikke trygg, så samtidig som jeg prøvde å se etter Leatherman’en, holdt jeg også utkikk etter skrekkfuglen. Etter en halvtimes leting kunne vi konkludere med at vi dessverre ikke fant lommekniven, og fuglen dukket heldigvis ikke opp.
Fluffbutt’en måtte slukke tørsten i varmen:
Og som dere ser har lyngen begynt å blomstre. Men jeg synes ikke dette bildet gir noe inntrykk av høst ennå:
Egentlig var planen å gå rundt Lille Erte, men vi ombestemte oss og gikk samme vei tilbake. En fin tur på litt over 5 km, og Nairo var absolutt fornøyd:
Jeg er aldri fornøyd med bilder av han hvor ørene ligger sånn som på dette, han ser så misfornøyd ut! Men det er allikevel et smil der 🙂Del dette på:
-
Og nå er ferien helt over
Nå går dette årets ferie mot slutten. En lang og helt sikkert innholdsrik høst venter. Ja, jeg kaller det høst, selv om august også er en sommermåned.
Denne ferieuka ble ikke helt som jeg hadde tenkt. Planen var å fylle den med turer og caching, noe i samme stil som det ble om tirsdag da Nairo og jeg tuslet på Høiås.
Men Nairo fikk diaré om torsdag, og da var det bare å skrinlegge de lengre turene og heller ta hensyn til han og hans form. Og han har vært i god form, litt slapp og sliten, men på ingen måte noen nedsatt allmenntilstand. Han er ikke helt bra ennå, men han har god appetitt og skånematen går ned på høykant, så jeg ser det an et par dager til før vi eventuelt ringer veterinæren.Denne helgen er suvenirhelg i geocaching-verdnen, og jeg hadde i god tid sett meg ut hvilken cache jeg skulle ta. Det er ytterst sjeldent jeg drar ut på kvelden for å cache (hvis det ikke dreier seg om en FTF-mulighet), men i går kveld dro jeg for å bli ferdig med oppdraget. Typisk nok var det en bærplukker som hadde slått seg til akkurat der cachen er, så jeg dro heller for å se etter en av mine egne cacher som visstnok skulle være borte. Det var den ikke, men jeg vurderer å flytte den da den ligger litt utsatt til.
Må jo teste ut det nye kameraet litt, så det ble også en kort stopp nedom Ørsjøen:
Dro så tilbake til cachen, men bærplukkeren var der fremdeles, så jeg dro hjem.I dag var det fritt frem for logging, og Nairo og jeg tok også runden i Prestebakke lysløype.
Er det flere enn meg som har første dag på jobb i morgen etter ferien?
Del dette på:
-
Geocaching på Høiås
Høiås er et populært turområde like nord for Halden sentrum. Det er knyttet naturlig sammen med området som heter Venås, og det ligger en sportshytte i begge områdene.
Selvsagt ligger det også mengder med cacher her, og det er nesten synd å si at jeg har tatt ytterst få av de. Men den naturlige årsaken er at det som sagt er et populært område, og jeg liker ikke helt å gå tur i trengsel (selv om jeg overdriver litt nå).
Nå om dagen trekker nok de fleste ut mot havet eller andre populære badesteder, så når jeg først måtte ha med Nairo til by’n i dag, hadde det helt sikkert gått fint å ta en runde i de mest populære områdene der oppe. Men jeg valgte å ta trailen Bjørbekk-Høiås, som ligger nesten så langt nord i Høiås-området man kan komme. Faktisk måtte jeg kjøre mye lengre ut av by’n enn jeg trodde jeg måtte, men det var ikke langt på noen som helst måte.
