• Risikabel tur

    21/02/2012 /

    Det blir ikke mye turgåing for tiden. Eileif jobber mye, og i det siste har været vært så dårlig at det ikke har fristet å bevege seg ute. Nettopp derfor burde jeg tenkt at selv om sola skinner, så er det ikke dermed sagt at det er en fornøyelse å gå tur i skog og mark for tiden, og sola er faktisk med på å gjøre føret verre. Men jeg tok allikevel med meg Nairo ned til Elgåfossen for å gå en tur der nå på formiddagen, og når parkeringsplassen var omgjort til skøytebane, så var det like ille på stiene innover mot fossen, noe dere forhåpentligvis ser på det første bildet her.

    Jeg tror ikke jeg har vært her siden vi tok bryllupsbildene her (herlighet så dårlig hukommelse man har noen ganger!), og det er nesten så man ikke kjenner seg igjen. Sist var det grønt og varmt og vakkert, nå var det grått og hvitt med innslag av grønt, ikke så veldig varmt (selv om sola faktisk har begynt å varme litt), men fremdeles vakkert. Fossen var stort sett bare is nå, men med et par åpne hull her og der.

    Men en av de tingene som var likt under bryllupsfotograferingen og nå, var mygg. Ja, du leste riktig, mygg! Jeg holdt på å få sjokk da jeg satt meg ned i sola og oppdaget at det svermet mygg rundt meg! Altså, vi er bare i februar, og jeg har ihvertfall ikke noe behov for å bli omsvermet allerede nå.

    Men uansett; Nairo og jeg krysset brua som går over elven i bunnen av fossen, og fortsatte bortover stien derfra. Kom så til en reell klatrebakke full av is, før vi kom opp på veien på den svenske siden. Veien var også full av is, og det var ikke spesielt lett å gå, men heldigvis lå det litt snø helt ute i veikanten, så jeg kom meg opp. Av og til er det også praktisk at Nairo drar litt vel mye når vi går tur, for da får jeg litt drahjelp på de verste stigningene 🙂

    Opp på toppen kom vi, og gikk så inn i skogen igjen for å komme frem til toppen av fossen. Is, is og atter is. Glatte broer over elva. Ikke en spesielt hyggelig gåtur, men vi fikk ihvertfall brukt kroppen, både Nairo og jeg.

    Til høyre her ser dere broen som går over toppen av fossen. Her kan man bokstavelig talt stå med et bein ihvert land, og grensekontroll er det ikke mye av 🙂

    Så var det på tide å komme seg ned igjen. Jeg kunne nå gå tilbake samme vei jeg gikk opp, men jeg liker som kjent ikke å gå den samme veien både frem og tilbake, så jeg dristet meg til å ta trappa ned fra fossen. Lurt? Nei. Trappetrinnene var glatte, og det er fremdeles mye bakke igjen der trappa slutter, og hva var det i stien i den bakken? Jo, is.

    Så jeg satt meg rett og slett ned i bunnen av trappa for å legge en plan. Nairo sto og tittet ut over det store området, vi har nå fossen på venstre hånd.

    Nairo er som nevnt en trekkhund, ikke spesielt positivt i alle situasjoner, så jeg skjønte at å gå ned stien var utelukket. Så da måtte vi heller bane oss vei gjennom busker og kratt, sånn at jeg hadde litt fotfeste. Heldigvis har jeg halvveis inne kommandoen “gå bak” på Nairo, og da ble det litt enklere å komme seg ned uten å brekke både armer og bein.

    Tilbake til bilen en times tid etter at vi forlot den, og konklusjonen etter dagens tur er at man holder seg langt unna skogsstier når været er som det har vært de siste dagene. Vil tro det er mye bedre de stedene snøen ikke er nedtråkket, men jeg vet ikke om noen steder som ikke blir ofte brukt på denne tiden av året, så det kan bli en utfordring. Men! Det var veldig deilig å tusle en tur i det som faktisk ikke kan betegnes som noe annet enn vårsol! 🙂

    {minsignatur}

     

    read more

  • Toppturer

    10/02/2012 /

    Jeg må ha et mål når jeg går tur. Det verste jeg vet er å gå fra A til B uten at det venter meg noe ved B, og så gå nøyaktig den samme veien tilbake igjen til A. Jeg går gjerne en runde uten at det trenger å vente noe på meg underveis, da er målet for turen å fullføre runden. Jeg går også gjerne fra A til B og den samme veien tilbake til A hvis det ligger en cache ved B.