Trailen er på 12 cacher fordelt på i underkant av 3 km. Helt perfekt når det fremdeles er litt vel varmt midt på dagen, selv om temperaturen har blitt vesentlig mer levelig det siste døgnet. Og starten var, logisk nok, ved Bjørbekk:
Det var ingen tvil om hvilken vei jeg skulle gå.Dette med selfier er ikke så lett å få til, spesielt når jeg ikke er noe glad i å ta bilde av meg selv. Så da blir selfiene sånn istedenfor:
Cachene ble funnet en etter en, og det dukket til stadighet opp nye skilt:
Tunnelgruva har jeg lyst til å titte nærmere på en gang. Og akkurat her var det godt jeg hadde GPS’en og cachene å gå etter, for denne gangen skulle jeg ikke følge skiltingen mot Høiås, jeg skulle en annen vei mot Høiås.Cache nummer 5 måtte jeg hoppe over, da det var en treklatrecache og jeg hadde ikke sjanse til å rekke opp til de nederste greinene. Litt surt, men helt ok.
Nok et skilt sto ved veien:
Med tanke på navnet på akkurat dette stedet, så lurer man jo på hvor det kommer fra. Det var gruvedrift i området i gamle dager, så kanskje dette var en møteplass for frikveldene? Trekkspill og fele, og så var det bare å slå seg løs?Ikke langt unna lå denne rustne saken:
Siden jeg ikke har det minste peiling på redskap brukt i forbindelse med gruvedrift, skal jeg heller ikke forsøke meg på å gjette hva dette har vært.Det er ikke gull, alt som glitrer, men kråkesølv er da virkelig vakkert, det også:
Og det var mengder av kråkesølv langs hele trailen. Husker da vi var små og fant kråkesølv, da var det om å gjøre å få et så stort flak som mulig, så tynt som mulig.Og hvis det skulle være noen tvil om skiltingen i området, så var den veldig bra:
Trailen stoppet før jeg kom helt frem til Høiås, og det var også helt greit, siden jeg skulle tilbake samme vei. Men som dere skjønner, er det ingen problemer å legge en hel dags caching til dette området, da veiene og stiene tar deg på kryss og tvers over alt.Dette må da være rester etter noen form for hus/brakker?
Godt tilrettelagt er det absolutt i området:
11 funn ble det på en deilig tur. Varmt ble det, men heldigvis har temperaturen gått betraktelig ned det siste døgnet, jeg ville aldri gått denne turen (eller noen annen tilsvarende tur) i den varmen vi har hatt de siste dagene.Områdene Høiås og Venås anbefales på det sterkeste, uansett om du vil ha en kort tur eller en lang og variert tur.
Dette var forresten min turdag nummer 60 så langt i år. Jeg ligger ikke så mye på forskudd som jeg skulle ønske, men jeg ligger fremdeles an til å klare det. Hvordan går det med dere, har dere holdt tellinga?
Del dette på:
-
Første del av ferien er over
Nå er jeg ferdig med ferien for denne gang. Har en uke ferie igjen før det braker løs, og akkurat denne uka er jeg helt alene på jobb. Selv om jeg er glad i kollegaene mine, så er det godt å sitte alene også 🙂
De to ferieukene jeg har hatt har vært innholdsrike på alle måter. Men feriefølelsen startet egentlig helgen for 5 uker siden, og så gikk det slag i slag hver helg frem til for en uke siden.
For 5 uker siden var det nemlig årets Grillkløverkveld. En, som vanlig, herlig kveld med skjønne venninner, nydelig mat og fantastisk utsikt:
Helgen etterpå var det geocachingevent på Spåtind, og også vår 5 års bryllupsdag. En strålende helg med masse hyggelige mennesker, gode venner, flinke arrangører og en herlig fjelltur:
For 3 uker siden var det Mat- og Havnefestival i Halden, men den ble avlyst for min del da jeg av triste årsaker måtte til København. Det ble allikevel en koselig helg med masse inntrykk, nydelige mennesker og noen få severdigheter:
For to uker siden var endelig helgen da tre av oss Lapphundcachere klarte å møtes i Hallingdal for fjelltur. De to andre har i ettertid fullført runden vi egentlig skulle gått den helgen, og selv om jeg synes det er litt trist at jeg ikke orket, så er jeg så absolutt fornøyd med turen vi fikk til.
Og for en uke siden dro vi til gode venner i Skjåk. En fin helg med skravling, sightseeing og fjelltur:
Foregående uke ble brukt til husarbeid, hyttearbeid, totalt avslapping og noen fine småturer, og jeg tror det er sånn den siste ferieuka blir også. Skal bare jobbe litt til først 🙂Hvordan har din ferie vært? Eller kanskje du har ferie akkurat nå? Fortell!