    Men nå begynner det å bli få cacher igjen i Halden som vi ikke har funnet. Vel, en del er det jo, men noen cacher sparer vi fordi vi skal ta de sammen med andre, noen cacher bør/må tas på litt udda tidspunkt på døgnet, og noen lar vi rett og slett bare ligge i tilfelle vi ved årsslutt bare trenger en cache eller to for å nå årets mål.

    Og da satt jeg her om dagen og tenkte at det må jo gå an å finne turer som ikke inneholder cacher, men som kan være en fin gåtur for to voksne tobeinte og en tenåringspelsdott. Og da ramlet ordet topptur ned i hodet mitt. Da var veien kort til å google “topptur”, og til min store glede var et av de første treffene siden Toppomania. Her får man oversikt over de høyeste toppene i Norge, i fylker og i kommuner, pluss en hel masse annet jeg ikke helt forstår. Men jeg forstår at den høyeste toppen i Halden er Geiteryggen på 258 m.o.h., og den høyeste toppen i Østfold er Slavasshøgda på 336 m.o.h.

    Herremin for et flatt fylke jeg bor i. Men jeg bryr meg egentlig ikke så mye om at det er flatt, for målet for meg er ikke å komme så høyt som mulig, målet er å ha et mål for turen. Og denne siden hjelper meg med det. Noe jeg likte veldig godt med siden, er at det ligger direktelinker til kart der, så man kan finne ut nøyaktig hvor toppen ligger, og dermed også om man kommer seg dit og eventuelt hvordan.

    Jeg kan selvsagt ikke gå god for at all informasjon på siden er riktig. Men jeg håper det. Og så håper jeg at siden kan være til hjelp både for dere og for meg, så vi kan komme oss ut på toppturer. God tur!

    {minsignatur}

    read more

  • Jettegryte

    28/01/2012 /

    Så lenge det er opphold, er det godt å komme seg ut litt, og i dag dro vi avgårde med 3 cacher på planen. To av de ved Ertehytta, den tredje litt i ingenmannsland. På grunn av oppkjørte skispor på Erte, ble det bare til at vi tok én cache der, og den tredje droppet vi da vi synes vi hadde gått nok.

    Jettegryte var navnet på cachen vi skulle finne, og jeg husker fra et besøk på Erte tidligere at jeg har hatt lyst til å gå hit. Vi var tidlig ute, men jaggu var det allerede folk i skiløypa, så vi var glade for at vi kunne gå på grusveien først, og så inn på små skogsstier. Midt i blinken både for Nairo og for meg! Og selv om naturen nå stort sett er i hvitt, sort og gråtoner, er det da vakkert utover Lille Erte.

    Dette må da være brudesløret trollbruden har hengt fra seg?

    Til sist kom vi frem til grytene. To mindre og en så stor at man kan gå ned i den. Nå var det selvsagt mye vann oppi den store, så jeg turte ikke gå ned, men jeg skal tilbake til sommeren og ta en titt. Noen har til og med bygget tak over og et lite gjerde rundt gryta, forhåpentligvis forhindrer det at både folk og dyr ramler nedi der.

    Cachen ble funnet etter litt leting, man må gjerne se både 3 og 4 ganger på samme sted før man faktisk finner cachen 😉

    Snøen ligger godt inne i skogen, og rett over hodene våre kunne vi til stadighet se slike ting:

    3-4 km før vi var hjemme, møtte vi på disse tre på et jorde:

    Like ved veien sto de, og de var ikke spesielt interesserte i oss. De stoppet opp og tittet litt, men de viste ikke noe tegn til stress i det hele tatt.

    Nå er det bare å finne ut hvor vi skal dra neste gang 🙂 God lørdag!

    {minsignatur}

    read more

  • I grenseland

    26/01/2012 /

    D skulle som vanlig kjøres på skolen i dag tidlig, og siden Eileif og jeg begge trengte røyk, bestemte vi oss for å kombinere turen i grenseland (eller rettere sagt: turen over grensa) med litt cacheleting. Blinket oss ut tre cacher og la i vei.

    Første stopp var Nordby shoppingsenter. Cachen der heter Harryland, og ligger på en høyde bak senteret. Med snø på bakken fikk vi oppleve soloppgangen over Nordby samtidig som vi logget cachen. Soloppganger er normalt veldig pene, men tusenvis med tonn av betong og stål ødela liksom stemningen litt.

    Så dro vi videre for å finne to cacher i et turområde på utsiden av Strömstad sentrum. Fant til slutt parkeringsplassen og tuslet i vei på smale skogsstier, min favoritt! Og som vanlig koste Nairo seg glugg ihjel av å få springe i snø, lyng, mose og granbar:

    Den første cachen, “Kollen” och “Kämpen” krevde litt klatring av undertegnede. Ikke at det var så himla vanskelig, men det gir det et ekstra spenningsmoment å klatre i snø, for man aner jo ikke hva man setter beina på. Men cachen ble funnet og logget:

    Så tuslet vi videre mot siste cache for dagen, The Fighter. Her ble vi møtt av en flott og stor gapahuk med denne utsikten:

    Gutta mine tok seg en velfortjent pust i bakken:

    Men noe cache fant vi ikke. Like ved nullpunktet ligger det nå en haug med kvister og greiner, mistenker at cachen ligger pent og gjemmer seg under der. Jaja, bedre lykke neste gang. Heldigvis var det ikke så langt å gå. Men en deilig tur var det, og selv om det blåste litt ute på utkikkspunktene, så var det godt med sol og ikke aller verst temperatur. Og en DNF tåler vi i blant 🙂

    Vel hjemme igjen inntok Nairo sin sedvanlige sovestilling. Slik ligger han så og si alltid når både Eileif og jeg sitter ved pc’ene våre:

    Ja, han ligger i kroken mellom to stolbein, med hodet oppe på stolbeinene. Vi har heldigvis blitt veldig vant til at han ligger sånn, så vi sjekker alltid før vi ruller på stolene 🙂

    En stund etterpå flyttet jeg meg til sofaen for litt tv-glaning. Det hadde ikke blitt varmt her ennå, så jeg pakket pleddet rundt meg, og dit kom jaggu Nairo også:

    Jeg hadde aldri i verden trodd han skulle orke å bli liggende under der og sove, han har tross alt en ganske så tykk pels, men han ble liggende ganske så lenge. Helt til han våknet, åpnet munnen, begynte å pese og hoppet ned 🙂

    Må bare få sagt at jeg nyter vinterdagene for tiden! Vi er jo så heldige med at når snøen først kom, så har vi fått noen kalde dager med sol, og det er få ting som kan måle seg med å gå tur en vinterdag med sola i ansiktet og snøen knakende under beina. Lykke!

    {minsignatur}

    read more

  • Snøtur

    23/01/2012 /

    At det er tungt å gå tur i snøen, er det ikke noe tvil om. Men med det utrolig nydelige været vi har i dag, sol fra nesten skyfri himmel, noen få minusgrader og 20 cm snø, måtte vi liksom bare ut og gå en tur. Ikke minst fortjener Nairo å få være så mye som mulig ute i snøen når vi først har den. Alle mine hunder har vært glade i snø, men Nairo troner på toppen der altså, har ikke sett maken til lykke!

    Det er en cache som heter Torgalsbøen, og den har vi forsøkt å finne to ganger tidligere. Snøen gjør det selvsagt ikke noe lettere for oss, men vi kjørte ihvertfall i den retningen, parkerte, og startet å gå på det som egentlig er en grusvei, men som nå er omgjort til skøytebane med snø oppå. Noen har gått på ski der også, og selv om vi slet i det som heldigvis var lett snø, er det ikke til å komme unna at det er idyllisk der:

    Vel fremme der cachen skulle være, og jeg satt igang med å grave i snøen omtrent over alt rundt nullpunktet. Tidligere har det stått at koordinatene var dårlige, men den siste som fant cachen synes ikke de var dårlige, så jeg konsentrerte søket rundt “ground zero”. Og etter mye om og men fant jeg den! Utrolig deilig å finne en cache man har tittet etter fler ganger før!

    Nairo snuste veldig mot en plass like bakenfor cachen, så jeg klatret opp, og fant der det jeg antar er liggeplass etter et par elg:

    Jeg er fryktelig dårlig på spor, men jeg klarer ikke se for meg at dette kan være etter noe annet enn elg, en stor plass til høyre og en mindre til venstre.