Del dette på:
-
Oppgraderinger på Drøftetrauet
Første gang jeg gikk for å finne vannet Drøftetrauet, fant jeg det ikke. Da jeg kom hjem fra den turen, sammenlignet jeg Endomondo-kartet med kartet på ut.no, og fant ut at jeg hadde gått et par hundre meter for kort. Neste gang var det derfor ingen problem å finne dette nydelige vannet oppe på Signebøenfjellet.
Etter det har jeg vært der oppe flere ganger, og jeg la fort ut en cache der. For et års tid siden ble det bygget en gapahuk ved vannet, og da måtte jeg jo også legge ut en cache i gapahuk-serien min der. Etter det har jeg faktisk ikke vært der oppe, for turene de stedene jeg har cacher blir gjerne nedprioritert frem til jeg må drive vedlikehold.
I går kveld sa jeg høyt, egentlig mer for meg selv, at jeg lurte på hvor jeg skulle gå tur i dag. Eileif hørte hva jeg sa, og foreslo Signebøenfjellet, og da falt valget på nettopp Drøftetrauet. Ca 2,8 km fra der jeg parkerer og inn til gapahuken, lettgått terreng, perfekt tur.
Det var skyet men vindstille når Nairo og jeg la i vei i formiddag, og varmt ble det. I tillegg blir disse traktorveiene innover lite brukt, så det var mye høyt gress (og dermed mye flått), og kleggen var innpåsliten i dag. Men det var det faktisk verdt, for da vi kom frem oppdaget vi at det var gjort oppgraderinger der inne.
Like foran gapahuken var det kommet en ny fin benk, og denne karen passet på området:
En utedo var også kommet opp:
Jeg synes kanskje den sto litt vel nærme gapahuken.I tillegg er det så og si alt utstyr du trenger for å tilbringe noen timer der oppe, eller kanskje også overnatte. Ved, øks, bålpanne/bålplass, kaffekjele, lykter, puter, rullegardin i gapahuken og masse mer.
Det var blikk stille der oppe i dag. Ikke et vindpust, ikke en lyd å høre bortsett fra fuglekvitter og summing fra insektene. Ringene på vannet er det Nairo som lager da han var tørst:
Jeg hadde store planer om å bare sitte en stund. Nairo delte ikke det ønsket, jeg tror det hadde vært andre hunder i området for ikke så lenge siden, for det var noen flekker Nairo ikke fikk luktet seg ferdig på uansett hvor lang tid han brukte. Men, han tok seg tid til å være med på en liten selfie:
Se så klart vannet er!Det er jo rester etter steinbruddsvirksomhet i dette området, og denne lille vogna har nok sett bedre dager:
Men den er dekorativ der den står!Nå skal jeg nyte den siste feriehelgen, og så er det jobbing neste uke før én uke ferie venter.
Del dette på:
-
Langhelg i Skjåk
Siden Eileif har sommerjobb i år også, blir det ikke noen ordentlig ferie på oss. Vi fikk oss jo en helgetur da vi var på Spåtind, og heldigvis fikk han ta noen fridager til, sånn at vi kunne ta oss en langhelg i Skjåk. I går kom vi hjem fra den helgen, og her er våre opplevelser.
Torsdag
Vi kom oss avgårde ved halv ni-tiden om torsdag. Hadde noen få stopp underveis, men startet selve cachingen etter at vi hadde svingt av E6 ved Otta. Det ble 8 cacher på veien fra Otta og hjem til Heidi og Tore, blant annet en med denne vakre utsikten:
Resten av kvelden ble brukt til skravling og inntak av god mat, pluss at vi fant 2 cacher i gangavstand. 10 cacher totalt denne dagen.Vi var så heldige at vi fikk låne Heidi og Tores bobil som overnattingsplass i hagen deres, kunne ikke hatt det bedre!
Fredag
Siden vertskapet ikke har ferie, var dette dagen Eileif, Nairo og jeg skulle bruke på biltur. Kunne ikke la sjansen til å logge cacher i to nye fylker gå fra meg, og samtidig se litt av Norges vakre natur. Så vi satt oss i bilen og kjørte vestover. Plukket selvsagt cacher underveis, både enkle og vanskelige, noen midt i ingenmannsland og noen med slik utsikt:
Der veien deler seg og man kan velge å fortsette rett frem og inn i Sogn og Fjordane eller ta til høyre og kjøre inn i Møre og Romsdal valgte vi å stoppe litt. Denne lille elva måtte bare foreviges:
Så tok vi til høyre, nå skulle det logges cache i Møre og Romsdal og vi skulle se Geiranger!Det er jo turistsesong så det duger nå, så den snirklete veien ned mot Geiranger ble til tider en prøvelse mellom biler, busser, bobiler, biler med campingvogner, motorsykler og sykler, men naturen var altså så fantastisk at det var verdt hvert eneste sekund. Se bare på dette:
Legg merke til setra til høyre, lurer på om den fortsatt er i bruk i det hele tatt?Så kom vi til utkikkspunktet der cachen er, og for en utsikt!
Man har jo sett utallige bilder akkurat herfra og fra utkikkspunktet dere ser til høyre i bildet, men det å stå der selv og se det med egne øyne var helt magisk, og jeg måtte gråte en skvett da de nasjonalromantiske følelsene tok helt overhånd. Er det rart man er stolt av å være norsk? Cachen ble funnet enkelt og greit, ikke noe problem selv om det hele tiden var mange titalls mennesker rundt oss.Vi valgte å kjøre helt ned i Geiranger for å kjøpe litt mat og noen suvenirer, og det var helt klart vakkert på havnivå også:
Så kjørte vi opp igjen samme vei, og tok så turen gjennom tunnelene og inn i Sogn og Fjordane. Cachevalget var Øvstebrofossen, og her var det omtrent umulig å finne cachen uten hjelp av spoilerbildet i cachebeskrivelsen, satellittforholdene var elendige. Men heldigvis fant jeg cachen og jeg fikk meg også en dusj da jeg prøvde å ta noen fine bilder av fossen:
Man kunne nemlig følge en tilrettelagt sti enda lengre ned og mot fossen, og der var det umulig å gå uten å bli våt.Så kjørte vi tilbake oppover, men valgte Gamle Strynefjellsvei på tilbakeveien. En elendig vei å kjøre på, men naturen er like fantastisk her:
Det ble selvsagt noen cachestopp her også, og Nairo fikk kommet seg ut på litt snø:
Gutta mine koste seg i finværet:
Den siste cachen for dagen lå i nærheten av denne brua:
Veldig glad for at jeg slapp å gå over den! Men jeg er imponert over Nairo som turte å gå helt opp hit, det var en bratt trapp opp til selve brua.14 cacher ble totalen denne dagen, og i dag som i går ble kvelden brukt til skravling og god mat.
Lørdag
Heidi har lagt ut en PT på 90 cacher i Skjåk, og den opprinnelige planen var å ta noen av disse opp på en topp denne dagen. Men jeg ville også veldig gjerne ta PT’en på Aursjoen da jeg har blitt veldig glad i kulturstirunden der og ville vise den til Eileif. Så siden værmeldingen ikke var helt på vår side denne dagen, valgte vi Aursjoen da det er en lettere og kortere tur.Denne PT’en har nylig blitt en geoart, nemlig en søt fisk (se cache #01 her). Og etter å ha tatt en annen cache på vei opp, parkerte vi bilen og la i vei:
Nairo var jo med sist jeg var her, men dette var nytt område for Eileif, og heldigvis likte han det like godt som jeg gjør. Og som vanlig hadde Eileif og Nairo en “løse verdensproblemer”-stund på denne turen også:
Vakreste gutten min i nydelig fjellnatur:
Han fikk for seg at han skulle få et lite anfall i lyngen, det var sikkert sauemøkk der. Eller så lekte han gjemsel med oss:
Tittei! Var det noen som sa noe morsomt? 😀