    På vei tilbake til bilen stoppet jeg for å ta noen bilder. Eileif satt igang Nairo, han er rimelig enkel å få igang når det gjelder leking i snø. Grave er han også veldig glad i, og her ser det jaggu ut som han fant noe overraskende i snøen:

    Og til sist; et bevis på en lykkelig hund. Se, han smiler jo nesten 🙂

    Egentlig ser han bare spinnvill ut, men jeg vet han er lykkelig 🙂

    På vei hjemover møtte vi Camilla fra Osstrepaalandet. Jeg klarte ikke la være å stoppe bilen og gå ut og presentere meg når jeg først så ei jeg trodde var henne, og selv om det kanskje kom litt brått på, var det kjempekoselig å treffe henne! Første gangen jeg treffer noen jeg har blitt kjent med gjennom bloggingen, moro!

    God mandag til dere alle!

    {minsignatur}

    read more

  • Turlykke

    13/01/2012 /

    I morges satt vi oss i bilen og dro ut på tur. Ufattelig deilig å komme seg ut litt igjen!

    Vi satt kursen sørover mot Hällevadsholm og så vestover mot Hamburgsund. 9 cacher var på lista, hvorav ihvertfall én vi visste på forhånd at det ville ta en stund å gå til.

    Første stopp var cachen Stenehed, og så videre til Alnässjön. Begge disse var greie funn. Så dro vi til Rabbalshede Marknadsplats. Her har vi vært og tittet etter cachen tidligere uten å finne den, så det var veldig deilig å endelig finne den i dag. GPS’en vår var litt på en snurr i hele dag, men koordinatene til denne cachen var ca 10 meter off, og sånt er bare irriterende.

    Så kom vi til Öneskymtan, Kville, og det var denne cachen vi visste det tok litt tid å gå til. Ikke tenkte vi på at det bar oppover og oppover og oppover, så vi la i vei med godt mot. Eileif med Nairo i beltet, jeg med ryggsekken full av kaffe, kakao, vann og matpakke, og selvsagt godis til Nairo.

    At jeg ikke er i god form, er ingen hemmelighet. Men at beina mine skulle protestere så høylydt på å gå oppover med sekk på ryggen, nei det trodde jeg ikke. Så det ble hyppige pauser 😉

    Været i dag var helt fantastisk. Selvsagt kaldt i lufta, men knallblå himmel og sol fra skyfri himmel. Tungt var det å gå oppover, men utsikten hadde vi nesten hele veien. Helt til havet så vi, og da var det bare en bagatell at det blåste godt på toppen.

    Vi fikk testet ut de nye turbuksene i dag, og varmemessig er vi absolutt fornøyde. Lengdemessig er de for lange, men vi hadde på oss fjellgamasjene vi fikk til jul, og da merket vi ikke noe til de litt lange buksebeina.

    Vel oppe ble cachen lokalisert etter litt leting i busk og kratt, og så var vi oppom utsiktstårnet en tur, før vi satt oss til en velfortjent pause. Nairo blir litt utålmodig når vi ikke beveger på oss, men så lenge han finner en kongle eller en pinne, sysselsetter han seg selv for en stund ihvertfall. Og så tar han seg jo såvidt det er tid til å kose bittelitt av og til 🙂 Det skal innrømmes at jeg måtte holde han litt fast akkurat på dette bildet, for han hadde ikke lyst til å sitte på krakken sammen med meg 🙂

    Det var en del is her og der på fjellet, så det var litt utrygt å gå. Og når vi gikk nedover igjen og så hvor langt ned det faktisk var, tittet vi ekstra nøye etter hvor vi satt beina. Bilen står gjemt bak trærne nesten midt i bildet, det er langt ned!

    Men ned kom vi, takk og pris for at det ikke er like tungt å gå nedover som å gå oppover! Denne cachen anbefales til alle som er i området. Det er tungt å gå, men det er så verdt det!

    Neste stopp var Jore Bro, og her måtte min kjære til pers. Ikke tale om at jeg kryper inn på slike steder! Men han fant cachen, han 🙂

    Alle bildene på dagens tur er forresten tatt med kompaktkameraet. Dessverre velger jeg det mer og mer når vi skal på tur, for jeg synes speilrefleksen blir for tung å drasse på. Heldigvis fungerer fremdeles kompaktkameraet, og det blir jo greie bilder med det.

    Er det noe vi får sett mye av når vi leter etter cacher, så er det helleristninger. Jeg tror nesten alle steder med helleristninger har en cache, og det er ikke alltid like interessant å se disse ristningene, men Hällristningar #3: “Torsbo” var helt fantastisk. Et nydelig område å gå i med masse spor etter gamle bosetninger over alt. Og det hjelper selvsagt på inntrykket at sola skinner og det nesten er vårvær 🙂

    Cachen ble funnet etter litt leting, og da like i nærheten av denne helleristningen. På akkurat denne lille fjellbiten var det ristninger av 100 båter, og denne båten (bildet er tatt sidelengs) er 4,5 meter lang! Moro å lese på infotavlene med teorier om hvorfor ditt og datt er risset, hva de forskjellige strekene betyr, og hva slags skikker og vaner de hadde i riktig gamle dager.

    Siste stopp for dagen var Cave in the woods. Her trodde vi en stund at vi måtte høyere opp i fjellsiden, men Eileif krøp inn i grotten og fant cachen. Dette bildet klarte jeg å ta i det sekundet han slår ryggen opp i fjellet over seg, så han ser ikke spesielt fornøyd ut stakkars. Heldigvis har ryggvondten gått over, ingen permanent skade.

    7 funn ble det i dag, 2 cacher hoppet vi rett og slett over. En deilig dag på tur ble avsluttet med hurtigshopping på Nordby og en tur innom Gårdsbutiken. Nå i kveld sitter vi mette etter middagen og fyrer som besatt i vedovnen, kun 14 grader i stua når vi kom hjem, dere kan jo bare tenke dere hvor kaldt det er oppe på soverommet, hvor vi ikke har noe varme i det hele tatt.

    God helg, alle sammen! Ønsker dere godt turvær, eller godt innevær, helt avhengig av hva dere foretrekker 🙂

    {minsignatur}

    read more

  • Møkkavær!

    11/01/2012 /

    I gikk overskriften ut på at vinteren endelig var her. Men i går ettermiddag og kveld kom mildværet, og den lille snøen som hadde kommet gjorde seg først om til slaps, før den ble helt borte. Nå sitter vi igjen med delvis grønt gress, brune jorder og sol fra skyfri himmel. Og jeg klager ikke på sistnevnte altså, det er en nydelig dag i dag, jeg vet bare ikke om jeg skal kalle det en vinterdag, en høstdag eller en vårdag. Blir smårar av mindre, kjenner jeg.

    Men! Månen var vakker der den rolig fortsatte på sin nedstigning i vest i morges, og en måne trenger ikke snø for å være vakker.

    I går fikk jeg hengt opp de 6 små forstørrelsene av bryllupsbildene også. Ble ganske så fornøyd, selv om de nå henger slik at man egentlig ikke kan komme inntil de for å se på de. Enhver annen plassering ville innebære en massiv ommøblering av alt som henger på veggene her, og det gidder jeg rett og slett ikke.

    Eileif og jeg fikk litt penger til jul, og i tillegg til å kjøpe rammer til bryllupsbildene, bestemte vi oss for å kjøpe turbukser. Jeg la inn et spørsmål på Stormberg sine Facebooksider, og ble tipset om disse buksene. I går fikk Eileif hentet de på posten, og selvsagt kjøpte han herrevarianten 🙂 Vi er ganske lave begge to, så bukser som ikke kan legges opp blir gjerne for lange i beina, men disse var ikke så lange at det blir et problem. Så nå gleder vi oss til å prøve de på tur!

    God onsdag, kjære besøkende 🙂

    {minsignatur}

    read more

  • 2011 i bilder – del 4

    04/01/2012 /

    Oktober

    Jeg feiret 29-årsdagen min for tiende gang, og koste meg derfor med tartar:

    Vi klatret stadig høyere på geocachingturene våre, denne gang til Skårefjell:

    Vi fant cacher i idylliske Sponvika:

    Jeg prøvde meg på scrapping, og ble nogenlunde fornøyd med resultatet:

    Og vi ble så og si ferdige med restaureringen av soverommet på hytta:

    November

    Vi spanderte på oss apotekerdisk på kjøkkenet og fikk mye “god” hjelp av Nairo til monteringen:

    Jeg bakte rundstykker, men fant ut etter et par dager at magen min ikke helt tålte de:

    Vi dro på boksalg i Skjeberg og kom hjem med denne stabelen:
    Vi dro på en tur vi ikke visste hvor lang var, men som viste seg å være 9,5 km:

    Nairo lå på ryggen på gulvet og vinket:

    Vi klarte målet vi hadde satt for antall geocachingfunn i 2011 da vi var på tur like nord for Moss:
     C, S og jeg dro på årets jentejuleshoppingtur, denne gang til Ski:

    Og årets nye nisse var denne søte karen:

    Desember

    Nairo fylte 1 år og fikk hundekake:
     Vi gikk tur i Aspedammen lysløype for første gang: 

    Sesongens første snø falt den 5., og det kom også litt den 6.:

    Jeg bakte krumkaker for første gang, og de ble kjempegode!

    Vi fikk pyntet årets juletre (og nå i ettertid kan vi konkludere med at Nairo har vært meget interessert i treet, men har ikke dratt det over ende eller spist opp noe pynt):

    Vi var 3 voksne, 1 tenåring og 1 firbeint som koste oss med god mat og masse gaver på julaften:

    Og Eileif, Nairo og jeg brukte formiddagen på nyttårsaften til å gå tur i Prestebakke lysløype i et vidunderlig vær:

    Da var 2011 ferdig oppsummert. Jeg har hatt det veldig moro med å gå gjennom alle bildene jeg har postet tidligere her i bloggen, håper dette var et artig gjensyn for de av dere som har sett det før, og en hurtigoppsummering for nye lesere 🙂 Fortsatt godt nytt år!

    {minsignatur}

    read more

  • 2011 i bilder – del 3

    03/01/2012 /

    Juli

    Vi fortsatte å reparere hytta:

    Nairo fylte 7 måneder og han fikk seng i bursdagsgave. Ja, det var han som fikk seng:

    Jeg forsøkte å lage samme cupcakes som vi fikk i bryllupet, men ikke med like vellykket resultat:

    Vi var på geocachingtur igjen og jeg klatret:

    Jeg prøvde å se på roseblomstring som et håp om en bedre fremtid etter terroren mot Oslo og Utøya:
    August

    Vi testet teltet vi fikk til bryllupet, men har foreløpig ikke fått brukt det:
     Jeg lagde nydelig lemonade:
     Grillkløveret hadde sin årlige treff:
     Vi feiret 2 måneders bryllupsdag på restaurant i Fredrikstad:

    Min kjære fylte 40 år:

    Vi fant bittelitt sopp:

    Vi kom oss endelig på tur til en gapahuk vi har hørt om i flere år:
     September

    Vi sto på den gamle Svinesundbroen og tittet utover:

    Vi glante etter cacher ved Ormtjernhytta og Nairo var som alltid glad for en tur:

    Vi opplevde en praktfull solnedgang:

    Vi fikk kjøpt en haug med turklær til vanvittig lav pris på Nordby:
     C og jeg var på Josh Groban-konsert i Oslo Spektrum:
     Vi måtte fyre i peisen for første gang denne sesongen:

    Og den kremfargede potterosen jeg har plantet ut sto fremdeles med blomster, til tross for at vi befant oss helt i slutten av september:

    Del 4, som også er siste del, kommer i morgen!

    {minsignatur}

    read more

  • 2011 i bilder – del 2

    02/01/2012 /

    April

    Vi fikk levert 5 favner våt ved, dette er 3 av de:

    Våren begynte å gjøre seg gjeldende:

    Grillkløveret hadde et ekstraordinært møte:
     Gårdshunden hos C ville ha av seg vinterpelsen og brukte hekken som kløpinne:

    Vi grillet for første gang for sesongen:

    Vi dro på geocachingtur i retning Bengtsfors:

    Mai

    Sesongens siste snø kom:

    På geocachingtur møtte vi huggorm:
     Heggen sto endelig i blomst og duftet fantastisk:

    Nairo fikk sin første vask:
    Juni

     Nairo fant seg lekekompis:

    Forglemmegei’en var i rute til bryllupet:

    Vi giftet oss:
     Vi var på bryllupsreise i Kragerø:

    Og Nairo la frivillig på svøm:

    Del 3 kommer i morgen!

    {minsignatur}

    read more