Cachene ble logget i rask rekkefølge. Ca halvveis på turen ligger det en steinbu, det var der Heidi fikk sitt aller første cachefunn for ca 3 år siden. Cachen lå nøyaktig på samme sted om lørdag, og naturen var like vakker som sist:
Eileif innviet sitteunderlaget sitt her ved bua, men oppdaget mot slutten av runden at han hadde glemt det igjen. Så nå flagrer det et sitteunderlag rundt som en snål fugl ett eller annet sted ved Aursjoen 😉
Mot slutten av turen får man et lite inntrykk av hvor høyt oppe man er i forhold til Skjåk. Det ser nesten ut som om Nairo sitter og ser ut over sitt kongerike:
Totalen for dagen ble 25 funn og en tur på ca 7 km på fjellet. Noen små regnskurer, ellers nydelig turvær som vi koste oss glugg ihjel i.Og igjen; skravling og god mat på kvelden. Dette ble dessverre en vond kveld for vertskapet, les mer hos Heidi hvis du er interessert. Mitt hjerte gråter for de <3
Søndag
Vi startet søndagen med å finne en cache Heidi hadde fått publisert for ikke så lenge siden. Så en deilig frokost sammen, før vi pakket oss ut av bobilen og satt kursen hjemover. To cacher til tok vi, pluss en stopp for å spise litt, ellers gikk det strake veien uten noen som helst problemer underveis.Totalen for dagen var 3 cacher, totalen for helgen ble 52 funn, inklusive to nye fylker på kartet.
Det var godt å komme bort litt sammen, ha en følelse av ferie, se nydelig norsk natur, og kose seg sammen med gode venner. Vi må absolutt prøve å sees oftere enn hvert tredje år!
Resten av min ferie skal brukes til smått og stort her hjemme. Avslapping og gjøremål hånd i hånd, akkurat sånn en ferie skal være.
Del dette på:
-
Jentetur til Hallingdal
I lengre tid har Tove, Nøve og jeg forsøkt å finne noen dager hvor det passet for oss alle tre, hvor vi kunne møtes hos Nøve for å gå fjelltur og finne cacher. Denne helgen passet det endelig!
Jeg satt meg i bilen lørdag formiddag, og hadde planer om å logge noen cacher underveis, ihvertfall nordover etter Hønefoss. Men regnet bøttet ned, og cachene jeg hadde plukket ut viste seg å stort sett ikke være rasteplasscacher men heller cacher i veikryss og busslommer, så det ble ingen stopp før jeg kom til Hallingporten.
Der er det en snodig tunnel, men jeg har lært at det var meningen at det skulle gå tog her, derfor det ekstra hullet på toppen:
Tove hadde tjuvstartet og var allerede godt på plass da jeg kom frem. Og etter å ha gitt de tobeinte en klem og kost litt med de firbeinte, var det på tide å hilse på de nyfødte, nemlig kyllingene:
Her ser du 5 av 10 små nøster, de er så vakre!Vi tok en liten gåtur på kvelden så hundene skulle få luftet seg. Nairo var ikke med denne gangen, og selv om jeg selvsagt savnet han, så hadde jeg godt selskap i Toves Barfi og Nøves Tassen og Nalle. Her er sistnevnte, en 10 år gammel lapphundgutt:
Etter en god natts søvn og litt frokost dro vi først til Bromma for å kjøpe baguetter og logge en cache. Så logget vi en cache til på vei opp til parkeringsplassen, like i nærheten av Sørbølsetra. Etter litt organisering var vi klare til å gå, her er Tove med Barfi og Nalle, Tassen sitter i bakgrunnen og venter på Nøve:
Ikke lange stunden etterpå ble neste cache logget, sånn ser det ut når man står midt inne i skogen:
Det bratteste partiet på dagens tur var helt i starten, og det var det jeg fryktet mest. Jentene og hundene kløv oppover foran meg, jeg pustet og peste og kom meg jo oppover, selv om det gikk tregt. Belønningen er når man kommer over tregrensa og får utsikt:
Den første planlagte toppen har ikke noe navn, men det var vakker utsikt til alle kanter:
Som dere ser hang skyene tungt over oss, og i løpet av turen hadde vi både sol, regn og hagl. Hagl!Bortsett fra den tunge første bakken, var første store utfordring for meg å komme meg over her:
Pysa meg sto sikkert i 10 minutter før jeg turte å gå ned fra den store steinen midt i bildet, var redd for å skli og slå meg og bli våt. Men jeg klarte det!Og belønningen med mer utsikt fikk jeg jo omtrent for hvert steg vi tok:
Grønt i grønt og blått i blått:
Ved en liten bekk hadde Nalle selskap da han drakk:
Jeg aner ikke om dette er en firfisle eller en salamander, si gjerne ifra hvis du vet!En cache til ble logget, og så måtte vi forlate stien. Vi kom da ut i lav lyng, og det var forferdelig tungt å gå i! Men så kom vi frem til nok en nydelig plass, Sørbølkulpen:
Eneste stedet å krysse elva her var rett frem på bildet. Litt enklere enn den første elva, men skummelt nok allikevel.Cachen ble funnet her også, og da viftet jeg med det hvite flagget og spurte pent om vi kunne droppe de siste cachene. Været var fremdeles ustabilt (haglbygen hadde ikke kommet enda), jeg var søkkvåt i beina (buhu, de gode turstøvlene mine tar inn vann!), og hoftene mine begynte å knirke. Så vi fant oss en rasteplass ved vannet like ovenfor elva, og koste oss med baguetter. De var like gode som jeg hadde fått inntrykk av!
Tigger du, Nalle?
Tygger du, Tassen? (jada, alle tre fikk litt av hvert)
Tigger du, Barfi?
Neeeeida, det er ingen som tigger her! :p
Vi var heldige med pauseværet, dette var utsikten rett opp:
Så startet vi på tilbakeveien. Vi prøvde å finne en rute utenom lyngen tilbake til stien, men det var ikke lett, så det ble litt kjemping den veien også. Det var her vi fikk hagl i hodet, ikke det minste godt!Vi tok oss en pause da vi kom tilbake til stien, og plutselig får vi dette nydelige synet rett bak oss:
Regnbuen var så og si under oss, og det var et mektig skue!Det er alltid tid for å kose en hund, her er Nøve og Tassen:
Og Tove og Barfi:
Det ble nesten 11 km tur, og hvis vi ser bort ifra været og min knirkende hofte, var det en nydelig tur med masse utsikt. Men jeg må nok være realistisk og si at hvis jeg skal fortsette å ønske meg ut på fjelltur, må jeg enten bli i betraktelig bedre form (både kondisjonsmessig og “knirke”messig), eller så må jeg finne fjellturer hvor jeg slipper de bratteste partiene. Og så må jeg finne ut om det er hull i støvlene mine, eller om jeg bare har vedlikeholdt de for dårlig.Resten av kvelden tok vi livet helt med ro med nydelig middag (småmat og lefsekling) og fotballkamp på tv.
I går hadde vi en rolig start på dagen før vi dro til Bjørneparken i Flå. Både Nøve og Tove hadde vært der før, men det var første gang for meg, og en stor opplevelse å få se bjørn. I hovedhegnet går mor og sønn, mor er midt i felling og ser egentlig ikke pen ut i det hele tatt:
Og det klødde i fingrene etter å plukke dottene på henne! 🙂Vi fikk også med oss at de fikk lunsj, hovedsaklig bestående av frukt. Ser dere honningmelonen som kommer flyvende inn fra venstre?
Vi tok en runde og tittet på de andre dyra, både flere bjørner, gris, elg, rev, rådyr og gaupe før vi kom tilbake til mor og sønn igjen. Sønnen er halvannet år og dermed tenåring etter vår målestokk. Men han var ikke helt enig i det, han mener jo selv at han er liten gutt, og maste veldig på mamma om å få die. Og etter mye mas lot hun han få lov, utrolig moro å se!
Cachen ved parken ble selvsagt logget, og det gjorde også den ved senteret/hotellet etter at vi hadde spist lunsj/middag. Og klokka 19 parkerte jeg hjemme på gårdsplassen, sliten og veldig fornøyd etter en fin helg med masse opplevelser, nydelig natur og herlige jenter og hunder.Tusen takk for dagene sammen, jenter! Veldig koselig at vi endelig fikk det til!
Del dette på:
